Innhold. Statusoversikt. Temaartikler FNO

FINANSNÆRINGEN 2010

Innhold 04 Forord: Veien ut av finanskrisen Statusoversikt 06 Ny vekst etter svak start på året 08 Et begivenhetsrikt år i bank- og finansmarkedet 12 Markedet på vei ut av krisen 14 Livsforsikring bedring i resultatene i 2009 18 Kraftig resultatforbedring i 2009 Temaartikler 24 Skadeforebygging eller skadereduksjon? 25 Norsk Naturskadepool - en modell for Europa 27 Hva skjer når du er så uheldig og bulker bilen din? 28 2011 det store pensjonsåret 30 Regelverksendringer kan få store konsekvenser 33 Kriminalitetsbildet i endring nye utfordringer 34 Sparbankenes egenkapitalinstrument i en brytningstid 35 BankID til mer enn nettbanker 36 Endringer på gang for Bankenes sikringsfond 38 Husholdningene sparer mer 39 Trapper opp kampen mot kortsvindel 40 Fordi det lønner seg 41 Økt kompetanse gir yrkesstolthet 42 Mot bedre kjønnsbalanse 44 En investering for fremtiden FNO 45 Dette er FNO 47 Avdelingsstruktur 48 Styringsstruktur 49 Bransjestyrer og hovedutvalg 50 Medlemsoversikt 3

Veien ut av finanskrisen Velkommen til Finansnæringen 2010! For norske finansbedrifter ble den inter nasjonale finanskrisen en kraftig påminnelse om viktigheten av å drive finansielt forsvarlig i alle ledd, og av å ha solide buffere mot minstekrav for soliditet og likviditet. Norsk finansnæring bestod denne testen, selv om det også i Norge ble nødvendig med massive myndighetstiltak for å unngå alvorlige skadevirkninger - for finans næringen og for økonomien for øvrig. Så innvevet som de norske finansmarkedene er med de internasjonale var det ikke mulig å skjerme seg mot sammenbruddet som fant sted i finansmarkedene ute. Blant annet fordi norske banker og finansinstitusjoner driver forsvarlig og har god soliditet, ble finanskrisens virkninger i Norge aldri til en soliditets krise. I de fleste land omkring oss ble myndighetene nødt til å utstede mer eller mindre omfattende garantier for sitt banksystem, og iverksette kostbare redningsopera sjoner for enkeltbanker. Mange banker er avviklet eller overtatt av andre. I Norge var det først og fremst gjennom tilgangen på likviditet at finans krisen rammet bankene. Myndighetenes etablering av bytteordningen mellom statsobligasjoner og bankenes obliga sjoner med fortrinnsrett, de såkalte OMF-ene, var derfor et både effektivt og målrettet tiltak som uten å belaste statskassen raskt stabiliserte situasjonen. Lærdommene som kan trekkes fra finanskrisen er mange. Ikke minst bør det internasjonale samarbeidet om å fremme makroøkonomisk stabilitet utvides og styrkes. Videre arbeides det nå i flere internasjonale fora med reformer i tilsynssystemene og rammevilkårene for banker og andre finansinstitusjoner. Det vil komme strengere regler både for hva som kan telles med som ansvarlig kapital og for kravet til soliditet. Det samme gjelder for minstekravene til likviditet, som jo viste seg å være et særlig sårbart område for banker i de fleste land. Sist, men ikke minst, vil det komme rammer for lønn og bonus for ledere og ansatte som gjennom sitt arbeid utsetter virksomheten for finansiell risiko. Når dette skrives er det ennå ikke kjent i detalj hvilke reguleringer som vil komme på disse områdende. Norge må som et EØS-land i utgangspunktet følge de reglene som blir vedtatt i Brussel. Det er imidlertid ikke grunn til å tro at norske finansinstitusjoner vil få særlige problemer, verken med å tilpasse seg til de nye reglene som kommer for soliditet eller for variable avlønningssystemer. Dette forutsetter at reglene i Norge i hovedsak blir på linje med det som ellers blir gjeldende i Norden og i Europa. Større usikkerhet gjør seg gjeldende for de nye reglene som kommer for krav til likviditet. Det har blant annet sammenheng med at vi i Norge har et tynt og lite utviklet obligasjonsmarked og at norske kroner utgjør et lite valutaområde. Dessuten har norske banker tradisjonelt finansiert seg relativt mye med innskudd fra publikum. Etter de nye reglene som nå vurderes, vil de i mindre grad enn tidligere kunne telle med ved oppfyllelse av likviditetskrav. En særlig utfordring for norske finansinstitusjoner er den strukturelt betingede avhengigheten som det norske penge- og kapitalmarkedet har av å hente finansiering fra utlandet. Dette skyldes ikke at Norge er et kapitalfattig land tvert i mot. Norge er en av verdens virkelig store netto kapitaleksportører. Da fremstår det som et paradoks at norske kredittinstitusjoner må låne rundt 1200 milliarder kroner i utlandet for å finansiere sine utlån og virksomheten for øvrig. Avhengigheten av utlandet har sammenheng med at nasjonens spare midler i stor grad plasseres ute, ikke minst gjennom Statens pensjonsfond utland. Selv om finansinstitusjonenes opplåning i utlandet forsøkes gjort med stadig lengre løpetider, blant annet gjennom OMF-ene, så er det bare strukturelle grep fra myndighetens side som kan monne for å redusere lånebehovet ute. Redusert avhengighet av opplåning i utlandet vil samtidig være et viktig bidrag til å styrke den finansielle stabiliteten i Norge. Verdensøkonomien er i ferd med å hente seg inn igjen etter finanskrisens herjinger, men det vil ta flere år før veksten igjen er tilbake på sporet fra før krisen. Samtidig skal finansinstitusjonene tilpasse seg nye og krevende rammevilkår med trolig markert høyere krav til den ansvarlige kapitalen enn tidligere. Det kan bli både krevende og kostbart! Samtidig har finanskrisen på en dramatisk måte synlig gjort finans næringens nøkkelrolle i samfunnet. Som sentral samfunnsaktør hviler det et betydelig samfunnsansvar på næringen. Dette ansvaret tas på stort alvor både ute i bedriftene og i Finans næringens Felles organisasjon FNO. Blant annet av den grunn har FNO etablert en egen avdeling for Næring og Samfunn for å koordinere og lede arbeidet med samfunnsansvar i næringen. Men først og fremst er det i den daglige driften at safunnsansvaret utøves. Oppgavene fremover er mange og krevende. Jeg er overbevist om at etableringen av FNO, som et næringspolitisk samarbeid mellom sparebankene og det øvrige finans-norge, og som langt på vei har samlet finans-norge i én organisasjon, var et viktig og riktig skritt. I denne publikasjonen kan du lese mer om hvem vi er og hvilke oppgaver vi løser. God lesning! STATUSOVERSIKT 4

NORSK ØKONOMI NORSK ØKONOMI Ny vekst etter svak start på året Norsk økonomi ble mindre rammet av finanskrisen, sammenlignet med de fleste andre OECD-land. Ekspansiv penge- og finanspolitikk sørget for at Norge fortsatt har lav arbeidsledighet og økt etterspørsel fra husholdningene. Finanskrisen rammet også norsk økonomi, men i mindre grad enn andre industriland. Etter tre kvartaler med nedgang i fastlandsøkonomien var det igjen positiv, men svak, vekst fra 2. kvartal 2009. Veksten skyldes i stor grad en ekspansiv penge- og finanspolitikk. Lave renter sammen med fortsatt lav arbeidsledighet førte til økt forbruk i husholdningene. Høy offentlig etterspørsel sørget for å holde sysselsettingen oppe. I tillegg har myndighetenes likviditets- og solidtitestiltak overfor bankene bidratt til finansiell stabilitet slik at bankene fortsatt kunne yte kreditt. Store oljeinvesteringer har også bidratt til å holde aktiviteten oppe gjennom finanskrisen. Mot slutten av 2009 var det for første gang på over ett år vekst i norsk indu stri produksjon. Det er først og fremst produksjon av konsumvarer som øker. Dette kommer av den økte innenlandske etterspørselen. Eksportrettet industri som har vært hardt rammet av krisen var i begynnelsen av 2009 preget av lav internasjonal etterspørsel, men økte mot slutten av året. Produsenter av investeringsvarer har nedgang i både produksjon og sysselsetting. Spesielt gjelder dette verftsindustrien hvor det er svært lav ordreinngang. Vi kan snakke om en todelt økonomi hvor aktiviteten øker i innenlandsk økonomi, mens konkurranseutsatt sektor fortsatt sliter. Den økte etterspørselen i Norge har medført at sentralbanken økte styringsrenta to ganger i løpet av høsten. Mye av veksten både nasjonalt og internasjonalt er drevet av store offentlige tiltak og lave renter. I Europa og USA falt veksten kraftig gjennom første halvår 2009, mens det var svak vekst mot slutten av året. Voksende økonomier som India og Kina har hatt positiv, men avtagende vekst gjennom finanskrisen. Fra 2. kvartal 2009 tiltok veksten i disse landene. Utfordringen for mange land er at de offentlige tiltakene fører til stor gjeld, som kan være med på å dempe den videre veksten etter hvert som gjelden skal tilbakebetales. Solide norske stats finanser gjør at de finanspolitiske tiltakene kan ha virket mer effektivt her enn i andre land. Lav privat investeringsaktivitet Høye investeringer gjennom høykonjunkturen har ført til høyt nivå på real kapitalen. Fra og med 2003 til og med 2008 var det nærmere en dobling av de private investeringene i fastlandsnorge. Det høye nivået på realkapitalen, sammen med lav kapasitets utnytting det siste året, har ført til lav investerings aktivitet. I 2009 var de private investeringene i fastlandsnorge over 15 prosent lavere enn i 2008. Fallet har imidlertid vært mindre enn i mange andre land. Det er særlig investeringene i industri og bolig som har gått ned. Det kraftige fallet i gjeldsveksten for ikke-finansielle foretak gjenspeiler den lave investeringsaktiviteten. Gjeldsveksten har siden våren 2008 gått fra over 20 prosent til negativ vekst mot slutten av 2009. Finanskrisen førte til strammere kredittpraksis fra bankene. Norges Banks utlånsundersøkelse viser imidlertid at bankene fra 2. halvår 2009 begynte å lette på kredittpraksisen overfor ikke-finansielle foretak. Lettelsen kom først og fremst som følge av bedrede makroøkonomiske utsikter, høyere kapital dekning, bedre finansieringssituasjon og mål for markedsandel. Overskudd overfor utlandet Det positive bytteforholdet med utlandet har gitt Norge store inntekter de siste årene, og overskuddet nådde en topp i 2008. Selv om overskuddet på handelsbalansen har falt kraftig som følge av lavere oljepris, er det fortsatt på et høyt nivå. Oljeprisen og volumet på norsk oljeeksport er de viktigste faktorene for størrelsen på handelsoverskuddet. Økning på Oslo Børs I perioden mai 2008 til slutten av november samme år gikk hovedindeksen på Oslo Børs ned med over 60 prosent. Siden den gang har børskursene vokst med om lag 90 prosent. Nivået er imidlertid på linje med aksjekursene fra sommeren 2006. Fortsatt lav arbeidsledighet Da finanskrisen satt inn for fullt høsten 2008 var det frykt for kraftig stigning i arbeidsledigheten. Den har imidlertid bare steget fra om lag 2,5 prosent til litt over tre prosent mot slutten av 2009. Nivået er fortsatt lavt, og klart lavere enn under forrige nedgangskonjunktur i 2003. Til sammenligning har Sverige nå en ledighet på om lag ni prosent. I euroområdet og USA er arbeidsledighetsraten på rundt ti prosent. Det er først og fremst i mannsdominerte yrker at ledigheten har økt. Fra slutten av 2008 til slutten av 2009 var antall sysselsatte i industrien redusert med 16 000 personer, og bygg og anlegg redusert med 6 000 personer. Også i varehandel har det vært en kraftig nedgang på 14 000 personer. Den ekspansive finanspolitikken har stimulert til sysselsetting i kvinnedomi nerte yrker, som helse og omsorg. Etterspørsel gir høyere rente Mot slutten av 2008 kuttet Norges Bank styringsrenta kraftig som følge av finanskrisen. Rentekuttene fortsatte utover våren, og i juni 2009 ble rentebunnen nådd med en rente på 1,25 prosent. Rentenivået i første halvår 2009 var historisk lavt. I løpet av åtte måneder kuttet sentralbanken renta med 4,5 prosentpoeng. Utover sommeren ble det klart at nedgangen i nasjonal og internasjonal økonomi hadde begynt å stoppe opp. I Norge hadde produksjonen og sysselsettingen falt mindre enn ventet, og etterspørselen var i ferd med å ta seg opp. Dermed signaliserte sentralbanken, som en av de første sentralbanker i verden, renteøkninger. Den første økningen på 0,25 prosentpoeng kom i oktober, og i desember kom en ytterligere økning på 0,25 prosentpoeng. Den underliggende prisveksten falt noe gjennom 2009 og gjenspeiler effekten av lavere lønnsvekst, kapasitetsutnytting og prisvekst internasjonalt. Konsumprisindeksen (KPI) og den underliggende inflasjonen (KPI-JAE) steg med henholdsvis 2,1 og 2,6 prosent fra 2008 til 2009. Dette er i tråd med Norges Banks mål om lav og stabil inflasjon. Krona begynte å styrke seg allerede sommeren 2009 da Norges Bank ga de første signalene om økt styringsrente. Mot slutten av 2009 svekket krona seg mot dollar, men styrket seg mot euro. Optimisme i husholdningene Etter at forbruket i husholdningene hadde falt fire kvartaler på rad var det igjen vekst fra 2. kvartal 2009. Lave renter, sammen med fortsatt lav arbeids ledighet, bidro til sterk vekst i disponibel inntekt. Netto rentebelastning målt i disponibel inntekt har gått ned med 40 prosent i løpet av 2009. Av inntekts økningen har om lag 60 prosent gått til sparing. Det var nedgang i real investeringen, mens finanssparingen økte kraftig. Økningen i finanssparingen skyldes trolig usikkerhet i hushold ningene som følge av finanskrisen. Sparingen mer enn doblet seg fra 2008 til 2009. Husholdningenes gjeld har vokst raskt siden årtusenskiftet. Gjeldsveksten avtok markert gjennom 2008, fra over 11 prosent til mellom seks og syv prosent. Boligprisene har steget siden begynnelsen av 2009. Til sammen steg prisene med om lag to prosent fra 2008 til 2009. Lave renter, lav arbeidsledighet og stigende boligpriser gjør at optimismen er tilbake i husholdningene. I følge Norges Bank hadde norske husholdninger en samlet nettoformue (inklusiv bolig og opparbeidede pensjonsrettigheter) på drøyt 4 700 milliarder kroner pr. juni 2009. Dertil kommer fritidseiendommer med en anslått verdi (FNOs anslag) på rundt 500 milliarder kroner. FNOs anslag viser at hver norske husholdning i gjennomsnitt hadde en nettoformue på 2,6 millioner kroner det høyeste noensinne. Den gjennomsnittlige nettoformuen har økt betydelig gjennom året som en følge av stigende boligpriser og ditto aksjekurser. Høy bruk av oljepenger Finanspolitikken er den mest ekspansive på over 30 år. Regjeringen la i statsbudsjettet for 2010 opp til et strukturelt oljekorrigert budsjettunderskudd på 148,5 mrd. kroner. Dette er 44,6 mrd. kroner høyere enn forventet avkastning som anslås til fire prosent av fond s- kapitalen (Pensjonsfondet) ved inn gangen av året. Det strukturelle olje korrigerte under skuddet økes dermed med 14,6 mrd. kroner fra 2009 til 2010. Målt i prosent av trend-bnp for Fastlands- Norge utgjør det strukturelt oljekorrigerte underskuddet 7,8 prosent i 2010 mot 7,2 og 4,2 prosent i henholdsvis 2009 og 2008. En positiv økning tyder på et ekspansivt budsjett. For 2010 er denne økningen på 0,6 prosentpoeng. Det høye forbruket av oljepenger som vi har hatt i 2009, og som vil fortsette i 2010, betyr at bruken av oljepenger fremover ikke må overstige forventet realavkastning dersom handlingsregelen skal oppfylles. 6 7

Bank og betalingsformidling Bank og betalingsformidling Et begivenhetsrikt år i bank- og finansmarkedet Banker med virksomhet i Norge har i mindre grad blitt rammet av finanskrisen enn banker i andre deler av verden og mindre enn det en kunne frykte på forhånd. Året 2009 ble et begivenhetsrikt år for bank- og finansmarkedet. Utfordringene som finanskrisen skapte har krevd betyde lig innsats fra banker og myndigheter verden over. For banker med virksomhet i Norge har finanskrisen slått til mildere enn det en kunne frykte på forhånd. Dette skyldes ikke minst en tett og god dialog mellom myndigheter og banknæringen om virkemiddelbruken for å redusere finansmarkedets utfordringer. Forut for finanskrisen var majori teten av bankene som driver virksomhet i Norge solide og godt rustet for et tilbakeslag i økonomien. Slik var det fortsatt ved inngangen til 2010. Dette har bidratt til å dempe virkningene av finanskrisen i Norge. Islandske banker med virksomhet i Norge gikk riktignok over ende som følge av finanskrisen, men årsaken til dette var knyttet til deres virksomhet i andre land. Selv om deler av norsk og internasjonal økonomi fortsatt sliter, viser de norske bankregnskapene fra i fjor en tilfredsstillende utvikling. Det er likevel for tidlig å avblåse faren for nye tilbakeslag - både i finansmarkedet og i realøkonomien. Vellykkede krisetiltak Under opptakten til finanskrisen ble det klart for myndigheter verden over at det var behov for å sette i verk kraftfulle tiltak både i finansmarkedet og i finanspolitikken for å dempe virkningene av krisen. Tiltakenes innretning og omfang varierte mellom landene. I Norge var det en tett og god dialog mellom myndighetene og banknæringen om virkemiddelbruken. Det er stor grad av enighet om at disse tiltakene var nødvendige, ble dimensjonert riktig, og at de har virket etter hensikten. Bytteordningen Et viktig bidrag for å dempe finanskrisens virkninger for banker med virksomhet i Norge, var Finansdepartementets beslut ning om å innføre den såkalte bytte - ordningen. Bytteordningen innebar at bankene ble tilført statskasseveksler mot obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). OMF ble etablert som et finansielt instrument i Norge i 2007. Disse verdipapirene kan bare utstedes av spesialiserte kredittforetak som yter lån med enten sikkerhet i boliger innenfor høyst 75 prosent av verdigrunnlaget med sikkerhet i næringseiendom innenfor 60 prosent, eller med lån til offentlig sektor. Obligasjonseierne har fortrinnsrett til dekning i kredittforetakets utlån. Trang start for OMF De nye instrumentene fikk en noe trang start, idet de kom på markedet samtidig med boliglånskrisen i USA. Til tross for at norske OMF er verdipapirer med meget lav kredittrisiko, var spesielt internasjonale investorer lite villige til å plassere i denne type papirer gjennom finanskrisen. Finanskrisen og innføringen av bytteordningen bidro til å fremme utstedelsen av OMF i Norge. Før finanskrisen var det opprettet tre spesialiserte kredittforetak i Norge, mens det i dag er over 20 foretak. De aller fleste av disse foretakene ble etablert av banker med det formål å utstede OMF som kunne brukes i bytteordningen. I løpet av fjerde kvartal 2008 og gjennom 2009 byttet staten til seg 235 milliarder kroner i OMF mot statskasse veksler med bankene. Skal byttes tilbake Alle OMF-ene skal byttes tilbake i løpet av tre til fem år. Det er således viktig at markedet kommer i gang slik at verdipapirene kan bli plassert i markedet. Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) har etablert et eget OMF-Forum der fore - tak ene kan møtes for å ivareta felles faglige og næringspolitiske interesser, og være en samtalepartner med myndighetene. Etter finanskrisen er det grunn til å regne med at markedet vil anerkjenne de norske OMF-ene som førsteklasses papirer med lav kredittrisiko. Lettere låneadgang i Norges Bank Det norske pengemarkedet er avhengig av at bankene har tilgang til likviditetslån i Norges Bank. Gjennom siste halvdel av 2008 og store deler av 2009 utgjorde låneadgangen i Norges Bank en svært viktig likviditetsbuffer for banksystemet. Norges Bank krever pantesikkerhet for bankenes låneadgang i form av verdipapirer som oppfyller strenge krav til kredittvurdering og omsettelighet i markedet. Fordi det norske markedet for de verdipapirer Norges Bank krever er lite, har norske banker i stadig større grad måttet basere sin låneadgang på verdipapirer utstedt i utlandet. På grunn av markedsforholdene høsten 2008 lettet Norges Bank på sine krav til sikkerhet for utlån. I oktober 2009 informerte imidlertid Norges Bank om at sentralbanken hadde gjeninnført de fleste av de opprinnelige kravene for ny pant. Norges Bank presenterte planene for videre utfasing av lettelsene, samt ytterligere skjerpelser. Banknæringen deler ikke Norges Banks vurderinger av at tiltakene i Norge kan fases ut før tilsvarende tiltak fases ut i andre land. Ved fastsettelsen av krav til sikkerhet for utlån må Norges Bank også ta hensyn til at det norske penge- og kapitalmarkedet er lite. Norges Banks krav vil svekke det norske markedet ytterligere. Norge blir dermed mer utsatt for finansielle ubalanser internasjonalt. Et godt fungerende marked er også en forutsetning for å lykkes med ny myndighetsregulering for å redusere faren for finansiell ustabilitet. Også Finanstilsynet har uttrykt seg kritisk til Norges Banks planer. Endringer i finansavtaleloven EUs direktiv for betalingstjenester ble vedtatt høsten 2007. Finansavtalelovens bestemmelser om innskudds- og betalingstjenester ble som følge av direktivet endret fra 1. november 2009. Betalingstjenestedirektivets siktemål er å skape et enhetlig regelverk for betalingstjenester i Europa. Grensekryssende betalinger innenfor EØS skal gjøres like enkle, effektive og sikre som nasjonale betalinger, samtidig som man ivaretar forbrukerhensynet. Direktivet har gjort det nødvendig med endringer i finansavtaleloven på flere områder. Her omtales kun noen av endringene: Tidligere rentevarsel Renteendringer på innskuddskontoer til skade for kunden kan etter direktivet tidligst settes i verk to måneder etter at banken har sendt varsel til kunden. I tidligere finansavtalelov kunne bankene senke innskuddsrenten eller øke gebyrene med to ukers varsel. Banken har imidlertid anledning til å senke renten uten forhåndsvarsel dersom det er avtalt at renten på innskuddet skal følge en såkalt referanserente. Innskuddsrenten kan da endres straks referanserenten blir endret. Det er få banker som tilbyr et slikt innskuddsprodukt i dagens marked. Valuteringsregler Floatinntekt for banken oppstår hvis det går tid fra renteberegningen opphører for beløp som går ut av konto, til renteberegningen begynner for beløp som går inn på konto. Renteberegningen på kundekonti bestemmes av valuteringsreglene. For norske myndigheter var det viktig å opprettholde nullfloat-regimet også etter implementeringen av betalingstjenestedirektivet. Direktivets ufravikelige bestemmelser knytter valuteringsreglene til når kontoen godskrives eller belastes. Dette betyr at eventuell mulighet for float inntekter avhenger av gjennomføringstiden for transaksjonen. Direktivet åpner for en dags overføringstid, men det enkelte land kan fastsette kortere overføringstider for nasjonale transaksjoner. Norske myndigheter har ikke fastsatt slike kortere gjennomføringstider, men fastsatte i finansavtaleloven at betalers konto skal belastes samme dag som mottakers bank har mottatt midlene. Den norske loven regulerer således bankenes bokføring og rutiner for prosessering av betalings oppdrag. Det kan reises tvil om direktivet gir anledning til dette. Økte ansvarsgrenser Dersom uvedkommende uberettiget har klart å belaste en konto, er det i utgangs punktet banken som er ansvarlig for kundens økonomiske tap. For betalingskort kunne kunden likevel holdes ansvarlig for en egenandel på 800 kroner selv om det ikke var noen å klandre, og 8 000 kroner hvis misbruket var muliggjort ved grov uaktsomhet fra kundens side. I ny finansavtalelov er disse beløpsgrensene endret til henholdsvis 1 200 kroner og 12 000 kroner som følge av direktivet. Egenandelen på 1 200 kroner, og ansvarstaket på 12 000 kroner, gjelder nå også for uautorisert bruk av nettbank. Skyldes den uautori serte belastningen at kunden forsettlig har forsømt sine plikter til å beskytte koder og betalingsinstrument, kan kunden holdes ansvarlig for hele tapet. Nye mønstre for kundeavtaler I regi av FNO lages det mønstre til kundeavtaler mellom bank og kunde om innskudd og betalingstjenester. Direktivet og end ringene i finansavtaleloven har medført at over tretti mønsteravtaler for innskudd og betalingstjenester er endret. Ny hvitvaskingslov EUs tredje hvitvaskingsdirektiv ble vedtatt i 2005. Det var da klart at norsk lovgivning måtte endres, og en ny hvitvaskingslov ble vedtatt i mars 2009. Regelverket er supplert med en veiledning fra Kredittilsynet (nå Finanstilsynet). Den nye hvitvaskingsloven stiller mange nye krav til finansbedriftene som betyr at systemer og rutiner må endres. I forhold til tiden brukt på lovbehand lingen fikk finansinstitusjonene svært kort tid til tilrettelegging i egne rutiner og systemer. Også kundene merker det nye regelverket gjennom en rekke lovpålagte krav. Blant annet må det nå opplyses om kundeforholdets formål, bakgrunnen for transaksjoner og eventuell tilknytning til personer med høytstående stilling i utlandet. BankAxept Nordmenn har mange kort, og det er knapt noe land der publikum bruker kortene oftere. BankAxept er det vanligste betalingskortet i Norge. Ni av ti kortbetalinger skjer med BankAxept som betalingsmiddel. I 2008 ble det foretatt nesten en milliard BankAxept- transaksjoner. Det betyr at hver innbygger over 16 år i gjennomsnitt brukte sitt BankAxept-kort 250 ganger. Kontantenes betydning som betalingsmiddel er i takt med økt kortbruk redusert over tid. I løpet av en tiårsperiode er kontantenes andel av betalingsmidlene halvert. Kopiering av betalingskort Svindel gjennom kortsystemer er interessant for kriminelle. Sommeren 2009 ble Norge utsatt for en ny form for kort kopiering basert på manipulering av butikkenes betalingsterminaler. Tidligere har slik aktivitet i første rekke vært rettet mot minibanker, der bankene har iverksatt effektive mottiltak. Samfunnet er i stor grad avhengig av at kortsystemene fungerer, og at publikum har tillit til systemet. Den nye svindel metoden ble derfor tatt svært alvorlig, både av banker og myndigheter. Mottiltakene som ble iverksatt spente fra generell informasjon om viktigheten av å skjerme sin personlige kode, kontrolltiltak i butikkene, løpende overvåkning i bankene til forsering av bankenes overgang fra magnetstripe til chip-kort. Etter 8 9 t

Bank og betalingsformidling Bank og betalingsformidling disse tiltakene og politiets aksjonering mot bestemte miljøer, har det vært registrert få tilfeller av svindel mot betalingsterminaler. Kritiske tjenester Betalingssystemet i Norge er kostnadseffektivt, raskt og sikkert. Uten et fungerende betalingssystem vil en stor del av den økonomiske aktiviteten raskt stoppe opp. Bankenes infrastruktur for betalingssystemet, enten det gjelder BankAxept, girotjenester eller nettbank er derfor kritiske samfunnstjenester. Overgangen til elektroniske tjenester i betalingsformidlingen har de siste tiårene bidratt til formidable effektivitetsgevinster både for banker, deres kunder og samfunnet for øvrig. Papirbaserte betalingstransaksjoner utgjør mindre enn tre prosent av alle transaksjoner. For å opprettholde et godt betalingssystem legger bankene ned mye ressurser for å sikre og videreutvikle infrastrukturen og tjenestene. Omlegging av betalingssystemet De aller fleste ordinære betalingstransaksjoner utveksles, avregnes og gjøres opp mellom bankene i banknæringens interbanksystem, NICS. Omsetningen gjennom NICS utgjorde i 2009 gjennom snittlig 210 milliarder kroner hver dag. Selve oppgjøret for betalinger mellom bankene skjer over bankenes konti i Norges Bank. Både Norges Bank og driftsleverandøren for NICS byttet sine dataløsninger i 2009 uten at dette skapte problemer for bankkundene. Etablering av BankID Norge I januar 2009 etablerte banknæringen en felles operasjonell forvaltningsenhet for BankID. Enheten har fått navnet BankID Norge. Gjennom BankID Norge har banknæringen fått en mer strømlinjeformet forvaltning og videreutvikling av den felles infrastruktur som ligger til grunn for BankID. BankID Norge ivaretar sine oppgaver innen rammer som er fastsatt av Finansnæringens Fellesorganisasjon og sikkerhetskrav fastsatt av Bankenes Standardiseringskontor. 2,3 millioner BankID-brukere BankID er elektronisk legitimasjon som utstedes av banker i Norge til personkunder og til juridiske enheter. BankID benyttes av de fleste banker i Norge for sikker pålogging i nettbank. BankID kan også benyttes til å signere dokumenter elektronisk til erstatning for håndskrevet underskrift. Signering med BankID er som hovedregel like bindende som en håndskrevet signatur. I løpet av 2009 har antallet personkunder som bruker BankID økt med 675 000 til nesten 2,3 millioner. Antall utstedte BankID-er er noe høyere siden enkelte bankkunder har BankID fra flere banker. Antall brukersteder som benytter BankID for sikker autentisering og signering har økt fra 230 til 282. Veksten i brukersteder skyldes i hovedsak økt bruk av BankID innen netthandel og privat tjenesteyting. Totalt for året ble det utført nær 250 millioner BankIDtransaksjoner. Venter på offentlig sektor Det er ikke registrert tilvekst av BankID brukersteder i offentlig sektor det siste året. Dette skyldes trolig at interessenter i offentlig sektor avventer implementering av en ny offentlig infrastruktur (samtrafikknav) for håndtering av både offentlige og private eid-er. Etableringen av dette samtrafikknavet, som har fått navnet ID-porten, skjer i regi av Direktoratet for forvalting og IKT (Difi). I sammenheng med utviklingen av IDporten gjennomfører Difi en omfattende konkurransepreget dialog med private tilbydere av eid-er, herunder BankID, som oppfyller myndighetenes krav til sikkerhet for tilknytning til ID-porten. BankID på mobil Banknæringen og Telenor lanserte i mars 2009 BankID på mobil. BankID på mobil er et supplement til ordinær BankID. Så langt er det to banker som utsteder BankID på mobil til nettbankkunder med Telenor abonnement. I løpet av de kommende årene forventes en økning både i antall banker som utsteder BankID på mobil og antall teleoperatører som deltar i samarbeidet. Med BankID på mobil vil kundene etter hvert kunne bruke mobil telefonen til blant annet sikker handel på Internett. Elektronisk tinglysing kommer En arbeidsgruppe oppnevnt av Justisdepartementet la 1. mars i år frem forslag til lov- og forskriftsendringer som anses nødvendige for å tilrettelegge for full elektronisk tinglysing i grunnboken, det vil si fast eiendom og borettslagsandeler. Målet er at dagens papirbaserte system skal erstattes. Tinglysingsloven åpner allerede for elektronisk tinglysing etter nærmere bestemmelser i forskrift. Arbeidsgruppen har blant annet vurdert utforming av teknologinøytrale bestemmelser med forsvarlig krav til signering, autentisering, integritet og konfidensialitet, spørsmål om eventuelle konsekvenser for prioritetsreglene, rettsvern mv. Fra banknæringens ståsted vil det være av betydning for utbredelsen av elektroniske dokumenter i denne sammenheng at elektroniske gjeldsbrev signert elektronisk av skyldneren kan benyttes som tvangsgrunnlag, noe som krever endringer i tvangsfullbyrdelsesloven. Forbedret verdipapiroppgjør Både i Norge og internasjonalt arbeides det med forbedringer av systemene for oppgjør av verdipapirhandel. Utvik lingen drives av krav både fra markedet og myndigheter om større effektivitet og sikkerhet, herunder at slike systemer ikke skal bidra til å spre finansiell uro. Det sentrale norske systemet for oppgjør av verdipapirhandel (VPO) drives av VPS, med Norges Bank som oppgjørsbank. Etter et utredningssamarbeid mellom VPS, Norges Bank og markedsaktørene, ble det i 2009 a vlevert en rapport om mulige forbedringer i VPO. Rapporten fokuserte både på brukerønsker og konsekvensene av internasjonale anbefalinger og utviklingstrekk. Det ble i 2009 besluttet betydelige endringer i det norske systemet for verdipapiroppgjør. Det viktigste er innføring av en sentral motpart i oppgjørene av børshandler. Denne vil tre inn som ansvarlig for oppgjøret mellom kjøper og selger. Videre vil VPS etablere en løsning for fortløpende enkeltvise oppgjør av handler. Denne løsningen skal være et supplement til standardløpet som fortsatt vil være at handlene gjøres opp samlet. Internasjonalt verdipapiroppgjør Innen Europa preges utviklingen av både konkurranse og grensekryssende samarbeid mellom verdipapirsentralene. Verdipapirsentralene i en del europeiske land, deriblant i Sverige og Finland, har valgt å gå inn i det paneuropeiske Euroclear. Norske VPS og danske VP har på sin side valgt et samarbeid med andre europeiske verdipapirsentraler om å etablere selskapet «Link Up Markets». De høye kostnadene knyttet til grensekryssende oppgjør innen EU motvirker målsettingen om et felles indre kapitalmarked. Den europeiske sentralbanken har derfor besluttet å utvikle et felleseuropeisk system for verdipapiroppgjør, TARGET2 Securities (T2S). T2S skal være et rent oppgjørssystem og vil ikke erstatte den nasjonale register føringen. Systemet vil også kunne håndtere oppgjør i norske kroner. VPS har bekreftet at Norge i utgangs punktet er interessert i å slutte seg til dette systemet. Bankresultatene opp Bankenes resultater er påvirket av konjunkturutviklingen. Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå viser at bankenes driftsresultater for 2009 ble bedre enn året før da konjunkturene var svake. Målt mot gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK) ble resultatet etter skatt 0,58 prosent mot 0,48 prosent i 2008. I de gode årene fra 2004 til 2007, varierte resultatene rundt 0,8-0,9 prosent. Det sterkeste bidraget til drifts resultatene skriver seg fra gevinster på verdipapirer og valuta. Lavere drifts kostnader dro i samme retning. Rentenettoen svekket seg ytterligere. Tap på utlån og garantier økte, men omfanget må fortsatt karakteriseres som lavt. Svakere rentenetto Rentenivået falt betydelig i andre halvdel av 2008 og gjennom store deler av 2009. Mot slutten av fjoråret gikk rentenivået litt opp. Norges Bank økte styringsrenten med til sammen 0,5 prosentpoeng. Bankenes utlånsrenter har så langt ikke hatt en tilsvarende økning. Rentenettoen i 2009 utgjorde 49 milliarder kroner svarende til 1,32 prosent av GFK. For 2008 var de tilsvarende tall 50,3 mil liarder eller 1,49 prosent av GFK. Gevinst på verdipapirer og valuta I 2009 hadde bankene en nettogevinst på verdipapirer og valuta på 10,5 milliarder kroner, eller 0,28 prosent av GFK. En må tilbake til 1999 for å finne like høye tall. Året før hadde bankene tap på verdipapirer og valuta på 1,5 milliarder kroner som følge av betydelige nedskrivninger på verdipapirer. Andre viktige inntektsposter er provisjoner og inntekter fra banktjenester og betalingsformidlingen. Positiv kostnadsutvikling Bankenes kostnader har i flere år vokst langsommere enn GFK. I 2009 utgjorde andre kostnader 40,2 milliarder kroner, eller 1,08 prosent av GFK. Utlånstapene øker Tap på utlån og garantier utgjorde 9,5 milliarder kroner i 2009, eller 0,26 prosent av GFK. Tilsvarende tall for 2008 var henholdsvis 6,5 milliarder kroner og 0,19 prosent av GFK. Volumet av misligholdte engasjementer økte fra 0,7 til 1,1 prosent av totale utlån. Økningen gjelder i første rekke næringslivsengasjementer. Bedret soliditet De større bankene benytter interne metoder for å beregne minstekravet til kapital. Disse bankene hadde en gjennomsnittlig kjernekapital dekning på 8,5 prosent i tredje kvartal 2009, en økning på 0,8 prosentpoeng sammenlignet med samme kvartal året før. Banker som beregner kapital etter standardmetoden hadde en gjennomsnittlig kjernekapitaldekning på 12,6 prosent, opp 0,3 prosentpoeng fra tilsvarende kvartal året før. Innskuddsdekningen øker Bankinnskudd er bankenes viktigste kilde til finansiering. Lav rente de siste årene kombinert med sterk vekst i utlånene, er en viktig årsak til at innskudd som andel av utlån har vist en synkende tendens. Ved utgangen av 2008 var innskuddsdekningen 60,5 prosent eller litt høyere enn et år tidligere. Gjennom 2009 økte innskuddsdekningen betydelig og var ved slutten av året kommet opp i vel 67 prosent. Dette skyldes hovedsaklig innføring av obligasjoner med fortrinnsrett. Bankenes finansiering Finanskrisen har gjort det vanskeligere og dyrere for bankene å låne på nasjonale og internasjonale lånemarkeder. Bankene ønsker langsiktige lån og mindre kortsiktig finansiering. Uroen på finansmarkedene førte til at bankene måtte låne mer kortsiktig enn før. Opprettelsen av bytteordningen, der bankene kunne bytte obligasjoner med fortrinnsrett mot statssertifikater, ga bankene mulighet til å opprettholde blant annet utenlandsopplåningen. Økt innlåning gjennom pengeog kapitalmarkedet har i betydelig utstrekning kommet fra utlandet. Gjennom en årrekke har nettogjelden til utlandet derfor økt. I 2009 stanset denne utviklingen opp. Transaksjoner og beløp formidlet gjennom NICS 2008-2009 Transaksjonsutvikling 1999 2008 Antall transaksjoner (millioner) Formidlet beløp (milliarder) 2008 2009 2008 2009 Masseavregningen 1 511,1 1 634,3 18 448 20 505 Nettoavregning store transaksjoner 1,6 1,6 1 826 1 538 Store enkelttransaksjoner 0,2 0,1 41 489 31 272 Sum 1 512,9 1 636,0 61 763 53 315 Millioner transaksjoner 1999 2008 Gjennomsnittlig årlig endring (%) Gireringer 371,3 526,6 4,0 Herav: Blanketter 168,5 42,7-14,1 Elektroniske 202,8 483,9 10,1 Herav fra nettbank 14,5 340,4 42,0 Sjekker 6,3 0,4-26,4 BankAxept-kort 385,0 987,6 11,0 Herav: I minibanker 102,3 84,5-2,1 I butikkterminaler 282,7 903,1 13,8 Sum 762,6 1 514,6 7,9 10 11

KAPITALFORVALTNING KAPITALFORVALTNING Markedet på vei ut av krisen Rentepåslag 10-års statslån (punkter) (i forhold til 10-års tysk swaprente) 400 Med gjenopprettet tillit har finansmarkedene tatt seg opp i 2009, men fortsatt er det knyttet usikkerhet til omfanget og betjeningen av statsgjelden i mange land. De omfattende tiltakene som finanspolitiske og pengepolitiske myndigheter grep til under krisen, har i betydelig grad virket til å roe ned markedene. Finansmarkedene var i 2009 preget av gjeninnhenting og ny oppgang, etter at den internasjonale finanskrisen rammet finansmarkedene over hele verden i 2008. Ved inngangen til 2009 var stemningen på de internasjonale finansmarkedene på et lavmål. Oslo Børs falt med mer enn 50 prosent gjennom 2008 og fortsatte å falle gjennom begynnelsen av 2009. Internasjonalt og i Norge grep myndighetene til omfattende pengepolitiske og finanspolitiske tiltak. Budsjettene ble lagt om i sterkt ekspansiv retning. Styringsrentene var satt ned til mellom null og en prosent i de største valutaene, herunder for amerikanske dollar og euro. For å tilføre ekstraordinær likviditet til banksystemet utvidet sentralbankene repertoaret av virkemidler og aksepterte verdipapirer som tidligere ikke var godtatt som sikkerheter for lån i sentralbanken. I Norge ble den såkalte bytteordningen innført høsten 2008. Finansdepartementet tilbød bankene statskasseveksler i bytte mot obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). I mange land grep myndighetene til bruk av statsgarantier og ulike virkemidler for å tilføre ny egenkapital til deler av banknæringen, men også til deler av næringslivet for øvrig. Oppgang i verdipapirmarkedene I løpet av 2009 har tiltakene virket i første omgang til å stabilisere finansmarkedene og deretter til å gi fornyet oppgang blant annet på verdipapirmarkedene. Etter fallet i 2008 på 54 prosent er således hovedindeksen på Oslo Børs i løpet av 2009 steget med 65 prosent. Aksjemarkedet er således ikke tilbake på det nivået det var før krisen, men det har skjedd en betydelig gjeninnhenting. Tilsvarende har det vært en vesentlig økning på obliga sjonsmarkedene både internasjonalt og i Norge. Mens handelen på obliga sjonsmarkedene nærmest stoppet opp i 4. kvartal 2008, har det vært en kraftig aktivitetsøkning gjennom 2009 samtidig som kursene har steget vesentlig. Nyemisjoner av private kredittobligasjoner gjøres til renter som er vesentlig lavere enn ved inngangen til året. Statsobligasjoner mindre attraktivt Statsobligasjonsmarkedet har hatt en motsatt utvikling av det private markedet. Mange av investorene som under krisen flyktet til statsobligasjonsmarkedet og drev kursene i været, har solgt seg ut av statsobligasjoner og på ny investert i private obligasjoner. Forskjellen i renter mellom private obligasjoner og stats obligasjoner (kredittpremier) er dermed snevret kraftig inn i løpet av 2009. Under krisen var det stor etterspørsel etter statsobligasjoner, og mange stater lånte mye penger for å drive en mer ekspansiv økonomisk politikk. For enkelte land er dermed statsgjelden kommet opp i nye høyder, og i mange markeder stilles det spørsmål ved enkelte staters evne til å betjene gjelden. Flere land, i våre nær områder Island og de baltiske land, har søkt eller er i ferd med å søke Inter national Monetary Fund (IMF) og sine naboland om hjelp for å komme ut av krisen. Innenfor euro-sonen noteres det i dag stor forskjell i effektive renter mellom lån til den antatt sikreste betaleren, Tyskland, og lån til enkelte land i randsonen. Usikkerheten omkring ulike staters evne til å betjene gjelden kan representere en trussel mot den finansielle stabilitet. Obligasjonsmarkedet I Norge var det mest omfattende tiltaket bytteordningen der bankene fikk tilførte statskasseveksler mot OMF. Ordningen ble innført 4. kvartal 2008 og virket gjennom hele 2009. Ordningen ble avsluttet 2009, og i løpet av de kommende fem år skal bankene ta obligasjonene tilbake, i alt 235 milliarder kroner. Disse papirene må således refinansieres eller selges ut igjen i markedet i den perioden. Mange norske banker etablerte egne datterforetak eller foretak eid i fellesskap av flere banker for å komme inn under ordningen. Mer enn 20 spesialiserte kredittforetak har således utstedt OMF, hvorav de største volumene nå ligger i Finans departementet. Med bedringen man har sett i obligasjons markedet, og med det betydelige investeringsbehov som norske forsikringsselskap og pensjons kasser har, er det gode muligheter for å omsette en betydelig del av dette i det norske markedet. Det vil imidlertid være ønskelig at også statlige institusjo nelle investorer tar en del av dette markedet, ettersom en stor del av den finansielle sparingen i Norge gjøres på statens hånd. Samtidig har staten store pensjons forpliktelser til det norske folk. Det vil derfor være naturlig om disse forpliktelsene gis forsikringsmessig dekning (fonderes), og at deler av kapitalen plasseres i det norske markedet på tilsvarende måte som private og kommunale pensjonskasser og livsforsikringsselskaper driver. Økt kapitalforvaltning I takt med at finansmarkedene har tatt seg opp, har også kapitalforvaltningen økt i løpet av 2009. Basert på statistikk fra Finanstilsynet kan det anslås at midler under aktiv forvaltning i norske verdi papirforetak og norske forvaltningsselskap for verdipapirfond gjennom 2009 økt til over 1000 milliarder kroner. Av dette er om lag 75 prosent gjeldsinstrumenter og bankinnskudd, mens resten er aksjer og andre finansielle instrumenter. Den store andelen gjeldsinstrumenter reflekterer at en betydelig del av kapitalen er forvaltet på vegne av forsikringsselskaper og pensjonskasser. Norske forsikringsselskaper og norske pensjonskasser har strenge krav til årlig avkastning, og tilsvarende behov for stabile forvaltningsresultater hvert år. Av Hundre Oslo Børs og verdensindeksen (01.01.2007 = 100) Index 350 300 250 200 150 100 50 0-50 -100 120 110 100 90 80 70 60 50 07 08 09 10 07 08 09 10 dette følger et behov for å ha en vesentlig del av den forvaltede kapital plassert i rentemarkedet. Også norske verdipapirfond hadde en sterk vekst gjennom 2009. Samlet forvaltningskapital i norske fond økte med 123 milliarder kroner til totalt 415 milliarder kroner i løpet av året. Økningen skyldtes for en stor del verdistigning, men samtidig var det også stor nytegning i fondsmarkedet. Både private investorer og institusjonelle Oslo Børs Verdensindeksen Kilde: Reuters EcoWin investorer kjøpte seg opp spesielt i aksjefond gjennom året, ifølge statistikk fra Verdipapirfondenes Forening. Verdipapirforetak Finanskrisen rammet selvsagt også verdipapirforetakenes virksomhet i betydelig grad gjennom 2008. Inntektene falt betydelig blant annet som følge av mindre aktivitet på emisjonsmarkedet og lavere verdier på omsetningene på annenhåndsmarkedet. Som følge av det store Hellas Portugal Spania Tyskland inntektsbortfallet har verdipapirforetak, spesielt foretak som ikke er bank, redusert bemanningen i løpet av 2008 og 2009. Gjennom 2009 viser resultatene også en bedring, men inntektene er ikke kommet tilbake til det relativt høye nivået som var forut for krisen. I 2007 kom en ny verdipapirhandellov som ga også små rådgivningsforetak konsesjonsplikt. Tidligere trengte de ikke konsesjon, dersom de bare ga investerings rådgivning og mottok og formidlet ordre til andre foretak eller banker med konsesjon til verdipapirhandel. Dette førte til en sterk økning i antall foretak under tilsyn. Ifølge Finanstilsynets regi ster er det i alt 150 foretak og banker med konsesjon etter verdipapirhandel loven i Norge. I tillegg har 15 forvaltningsselskaper for verdi papirfond tillatelse til å yte aktiv forvaltning og investeringsrådgivning. Inntjeningen i verdipapirforetakene bedret seg noe gjennom 2009, men fortsatt har mange, særlig blant de mindre rådgivningsforetakene, problemer med inntjeningen. En del foretak har måttet gi fra seg konsesjonen som følge av manglende soliditet. Likevel kommer stadig nye foretak til, slik at samlede antall foretak ikke synes å gå ned. Skal alle fore takene kunne opprettholde sin virksomhet fremover, vil det nok kreves en ytterligere forbedring i lønnsomheten. 12 13

livsforsikring LIVSFORSIKRING Livsforsikring bedring i resultatene i 2009 Positiv utvikling i verdipapirmarkedene ga bedre resultater, høyere kapitalavkastning og styrket bufferkapital for livsforsikringsselskapene i 2009. Etter at selskapene gikk inn i 2009 uten kursreguleringsfond, har nå samtlige selskaper igjen midler i kursreguleringsfondet. En positiv verdiendring på aksjebeholdningen, gevinster på derivater og økte renteinntekter bidro til økningen i resultatet. Dette viser Finanstilsynets (tidligere Krdittilsynet) rapport for finansinstitusjoner (2009). De største selskapene har skrevet ned verdien på eiendom i 2009. Aksjeandelen i kollektivporteføljen, som var tilnærmet lik reell aksjeeksponering, utgjorde 12,8 prosent ved utgangen av 2009, mot 9 prosent ett år tidligere. Sertifikater og obligasjoner vurdert til virkelig verdi utgjorde ved utgangen av året 31 prosent, mens obligasjoner «holdt til forfall» utgjorde 21 prosent. Rapporten viser at livsforsikringsselskapenes bokførte kapitalavkastning i kollektivporteføljen var 5,3 prosent, mens verdijustert avkastning var 6,2 prosent i 2009. Tilsvarende tall var henholdsvis 1,2 prosent og -1,6 prosent for 2008. Selskapenes bufferkapital var 36,9 mrd. kr, og utgjorde 4,8 prosent av forvaltningskapitalen ved utgangen av 2009. I 2008 måtte selskapene benytte tilleggsavsetninger for å oppfylle rentegarantien, mens gode resultater i 2009 ga grunnlag for at selskapene igjen kunne styrke soliditeten. Behov for endring i regelverket I lys av finanskrisen sendte FNO 16. juni 2009 et brev til Finansdepartementet der næringen tok opp behovet for endringer i regelverket for livsforsikring. Formålet var å legge til rette for at næringen kan stå bedre rustet mot tilsvarende negative hendelser i finansmarkedene i fremtiden. I brevet foreslo næringen blant annet: Grensen for differensiert oppbygging av tilleggsavsetninger heves til 12 prosent av premiereserven og minimum til et beløp tilsvarende ett års rentegaranti for den enkelte kontrakt. Innføring av en solidarisk tilleggsavsetning i tillegg til dagens tilleggsavsetning, som kun skal kunne benyttes til å dekke opp manglende negativ rentegaranti. Endring i lov om foretakspensjon slik at fripoliser får med seg tilleggsavsetninger når de utstedes. I tillegg ble det diskutert mulige nye produktløsninger, problemene knyttet til rentegarantien, regelverket for bufferkapital, og ikke minst forbedringer i forskrift om livsforsikringsselskapenes kapitalforvaltning. I forbindelse med kapitalforvaltningsforskriften er det blant annet ønskelig at det åpnes for sikker investering i infrastruktur. Forslag til endringer i kapitalforvaltningsforskriftene for forsikring kom på høring høsten 2009, men endringene er ennå ikke fastsatt. Brevet om behov for endringer i regelverket ble også oversendt Finanstilsynet og Finanskriseutvalget. Dette utvalget har fått i mandat å se på den norske finansmarkedsreguleringen i lys av finanskrisen, årsaker til den internasjonale finanskrisen, og hvordan denne har virket inn på det norske finansmarkedet. Utvalget har frist for sitt arbeid til 31. desember 2010. Behovet for de ovennevnte endringene blir enda tydeligere i lys av det kommende europeiske solvensregleverket Solvens II. Foreløpige konsekvensanalyser av det nye regelverket har allerede vist at livsforsikringsselskapene har behov for å styrke soliditeten før dette trer i kraft 2013, og i tillegg er det på EU-nivå foreslått ytterligere innskjerpelser som følge av finanskrisen. I 2009 sendte Finanstilsynet på høring forslag til å senke grunnlagsrenten i livsforsikring. I lys av finanskrisen kunne dette virke som et fornuftig soliditetstiltak, men FNO mente at forslaget ikke var hensikts messig i den gitte situasjonen. Dette blant annet som følge av at effekten av tiltaket ville bli svært liten og ikke særlig synlig før etter mange år. På bakgrunn av dette ga FNO uttrykk for at andre soliditets messige tiltak burde iverksettes før en slik renteendring. Resultatet av høringen var at grunnlagsrenten ikke ble endret. RESULTAT INNEN FORSKJELLIGE BRANSJER Individuell kapitalforsikring Med et forholdsvis stabilt finansår i 2009 har kundenes investeringer innenfor bransjen individuell kapitalforsikring også holdt seg rimelig stabile i forhold til 2008. Statistikk fra FNO viser videre at av de som rapporterer hva som er rene risikoprodukter ved død og ved uførhet, så er det en stor andel som har tilknyttet dekning mot uførhet. Individuell pensjonsforsikring Lov om individuell pensjonssparing (IPS) med skattefordel kom i 2008. Loven åpnet for at det skulle være mulig å spare inntil 15.000 kroner i året med skattefordel. Denne beløpsgrensen forble uendret i 2009. Det ble tegnet om lag 11.800 nye ordninger for individuell pensjonssparing i livsforsikrings - sel skapene i 2009. Det svake salget har flere årsaker. Skattereglene for fradrag og ved utbetaling er asymmetriske, innskuddstaket er lavt, og ordninger har fått en god del negativ kritikk i media. Samtidig kan selvstendig næringsdrivende nå velge å spare til pensjon innenfor lov om innskuddspensjon med mye høyere innskuddstak enn i lov om individuell pensjonssparing. Salget av individuelle pensjonsforsikringer foregår i det alt vesentlige via livselskaper. Forbrukerombudet arbeider med retningslinjer for markedsføring av individuell pensjonssparing i samarbeid med næringen. Arbeidet ble ikke ferdigstilt høsten 2009, men fortsetter i 2010. Hovedmålet er å sikre at markedsføringen skal gi et så riktig bilde av produktet som mulig til forbrukerne. Forvaltningskapital 31.12. for IPA og IPS 1) Beløp i millioner NOK År 2009 2008 2007 2006 2005 IPA Livselskaper 54.330 60.570 68.930 66.820 60.030 Banker 693 707 693 709 640 Verdipapirfond 2) 544 417 750 820 660 IPS Livselskaper 2.090 85 1) IPS og IPA er slått sammen for banker og verdipapirfond fra og med 2008 2) Forvaltningsselskap for verdipapirfond Kilde: Livselskaper; FNOs «Foreløpig livstatistikk» for 2009 og 2008 og «Markedsandeler endelige tall og regnskapsstatistikk» for tidligere år. Banker; Statistisk sentralbyrå fra og med 2006, Finanstilsynet for tidligere år. Forvaltningsselskap for verdipapirfond; Verdipapirfondenes forening. Tallene er avrundet. Kollektiv pensjonsforsikring Ny alderspensjon i folketrygden innføres fra 2011, se annen artikkel i bladet. Tilpasning av tjenestepensjonsordningene til den nye folketrygden og eventuelle nye produkter vil kunne påvirke markedet for kollektiv pensjonsforsikring i fremtiden, men fremdeles vil det være krav om obligatorisk tjenestepensjon med et visst minimumsnivå. Etter at obligatorisk tjeneste pensjon ble innført i 2006, har nesten all nytegning skjedd innenfor innskuddspensjon. I 2009 var det 8.200 innskuddsordninger som ble tegnet, mens det i innføringsåret 2006 var 54.170. For tiden selges det mest innskuddspensjon i livselskaper, men det selges også i forvaltningsselskap for verdipapirfond og i noen banker. En stor andel av salget foregår imidlertid via banker, men med livselskapene som ansvarlig pensjonsinnretning. Det foretas også en rekke omdan ninger fra ytelsesordninger til innskuddsordninger. Tall fra FNO viser at i 2009 ble 479 ytelsesbaserte ordninger omdannet til innskuddsbaserte ordninger. Fra 2002 er dermed ca. 3.000 ytelsesbaserte ordninger omdannet til innskuddsbaserte ordninger. Forvaltningskapital pr. 31.12 for innskuddsbaserte ordninger innenfor skattereglene Beløp i millioner NOK Statistikk fra FNO viser at nesten 80 prosent av innskuddsordningene har innskudd på minstekravet, mens nesten 6 prosent har innskudd på maksimal tillatt innskuddssats. I forhold til antall forsikrede er prosentandelen imidlertid i underkant av 60 prosent på laveste innskuddssats, og nesten 20 prosent på maksimal innskuddssats. 35 prosent av de forsikrede har tilknyttet uførepensjon til sin innskuddsordning. År 2009 2008 2007 2006 2005 Livselskaper 29.000 16.220 11.680 6.000 2.960 Banker 145 99 46 17 0 Verdipapirfond* 1.374 772 626 351 168 * Forvaltningsselskap for verdipapirfond Kilde: Livselskaper; FNOs «Foreløpig livstatistikk» for 2009 og 2008 og «Markedsandeler endelige tall og regnskapsstatistikk» for tidligere år. Banker; Statistisk sentralbyrå. Forvaltningsselskap for verdipapirfond; Verdipapirfondenes forening. Tallene er avrundet. 14 15 t

LIVSFORSIKRING LIVSFORSIKRING Resultattall 1) Livselskap (inkl. fondsforsikring) Beløp i millioner NOK År 2009 2008 Premieinntekter 2) 74.300 74.400 Nettoinntekter fra finansielle eiendeler i kollektivporteføljen 38.600-7.500 Erstatninger 3) 45.900 62.100 Forsikringsrelaterte driftskostnader 5.600 5.500 Endring i kursreguleringsfond -5.400-15.200 Resultat før fordeling og skatt 15.600-1.600 Forsikringsytelser fordelt på årsak Beløp i millioner NOK År 2009 2008 2007 2006 2005 Dødsfall 2.500 2.600 2.100 2.100 2.000 Utløpt forsikringstid 800 1.000 1.000 900 1.000 Pensjoner, ekskl. uførepensjon 18.500 17.400 16.300 15.800 14.400 Engangsbetalte uføreytelser 1.100 1.100 1.100 1.000 1.000 Uførepensjon 6.200 6.000 5.700 5.500 5.300 Gjenkjøp 6.600 26.400 30.900 10.700 5.100 Totalt 35.700 54.500 57.100 36.000 28.600 Balansetall Beløp i millioner NOK År 2009 2008 2007 2006 2005 Forvaltningskapital 791.300 694.400 737.800 638.200 573.000 Herav tilleggsavsetninger 19.400 13.200 24.800 20.000 14.500 1) Innføringen av ny årsregnskapsforskrift i 2008 medfører at det ikke kan lages sammenlignbare tall for tidligere år. 2) Premieinntekter = brutto forfalt premie + overførte reserver - gjenforsikring 3) Erstatninger = brutto utbetalt + endring i avsetninger + overførte premiereserver til andre - gjenforsikring Kilde: Finanstilsynet for 2009, «Markedsandeler endelig tall og regnskapsstatistikk» fra FNO for tidligere år. Statistikken omfatter kun norske livsforsikringsselskaper. I tidligere «Finansår» har tradisjonelle livselskap og fondsforsikringsselskap vært splittet. I tall fra FNO inngår kun FNOs medlemmer. Tallene er avrundet. Premier og erstatninger i livprodukter Beløp i millioner NOK År 2009 2008 2007 2006 2005 Individuell kapitalforsikring Brutto forfalt premie 8.900 7.000 14.500 14.600 20.300 Brutto utbetalte erstatninger 5.500 21.300 19.600 11.800 6.300 Kilde: FNO. Statistikken omfatter FNOs medlemmer, inklusive filialer og skadeselskap som selger livsforsikring. Antall livsforsikringer pr. 31.12. År 2009 2008 2007 2006 2005 Individuelle kapitalforsikringer 960.000 975.000 967.000 939.000 865.000 Gruppelivsforsikringer (antall medlemmer) 2.670.000 2.655.000 2.841.000 2.553.000 2.580.000 Individuelle pensjonsforsikringer Forsikringer som ikke er under utbetaling 712.000 707.000 604.000 628.000 622.000 Forsikringer under utbetaling 214.000 223.000 259.000 278.000 262.000 Kollektive pensjonsforsikringer Aktive medlemmer 1.713.000 1.615.000 1.555.000 1.315.000 909.000 Pensjonister 310.000 301.000 289.000 280.000 276.000 Aktive, utgått fra kollektive ordninger (fripoliser og pensjonskapitalbevis) 1.126.000 983.000 802.000 686.000 623.000 Kilde: FNOs statistikk «Antall forsikringer og antall forsikrede». Statistikken omfatter FNOs medlemmer, inklusive filialer og skadeselskap som selger livsforsikring. For 2009 er foreløpige tall benyttet. Fra og med 2005 inngår tall for foreningsforsikring i tall for Individuelle pensjonsforsikringer, mens disse inngår i tall for Kollektive pensjonsforsikringer i 2004. Individuell pensjonsforsikring Brutto forfalt premie 2.200 2.200 4.300 5.400 7.700 herav IPA 220 650 1.000 1.500 1.600 herav IPS 240 76 n.a. n.a. n.a. Brutto utbetalte erstatninger 8.600 12.900 19.300 6.700 6.000 Gruppeliv Brutto forfalt premie 3.400 3.400 3.300 3.000 2.900 Brutto utbetalte erstatninger 2.500 2.400 2.000 2.000 2.000 Kollektiv pensjonsforsikring Brutto forfalt premie 48.300 53.300 45.000 37.000 29.800 Brutto utbetalte erstatninger 19.100 18.000 16.200 15.500 14.500 Aktivaplassering av forvaltningskapitalen, prosentvis andel av totalen År 2009 2008 2007 2006 2005 Aksjer, verdipapirfond 31,9 31,4 43,6 34,1 29,1 Eiendom 0,7 0,8 3,0 8,1 7,6 Utlån 8,7 6,3 3,8 3,0 3,0 Obligasjoner 50,6 52,7 39,3 45,9 47,2 Bankinnskudd 3,3 4,4 4,8 3,7 4,2 Annet 4,8 4,3 5,5 5,3 8,9 Kilde: Statistisk sentralbyrå. Statistikken omfatter alle norske livselskaper. Kilde: «Foreløpig livstatistikk» for 2009 og 2008, «Markedsandeler endelig tall og regnskapsstatistikk» for tidligere år, samt erstatningstall fra FNO. Statistikken omfatter FNOs medlemmer, inklusive filialer og skadeselskap som selger livsforsikring. 16 17

SKADEFORSIKRING SKADEFORSIKRING Kraftig resultatforbedring i 2009 Et sterkt forbedret finansresultat ledet til en kraftig resultatforbedring i forhold til katastrofeåret 2008. De forsikringstekniske resultater var på samme nivå som for de siste årene. I 2009 antas det at regnskapene i norske skadeforsikringsselskaper vil vise et samlet overskudd på 11,4 milliarder kroner. Dette er en resultatforbedring på om lag 9,4 milliarder i forhold til 2008. Årsaken finner vi i en kraftig forbedring av selskapenes finansresultat. I 2008 hadde selskapene et negativt finansresultat, mens det for 2009 var en resultatforbedring på hele 9 milliarder på finanssiden. Det forsikringstekniske resultatet var tilfredsstillende og på samme nivå som for 2007. Kostnadsprosent 1998 2009 30,0 28,0 25,8 26,2 24,8 24,8 25,0 23,8 23,1 22,3 22,7 22,6 22,7 21,7 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Markedsandel bestandspremie - Yrkesskade 45,0 40,0 34 35,0 30,0 25,0 23 22 20,0 17 15,0 10,0 4 5,0 0,0 If Gjensidige TrygVesta SB1S Øvrige 31.12.2006 31.12.2007 31.12.2008 31.12.2009 *) Øvrige forsikringsselskap og nye i perioden 2006-2009, er Codan, Terra, Frende Skadeforsikring, DnB NOR, Storebrand Skade, Unison forsikring (tidligere Bluewater), Jernbanepersonalets Forsikring, KLP Skadeforsikring, Landbruksforsikring, NEMI, Vital, Telenor Forsikring, Ace European Group, Protector, KNIF) Stabil skadeprosent «Combined ratio», erstatninger og driftsomkostninger i forhold til premieinntekt, ligger på samme nivå som for 2008. Endringen i den årlige premieinntekt er svakt positiv med en vekst på 17 millioner kroner. Skadeprosenten som var 71,2 i 2008, steg svakt til 71,9 prosent i 2009. Kostnadsprosenten steg marginalt fra 22,6 prosent i 2008 til 22,7 prosent i 2009. Kostnadsnivået har ligget stabilt de siste 6 årene etter en periode (1998-2003) med klare kostnads reduksjoner sett i forhold til de samlede premieinntekter. Dette er vist i figuren over. Soliditetsgraden (egenkapital, sikkerhetsavsetninger og skattefrie avsetninger i forhold til opptjent premie) er på samme nivå som i 2005-2006 og klart bedre enn etter 2008. Etter at naturskadefond, garantiavsetning og administrasjon s avsetning ble en del av selskapenes egen kapital, økte denne netto med 7 milliarder kroner og utgjør nå i underkant av 47 milliarder kroner. Med innføringen av «Solvens 2» fra 2013, er det svært viktig at selskapenes egenkapitalsituasjon bedres radikalt i forhold til situasjonen i 2008. Det er en kjensgjerning at de samlede kapitalkrav som skadeforsikrings selskap ene vil møte med implemen teringen av det nye solvensregelverket vil ligge på et vesentlig høyere nivå enn med dagens regelverk. Økt konkurranse i skadeforsikring Fra 2006 har de fire største skadeforsikringsselskapene redusert sin markedsandel fra 90 prosent til 84 prosent i 2009. Denne reduksjonen utgjør nesten 2,4 milliarder i lavere årlig premieinngang for de største selskapene. Samlet premievolum for skadeselskapene totalt i Norge i 2009 er på omtrent 40 milliarder kroner (av de som er medlem av FNO). Privatmarkedet Det er særlig innen privatforsikringer at nye aktører har satset. På personbil har de oppnådd en markedsandel på 17 prosent i 2009, en økning fra 10 prosent i 2006. Dette betyr at de store forsikringsselskapene har 230 000 færre personbiler forsikret i 2009 enn de kunne hatt hvis markedsandelen hadde vært som i 2006. Totalt antall forsikrede personbiler er 2,5 millioner i de selskapene som er medlem av FNO i 2009, med et totalt premievolum på 13,3 milliarder kroner. På forsikringsproduktene hjem, villa, hytte har markedsandelen for de fire store forsikringsselskapene blitt redusert fra 92 prosent i 2006 til 85 prosent i 2009. Premievolumet på hus, hjem, hytte er totalt på 7,8 milliarder kroner, og det er rundt 3,3 millioner forsikringer. Næringsliv De nye aktørene har ikke satset like sterkt på næringslivsforsikringer som innen privatforsikringer. Likevel er det enkelte produkter hvor de store forsikrings selskapene har redusert sin markedsandel. Dette gjelder særlig innen yrkesskade og til dels landbruk. På yrkesskadeforsikring har de største selskapene redusert markedsandelen fra 87 prosent i 2006 til 77 prosent i 2009. På brann-kombinert bransjene innen næringsliv har markedsandelen holdt seg stabil og de fire største forsikringsselskapene har en markedsandel rundt 90 prosent. På yrkesskade er premienivået kraftig redusert. I gjennomsnitt har premien pr. forsikret årsverk blitt redusert med 3 prosent fra 2006 til 2009, mens G-reguleringen har økt med 16 prosent i samme periode. Det vil si at reell premiereduksjon er på nærmere 20 prosent, noe som i det alt vesentlige skyldes økt konkurranse. Motorvognforsikring De samlede erstatningene ble i overkant av 11,5 milliarder i 2009. Dette er 440 millioner mer enn i 2008 og tilsvarerer en vekst på i overkant av 4 prosent i løpet av et år. Etter finanskrisen som hadde sin oppstart de siste månedene i 2008, og som preget norsk økonomi langt inn i 2009, var dette forventet. Skadeprosenten for 2009 var 73 prosent, som er det samme som i 2008, men høyere enn for 2007. Fra 2004 har skadeprosenten økt med hele 13 prosentpoeng. Det er tydelig at konkurransen i motorvognforsikring har hardnet til de siste årene. Konkurransen i skadeforsikring er omtalt særskilt i denne statusrapporten for skade forsikring. Med omkostninger på i overkant av 22 prosent, betyr dette at skadeforsikringsselskapene hadde en fortjeneste på omlag 4-5 prosent for hver premiekrone, før eventuelle finansinntekter kommer inn. Dette må ses på som en rimelig fortjenestemargin for motorvognforsikring. Materielle skader Samlet sett kostet kollisjonsskadene i overkant av 160 millioner mer i 2009 enn i 2008. Etter 1. kvartal var situasjonen den at de materielle skadene økte med nær 300 millioner kroner. Dette betyr at de materielle skadene i de tre siste kvartalene sank med 140 millioner kroner. Dette er en forventet utvikling, og i tråd med de analyser som er gjort av FNO. I perioder med redusert salg av nye biler (blant annet som følge av problemer i finanssektoren), synker antall kollisjonsskader. Særlig skyldes dette redusert omfang av kollisjoner etter påkjøring bakfra. Dette vises av figuren på neste side. t 18 19

SKADEFORSIKRING SKADEFORSIKRING Skadefrekvens påkjøring bakfra og nybilsalg 2000-2009 Med unntak av skadeåret 2002 er det en klar samvariasjon mellom salg av nye biler og skadefrekvens for påkjøring bakfra. Særlig merkbar er reduksjonen fra 2007 til 2009. Frekvens Nybilsalg Personskadeutvikling De siste årene har det vært en klar økning i anslåtte erstatninger etter personskader. I perioden 2006-2009 utgjorde personskadeerstatningene 18 prosent av de samlede erstatningene i motorvognforsikring. I 1997 var denne andelen på litt over 14 prosent. I 1997 ble personskadene anslått til å koste 0,9 milliarder kroner, mens personskadene de siste tre årene har ligget på rundt 1,9 milliarder kroner i året. Noe av økningen kan tilskrives vanlig inflasjon og flere forsikrede biler, men den viktigste årsaken til økningen finner vi i retts utviklingen. Materialet viser at etter korreksjon for «normal» vekst (lønnsutvikling og vekst i antall forsikrede biler), står en igjen med en ekstraordinær vekst på rundt 30 prosent i perioden 1997-2009. Dette tilsvarer en årlig ekstraordinær inflasjon på omlag 3 prosent. Tallene viser at veksten var sterkest i årene 2000-2001 og 2002-2004. Det virker rimelig å sette dette i sammenheng med flere og høyere erstatninger i forbindelse med fremtidige utgifter. Frekvens 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Skadeår Innbruddserstatninger øker I løpet av to år har erstatninger etter innbrudd innen hjemforsikring økt med vel 70 prosent. I denne bransjen ligger erstatninger etter innbrudd på nær samme nivå som for brannskader, og utgjorde i 2009 vel 30 prosent av de samlede erstatningsutbetalinger for hjemforsikring. Innbruddene i 2009 er preget av en kraftig vekst i stjålne verdier pr. innbrudd. I 2007 var gjennomsnittserstatningen på nær 10 800 kroner, mens det i 2009 var økt til nær 14 900 kroner pr. innbrudd. Om dette er et resultat av generell velstandsutvikling eller mer målrettede innbrudd er vanskelig å si noe sikkert om, men den senere tids utvikling kan tyde på at det siste kan være en rimelig forklaring. Som i 2008 fant likevel den største erstatningsmessige økningen etter innbrudd sted i private villaer. Erstatningsveksten var på hele 81 pro sent i forhold til 2007, og det ble meldt i overkant av 8000 innbrudd. Dette er likevel ikke mer enn 40 prosent av antall innbrudd i leiligheter. Også for 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 villa innbrudd økte gjennomsnittlig stjålet beløp kraftig fra 2007 til 2009, fra 15 800 kroner til 23 500, tilsvarende en vekst på nær 50 prosent. Risikoen for innbrudd er klart større for en leilighet enn for en villa. I 2009 fant det sted 12,5 innbrudd i pr. 1000 leiligheter mot 6,8 for villaer. Lavest er risikoen for hytteinnbrudd med 5,9 innbrudd pr. 1000 hytter. 1 milliard i erstatninger Som i 2008 viste tyveri av bil og tyveri fra bil en fallende tendens. Antall tyverier falt med nær 450 fra 2008 til 2009. I løpet av perioden 2007-2009 sank tyveriene med vel 2 400. Det vil si at tyveriøkningen som vi kan konstatere på boligforsikringer til en viss grad blir kompensert gjennom tilsvarende reduksjon på motorvognforsikring. Det er likevel liten tvil om at erstattet beløp har økt kraftig. Til tross for en antallsmessig reduksjon i biltyverier er erstatningsutbetalingene økt med 18 millioner kroner. Samlet ble det stjålet verdier for i overkant av 0 Nybilsalg 1 milliard kroner fra biler og private hjem. Reduksjonen i antall tyverier fra/av bil kan muligens tilskrives en gjennomgående satsning på tyverisikring av nye biler. Det faktum at det er dyrere biler som stjeles, kan tyde på det. Det kan synes som om tyveriene i større grad begås av profesjonelle med kompetanse på de nyere bilenes sikkerhetstiltak. Branner for nær 10 milliarder kroner I løpet av to år (2008 og 2009) har det brent verdier for nær 10 milliarder kroner i Norge. Dette er det høyeste brannvolum i en to-års periode noensinne. Dette er en vekst på rundt 1,8 milliarder millioner kroner (etter korreksjon for normal prisstigning) i forhold til foregående toårsperiode (2006-2007). Vi må tilbake til perioden 2001-2002 for å finne det nest høyeste volum som etter prisjustering var ca. 1 milliard lavere. Gjennomsnittserstatningen (etter inflasjonsjustering) for en toårsperiode i perioden 1985-2009 var på 7,3 milliarder, 27 prosent lavere enn for den siste perioden 2008-2009. Den relative veksten i forhold til perioden 2006-2007 var klart høyest for næringslivsbetonte forsikringer. Her var veksten på i overkant av 70 prosent. Veksten var imidlertid betydelig også for privat boliger og risikoer i mellommarkedet med henholdsvis 22 og 29 prosent. Stigende antall dødsbranner Siden 2004 har det vært en oppadgående trend i antall dødsfall som følge av brann. I henhold til Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) døde det 63 personer etter brann i 2009. Til sammen har det omkommet 230 personer i forbindelse med brann i løpet av de tre siste årene (2007-2009). I henhold til DSB har eldre høyere risiko enn yngre for å omkomme i brann. Selv om personer over 70 år utgjør om lag 11 prosent av befolkningen, tilhører over en tredjedel av dem som omkommer i brann i denne aldersgruppen. Hva viser årsaksstatistikken? Statistikk over brannkilder viser at de fleste branner oppstår i tilknytning til elektriske husholdningsapparater. Rundt regnet 10 prosent av brannene oppstår som følge av brann i radio, tv-apparat, videoutstyr og annet utstyr av samme type. I samme størrelsesorden kommer branner som har oppstått i kjøle- og fryseutstyr. Branner oppstått i elektriske komfyrer og kokeplater utgjør kun 2-3 prosent av alle branner. I alt utgjør branner oppstått i elektrisk hushold ningsutstyr nær 27 prosent av alle branner. Her er brann etter lynnedslag tatt ut. Branner i annet elektrisk utstyr og materiell eksklusive husholdningsapparater er en annen dominerende brannkilde. Her er det i særlig grad branner i elektronisk utstyr og EDBanlegg som med sine 15 prosent fremstår som en hyppig brannkilde. Dessverre er nær 20 prosent av brannene uten kjent brannkilde. Det er også disse brannene som er de største i det de representerer i overkant av 60 prosent av det samlede brannvolum. DSBs statistikk for 2008 for bygningsbranner viser at rundt 36 prosent av brannene oppsto i tilknytning til elektrisk utstyr, noe som er noe lavere enn statistikken fra forsikringsselskapene. Dette kan skyldes at en del av brannene som rapporteres til forsikring er så små at de ikke resulterer i utrykning fra brannvesenet, og som følge av det ikke kommer med i statistikken fra DSB. Yrkesskadeforsikring Et av formålene med innføring av Lov om Yrkesskadeforsikring i 1990, var at dette skulle lede frem til effektiv skadeforebygging av ulykker og sykdommer i arbeidslivet. 20 år senere er det samlet svært mye informasjon om omstendighetene rundt yrkesulykkene. FNO konstaterte så tidlig som i 2001 at det er store variasjoner over tid i erstatningsomfanget etter yrkesulykker. Det var imidlertid lite som tydet på at disse svingningene kunne forklares gjennom aktivt skade- forebyggende arbeid. FNO fant blant annet en klar sammenheng mellom konjunktursvinger og ulykker i industrien og innen bygg og anlegg. Fra rapporten i 2001 kan det være nyttig å minne om noe av hovedkonklusjonen: Både i Bygg og anlegg og Bergverk og industri er det viktig å sette fokus på fallskader. Det er en viktig oppgave å forebygge fallskader i begge næringer og da særlig i perioder med produktivitetsvekst. Det er særlig på dette området en finner økningen i alvorlige yrkesulykker. Det er viktig at sikkerhetsmarginer og arbeidet med HMS-tiltak i bedriftene ikke svekkes, men intensiveres i disse periodene. Fall er en viktig bakenforliggende årsak til vridnings- og bruddskader i begge næringsgrupper. Brudd- og vridningsskader er også viktige elementer når en skal forklare variasjonene over tid og et høyt erstatningsnivå. t 20 21

SKADEFORSIKRING FNO gjennomførte deler av den samme analysen i forbindelse med en gjennomgang av erstatningsutviklingen innen yrkesskadeforsikring i 2009. Også denne gangen viste det seg at erstatningsomfanget varierte systematisk med produksjonsvolum i industrien. Figuren viser at det er en klar sammenheng mellom erstatningsvolum etter yrkesulykker i industrien og variasjoner i industriproduksjonen. Vi ser også at variasjonene er relativt betydelige. Erstatningene varierer med nær 100 prosent mellom laveste og høyeste erstatningsbeløp (1996 og 2002). Som en hovedregel kan vi si at en økning av industriproduksjonen på 1 prosent gir en erstatningsvekst på 120 G i indu striell virksomhet. Slik sett fungerer en kraftig nedbremsning i økonomien med konsekvenser for hele landets industriproduksjon som det utvilsomt mest effektive skadeforebyggende tiltak som kan iverksettes på dette området. Tilsvarende finner vi innenfor bygg og anleggssektoren. Industriindeks Erstatninger i G I rapporten fra 2001 ble det vist at disse varia sjonene i stor grad knyttes til omfanget av erstatninger i tilknytning til alvorlige fallskader. Ser en området utenfra kan det virke som om reduksjoner i produksjonsvolum skaper et grunnlag for fokus på sikkerhet på arbeidsplassene som igjen svekkes når produksjon og Industriproduksjon og erstatningsomfang Industriindeks 120 100 80 60 40 20 0 produktivitet øker. Det burde ikke være vanskeligere å opprettholde de sikkerhetsmarginer som lavere produksjon gir grunnlag for når produksjonen igjen øker. Høyt fokus på sikkerhet på arbeidsplassene gir lave samfunnsøkonomiske kostnader og lavere forsikringspremier for yrkesskadeforsikring. 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 Skadeår 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 Erstatning TEMA Resultater i skadeforsikring År 2009* 2008 2007 2006 2005 2004 Resultattall Bruttopremie 57 430 54 815 52 955 51 561 49 566 47 760 Opptjent premie f.e.r. 49 365 47 849 44 665 43 170 40 145 37 994 Påløpne erstatn.f.e.r. 35 479 34 077 32 035 29 453 27 382 25 622 Nettofinansinntekter 8 737-268 5 484 6 792 7 415 3 674 Netto driftskostnader 11 227 10 799 9 708 9 779 9 267 8 655 Resultat av ordinær virksomhet 11 396 2 151 4 035 9 035 7 708 2 546 Balansetall Premie og erstatningsavsetn. 79 959 77 390 75 110 66 614 65 099 55 813 Sikkerhetsavsetninger 24 807 24 681 26 928 24 644 24 274 21 449 Andre skattefrie avsetn.**) 12 011 9 315 8 800 8 574 8 196 Egenkapital 46 756 27 643 30 519 29 876 25 518 22 682 Nøkkeltall Skadeprosent 71,9 71,2 71,7 68,2 68,2 67,4 Kostnadsprosent 22,7 22,6 21,7 22,7 23,1 22,8 Resultatgrad 23,1 4,5 9,0 20,9 19,2 6,7 Soliditetsgrad 145,0 134,5 149,5 146,7 145,4 137,7 Reservegrad 162,0 161,7 168,2 154,3 162,2 146,9 Forvaltningskapital 179 360 175 926 166 719 142 630 134 445 117 218 22 ** Foreløpige tall ** Inngår som en del av egenkapital fra 2009

SKADEFOREBYGGING Naturskadepoolen Skadeforebygging eller skadereduksjon? Ja takk, begge deler Forebygging av skader er god forvaltning av forsikringsselskapenes ressurser. Det kan være like god resursforvaltning å redusere konsekvensene av de skadene som likevel skjer. Derfor gjør vi begge deler. AV Andreas Pihl Et stort, konkret og synlig skadereduserende tiltak, er Restverdiredning (RVR). Forsik ringsselskapene finansierer RVR og det samarbeides med brann vesenet. Formålet er å redusere følgeskadene etter brann, vannskader eller strømbrudd. Etter en brann i en butikk, er det viktig å fjerne røyken raskest mulig slik at det ikke blir lukt i salgsvarene. Dersom vannstanden holdes under verdigjenstandene i en vannskadet kjeller, blir skadene mindre. Kyllingene vil overleve i en kyllingfarm dersom midlertidig strøm kan kobles på ved et strømbrudd. RVR bidrar ved sitt arbeid til mindre følgeskader og driftsavbrudd. Dette gir lavere erstatningskrav og mer tilfredse skadelidte. Derfor er RVR utrustet med røykvifter, vannsugere, el-aggregat, plast til innpakking og kjemikalier for korrosjonsbeskyttelse. Fra Alta til Kristiansand RVR-utrustningen er plassert i 19 utryk nings kjøretøyer på brannstasjonene fra Alta i nord til Kristiansand i sør. I tillegg har ytterligere tre brann stasjoner lettere RVR-enheter. Både skadelidt bygningseier og forsikringsselskapene kan rekvirere RVR. Det kan også brannvesenet i nabokommunene. Dermed dekker RVR 85 prosent av landets kommuner. De siste årsrapportene viser at det gjøres ca 1.700 utrykninger hvert år. Brannvesenet utfører arbeidet og fakturerer forsikrings selskapene for innsatsen. I 2009 beløp kostnadene til innkjøp og drift seg til cirka 15 millioner kroner. Reddede verdier er over 50 millioner kroner. Med så god avkastning på investeringene, er det riktig å snakke om god forvaltning av premie inntekten. FNO i koordinator-rollen RVR-samarbeidet mellom brannvesenene og forsikringsselskapene, med FNO i koordinator-rollen, er et godt eksempel på praktisk samarbeid mellom det offentlige og det private. Brannvesenene er plassert lokalt og kan være raskt til stede der skadene skjer. Med forsikringsselskapenes behov for å ivareta skadelidtes og egne økonomiske interes ser, supplerer de to partene hverandre i RVR-arbeidet. De byrå kratiske utford ringene ville imidlertid bli uhåndterlige dersom de 19 brannvesenene skulle inngå drifts avtaler med hvert enkelt forsikrings selskap og forholde seg til selskapene enkeltvis ved hver av de 1.700 utryk ningene. Derfor har FNO en helt nødvendig koordi nator-rolle. De 19 brannvesenene har en avtale med RVR sentralt i FNO og sender også alle sine fakturaer dit. På sprinklertoppen i Europa I følge FNOs brannstatistikk, er det i størrelsesorden 20.000 branner i Norge hvert år. Forsikringsselskapene har hver for seg iverksatt en rekke brannforebyggende tiltak. Det har også selskapene i fellesskap gjennom FNO. Et viktig tiltak er Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnevnd (FG). Det forebyggende arbeidet mot brann skjer gjennom FG-brann og innbruddssiden håndteres gjennom FG-innbrudd. For Europa sett under ett, er det 23 installerte sprinklerhoder pr. 1.000 innbyggere. I Sverige er det 37 sprinklerhoder pr. 1.000 innbyggere. I Norge er tallet 75. Det setter oss på den europeiske sprinkler toppen. Et stort antall sprinklerhoder er likevel ingen garanti for god slokkeeffekt. Høy kvalitet på sprinkleranleggene er minst like viktig. Kvaliteten sørger FG-brann for, ved å sette krav til vannkilde, vannmengde, vanntrykk, pumpekapasitet, plasseringen av sprinklerhodene, anleggstype, skille mellom sprinklet og usprinklet område, kontroll med videre. Opplysningskontoret for sprinkleranlegg sier at et sprinkleranlegg er en «brannmann» på vakt 24 timer i døgnet. 100 års erfaring fra hele verden viser at 97 prosent av alle branner slokkes eller kontrolleres i bygninger hvor sprinkler anlegg er instal lert. Det skadefore byggende potensialet i sprinkler anlegg er altså meget stort. Det er derfor ingen grunn til å hvile på laurbærene selv om vi er på sprinklertoppen i Europa. Økning i innbrudd Mange vinningskriminelle er blitt frekkere, mer profesjonelle og mer voldelige. Det er også sagt at enkelte grupper betrakter Norge som Europas godtebutikk for vinningskriminelle. Økningene i erstatningsutbetalingene for boliginnbrudd de siste to årene ble 65 prosent. Det betyr at vi er nødt til å sikre våre verdi gjenstander bedre, både privat og i næringssammenheng. På innbruddssiden er det FG-innbrudd som setter kvalitetskravene til låser, alarmer, detektorer, dører, gitter, minibanker og nattsafer. FG-innbrudd setter også krav til de alarmstasjonene som skal motta melding og rykke ut ved innbruddsalarm. I tillegg lager FG-innbrudd forslag til sikkerhetsforskrifter til bruk i forsikringsavtalene. Priskon kurransen mellom selskapene er meget hard. Kvaliteten på innbruddssikrings utstyret er det imidlertid stort sett enighet om å holde på et høyt kvalitetsnivå. Det er en fordel for alle unntatt de vinnings kriminelle. Forsikring ingen sovepute Med dagens sterke priskonkurranse mellom selskapene, letes det kontinuerlig etter andre virkemidler enn premieøkning for å sikre et tilfredsstillende forsikrings teknisk resultat. Derfor er det nødvendig å etablere ordninger som gjør forsikring interessant for målgrupper med lav risikoprofil. Samtidig må det etableres ordninger som forbedrer risikoen for målgrupper med høy risikoprofil. Forsikrings egenskaper kan dermed beskrives med følgende setning: Forsikring skal gi god nattesøvn til de aktsomme, men skal ikke være en sovepute for de uaktsomme. Norsk Naturskadepool - en modell for Europa Norsk Naturskadepool er blant de mest omfattende ordningene i Europa når det gjelder å håndtere naturskader. Den vekker derfor stor interesse internasjonalt, og norske myndigheter bruker den som modell for hvordan naturskader kan håndteres. Naturskadeforsikring sikrer bred dekning blant kundene siden ordningen er lovpålagt og dermed et obligatorisk tillegg til brannforsikring. Reguleringen forhindrer at kunder/forsikringstakere vurderer og spekulerer i om de er risikoutsatt for naturkatastrofer eller ikke. Dessuten blir ingen kunder nektet å forsikre et naturskadeutsatt objekt. Bred dekning av den økonomiske risikoen ved naturskadehendelser må anses som en viktig målsetning med den norske ordningen. Gjennom 30 år har den også vist seg å ha god kapasitet både oppgjørsmessig og finansielt. Alle kunder er dekket Naturskadepremieraten er lik for alle, uansett hvor du bor i landet eller i hvilket selskap du har tegnet forsikring. Alle bidrar med en liten premie for at de som er eksponert skal ha råd til å være dekket. AV Stefi Kierulf Prytz Ordningen gjelder også likt for næringsliv og private, samt at det heller ikke kan differensieres på egenandel. Virker stabiliserende Naturskadeforsikringsordningen sikrer og vedlikeholder en god katastrofeberedskap og rasjonell koordinering i forhold til t 24 25

NATURSKADEPOOLEN BILSKADEKONTORET materielle tap. Dette hensynet er viktig, og viktigere desto større katastrofen er. I en katastrofesituasjon anses ordningen som kaosdempende og stabiliserende. Naturskader kan ofte være store og belastende for enkeltmennesker, bedrifter og samfunnet. Da er det viktig at koordineringen av arbeidet som skal gjøres fungerer og at ansvaret er klart mellom aktørene. De fellesskapsløsningene som gjelder for naturskadeordningen gir bedre beredskap og koordinering enn dersom hvert enkelt forsikringsselskap skulle hatt tilsvarende apparat for sine egne kunder. Skadeutvalget Sikring av beredskapsapparatet skjer gjennom arbeidet til Skadeutvalget. Utvalget består av fem personer fra fem av Naturskadepoolens medlemsselskaper. Medlemmene har bred erfaring med forsikringsoppgjør knyttet til brann-/ kombinert skader. Skadeutvalgets viktigste rolle er å utarbeide retningslinjer og ta initiativ ved større skadehendelser. Typisk vil Skadeutvalget være representert i forhold til sikring av objekter ved store hendelser. Er en forsikret ting skadd eller direkte truet etter naturulykke dekkes nødvendige redningsutgifter etter nærmere gitte vilkår. Skadeutvalget sikrer og ivaretar også et beredskapsapparat for effektiv utnyttelse av takseringsressursene ved større skader. Dette er en felleskapsløsning som sikrer at skadelidte i gitte områder får taksert sin skade uavhengig av hvilket forsikringsselskap den enkelte har tegnet forsikring i. Videre skal Skadeutvalget føre kontroll med skadeoppgjørene, for å sikre lik praksis med hensyn til hvilke skader som kan belastes fellesskapet. Hva skjer når du er så uheldig og bulker bilen din? Du kontakter ditt forsikringsselskap for å få et råd om hvor bilen skal repareres. Når dette er gjort, skal skaden takseres og repareres, og det er her Bilskadekontorets løsninger kommer inn. AV TERJE HAUG Forsikringsbransjens leverandør av takseringssystemer og kompetanse Fakta om Norsk Naturskadepool Naturskadeforsikring er en lovpålagt forsikringsordning for alle forsikringsselskaper som tegner brann forsikring i Norge. Det innebærer at de skade forsikrings selskap ene som tegner brannforsikring i Norge også skal erstatte naturskader. Disse forsikringsselskapene skal være medlemmer i en felles skadepool Norsk Naturskadepool. Naturskadeforsikringen dekker skader som skyldes storm, flom, skred, stormflo, jordskjelv eller vulkanutbrudd. Alle bygninger og løsøre som brannforsikres er gjennom ordningen automatisk forsikret mot naturskade. Det er forsikringsselskapene som krever inn naturskadepremien fra kundene og utbetaler naturskade erstatning etter skader. Det vil si at forsikringstaker/skadelidte forholder seg til sitt eget forsikringsselskap når det gjelder tegning av forsikring og skadeoppgjør. Naturskader gir som regel mange skader, og de skadelidte innenfor et rammet område vil ha tegnet forsikring i ulike selskaper. Selv om det skal være konkurranse mellom selskapene, er det hensiktsmessig at enkelte oppgaver løses i fellesskap. Taksering av naturskader er en slik oppgave. Norsk Naturskadepool er en utlignings pool og en hovedoppgave er å utligne erstatningene mellom forsikringsselskapene i etterkant av erstatnings utbetalingene. Utligningen skjer i forhold til selskapenes markedsandel i brannforsikring. Det betyr at økonomien i ordningen ikke ligger under Naturskadepoolens administrasjon, men hos selskapene. Skadelidte forholder seg til sitt forsikringsselskap når skaden har inntruffet. Natur skadepoolen kommer inn etter at selskapets erstatnings oppgjør er avsluttet. Naturskadepoolen ledes av et styre som rapporterer til årsmøtet som øverste myndighet. Styret består av åtte medlemmer fra medlemsselskapene. På årsmøtet kan alle medlemmene i poolen delta. Stemmeandel på årsmøtet tilsvarer forsikringsselskapenes markedsandel i forhold til brannforsikringssum pr. 1. juli hvert år. Bilforsikring, motorvogn på bransje - språket, er det største forretningsområdet for landbasert forsikring. Bil og bilforsikring er også et område som betyr mye for kundene, enten det dreier seg om transport i næringslivet eller behovet hos den vanlige forbrukeren. Det er derfor viktig å finne gode løs ninger for å få skadede biler raskt og effektivt tilbake til eierne. Samarbeid om effektive reparasjonsmetoder gjøres i de fleste land og er som regel basert på tidsstudier over hvor lang tid en reparasjonsprosess tar, og antall komponenter som skal repa reres/skiftes. Disse elementene legges inn i avanserte datamodeller som danner grunnlag for taksering og tidsforbruk på reparasjonen som skal foretas. For ca 20 år siden oppsto behovet for å finne en felles elektronisk løsning for taksering av skader i skadeforsikringsbransjen. Bilskadekontoret var allerede etablert, og de fikk oppgaven med å etablere og utvikle Data assistert Skadebesiktigelsessystem (DBS). I 1995 ble DBS satt i drift, og siden den gang har systemet blitt tatt i bruk av alle skadeforsikringsselskaper, og nesten alle skadeverksteder i Norge. Dette betyr at om bilen skades og skal takseres og repareres på Østlandet eller i Nord-Norge, så vil taksten, tidsforbruket og reparasjonsmetoden være lik, og grunnlaget for å utarbeide et reparasjons tilbud vil være tilnærmet likt. Bilskadekontoret har derfor ansvar for utvikling, drift og forvaltning av systemene for skadetaksering av bil, båt, motorsykkel og landbruksmaskin. I tillegg har de utviklet og påtatt seg tilsvarende ansvar for bildesystemet som benyttes av Brann/Kombinert, ved skader på bygninger, og som snart er i bruk i alle de store skadeselskapene. DBS systemet har ca. 4000 brukere, og er forretningskritisk for skade forsikringsselskapenes oppgjørs prosesser, samt skadeverkstedenes mulighet til å sende forsikringsselskapene reparasjonstilbud. I og med at det finnes bare en slik løsning i Norge, er det innhentet dispensasjon fra EFTAs overvåkningsorgan ESA for den tilnærmede «monopolsituasjonen». Det er gitt dispensasjon på grunnlag av måten systemet er bygget opp på, og at det er formålstjenlig for forbrukerne med en slik løsning. Noen nøkkeltall for bruk av DBS- «familiens» systemer i 2010; Skadetakster i forbindelse med repara sjonsinnkjøp, ca 380 000 stk. og representerer ca. 6 milliarder kr. i skadeinnkjøp. Skadetakster i forbindelse med repara sjonsinnkjøp av frontruter, ca 90 000 og representerer ca 1 milliard i skadeinnkjøp. Antall kondemnasjonsberegninger i forbindelse med kontantoppgjør til kunde, ca 7 000. Antall solgte skadebiler, MC, båt, caravan, maskiner; ca. 7 000. Antall skadesaker dokumentert i bildesystemet for brann/kombinert ca 60 000. Videre utvikling Ny teknologi gjør at DBS må oppdateres. Dagens løsning er 15 år gammel. Prosjektet skal gå over tre år og implementeringen skal skje samtidig med daglig drift av DBS. Hver måned innrapporteres ca 350 000 delepriser i systemet. Løsningene ny DBS, ny DBS Deler og DBS Webservice vil bli involvert i prosjektet. Andre oppgaver Bilskadekontoret er FNOs kontaktpunkt mot bilbransjens næringsorganisasjoner. Saker som diskuteres kan være alt fra bransje krav, kvalitetssikring av prosesser, til opp dateringer av tidformler i DBS. Bilskadekontoret er ofte involvert i høringssaker som dreier seg om avgifter og trafikksikkerhet fra for eksempel Samferdselsdepartementet og Vegdirektoratet. Bilskadekontoret representerer norsk forsikring i det internasjonale forumet Reseach Counsil for Automobil Repair (RCAR). RCAR består av medlemmer fra mange land hvor det finnes bilproduk sjon. Denne kanalen har påvirknings kraft på bilfabrikkenes utvikling av biler med hensyn på trafikksikkerhet og mulig metoder for reparasjoner i forbindelse med skade. Annen virksomhet Bilskadekontoret har også ansvaret for Bilskadeinstituttet AS og Bilskade insti tuttet Verksted AS. Bilskadeinstituttet AS ble etablert på Jaren på Hadeland i 1971. I dag fremstår Bilskadeinstituttet som et kompetansesenter for kurs og opplæring. Hvert år kommer det deltakere fra hele landet, både fra verkstedbransjen og forsikringsselskapene. Bilskadeinsti tuttets kursprogram tar sikte på å tilføre kompetanse om både tradisjonelle og nye reparasjonsmetoder til fagfolk innen karosseri, lakk, plast og skadetaksering. Bilskadeinstituttet AS eies av skade forsikringsselskapene. Bilskadeinstituttet Verksted AS på Jaren eies av FNO, og drives som et rent kommersielt verksted. Formålet med eierskapet er å kunne ta temperaturen på norsk bilbransje, slik at man kan få mer fakta enn det som er tilgjengelig fra bilbransjens egne nøkkeltall Bedriften har 14 fast ansatte. 26 27

Pensjonsreformen Pensjonsreformen 2011 det store pensjonsåret Ny alderspensjon i folketrygden fra 2011 og nye regler for AFP og tjenestepensjon skaper et enormt informasjonsbehov hos befolkningen. FNO samarbeider med Nav og andre store aktører i denne prosessen. av Sissel Rødevand Ny folketrygd 2011 Ny alderspensjon innføres i folketrygden 1. januar 2011. Dette innbærer fleksibel pensjonsalder mellom 62 og 75 år ny opptjeningsmodell (opptjening av pensjon lik 18,1 prosent av lønn opp til 12 G) nye reguleringsregler - før pensjonsuttak økes opptjent pensjon med G (lønnsveksten) - etter pensjonsuttak økes pensjonen med lønnsveksten 0,75 prosent uttak samtidig med fortsatt arbeid Det er ventet en lovproposisjon om ny uførestønad og overgang til alderspensjon for uføre i folketrygden høsten 2010. Midlertidige tilpasninger i regelverket for uførepensjon som skal gjelde fra 2011 ble lagt frem i februar, og forslag til nye skatteregler for pensjonsinntekter er sendt på høring. Først etter dette igjen er det forventet forslag til nye regler for etterlattepensjoner i folketrygden. AFP Offentlig sektor Offentlig ansattes AFP fra 1. januar 2011 ble tilpasset den nye alderspensjonen i folketrygden i forbindelse med lønnsoppgjøret 2009. Det var da enighet om at AFP skulle videreføres som en førtidspensjonsordning for personer i alderen 62 til 67 år, og på de vilkårene som gjelder for dagens AFP-ordning. Dette innebærer blant annet at AFP blir inntektsprøvd mot arbeids inntekt. Det er heller ikke mulig å motta pensjon fra folke trygden samtidig med offentlig AFP, og motsatt. En lovproposisjon om AFP-ordningen for offentlig ansatte er ventet våren 2010. Privat sektor Nye regler for AFP i privat sektor innføres fra 2011. Partene i lønnsoppgjøret i 2008 avtalte en helt ny AFP-ordning for privat sektor. Fra å være en tidsbegrenset ordning for de mellom 62 og 67 år, ble ordningen gjort om til å bli et livsvarig påslag til alders pensjon fra folketrygden. Det er lagt til grunn at det etableres bare én ny AFPordning (Fellesordningen for AFP), mens det tidligere eksisterte fem ulike ordninger i privat sektor. Loven om privat AFP ble vedtatt av Stortinget i februar 2010, og det arbeides for å få nye vedtekter på plass. Tjenestepensjon Offentlig sektor Offentlig ansattes tjenestepensjon fra 1. januar 2011 ble tilpasset den nye alderspensjonen i folketrygden i forbindelse med lønnsoppgjøret 2009. Det var da enighet om at hovedtrekkene i dagens tjenestepensjonsordning videreføres, men med de nødvendige endringene som følge av tilpasning til folketrygdens fleksible alderspensjon og pensjonsforliket av 2005. Dette innebærer blant annet at pensjonen kommer til utbetaling fra 67 år eller fra aldersgrensen dersom denne er lavere enn 67 år. Den viktigste endringen i forhold til dagens ordning er at tjenestepensjonene blir leveraldersjustert, men slik at det gis en individuell garanti som skal sikre at allerede opptjente rettigheter ikke blir berørt. Garantien skal bare gjelde for dem som pr. 1. januar 2011 er 52 år eller eldre. Tjenestepensjonsordningen i offentlig sektor er lovregulert, og det må derfor fremmes en lovproposi sjon om saken. Denne proposisjonen er ventet i løpet av våren 2010. Det er varslet at den bare vil gjelde for dem som er født i perioden før 1954. Forslag til endringer for dem som er født i 1954 og senere, vil bli fremmet på et senere tidspunkt. Privat sektor Banklovkommisjonen vurderer tjenestepensjonsordningenes tilpasning til ny folketrygd. Kommisjonen kommer sannsynligvis med to utredninger: en utredning 30. april 2010 som gir en første løsning knyttet til fleksibel pensjonsalder for tjenestepensjonsordningene fra 1. januar 2011 en senere utredning som tar for seg mer permanente løsninger, nye produkter og generell tilpasning til folketrygden Ytelsesordningene er i dag basert på sluttlønn. Som regel fastsettes ytelsen i prosent av sluttlønn fratrukket en beregnet folketrygd. Når beregningen av folketrygden nå endres vesentlig, er det ikke gitt at denne type produkter er like velegnet. En annen viktig faktor som må vurderes, er innskuddsgrensene. Det er ønskelig at skattegrensene for ytelses- og innskuddsordninger skaper konkurranselikhet i markedet. I den forbindelse kan det også være aktuelt å vurdere skattereglene for individuell pensjonssparing. Det er et problem for ferdigstillelsen av dette arbeidet at endelig regelverk for uførepensjon i folketrygden ikke fore ligger. Dette betyr at tilpasningen til tjenestepensjonsordningene til ny folketrygd må skje i flere omganger. Individuelle pensjoner Skattereglene for individuelle pensjoner ble endret i 2008 og skulle være så godt oppdatert i forhold til ny folketrygd som det var mulig på det tidspunktet. Banklovkommisjonen skal likevel vurdere om det er behov for ytterligere endringer som følge av endringene i folketrygden. Informasjonsbehovet Omlegging til ny alderspensjon i folke trygden er grunnlag for et stort informas jonsløft. I tillegg må dette sees i sammenheng med endrede regler for tjenestepensjon. FNO er opptatt av at fremtidige generasjoner må få opplæring allerede mens de går på skolen i hvordan de tjener opp pensjon både i folke trygden og i bedriftsordninger, og hvilke rettigheter de har krav på. Det er fem nye årskull som får muligheten til å ta ut alderspensjon fra folketrygden i 2011, samtidig som de også kan fortsette å jobbe. Dette medfører at NAV har en stor oppgave med å informere alle disse om deres rettigheter. Det må forventes at NAV må behandle flere søknader om pensjon og at antall utbetalinger vil øke. Alle arbeidstakere i Norge vil ha et stort behov for råd og veiledning i forhold til hvilke muligheter de nå får i forhold til pensjoneringstidspunkt og uttak av pensjon både i folketrygden og i andre pensjonsordninger. Både NAV, pensjonsleverandørene og bedriftene har en stor oppgave med å veilede ansatte om deres nye muligheter, samt å finne hvilke løsninger som eventuelt lønner seg for den enkelte. Endringene i tjenestepensjonsordningene vil også skje i flere puljer, og det blir behov for fortløpende informasjon om endringene. Samtidig er det viktig å nå frem med budskapet om at den enkelte vil få økt årlig alderspensjon både fra folketrygden og fra andre pensjonsordninger desto lengre en utsetter uttaket. En av hovedhensiktene med pensjonsreformen er jo at den skal bidra til arbeids linjen. Både NAV, Norsk Pensjon, FNO, pensjons leverandørene, arbeidsgivere og arbeidstakere er opptatt av at informasjon om det nye systemet må ut, og det samarbeides på forskjellige måter om slik informasjon. Det vil i løpet av året dukke opp mange nettsteder for informasjon om det nye systemet. NAV, Statens Pensjonskasse, Fellesordningen for AFP, Pensjonskasseforeningen og Norsk Pensjon tar sikte på å etablere en felles nettside i løpet av året, minpensjon.no, for å ivareta behovet til brukere som ikke helt vet hvor på nettet de skal lete. På denne måten håper FNO at informasjonsbehovet blir ivaretatt og samkjørt på en best mulig måte, gitt korte tidsfrister og mange uavklarte forhold. 28 29

Finanskrisen Finanskrisen Regelverksendringer kan få store konsekvenser AV erik johansen Finanskrisen eskalerte da den amerikanske investeringsbanken Lehman Brothers gikk konkurs 15. september 2008. Konkursen utløste en tillitssvikt mellom aktørene i finansmarkedene, med den følge at markedene for lån banker imellom (pengemarkedet) i perioder sluttet å fungere. Flere store finansinstitusjoner internasjonalt måtte reddes av myndighetene eller ble overtatt av konkurrenter. Svekket tillit i det finansielle systemet, herunder problemene i pengemarkedet, ga høye risikopåslag på utlån, og kredittpraksisen overfor husholdninger og bedrifter ble praktisk talt strammet inn over natten. Norske banker har betydelig inn låning i internasjonale markeder. Økte risikopåslag i USA og Europa smittet dermed raskt over på norske renter, og fikk de samme effektene som internasjonalt. Det vil si markerte påslag i pengemarkedsrentene og en dramatisk svekkelse av tilgangen til finansiering. Bankene valgte av den grunn å sitte med store likviditetsreserver og innskudd i sentralbanken. Myndigheter verden over iverksatte omfattende tiltak for å bidra til å stabilisere markedene, bedre bankenes soliditet og likviditet og opprettholde finans - institu sjonenes evne til å formidle kreditt, i tillegg til å øke etterspørselen etter varer og tjenester. I flere land var det også nødvendig for myndighetene å innføre tiltak som statsgarantier av innskudd. I Norge derimot, virket innskuddsgarantien på to millioner kroner pr. innskyter stabiliserende. I etterkant av finanskrisen foretar myndighetene i en rekke land regelverksendringer som vil få store konsekvenser for finans næringen. EU-kommi sjonen fremmet 26. februar 2010 forslag til omfattende endringer av kapitaldekningsdirektivet og som må gjennomføres i Norge. Tiltakspakkene har virket godt Finanskrisen medførte ingen soliditetskrise i norske banker. De norske bankene har i 2009 styrket sin soliditet. Det var først og fremst likviditetssituasjonen som ble kraftig forverret under finans krisen. Likviditetssituasjonen ble vesentlig forbedret i løpet av 2009 etter at omfattende tiltak ble satt i verk internasjonalt og i Norge for å dempe utslagene av finanskrisen. For Norges del var det snakk om flere tiltak, herunder lettelser i pengepolitikken ved en rask og kraftig reduksjon i styringsrenten, og en ekspansiv finanspolitikk. I september og oktober 2008 iverksatte Norges Bank flere tiltak for å bedre likvidi tetssituasjonen i banksektoren. Det ble tilført likviditet gjennom såkalte F-lån, lån mot sikkerhet i verdipapirer til fast rente og gitt løpetid. For å medvirke til mer forutsigbarhet i likviditetssituasjonen for bankene, ga sentralbanken dessuten lån med lengre løpetider enn tidligere. Norges Bank lempet også på kravene til de verdipapirer som kan stilles som sikkerhet for lån. Videre ble det tilført amerikanske dollar til bankene både gjennom valutabytteavtaler og i form av rene utlån mot sikkerhet i verdipapirer. Norges Bank tilførte også kroner til det norske pengemarkedet gjennom valutabytteavtaler ved at bankene kunne stille valuta som sikkerhet for kronetilførselen. Den norske sentralbanken, i likhet med sentralbanker i flere andre land, inngikk også en kredittavtale med den amerikanske sentralbanken. Denne ga Norges Bank mulighet til å trekke opp inntil 15 milliarder dollar ved behov. Gjennom en ny ordning vedtatt av Stortinget i oktober 2008 ble bankene tilbudt statspapirer i bytte mot obligasjoner med sikkerhet i norske boliglån, såkalte obligasjoner med fortrinns rett (OMF). Statspapirene kunne bankene deretter bruke som sikkerhet for innlån, eller selge i markedet. Alle OMF-er utstedt etter det norske regelverket, ble akseptert i bytteordningen. Også tilsvarende obligasjoner utstedt i andre land med sikkerhet i norske aktiva ble akseptert. Bytteavtalene ble inngått gjennom auksjoner. Aktørene la inn bud på pris og volum. Norges Bank gjennomførte auksjonene, vurderte innkomne bud og fastsatte auksjonsresultatet. I perioden november 2008 til oktober 2009 ble det gjennomført 24 auksjoner i bytteordningen. Av en ramme på 350 milliarder kroner, ble bankene gjennom disse auksjonene tildelt statspapirer for ca. 230 milliarder kroner. Bytteordningen ble gjerne omtalt som Bankpakke I. I februar 2009 kom den såkalte Bankpakke II, etableringen av Statens obligasjonsfond og Statens finansfond. Statens obligasjonsfond ble opprettet for å kjøpe obligasjonslån utstedt av norske foretak innenfor en ramme på 50 milliarder kroner. Folketrygdfondet fikk ansvaret for forvaltningen av fondet. Pr. august 2009 hadde fondet plassert 6,2 milliarder kroner i obligasjonsmarkedet. Etter hvert som forholdene blir normalisert, vil Obligasjonsfondet bli bygget ned i takt med at benyttede obligasjoner forfaller. Formålet til Statens finansfond var å tilby kjernekapital til norske banker i form av fondsobligasjoner og preferansekapital. Også her ble rammen satt til 50 milliarder kroner. Ved søknadsfristen utløp 30. september 2009, hadde 34 banker søkt om kapital fra fondet. 28 banker har fått tilført kapital på til sammen 4,1 milliarder kroner. Seks banker trakk sin søknad tilbake. Bankene har i all hovedsak søkt om, og fått innvilget, kapital gjennom fondsobligasjoner. Én bank har mottatt preferansekapital på 27 millioner kroner. Bankene som har fått kapital fra Finansfondet har økt sin kjernekapitaldekning med i gjennomsnitt to prosentpoeng, fra 9,6 prosent til 11,6 prosent. Dette har styrket soliditeten til bankene og bidratt til at bankene kan opprettholde normal utlånsvirksomhet. Normalisering av pengemarkedet Situasjonen i det norske pengemarkedet ble gradvis normalisert etter hvert som det ble klart at utviklingen i norsk økonomi ikke ville bli så negativ som fryktet, og utlånstapene ikke ville representere en trussel mot bankenes soliditet. Bankenes etterspørsel etter ekstraordinær likviditet, og behovet for å bruke bytteordningen, ble derfor gradvis mindre. Sentralbanken har siden våren 2009 ikke tilført kronelikviditet gjennom valutabytteavtaler og utlån i utenlandsk valuta. Lån med lang løpetid ble sist tilbudt i februar 2009. I oktober 2009 ble den siste tildelingen i bytteordningen gjennomført. Norges Bank sendte i oktober på høring planer om den videre utfasing av de midlertidige tiltakene. Norges Bank varslet da også skjerping av kravene til sikkerhet, blant annet gjennom fjerning av adgangen til å stille verdipapirer utstedt av banker som sikkerhet for lån i sentralbanken fra februar 2012. Sparebankforeningen og FNH ga i sitt felles høringssvar uttrykk for at de var uenige i at situasjonen i norsk økonomi tilsa en ensidig norsk fjerning av tiltakene iverksatt i forbindelse med finansuroen. De to foreningene uttrykte også sterk bekymring for effektene av Norges Banks varslede tiltak, og mente at de krav som Norges Bank stiller til sikkerhet for lån må være tilpasset norske markedsforhold. Det norske statspapirmarkedet er lite, fordi oljeinntektene har gjort at den norske stat ikke er avhengig av å låne i markedet. Situasjonen i andre land er normalt motsatt. Norge har dessuten få store internasjonale virksomheter som legger ut obligasjonslån av en slik størrelse og med en slik kredittvurdering, som Norges Bank krever. Dette fører til at norske banker blir mer avhengige av andre lands finansmarkeder, noe som gjør Norge og norske finansinstitusjoner mer utsatt for internasjonal finansuro. Norges Bank burde ved fastsettelsen av sine krav legge mer vekt på målsettingen om å ha et stabilt finansielt system i Norge, noe som også vil bidra mest til å redusere Norges Banks egen kredittrisiko. Også Finanstilsynet uttrykte seg i sin høringsuttalelse kritisk til Norges Banks planer. Tilsynet etterlyste Norges Banks vurdering av konsekvensene av forslagene. Ved vedtak 3. februar valgte Norges Bank likevel å endre kravene til sikkerhet for lån i sentralbanken i tråd med høringsforslaget. Regulatoriske tiltak fra EU Det pågår nå et omfattende arbeid internasjonalt for å analysere finanskrisen, og dens årsaker og virkninger. Dette arbeidet tar ikke minst sikte på å videreutvikle prinsipper for regulering og tilsyn med banker. Financial Stability Board, et nyopprettet organ for finansiell stabilitet i regi av G-20 (de 19 landene med sterkest økonomi og EU), Den internasjonal oppgjørsbanken (BIS) og IMF er viktige miljøer for utarbeiding av standarder og anbefalinger om krav til likviditet, kapital og tilsyn. EUkommisjonen har allerede vedtatt forslag til nytt direktiv om strengere regulering av bankers kapitaldekning. Det meste av endringer vil gjennomføres ved endringer i kapitaldekningsregelverket (Basel II) et regelverk som kun har virket siden 1. januar 2007. Dessuten er det foreslått tiltak for å styrke tilsynet i Europa. I en annen artikkel i denne publikasjonen, om Bankenes sikringsfond, er det i tillegg redegjort for omfattende endringer i innskuddsgarantilovgivningen som for tiden utredes av EU. Endringer i kapitaldekningsdirektivet (CRD) «Hard» kjernekapital. Lederne av G20- landene forpliktet seg i september i år til innen utgangen av 2010 å etablere regler for å påvirke både kvaliteten og kvantiteten av bankenes kapital. For å nå dette målet pågår det arbeid både i Baselkomiteen og EU. BIS vurderer å inndele kjernekapital som enten «hard» eller «soft». «Hard«kjernekapital vil i hovedsak bestå av innbetalt aksjekapital og opptjent egenkapital. 14 kriterier vurderes etablert for å oppnå tilstrekkelig presise definisjoner av «hard» kjernekapital. Utkastet til kriterier baserer seg på aksjeselskapsmodellen. For norske forhold kan det bli en utfordring å få godkjent sparebankenes egenkapitalinstrument som kjernekapital. Regler om bruk av hybridkapital. Hybridkapital er instrumenter som innehar egenskaper som både egenkapital og gjeld. Instrumentet struktu reres oftest slik at det teller med som kjernekapital og benevnes her hjemme, i sin nåværende form, som fonds obligasjon. Gjeldende EU-regelverk om bankenes anvendelse av slike instrumenter er i liten grad harmonisert, og norske banker er, i EØS-sammenheng, underlagt et strengt regelverk. Foreliggende forslag har som intensjon å oppnå økt harmonisering innen EU, samt øke kvaliteten på hybridkapital som kjernekapitalinstrument. For å unngå at bankenes ansvarlige kapital i for stor grad skal bestå av hybridkapital, etableres maksimumsnivåer på henholdsvis 15 prosent, 35 prosent og 50 prosent av kjernekapitalen der kvaliteten på kapitalen bestemmer nivået. Norge har i dag et krav om at fondsobligasjoner maksimalt kan utgjøre 15 prosent av kjernekapitalen. Selv om norske myndigheter har en konservativ praksis på bruken av slik kapital for kapitaldekningsformål, må en anta at de nye grensene vil bli implementert også i Norge. Det er i den sammenheng åpnet for 35 prosentandel for fondsobliga sjoner ytt av Statens Finansfond. Bestemmelsene om store engasjementer (konsentrasjonsrisiko). Gjeldende regelverk om store engasjementer finnes i dag i et eget EU-direktiv, i Norge i egen forskrift, men tas nå inn i kapitaldekningsdirektivet. Maksimal grense for et stort engasjement, som 25 prosent av bankens ansvarlige kapital, videreføres. Samtidig endres sentrale bestemmelser. Sett i forhold til gjeldende norske regler er viktigste endring at vekting bortfaller. Størst effekt får dette for eksponeringer mot andre kredittinstitusjoner der det i dag er 20 prosent vekting. For å imøtekomme små- og mellomstore banker i interbankmarkedet, innføres trolig en ny alternativ grense for slike eksponeringer på 150 millioner euro. Regelverket om handelsporteføljen. Finanskrisen har vist at kapitalkravene knyttet til markedsrisiko i handelsporteføljen (rente, aksje og valutarisiko) har vært for lave. Det vil i 2010 bli foretatt en gjennomgang av denne delen av regelverket. 30 31 t

Finanskrisen Forsikringssvindel Kriminalitetsbildet i endring nye utfordringer Fjerning av nasjonale valg innenfor direktivet. Kapitaldekningsdirektivet inneholder en rekke nasjonale opsjoner for implementering, og langt de fleste av disse har en god begrunnelse gitt ulike markedsforhold innen EØS-området. En fjerning av alle nasjonale valg vil kunne få konsekvenser her hjemme. Eksempel vis vil endring av prinsippene for vekting av fordringer mellom banker, der gjeldende norske regler bygger på norsk statsrisiko, innebære høyere kapitalkrav ved at vektingen isteden bestemmes ut fra en banks eksterne rating. Innføring av «leverage ratio» i tillegg til kapitalkrav. Erfaringer har vist at en rekke større internasjonale banker har operert med en svært lav «ren» kjernekapitaldekning. Dette har i stor grad å gjøre med utbredt bruk av hybridkapital for å oppfylle kapitalkravene. Både lederne i G20-landene, Baselkomiteen og EU-kommisjonen har tatt til orde for at det i tillegg til kapitalkrav innføres et minimum «leverage ratio». Dette nøkkeltallet vil trolig bestå av «den rene» egenkapitalen dividert med et uvektet tall for summen av balanse og enkelte utenombalanseposisjoner. Innføring av likviditetskrav. Gjeldende regelverk i Norge og internasjonalt stiller få konkrete krav til begrensning av bankenes likviditetsrisiko. Kravene som stilles er «kvalitative», hvilket innebærer at institusjonene skal ha kontroll med sin risiko og ha de nødvendige likvide reserver. Finanskrisen ga knapphet i tilgangen på likviditet. Sentralbankene og tilsynsmyndighetene, både nasjonalt og internasjonalt, vurderer derfor nå nye krav til bankenes likviditetsstyring og -beholdning. De nye kravene vil være basert både på kvalitative og kvantitative krav. Sistnevnte innebærer krav om en viss minstebeholdning av nærmere definerte likvide midler i forhold til virksomhetens forpliktelser. Finansdepartementet har bedt Finanstilsynet vurdere om slike krav kan innføres i Norge før de gjøres gjeldende internasjonalt. Tilsynet har svart at det kan være grunn til å forsere innføringen av nye kvantitative likviditetskrav i Norge, men at en bør avvente konklu sjonene etter internasjonale beregnings studier som er varslet i 2010. Dynamiske tapsavsetninger: Det har lenge pågått en debatt om medsykliske virk ninger av både utlånsforskriften og kapitaldekningsreglene. Det synes å være politisk enighet innen EU om at banker i fremtiden ikke skal kunne redusere de samlede buffere i oppgangskonjunkturer. Når det gjelder etablering av «konjunkturbuffere» i kapitaldekningsregelverket har EU-kommisjonen fått i oppgave å utrede spørsmålet. Behandling av systemviktige banker: På septembermøtet i G20 ble det bestemt å utrede nærmere spørsmålet om behandlingen av systemviktige banker. Mulige slike tiltak er; tettere tilsyn, krav om ekstra kapitaldekning, økte likviditetsbuffere samt redusere kompleksiteten i virksomhetene. Et mer radikalt tiltak, som også vurderes, er å splitte opp store banker samt redusere graden av avhengighet mellom store banker. Et mer sannsynlig tiltak som vurderes er at internasjonale grensekryssende konsern må etablere såkalte «living wills». Det innebærer at disse pålegges å utarbeide en institusjonsspesifikk plan for hvordan virksomheten kan avvikles uten å påføre samfunnet stor belastning. Eksempelvis i form av en plan for hvilke deler av virksomheten som kan selges. Regulering av ledergodtgjørelse innenfor finansnæringen: Det skal påligge bankene å gjennomføre en avlønningspolitikk som fremmer en forsvarlig og effektiv risikostyring, som ikke oppfordrer til overdreven risikotaking, som harmonerer med virksomhetens langsiktige mål og som dessuten ikke kan bidra til interessekonflikter. Styret og ledelsen er ansvarlig for avlønningspolitikken og kontrollen med at denne blir gjennomført. Videre stilles blant annet krav om at resultatav hengige bonuser skal knyttes til et flerårig perspektiv og inneholde justeringsfaktorer knyttet til risikotaking. Endringer i organiseringen av tilsyn I oktober 2008 nedsatte Kommisjonspresidenten en gruppe under ledelse av Jacques de Larosière (tidligere sentralbanksjef i Frankrike og direktør i IMF) som fikk i oppgave å legge frem anbefalinger om reorganisering av tilsynet med finansmarkedene i lys av finanskrisen. Gruppen leverte sin rapport 25. februar 2009. EU-kommisjonen har med bakgrunn i anbefalingene i de Larosière rapporten foreslått en omfattende reform av tilsynet med finansnæringen. Blant annet utrykkes støtte til forslaget om å knytte mikro og makrotilsynet sterkere sammen. Kommi sjonen understreker videre at det er behov for et komplett og vanntett system for tilsyn, regulering, håndheving og krisehåndtering. Konkret innebærer forslaget fra EUkommisjonen etablering av: The European Systemic Risk Board (ESRB) «the new macro prudential body». ESRB vil ikke ha kompetanse til å fatte bindende vedtak, og får i oppgave å analysere og identifisere systemrisiko ut fra et makroperspektiv. På basis av dette skal ESRB komme med advarsler dersom risikoen anses vesentlig, samt utarbeide anbefalinger til den enkelte medlemsstat. The European Banking Authority (EBA) «the new micro prudential body». EBA vil erstatte CEBS, som kun har hatt rådgivende oppgaver. Sentrale oppgaver for EBA blir å utarbeide felles tilsynsmessige standarder og påse at regelverk blir implementert på en konsistent måte innen EØS-området. I motsetning til ESRB kan EBA fatte bindende vedtak både i forhold til tilsynsmyndigheter i et land og en enkelt institusjon. Finanskriseutvalg oppnevnt I juni 2009 ble Finanskriseutvalget oppnevnt. Utvalget har fått i mandat å se på den norske finansmarkeds reguleringen i lys av finanskrisen, årsaker til den internasjonale finanskrisen og hvordan denne har virket inn på det norske finansmarkedet. Ved oppnevningen av dette utvalget ønsket Regjeringen å få belyst finans markedets virkemåte og hva som kan gjøres for å sikre et forsvarlig regelverk for finansmarkedene i fremtiden. Utvalget skal også se på hva som har vært årsakene til oppbyggingen av ubalanse i markedene (bobler), herunder i bolig markedet. Utvalget skal videre gi en beskrivelse av hvilke internasjonale initiativer som bør forsterkes og hvordan man på nasjonalt, europeisk og globalt nivå best mulig kan arbeide for å motvirke tilsvarende kriser. Utvalget får også i oppgave å se nærmere på utformingen av incentivstrukturer og avlønning i finansbransjen, og hvilken betydning disse eventuelt har hatt for salg av ulike typer finansprodukter, for kapital bruk i samfunnet og for utvikling av ubalanse i markedene. Utvalget skal avgi sin utredning til Finansdepartementet innen 31. desember 2010. Kriminalitetsbildet er i endring. Omfanget av kriminelle handlinger øker i stadig raskere tempo og de kriminelle har god kunnskap om markedene de opererer i. Dette vil ha betydning for hvordan finans næringen må jobbe i fremtiden. Forsikringsnæringen jobber aktivt for å forebygge og avdekke forsikringssvindel. Allikevel står vi ovenfor betydelige utfordringer. Årlig meldes det inn 1,2 millioner forsikringskrav som utløser forsikringsutbetalinger på nær 30 milliarder. Det er en stor utfordring å få oversikt over omfanget av forsikringssvindelen som rammer oss. Svindelomfanget øker i Norge og hele forsikringsnæringen er berørt. Det tar kortere og kortere tid fra nye metoder og trender oppstår internasjonalt til de samme inntreffer i Norge. Det er for eksempel avdekket organisert svindel i forbindelse med arrangerte eller fiktive kollisjoner. Sakene er av stort omfang. Dette er ingen ny situasjon internasjonalt, men i Norge er denne saken banebrytende. Finansnæringen oppdaget i 2009 en ny trend som rammer både bank- og forsikring. Kriminelle skaffer seg lån på falske premisser gjennom forfalskede arbeidskontrakter og lønnslipper. Lånet brukes til å kjøpe bolig. Boligen blåses opp i verdi med forfalskede takstdokumenter eller verdigrunnlag før boligen selges videre til en venn eller kjenning for tre-fire ganger reell verdi. Den nye eieren tegner deretter fullverdiforsikring etter kjøpesum, samt overdrevet innboforsikring. Boligen tennes på mens huseier befinner seg i utlandet. Internasjonalt samarbeid Utredere som arbeider i forsikring har i dag et verdensomspennende nettverk. Dette nettverket er unikt, særlig med henblikk på rask responstid og lite byråkrati. Forsikrings næringen ser betydningen av å være på den internasjonale arenaen og FNO representerer næringen i flere internasjonale fora. Denne deltagelsen er ett av flere elementer i vårt forebyggende arbeid. Nye trender oppstår først på andre kontinenter før de kommer til Norge. Ved å delta i internasjonale fora har næringen fått tips om trendene, og hatt muligheten til å forebygge. Innen forretningsområdet motorvogn er nettverket viktig. Vi har flere eksempler på organisert svindel knyttet til kjøretøy. I disse tilfellene blir bilene som regel kjørt til utlandet, f. eks. Balkan, Afrika eller Irak, og solgt. Når bilene er overlevert i mottakerlandet, blir bilen meldt stjålet i Norge. Gjennom etablerte nettverk har næringen oppdaget og avslørt slik svindel. Politiorganisasjoner som Europol og Interpol anslår at utbyttet fra internasjonal bilkriminalitet er like stort som narkotika og menneskesmugling. Mobile kriminelle har de senere årene operert i Norge og andre høykost land i Europa. Disse vinningskriminelle har spesialisert seg i forhold til villainnbrudd, tyverier av kapitalvarer og innbrudd i forretninger. Politi og forsikring har i denne forbindelse et godt samarbeid. Hvitvasking Strengere regelverk nasjonalt og internasjonalt gjør det vanskeligere å hvitvaske penger som stammer fra kriminell virksomhet. Bankene har investert store beløp for å etterkomme lovverket, da det er bankene som tradisjonelt har vært utsatt for hvitvasking. Forsikringsselskapene har også vært benyttet som et redskap for kriminelle til hvitvasking. Det er mørketall på forsikrings området, men det er viktig å merke seg at forsikringsselskapene faktisk kan bli straffet etter lovverket for å ha bidratt til hvitvasking. I praksis kan dette skje hvis det for eksempel er utbetalt en erstatning for en gjenstand som er kjøpt for «svarte penger». Politiet og utdanning Politiet har i flere år bygget opp ny kompetanse og kunnskap i form av analytikere og analysesystemer som avdekker områder som politiet bør ha fokus på. Økt internasjonalisering og økt mobilitet i samfunnet er eksempler på nye utfordringer. For å møte utfordringene av Erik HagelstEen Vik samarbeider politiet også med andre myndighetsorganer og forsikring. Politiet jobber i dag mer kunnskapsstyrt enn hendelsesstyrt. FNO samarbeider med politihøyskolen i Bodø og Oslo for å lære avgangs studentene om utfordringer i forsikingsbransjen. Studentene får innføring i praktiske forsikringstilfeller, uten at det tas øvingstekniske forbehold. Til nå har mer enn 2 000 polititjenestemenn fulgt dette programmet. Tilbakemeldingene fra politihøgskolens administrasjon og studentene er gode. Undervisningskonseptet er basert på en svensk modell videreutviklet for norske forhold. Politiet og forsikringsbransjen i Danmark har uttalt at de ønsker å kopiere dette undervisningskonseptet. Hvordan møte utfordringene Det er rimelig å forvente at trenden med økt internasjonalisering og organisert kriminalitet fortsetter. Et av de tiltakene som forsikringsnæringen kan sette inn er å lære av måten politiet har fornyet sine arbeidsmetoder på. For forsikringsbransjen bør en satsning på å bruke analyse systematisk som verktøy gi gode resultater. Det er et omfattende tallmaterialet og statistikk som er tilgjengelig, og som kan foredles på en bedre måte enn det gjøres i dag. Innsamling og bearbeiding av skadestatistikk vil i fremtiden bli et viktig hjelpemiddel i kampen mot kriminalitet. Analysevirksomhet vil kunne fortelle om trender som er relatert til forsikringssvindel, men også være et godt hjelpemiddel for å se på kriminalitetsutviklingen generelt med tanke på å sette inn nødvendige sikringstiltak. Hvis omfanget av forsikringssvindel og andre kriminelle handlinger blir redusert, vil dette komme forsikringskundene til gode. Ikke bare i form av nivået på forsikringspremiene, men reduserte kriminelle handlinger i forsikring vil også være gunstig for hele «storsamfunnet». 32 33

Egenkapitalbevis BANKID Sparebankenes egenkapitalinstrument i en brytningstid I 2009 ble sparebankenes egenkapitalinstrument, grunnfondsbevis erstattet med egenkapitalbeviset. Endringene medfører at utformingen har blitt vesentlig nærmere aksjemodellen. Sparebankene vil dermed bli mer attraktive for institusjonelle investorer. AV EINAR KLEPPE BankID til mer enn nettbanker AV ELINE VEDEL OG ANN HÅKONSEN Sparebankene i Norge har tradisjonelt vært organisert som selveiende stiftelser, hvor egenkapitalen i all hovedsak har bestått av tidligere års tilbakeholdte overskudd. Sparebankloven ble imidlertid i 1987 endret slik at de sparebanker som ønsker det, kan hente egenkapital i markedet ved å utstede grunnfondsbevis. Fra 1. juli 2009 ble grunnfondsbevisene som følge av en lovendring erstattet av egenkapitalbevis. Det ble gjennomført betydelige endringer i regelverket for beviset. Samtidig er det lagt stor vekt på at sparebankene skal beholde sine institusjonelle særpreg. Egenkapitalen som sparebankene henter inn, teller som kjernekapital i henhold til bestemmelsene om kapitaldekning. 26 sparebanker har utstedt egenkapitalbevis. 21 av disse er børsnoterte. Fordeling av overskuddet Egenkapitalbeviset er et verdipapir som ligner på en aksje. I et aksjeselskap eier aksjonærene hele selskapsformuen. Dette er ikke tilfelle i en egenkapitalbevisbank. I slike sparebanker er formuen delt på to, en andel (eierandelskapitalen) tilhører eierne av egenkapitalbevis og en andel (grunnfondet) som i noen sammenhenger kalles den «herreløse» kapital. Bankens årlige overskudd blir fordelt på de to eierklasser, eierandelskapitalen og grunnfondet, forholdsmessig etter deres eierandel. Fra de to deler av overskuddet kan banken utdele utbytte. Egenkapitalbeviseierne vil normalt få utbetalt kontantutbytte. Dette tilsvarer aksjeutbytte i et aksjeselskap. Utbytte til den «herreløse» kapital utdeles i form av gaver. En viktig del av den nye lovgivningen er at banken kan tildele en relativt like stor andel av grunnfondets overskudd til gaver som tildeling av kontantutbytte av egenkapitalbeviseiernes overskudd. Dette innebærer en vesentlig endring fra tidligere da det var strenge begrensninger på hvor stor andel av overskuddet som kunne utdeles til gaver. I stedet har det blitt innført begrensninger i hvor stor andel av overskuddet som kan utdeles. Utdeling av gaver og kontantutbytte utover 30 og 60 prosent av overskuddet skal henholdsvis meldes inn til, eller krever konsesjon fra, Kredittilsynet. I sin vurdering skal tilsynet legge soliditetsmessige hensyn til grunn. Eiernes innflytelse Egenkapitalbeviseiernes innflytelse i forstanderskapet forblir begrenset. Forstanderskapet er bankens høyeste organ og har i hovedtrekk den samme myndighet som en generalforsamling i et aksjeselskap. Minimum 20 prosent og maksimalt 40 prosent av forstanderne velges av egenkapitalbeviseierne, mens de øvrige velges av de ansatte, kundene og kommuner. Dette betyr at i bankene vil eierne ha begrenset innflytelse. I banker med høy eierandel for egenkapitalbeviseierne vil eierne følgelig ikke få en innflytelse som fullt ut gjenspeiler deres eierandel. Imidlertid åpner den nye lovgivningen for at egenkapitalbeviseierne på annet vis kan få økt innflytelse. Bankens høyeste organ, forstanderskapet, kan beslutte at det kreves 2/3 flertall blant de representanter som er valgt av egenkapitalbeviseierne for visse vedtak som særlig berører eierne. Dette gjelder blant annet ned settelse og forhøyelse av egenkapitalbevis, og vedtak om sammenslåing eller omdanning til aksjebank. En må legge til grunn at bankene, i alle fall de banker som ønsker profesjonelle investorer, benytter denne anledningen til å styrke egenkapitalbeviseiernes innflytelse. En ulempe for eierne av egenkapitalbevis er at overkurs heretter skal fordeles på egenkapitaleiernes overkursfond, og det nyopprettede kompensasjonsfond som inngår i grunnfondets kapital. Prioritetsrekkefølgen Helt sentralt for egenkapitalbevisets stilling er at prioritetsrekkefølgen er beholdt ved underskuddssituasjoner og ved avvikling. Egenkapitalbevisene har bedre prioritet enn aksjer. Det har vært argumentert med at dette er en kompensasjon for at egenkapitalbeviseierne har begrenset innflytelse og eierrett til bankens kapital. Endrete internasjonale kapitaldekningskrav som er under utvikling, kan føre til at prioritetsrekkefølgen blir satt under press. Utsiktene fremover Et ankepunkt mot grunnfondsbeviset har vært at det i liten grad har tiltrukket seg interesse fra profesjonelle investorer. Dette er den viktigste årsaken til at næringen har arbeidet for omleggingen av regelverket. Mangelen på profesjonelle investorer samt det forhold at egenkapitalbevisene ikke inngår i Børsens ordinære indeksstruktur, har vært en medvirkende årsak til at bevisene ikke har den likviditet som er ønskelig. Dette bør det nå bli en endring i. Ved inngangen til 2010 var det 2,3 millioner nettbankbrukere som benyttet BankID og i løpet at året ventes nesten alle Norges 3,1 millioner nettbankbrukere å ha tatt i bruk denne eiden. BankID er derfor blitt aktuell for bruk i mange andre sammenhenger enn nettbank. BankID er en elektronisk legitimasjon som utstedes av bankene i Norge. Den kan brukes til både identifisering og signering og er hittil mest brukt i nettbank, som påloggingsmekanisme og til å bekrefte betaling av regninger. Fordi 2,3 millioner personkunder bruker BankID i sin egen nettbank jevnlig, er dette en eid som er enkel å forholde seg til og som alle husker hvordan man skal anvende. Totalt sett brukes BankID mer enn 800.000 ganger hver dag og i gjennomsnitt bruker Ola og Kari Nordmann nå sin BankID 11 ganger pr. måned. Sikre betalinger på nett Når så mange kunder har og bruker Bank- ID, gir det grunnlag for å flytte tjenester ut av nettbank. I første omgang skjer dette særlig innen betalingsformidling. I tillegg til nettbank er BankID tatt i bruk for sikker online betaling i nettbutikker. Flere banker krever nå identifisering med BankID når kortholder betaler med «Verified by VISA». En rekke banker tilbyr dessuten BankAxess, som er en samordnet tjeneste der kjøper, som del av en netthandel, kan bruke Bank- ID for å godkjenne belastning av sin bankkonto til fordel for selger. Ved inngangen til 2010 er det over 100 nettbutikker som aksepterer betaling med BankAxess. AvtaleGiro med BankID AvtaleGiro har vært avhengig av post og papir i mange år, men for noen år siden fikk man mulighet til å inngå avtale om trekk via AvtaleGiro i sin nettbank. Ved hjelp av BankID har en nå gått et skritt videre og åpnet for at betaler selv inngår avtale med sin bank via betalingsmottakers portal/ nettside. Signering skjer med BankID, og alene i januar 2010 ble det inngått 600 AvtaleGiroavtaler på denne måten. Denne løsningen gjør at man ikke trenger å forholde seg til papirutsending, noe som sparer bedriften for tid, penger og usikkerheten om avtalen noen gang kommer inn. Etter hvert kan det bli mulig å inngå avtale om efaktura på samme måte. BankID forenkler hverdagen Også innen andre områder enn dagligbank og betalingsformidling har finansnæringen i dag et sterkt fokus på å utvikle produkter og tjenester som skal rasjonali sere hverdagen for kundene og effektivisere arbeidsprosessene i næringen ytterligere. I løpet av 2009 har ulike banker og finans konsern tatt i bruk BankID slik at kundene blant annet kan tegne nye forsikringer online, signere lånedokumenter uten å måtte omveien via papir og inngå kontoavtale med ny bank uten fysisk oppmøte i bank- eller postkontor. Storebrand er et av selskapene som har tatt i bruk BankID i sin kundeportal. Der kan kundene selv flytte sine fripoliser, inngå spareavtaler og kjøpe fond. Seks måneder etter at selskapet tilrettela for bruk av denne eiden kan de konstatere at rundt 60 prosent av kjøpene som er gjort via portalen er fullført med BankID. Storebrand har stor tro på at slike papirløse kjøpsprosesser er fremtiden. Flere bruksområder Men det er ikke bare i betalings løsninger, nettbanker og finanskonserners kunde portaler man kan benytte BankID. BankID blir også tatt i bruk i flere og flere nettjenester i Norge utenom finansnæringen. Hos Posten for omadressering av post, i nettbutikker for signering av kjøpsavtaler, hos eiendomsmeglere for budgivning og hos bilforretninger dersom du må lånefinansiere bilkjøpet. I helseforetak kan du signere med BankID i forbindelse med tilgang til sykejournaler og hos kommuner for identifisering inn i kommunale tjenester på nett og signering av søknader om barnehageplass, for å nevne noen. Etter hvert som alle nettbankkunder får BankID og BankID på mobil blir mer utbredt, spår vi at enda flere brukersteder, også offentlige, vil tilrettelegge for bruk av denne eiden i sine løsninger. 34 35

Bankenes sikringsfond Bankenes sikringsfond Endringer på gang for Bankenes sikringsfond AV Arne Hyttnes Til tross for at 2009 var et turbulent år for finansnæringen, var det ingen banker som trengte støtte fra Bankenes sikringsfond. Heller ikke turbulensen i Glitnir Bank ASA og administrasjonen av den norske filialen Kaupthing Bank hf i 2008 medførte kostnader for sikringsfondet. Ingen innskyter tapte sine innskuddsmidler som følge av problemene. Nå står vi overfor endringer i internasjonalt regelverk som vil få følger for fondets rammebetingeler. Det pågår et omfattende arbeid for å harmonisere regelverket for innskuddsgarantiordningene i Europa. I desember 2008 vedtok EU-parlamentet endringer i bestemmelsene om sikringsfondslov - giv ningen i EU land, herunder å øke minimumsgrensen for innskudds garantien fra 20 000 til 50 000. Denne endringen trådte i kraft 30. juni 2009. Med virkning fra 1. januar 2011 fastsettes beløps grensen til 100 000. Med mindre en konsekvensutredning som skulle avgis innen utgangen av 2009 konkluderer med at en slik forhøyelse og en harmoni sering i alle EU-land ikke er på sin plass, og ikke er økonomisk overkommelig for alle medlemsstater. Målet er å sikre forbrukerbeskyttelsen og den finansielle stabilitet, og å unngå konkurranseforvrid ning mellom medlemsstatene. Ønsker norsk ordning videreført Vedtaket i EU-parlamentet innebærer dessuten full harmonisering av innskuddsgarantiens størrelse fra 1. januar 2011. Hvis det gjennom EØS-avtalen stilles krav om harmonisering av den norske ordningen, vil den norske innskytergarantien bli mer enn halvert. Norske myndigheter arbeider aktivt for at Norge kan beholde innskyter garantien på 2 millioner kroner. En grunn til dette er at den høye grensen virker stabiliserende i perioder med finanskriser. Innskyterne vil ikke ha behov for å ta ut pengene sine fra banken når disse er sikret av Bankenes sikringsfond. Det er for øvrig grunn til å merke seg at i den utstrekning enkelte EU- land praktiserer full garanti for langsiktige spareformer, legges det opp til at disse kan videreføres. Det skal også utredes om det enkelte land skal kunne innføre full dekning for visse former for midlertidig høy saldo på konto. Dette kan antakelig være tilfelle ved eiendomstransaksjoner. Kortere frist for utbetaling Etter gjeldende bestemmelser skal Sikringsfondet foreta utbetaling etter innskuddsgarantien, så snart som mulig og innen tre måneder etter at en bank er satt under offentlig administrasjon. Fristen kan i særlige tilfeller, forlenges med inntil seks måneder. EU parlamentet har vedtatt en tilstramming av regelverket. Fristen settes til 20 virkedager med mulighet for i særskilte tilfeller å forlenge fristen med 10 dager. Det skal vurderes om det er aktuelt med en ytterligere nedkortning til 10 virkedager. Andre endringer utredes Også andre bestemmelser utredes i EUkommisjonens regi. Kommisjonen fikk blant annet i oppdrag av Parlamentet innen 31. desember 2009 å utrede nærmere: Harmonisering av funding (ex-ante/ ex-post). Flere land baserer fondet på garantier fra medlemsbankene Muligheten for å yte full dekning for visse midlertidig forhøyelse av innskuddene (meglerkonti, garanti ved salg av bolig) Eventuelle modeller for innføring av risikobasert avgift Fordelene og ulempene ved å innføre en felles innskuddsgarantiordning for EUland Virkninger av forskjelligartet lovgivning om motregning Harmonisering av omfanget av dekning av produkter og innskytere, herunder SMB og lokale myndigheter (dekket etter norsk ordning) Alternative metoder for å holde innskytere skadesløse, herunder nød - løs ninger på kort sikt Fristen for oppdraget er nå utsatt noen måneder i lys av organisatoriske endringer i EU-kommisjonen. Utredning av implementering av det norske regelverket skal utføres av Banklovkommisjonen. Dette gjelder også vurdering av spørsmålet om avgift for nye medlemmer. Bankenes sikringsfond: Bankenes sikringsfond ble opprettet ved lovendring 25. juni 2004. Loven trådte i kraft 1. juli 2004 ved at Sparebankenes og Forretningsbankenes sikringsfond ble slått sammen. Virksomheten til Bankenes sikringsfond reguleres av lov om sikrings ordninger 6. desember 1996 nr 75. Adm. direktør i FNO Arne Hyttnes er forretningsfører for fondet. Bankenes sikringsfond har som formål å sikre innskuddene i medlemsbedriftene slik at innskudd på inntil to millioner kroner pr. innskyter pr. bank er garantert dersom et medlem ikke klarer å gjøre opp for seg. Alle norske banker (inklusive OBOS) er medlem av sikringsfondet. I tillegg kan filialer av utenlandske banker som driver virksomhet i Norge søke om medlemskap. Sikringsfondets viktigste oppgave er å kunne håndtere situa sjoner der en eller flere banker får problemer med å innfri sine forpliktelser. Bankenes sikringsfond har selv ikke tilstrekkelig bemanning til å kunne håndtere krisesituasjoner. Det er etablert forpliktende avtaler med FNO om tilgang på ekstra ressurser dersom en krise skulle inntreffe. I sin daglige virksomhet har fondet en avdeling med ansvar for blant annet forebyggende arbeid i form av analyse av medlemmene ved hjelp av ulike norm- og nøkkeltall, rådgivning overfor og tilsyn med mindre banker, faglig kursvirksomhet, beregning og innkreving av avgift og garantier, samt utredninger vedrørende innskuddsgarantiens dekningsområde mv. Videre har fondet en avdeling som har ansvaret for kapitalforvaltningen med det formål å sikre en best mulig avkastning på kapitalen. Ved siden av å forestå implementeringen av de strategiske beslutninger som styret fatter, har avdelingen selv et forvaltningsansvar og ivaretar også oppfølgingen av eksterne forvaltere. Fondets innbetalte kapital utgjorde ved årsskiftet 18,7 milliarder kroner. Bankene betaler inn betydelige avgifter til fondet, 1,5 milliarder kroner i 2009. 36 37

Sparemarkedet Kortsvindel Husholdningene sparer mer Trapper opp kampen mot kortsvindel Kriminelle som driver med kortsvindel blir stadig mer utspekulerte og tar nye metoder i bruk. Samtidig har 2009 vært det store chip-året for norske banker. Kort med databrikke er tatt i bruk i rekordtempo. Finansnæringen forventer at dette bidrar til å redusere svindelen. AV ROLF MÆHLE av STINE NEVERDAL Nordmenns spareadferd endret seg relativt mye i 2009. Sparingen økte generelt, og blant de ulike spareformene så vi en særlig sterk økning i interessen for aksjefond og BSU. Men også individuelle kapitalprodukter i livselskapene hadde en betydelig vekst i 2009. Finanskrisen og økt økonomisk usikkerhet har ført til at husholdningene sparerate sparing som andel av disponibel inntekt har økt de siste par årene. Husholdningenes sparing kan enten gå til finansinvesteringer (finanssparing) eller realinvesteringer (bolig). I løpet av 2009 så vi en særlig sterk vekst i finanssparingen. Vi så i løpet av året også en dreining i hva norske husholdninger foretrakk som finansiell spareform. Lavere vekst i banksparing For husholdningenes del økt tradisjonell banksparing, i følge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB), med ca 22 milliarder kroner fra desember 2008 til samme måned i 2009, en vekst tilsvarende tre prosent. Dette er relativt lavt sammenlignet med tidligere år, ikke minst i 2008 da innskuddsveksten var ni prosent. Den sterke veksten dette året skyldes en akselererende finanskrise, renteøkninger og en sterk konkurranse om innskuddsmidlene. Ikke minst var det mange som benyttet seg av svært gode tilbud på fastrenteinnskudd. Etter hvert som rentene falt i løpet av 2009, falt også veksten i bankinnskudd. Noe lavere veksttakst for banksparing til tross; det er interessant å se at husholdningenes andel bankinnskudd av samlede fordringer holder seg oppe til tross for fremveksten av nye spare- og plasseringsprodukter. I 1995 utgjorde tradisjonell banksparing 33 prosent av samlede fordringer, mens det tilsvarende tallet ved utgangen av tredje kvartal 2009 var 31,7 prosent. Full fart for BSU Boligsparing for ungdom, BSU, utgjorde 17,1 milliarder kroner ved utgangen av desember 2009. Det er en økning på 2,5 milliarder kroner, eller 17,4 prosent, sammenlignet med utgangen av desember 2008. Veksten økte mot slutten av året, og i perioden september til november 2009 så vi den høyeste tolvmånedersveksten siden registreringen av BSU-data startet i SSB i 2001. En viktig forklaring på den høye BSU-veksten i fjor er forbedrede rammebetingelser for BSU-sparing fra januar 2009, der både maksimalt årlig innskudd og maksimalt samlet innskudd ble økt. Renessanse for aksjefond Aksjefondssparingen økte også betydelig gjennom 2009. Norske personkunder nettotegnet aksjefondsandeler for 8,9 milliarder kroner, ifølge tall fra Verdipapirfondenes Forening (VFF). Obligasjons- og kombinasjonsfond økte med 2,4 milliarder kroner, mens pengemarkedsfond og andre fondstyper falt noe tilbake. I tillegg til den relativt høye nettotegningen i aksjefond, økte også fondsandelene i verdi i takt med den sterke kursoppgangen i aksjemarkedene. Norske personkunder hadde ved siste årsskifte til sammen 124 milliarder kroner i ulike fond, tilsvarende ca. 16 prosent av husholdningenes samlede bankinnskudd. Den høye tegningsaktiviteten i aksjefond må ses i sammenheng med et fallende rentenivå i 2009, samt det kraftige børsfallet i 2008. Mange så nok muligheten til å omplassere deler av sine bankinnskudd til aksjemarkedet i håp og tro om at aksjekursene ville komme tilbake. Kontoprodukter i livselskapene For livselskapene var det fortsatt stor interesse for individuelle kapitalprodukter i 2009. Brutto forfalt premie utgjorde 8,9 milliarder kroner, en økning på 27 prosent fra 2008. Dette i følge foreløpige tall fra FNO. Individuell pensjonssparing, IPS, økte også gjennom 2009, men beløpene målt i kroner er foreløpig relativt beskjedne. Garanterte spareprodukter Aksjeindeksobligasjoner (AIO) og Banksparing med aksjeavkastning (BMA) utgjør fortsatt en liten andel av husholdningenes finanssparing, og andelen er sterkt synkende som en følge av at det i praksis er svært få finansinstitusjoner som tilbyr dette i massemarkedet. I følge SSB utgjorde BMA og AIO til sammen 16,6 milliarder kroner ved utgangen av 2009, en nedgang på ca ni milliarder kroner i løpet av året. Lån som spareprodukt Den sterke veksten i såkalte rammelån, lån med pant i bolig der låntaker selv kan bestemme når og hvor mye som skal nedbetales, gjør det vanskelig å anslå nøyaktig hvor mye husholdningene plasserer i «sikker sparing». For mange er rammelånene nemlig som en sparekonto å regne ved at de foretar uttak og nedbetaling etter behov. Ved utgangen av 2009 utgjorde disse rammelånene ca 25 prosent av samlede lån med pant i bolig. Da er både banker og kreditforetak regnet med. Veksten i rammelån har vært sterk siden dette produktet for alvor kom på markedet i 2006, men i løpet av 2009 så vi en fallende veksttakt. Dette kan tyde på at andelen rammelån er i ferd med å stabilisere seg på 25-30 prosent, hvilket ikke er unaturlig i lys av at dette ikke er et produkt som passer for alle. Kortsvindel har vært et økende problem i Norge og FNO arbeider på ulike felt for å motvirke misbruk og svindel på kortområdet. Første halvår i fjor ble det svindlet med kort for 95 millioner kroner. Likevel er det viktig å merke seg at med en milliard korttransaksjoner og en omsetning på rundt 500 milliarder kroner er det svært liten risiko for å bli utsatt for svindel. Samtidig har hele finansnæringen og handels næringen stort fokus på arbeidet mot kortsvindel. Samarbeidet med politiet er godt etablert. Næringen bidrar blant annet med nødvendige opplysninger i forbindelse med etterforskning. Det siste året har særlig politiet i Oslo oppnådd resultater etter økt aktivitet på området i sommer. Flere kriminelle er dømt i kort svindelsaker den siste tiden. Kartleggingen og bekjempelsen av skimming-miljøene i Oslo pågår fortsatt. Profesjonelle kriminelle Tradisjonelt har tilreisende bander fra Øst- Europa kommet til Norge og skimmet kort, altså kopiert magnetstripen på kortene og deretter laget nye falske kort. I tillegg kan en del av kortkriminaliteten relateres til tyveri av kort etter å ha observert inntasting av koden, samt kriminalitet i forbindelse med netthandel. Sist sommer så vi en ny type kortsvindel her i landet. Gjerningsmennene stjal, og manipulerte deretter betalingsterminaler, for å skaffe seg informasjon fra kundenes kort. Dette var teknisk svært profesjonelt utført. Hele banknæringen, ulike sikkerhetsmiljøer, handelsnæringen og politiet har rettet stor oppmerksomhet mot dette. Det er iverksatt en rekke tiltak for å motvirke og raskt avdekke denne svindelmetoden. Chip inntar Norge Når det norske kortsystemet går helt over til å være basert på chip-teknologi, vil heller ikke den type avansert svindel vi har sett det siste halvåret være mulig. Det siste året har det vært en enorm utvikling når det gjelder bruken av chip. Når dette skrives, er mer enn 90 prosent av kortene i det nasjonale BankAxept-systemet utstedt med chip, og omtrent like stor andel av terminalene har mulighet til å lese disse kortene. Hver uke kommer flere til, og med en hurtig utskiftingstakt ser det nå ut til at de aller fleste kort har chip før sommeren. Dette er et viktig grep for å redusere svindelen. Strengere straff for identitetstyveri Flere trekk i samfunnet gjør at vi ser en økende tendens til identitetsmisbruk. Noe av grunnen er at man sjeldnere møtes ansikt til ansikt, men har kontakt via nettet. FNO ser alvorlig på utviklingen og mener det er svært positivt at strafferammen for identitetstyveri nå er utvidet fra seks måneder til to år. Dessuten skal ikke bare misbruk, men også besittelse av uriktig identitetsbevis rammes av loven. Forhåpentligvis bidrar den nye lovgiv ningen til å gjøre det enklere å straffeforfølge kriminelle som prøver seg på dette. Det settes ofte likhetstegn mellom kortsvindel og identitetsmisbruk. Men det er likevel ikke slik at kunder som er utsatt for kortsvindel automatisk er utsatt for omfattende identitetstyveri på den måten at offeret mister kontrollen over sin egen identitet. I de aller fleste kortsvindelsakene er de kriminelle primært på jakt etter pengene på kontoen, og det er betalingsfunksjonen i kortet som blir misbrukt. Identitetstyveri krever derimot mer omfattende plan legging og organisering. FNO har ledet arbeidet med en rapport om identitets tyveri i Norge. Representanter både fra det offentlige og finansnæringen har deltatt i arbeidet. I rapporten blir det foreslått å opprette et eget hjelpesenter med ekspertise på området som kan bistå de som blir rammet. FNO står dessuten bak en rekke andre tiltak mot identitetstyveri. Bankene opprettholder en streng legitimasjonspraksis selv om lovverket i noen grad er myket opp. Det er derfor fortsatt krav om å fremlegge pass før det utstedes bankkort med bilde og BankID. Bedre passkontroll Det er positivt at passene blir sikrere. Dersom den økte sikkerheten skal få betydning også i bankenes lovpålagte arbeid for å forhindre hvitvasking, terror - finansiering og annen kriminell virksomhet, må imidlertid bankene få anledning til å utnytte den økte sikkerheten. Når det kommer nye og bedre pass med biometriske opplysninger elektronisk lagret i passene, har FNO fremholdt at bankene må få tilgang til denne informa sjonen. Pass er nøkkelen til annen legitimasjon, som bankkort med bilde og BankID. Hvis utviklingen vi nå ser med økt misbruk av identitet skal motvirkes på en effektiv måte, er det derfor behov for at flere enn grensekontrollen får tilgang til å utnytte de nye identifikasjonselementene i passene. 38 39