Oppfylling av ravinedaler påvirker vannforekomstene. FMST v/iver Øfsti Tanem
Innhold Litt om vannforskriften og vannforvaltningsplanene Hvordan en ravinedal dannes Egenskaper til leirvassdrag Påvirkning fra massedeponi på vannmiljøet
Litt om målsetningene i vannforvaltningen Formålet med vannforskriftsarbeidet er å sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Et prinsipp er at ingen skal bruke vann i så stor grad at det går ut over andre brukerinteresser. Vannforskriften er en økologiforskrift, og den stiller tydelige krav i forhold til forvaltningen av vann.
Noen nøkkelfaktorer innen forvaltningsarbeidet; All vannforvaltning skal samordnes på tvers av alle sektorer som berører vann Alt vann skal forvaltes innen sitt nedslagsfelt og på forekomstnivå Alt vann skal ha minst god økologisk og kjemisk tilstand innen utløpet av planperioden Samfunnsnytten skal vurderes kontinuerlig gjennom kost-nytteanalyser Litt overordnet om situasjonen i Trøndelag i dag I Trøndelag vannregion står 1427 vannforekomster i risiko for ikke å nå miljømålene ved inngangen til denne planperioden (2016-2021). Gjennom arbeidet med forvaltningsplanene, er det foreslått tiltak for 795 av disse. De gjenværende forekomstene mangler bl.a. kunnskapsgrunnlaget for å kunne fastsette tiltak. Målet er å gjennomføre tiltak som opprettholder, forbedrer eller gjenoppretter miljøtilstanden innen planens utløp i 2021.
Definisjon av ravinedal (artsdatabanken) En ravinedal er en skarp V-dal gravd ut av bekk eller elv i finkornede løsmasser (silt eller leire). Typisk forekomst av ravinedal er i områder med store leiravsetninger, først og fremst på Østlandet og i Trøndelag. Dette gjør at bekkene i ravinedaler ofte må betegnes som «leirvassdrag» - hva kjennetegner disse?
Fosfor i leirvassdrag
N og P er som regel de grunnstoffene som begrenser plantenes vekst i ferskvann, og fosfor (P) er som regel den begrensende faktoren for plantevekst. Hvis det deponeres sprengte steinmasser, kan vassdraget også tilføres sprengstoffrester som ammonium og nitrat, ofte i lokalt relativt høye konsentrasjoner. De uorganiske forbindelsene ammonium, nitrat og fosfat tas lett opp av planter og fører til økt begroing. Økt begroing vil føre til økt nedbryting som igjen fører til økt oksygenforbruk. Dersom sprengstoffrester forekommer som ammoniakk (NH3), kan dette selv ved lave konsentrasjoner medføre giftvirkning for dyr som lever i vassdraget.
Litt om påvirkning av massedeponier på det fysiske vannmiljøet Deponering av rene masser vil kunne frigjøre finfraksjoner som kan bli havne i vassdraget. De mest finpartikulære delene vil kunne bli spredd over store strekninger nedstrøms. Det blir dermed viktig med vannforskriftens nedbørsfeltorienterte forvaltning! Foto; Lars Slettom, Malvik kommune
Oppsumering.. Vann renner nedover! Det som skjer oppe i et vassdrag kan påvirke vannet nedstrøms, og dette må med i forvaltningens vurderinger etter vannforskriften. Vannforskriften skal følges, og i utgangspunktet kan det ikke iverksettes tiltak som fører en vannforekomst til en tilstand under god.