Byrådssak 79/17 Sotrasambandet, Rv 555 (Storavatnet-Kolltveit) - bompengesøknad OHST ESARK-5120-201306115-209 Hva saken gjelder: 15. juni 2016 vedtok bystyret prinsippsak om bompengefinansiering for Rv 555 Sotrasambandet (sak 152/16). Prinsippsaken avklarte blant annet: Prosjektavgrensning (Kolltveit-Storavatnet, som vedtatt reguleringsplan) Plassering/antall bomstasjoner (kun ved gammel og ny bru) Nivå på bompengetakster (40-50 kr etter rabatt hver vei for personbil) Trafikkprognoser (0-vekst legges til grunn) Det er nå utarbeidet bompengesøknad for Sotrasambandet. Statens vegvesen (Svv) har i brev av 25. januar 2017 sendt ut forslag til utbyggings- og finansieringsopplegg, og innholdet er forhåndsgodkjent i Vegdirektoratet (VD). Det er nødvendig med formell tilslutning til detaljene i innkrevings- og finansieringsopplegget fra berørte kommuner og fylkeskommunen. I tillegg til behandling i Bergen kommune, skal saken behandles i Fjell, Askøy, Sund og Øygarden kommuner (i februar). Videre skal saken behandles i fylkestinget 7. mars. Det innebærer at fylkestinget vil måtte ta forbehold om vedtaket i Bergen bystyre, som først vil foreligge 22. mars. Etter fullført lokalpolitisk behandling skal søknaden tilbake til VD og gjennomgå ekstern kvalitetssikring (KS 2), før videre behandling i regjeringen og Stortinget. Til arbeidet med prinsippsaken ble det nedsatt et eget politisk kontaktutvalg under ledelse av fylkesordføreren, med deltakelse fra ordførerne i Fjell, Sund, Øygarden og Askøy kommuner, byråd for byutvikling i Bergen, samt avdelingsdirektør i Svv. Selve bompengesøknaden som nå foreligger er i hovedsak utarbeidet av Svv Region vest og VD. Opplegget for bompengesøknaden ble lagt frem for kontaktutvalget 18.01. 2017. Kort om bompengesøknaden Endringer i forhold til prinsippsaken Prinsippsaken avklarte en rekke sentrale forhold ved delvis bompengefinansiering av Sotrasambandet. Med den foreliggende bompengesøknaden er det gjort følgende endringer: - Utvidet innkrevingsperiode fra 15 til 20 år I prinsippsaken var det forutsatt en bompengeperiode på 15 år i samsvar med ordinær praksis for bompengeprosjekt. Svv anbefaler en bompengeperiode på 20 år for at bompengeperioden skal samsvare bedre med lengden på OPS-kontrakten (20-25 år). De samlede brutto bompengeinntektene endres ikke, og takstnivået blir derfor lavere. Mens prinsippsaken opererte med gjennomsnittlig takst på 45 kr (2015-kr) per passering (hver vei, lette kjøretøy), er tilsvarende sum nå satt til 39,50 kr (2017-kroner). 1
- Halv takst for nullutslippskjøretøy (elbil- og hydrogenbiler) Gjennom behandlingen av statsbudsjettet for 2017, åpnet Stortinget for at elbilfritaket for bompenger kan avgjøres lokalt 1. Stortinget ba samtidig Regjeringen om å etablere en nasjonal bindende regel om at nullutslippskjøretøy ikke skal betale mer enn maks 50 % av takster for konvensjonelle kjøretøy. For nullutslippskjøretøy i Sotrasambandet foreslår Svv at det innføres bompengetakst på halvparten av grunntakst (24,50 kr i 2017-prisnivå). Dette begrunnes med den kraftige veksten i nullutslippskjøretøy og at bompengeinnkreving på Sotrasambandet først vil være aktuelt fra 2024 (åpningsår, jf. gjeldende fremdriftsplan). - Fremdriftsplan Prinsippsaken la til grunn ambisjoner om byggestart i 2018. Bompengesøknaden legger opp til anleggsåpning i 2024, men det foreligger ingen oppdatert fremdriftsplan. Det er likevel klart at det legges opp til anleggsstart i 2019/2020. Kritisk linje med hensyn til fremdrift er tidspunkt for omlegging av eksisterende høyspentlinje (som går der ny bru skal bygges), som etter planen vil skje i 2019. - Finansieringsopplegg med fast bompengebidrag Finansieringsopplegget med OPS-ordning innebærer at bompengeselskapet og garantisten (fylkeskommunen) ikke har kostnadsrisiko med prosjektet. Prosjektavgrensning Rv 555 Sotrasambandet omfatter et nytt vegsystem med 9,4 km ny firefelts veg fra Kolltveit i Fjell kommune til Storavatnet i Bergen kommune, inkl. ny Sotrabru. Dagens riksveg blir omklassifisert og vil fungere som lokalveg og omkjøringsveg. Totallengden på den nye Sotrabrua blir om lag 950 m, med et hovedspenn på ca. 590 m. Broen omfattar fire kjørefelt og gang- og sykkelfelt. Total bredde er 29,5 m. Det skal også bygges to mindre broer; bro over Bildøystraumen (lengde ca. 160 m) og bro over Straumsundet (lengde ca. 100 m). Det er lagt opp til bygging av sammenhengende gang- og sykkelveg fra Kolltveit til Storavatnet. Fra Bildøy til Storavatnet er dette en høystandard løysing med skille mellom sykkelveg og fortau i en utstrekning på om lag 7,8 km. For kollektivtrafikken er det lagt opp til buss i blandet trafikk på den nye hovedvegen mellom Kolltveit og Bildøy og på oppgradert lokalveg mellom Bildøy og Straume. Videre vil bussen kjøre på separat bussveg/kollektivfelt fra Straume til Valen. Det blir lagt til rette for kollektivfelt langs den nye hovedvegen i retning Bergen på deler av strekningen mellom Valen og Storavatnet. Det er planlagt nye bussterminaler i Straume og ved Storavatnet som inngår i prosjektet. Som kjent er det enighet om å omregulere kollektivterminal fra Storavatnet til Olsvikskjenet, jf. byrådssak 1239/16. Det er startet opp planarbeid for denne omreguleringen, som også har som ambisjon å håndtere masseoverskuddet i prosjektet Rv 555 Sotrasambandet. Prosjektet omfatter også flere tuneller og planfrie kryss som vist på bildet under. Både i prinsippsaken og i bompengesøknaden vises det til ytterligere utbyggingsbehov i tilknytning til Rv 555 Kolltveit-Storavatnet. Dette gjelder oppgradering av fylkesvegnettet nord-sør på Storesotra, og kollektivtiltak i aksen Storavatnet-Liavatnet på Bergenssiden. Realisering av disse planene kan skje i en senere revisjon av bompengeordningen, men ligger altså ikke til grunn for denne saken. 1 Klimaforliket i Stortinget, sist behandlet i 2012, slo fast at gjeldende avgiftsfordeler for nullutslippskjøretøy skulle videreføres ut neste stortingsperiode (2017). 2
Nytt kostnadsoverslag I Nasjonal transportplan 2014-2023 ble det lagt til grunn et kostnadsoverslag på 7 mrd 2013-kroner. Omregnet til 2017-kroner er dette om lag 7,7 mrd kroner. Kostnadsoverslaget var basert på kommunedelplan, med standard usikkerhetsmargin på 25 %. Etter gjennomført reguleringsplan ble det gjort nytt kostnadsanslag, og estimatet ble oppjustert til 8,9 mrd 2014-kroner (som lå til grunn for prinsippsaken). Dette er nå regnet om til 2017-kroner, slik at oppdatert kostnadsoverslag lyder på 9,6 mrd kroner. Dette er for øvrig innenfor usikkerhetsmarginen på kostnadsanslaget som ble lagt til grunn for kommunedelplanen. Om bompengeopplegget Innkreving Prinsipp for innkreving ble bestemt i prinsippsaken, der prinsipp 3 om kun bomstasjoner ved ny og gammel Sotrabru ble lagt til grunn. Det forutsettes tradisjonell etterskuddsvis innkreving, det vil si at innkrevingen starter opp ved åpning (estimert 2024) og varer i 20 år. 3
Takst- og rabattopplegg Det legges til grunn en gjennomsnittlig inntekt per passering (hver vei, lette kjøretøy) på 39,50 kr i 2017- prisnivå. I utregningene er det forutsatt at 10 % av passeringene er nullutslippskjøretøy. Kjøretøy Takst i 2017 kr. før rabatt Takst i 2017 kr. etter rabatt Lett bil (fossil)* 49,00 39,00 Lett bil (nullutslepp)** 24,50 19,50 Tung bil 98, 00 98,00 Som det fremgår av tabellen over, legger Svv altså opp til at nullutslippsbiler skal betale halv takst av normaltakst for lette kjøretøy. Dette er en endring fra prinsippsaken, som ikke la til grunn betaling for nullutslippskjøretøy, jf. omtale innledningsvis i saken. Det er samtidig viktig å merke seg at inntekter fra nullutslippskjøretøy ikke er tatt med i finansieringsgrunnlaget her ligger det kun inne betaling for fossilbiler, med en forutsetning om elbilandel på 10 % (som kjører gratis). Statens vegvesen har tatt med forslag om halv betaling for nullutslippsbiler fordi Stortinget har åpnet for dette fra 2018, og fordi en ser at det er stor sannsynlighet for at andelen nullutslippsbiler vil øke betydelig frem mot åpning av Sotrasambandet i 2024. Det forutsettes at takstene blir justert i samsvar med prisutviklingen. I samsvar med vanlig praksis vil endelig forslag til takst- og rabattsystem bli lagt frem til lokalpolitisk behandling før Vegdirektoratet fatter takstvedtak. Dette skjer tett opp mot åpning av veganlegget og oppstart av innkreving. Trafikkgrunnlag De samme trafikkanalysene som ble presentert i prinsippsaken er lagt til grunn for bompengesøknaden. Årsdøgnstrafikk (ÅDT) er beregnet til knapt 25 000 biler ved åpning av sambandet. I finansieringsanalysen er det lagt til grunn nullvekst etter åpning. Dette er basert på politisk vedtatte målsettinger, prognoser om økonomisk utvikling og trafikkavvisning som følge av bompengeinnkreving. OPS-modellen (Offentlig-privat samarbeid) OPS er en langtidskontrakt med både bygging og etterfølgende driftsperiode på 20-25 år. I en slik kontrakt blir oppgaver, ansvar og risiko overført til privat sektor. Etter at det foreligger godkjent reguleringsplan blir prosjektet lyst ut på anbud. Statens vegvesen inngår kontrakt med et selskap som tar ansvar for en samlet leveranse av alle oppgavene i hele perioden. I statsbudsjettet for 2015 varslet Regjeringen at Sotrasambandet ville bli gjennomført som et OPSprosjekt. For OPS-prosjektet er det lagt til grunn at det skal benyttes en betalingsprofil der størstedelen av investeringskostnadene blir utbetalt tidlig i kontraktsperioden, etter at vegen er åpnet for trafikk og satt i drift. Videre skal OPS-selskapet motta et årlig vederlag gjennom kontraktsperioden for å dekke resten av investeringskostnadene, samt kostnader til drift og vedlikehold. Selskapet skal på sin side sørge for at anlegget blir bygget i samsvar med avtale, at vegen er åpen/tilgjengelig gjennom hele driftsperioden, og at driften tilfredsstiller avtalt standard. For OPS-selskapet vil det ikke ha betydning om finansieringen skjer gjennom bompenger eller statlige midler. Kontrakten vil bli inngått med staten, og rekvirering og håndtering av bompenger vil bli et forhold mellom staten og bompengeselskapet. Opplegget for finansiering av Sotrasambandet som OPS-prosjekt, inkl. størrelsen på milepælsutbetalingen og betaling for tilgjengelighet, er ikke endelig avklart. Nærmere om finansiering Anleggskostnaden er som vist til over oppdatert til 9,6 mrd 2017-kr. Bompengeandelen er forutsatt uendret fra prinsippsaken. Finansieringsmodellen er fortsatt ikke endelig avklart, men det er avklart at bompengebidraget skal være på 4,5 mrd 2017-kroner, og det er tatt høyde for samlede bompengeinntekter 4
på inntil 7 mrd kroner brutto for å hente inn nødvendig netto bompengebidrag. Bruttosummen skal ta høyde for rentekostnader, kostnader til innkreving m.m. Ettersom bompengebidraget er satt til 4,5 mrd kroner, innebærer dette at det statlige finansieringsbidraget vil være 5,1 mrd 2017-kroner, gitt en totalkostnad på 9,6 mrd kroner. Valgt OPS-modell innebærer at bompengeselskapet ikke vil ha ansvaret ved eventuelle kostnadsøkninger i prosjektet. For å beregne bompengeselskapet sine plikter overfor staten er det tatt utgangspunkt i samme brutto bompengeinntekt som om prosjektet var finansiert som et ordinært bompengeprosjekt. Følgende forutsetninger er lagt til grunn: - ÅDT 2024: 24680 kjøretøy - Gjennomsnittstakst: kr 39,50 (inkludert 10 % elbilandel som kjører gratis) - Innkrevingskostnader per år: 15 mill. kr. - Trafikkvekst: 0 pst. - Årlig prisvekst etter 2017: 2,5 pst. - Lånerente frem til 2028: 5,5 pst. og deretter 6,5 pst. - Innkrevingsperiode: 20 år Disse forutsetningene gir en samlet brutto bompengeinntekt på 7 mrd kroner, hvorav 4,5 mrd kroner vil være tilgjengelig som netto bompengebidrag til å finansiere avtalt del av prosjektets investeringskostnad. En slik tradisjonell modell tar altså høyde for betydelige finansieringskostnader ved at bompengeselskapet må ta opp lån i forkant av bygging, som betales ned med bompengeinntekter etter ferdigstilling. Modellen innebærer finanskostnader på over 2 mrd kroner. I en OPS-modell er det muligheter for at finanskostnadene blir lavere. Hvor store finanskostnader som faktisk vil påløpe for bompengeselskapet er primært avhengig av to forhold: - Hvor stor andel av kostnadene OPS-selskapet vil få utbetalt ved åpning. - Hvor stor andel av denne utbetalingen som vil være statlige midler versus bompenger Dersom milepælsutbetalingen ved åpning blir svært høy, og det blir bestemt at denne skal finansieres med bompenger, vil bompengeselskapet måtte ta opp et betydelig lån med tilhørende rentekostnader. Dersom milepælsutbetalingen ved åpning blir lav, evt. at den i hovedsak blir finansiert med statlige midler, blir bompengeselskapets behov for å ta opp lån mindre. Det skisserte opplegget i bompengesøknaden, med behov for brutto bompengeinntekter på 7 mrd kroner for å finansiere et bompengebidrag på 4,5 mrd kroner, er konservativt vurdert. Statens vegvesen slår selv fast i vedlagt notat at låneopptaket og dermed finanskostnadene for bompengeselskapet vil bli lavere som OPS-prosjekt enn ved tradisjonell gjennomføring. Forutsatt netto bompengebidrag på 4,5 mrd kroner er imidlertid også avhengig av en gjennomsnittstakst på 39,50 kroner for lette kjøretøy. I dette regnestykket fra Statens vegvesen ligger det som nevnt inne forutsetninger om 10 % nullutslippskjøretøy som kjører gratis. I 2024 er det stor sannsynlighet for at andelen nullutslippskjøretøy vil være betydelig høyere. Fritak for nullutslippsbiler vil i en slik situasjon svekke inntektsgrunnlaget fra bompengeinnkrevingen. Selv om bompengeselskapet ikke bærer risiko knyttet til kostnadsoverskridelser, bærer selskapet risiko for inntektssvikt. Dersom dette inntreffer, kan gjennomsnittstaksten økes med inntil 20 pst. utover prisvekst og innkrevingsperioden forlenges med inntil 5 år i tråd med gjeldende retningslinjer for bompengeprosjekt. Statens vegvesen anbefaler at de berørte kommunene fatter følgende vedtak: 5
1. Utbygging av rv 555 Sotrasambandet skal delfinansieres med bompenger. Innkrevingen skjer i begge retninger i automatiske bomstasjoner på ny og eksisterende rv 555 (prinsipp 3) i tråd med tidligere vedtak. 2. Det er lagt til grunn at gjennomsnittstaksten ved åpningen av ny rv 555 Sotrasambandet vil bli på 39,50 kr i 2017-prisnivå. Det er foreløpig lagt til grunn at dette vil gi følgende takstnivå både på ny og eksisterende veg: 49 kr for takstgruppe 1 (kjøretøy inntil 3 500 kg inkl. kjøretøy i kjøretøygruppe M1) i bomstasjonene 98 kr for takstgruppe 2 (kjøretøy over 3 500 kg ekskl. kjøretøy i kjøretøygruppe M1), dvs. at takstgruppe 2 betaler det dobbelte av takstgruppe 1. 3. Kjøretøy i takstgruppe 1 får 20 pst. rabatt ved bruk av brikke og gyldig avtale. Kjøretøy i takstgruppe 2 får ingen rabatt ved bruk av brikke. 4. Det legges opp til at nullutslippskjøretøy skal betale halvparten av ordinær takst for takstgruppe 1 i tråd med nasjonale retningslinjer. 5. Bompengeperioden settes til 20 år fra åpning av den nye vegen. 6. Dersom bompengeinntektene blir lavere enn forutsatt, kan gjennomsnittstaksten økes med inntil 20 pst. utover prisvekst og bompengeperioden forlenges med inntil fem år. 7. Det forutsettes samlede brutto bompengeinntekter på 7,0 mrd. 2017-kr. Dette skal dekke lånerenter, kostnader til innkreving og drift av selskapet og bidraget til bygging av Sotrasambandet (bompengebidraget). Bompengebidraget vil bli fordelt på en utbetaling ved åpningen av vegen og deretter løpende utbetalinger fordelt over 20 år. Bompengebidraget utgjør bompengeselskapet sine plikter knyttet til utbyggingen. Bompengeselskapet vil ikke stå ansvarlig for eventuelle kostnadsøkninger i prosjektet. 8. Det legges til grunn at takster og kostnader skal prisjusteres med SSB sin byggekostnadsindeks for veganlegg frem til åpningen av vegen og deretter med SSB sin konsumprisindeks. I tillegg fremmer Statens vegvesen forslag til egne vedtakspunkt om lånegaranti som kun gjelder fylkeskommunen. Byrådets vurderinger Byrådet er svært opptatt av å sikre hurtigst mulig realisering av et nytt Sotrasamband. Dette er viktig for å redusere sårbarheten i transportsystemet, forbedre trafikksikkerheten, bidra til en mer forutsigbar og effektiv næringstransport, og ikke minst å bedre forholdene for de miljøvennlige transportformene. I prinsippsaken ble det vist til et bompengepotensial på om lag 4,2 mrd 2014-kroner, og behov for et statlig bidrag på om lag 4,7 mrd 2014-kroner noe som innebar en økning på 2,6 mrd kroner ift angitt statlig bidrag i gjeldende Nasjonal transportplan 2014-2023. Byrådet pekte derfor på behovet for kraftig økt statlig bidrag som en premiss for å klare å fullfinansiere Sotrasambandet. Byrådet er derfor tilfreds med at det nå foreligger en bompengesøknad som er basert på takster og bompengeinntekter i samsvar med prinsippsaken. Selv om finansieringsmodellen ikke er endelig avklart, innebærer dette i utgangspunktet et statlig finansieringsbidrag på over 50 % av forventet investeringskostnad på 9,6 mrd kroner. Samlet sett innebærer finansieringsmodellen mer enn en dobling av det som er satt av i statlig bidrag i gjeldende Nasjonal transportplan 2014-2023. Byrådet peker også på at det er positivt at bompengeselskapet ikke vil bære risiko for eventuelle kostnadsoverskridelser i prosjektet. Slik byrådet ser det, er det viktig å holde fast på en politikk som bidrar til størst mulig overgang fra fossilbiler til nullutslippsbiler. De gjeldende fordeler i forbindelse med både kjøp og bruk av nullutslippsbiler har vært en formidabel suksess, og antallet nullutslippsbiler har økt langt mer enn forventet. Dette er også nødvendig for at vi skal nå våre ambisiøse målsettinger, både nasjonalt og lokalt, 6
jf. for eksempel vedtatt Grønn strategi (bystyresak 218-16). Byrådets utgangspunkt er derfor at gjeldende fordeler for nullutslippsbiler i størst mulig utstrekning skal beholdes, jf. byrådsplattformen. Bompengeinnkreving på Sotrasambandet vil etter gjeldende fremdriftsplan bli åpnet for trafikk i 2024. Med en bevisst politikk for å endre sammensetningen i kjøretøyparken som byrådet står for, forventer byrådet at andelen nullutslippsbiler i 2024 vil være langt høyere enn i dag. Det er ikke urimelig å tenke seg at nullutslippsbiler i 2024 skal bidra til en andel av bompengebetalingen dersom de utgjør en vesentlig del av trafikken. Samtidig er det byrådets klare oppfatning at det er nødvendig å holde på eksisterende fordeler lenge nok til at det fremstår som realistisk å nå kommunens målsettinger om en fossilfri transportsektor i 2030, jf. Grønn strategi. I et slikt perspektiv er det ikke riktig å fatte vedtak i 2017 om at nullutslippsbiler skal betale halv takst maksimalt av det Stortinget har åpnet for når Sotrasambandet åpner. Det vil skje store endringer i transportsektoren frem mot 2024. Byrådet ønsker derfor ikke å legge til grunn Statens vegvesens anbefaling om at det i denne bompengesøknaden skal fastslås at nullutslippskjøretøy skal betale halvparten av ordinær takst for lette kjøretøy. Etter byrådets vurdering bør det tas stilling til detaljert takstopplegg når det nærmer seg åpning av Sotrasambandet. Byrådet foreslår derfor følgende endring av innstillingen fra Statens vegvesen: Punkt 4 i innstilling fra Svv (fjernes): «Det legges opp til at nullutslippskjøretøy skal betale halvparten av ordinær takst for takstgruppe 1 i tråd med nasjonale retningslinjer». Forslag til nytt punkt 4: «Detaljert takstopplegg vil bli tatt stilling til når det nærmer seg åpning av veganlegget. Miljødifferensierte takster vil være aktuelt, dvs. at kjøretøy som forurenser mye betaler høyere takst enn kjøretøy som forurenser lite. Det er en forutsetning at eventuell miljødifferensiering ivaretar finansieringsforpliktelsene som er skissert i denne saken, jf. øvrige vedtakspunkt.» Byrådet har fått nødvendige bekreftelser fra Statens vegvesen om at slik endring ikke vil ha negativ påvirkning på den videre behandling av og fremdrift i bompengesaken. Byrådet vil til slutt peke på at videre fremdrift for prosjektet i liten grad er belyst i notatet fra Statens vegvesen. Etter det byrådet forstår, antydes nå byggestart i 2019/2020. Dette utgjør en forsinkelse i forhold til det som var signalisert i prinsippsaken. Byrådet forutsetter at videre håndtering i Vegdirektoratets regi skjer uten unødvendig opphold, og at bompengesøknad fremmes for Regjeringen og Stortinget så raskt som mulig. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Bompengesøknaden er en oppfølging av bystyresak 152/16 «Prinsippsak om bompengefinansiering for Rv 555 Sotrasambandet». Formell bompengesøknad til Regjeringen og Stortinget krever politiske vedtak fra berørte kommuner og fylkeskommune. 7
Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bystyret går inn for følgende utbyggings- og finansieringsopplegg for Rv 555 Sotrasambandet (Storavatnet Kolltveit): 1. Utbygging av Rv 555 Sotrasambandet skal delfinansieres med bompenger. Innkrevingen skjer i begge retninger i automatiske bomstasjoner på ny og eksisterande Rv 555 (prinsipp 3) i tråd med tidligere vedtak. 2. Det legges til grunn at gjennomsnittstaksten ved åpning av ny Rv 555 Sotrasambandet vil bli på 39,50 kr i 2017-prisnivå. Det er foreløpig lagt til grunn at dette vil gi følgende takstnivå både på ny og eksisterende veg: 1. 49 kr for takstgruppe 1 (kjøretøy inntil 3 500 kg inkl. kjøretøy i kjøretøygruppe M1) i bomstasjonene 2. 98 kr for takstgruppe 2 (kjøretøy over 3 500 kg ekskl. kjøretøy i kjøretøygruppe M1), dvs. at takstgruppe 2 betaler det dobbelte av takstgruppe 1. 3. Kjøretøy i takstgruppe 1 får 20 pst. rabatt ved bruk av brikke og gyldig avtale. Kjøretøy i takstgruppe 2 får ingen rabatt ved bruk av brikke. 4. Detaljert takstopplegg vil bli tatt stilling til når det nærmer seg åpning av veganlegget. Miljødifferensierte takster vil være aktuelt, dvs. at kjøretøy som forurenser mye betaler høyere takst enn kjøretøy som forurenser lite. Det er en forutsetning at eventuell miljødifferensiering ivaretar finansieringsforpliktelsene som er skissert i denne saken, jf. øvrige vedtakspunkt. 5. Bompengeperioden settes til 20 år fra åpning av den nye vegen. 6. Dersom bompengeinntektene blir lavere enn forutsatt, kan gjennomsnittstaksten økes med inntil 20 pst. utover prisvekst og bompengeperioden forlenges med inntil fem år. 7. Det forutsettes samlede brutto bompengeinntekter på 7,0 mrd. 2017-kr. Dette skal dekke lånerenter, kostnader til innkreving og drift av selskapet og bidraget til bygging av Sotrasambandet (bompengebidraget). Bompengebidraget vil bli fordelt på en utbetaling ved åpningen av vegen og deretter løpende utbetalinger fordelt over 20 år. Bompengebidraget utgjør bompengeselskapets forpliktelser ved utbyggingen. 8. Det legges til grunn at takster og kostnader skal prisjusteres med SSB sin byggekostnadsindeks for veganlegg frem til åpningen av vegen og deretter med SSB sin konsumprisindeks. Dato: 16. februar 2017 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Harald Schjelderup byrådsleder Anna Elisa Tryti byråd for byutvikling Vedlegg: Brev fra Statens vegvesen Region vest av 25.01. 2017 med vedlagt forslag til utbyggings- og finansieringsopplegg for Rv 555 Sotrasambandet (Storavatnet-Kolltveit) 8