Planteforsk, 2Jordforsk og 3 Universitet for og miljø- og biovitenskap

Sluttrapport for ORIO-prosjektet Slam og kompost til grøntanlegg Arne Sæbø1, Åsmund Asdal1, Inger S. Fløistad1, Hans Martin Hanslin1, Trond K. Haraldsen2, Jan Netland1, Helge Sjursen1 og Per Anker Pedersen3. 1 Planteforsk, 2Jordforsk og 3 Universitet for og miljø- og biovitenskap 1

Forord Hovedresultatene fra prosjektet Slam og kompost til grøntanlegg" blir presentert i denne sluttrapporten. Prosjektet startet i 2002, i samarbeid mellom flere renseanlegg, en del kommuner og ORIO-programmet på finansieringssiden. Planteforsk, Jordforsk og Universitetet for miljø og biovitenskap (tidligere NLH) har stått for gjennomføringen av forsøkene. Institusjonene har nedlagt en betydelig egeninnsats i prosjektet. Renseanlegga o.a. som har bidratt til prosjektet er: Agder renovasjon DA Arendal, Arendal kommune, Bekkelaget vann A/S Oslo, Bioplan Odda, HIAS Hamar, Innherred Renovasjon Verdal, IVAR Stavanger, Lindum og Agder Vekst Grimstad, Oslo kommune, Seim trær og planter Mysen, Sentralrenseanlegget RA-2 Strømmen, Statsbygg Fornebu, Veidekke Gjenvinning A/S Holmestrand, Trondheim kommune og Vestfjorden avløpsselskap (VEAS) Slemmestad. Arealer og plantemateriale ble stilt til rådighet av Oslo kommune, Stavanger kommune, Trondheim kommune og Statens vegvesen i Buskerud. Det ble gjennomført lokale feltforsøk der slam og kompost ble prøvd til grøntanleggsplanter og gras. I mer detaljerte og kontrollerte forsøk ble spesifikke emner knyttet til bruken av slam og kompost undersøkt. Hovedrapporten fra prosjektet presenterer de viktigste resultatene, mens en kan finne detaljene fra forsøka i delrapportene som er vedlagt denne rapporten. Det trekkes konklusjoner fra forsøka på en måte vi håper skal være til veiledning både for de som produserer slam og de som skal etablere og skjøtte grøntanlegg. For en mer detaljert veiledning rettet til brukerne av produkter med slam og kompost vises til en FAGUS og ORIO rapport (utgitt våren 05). Vedlegga omtaler feltforsøka på seks lokaliteter, samt de andre undersøkelsene gjennomført i regi av prosjektet. Særheim 21. februar 2005 Svein O Grimstad Prosjektansvarlig Arne Sæbø Prosjektleder 2

Innhold 1. Sammendrag; 1.1 Hovedmålsetninger i prosjektet 5 1.2 Gjennomføring 5 1.3 Resultater i prosjektet 5 1.3.1 Jorddekking 5 1.3.2 Jordblandinger 6 1.3.3 Forhold knyttet til høy ph (Fornebu) 6 2. Grunnlaget for bruken av slam og kompost i grøntanlegg 6 2.1 Typen grøntanlegg 6 2.2 Egenskapene til vekstmassene 7 2.3 Regelverket 7 3. Resultater fra de lokale forsøksfeltene 8 3.1 Kompost som jorddekke 8 3.1.1 Konklusjoner; jorddekke 11 3.2 Slam og kompost i jordblandinger 11 3.2.1 Egenskapene til ulike produkter 12 3.2.2 Mengder slam tilført jord 14 3.2.3 Konklusjoner; mengder 15 4. Oppsummering fra de enkelte forsøkene 16 4.1 Feltforsøk med lokale typer slam på seks lokaliteter 16 4.1.1 Stovner 16 4.1.2 Fornebu 16 4.1.3 Buskerud 17 4.1.4 Arendal 18 4.1.5 Stavanger 19 4.1.6 Værnes 20 4.2 Spire- og veksthemming av kompost i jordblandinger til gras 20 4.3 Spirehemmende virkning av slam og kompost på ugrasfrø og ugrasrøtter 21 4.4 Ugrasvirkning av ulike jorddekkematerialer 21 4.5 Oksygen i jord dekket med kompost 21 4.6 Umoden kompost til brakking av gras, kløver og ugras 21 4.7 Forsøk med ulike typer slam i jordblandinger med bark 22 4.8 Utvikling av vekstmasser med slam og kompost 23 4.9 Bruk av slam i produksjonen av trær 23 4.10 Vekst hos og trær i dyrket i jord tilsatt kompost, slamkompost eller brent kalk 24 5. Formidling fra prosjektet 25 5.1 Planlagt publisering fra prosjektet 26 6. Litteratur 26 Liste over vedlegg (delrapporter) til hovedrapporten i prosjektet: Vedlegg 1. Feltforsøk med lokale typer slam på seks lokaliteter Vedlegg 2. Spire- og veksthemming av kompost i jordblandinger til gras Vedlegg 3. Spirehemmende virkning av slam og kompost på ugrasfrø og ugrasrøtter Vedlegg 4. Ugrasvirkning av ulike jorddekkematerialer Vedlegg 5. Oksygen i jord dekket med kompost Vedlegg 6. Umoden kompost til brakking av gras, kløver og ugras Vedlegg 7. Forsøk med ulike typer slam i jordblandinger med bark 3

Vedlegg 8. Utvikling av vekstmasser med slam og kompost Vedlegg 9. Bruk av slam i produksjon av trær Fra Jordforsk foreligger i tillegg en egen rapport for jordundersøkelsene som er gjort innenfor rammene av dette prosjektet: Haraldsen, T.K og Sveistrup, T.E. 2005. Slam og kompost til grøntanlegg. Jordundersøkelser og karakterisering av avfallstyper brukt i forsøk. Jordforsk rapport 12/05 4

1. Sammendrag 1.1 Hovedmålsetninger i prosjektet I. Identifisere egenskapene som karakteriserer gode slam- og kompostprodukter til jordinnblanding ved etablering av grøntanlegg og dokumentasjon av virkningen på i) plen, ii) buskplanting og iii) trær. II. Dokumentere effekten av ulike kvaliteter av slam og kompost som markdekke, evnen til å hemme spiring og etablering av ugras, samt dokumentere konsekvensene for arbeidet med ugrasreinhold og annen skjøtsel i grøntanlegg. III. Dokumentere hvordan kompost og slam av ulike kvaliteter, tilført som markdekke, virker på grøntanleggsplanters tilvekst og hvor mye gjødsel som eventuelt bør brukes sammen med komposten. 1.2 Gjennomføring Gjennomføringen skjedde med bakgrunn i målsetningene for prosjektet. Det var for mye beiteskader i feltet i Stavanger, og derfor ble det etablere et nytt forsøksfelt i andre prosjektåret. Når det gjelder detaljer i forsøksplanene, har de vært styrte av målsetningene i prosjektet, av ønsker fra de deltakende renseanlegg og avfallsselskaper og til en viss grad av problemstillinger som har dukket opp etter observasjoner i forsøksfeltene. 1.3 Resultater Resultatene viser at det er stor variasjon i plantenes vekstresponser i forhold til ulike typer av slam og kompost. Forskjellene i responser kan i stor grad tilskrives ulikheter i egenskapene til produktene, spesielt næringsinnhold, ph og innhold av kalk og organisk materiale. Slam og kompost som var rike på lett tilgjengelig plantenæring, ga god plantevekst det året produktene ble tilført. Imidlertid var det oftest behov for nitrogengjødsling de påfølgende årene. 1.3.1 Jorddekking Forsøkene med kompost som jorddekking viste at kvaliteten til komposten er viktig for virkningen på både ugras, busker og trær. Kompost med lite næringsinnhold og store partikler gir best ugrashemming. Den beste kombinasjonen av dekke vil antagelig være en næringsrik kompost direkte på bakken med et topplag av næringsfattig kompost, men denne kombinasjonen bør prøves ut i praksis. På den måten gir den næringsrike komposten gode vekstforhold for busker og trær, samtidig som det grove og næringsfattige toppdekket hindrer spiring av ugrasfrø. Resultatene viser at en bør bruke dekke som er minst 10 cm tykt. Det kan en oppnå ved å bruke et lag på 2 4 cm med næringsrik kompost, dekket med 6 8 cm med grov og næringsfattig kompost (kvalitetsklasse 0) som toppdekke. Skal en holde grøntanlegg reine for ugras ved å tilføre et dekke av kompost, må en bruke kompost som er fri for ugrasrøtter og ugrasfrø og en må bruke tilstrekkelig stor tykkelse på dekket. En bør undersøke nærmere om en kan oppnå god effekt ved gjentatt tilførsel av mindre mengder kompost og hvor ofte og hvilke mengder en i tilfelle bør tilføre et slikt jorddekke. Umoden kompost brukt som jorddekke ga skader på plantede busker og trær. Forsøk viste at umoden kompost førte til brakking av grasmark, med samme effektivitet som et glyfosat-produkt. 5

Jorddekking med kompost er en god bruksmåte for kompost, men kvaliteten på komposten må være den rette: o Næringsrik kompost for å gi gjødsel til plantene o Næringsfattig kompost som toppdekke for å hindre ugrasetablering o Komposten må være fri for røtter og frø fra ugrasplanter 1.3.2 Jordinnblanding Gras viste klar økning i veksten ved tilsetning av økende mengder slam og vil nok også kunne utnytte større mengder plantetilgjengelig nitrogen enn det som ble tilført med største mengde som ble brukt i disse forsøkene (15 kg N/daa i anleggsåret). Men en må vurdere om dette er så store mengder at en kan risikere avrenning om alt tilføres i en omgang. Veksten var stort sett relatert til næringsinnholdet i slam og kompost som ble blandet inn i vekstmassene. Når det gjelder busker og trær, har veksten vært variabel. Det har vært stor variasjon mellom feltene og ulike produkt, men det var ikke store utslag for mengder utover 10 kg nitrogen per daa. Resultatene fra prosjektet viser klart sammenhengen mellom slammets egenskaper og jordas egenskaper som grunnlag for hvordan produktene kan brukes. Et kalkrikt slam må i hovedsak brukes som kalkingsmiddel, og mengdene en tilfører må derfor tilpasses behovet for kalking. Busker og trær trives godt med svakt sur jordreaksjon. Det er derfor ikke stort behov for kalk, med mindre ph er lavere enn 5,0. Gras har imidlertid utnyttet store mengder næring i kalkrikt slam, selv på jord med høy ph. For nitrogenrike slamtypene må mengden en bruker være bestemt ut fra nitrogeninnholdet. I tillegg må en naturligvis ikke bruke større mengder enn regelverket tillater. 1.3.3 Forhold knyttet til jord med høy ph (Fornebu) Forsøksfeltet på Fornebu, forsøk hos Seim planteskole og en mastergradsoppgave ved Universitet for miljø- og biovitenskap (oppgaven er ikke avsluttet) viser at det er for tidlig å trekke enkle og klare slutninger vedrørende virkningen av kompost og kalkrik slamkompost på plantene. Jorda på Fornebu har høy ph uavhengig av tilførsel av kompost (7,5-8), men kompost med ulik kalkvirkning ga ingen utslag på ph. Responsene hos plantene varierer både med jordart, planteslag og mengde kompost og slam. De negative utslagene av stor kalktilførsel har imidlertid vært mindre enn forventet. Resultatene tyder på at nitrogentilførsel i noen tilfeller har vært utilstrekkelig og at immobilisering av nitrogen kan være en like viktig årsak til vekststagnasjon som høy ph. Det er imidlertid tydelig at gras har større evne til å utnytte og tolerere store mengder kalkrik slamkompost enn busker og trær. Resultatene viser at en kan oppnå ulik vekst i grøntanlegg ut fra valg av type jordforbedringsmiddel som blir brukt. 2. Grunnlaget for bruken av slam og kompost til grøntanlegg Bruken av organisk materiale til grøntanlegg må ta utgangspunkt i tre forhold: 1) Type grøntanlegg og hva en ønsker å oppnå med dette 2) Egenskapene til vekstmassene for grøntanlegg 3) Regelverket for bruk av slam og kompost. 2.1 Typen grøntanlegg I enkelte grøntområder er det ønskelig at plantene skal være i god vekst. Det gjelder særlig på grasarealer med stor slitasje. Det betinger stor næringstilførsel og relativt store mengder slam og kompost. I sportsanlegg ønsker en ikke for store mengder 6

organisk materiale i jorda, da det kan redusere dreneringsevnen. Mengdene bør imidlertid vurderes ut fra analyser av de lokale forholdene (grasslag, nedbør, næringsinnholdet i jorda m.m.), slitasjen og tilveksten en ønsker. Stor tilvekst innebærer også stort behov for grasklipping. I anlegg der en ønsker å begrense skjøtselen må en derfor bruke lite næringsrike jordforbedringsmidler. Liten eller moderat tilvekst i graset er særlig aktuelt langs veier, gangstier m.m. Slike steder er den viktigste funksjonen til bruken av produkter basert på slam og kompost at de bidrar med et tilskudd av nitrogen i etableringsfasen for å få i gang veksten, samt tilførsel av organisk materiale. Kompost eller slam med lavt næringsinnhold og høyt innhold av organisk materiale er mest aktuelt på slike steder. En nitrogenvirkning (plantetilgjengelig N) på maksimalt 10 kg N per daa ved anlegg er passende. Ved bruk av næringsfattige typer kompost kan det likevel være nødvendig å tilføre nitrogengjødsel for å få tilstrekkelig vekst i starten. Mens det for gras kun er aktuelt å tilføre slam og kompost ved etablering, kan en i plantinger av busker og trær tilføre kompost (men ikke slam som skal nedmoldes) også på et seinere tidspunkt. Det kan være en fordel, siden buskene og trærne bedre kan utnytte tilført plantenæring etter at de har utviklet et godt rotsystem. 2.2. Egenskapene til vekstmassene Til sportsanlegg er det ofte strenge krav til vekstmassenes beskaffenhet. Dette er i sterk kontrast til andre typer grøntanlegg, der det ofte blir brukt vekstmasser av dårlig og ofte ukjent kvalitet. Ofte blir det brukt undergrunnsjord og sand fattig på organisk materiale. Slike jordtyper vil bli bedre egnet til grøntanleggsplantene dersom en tilfører organisk materiale. Imidlertid må en vurdere jordforbedringsmidlet også ut fra ph, næringsinnhold og i forhold til det en ønsker å oppnå med det aktuelle grøntanlegget. 2.3 Regelverket Det er et felles regelverket for bruk av alle typer organisk avfall (Forskrift om gjødselvarer mv av organisk opphav; http://www.lovdata.no/for/sf/ld/xd- 20030704-0951.html). Denne forskriften angir fire kvalitetsklasser for organiske avfallprodukter, basert på innholdet av tungmetaller. Bortsett fra kvalitetsklasse 0, er det begrensninger på hvor mye og hvordan en kan bruke produktene. Produkter med slam skal for eksempel moldes nett innen 18 timer etter spredning. Behov for differensiert bruk ut fra forskjellig innhold av næringsstoffer og kalkvirkning i kompost- og slamprodukter, er imidlertid ikke tatt inn i forskriften. Til ekstensive grøntanlegg er det i henhold til regelverket lov å tilføre lag på 5 cm. Justert for tørrstoffinnhold og en egenvekt i tørrstoffet på ca 0,5, innebærer et lag på 5 cm at en tilfører fra 6 til over 20 tonn tørrstoff per daa. Ved tilførsel av et dekke som gir 6 tonn tørrstoff per daa innebærer dette ikke et problem, dersom næringsinnholdet er lavt. Imidlertid vil 5 cm slam av en type med et høyt nærings- og tørrstoffinnhold innebære svært store mengder næring. Prosjektet viser at et lag på 5 cm næringsrikt slam kan gi problemer for grøntanleggsplantene. Problemene skyldes at en tilfører for mye næringsstoffer i forhold til det plantene kan utnytte, for mye kalk i forhold til normal og fornuftig kalkingspraksis, eller en kan oppnå at det blir saltskader eller vekstforstyrrelser. For næringsfattige komposttyper er imidlertid 5 cm for liten mengde til å oppnå den gode virkningen en søker, for eksempel som jorddekke i grøntanlegg. Det hadde vært en fordel om regelverket ble tilpasset dette forholdet. 7

3. Resultater fra de lokale forsøksfeltene De lokale feltforsøka ble etablerte i 2002, med produkter fra de lokale produsentene av slam og kompost (vedlegg 1). De materialene som ble brukte er i større og mindre grad representative for det de enkelte anlegga leverte. Derfor har vi tolket responsene på jordmassene, i forhold til plantevekst, sett i lys av de kjemiske analysene som ble gjort på de massene som ble leverte til forsøket. Anleggene driver med en kontinuerlig utvikling av metoder i både renseanlegg og slambehandling. På samme måte vil kompostkvaliteten variere med komposteringsprosess og etterbehandling av komposten. En kan altså ikke regne med at den beskrivelsen vi gir i rapporten for slammet og komposten fra et anlegg samsvarer helt med det en vil finne i dag. En kjenner godt til at slam og kompost virker som jordforbedringsmiddel. Blant annet har produktene gunstig virkning på jordstruktur, evne til å lagre vann og næring og en mer eller mindre sterk kalk- og gjødselvirkning. Det er derfor mulig å tilpasse mengden slam eller kompost i dyrkingsmediet, enten ut fra ønsket mengde organisk materiale, ut fra kalkvirkning, eller ut fra ønsket gjødselvirkning i dyrkingsmediet. For de lokale forsøka valgte en i dette prosjektet å tilføre slam og kompost ut fra nitrogeninnholdet i produktene. Det ble således tilført slam, kompost og mineralgjødsel tilsvarende 5, 10 og 15 kg N per daa. Nitrogenvirkningen i slam og kompost ble beregnet ved hjelp av Ekebergs formel (Ugland et al. 1998) som sier at 80 % av mineral nitrogen og 10% av organisk bundet nitrogen er tilgjengelig for plantene i den første vekstsesongen. Dette er grunnen til at det ble tilført svært forskjellige mengder tørrstoff for de ulike typene slam og kompost. For den mest næringsrike slamtypen ble det tilført 0,8 tonn tørrstoff per daa for å gi 10 kg plantetilgjengelig nitrogen, mens en for det mest næringsfattige produktet (kompost) som ble prøvd måtte tilføre 16 tonn per daa for å gi samme mengde plantetilgjengelig nitrogen. I tillegg til innblanding i jord, ble komposttypene tilført som jorddekke, i lag på 5, 10 og 15 cm. Det ble således for noen av produktene tilført betydelig større mengder enn det som er tillatt i henhold til regelverket. Forsøkene ble stort sett gjennomført etter samme system, bortsett fra på Fornebu, der det ble tilført en mengde av hvert produkt, men det ble gjødslet ulikt på de tilførte jordforbedringsmidlene. Mengden kompost var noen steder begrenset til én tykkelse. Jordforholdene er kommentert i forbindelse med delrapport 1 (Vedlegg 1), mens en komplett oversikt finnes hos Haraldsen og Sveistrup (2005). 3.1 Kompost som jorddekke Komposten som ble brukt var i hovedsak av tre typer: Matavfallskompost, slamkompost og kompost basert på hage- og parkavfall. Disse komposttypene varierer mye i struktur, partikkelstørrelse og næringsinnhold (Vedlegg 1 og 4). Bruksmåten for disse må derfor tilpasses ut fra deres egenskaper. Kompost kan beskrives ut fra flere kvalitetskriterier: Næringsinnhold, partikkelstørrelse og sortering, stabilitet, fytotoksisitet og brukervennlighet er parametre som er viktige for kvaliteten. En bruker ofte uttrykket moden om en kompost som er stabil og ikke virker hemmende på spiring og plantevekst. 8

Tabell 1. Inndeling av komposttyper i forhold til næringsinnhold og hvor stor andel det er av fine og grove partikler. Dette er en grov inndeling og det aktuelle innholdet vil variere mye med produksjonsmåte og innblandingsmaterialer som er tilført og etterbehandling. Komposttype Næringsinnhold Andel finstoff Andel store partikler Hageavfall Ofte lavt Avhengig av sikting o.a. Matavfall Middels til høyt Stor Varierer Slam Middels til høyt Stor Liten Avhengig av sikting, men ofte stor andel Kompost basert på hage- og parkavfall og på matavfall varierer mye ut fra materialene som inngår i komposteringsprosessen. Også etterbehandlingen av komposten betyr mye. Kompost til feltet i Rogaland ble levert to påfølgende år. Komposten ved de to leveransene var svært forskjellige og illustrerer hvordan ett produkt kan variere i kvalitet (Vedlegg 1). Dette skyldes den behandlingen den har gjennomgått i komposteringsanlegget og i etterbehandlingsfasen. Slamkompost varierer med bruken av fellingskjemikalier og med slambehandlingen som renseanlegget bruker. Ofte inngår også andre bestanddeler i komposteringen (for eksempel bark). Derfor varierer både mengde plantenæring og størrelsesfordelingen av partikler i det ferdige produktet. Forsøksresultatene viser at kompost som jorddekke ga mindre ugras og god tilvekst i grøntanleggsplantene, men effektene varierte sterkt med kompostens næringsinnhold og kvalitet for øvrig (Vedlegg 1 og 4). Kompost med grove partikler gir dårlige spireforhold for frø. En næringsfattig kompost med partikler på minst 20 mm hemmet ugrasveksten effektivt (Stovner). Komposttyper med betydelig mer finstoff kan også gi god hemming av ugraset, men virkningen er oftest kortvarig og baserer seg på fytotoksisk hemming av spiring (Vedlegg 2) i større grad enn fysisk virkning (fuktighet med mer). Særlig næringsrike komposttyper med mye finstoff gir relativt rask etablering av ugras (Vedlegg 1 og 4). Ved å utnytte den rette typen kompost som jorddekking kan en redusere bruken av kjemikalier i grøntanlegg. Det er en særlig opptatt av i intensive anlegg. Dersom manuelt ugrasreinhold er alternativet kan en også spare store arbeidskostnader ved bruk av kompost. Skal en ha god virkning mot ugras og god tilvekst i grøntanleggsplantene, anbefales en næringsrik eller finkornig kompost direkte på jorda, med et dekke av en næringsfattig komposttype med relativt grov struktur på toppen. Den næringsrike komposten skal ikke tilføres med større mengder enn det regelverket tillater og der det er tillatt å tilføre 5 cm, bør en tvert i mot begrense laget til 2 4 cm, med et lag (6 8 cm, kvalitetsklasse 0) av en næringsfattig kompost med grov struktur på toppen. Den grove fraksjonen av Oslokompost fungerte godt brukt som toppdekke, mens mange av de næringsrike kompostene og den finsorterte Oslo-komposten kan fungere som dekke direkte på jorda. Det ble lagt ut to forsøk med utprøving av mange typer kompost som jorddekking ved Planteforsk Plantevernet og Planteforsk Særheim forskingssenter (Vedlegg 4). På disse feltene ble ulike typer kompost lagt ut som markdekke, hver av typene i lag på 5, 10 og 15 cm. Avhengig av typen kompost, varierer mengden svært mye i antall tonn per daa, men med et tørrstoffinnhold på ca 35 % tilføres det ca 15 tonn tørrstoff per daa med et lag på 5 cm. Resultatene viste at 10 og 15 cm kompost effektivt hindret spiring og vekst av ugras. Tykke lag av umoden kompost (en moden kompost 9

er stabil, godt omsatt og brukervennlig) ga stor planteutgang av bjørk. Det er da heller ikke tillatt i henhold til regelverket å bruke kompost som ikke er godt omsatt. Ved bruk av moden kompost derimot, vil et lag på 10 cm hindre ugrasspiring uten å skade trærne. Komposten bør imidlertid ikke legges like inntil trestammene. Resultatene viste at kompost som jorddekke fremmet veksten til bjørk dersom det var nok næring (Vedlegg 1 og 4). Dette i kontrast til jorddekking med bark, som hemmet veksten til grøntanleggsplantene i forsøket både på Særheim og Ås. Ved bruken av jorddekke må flerårig ugras være fjernet før en legger ut kompost. Dersom det er etablert rotugras, vil det vokse sterkere med et dekke av kompost enn uten, fordi ugraset vil dra nytte av plantenæringen i kompostdekket. Komposten skal også være fri for rotbiter fra ugrasplanter og ugrasfrø ved utlegging i grøntanlegg. Et eget forsøk viste at umoden kompost ga like effektiv brakking av grasfelt som det et glyfosatmiddel gjorde (Vedlegg 6). Tabell 2. Bruksmåte og mengder av kompost som jorddekke. Type kompost Bruksmåte Mengde Matavfallskompost Underdekke* Opptil 10 kg N/daa Slamkompost Underdekke Opptil 10 kg N/daa Hageavfallskompost fin Underdekke 3 5 cm Hageavfallskompost grov Toppdekke* 5 8 cm * Underdekke er et lag som ligger på jorda, men har et toppdekke av en annen type (næringsfattig) kompost. Se ellers regelverket og teksten over. Det ble gjennomført to forsøk med ustabil kompost (biologisk aktiv) som jorddekke, etter at en hadde funnet at selv store trær øyensynlig kunne bli skadet eller drept ved jorddekke med slike typer kompost. En ønsket både å undersøke hvordan denne komposttypen påvirket jordatmosfæren (oksygen og CO 2, Vedlegg 5), og hvor store mengder kompost som skulle til for å drepe etablert vegetasjon (Vedlegg 6). En fant at jordas oksygeninnhold falt til svært lave nivåer dersom en tilførte et dekke av 10 cm eller mer av denne typen kompost. Ved tilførsel av fuktighet etter store nedbørmengder, ble det registrert lave oksygennivå også om kompostlaget bare var 5 cm og virkningen holdt seg i lengre tid enn ved relativt tørre vekstmasser. Denne reduksjonen i jordas oksygeninnhold kan være kritisk for overlevelsen til planter under forhold (stor nedbør, dårlig drenering og tette jordarter) der oksygen bare i liten grad blir tilført jorda gjennom diffusjon mellom jord og atmosfære. De fleste artene av trær krever at det er minst 10 prosent oksygen i rotsonen for at røttene skal fungere godt (Mukhter et al. 1996, Drew 1997). I dette forsøket var konsentrasjonen nede i to prosent, noe som vil føre til at røttene dør etter kort tid. Ved utlegging av den ustabile komposten var temperaturen moderat, men etter noen dager og etter tilførsel av fuktighet, ble det målt temperaturer på over 47 grader i kompostlag på 15 cm (Vedlegg 6). Dersom en så varm kompost ligger inntil stammer av busker og trær, eller rundt busker og trær med et grunt rotsystem (for eksempel rododendron), kan den høye temperaturen føre til alvorlige skader på plantene. Høy temperatur kan i seg selv også redusere mengden tilgjengelig oksygen til røttene. Dette er forhold som det er viktig å unngå og derfor må kompost som skal brukes til det ene eller andre formålet være stabil og moden. Imidlertid har en i et forsøk gjennomført i dette prosjektet vist at ustabil kompost kan drepe ugras før etableringen 10

av andre planter. Dekkene ble sammenliknet med virkningen av et brakkingsmiddel (glyfosat). Kompost i lag på 10-15 cm virket like godt som herbicidet (Vedlegg 6). Resultatene fra dette prosjektet viser at jorddekking med kompost kan ha stor nytteverdi i grøntanlegg. Men bruksmåten må være tilpasset kvaliteten til komposten, typen grøntanlegg en skal etablere eller skjøtte og regelverket for bruk av denne typen produkter. En har sett verdien av god kompost også andre steder i verden. Et eksempel er Italia, der kompost av god kvalitet blir betalt (2005) med omtrent samme pris som torv til vekstmedium (D Angelo, pers meddel.). I Europa har en for øvrig behov for å finne materialer som kan erstatte torv som vekstmedium. 3.1.1 Konklusjoner; jorddekking Kompost som jorddekking er en god bruksmåte o Redusert konkurranse fra ugras og redusert arbeid med ugrasreinhold o Tilførsel av makro og mikronæring o Bedre forhold for rotvekst o Redusert vanntap fra jorda Komposten må ha rett kvalitet o Uten spirehemming, stabil; SOUR-verdi må ikke være høyere enn 0,65 (g O 2 per g tørrstoff og time, Asdal et al. 2002) og ledetall bør være lavere enn 3,0 ms cm -1 o Næringsrik; for god gjødselvirkning o Grov struktur; for god virkning mot ugras o C/N-forholdet bør være lavere enn 20, ellers må det gjødsles ekstra med nitrogen Mengdene må tilpasses o 7 10 cm med kompost av grov struktur gir god virkning mot ugras o 2-4 cm er nok for næringsrike komposttyper, men dette må en beregne ut fra næringsinnholdet og C/N-forholdet i komposten. Bruksmåten bør tilpasses hensikten o Et dekke av næringsrik kompost bør dekkes med et lag av næringsfattig kompost med grov struktur (helst 20 millimeter og større) o Må være fri for rotbiter og frø fra ugras 3.2 Slam og kompost i jordblandinger Behovet for å blande inn organisk materiale i jord er svært forskjellig og må vurderes ut fra anlegget som skal etableres og jordtypen på stedet. Mye av vekstjorda som brukes til grøntanlegg er fattig på organisk materiale eller det organiske materialet er dårlig omsatt og gir immobilisering av nitrogen. Oftest er en interessert i at grøntanlegga skal etablere seg raskt, slik at plantene dekker godt mot oppslag av ugrasplanter og en får en god visuell effekt av anlegget. Behovet for å blande inn organisk materiale i jorda må også skje på en måte som hindrer uønsket sterk vekst og fare for overvintringsproblemer. Resultatene fra forsøka viser at det spekteret en har av slam og kompost, samt muligheten til å tilpasse produktene, gjør at en har materialer å bruke til mange typer grøntanlegg (Vedlegg 1). 11

3.2.1 Egenskapene til ulike produkter Egenskapene til de forskjellige typene slam er en konsekvens av produksjonsmåten i det enkelte anlegget. Det kan være store forskjeller også innenfor hovedgrupper av slamtypene vi har beskrevet, men inndelingen kan hjelpe til å vurdere bruksmåte og mengder brukt til grøntanlegg. Slam fra renseanlegg med biologisk rensetrinn vil for eksempel inneholde mye mer næringsstoffer enn slam fra kjemiske renseanlegg med samme slambehandlingsmetode. Slam behandlet med kalk Der en bruker kalk til felling og/eller stabilisering, vil slammet inneholde store mengder kalsium. Hovedbruksområdet for denne typen slam vil være på jord hvor en har behov for å heve ph. Mengdene en bruker av denne typen slam er dermed begrenset av den kalkvirkningen en ønsker (foruten regelverket). Gir godt tilskudd med mikronæringsstoffer til jorda Mengde bør i hovedsak beregnes ut fra ønsket kalkvirkning Oftest god virkning av fosforet i dette slammet Slam felt med metaller Der en bruker jern eller aluminium til felling av slammet, vil en ha lite utbytte av fosforet i slammet, da det er bundet til metallene (Krogstad et al. 2004). Flere av de store produsentene av jernfelt slam, tørker slammet etter en anaerob utråtning. De største anleggene (VEAS, Bekkelaget, HIAS og Gardermoen) har også biologisk rensetrinn, og det gir et slam med god nitrogenvirkning, særlig første året etter innblanding i jorda, men også det påfølgende året. Mengdene en bruker av denne typen slam bør bestemmes ut fra mengden nitrogen i slammet. Forsøkene i dette prosjektet viser at formelen vi har brukt for utregning av plantetilgjengelig nitrogen har passet godt for disse typene slam, særlig for gras. Gir godt tilskudd med mikronæringsstoffer til jorda Mengde en bruker bør beregnes ut fra nitrogeninnholdet Dette slammet gir ofte relativt liten eller ingen fosforvirkning Slamkompost Innholdet av næringsstoffer og deres plantetilgjengelighet vil i stor grad være avhengig av den prosessen som leder fram til produktet. I tillegg vil komposteringsprosessen og de komponentene som inngår i denne, i tillegg til slammet, være viktig for egenskapene til den endelige slamkomposten. Avhengig av ph, innhold av Ca, og type renseprosess, bør en tilpasse mengden som skal brukes. I forsøk med blanding av slam og bark, har en funnet en viss binding av nitrogenet, sannsynligvis som følge av et høyt C/N-forhold (Vedlegg 9). En bør tilføre nitrogen tilsvarende normal gjødsling til aktuelle grøntanlegg ved bruk av slamkompost og kompost med høyt C/N-forhold (dersom forholdet er større enn 20). Gir godt tilskudd med mikronæringsstoffer til jorda Mengden en bruker bør skje ut fra det som dominerer mest, kalk eller nitrogeninnhold Er det lite av både nitrogen og kalk, er det mengde tørrstoff som bør være bestemmende 12

Hage og parkavfallskompost og matavfallskompost De to hovedtypene kompost nevnt her kan være svært forskjellige med hensyn til struktur og innhold av salter og plantenæring. Skal en beregne nitrogenvirkningen av kompost til grøntanleggsplantene, er det ikke nok å vurdere innholdet av total N alene. Mens en har en god modell for beregningen av nitrogenvirkningen i slam (Ugland et al. 1998), er forholdene mer kompliserte i kompost. Forholdet mellom karbon (C) og nitrogen (N) i komposten vil være avgjørende for om en på kort sikt får frigitt nitrogen til plantene, eller om en tvert imot kan regne med midlertidig immobilisering. Er C/N-forholdet rundt 20, kan en ikke regne med særlig nitrogenvirkning på kort sikt. Er C/N- forholdet 15 20, kan en trolig regne med ca 10 % plantetilgjengelig nitrogen regnet fra innholdet av total N i etableringsåret + 80 % av mineral N (British association of Landscape Industries; www.wrap.org.uk). Dersom C/N-forholdet derimot er over 20, kan en regne med binding av nitrogen ved nedbryting av det organiske materialet og en bør tilføre nitrogengjødsel. Dersom det er lite mineralnæring i hage- og parkavfallskomposten, vil virkningen av denne typen kompost først og fremst være økt organisk materiale til jorda. På lengre sikt kan en regne med å få nytte av noe av nitrogenet som er bundet, men en kan ikke regne med at frigivelsen alltid (i tid) er godt tilpasset plantenes opptak av næring. Det er behov for å undersøke nærmere forholdet mellom binding og frigiving av næring i forhold til de spesifikke komposttypene som blir produsert i Norge. Matavfallskompostene har i motsetning til hage- og parkavfallskompost derimot ofte relativt høyt innhold av plantenæring, men varierende innhold av mineralsk nitrogen. For disse komposttypene bør en gjøre en beregning av N-virkning en kan regne med er tilgjengelig for plantene på tilsvarende måte som for slam. Resultatene fra forsøket i dette prosjektet viste at virkningen på plantevekst av jordinnblanding med kompost var avhengig av kvaliteten på komposten, der den minst modne komposten ga skader på plantene ved de største mengdene tilført. For de stabile komposttypene var det økende tilvekst med økende mengder innblandet i jorda. Gir godt tilskudd med mikronæringsstoffer til jorda Det er stor variasjon i næringsinnholdet og en bør tilpasse mengder brukt og tilleggsgjødsling til de aktuelle kompostproduktene som brukes og grøntanlegget som etableres Blandingsprodukter Ved å blande ulike fraksjoner inn i slam, tilpasse materialene som inngår i komposteringsprosessen eller ved å blande ulike produkter til jordblandinger, kan en styre kvaliteten på produktene tilpasset det aktuelle grøntanlegget. En må velge hva en ønsker å legge størst vekt på ved beregning av tilførte mengder, enten tørrstoff og organisk materiale, kalkvirkning, gjødselvirkning, eller en kombinasjon. En kan imidlertid risikere at materialene en blander inn i slammet eller komposten, vil påvirke egenskapene til det endelige produktet på negative måter. I flere slam- og kompostprodukter blir det blandet inn bark for å gi en bedre struktur og lufttilgang og økt omdanning. Forsøk tyder imidlertid på at omsetningen av denne barken kan binde det meste av det tilgjengelige nitrogenet fra slam og kompostproduktene i etableringsfasen for plantene (se ellers kapitlet foran og Vedlegg 9). Det arbeidet som ble gjort i dette prosjektet i forhold til nitrogenimmobilisering var kun en innledende studie. En bør derfor arbeide videre med metoder for estimering av behovet for gjødsling med nitrogen ved bruk av kompost for å kompensere for det som blir bundet i jorda. Om en bruker kompostert bark tilsatt nitrogengjødsel, det blir praktisert hos 13

noen jordprodusenter, vil en kunne unngå dette problemet. Det er imidlertid viktig at barken er ferdig kompostert og nedbrytningsprodukter med veksthemmende effekt er nedbrutt, før barkkompost nyttes i jordblandinger. Forsøk med ulike blandinger mellom slam, kompost og jord viste at det er stort potensial i å utvikle gode produkter. De rette blandingene av ulike innsatsfaktorer kan gi høyverdige vekstmedier til ulike formål. Mengdene en bruker av slamkompost vil være avhengig av den aktuelle slamkvaliteten som skal brukes. Dersom produktet er næringsfattig, er det mengde tørrstoff i forhold til det en ønsker av organisk innhold i vekstmassene, som bør sette grensene for hva en bruker. Dersom produktet er rikt på næring, er det mengde nitrogen som bør brukes som kriterium for mengde blandet inn i jorda (Vedlegg 1 og 9). Gir godt tilskudd med mikronæringsstoffer til jorda Det er stor variasjon i næringsinnholdet og en bør tilpasse mengder brukt og tilleggsgjødsling til de aktuelle kompostproduktene som brukes og grøntanlegget som etableres 3.2.2 Mengder slam tilført jorda Tabell 3 viser noen hovedtyper av slam. Det finnes også slam fra kjemiske renseanlegg som også er kalkbehandlet og/eller er kompostert. En må finne ut hva som er de viktigste egenskapene ved slammet og bruke det ut fra næringsinnhold eller eventuelt kalkvirkning. Tabell 3. Noen typer slam og deres bruksområde i ulike grøntanlegg Type slam Næring PH, kalkvirkning Bruksområde Kalkbehandlet slam (N), P og Ca høy ph, godt kalkingsmiddel På jord som har godt av kalking og til næringskrevende planter. Mindre aktuell til trær om jorda har høy ph. Ikke kalkbehandlet slam fra kjemiske renseanlegg som feller med jern eller aluminium N, lite P- virkning Moderat ph, liten kalkvirkning Slamkompost Variabel Avhengig av prosessene Blandingprodukter Variabel Avhengig av prosessene Mengde; ut fra CaO-virkning Til planter med stort næringskrav og der en ønsker langvarig virkning. Mengde; basert på nitrogeninnhold Avhengig av egenskapene Mengde; avhengig av produktet Kan tilpasse egenskapene slik at produktene passer til de forskjellige typene grøntanlegg Mengde: avhengig av produktet Der en ønsker moderat eller liten tilvekst er slam og kompost med lite næringsinnhold gode alternativ. En kan tilføre organisk materiale og eventuelt kalk, uten å tilføre store mengder plantenæring som gir kraftig vekst. Resultatene fra feltforsøka viste imidlertid at virkningen av slam kan være stor på tilveksten hos gras. De næringsrike slamtypene kan derfor anbefales til grøntanlegg der en gjerne vil ha relativt sterk tilvekst i tillegg til jordforbedrende virkninger. Det er tydelig at gjødsel og organisk materiale tilført jorda gir god virkning på vekstmassenes totale kvalitet, og virkningen ser ut til å holde seg over flere år. Den 14

langsiktige virkningen skjer først og fremst ved en forbedring av jordstrukturen og en større evne til å lagre vann og næring. Det var betydelig større grasvekst i flere av de lokale forsøksfeltene som fikk tilført slam, sammenliknet med mineralgjødsel. Dette var særlig tydelig første året men kunne også registreres andre og tredje året, der det ble registrert økende grasvekst med økende mengder slam. Etter tilførsel av slam og kompost ved etablering av grøntanlegg, er det først andre året nødvendig å tilføre gjødsel, og da kun nitrogen. For busker og trær har tilveksten vært omtrent lik for tilsvarende mengder gjødsel fra mineralgjødsel. Ved økende mengder slam fant en ikke samme utslaget på busker og trær som på gras, og det var en trend i retning av mindre vekst hos bjørk ved bruk av større mengder kalkrikt slam. Egenskapene til de forskjellige typene slam- og kompost er beskrevet i en delrapport fra Jordforsk (Haraldsen og Sveistrup 2005). Med forsøksopplegget som ble valgt, er det ikke mulig å skille mellom gjødselvirkning og den jordforbedrende virkningen en får ved tilførsel av slam og kompost. Men begge virkningene er viktige. For å skille mellom jordforbedring og gjødsling må en gjennomføre forsøk under mer kontrollerte forhold enn i feltforsøka. Imidlertid har en i forsøkene sett at rotveksten ble positivt påvirket av kompost innblandet i vekstmasser fattige på organisk materiale på Fornebu og i Arendal (Vedlegg 1). Resultatene tyder på at beregningen av nitrogenvirkning etter Ekeberg sin metode fungerer godt for mengde nitrogen i slam tilgjengelig for grøntanleggsplanter. Busker og trær kan imidlertid ha begrenset evne til å utnytte næringen før de har fått etablert et velfungerende rotsystem av et visst omfang. Vi anbefaler derfor ikke mengder utover det som tilsvarer 10 til 15 kg N per daa til busker og trær, både ut fra plantenes evne til å nyttiggjøre seg næringen og ut fra faren for avrenning av næringsstoffer. 3.2.3 Konklusjoner; mengder Resultatene viser at det sannsynligvis er mulig å blande jord og produkter av slam og kompost til et bestemt innhold av plantenæring, ut fra tilvekst og kvalitet en ønsker. Dette gir interessante perspektiver i forhold til jordblandingenes betydning for skjøtselen det blir behov for. Jordblandinger med dokumentert virkning i forhold til vekst og kvalitet vil derfor kunne bli sterkt etterspurt av grøntanleggsbransjen. Gras kan utnytte næringen i slam og kompost, også det som overstiger 10 15 kg N per daa. Men ved bruk av store mengder N tilført gjennom slam og kompost, vil det bli sterkere vekst og større behov for vedlikehold. En må også vurdere om de største mengdene kan gi avrenning. Faren for avrenning øker særlig ved store nedbørmengder, i lett jord og når en tilfører mer nitrogen enn det graset kan utnytte i en vekstsesong. Busker og trær i etableringsfasen har liten evne til å utnytte næringen i slam og kompost som overstiger 10 kg N per daa 15

4. Oppsummering fra de enkelte forsøka; I den følgende omtalen viser vi kort til resultatene oppnådd i de enkelte forsøk og forsøksfelt. For opplysninger om mer detaljer vises det til vedlegg 1 9, der rapportene for hvert enkelt forsøk finnes. 4.1. Feltforsøk med lokale typer slam på seks lokaliteter Arne Sæbø 1, Åsmund Asdal 1, Inger S. Fløistad 1, Hans Martin Hanslin 1, Trond K. Haraldsen 2, Jan Netland 1 og Per Anker Pedersen 3. 1 Planteforsk, 2 Jordforsk 3 Universitetet for miljø og biovitenskap. Det er tidligere i rapporten redegjort for hvordan de regionale forsøka er gjennomført. Her nevnes konklusjonene fra de enkelte forsøksfeltene. Detaljene fra forsøka finnes i Vedlegg 1. 4.1.1 Stovner; plenfelt, busker og trær. De fire produktene som ble nyttet til jordinnblanding på dette feltet hadde svært forskjellige egenskaper. Oslokomposten er en relativt næringsfattig hage/parkavfallskompost. Bekkelaget renseanlegg har biologisk rensetrinn og kjemisk felling med jernklorid. Slammet fra anlegget er anaerobt stabilisert og tørket. Det har relativt høyt innhold av total N og ammonium- N. HIAS har et biologisk-kjemisk renseanlegg med aluminiumfelling. Slammet er termisk hydrolisert, anaerobt stabilisert og avvannet. Det er svært nitrogenrikt og har både høyt innhold av total N og stor andel ammonium-n. RA-2 hadde før 2004 kjemisk felling med aluminium, og kalkbehandling av slammet (13 % Ca) og hadde relativt lavt innhold av nitrogen. Slammet fra RA2 har i dette forsøket omtrent samme innhold av mineralsk N som Oslokomposten. Slam fra Bekkelaget og HIAS bør tilføres ut fra nitrogenvirkningen en ønsker Den slamtypen som ble benyttet fra RA-2 bør tilføres ut fra ønsket kalkvirkning Komposten må brukes ut fra de definerte målsetningene (plantenæring eller dekking mot ugras) På dette feltet har vi sett tydelig den positive effekten jorddekking har for å unngå etablering av ugras. Når kompostert hageavfall brukes som jorddekke, må en regne med at virkningen mot ugras er begrenset fra tredje vekstsesong. Materiale med grov struktur ga den beste virkningen mot ugras, men virket hemmende på planteveksten sammenlignet med hagekomposten. Dette skyldes at denne typen kompost er næringsfattig. En må derfor gjødsle med ekstra nitrogen, ut fra det aktuelle C/Nforholdet i produktet. Dersom det er behov for forbedring av jordstrukturen kan en bruke større mengder kompost i kvalitetsklasse 0 (se ellers regelverket for bruk av slam og kompost i grøntanlegg). Begrensningen for denne typen kompost må gjøres ut fra de mengdene næring plantene kan nyttiggjøre seg. Det gjelder også de andre typene av slam og kompost. 4.1.2 Fornebu; plenfelt, busker og trær. Bakgrunnen for forsøkene på Fornebu var den høye ph som finnes naturlig i jorda der. En ønsket å undersøke hvordan ulike typer jordforbedringsmidler ville påvirke jordreaksjon og plantenes vekst og utvikling. Det 16

ble derfor valgt ut tre typer kompostmaterialer til forsøket, ut fra deres til dels meget forskjellige egenskaper (både ph og andre egenskaper): Lindum 1. Slamkompost basert på kalkfelt slam fra Solumstrand Lindum 2. Slamkompost basert på jernfelt slam fra Sande Lindum 3. Like deler av matavfallskompost og slamkompost fra Solumstrand Blandingen av slamkompost fra Solumstrand og matavfallskompost fra Lindum ga best tilvekst i busker og trær. Dette er også det mest næringsrike jordforbedringsmidlet som ble prøvd på Fornebu. I et annet prosjekt, viste kombinasjonen av et kalkrikt slamprodukt (VEAS) og matavfallskompost seg som interessant i innledende forsøk på Fornebu (Haraldsen et al. 2000), mens matavfallskomposten alene ikke ga samme positive effekt. Slamkomposten fra Solumstrand (Lindum 1, som var fattig på næring) ga tilnærmet like svak tilvekst hos plantene som i ruter med undergrunnsjord tilført mineralgjødsel. En liten tilvekst kan ha sammenheng med at denne slamtypen hadde svært lite nitrogeninnhold og et høyt C/N forhold (>30) sammenliknet med de andre komposttypene. Planting i undergrunnsjord og kun tilførsel av mineralgjødsel ga likevel minst tilvekst av de behandlingene som ble prøvd. Innblanding av kompost økte vannlagringsevnen i topplaget. Resultatet viser at gjødsling alene ikke er tilstrekkelig for å oppnå en god plantevekst hvis jorda i utgangspunktet har fysiske begrensinger. Resultatene viser også at en kan blande produkter til et bestemt innhold av plantenæring, ut fra tilvekst og kvalitet en ønsker i grøntanlegg. Dette gir interessante perspektiver i forhold til jordblandingenes betydning for kvalitet i grøntanlegg og skjøtselen det blir behov for. Det var ikke negative utslag av høy ph på grasveksten og virkningen av høy ph var mindre enn fryktet på busker og trær, selv ved bruk av kalkrikt slam. Tendenser til redusert tilvekst i trær kan skyldes immobilisering av nitrogen, men dette krever mer undersøkelser. Resultatene viser at det er mulig å lage jordblandinger som kan gi en mer forutsigbar tilvekst og kvalitet i grøntanlegg sammenliknet med dagens situasjon. 4.1.3 Buskerud; veganlegg; plenfelt, busker og trær. De tre typene organisk avfallmateriale som ble brukt på dette feltet, var alle kalkrike (11,7 14 % Ca). Slammet fra VEAS (fra biologisk-kjemisk renseanlegg med aluminiumsfelling, anaerob stabilisering og vakuum-tørking av slammet med kalktilsetting) hadde svært høy ph (10,2), mens slammet fra Veidekke Gjenvinning Vestfold (kalkbehandlet slam fra kjemiske renseanlegg med aluminiumfelling) og slamkomposten fra Lindum-Lier (fra kjemisk renseanlegg med kalkfelling) hadde ph i overkant av 8. Forskjellen i ph indikerer hvor reaktiv kalkvirkning som kan forventes. I VEAS slammet foreligger mesteparten av kalsiumet som hydroksid, mens betydelig lavere ph i de andre typene indikerer at en større andel av kalsiumet i dette slammet foreligger som karbonat. Slammet fra Veidekke inneholdt omtrent like mye total N som VEAS slammet, men omtrent 10 ganger mer ammonium-n. For å oppnå samme N-gjødselvirkning ble det derfor brukt mer VEAS-slam enn slam fra Veidekke. Fosforinnholdet i disse to slamtypene var ganske stort (1,2-1,5 %), og erfaringsmessig er fosfor i kalkrike slamtyper tilgjengelig for planteveksten. Fosforvirkningen er derfor en viktig egenskap i dette slammet. Slamkomposten fra Lindum (1) var kalkrik og hadde lavere innhold av total N, mineralsk N og fosfor enn de andre slamtypene. Det ble derfor 17

brukt størst mengder av denne typen for å oppnå samme N-gjødslingseffekt i etableringsåret. På grunn av den store variasjonen i feltet med busk- og treplanting i dette forsøket, kan ikke feltet gi klare konklusjoner for anvendelse av de ulike slamtyper. Avtagende tilvekst i bjørkeplanter med stigende mengde tilført VEAS-slam, sammen med stor avgang, kan tyde på at bruk av slam med så høy ph til busker og trær ikke er gunstig. Imidlertid er årsakssammenhengen ikke klarlagt, og en bør derfor gjennomføre et kontrollert forsøk for å gi svar på om dette gjelder generelt og om det er slik for flere jordtyper og ph-nivå. Slammet fra VEAS er imidlertid godt egnet til etablering av grasbakke/plenareal. Slamkomposten fra Lindum-Lier ga liten vekst i grasfeltet og gav den minste tilveksten for bjørkeplantene. For de andre artene var det mindre forskjell i tilvekst mellom produktene. Slammet fra Veidekke ga størst tilvekst av de testede produktene på busk/trefeltet, men ga ikke så bra tilvekst som mineralgjødsel og VEAS-slam på grasfeltet. Resultatene viser at en i stor grad kan lage produkter av organisk opphav med forskjellige virkninger i forhold til planteveksten. 4.1.4 Arendal; plenfelt, busker og trær. På feltet i Arendal ble det brukt fire ulike typer organisk avfallsmateriale. Det var to biokomposter (Agder vekst og Agder renovasjon), en hage/parkavfallskompost (Agder vekst) og tørket slam fra Arendal (fra Saulekilen renseanlegg: kjemisk felling med aluminium og anaerob stabilisering og tørking av slammet). Agder vekst biokompost og Arendal slam utgjorde de næringsrike typene med høyt innhold av total N og mineralsk N. Biokomposten fra Agder renovasjon hadde lavere innhold av total N enn biokomposten fra Agder vekst, og nesten ikke noe mineralsk N. Hage/parkavfallskomposten var mest næringsfattig med lavt innhold av total N, nesten ikke mineralsk N og svært lavt fosforinnhold. Når en doserte disse ulike typene i forhold til antatt N-virkning, ble det tilført mye større mengder tørrstoff av de næringsfattige komposttypene sammenlignet med slammet. Forsøksfeltet i Arendal ble etablert på en tidligere fyllplass. Fyllingen ble avsluttet med påkjøring av et lag (ca 10 cm) såkalt sadde (steinmel) midt på 90-tallet. Steinmel er et avfallsprodukt fra steinknuseverk med partikkelstørrelse 0-4 mm. Etter at en i 2002 fjernet den sparsomme vegetasjonen som fantes på feltet, ble det fylt på med ytterligere 30-50 cm med steinmel (sadde) iblandet 10 volum % slamkompost med 24,3 % tørrstoff fra Agder renovasjon, Heftingsdalen Avfallsanlegg. Det tilsvarer ca 9 tonn tørrstoff per dekar. Steinmelet var fritt for organisk materiale og tilførselen av organisk materiale som kan skje ved bruk av organiske avfallsprodukter vil derfor ha stor betydning. Jordmasser fattige på organisk materiale er typisk for mange grøntanlegg som etableres etter ulike typer grunn- og byggearbeider. I dette tilfellet ble kompostmengden blandet inn i et jordlag på i gjennomsnitt 40 cm, mens det i jordbrukssammenheng er vanlig å gjøre beregninger i forhold til et 20 cm jordlag. Beregnet gjødseleffekt av kompostinnblandingen kan synes høy, men må altså vurderes i forhold til at jordlaget er tykt. Etter disse grunnarbeidene ble de ulike forsøksbehandlingene etablert. Resultatene viser at produkter av slam og kompost ga gode resultater ved etablering og tilvekst i grøntanlegget med vekstmasser av rent steinmel (sadde). Tilførsel av organisk materiale vil være særlig gunstig til den typen vekstmasser som ble brukt i dette anlegget, siden de fleste typene sand og steinmel er svært fattig på organisk 18

materiale. Strukturen på vekstmassene var imidlertid ikke så god da vekstmassene ble lagt ut. Disse vurderingene taler for at andre faktorer enn næringstilgang kan ha vært avgjørende for plantenes etablering og tilvekst det første året. Imidlertid er dette et interessant felt ut fra at det er basert på konstruerte masser, noe som er typisk for mange grøntanlegg som blir etablerte etter ulike utbygginger. Næringsstoffer, tilført i lettløselig form i masser med lite organisk materiale, kan være særlig utsatt for utvasking ettersom massene har få partikler til binding av tilført mineralnæring. Vekstmasser fattige på organisk materiale vil også ha lite mikroorganismer. En gunstig sammensetning av sopper og bakterier i jorda er viktige for god rotvekst, næringsopptak og plantehelse. Bruken av slam og kompost til slike vekstmasser kan sikre etableringen av variert jordbiologisk aktivitet. Slam og kompost har gitt bedre forhold for rotvekst i ekstremt næringsfattig sand (sadde) og viser at det organiske materialet tilsatt vil være et viktig grunnlag for økt kvalitet i grøntanlegg med denne typen vekstmasser (fattige på organisk materiale). Virkningene av en bedre jordstruktur og større evne til vannlagring kan være særlig viktig på lang sikt og dersom plantene utsettes for stress av for eksempel tørke o.a. 4.1.5 Stavanger; plenfelt, busker og trær. På feltene i Rogaland ble det prøvd tre produkter: IVAR slam (fra Sentralrenseanlegg Nord-Jæren, kjemisk renseanlegg med aluminiumsfelling og anaerob stabilisering og deretter tørking av slammet), IVAR matavfallskompost Joffe og bioslam fra BioPlan. Innholdet av total N var i alle tre typene mellom 2 og 3 %, mens innholdet av mineralsk N varierte betydelig. Produktene fra IVAR hadde mye mineralsk N, mens biokomposten fra BioPlan hadde vesentlig lavere innhold. Matavfallskomposten fra IVAR Joffe var svært umoden og sur i det partiet som ble levert i 2002, mens den hadde svakt alkalisk reaksjon i 2003. Slammet fra IVAR hadde temmelig like egenskaper i 2002 og 2003. På grunn av store problemer med beiteskader (rådyr) ble feltet med busker og trær på Stokka ikke videreført. Som erstatning ble det etablert et nytt felt på Særheim våren 2003. Resultatene viser at bruken av slam og kompost virker positivt på etablering og tilvekst av grøntanleggsplanter. Mengde og kvaliteter på produktene må være godt tilpasset bruken skal en oppnå de virkningene en ønsker. Også i dette forsøket synes mengder tilsvarende 10 kg N per daa å være nok til busker og trær, og en finner en viss langtidsvirkning av plantenæringen i produktene. Gras har vokst mye mer ved innblanding av slam og kompost i jorda enn der en har brukt mineralgjødsel. Virkningen på graset var langt større enn det som ble observerte hos busker og trær. Dette kommer sannsynligvis av at graset raskt danner en tett plantebestand og et rotnett som utnytter jordvolumet godt. Det er imidlertid stort potensial for å bedre kvaliteten i komposttypene prøvd i dette forsøket. En mer stabil og moden kompost vil sannsynligvis virke langt mer positiv på grøntanleggsplantene. En bedre kvalitet vil også gi produkter med mindre lukt og dermed vil anleggsgartnerne i større grad ta i bruk produktene. Ved å tilføre kompost over flere år, vil en kunne bruke et jorddekke til å hemme ugrasvekst i ulike typer av grøntanlegg. Denne bruksmåten må en imidlertid prøve ut nærmere for å finne rette mengder og en god metode for tilførsel. 19

Gras har vist større økning i tilveksten ved bruk av slam og kompost enn det en fant for tilsvarende mengder mineralgjødsel. En bør arbeider videre med å sørge for gode og stabile kompostkvaliteter for å få en bedre utnyttelse av produktene i ulike typer grøntanlegg. 4.1.6 Værnes; plenfelt, busker og trær. Produktene som ble prøvd i feltet på Værnes var slam fra Trondheim bydrift (kjemisk renseanlegg med aluminiumsfelling og pasteurisering og anaerob stabilisering av slammet) og slamkompost fra Innherred renovasjon (slam fra kjemiske og biologisk-kjemiske renseanlegg med aluminium/jernfelling), i sammenlikning med tilsvarende mengder nitrogen fra mineralgjødsel. Ingen av slamtypene var kalkrike, og innholdet av total N var 1,2-1,6 %. Slammet fra Trondheim hadde mye større innhold av mineralsk N enn Innherred slamkompost. Feltene ble lagt på dyrka jord, på elveavsetninger av sand. Arealet er elveslette med enkelte grunne søkk. Jorda var pløyd og harvet før etablering. Effektiv rotdybde ble bedømt til ca 50 cm etter tre års vekst. Resultatene tyder på at det er potensial for å forbedre kvaliteten på slam og kompost brukt på Værnes. Mens komposten fra Innherred renovasjon var lett å håndtere og blande inn i jorda, var produktet fra Trondheim bydrift vanskeligere å blande inn i jorda, siden det klumpet seg. Komposten (Innherred renovasjon) var fri for lukt, mens slam fra Trondheim bydrift luktet relativt sterkt. Dette kan ha sammenheng med at utråtningen av slammet ikke har vært tilstrekkelig. Luktproblematikken er sannsynligvis mindre viktig for omgivelsene, siden slammet skal moldes ned, men vil sannsynligvis føre til at de som skal arbeide med produktet (anleggsgartneren, kommunenes parkavdelinger) vil unngå å bruke produktene. Komposten fra Innherred renovasjon kunne sannsynligvis hatt godt av å lagres lengre, slik at spire- og veksthemming hadde forsvunnet før bruk i grøntanlegg. 4.2 Spire- og veksthemming av kompost i jordblandinger til gras Av Åsmund Asdal, Planteforsk Landvik, 4886 Grimstad Ved Planteforsk avdeling Landvik ble det gjennomført undersøkelser av fytotoksisk effekt av ulike komposter brukt i jordblandinger til grasartene; raigras, engkvein og engrapp (vedlegg 2). Forsøk med spiring og vekst ble i 2003 gjennomført i tre jordblandinger med ulike blandingsforhold, og resultatene er sammenholdt med resultater fra kjemisk analyse, bioassay (biologisk test) med bygg for å måle fytotoksisk effekt og SOUR-test for å måle kompostenes stabilitet. I 2004 ble forsøket gjentatt for jordblandingene med 30 % kompost, og det er gjort undersøkelser av om fytotoksisk effekt endres når ferdige jordblandinger lagres over tid. De viktigste resultatene er at faren for skade på spiring og vekst av gras er høy når kompost brukes i høye innblandingsvolumer i jordblandinger. Praktisk fytotoksisk effekt kan påvises ved hjelp av bioassay med bygg. Kompostens ledningsevne, ph, alder og stabilitet ga også indikasjoner på om komposten virket fytotoksisk i en jordblanding. Grasartene har stor evne til å kompensere for skade i begynnelsen av vekstsesongen med busking og kraftig gjenvekst. Fytotoksisk effekt av kompost ble bare lite redusert når ferdig jord-/kompostblanding ble lagret over 3 måneder. 20