Helseeffekter av flyktige organiske forbindelser (VOC) fra furu og gran. Knut R Skulberg Anders Q Nyrud Lars O Goffeng Armin Wisthaler

Like dokumenter
Grunnleggende ventilasjonsforståelse

Økt komfort gir økt effektivitet

Vanlige kjemikalier i innemiljøer. Hva finner vi når vi måler

Har skolen vår godt inneklima? Og hvordan vet vi det?

Renhold påvirker helse, trivsel og produktivitet. Knut R Skulberg Lege, Dr. philos

Elverum kommune bygger nye skoler i massivtre godt inneklima og bærekraftig bygg

BEST VENT. BEST demand-controlled VENTilation strategies to maximize air quality in occupied spaces and minimize energy use in empty spaces

Hvorfor vasker vi? Oslo, Knut R Skulberg Cand.mag, cand.med, Dr.philos

FULL GASS I ET ÅR? VENTILASJONSBEHOV I TIDLIG AVGASSINGSFASE. Sverre Holøs

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.)

Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg..

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler?

Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden

Kornstøveksponering og helseeffekter

Folkehelsas normer for inneklima Hva sier de om fukt og muggsopp og hva betyr det i praksis? Rune Becher

Bygningsmaterialer og luftkvalitet

Helsevennlige gulv. Hva er det? Knut R Skulberg Cand.mag, cand.med, Dr.philos. Oslo

Mineralull. Mineralull, fellesbetegnelsen for glassull og steinull, er det mest benyttede isolasjonsproduktet.

Spirometri som screening, egnet eller ikke?

CPAP ved respirasjonssvikt

Kartlegging av Inneklima

Hva kan vedfyringsutslipp gjøre med helsa vår? Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet

Statens arbeidsmiljøinstitutt

Mineralull. Mineralull, fellesbetegnelsen for glassull og steinull, er det mest benyttede isolasjonsproduktet.

Inneklima og helse en utfordring

Naturomgivelser som helsefremmede faktor Ruth Kjærsti Raanaas, Post Doc. UMB, IPM

Helseundersøkelser av kjemikalieutsatte. Erik Dahl-Hansen, Bedriftsoverlege, Esso Norge

LUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE. Ciens frokostseminar Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune

Effektstudier Diett for barn med autisme

Svevestøv. Veitrafikk er viktigste kilde. Svevestøv klassifiseres etter partikkelstørrelse. Publisert , oppdatert

Varslingsklasser for luftkvalitet

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke

Månedsrapport oktober 2010 Luftkvalitet i Grenland

Aminer til Luft Hvor blir de av og hvilke effekter kan oppstå? Svein Knudsen Seniorforsker, NILU,

Månedsrapport januar 2011 Luftkvalitet i Grenland

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe: O Sammensatte lidelser

European research on mixtures of chemicals (EuroMix)

Referanser Brown, Sim, Abramson & Gray. Concentration of Volatile Organic Compounds in Indoor Air A Review. 1994, 4:

Innlegg i Sikkerhetsforum , Halvor Erikstein

HMS-konsekvenser av arbeidstidsordninger i petroleumsvirksomheten Kunnskapsstatus og kunnskapsbehov 15. mars 2007 hos Petroleumstilsynet Stavanger

Kartlegging av helseeffekter ved håndtering av akutte utslipp av petroleumsprodukter

Inntak av fisk og vitamin D status - en metaanalyse fra randomiserte kliniske studier

SKAPE ET BEDRE ARBEIDSMILJØ FORBEDRE INNENDØRS LUFTKVALITET

Hverdagsrehabilitering - er det kostnadseffektivt?

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Exercise capacity and breathing pattern in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD)

Muggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø

Energi OG inneklima - et konkurransefortrinn. NegaWatt 2012, 9. oktober 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar

Endring over tid. Endringsskårer eller Ancova? Data brukt i eksemplene finner dere som anova-4-1.sav, anova-4-2.sav og likelonn.sav.

Merete Aarsland Fosdahl, MHSc, Phd-kandidat Reidun Jahnsen, PhD Inger Holm, PhD

Månedsrapport mai 2011 Luftkvalitet i Grenland

Effektstudien Oppfølging i 2009? Kort presentasjon (1) DØ,

Atopiske sykdommer - En introduksjon. Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF

Forfattere: Simon Magnus Mørland og Vilde Vig Bjune, Kuben videregående skole

Hva er det å være eksponert?

Måling av viktige inneklimafaktorer. Fagsjef i Mycoteam AS

Problemstillinger. Oppsamlingsutstyr for matavfall. Eksponering ved innsamling av avfall

Behovsstyrt ventilasjon

Månedsrapport april 2011 Luftkvalitet i Grenland

N/A. Miljøkrav og inneklimakrav til kjemiske byggprodukter

Anders Nohre-Walldén Teknisk ansvarlig BREEAM-NOR HVEM, HVA, HVOR OG NÅR BRANSJEFORENINGEN BSY MEDLEMSMØTE OKTOBER 2013

KREFT OG DØDELIGHET I NORSK ALUMINIUMINDUSTRI

Kombinerte effekter av kjemiske stoffer i mat og drikke

NOEN FAKTA OM RØYKING

Månedsrapport juli 2011 Luftkvalitet i Grenland

JA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D.

Overdimensjonerer vi luftmengdene i norske bygg? Dr. ing Mads Mysen

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe F Hjerne slag

Månedsrapport april 2011 Luftkvalitet i Grenland

Nye metoder for mer effektiv notvasking og forlengelse av vaskeintervaller på kommersielle oppdrettsanlegg i sjøen.

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ «Poliklinikk- Arbeidsrettet behandling, angst og depresjon»

Spirometri introduksjon. Dr. Beraki Ghezai Spesialist i allmennmedisin Løvenstadtunet legesenter/lip

Undersøkelsen ble gjennomført: 1. des des. 2011

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe: O1.1 Komplekst sykdomsbilde

NORSK UNDERVANNSINTERVENSJON A.S

arbeidsmiljø Raymond Olsen Oslo, 24. januar 2013

Grenseverdier for kjemisk eksponering

Spirometri teori og praksis

Månedsrapport juli 2010 Luftkvalitet i Grenland

Utslipp av CO-gass i flis- og pelletslager faremomenter og mulige tiltak

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger

Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser

Fire Eater Norge. Brannslokking med INERGEN Jan Hantho, Fire Eater Norge AS

Allergi og Hyposensibilisering

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe F Hjerne slag

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)

Fire Eater Norge. Brannslokking med INERGEN Tor Eystein Hovda, Fire Eater Norge AS

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Det nye og mer intelligente ventilasjonssystemet

Jobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon

Månedsrapport august 2010 Luftkvalitet i Grenland

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011

Spesifikk bronkial provokasjon ved årsaksdiagnostikk av allergisk yrkesastma

SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS. Lungedagene Knut Weisser Lind/Anita Jakobsen

lukt Karina Ødegård, Aquateam AS onsdag 15. februar 12

KOMFORT PÅ KONTORET. Norsk Bygningsfysikkdag Steinar Grynning

Har økt inntak av protein en gunstig effekt på muskelmasse og muskelstyrke hos eldre hjemmeboende over70 år?

Hvordan skape et godt inneklima for lungesyke? Sofia Løseth, spesialergoterapeut Enhet for lungerehabilitering Oslo Universitetssykehus, 2016

Hva er deponigass? Gassemisjon

Transkript:

Helseeffekter av flyktige organiske forbindelser (VOC) fra furu og gran Knut R Skulberg Anders Q Nyrud Lars O Goffeng Armin Wisthaler

Bakgrunn Tidligere eksperimenter i laboratorier har vist at terpener kan forårsake irritasjon på øyne. Spesielt er det trukket fram reaksjoner mellom terpen og ozon og dannelse av reaktive kjemiske forbindelser. Ett eksponeringsforsøk på mennesker viste ingen sensorisk irritasjon fra øye og nese og heller ingen lungeeffekter. Ved et eksperimentelt forsøk med eksponering av monoterpener på celler fant en ikke økt betennelsesreaksjon. på celler. Eksponering av kjemiske gasser fra rengjøringsprodukter, f.eks formaldehyd og terpener var assosiert med øket risiko for å utvikle astma. Framtiden fører med seg tettere hus, mindre ventilasjon og dermed er det enda viktigere at avgassing fra materiale i bygg ikke er helseskadelig. Eksperimentelle forsøk, laboratorieforsøk og intervensjoner, vil gi vitenskapelige resultater av høyere kvalitet enn tverrsnittsundersøkelser.

Metode Metode og utvalg Dobbeltblindet, randomisert, kryss-over intervensjon Intervensjonen er eksponering for VOC fra furu, mens kontroll er eksponering fra gran Etiske forhold Forsøket godkjent av Regional etisk komite Utvalg 30 personer mellom 20 og 40 år, menn og kvinner Friske forsøkspersoner, 3 med lett/moderat allergi

Lokalisert på HiOA Forsøkskammeret Kammer på 2 x 2 x 2 meter, inneholder to deler hvor 2 forsøkspersoner sitter i en del og en del hvor eksponeringen er (furuplankene) Eksponering i to timer Frivillig, ble overvåket hele tiden gjennom vindu, kommunikasjon via Skype

Eksponeringsmålinger Kontinuerlig måling av forskjellige flyktige organiske forbindelser (VOC) fra furu (intervensjon) og gran (kontroll), utført av NILU Kontinuerlig måling av CO 2, temperatur og relativ fuktighet, utført av HiOA

Subjektive metoder Helsemålinger Spørreskjema (Ӧrebro) Skjema for opplevelse av eksponering Objektive metoder Spirometri (FVC, FEV1, PEF, MEF50) NO-måling Blunkefrekvens To nevropsykologiske tester Utført av HiOA, NAAF og STAMI

Resultater fra eksponeringen (1)

Resultater fra eksponeringen (2) Målinger av enkelt VOC viste at de seks høyeste subgruppene var monoterpener, metanol, acetone/propanol, acetaldehyd, maursyre og eddiksyre. Emisjonene av monoterpenene inneholdt hovedsakelig α-pinen og Δ3-caren. Gjennomsnitt av median eksponering av disse seks subgruppene var 1111 µg/m 3, maksimum eksponering var 1332 µg/m 3 og minimum eksponering var 867 µg/m 3. Konsentrasjoner av VOC for de seks subgruppene var høyere i intervensjonsgruppen enn grenseverdier i europeiske nasjonale standarder, dette er vanligvis på 1000 µg/m 3. Konsentrasjonen av VOC i kontrollgruppen lå på 43 µg/m 3. Det er således etablert en eksperimentell situasjon

Helseeffekter (irritasjon i øvre slimhinner) Ingen statistiske signifikante forskjeller mellom subjektive symptomer fra øyne, nese, svelg og hoste mellom intervensjonsgruppen og kontrollgruppen. Ingen statistisk signifikante forskjeller i frekvens av blunking mellom intervensjonsgruppen og kontrollgruppen. Spirometrien måler fire målte verdier. Tre av disse viste ingen statistiske signifikante forskjeller mellom de to forsøksgruppene. FEV1, mengde luft du puster ut det første sekundet) viste en statistisk signifikant forskjell i den enkle analysen, men ikke i den justerte analysen. Variabelen førverdien vil ha stor innvirkning på mulig endring i intervensjonsforsøk. Vi fant også at forskjellen mellom de to endringene var en økning av FEV1 i kontrollgruppen og ingen reduksjon i intervensjonsgruppen. Ingen statistisk signifikant forskjell i forhold til NO i utpustet luft mellom intervensjonsgruppen og kontrollgruppen. I intervensjonsgruppen så vi en reduksjon NO av NO-verdien. Dette indikerer at en allergisk mekanisme ikke vil forårsake Allergi irritasjonsplager hos mennesker ved eksponering for terpener fra furu.

Helseeffekter (Generelle symptomer) To av fem generelle symptomene viste en statistisk signifikant forskjell mellom de to forsøksgruppene i den enkle analysen, men ikke i den justerte analysen. Control group (N = 30) Intervention group (N = 30) Before Change* Before Change* Reaction time 263.4 5.8 257.4 4.13 Color word time 582.0-11.77 586.7-6.47 False positive 0.87-0.10 1.2-0.60 Non reaction 1.77-0.37 2.1-1.13 De nevropsykologiske testene viste ingen statistisk signifikant forskjell mellom de to forsøksgruppene

Diskusjon (1) Svært viktig at en øker antall intervensjoner for å frambringe bedre kunnskap. Kan trekke fram BestVent, ledet av SintefByggforsk, som gjennomfører intervensjonsstudier nå Våre resultater er i overenstemmelse med den tyske humane eksponeringsstudien fra 2011. Reaksjoner mellom terpener og ozon vil være viktig i forbindelse med betennelses-reaksjoner. I vårt forsøk var det en høy ventilasjon i eksponeringskammeret, CO 2 på rundt 500, og dermed også tilførsel av ozon utenfra. Ozon vil reagere svært raskt med terpener og gi mer potente «kjemiske forbindelser» som vil kunne gi betennelsesreaksjoner. Allergi forekommer hos ca 30 % av den norske befolkning. I ettertid av forsøket, med dagens kunnskap, hadde vi ønsket å inkludert flere moderate allergikere.

Diskusjon (2) Måling av kognitive funksjoner blir lagt inn som en «helsevariabel» i flere og flere intervensjoner. I en artikkel av Allen et al, (2016) finner de: Results: On average, cognitive function scores were 61 % higher on the Green building day and 101 % higher on the two Green+ building days than on Conventional building day (P 0.0001). VOCs and CO 2 were independently associated with cognitive scores. Ved sammenligning mellom vårt studie og Allen et al (2016) finner vi: samme nivå av CO 2 som Green+ (ca 500 ppm) i kontrollgruppen har vi samme nivå av VOC ( 50 µg/m 3 ) som i Green+ i intervensjonsgruppen har vi en gjennomsnittlig konsentrasjon av 1111 µg/m 3, det dobbelte av Conventional building day. Vårt studie indikerer at VOC fra furu ikke påvirker kognitiv funksjon, mens Allen et al (2016) studie indikerer at VOC fra «vanlig kontor» påvirker kognitiv funksjon negativt.

Referanser Englund, F. (1999). Emissions of volatile organic compounds (VOC) from wood. Rapport I 9901001. Stockholm: Swedish Institute for Wood Technology Research. Wolkoff P., Clausen P.A., Wilkins C.K., Nielsen G.D. 2000. Formation of strong airway irritants in terpene/ozone mixture, Indoor Air, 10, 82-91. Gminski, R., Tang, T., Mersch-Sundermann, V. 2010. Cytotoxicity and genotoxicity in human lung epithelial A549 cells caused by airborne volatile organic compounds emitted from pine wood and oriented strand boards. Toxicol Lett. 2010 Jun 16;196(1):33-41. Gminski, R., Marutzky, R., Kevekordes, S., Fuhrmann, F., Bürger, W., Hauschke, D., Ebner, W., Mersch- Sundermann, V. 2011. Sensory irritations and pulmonary effects in human volunteers following short-term exposure to pinewood emissions. Journal of Wood Science 57, 436-445. Nøjgaard J.K., Christensen K.B., Wolkoff P. 2005. The effect of human blink frequency of exposure to limonene oxidation products and methacrolein, Toxicology Letters, 156, 241-251. Allen, J.G, MacNaughton, P., Satish, U., Santanam, S., Vallarino, J., et al. Associations of Cognitive Function Scores with Carbon Dioxide, Ventilation, and Volatile Organic Compound Exposures in Office Workers: A Controlled Exposure Study of Green and Conventional Office Environments. Environmental Health Perspectives (Online); Research Triangle Park124.6 (Jun 2016): 805.