Forholdet til annen lovgivning: Overordnet lov?

Like dokumenter
Forholdet til annen lovgivning: «Overordnet» lov?

Naturmangfoldloven. Ole Kr. Fauchald 1

Byggesaksbehandling. Læringskrav ikke spesielt nevnt! Når trenges byggetillatelse?

Rettsmidler. Domstolsprøving. Forvaltningsklage. Nemd, Sivilomb. Internasjonal klage. Ole Kr. Fauchald 1

Rettsmidler. Domstolsprøving. Forvaltningsklage. Nemd, Sivilomb. Internasjonal klage. Ole Kr. Fauchald 1

Sakens opplysning Bringe på banen andre interessenter Tvinge til eksponering og å presentere alternativer Refleksjon over kompenserende tiltak

Saksbehandling i miljøsaker

Rettsmidler. Domstolsprøving. Forvaltningsklage. Nemd, Sivilomb. Internasjonal klage. Ole Kr. Fauchald 1

Naturmangfoldloven: nytt verktøy nye oppgaver. Naturmangfoldloven

Fylkesmannen i Nordland Naturmangfoldloven kap V - Områdevern. Kjell Eivind Madsen 1

Forurensningsloven. Ole Kr. Fauchald 1

Vannressursregulering

Naturmangfoldloven og verneforskrifter. Bodø 31. oktober 2012 Marit Doseth

Besl. O. nr ( ) Odelstingsbeslutning nr Jf. Innst. O. nr. 100 ( ) og Ot.prp. nr. 52 ( )

Naturmangfoldloven og fremmede arter

Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Avdelingsdirektør Torbjørn Lange Plansamling, Hamar,

Lov om forvaltning av naturens mangfold

FAST EIENDOMS RETTSFORHOLD

INNHOLD. LOV nr 100: Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)

Ny naturmangfoldlov. Presentasjon av hovedpunktene i lovforslaget. Prosjektleder Torbjørn Lange, Miljøverndepartementet Vettre,

Fylkesmannen i Hedmark. Åkersvika naturreservat grensejustering, forvaltningsplan

Prioriterte arter og utvalgte naturtyper hva er nytt etter kg. res.?

Artsforvaltning, prioriterte arter og utvalgte naturtyper. Kristin Thorsrud Teien, MD Halvdagsseminar

Forurensningsloven. Læringskrav: «Rettslige virkemidler og rammer for kontroll med utslipp av forurensning, herunder klimagasser» Ole Kr.

Informasjonsskriv om naturmangfoldloven

Nasjonale rammer for forvaltning av verneområder sentrale føringer. Kompetansedager Dombås april 2016, Arnt Hegstad

Mineraler vår nye oljealder?

Rammer for forvaltning av verneområder. Kompetansedager Sogndal 4. april 2016, seniorrådgiver Hege Langeland

Kapittel I Formål og virkeområde mv. Kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk

Vannressursregulering

Innst. O. nr ( ) Innstilling til Odelstinget fra energi- og miljøkomiteen

Læringskrav: «Rettslige virkemidler og rammer for kontroll med utslipp av forurensning, herunder klimagasser» (ikke avløp og avfall)

Oversikt over forelesningene

Erstatningsreglene ved områdevern etter naturmangfoldloven. Seljord, 20. september 2010 Adv. Christian Reusch

Vil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO,

Oversikt over forelesningene

Oversikt over forelesningene

Det mest grunnleggende om naturmangfoldloven

3) Kompetanseplassering

Lovstudier hva er formålet?

Samspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven. Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold

Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de?

Hjemmel for skjøtsel av verneområder og tilbakeføring/retting i naturmangfoldloven. Tone Standal Eriksen, Trondheim

Vannressursregulering

Del 2: Juridisk, administrativ og økonomisk vurdering


Forvaltningsrett: Enkeltindividet møter offentlig myndighetsutøvelse Fokus på:

Seniorrådgiver Morten Gluva

Vedtak etter naturmangfoldloven og verneforskrifter. Grotli 10. juni 2013 Line Novstad og Marte Eliasson

Forelesningsoversikt. I dag: Virkemiddelperspektivet og forurensningsloven

Vannressursregulering

Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN

Vannressursloven. Læringskrav: Hovedtrekkene ved rettslige virkemidler og rammer for forvaltning av vassdrag med særlig vekt på miljøhensynet

Naturvern i en større samanheng. Olav Nord-Varhaug Grotli,

Storsalamander og virkemidler

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Grunneiers rolle i forbindelse med vern

Innhold. Forord til første utgave Forord til femte utgave... 6

Prioriterte arter og utvalgte naturtyper. Fagsamling fylkesmennene og DN trua arter og naturtyper 28. februar 2012 Anniken Skonhoft

Artsforvaltning, fremmede organismer og utvalgte naturtyper. Kristin Thorsrud Teien, MD Bondelaget, Gardermoen

Dag 1: Begrepsavklaring, plan- og bygningsloven. Dag 5: Vassdragsforvaltning og prosessuelle temaer, samt oppsummering av overordnede temaer

Lovstudier hva er formålet?

Geir Hardeng Utvalgte naturtyper Prioriterte arter

Lovstudier hva er formålet?

Vernet natur? Hva er det og hvorfor er den det? Hva må vi passe på? Olav Thøger Haaverstad Klima- og miljøvernavdelingen

Demo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder

Forord Kapittel 1 Innføring i miljøforvaltningsrett Kapittel 2 Ti «grunnproblemer» i miljøretten

Litt generelt. Litteratursituasjonen:

Ot.prp. nr. 52 ( ) Om lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)

Arbeidet med naturmangfoldloven er det største og mest spennende lovarbeidet jeg har vært med på.

Forvaltningsrett: Enkeltindividet møter offentlig myndighetsutøvelse Fokus på:

Dag 1: Begrepsavklaring, plan- og bygningsloven

Virkemiddelperspektivet

Opplegget videre. Generelle temaer. Spesielle temaer

Plan- og bygningsloven som verktøy. Toril Grønningsæter Trondheim

Hva er nytt hva skjer framover. Konferanse om naturmangfoldloven Kristiansand mars 2015

Områdevern og markaloven. Avdelingsdirektør Torbjørn Lange Miljøverndepartementet Gardermoen

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen. Fremmede arter. Kurs i naturmangfoldloven Fylkesmannen i Vest-Agder

Artsforvaltning, høstbare arter. 28. april Christian Geving Fylkesmannen i Vestfold

Opprettelse av verneområder etter naturmangfoldloven

Svarte og røde lister, - konsekvenser av ny naturmangfoldlov. Svein Båtvik Direktoratet for naturforvaltning, 10 september 2010, Trondheim

Naturmangfoldloven og landbruket - utenlandske treslag. NordGen Skog, Konferanse Uppsala 6. oktober 2010 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Forelesning i miljørett

Litt generelt. Pensum: Opplegget:

2) Inndeling i soner. Ole Kr. Fauchald 1

Rammeverket, naturmangfoldloven og verneforskrifter. Storjord 23. mai 2016 Marit Doseth

Naturmangfoldloven. LOV , nr 100. Om politianmeldelser etter naturmangfoldloven tips til anmeldelser, og konkrete eksempler.

Kurs i forvaltningsrett. Av Marius Stub

Forelesningsoversikt. Dag 1: Begrepsavklaring, plan- og bygningsloven. Dag 2: Plan- og bygningsloven. Dag 3: Naturmangfoldloven

Læringskrav: «Rettslige virkemidler og rammer for kontroll med utslipp av forurensning, herunder klimagasser» (ikke avløp og avfall)

Ny naturmangfoldlov. Regler og retningslinjer om bærekraftig bruk av natur. Gaute Voigt-Hanssen, Miljøverndepartementet, Svolvær, 3. september 2009.

Hva er naturmangfold?

Forvaltningsrett: Enkeltindividet møter offentlig myndighetsutøvelse Fokus på:

Ny naturmangfoldlov. Generelt budskap og konsekvenser for det regionale nivået

Virkemidler i Plan og bygningsloven. v/spesialrådgiver Tom Hoel

Vernet natur. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Naturmangfoldloven og vurderinger etter 7-12

Utvalgte naturtyper kommunen som forvaltningsmyndighet. Kurs i praktisk bruk av naturmangfoldloven 4. desember 2012 Anniken Gjertsen Skonhoft

Høringsuttalelse til NOU 2004:28 Lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold

Grunnloven 112. Ole Kr. Fauchald 1

Transkript:

Naturmangfoldloven Læringskrav Rettslige virkemidler og rammer for forvaltning av naturmangfold gjennom områdevern etter naturmangfoldloven Hovedtekkene i reglene om artsvern etter naturmangfoldloven Forholdet til annen lovgivning: Overordnet lov? Virkemiddel for å sikre nasjonale og langsiktige mål De generelle prinsippene og aktsomhetsplikten i kap. II Kvalitetsmål i 4 og 5, hjemmel for kvalitetsnormer i 13 Pbl: koordinerende og politisk verktøy, nml: retningsgivende Anvendelsesområde: Marin tematikk, nml 2 Legalitetsprinsippet Krav om hjemmel for å gripe inn i privat eiendomsrett Aktsomhetsplikten i 6 Ole Kr. Fauchald 1

Verneområder Ikke speilvending (automatisk vern) Må ha positivt vedtak om vern av konkrete områder Bruk av verneplaner for å identifisere og prioritere mellom aktuelle områder (barskogplanen, marine verneområder) Fritt skjønn når minstevilkår er oppfylt Men kap. VI om utvalgte naturtyper Særlig forbindelse til plansystemet i pbl, 53, 4. ledd Forholdet til annen lovgivning Pbl: 41, 2. ledd landskapsvernområder og hensynssoner, 53 utvalgte naturtyper Annen lovgivning: 49 Hvordan gå fram når man søker tillatelse? 48 tredje ledd Alternative rettsgrunnlag for områdevern utvalgte naturtyper (nml kap. VI), reguleringsplan (pbl 12-5 nr. 5), marint vern (havressursloven 19), skogvern (skogbruksloven 13) Ole Kr. Fauchald 2

Opprettelse Vernekategorier 35-39 Nasjonalpark, landskapsvern, naturreservat, biotopvern, marine verneområder Forholdet til IUCN-kategoriene Ikke fritt velge hva slags type vern, avhengig av områdets karakter og vernets strenghet Domstolsprøving lovtolkning/subsumsjon, Rt. 1986/199, 1995/1427 Lovfestede rammer for aktiviteter i områdene Vernevedtak: Forskrift og enkeltvedtak ( 34 første ledd) Generelle rammer i målbestemmelsene, prinsippene i kap. II og 34 Konkrete rammer i spesialbestemmelsene: forvaltningspraksis og retningslinjer for skjønn Rettet mot grunneiere, rettighetshavere og allmennheten Tolkning av vernevedtakene Ole Kr. Fauchald 3

Forvaltning Verneplan, forvaltningsplan og skjøtselsplan Hvilken rolle har planene? Skjøtsel 47 Grenser for skjøtselstiltak i forhold til grunneierinteresser Ikke påleggshjemmel overfor private, se 37 i.f. Dispensasjonsadgang 48 Dispensasjon fra vernevedtak, supplert av unntaksadgang Adgangen til å stille vilkår Status og utfordringer I ca. 2 av 5 verneområder er verneverdier truet Lokalforvaltningsreform Utarbeidelse av forvaltningsplaner Internasjonalt vern 40 Verdensarvkonvensjonen, Ramsarkonvensjonen, Bern-konvensjonen Ole Kr. Fauchald 4

Erstatning Adgang til erstatning, 50 Vesentlig endret og et klart unntak fra Grl. 105 eier eller rettighetshaver vanskeliggjøring av igangværende bruk (Rt 1988/890) Grensen mellom igangværende og påregnelig Grunnvilkår: Årsakssammenheng Vesentlighetskrav? Totalvurdering av eiendommen? Utmåling Betydningen av prosessuelle regler, 51 Tap for igangværende bruk Utgangspunkt i bruksverdi Problem: Tilpasningsplikt? (illustrerende Rt 2006/720) Salgsverdi og differanseprinsippet Særregelen i pbl 15-3 Ole Kr. Fauchald 5

Artsvern speilvending? Automatisk vern? 15 og prioriterte arter Skille ramme for og fordeling av uttak Nml som rammelov? Spesialitetsprinsipp? Spesiallovgivning: viltl., havressursl., skogbruksl., fiskerilovgivning Forvaltningsmålene i 4, 5 og 15 generelle Noen arter som ikke er verdige? Kunnskap, skadelige organismer, fremmede arter Høstingsverdig overskudd : vilt, laks, ferskvannsfisk ( 16) + hvis skade Truer bestanden : virvelløse dyr, sopp, viltlevende planter ( 15 og 20) + hvis skade Ikke regulert: marine organismer ( 15 i.f.) Ole Kr. Fauchald 6

Prioriterte arter Rettsfakta ( 23) Vilkår for å bruke hjemmelen? Pliktige hensyn? Prosessuell plikt enkeltvedtak? Konstruere handlingsplikt? Rettsfølge ( 24) Hvor stor grad av skjønn 1. ledd a), b) og c)? Virkninger i relasjon til annen lovgivning parallell til områdevern? Funksjonsområder: vesentlig vanskeliggjøring av igangværende bruk Dispensasjonsadgang 5. ledd Klage eller domstolsprøving? Ole Kr. Fauchald 7

Traktatforpliktelser CBD: generelle forpliktelser Bernkonvensjonen Hvilke arter må vi sikre Når kan vi felle skadedyr? CITES: handel med truede arter Konvensjonen om migrerende arter Spesifikke beskyttelsesforpliktelser Protokoller og soft law vedtak Ramsar-konvensjonen Er vår form for speilvending tilstrekkelig? Ole Kr. Fauchald 8