ER DET BEHOV FOR GENETISKE TILPASNINGER FOR Å LYKKES MED STORSMOLTPRODUKSJON? Dr. Borghild Hillestad Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra, 25.-26. Oktober 2016
PRODUKSJON I ENDRING
TRADISJONELL SMOLTPRODUKSJON Inkubering, startfôring og smoltifisering på land Utsett på sjø mellom 80-250 g Tidligere krav om å søke dispensasjon for landbasert oppdrett av såkalt postsmolt, dvs. smolt over 250 g
Kravet om dispensasjon for landbasert oppdrett av smolt over 250 gram opphevet 1. juni 2016 Åpner for konkurransekraftig landbasert oppdrett av smolt inntil 1 kg
LANDBASERT SMOLTPRODUKSJON Produksjon basert på brakkvann/ferskvann Høyere temperaturer over lengre tid, med bedre kontroll på lys Problematikk rundt høye nitrittnivåer, gassovermetning, overfôring og partikler i vannet Sårbart biofilter, spesielt ved oppstart før stabilisering av mikroorganismer Større fisk ved sjøsetting og kortere produksjonstid
LANDBASERT STORSMOLTPRODUKSJON Sjøvann/brakkvannsbaserte RAS-anlegg for storsmolt opp til 1 kg Gir ytterligere økt vekst og kortere tid i sjø Reduserer antall avlusninger i sjø, og redusert risiko for andre sjørelaterte virus Kan gi problematikk rundt høye CO 2 -verdier, samt økt forekomst av tidlig kjønnsmodning
HVA KAN VI BIDRA FRA BENCHMARKS SIDE FOR STORSMOLT For første gang i laksens livshistorie er den lengere på land en i sjø Benchmark StofnFiskurs avlsmateriale har blitt avlet på land i 7 generasjoner Viktig med årstidsuavhengig rognleveranse
PRODUKSJON AV SMOLT PÅ HØY TEMPERATUR OVER TID Vanskelig å holde temperaturen nede i RAS-anlegg Ofte temperaturer mellom 12-16 grader Ikke ideelt å gå over 12 grader Utfordringer ved høye temperaturer: Gir høy vekstrate Kan gi redusert filetkvalitet Økt andel tidlig kjønnsmodning Kjønnsmodning under < 1kg vs. >1 kg kan være forskjellige egenskaper Potensiell sykdomsproblematikk Yersiniose, ILA og bakterielle sår PD ved høye saliniteter
EGENSKAPER MED TILPASNINGSBEHOV I AVLSARBEIDET
TILPASNINGER KAN UTFØRES BÅDE I AVLSKJERNEN, LINJER OG PRODUKTER Topp hunnfisk Avlskjerne Seleksjon Avlskandidater Linjer Rognproduksjon til salg Hannfisk Hunnfisk Genotyper/fenotyper Databehandling Estimering (EBV) Produksjon og inkubering av nye familier Andre tester: Produksjon, kvalitet, FoU Smittetester: Lus, ILA, PD, IPN Merking
TIDLIG KJØNNSMODNING Behov for utvidet kartlegging av arvbarheter og korrelasjoner tidlig kjønnsmodning ved < 1kg og < 5kg Behov for sterk vekting av egenskapen ved linjeproduksjon og i avlskjernen for å bedre denne egenskapen Utvidet bruk av QTL for modning hos hanner ved rognproduksjon til storsmolt Utvidet bruk av triploid- og all femaleprodukter
GENETISKE BEHOV FOR OVERVÅKNING Gaping ventes å forverres ved økt tilvekst Fibertetthet i filet ventes å bli grovere ved økt tilvekst Pigment blassere farge ved høy tilvekst Kan justeres gjennom riktig fôring Fett i filet kan øke ved økt tilvekst Tidlig kjønnsmodning vil øke ved økt tilvekst Ugunstig korrelering til viktige egenskaper krever en gjennomtenkt vekting for å balansere dette Massiv overvåkning i avlsprogrammet utføres i dag og må intensiveres ytterligere i fremtidens smoltproduksjon!
NYE EGENSKAPER
PRODUKSJON AV STORSMOLT Tradisjonell avl har bred dokumentasjon på: Vekst i ferskvann frem til vaksiner/smoltifisering Vekst på sjø frem til kjønnsmodning Genetiske dokumentasjons- og forskningsbehov: Vekst i brakkvann eks 250 g, 500 g og 1 kg Vekst ved forskjellige saliniteter Tidlig kjønnsmodning <1kg på land vs <5kg på sjø
BEHOV FOR GENETISK INFORMASJON VED NYE HELSEGENSKAPER Yersiniose Tidligere «ubetydelig» sykdom trives godt i RAS-anlegg Bakteriell sykdom som rammer før vaksinering Skinnhelse (sårproblematikk) Høyere tetthet rundt smoltifisering og hurtigvekstperioder Lavere gjennomstrømming enn i sjø
ER DET BEHOV FOR GENETISKE TILPASNINGER FOR Å LYKKES MED STORSMOLTPRODUKSJON? Mye kan utnyttes av det vi allerede kan tilby i dag: Tilpasse avlsmålet og overvåke økt tilvekst og tidlig kjønnsmodning ovenfor andre egenskaper Finspisse i linjer til storsmoltproduksjon Benytte QTL for modning, triploid eller all female-produkter Behov for ny genetisk dokumentasjon: Tilvekst i brakkvann Robusthet ovenfor bakterielle patogener Skinnhelse (jmr. sårproblematikk)