ÅRSRAPPORT 2012 KOMPETANSETEAMET MOT TVANGSEKTESKAP OG KJØNNSLEMLESTELSE

ÅRSRAPPORT 2012 KOMPETANSETEAMET MOT TVANGSEKTESKAP OG KJØNNSLEMLESTELSE Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), Politidirektoratet (POD), Barne-, ungdoms, - og familiedirektoratet (Bufdir), Utlendingsdirektoratet (UDI), Helsedirektoratet (Hdir), Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir) Februar 2013

1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 1.1 Formål... 3 1.2 Historikk... 3 1.3 Organisering og sammensetning av Kompetanseteamet... 3 1.4 Kompetanseteamets oppgaver... 3 2. Statistikk... 4 2.1 Noen hovedtrekk for 2012... 4 2.2 Tall 2012... 4 2.2.1 Antall saker fordelt på kategori... 4 2.2.2 Saker fordelt på kjønn... 5 2.2.3 Landbakgrunn... 5 2.3 Hvem kontakter Kompetanseteamet?... 5 2.3.1 Oversikt over hvor sakene kom fra i 2012... 5 2.4 Koordinering av hjemreise... 6 2.5 Refusjonsordningen... 6 2.6 Spørsmål- og svartjenesten ung.no... 6 3. Tall 2008-2012 (utvikling og sammenligning)... 6 3.1 Saker fordelt på kategori... 6 3.2 Saker fordelt på kjønn... 7 3.3 Saker fordelt på alder... 7 3.4 En oversikt over hvor sakene kommer fra endring over tid... 7 4. Bo- og støttetilbud til unge over 18 år... 8 4.1 Bakgrunn... 8 4.2 Målgruppen... 9 4.3 Statistikk... 9 4.3.1 Noen hovedtrekk for 2012... 9 4.3.2 Nøkkeltall for perioden 2009 2012... 9 5. Kompetanseteamets erfaringer med bo- og støttetilbudet... 9 5.1 Beboerne i bo- og støttetilbudet... 9 5.2 Oppfølgingsbehov... 10 5.3 Psykisk helse... 10 5.4 Bo- og støttetilbudets samarbeidsparter... 10 5.5 Utflytting og oppfølging etter utflytting... 10 6. Kompetanseheving...11 6.1 Råd og veiledning i enkeltsaker... 11 6.2 Foredrag/kurs/konferanser... 11 6.3 Publikasjoner, informasjonsmateriell og dokumentasjon... 11 7. Kompetanseteamets samarbeidspartnere...12 8. Faglige erfaringer og utfordringer...12 8.1 Utlendingssaker... 12 8.1.1 Familieinnvandringssaker... 12 8.1.2 Asylsakene... 13 8.2 Religiøse ekteskap (Nikah)... 13 8.3 Barn etterlatt i utlandet... 14 8.4 Kostnader ved hjemsendelse... 15 8.5 Langsiktige plasseringer for barn under 18 år utsatt for æresrelatert vold... 16 8.6 Utfordringer ved trusselutsattes sikkerhet... 16 8.7 Manglende politianmeldelser og for få saker som prøves for retten... 17 8.8 Kjønnslemlestelse... 17 9. Anbefalinger...18 10. Vedlegg...18 10.1 Kompetanseteamets mandat 2012... 18 1

2 1. Innledning 1.1 Formål Årsrapporten har som formål å gi en kort beskrivelse av Kompetanseteamets oppgaver, resultater i henhold til mandatet og redegjøre for teamets arbeid og erfaringer for året 2012. Videre skal årsrapporten gi et innblikk i de ulike fagfeltenes utfordringer. Våre analyser og konklusjoner er basert på faglige vurderinger av de erfaringene vi har gjort samlet som et tverretatlig team. 1.2 Historikk Kompetanseteamet mot tvangsekteskap ble opprettet november 2004, og etablert som fast ordning i 2007. Ordningen er forankret i tiltak 19 i Handlingsplanen mot tvangsekteskap 2008-2011 1, og i tiltak 21 av Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningenstyrket innsats 2008. 1.3 Organisering og sammensetning av Kompetanseteamet I januar 2008 overtok Integrerings- og mangfoldsdirektoratet administrering og koordinering av teamet fra Utlendingsdirektoratet. I Handlingsplaner mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (2012) 2 ble mandatet til Kompetanseteamet mot tvangsekteskap utvidet til også å omfatte kjønnslemlestelse og teamet endret derfor navn til Kompetanseteam mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (heretter kalt Kompetanseteamet). I samme handlingsplan ble Kompetanseteamet utvidet med representanter fra Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet. Kompetanseteamet er et tverretatlig, landsdekkende fagteam bestående av representanter fra 6 ulike direktorater. Direktoratene er representert med følgende: en representant fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) i 100 % -stilling en representant fra Politidirektoratet (POD) i 100 % -stilling to representanter fra Barne-, ungdoms, - og familiedirektoratet (Bufdir), begge i 100 % - stillinger en representant fra Utlendingsdirektoratet (UDI) i 100 % -stilling en representant fra Helsedirektoratet (Hdir) i 50 % stilling en representant fra Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir) I 2012 har teamet bestått av følgende medlemmer: Sosan Mollestad Asgari (IMDi), koordinator (1. halvår 2012) Farrah Ghazanfar (IMDi), koordinator (2. halvår 2012) Gunnar Svensson (POD) Pegah Zomorodi (UDI) Monica Korsbrekke (Bufdir) Janne Waagbø (Budfir) (I permisjon fra april 2012 til og med desember 2012) Kari Stenseng (i vikariat for Janne Waagbø fra april 2012 til og med desember 2012) Wolela Haile (Hdir) Tonje Houg (AVdir) 1 Handlingsplan mot tvangsekteskap 2008-2011. Barne- og likestillingsdepartementet 2 Handlingsplaner mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (2012). Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 2

3 1.4 Kompetanseteamets oppgaver Kompetanseteamet gir råd og veiledning til førstelinjetjenesten i arbeidet med konkrete saker som omhandler tvangsekteskap, kjønnslemlestelse eller andre former for æresrelatert vold. I henhold til Kompetanseteamets mandat er teamets primære oppgaver å: Gi råd og veiledning til tjenesteapparatet i enkeltsaker Sørge for at enkeltpersoner som tar kontakt med teamet får nødvendig oppfølging av tjenesteapparatet og å bistå i å forankre saken der den best kan følges opp. Bidra til kompetanseheving, samt bidra til forbedring av eksisterende rammer og rutiner for tverretatlig samarbeid for å oppnå bedre koordinering og mer effektiv bistand i enkeltsaker KT skal videre: Være kontaktpunkt for UD i saker om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse hvor personen(e) befinner seg i utlandet, for å foreta den nødvendige koordinering med berørte etater i Norge Koordinere og tildele plasser i det nasjonale bo- og støttetilbudet for personer over 18 år utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsekteskap. Forvalte refusjonsordningen Utgifter til hjemsendelse til Norge ved tvangsgifte eller fare for tvangsgifte, jf. IMDi-rundskriv 09/103 Svare på spørsmål om tvangsekteskap og æresrelatert vold på spørsmål og svartjenesten ung.no. Bidra til å styrke kompetansen i de regionale nettverkene Fra mars 2009 har teamet hatt ansvaret for å koordinere og tildele plass i det nasjonale bo- og støttetilbudet for personer over 18 år som er utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsekteskap. I april 2009 ble Kompetanseteamet tildelt oppgaven med å svare på spørsmål om tvangsekteskap på spørsmål- og svar tjenetesten ung.no. Ung.no 4 er en nettbasert kommunikasjonskanal hvor unge selv kan stille spørsmål og søke etter aktuell informasjon rundt temaer de lurer på. Nettstedet ung.no drives av Bufdir. Siden januar 2010 administrerer Kompetanseteamet også refusjonsordningen for utgifter til hjemsendelse til Norge ved tvangsgifte eller fare for tvangsgifte. Ordningen gjelder også ved kjønnslemlestelse. Videre er Kompetanseteamet kontaktpunkt for Utenriksdepartementet (UD) i forbindelse med retur i utenlandssaker for å foreta den nødvendige koordineringen med berørte etater i Norge. 3 http://www.imdi.no/documents/rundskriv/2010/rundskriv_09-10_utgifter_til_hjemsendelse_til_norge_ved_tvangsgifte.pdf 4 http://www.ung.no/oss/tvangsekteskap/ 3

4 2. Statistikk Kompetanseteamet har siden oppstarten i november 2004 håndtert 2290 saker. 2.1 Noen hovedtrekk for 2012: Totalt 360 nye saker kom til Kompetanseteamet i 2012. En økning fra 2011, men på nivå med 2010. Stor økning i antall saker som gjelder gjennomført tvangsekteskap og trusler/vold. Flesteparten av sakene gjelder trusler/vold (30 %), gjennomført tvangsekteskap (24 %), og frykt for tvangsekteskap (22 %). Dette er i tråd med gjennomsnittet for hele perioden 2008-2012. Andel saker som gjelder gutter utgjør 15 %, som er på nivå med tidligere år. Stor økning i antall saker fra Pakistan og noe økning i antall saker fra Somalia. Saker fra Pakistan (25 %) og Irak (21 %) dominerer statistikken, men det er også en relativt stor andel saker fra Afghanistan (11 %) og Somalia (9 %). 59 % av sakene gjelder personer over 18 år, 32 % av sakene gjelder personer under 18 år, og i 9 % av sakene er alder ukjent. 2.2 Tall 2012 Av praktiske hensyn bruker vi uttrykk som saker fra Pakistan for å vise hvor personen saken omhandler har sitt opphav fra. I praksis kan det dreie seg om saker som omhandler personer med norsk statsborgerskap, personer født i Norge, personer med lang botid i Norge og personer som selv mener de ikke har noen tilknytning til opprinnelseslandet. Det er imidlertid viktig å kjenne til opphavsland for å jobbe målrettet med sakene og på en systematisk måte tilegne oss kunnskap og erfaringer vi kan ta med i det videre arbeidet. 2.2.1 Antall saker fordelt på kategori KATEGORI 2012 Gjennomført tvangsekteskap 85 Frykt for tvangsekteskap 80 Etterlatt i utlandet 34 Frykt for å bli etterlatt i utlandet 7 Trusler/vold 107 Ekstrem kontroll 9 Gjennomført kjønnslemlestelse 5 Frykt for kjønnslemlestelse 12 Annet* 21 Totalt 360 *Proformaekteskap, bigami m.m. 7 % 14 % 18 % 4 % 2012: Kompetanseteamets saker fordelt på kategori Gjennomført TVE 20 % 37 % Frykt for TVE Etterlatt i utlandet Trusler/vold Ekstrem kontroll Sakene defineres inn i en kategori etter det som er hovedbekymringen på meldetidspunktet. En sak vil som regel omhandle flere kategorier uten at dette registreres og blir synliggjort i statistikken. En sak som er registrert i kategorien frykt for tvangsekteskap kan for eksempel også handle om trusler/vold og ekstrem kontroll. Tallene viser heller ikke endring i hovedbekymring over tid, som for eksempel der sakens status endres fra frykt for å bli etterlatt i utlandet ved meldetidspunkt, til etterlatt i utlandet senere. 4

5 2.2.2 Saker fordelt på kjønn: KJØNN 2012 % Gutter 65 15 % Jenter 277 82 % Ukjent 18 3 % Totalt 360 100 % ALDER 2012 % Under 18 år 115 32 % Over 18 år 211 59 % Alder ukjent 34 9 % Totalt 360 100 % 2.2.3 Landbakgrunn: Kompetanseteamet mottar flest henvendelser om saker der personen har tilknytning til Pakistan, Irak, Afghanistan eller Somalia. Dette samsvarer med de største innvandrergruppene i Norge med opphav fra land der tvangsekteskap kan forekomme. I 2012 mottok Kompetanseteamet saker som omhandlet personer med opphav fra 36 forskjellige land. 2.3 Hvem kontakter Kompetanseteamet? Kompetanseteamets primære målgruppe er ansatte i førstelinjen. Det er en stor spredning i hvem som tar kontakt med Kompetanseteamet, noe som viser at teamet er kjent blant mange hjelpeinstanser. I 2012 kom det flest saker fra UDI (22 %), barnevernet (13 %), minoritetsrådgivere (12 %), krisesentra (9 %) og integreringsrådgivere (8 %). Førstelinjetjenestene utgjør 77 % av alle henvendelsene til Kompetanseteamet i 2012 (inkl. skole med og uten minoritetsrådgiver, helsetjenesten, oppfølgingstjenesten, barnevernet, UDI, politi, NAV, utenriksstasjoner, krisesentra). 2.3.1 Oversikt over hvor sakene kom fra i 2012: Hvordan kom saken til Kompetanseteamet Antall Prosent Via personen selv 10 2,8 % Via den utsattes venner 7 1,9 % Via integreringsrådgiver 27 7,7 % Via minoritetsrådgiver 44 12,2 % Via rådgiver 10 2,8 % Via en annen ansatt på skolen 4 1,1 % Via helsetjenesten 12 3,3 % Via oppfølgingstjenesten (OT)/PPT 1 0,3 % Via en annen norsk utenriksstasjon uten integreringsrådgiver 5 1,4 % Via Utenriksdepartementet 2 0,6 % Via Barnevernet 48 13,3 % Via Bufdir 1 0,3 % Via Bufetat 16 4,4 % Via Politiet 12 3,3 % 5

6 Via UDI 79 21,9 % Via NAV 2 0,6 % Via bydelskontor 1 0,3 % Via krisesenter 32 8,9 % Via advokat 1 0,3 % Via Voksenopplæringen 1 0,3 % Via asylmottak 11 3,1 % Via frivillige organisasjoner 13 3,6 % Annet* 21 5,8 % Totalt 360 100 % *Advokat, anonym person, psykolog, uteseksjonen, RVTS m.m. 2.4 Koordinering av hjemreise I 2012 har Kompetanseteamet bistått med koordinering av hjemreise fra utlandet i flere saker som gjaldt frykt for tvangsekteskap. Tre av sakene ble dekket av refusjonsordningen. Vi har bistått med koordinering av hjemreise fra utlandet i flere saker som ikke dekkes av refusjonsordningen. Dette registreres ikke særskilt og vi kan derfor ikke tallfeste hvor mange saker det dreier seg om. I tillegg har Kompetanseteamet arbeidet med mange tidkrevende saker, ofte i samarbeid med lokal utenriksstasjon eller barnevernet, der det ikke har vært mulig å få personen hjem av forskjellige grunner. 2.5 Refusjonsordningen Refusjonsordningen har blitt benyttet i tre saker som gjaldt frykt for tvangsekteskap. To søknader har blitt avslått. 2.6 Spørsmål- og svartjenesten ung.no Kompetanseteamet har besvart 58 spørsmål som æresrelatert vold og tvangsekteskap på ung.no i 2012. I tillegg har Kompetanseteamet bidratt med artikler om temaet på nettsiden. 3. Tall 2008-2012 (utvikling og sammenligning) 3.1 Saker fordelt på kategori: KATEGORI 2008 2009 2010 2011 2012 Totalt % Gjennomført tvangsekteskap 50 46 73 44 85 298 19 % Frykt for tvangsekteskap 91 73 114 86 80 444 29 % Etterlatt i utlandet 10* 17 36 47 34 144 9 % Frykt for å bli etterlatt i utlandet - 26 45 12 7 90 6 % Trusler/vold 44 77 78 80 107 386 25 % Ekstrem kontroll 18 19 10 7 9 63 4 % Gjennomført kjønnslemlestelse - 1 1 0 5 7 Frykt for kjønnslemlestelse - 4 2 3 12 21 1 % Annet** 35 13 19 15 21 103 7 % Totalt 248 276 378 294 360 1556 100 % * Det ble ikke skilt mellom frykt for og etterlatt i utlandet i 2008. **Kategorien annet handler om proformaekteskap, bigami m.m. 6

7 I 2012 gjelder flest saker trusler/vold (30 %), gjennomført tvangsekteskap (24 %), og frykt for tvangsekteskap (22 %). I 2009, 2010 og 2011 hadde vi noen saker der kjønnslemlestelse var hovedbekymring til tross for at dette temaet ikke ble tatt med i vårt mandat før 2012. I noen av sakene kan fare for kjønnslemlestelse også ha vært en bekymring, men hovedbekymring er registrert som frykt for tvangsekteskap. 3.2 Saker fordelt på kjønn: KJØNN 2008 2009 2010 2011 2012 TOTALT % Gutter 35 33 68 43 65 244 15 % Jenter 234 239 302 240 277 1292 82 % Ukjent 0 4 8 11 18 41 3 % Totalt 269* 276 378 294 360 1577 100 % *I 2008 ble i noen tilfelle flere personer registrert i én sak. Det totale antall saker var 248, men antall personer berørt var 269. Fra og med 2009 ble det registrert én sak for hver person som var berørt. 2009: 12 % gutter, 86,6 % jenter, og 1,4 % kjønn ukjent. 2010: 18 % gutter, 80 % jenter, og 2 % kjønn ukjent. 2011: 15 % gutter, 82 % jenter, 4 % kjønn ukjent. 2012: 15 % gutter, 82 % jenter og 3 % kjønn ukjent. 3.3 Saker fordelt på alder: ALDER 2009 2010 2011 2012 Totalt* % Under 18 år 96 138 111 115 460 35 % Over 18 år 168 222 154 211 755 58 % Alder ukjent 12 18 29 34 93 7 % Totalt 276 378 294 360 1308 100 % *Data for alder ble systematisert fra og med 2009. 2009: 35 % under 18 år, 61 % over 18 år, 4 % alder ukjent. 2010: 37 % under 18 år, 59 % over 18 år, 4 % alder ukjent. 2011: 38 % under 18 år, 52 % over 18, 6 % alder ukjent. 2012: 32 % under 18 år, 59 % over 18 år, og 9 % alder ukjent. 3.4 En oversikt over hvor sakene kommer fra endring over tid: Hvordan kom saken til Kompetanseteamet 2010 2011 2012 Vi personen selv 6 % 7 % 3 % Via den utsattes venner 5 % 4 % 2 % Via den utsattes familie 2 % Via IR 13 % 8 % 8 % Via MR 17 % 19 % 12 % Via helsetjenesten 3 % Via oppfølgingstjenesten (OT)/PPT 7 % Via konsulærsaker på utenriksstasjonen 7 % Via en annen norsk utenriksstasjon uten IR 1 % Via Barnevernet* 8 % 13 % Via Bufetat 4 % Via Politiet 9 % 3 % 7

8 Via UDI 15 % 8 % 22 % Via Krisesenter 8 % 9 % Via SLT/SALTO koordinator 9 % Via asylmottak 3 % Via frivillige organisasjoner 6 % 4 % 4 % Annet** 17 % 5 % *I 2010 gjaldt 138 av totalt 374 saker barn under 18 år. Barnevernet er som oftest melder i de fleste saker vedrørende barn under 18 år. **Advokat, anonym person, psykolog, uteseksjonen, RVTS m.m. 4. Bo- og støttetilbud til unge over 18 år 4.1 Bakgrunn Bufdir har etablert et nasjonalt bo- og støttetilbud for unge over 18 år utsatt for tvangsekteskap. Boligene er tilpasset både enslige og par, med og uten barn, og består av enkeltstående hybler, leiligheter og bofellesskap. Oppdraget var et konkret tiltak i regjeringens handlingsplan mot tvangsekteskap 2008 2011, og avspeilte direkte planens hovedmålsetting: styrket offentlig forankring av innsatsen mot tvangsekteskap. Bufdir har etablert botilbudene i samarbeid med 7 utvalgte kommuner i ulike deler av landet. Bufdir gir direkte tilskudd til kommunene som står for oppfølgingen av de unge i botilbudet. Kommuner som drifter botilbudene forplikter seg til å gi et helhetlig støttetilbud for den enkelte som omfatter både miljøterapeutisk arbeid, praktisk bistand til å komme i kontakt med øvrig hjelpeapparat og sikkerhet. Kompetanseteamet tildeler plass i botilbudet. Bo- og støttetilbudet har p. t. 28 plasser. I 2012 ble botilbudet utvidet med to plasser. I en evaluering av de tidligere botilbudene for målgruppen, blant annet «kriseboliger» disponert av frivillige organisasjoner, ble det anbefalt å etablere botilbud i regi av det offentlige. Bo- og støttetilbudet ble videreført som tiltak i Handlingsplaner mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 2012 (tiltak 16). 4.2 Målgruppen Målgruppen for bo- og støttetilbudet er unge over 18 år som er utsatt for tvangsekteskap, trussel om tvangsekteskap eller andre former for æresrelatert vold. Tildelingen skjer etter oppsatte kriterier. Den unge må: være over 18 år være utsatt for (trusler om) tvangsekteskap eller annen æresrelatert vold være egnet til å dra nytte av tilbudet ha behov for beskyttelse ha oppholdstillatelse i Norge 4.3 Statistikk 4.3.1 Noen hovedtrekk for 2012: Ved inngangen til 2012 bodde det 20 personer i botilbudet. I løpet av 2012 kom det 36 nye beboere. Av disse var det 32 kvinner og 4 menn. 8

9 Ingen barn eller par flyttet inn i botilbudet i 2012. 8 av de 36 sakene hvor den unge ble plassert i botilbudet omhandlet gjennomførte tvangsekteskap. De øvrige omhandlet frykt for tvangsekteskap, og æresrelatert vold og trusler. Krisesentrene er viktige samarbeidspartnere for Kompetanseteamet. De fleste bor på krisesenter før de flytter inn i botilbudet. Krisesentrene var melder av 1/3 av saken hvor den unge ble plassert i botilbudet. Hvem melder: Antall saker: Krisesenter 12 Politi 6 Minoritetsrådgiver (MR) 6 Frivillige organisasjoner 4 I tillegg har blant andre integreringsrådgivere (IR), NAV, advokat og privatpersoner vært meldere av saker. 4.3.2 Nøkkeltall for perioden 2009 2012 Fra oppstart 1.3.2009 til 31.12.2012 har det vært 99 plasseringer i botilbudet o omfatter 108 personer, hvorav 4 var par 92 kvinner, 11 menn og 5 barn benyttet seg av tilbudet i denne perioden. Beboernes gjennomsnittsalder var 22 år. Kun 4 beboere har vært eldre enn 25 år. Beboerne kommer fra 15 av landets 19 fylker. Beboerne har bakgrunn fra 19 forskjellige land. Antall plasseringer har økt i takt med utvidelsen av botilbudet fra 7 plasser i 2009 til 28 i 2012. År Antall plasser i botilbud Antall plasseringer i botilbud 2009 7 8 2010 20 24 2011 26 31 2012 28 36 5. Kompetanseteamets erfaringer med bo- og støttetilbudet Kompetanseteamet tildeler plass i botilbudet, og veileder på saker også etter plassering i et botilbud. 60 % av Kompetanseteamets saker gjelder unge over 18 år. Av disse sakene har 17 % blitt plassert i botilbudet i 2012. Det nasjonale bo- og støttetilbudet er differensiert både med hensyn til boform og grad av oppfølging. 5.1 Beboerne i bo- og støttetilbudet 9

10 Målgruppen for botilbudet er sammensatt og personene har ulike behov når det gjelder sikkerhet og oppfølging. For enkelte kan det være tilstrekkelig med flytting som et sikkerhetstiltak så fremt de får hjelp til en del praktiske ting. Andre har kort botid i Norge, begrensede norskkunnskaper, lite kunnskap om det norske systemet og kjenner ikke sine rettigheter. Dette gjelder for eksempel kvinner som har kommet til Norge på familieinnvandring med ektefelle. Mange av beboerne er personer som er født og oppvokst i Norge. 5.2 Oppfølgingsbehov Bo- og støttetilbudet er ikke et institusjonstilbud. Erfaringene fra Kompetanseteamet viser imidlertid at mange unge har stort behov for oppfølging, både psykososial, praktisk og terapeutisk. En del av de unge har behov for plass i kollektiv med tettere oppfølging enn det som er mulig innenfor rammene av leilighetsprosjektene, særlig gjelder det ungdom med kort botid i Norge og ungdom som har vært utsatt for vold og omsorgssvikt over lang tid. Dette påpekes også av Rambølls evaluering av botilbudene for 2011. Kompetanseteamet erfarer i denne sammenheng at en botid på 6 måneder ikke er tilstrekkelig for alle. Dette påpekes også av ansatte i botilbudene 5. 5.3 Psykisk helse Kompetanseteamet erfarer at unge som er flytter inn i botilbudet ofte får et økt symptomtrykk etter plassering. Det kan være en reaksjon på å ha brutt med familien sin. Følelser som skam, dårlig samvittighet og bekymring for gjenværende søsken er utbredt. Reaksjonen kan også komme som et resultat av volden de har vært utsatt for. I tillegg kommer en vanskelig overgang forbundet med å bryte med det vante livet sitt. Kompetanseteamet ser i denne sammenhengen et behov for kompetanse på æresrelatert vold innen spesialisthelsetjenesten. 5.4 Bo- og støttetilbudets samarbeidsparter Krisesentrene er viktige samarbeidspartnere for Kompetanseteamet. Erfaringene til Kompetanseteamet viser at det er lettere å kartlegge den unges behov med hensyn til videre oppfølging i egnet botilbud, samt trusselbilde, når den unge oppholder seg på et krisesenter. Det har vært et mål for Bufdir at familievernet inngår i støttetilbudet knyttet til botilbudene. Det foreligger samarbeidsavtaler mellom familievernet og botilbudet i de aktuelle kommunene. I hver av Bufetats regioner er det nå minst ett familievernkontor som jobber klinisk i saker vedrørende æresrelatert vold. 5.5 Utflytting og oppfølging etter utflytting Kompetanseteamet ser at mange unge har behov for oppfølging etter utflytting fra botilbudet. Vi mener det er viktig at tiltak rundt den unge ikke opphører etter utflytting fra botilbudet, men tilpasses den unges behov over tid. Det er en målsetting ved utflytting at det ordinære hjelpeapparatet skal overta. I tillegg erfarer vi at en del unge har behov for en kontaktperson de har tillit til, en som kjenner historien til den unge, og som de kan henvende seg til ved kriser. Kompetanseteamet mener at frivillige organisasjoner kan spille en viktig rolle i denne type langsiktig nettverks- og oppfølgingsarbeid etter endt botid. 5 Rambøll (2011) Sluttrapport. Evaluering av det nasjonale bo- og støttetilbudet for ungdom utsatt for tvangsekteskap. For Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Oslo:Rambøll 10

11 6. Kompetanseheving Gjennom sitt mandat er Kompetanseteamet pålagt å drive kompetanseheving av det ordinære hjelpeapparatet og bidra til en bedre håndtering av enkeltsaker knyttet til tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og annen æresrelatert vold. Kompetanseteamet driver utstrakt kompetansehevingsvirksomhet på forskjellige plan. Vi arrangerer konferanser, holder foredrag/faglige innlegg, bidrar til andres- og utvikler egne publikasjoner, systematiserer og tilgjengeliggjør data og gir direkte råd og veiledning til hjelpeapparatet om hvordan enkeltsaker bør håndteres. 6.1 Råd og veiledning i enkeltsaker Nær 80 % prosent av henvendelsene til Kompetanseteamet kommer fra førstelinjen. Gjennom konkrete råd og veiledning i enkeltsaker bidrar vi til økt kompetanse og faglig trygghet hos den enkelte saksbehandler. 6.2 Foredrag/kurs/konferanser Kompetanseteamets medlemmer er ofte forespurt som innledere på kurs og seminarer over hele landet. I tillegg tar teamet selv initiativ til kompetanseheving for relevante målgrupper ved behov. Nedenfor skisseres noen eksempler på kompetanseheving i 2012: Innlegg for ulike kommunale barneverntjenester og deres samarbeidspartnere Innlegg for Bufetats tiltak i region sør Innlegg for IMDis regionskontorer Kompetanseutvikling for krisesentra nasjonalt i regi av RVTS øst Kompetanseheving for alle utenriksstasjonene i Midtøsten, Nord-Afrika og Asia i regi av UDs regionale samlinger for det konsulære feltet Foredrag på sektormyndighetsseminar arrangert av UDIs Regionskontor Nord (Harstad, Bodø) Foredrag ved ulike asylmottak Foredrag om kjønnslemlestelse for helsepersonell i Asker kommune Innlegg for Lovisenberg DPS Foredrag i politidistriktene Kompetanseheving i Bufdir Kompetanseheving i IMDi sentralt og i Forebyggingsenheten Kompetanseheving i Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda Bidratt i utvikling og etablering elektronisk veiledningsverktøy på politiets intranett Foredrag for innvandrerorganisasjoner Arrangert nasjonal konferanse for barneverntjenester og samarbeidspartnere der «Tvangsekteskap og æresrelatert vold en veileder til barneverntjenesten» ble presentert Arrangert flere nasjonale konferanser for botilbud for personer over/under 18 år Hatt to samarbeidsmøter med alle regionale koordinatorer 6.3 Publikasjoner, informasjonsmateriell og dokumentasjon 11

12 Bufdir utga i november 2012 «Tvangsekteskap og æresrelatert vold en veileder til barneverntjenesten». Målgruppe for veilederen er ansatte i kommunal og statlig barneverntjeneste. Veilederen gir bakgrunnskunnskap om æresrelatert vold og tvangsekteskap, og følger saksgangen i barnevernssaker. Den inneholder sjekklister, forslag til avtaler og andre konkrete verktøy til bruk i det daglige arbeidet. Bufdirs representanter i Kompetanseteamet har bidratt til utarbeidelsen av veilederen. Den bygger derfor mye på Kompetanseteamets erfaringer fra saker som omhandler unge under 18 år. Flere medlemmer i Kompetanseteamet har bidratt til kvalitetssikring av innholdet. Veilederen blir brukt som ressurs når Kompetanseteamet holder kompetansehevingstiltak for barnevernet. I 2009 utgav IMDi Arbeid mot tvangsekteskap en veileder. Veilederen baserer seg på Kompetanseteamets erfaringer i perioden 2004 2007. Målgruppe for veilederen er fagpersonell i førstelinjetjenesten som kommer i kontakt med barn og ungdom utsatt for tvangsekteskap og æresrelatert vold. Veilederen vil bli revidert i 2013. 7. Kompetanseteamets samarbeidspartnere I tillegg til internt samarbeid i egne etater som for eksempel med familievernet og politiets familievoldskoordinatorer har Kompetanseteamet et utstrakt samarbeid med frivillige organisasjoner og landets krisesentra. Frivillige organisasjoner er viktige samarbeidspartnere for Kompetanseteamet, og fungerer som brobyggere mellom det offentlige hjelpeapparatet og barn og unge. Kompetanseteamet har i 2012 hatt samarbeidsmøter med Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse og Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF). Flere unge har fått plass i botilbudet for unge over 18 år etter henvendelse fra frivillige organisasjoner. I enkelte tilfeller henviser Kompetanseteamet ungdom for oppfølging hos frivillige organisasjoner, eksempelvis i saker hvor den unge trenger støttesamtaler over tid, følge til offentlige kontorer (eks NAV), hjelp til at noen snakker med familien etc. Kompetanseteamet samarbeider tett med flere krisesentre som har høy faglig kompetanse på tvangsekteskap og æresrelatert vold. Alle kommuner har en lovpålagt plikt til å ha et krisesentertilbud til kvinner, menn og medfølgende barn som er utsatt for vold i nære relasjoner. Krisesentra har kompetanse på vold, herunder vanlige reaksjoner på vold og kunnskap om personer i krise. 8. Faglige erfaringer og utfordringer 8.1 Utlendingssaker Mange av sakene Kompetanseteamet får er utlendingssaker. Asylsaker og saker om familieinnvandring utgjør det største antallet. I 2012 var UDI melder i 79 av teamets 360 saker. Nedenfor skisseres noen hovedutfordringer. 8.1.1 Familieinnvandringssaker Etter innvandringsstoppen i 1975 er adgangen til familieinnvandring gjennom ekteskap med en referanseperson 6 i Norge for mange den eneste muligheten til å oppnå et oppholdsgrunnlag på. 6 Med referanseperson menes den personen som søkeren ønsker å bli gjenforent med eller å etablere familieliv med, se utlendingsloven 39. 12

13 Retten til opphold for ektefeller har ført til at inngåelse av ekteskap i en del tilfeller har blitt en migrasjonsstrategi, der migrasjonen er hovedmotivet eller en del av begrunnelsen for å gifte seg. På samme tid som ekteskap blir eneste vei for utvandring, blir også tvangsekteskap en ny utfordring i forbindelse med utlendingssakene. Utlendingslovens 51 annet ledd gir adgang til å avslå en søknad om oppholdstillatelse på bakgrunn av tvangsekteskap. Oppholdstillatelse etter denne bestemmelsen kan nektes dersom ektefellen bosatt i Norge ikke samtykker i at søkeren gis tillatelse eller dersom det er sannsynlig at ekteskapet er inngått mot en av partenes vilje. Det andre alternativet gjelder i situasjoner der utlendingsmyndighetene, etter sin egen vurdering, finner at det er sannsynlig at ekteskapet er inngått mot en av partenes vilje. Her må man benytte foreliggende faktum for å konstatere tvang. Det kreves normal sannsynlighetsovervekt. Kompetanseteamet erfarer at terskelen for å melde fra om tvangsekteskap til utlendingsmyndighetene fortsatt er høy. Det er derfor få referansepersoner som melder i fra om tvangsekteskap. UDI må belage seg på å avdekke tvangsekteskap blant annet gjennom intervjuer av referansepersoner og søkere. UDI har derfor hatt fokus både på å tilrettelegge for identifisering av tvangsekteskapssaker samt samarbeid med politiet for å ivareta sikkerheten til de utsatte. Dette har man gjort ved å ha fokus på kompetanseheving av ansatte, kontinuerlig forbedring av intervjumalene, styrke samarbeidet med utenriksstasjonene og politiet, samt utarbeidelse av retningslinjer for håndtering av slike saker. Når UDI avslår en familieinnvandringssak med begrunnelse om tvangsekteskap vurderer man samtidig om personen (e) som har utsatt referansepersonen for tvangsekteskap skal anmeldes etter straffeloven 222 annet ledd. Det forutsetter at personen (e) er norsk statsborger eller hjemmehørende i Norge, se straffelovens 12. I 2012 anmeldte UDI i 5 saker. 8.1.2 Asylsakene Tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og æresrelatert vold i asylsaker gjør som regel sakene veldig komplekse og akutte. Det krever raske og gode vurderinger som kan være helt avgjørende for personenes liv og helse. I noen saker er trusselbildet høyt. En av årsakene til at asylsaker er utfordrende er fordi sakene fordrer tverretatlig samarbeid som er helt avgjørende for at saken skal kunne håndteres etter beste evne. Ofte er UDI eller UNE, asylmottak, politi, barneverntjeneste og krisesenter inne i en og samme sak. Mangel på rutiner for håndtering av slike saker, utfordringer knyttet til tverretatlig samarbeid og mangel på kompetanse om tematikken fører ofte til at saken kompliseres ytterligere. Kompetanseteamet ser det derfor som helt nødvendig med kompetanseheving av hjelpeapparatet og utarbeidelse av tverretatlige rutiner i slike saker. 8.2 Religiøse ekteskap (Nikah) Nikah betyr ekteskapskontrakt eller en kontrakt som inngås mellom en mann og en kvinne med formål å legalisere seksuelle relasjoner. Ordet betyr også bryllup. Nikah er et muslimsk ekteskap og blir i denne rapporten omtalt som religiøst ekteskap. For mange muslimer er nikah ekteskapet som setter premissene for forholdet mellom partene. Personer som ønsker å inngå ekteskap, men er tilknyttet en moske uten vigselsmyndighet, gjennomfører en sivil ekteskapsinngåelse før eller etter at de inngår nikah. Den sivile registreringen blir ofte sett på som en ren formalitet og i betydning underordnet den religiøse 13

14 vielsen. Kompetanseteamet kjenner til at en del personer kun inngår nikah og ikke gjennomfører den sivile ekteskapsinngåelsen. Ekteskapet blir ikke registrert i Norge da ekteskapet ikke er gyldig inngått. Ekteskapet er likevel kulturelt, sosialt og religiøst anerkjent. En av årsakene til at noen kun inngår et religiøst ekteskap er at partene slipper å gå gjennom reglene for oppløsning av ekteskap ved en eventuell skilsmisse. En annen årsak er at ekteskapsinngåelse ikke anses som statsanliggende. I mange muslimske land er fravær av registreringen av ekteskapet helt vanlig. Kompetanseteamet har imidlertid erfart mange utfordringer med nikah-inngåelser. En av hovedutfordringene er at barn blir tvunget til å inngå et religiøst ekteskap uten gyldighet verken i Norge eller i vigselslandet. Når personen blir myndig inngås det et gyldig ekteskap i Norge eller i vigselslandet. På denne måten unngår man ekteskapsloven 1 a og ekteskapsloven 18 a. Dersom ektefellen har oppholdssted i et annet land, fremmes det samtidig søknad om familieinnvandring. Ofte omtales det religiøse ekteskapet som forlovelse, men det er ingen forlovelse i vestlig forstand. Barnet blir ansett som gift i miljøet og det åpnes dermed opp for seksuelle relasjoner. Grunnen til at mange benytter ordet forlovelse når de oversetter nikah kan være fordi de ikke finner et egnet ord å oversette det med, fordi de i noen tilfeller ikke har hatt ekteskapsfesten eller på grunn av bevisst begrepsbruk da man vet at å gifte bort mindreårige under 16 år er straffbart i Norge. Å tvinge noen til å inngå ekteskap er også straffbart. Straffelovens 222 annet ledd omhandler tvangsekteskap hvor det å tvinge noen til å inngå ekteskap har en strafferamme på 6 år. Medvirkning straffes på samme måte. Utfordringer Kompetanseteamet har merket seg er at for at full overtredelse av straffeloven 222 annet ledd skal komme til anvendelse forutsettes det at ekteskaper er gyldig inngått i Norge eller i vigselslandet. I problemstillingen skissert overfor er ikke det religiøse ekteskapet registrert noen steder. Barn som blir utsatt for et religiøst tvangsekteskap favnes ikke av straffelovens 222 annet ledd. Enten blir det reist en sak for forsøk på overtredelse av annet ledd som vil medføre en mildere straff, eller så blir det i stedet reist en sak etter første ledd med en strafferamme på 3 år. Det gikk to saker for retten i 2011 og i begge sakene inntraff ovennevnte problemstilling da ingen av ekteskapene var gyldig inngått og man derfor ikke kunne benytte seg av dagens annet ledd. Kompetanseteamet har merket seg at den danske regjeringen ønsker å endre straffeloven til å omfatte det å tvinge noen til å inngå et religiøst ekteskap (uten borgerlig gyldighet). Strafferammen foreslås med fengsel inntil 4 år. Som en konsekvens av utvidelsen av straffeloven, foreslås det å endre utlendingsloven også. 8.3 Barn etterlatt i utlandet Kompetanseteamet har i løpet av 2012 jobbet med en del saker der barn alene, eller barn sammen med mor, er etterlatt i utlandet mot sin vilje. Flere av disse sakene gjelder jenter som står i fare for å bli utsatt for tvangsekteskap. Det er i Kompetanseteamets mandat av 2012 nedfelt at Kompetanseteamet har ansvar for å være UDs kontaktpunkt i forbindelse med utenlandssaker som omhandler tvangsekteskap eller kjønnslemlestelse, og for å koordinere berørte etater i Norge i forbindelse med eventuell hjelp til retur og oppfølging etter retur. I saker som gjelder unge under 18 år, kan dette arbeidet være svært utfordrende da foreldre med omsorg og foreldreansvar for sine barn i utgangspunktet må samtykke til retur og eventuelt 14

15 utstedelse av pass dersom barnet skal hjelpes hjem. Utfordringen oppstår fordi det som oftest nettopp er foreldrene som har etterlatt barnet mot dennes vilje og ønsker at barnet skal oppholde seg i utlandet. I tillegg har ikke norske myndigheter myndighet i annet lands territorium da norsk lov ikke gjelder i et annet land. I Norge er det barnevernstjenesten som har et ansvar når barn utsettes for omsorgssvikt, som for eksempel tvangsekteskap. For norske barn eller barn med tilknytning til Norge som utsettes for omsorgssvikt i utlandet, gjelder imidlertid ikke norsk barnevernlov. Barneverntjenesten kan ikke opprette undersøkelse eller fatte vedtak i forhold til barn som oppholder seg i utlandet. Barneverntjenesten har derfor begrensede muligheter til å bistå når et barn, eventuelt mor og barn, ber om hjelp for å komme tilbake til Norge. Kompetanseteamet administrerer refusjonsordningen som gjelder utgifter til hjemsendelse til Norge av personer som er utsatt for-/står i fare for tvangsekteskap eller kjønnslemlestelse. Refusjonsordningen dekker ikke medfølgende mor, søsken eller barn som er etterlatt mot sin vilje, men som ikke selv er utsatt for/står i fare for tvangsekteskap. I slike tilfeller er det en utfordring å finne instanser som kan bistå økonomisk der de utsatte ikke har egne midler. Barnevernlovens 1-2 som omhandler lovens virkeområde uttaler at loven gjelder barn som oppholder seg i riket. Med utgangspunkt i blant annet denne paragrafen uttrykker de fleste kommunale barneverntjenester at de ikke kan fatte vedtak så lenge barnet oppholder seg i utlandet, noe som ofte innebærer at de ikke kan gi utenrikstjenesten den bekreftelsen de måtte trenge for å forskuttere hjemreiseutgifter. Kompetanseteamet opplever derfor at Rundskriv Q- 1038 «Retningslinjer for håndtering av saker med etterlatte barn i utlandet», der det står at utenrikstjenesten kan forskuttere hjemreiseutgifter for så å kreve refusjon hos ansvarlige myndighet, «som i mange tilfeller vil være barneverntjenesten» ikke samsvarer med praksis. 8.4 Kostnader ved hjemsendelse Til tross for barnevernets begrensninger, har kommunalt barnevern bistått med finansiering og praktisk hjelp i flere av Kompetanseteamets saker vedrørende retur fra utland. Uten denne bistanden ville utsatte barna, og i noen tilfeller også mødrene, muligens fortsatt vært etterlatt i utlandet. Barneverntjenesten i noen kommuner ser muligheter for å hjelpe innenfor sitt lovverk, mens andre mener de ikke kan bistå med noe når et barn oppholder seg i utlandet. Det fører til forskjellsbehandling og en praksis der det er tilfeldig hvem som får hjelp. Kompetanseteamet anbefaler revidering av Rundskriv Q-1038 Retningslinjer for håndtering av saker med etterlatte barn i utlandet. Kompetanseteamet ser også behovet for at det utarbeides felles retningslinjer fra sentralt hold til henholdsvis NAV og kommunal barneverntjeneste på hvordan slike saker skal håndteres på en enhetlig og effektiv måte. Rundskriv 09/10 gjelder etter visse vilkår personer som har blitt eller står i fare for å bli tvangsgiftet eller kjønnslemlestet. Vår erfaring er at i en del tilfeller der det oppstår en akutt situasjon i utlandet og personen faller innunder vilkårene i rundskriv 09/10 vil det ofte også være behov for medhjelpere/familiemedlemmer å komme seg til Norge raskt. Vi ser tilfeller der økonomi gjør det vanskelig for medhjelpere/familiemedlemmer å komme seg i trygghet. Det vil for eksempel være tilfelle i saker der mor og barn er i utlandet, og mor står i fare for å bli tvangsgiftet. Refusjonsordningen slik den er utformet vil kun dekke mors hjemreise. Som oftest vil/kan ikke mor reise uten barnet/barna. Et annet scenario kan være at mor og fem barn er etterlatt i utlandet. Den ene datteren står i fare for å bli tvangsgiftet av fars familie. Refusjonsordningen slik den er nå, vil bare dekke hjemreise for jenta som står i fare for 15

16 tvangsgiftet. Jenta ønsker imidlertid ikke å reise hjem alene og etterlate mor og søsken, for så å komme hjem til barnevernets omsorg, da mor er i utlandet. 8.5 Langsiktige plasseringer for barn under 18 år utsatt for æresrelatert vold Kompetanseteamet har i sitt arbeid sett at det har vært en utfordring for Barne-, ungdoms- og familieetatens (Bufetat) fagteam å finne egnede langsiktige plasseringer for barn utsatt for æresrelatert vold, herunder tvangsekteskap. Tiltak 28 i Handlingsplanen mot tvangsekteskap 2008-2011 innebar etablering av spesialiserte botilbud for unge under 18 år i hver av Bufetat sine regioner. Disse plassene består i dag hovedsakelig av akuttinstitusjonstilbud og beredskapshjem som er rekruttert spesielt for dette formålet. Ved institusjonene er det opparbeidet spesiell kompetanse knyttet til problematikken og beredskapshjemmene har god oppfølging og veiledning fra personer med kompetanse på tvangsekteskapsfeltet. Plassene i botilbudet er også vurdert av politiet for å dekke sikkerhetsbehovet i disse sakene. Botiden i akuttilbud er imidlertid kortvarig og dekker derfor ikke alltid behovet i disse alvorlige sakene der omsorgsovertakelse ofte blir et resultat. Kompetanseteamet har vært i kontakt med fagteam som etterspør langsiktig plasseringstilbud (som ved omsorgsovertakelse) for unge utsatt for æresrelatert vold/ tvangsekteskap. På grunn av et manglende langtidstilbud spesielt for denne gruppen, skjer plasseringene innenfor det ordinære fosterhjemstilbudet. Vår erfaring viser at egnede fosterhjem (blant annet med hensyn til sikkerhet og oppfølging) kan være vanskelig å finne, og at behovet for spesiell veiledning og oppfølging også vil gjelde for fosterhjemmene som tas i bruk og som ikke ligger inn under det spesialiserte botilbudet for denne gruppen barn 8.6 Utfordringer ved trusselutsattes sikkerhet Politiets rolle i Kompetanseteamet er å ta det politifaglige ansvaret i tverrfaglige spørsmål og overfor egen etat. Det er spesielt fokus på forbedring av rutiner i håndtering av denne type saker og på kompetanseheving i etaten, videre på å bidra til avdekking av saker og sikre at lov- og regelverk blir benyttet etter hensikten i forbindelse med sikkerhetsarbeid, etterforskning og iretteføring. Det er viktig med det politifaglige fokuset, fordi de fleste sakene angående tvangsekteskap kjønnslemlestelse eller annen æresrelatert vold har bakgrunn i en straffbar handling, og fordi politiet har ansvaret for den trusselutsattes sikkerhet. Oppgaven med å ivareta den trusselutsattes sikkerhet kan være utfordrende. Denne gruppen ofre er ofte unge, umodne og har en sterk følelsesmessig tilknytning til familien, selv om det er familien som har utsatt dem for overgrep og er trusselutøver. Den utsatte bidrar derfor i liten grad til at trusselutøver straffeforfølges. De tror ofte at en anmeldelse vil føre til at trusselbildet øker. Erfaring tilsier imidlertid at trusselnivået i saker, som blir anmeldt, ofte blir lavere. Det er derfor viktig at politiets rolle i sakene fremgår tydelig, da familiene til en viss grad synes å endre atferd når de forstår at deres handlinger kan få konsekvenser. Tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, utgjør bare en del av den æresrelaterte volden/kriminaliteten disse personene blir utsatt for og må ses i sammenheng med fysisk og psykisk vold, tvang, trusler, frihetsberøvelse, m.m. som blir utøvd for å beskytte familiens ære. Det er bare tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, som har egne straffebud, men for å få et helhetlig bilde av fagfeltet, er det også ønskelig at andre straffbare forhold med en æresrelatert bakgrunn fremkommer i registreringen. Sakene i Kompetanseteamet viser at der det anmeldes, 16

17 er det i større grad forhold rundt vold og trusler, enn tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Spesielt 222.2 ledd, som omhandler tvangsekteskap, fanger i liten grad opp hele kriminalitetsbildet hvor religiøse ekteskap og ekteskapslignende seremonier utgjør en stor del av problemet. Politidirektoratet har derfor spilt inn et forslag til endring av loven, mer tilpasset kriminalitetsbildet. Forståelsen for og kompetansen på fagfeltet æresrelatert vold har vært under utvikling i politiet de siste årene, men det er behov for fortsatt fokus på dette. Det er ønskelig å integrere temaet i grunnutdanningen på Politihøgskolen og på deler av videreutdanningen som en spisskompetanse, inkludert påtalesiden av sakene. 8.7 Manglende politianmeldelser og for få saker som prøves for retten Kompetanseteamet ser at svært få i hjelpeapparatet velger å politianmelde forholdene, dette til tross for at sakene ofte er svært alvorlige. Kompetanseteamet opplever at usikkerhet og manglende forståelse for alvorlighetsgraden i sakene er noe av grunnen til at saker ikke anmeldes både i forhold til unge under og over 18 år. Av saker som faktisk blir anmeldt er det altfor få som fører til rettergang og domfellelse. 8.8 Kjønnslemlestelse I 2012 ble Kompetanseteamets mandat endret til også å omfatte kjønnslemlestelse. Kompetanseteamet har også i tidligere år registrert saker som omhandlet kjønnslemlestelse, men saker har også blitt henvist videre til andre instanser som jobber med problematikken (som NKVTS og Røde Kors-telefonen). I 2012 har det vært en økning i saker som omhandler kjønnslemlestelse. Kompetanseteamet regner med at det vil ta noen år før det blir godt kjent at Kompetanseteamet har kompetanse og veileder i saker som gjelder kjønnslemlestelse. Kompetanseteamet har i 2012 registrert 5 saker der kjønnslemlestelse har vært gjennomført. I disse sakene ble kjønnslemlestelse gjennomført før kvinnene kom til Norge og henvendelsene gjaldt helseplager som en følge av kjønnslemlestelse og spørsmål om underlivsundersøkelse og/eller mulighet for gjenåpning. I de fleste av sakene som omhandler frykt for kjønnslemlestelse er det hjelpeapparatet, eller hjelpeapparatet og foreldre, som er bekymret i forbindelse med utenlandsopphold for barnet eller ved en eventuell retur til hjemlandet etter avslag på søknad om asyl. Kompetanseteamet har også hatt saker der foreldre som har fått avslag på søknad om asyl etterspør muligheten for å få utført en hygienisk omskjæring, da de frykter uhygienisk omskjæring av sine barn ved en retur til hjemlandet. Til tross for at Kompetanseteamet har hatt relativt få saker om kjønnlemlestelse i 2012 opplever vi at det er stort behov for kompetanseheving i hjelpeapparatet, og kanskje særlig i barneverntjenesten. I tillegg til manglende fenomenforståelse ser vi også ofte at det er manglende kulturforståelse i hjelpeapparatet i slike saker. 9. Anbefalinger Med utgangspunkt i den samlede kompetansen i teamet og erfaringene nevnt i årsrapporten, har Kompetanseteamet skissert 13 anbefalinger på endring/videreutvikling av fagfeltet. 17

18 Anbefalingene er spilt inn til direktoratene som har representanter i teamet. 10. Vedlegg 10.1 Kompetanseteamets mandat for 2012 Mandat for Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Mandat for Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (KT) Revidert mai 2012. Innledning Kompetanseteam mot tvangsekteskap ble etablert som en fast ordning i 2007. Fra 01.01. 08 har Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) hatt ansvaret for koordineringen av teamet. Fra 01.01.12 er Kompetanseteamet mot tvangsekteskap utvidet til å omfatte kjønnslemlestelse, og teamet endrer navn til Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (KT). Mandatet må sees i sammenheng med mandatet for de regionale koordinatorene. Forankring KT er et tverretatlig fagteam, og ikke et eget forvaltningsorgan. IMDi har ansvar for å koordinere arbeidet i teamet, herunder administrativ tilrettelegging og profilering av teamet. Representantene i teamet er underlagt ledelsen i egne direktorater. Beslutninger som gjelder direktoratenes myndighetsutøvelse, tas i linjen i de respektive direktorater. Formål Det er en overordnet målsetting å styrke den offentlige forankringen av arbeidet mot Tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. KT skal bidra til kompetanseheving i tjenesteapparatet på feltene nevnte under, slik at tjenesteapparatet er i stand til å håndtere enkeltsaker på en god måte. Teamet skal også bidra med innspill til det forebyggende arbeidet, og det skal samarbeide med relevante frivillige organisasjoner. KT skal ha bred kunnskap om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse slik dette kommer til uttrykk i innvandrermiljøer i Norge, og om de aktuelle sektorers regelverk og systemer. Teamet skal dekke følgende fagområder: politi og påtalemyndighet utlendingsfeltet barnevern integrering og inkludering arbeid og velferd helse Målgruppe Målgruppen for KTs innsats er tjenesteapparatet som kommer i kontakt med og skal bistå personer som utsettes for æresrelatert vold, herunder tvangsekteskap kvinner og jenter som er blitt utsatt for, eller er i fare for å utsettes for kjønnslemlestelse. Mandat for Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Oppgaver KTs primære oppgave er å gi råd og veiledning til tjenesteapparatet i enkeltsaker. 18

19 KT skal også sørge for at enkeltpersoner som tar kontakt med teamet får nødvendig oppfølging av tjenesteapparatet og å bistå i å forankre saken der den best kan følges opp. KT skal bidra til kompetanseheving, samt bidra til forbedring av eksisterende rammer og rutiner for tverretatlig samarbeid for å oppnå bedre koordinering og mer effektiv bistand i enkeltsaker. KT skal videre: - Være kontaktpunkt for UD i saker om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse hvor personen(e) befinner seg i utlandet, for å foreta den nødvendige koordinering med berørte etater i Norge - Koordinere og tildele plasser i det nasjonale bo- og støttetilbudet for personer over 18 år utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsekteskap. - Forvalte refusjonsordningen Utgifter til hjemsendelse til Norge ved tvangsgifte eller fare for tvangsgifte, jf. IMDi-rundskriv 09/10 - Svare på spørsmål om tvangsekteskap på spørsmål og svartjenesten ung.no. - Bidra til å styrke kompetansen i de regionale nettverkene KT kan bli tildelt ytterligere oppgaver i arbeidet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Forutsatt at departementene AD, BLD, HOD og JD er enige, skal eventuelle nye oppgaver til KT fortrinnsvis gis gjennom tildelingsbrev til de respektive direktorat som er medlemmer av KT. Rollefordeling mellom KT og de regionale koordinatorene KT skal bistå de regionale koordinatorene i kompetanseheving regionalt. Teamet skal ha en strategi for kompetanseheving. Det skal utarbeides en årlig kompetanseplan for teamet i samråd med de regionale koordinatorene for å sikre hensiktsmessig bruk av teamet og de regionale koordinatorenes samlede ressurser. Ved henvendelser fra tjenesteapparatet om råd og veiledning i enkeltsaker skal KT ved behov avklare med den aktuelle regionale koordinatoren om denne bør involveres. Sammensetning av teamet og organisering Det skal avsettes ressurser til Kompetanseteam mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse på følgende måte: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) IMDi skal være representert med ett årsverk. Direktoratet skal koordinere den daglige oppfølgingen av henvendelser teamet mottar, og virksomheten for øvrig, herunder planlegging, rapportering og erfarings- og kompetanseutvikling i forståelse med teamets medlemmer. Samordning av virksomheten knyttet til opplæring, foredragsvirksomhet og annen type formidling inngår som en del av arbeidet. Direktoratet skal også koordinere arbeidet knyttet til utviklingen av den årlige kompetanseplanen og opplæringsplanen for nye medlemmer. Veiledningskompetanse må bygges opp systematisk i teamet, og det tilligger IMDi et særlig ansvar for dette. I tillegg skal direktoratet sikre integrerings- og mangfoldsfaglig kvalitet på teamets arbeid. Mandat for Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Politidirektoratet (POD) POD skal være representert med ett årsverk som vil ha ansvar for de politifaglige sidene. Dialogen og samarbeidet med politi- og påtalemyndigheten skal være tett med sikte på å få en god og effektiv oppfølging av de personer og saker teamet kommer i befatning med. Representanten skal bidra til at det til enhver tid rådende trusselbildet tas på alvor gjennom bruk av nødvendige virkemidler, og utarbeidelse av trusselvurderinger er en sentral oppgave. Utlendingsdirektoratet (UDI) UDI skal være representert med ett årsverk som vil ha ansvar for problemstillinger knyttet til oppholds- og asylsaker eller andre forhold i forbindelse med utlendingssaken. 19