NIFU STEP Norsk institutt for studier av forskning og utdanning/ Senter for innovasjonsforskning

Like dokumenter
Juni FoU-statistikk og indikatorer Forskning og utviklingsarbeid 2002 NORGE. Norsk institutt for studier NIFU av forskning og utdanning

FoU-statistikk. og indikatorer. Forskning og utviklingsarbeid. Norge Norsk institutt for studier NIFU av forskning og utdanning

FoU-statistikk og indikatorer

FoU-statistikk og indikatorer

FoU-statistikk og indikatorer

FoU-statistikk og indikatorer

FoU-statistikk og indikatorer

FoU-statistikk for de nordiske land. Figurer og tabeller om FoU-utgifter og FoU-årsverk

FoU-statistikk og indikatorer

FoU-statistikk og indikatorer. Forskning og utviklingsarbeid

FoU-statistikk for de nordiske land. Figurer og tabeller om FoU-utgifter og FoU-årsverk

Nær 30 milliarder kr til FoU i 2005

Betydelig økning i FoU-innsatsen i 2007

Svak vekst i FoU-innsatsen i 2009

FoU-statistikk og indikatorer

FoU-statistikk og indikatorer. Forskning og utviklingsarbeid

FoU-statistikk. og indikatorer. Forskning og utviklingsarbeid. Doktorgrader avlagt i Norge etter kjønn. i perioden

FoU-statistikk og indikatorer. Forskning og utviklingsarbeid

Tabell A.7.1 Totale FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren etter utgiftstype og lærested i Mill. kr.

FoU-statistikk og indikatorer. Forskning og utviklingsarbeid

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer

FoU-statistikk og indikatorer. Forskning og utviklingsarbeid

Forskning i Norden. Nøkkeltall

Disposisjon. «Hva særpreger våre regioner mht FoU/mangel på FoU?

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer

9. Forskning og utvikling (FoU)

A: Periodisk statistikk B: Spesialundersøkelser C: Statistiske basistall D: EUs indikatorer for referansetesting

A: Periodisk statistikk B: Spesialundersøkelser C: Statistiske basistall D: EUs indikatorer for referansetesting

Ressursinnsatsen til matematikk og naturvitenskap og teknologi i 2005

FoU-statistikk og indikatorer. Forskning og utviklingsarbeid

A: Periodisk statistikk B: Spesialundersøkelser C: Statistiske basistall

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål

Ressurssituasjonen i matematisknaturvitenskapelig

Forskningsbarometeret områder. resultater 3. investering. mennesker. samarbeid. trender

Kartlegging av nordområdeforskningen Dag W. Aksnes

Doktorgradskandidater med bakgrunn i instituttsektoren. Tabeller og figurer. Juni 2011

FoU-statistikk og indikatorer

Kunnskapsdepartementet. Forskningsbarometeret 2017

Utvikling av norsk medisinsk-odontologisk forskning sett i forhold til andre land -Publiserings- og siteringsindikatorer

6 Tabelldel. 6 Tabelldel

Kunnskapsdepartementet. Forskningsbarometeret 2016

Forskning og innovasjon for grønn omstilling: Hva sier tallene?

Ressursinnsatsen i medisinsk og helsefaglig FoU i En analyse basert på FoU-statistisk materiale

Ressursinnsatsen i medisinsk og helsefaglig FoU i En analyse basert på FoU-statistisk materiale

Forskningsbarometeret områder. resultater. investering. mennesker. samarbeid. trender

Forskningsmeldingen: Klima for forskning

Nøkkeltall 2015 økonomi

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer

Internasjonale trender

Resultater av norsk forskning

Kaja Wendt. Ressursinnsatsen innenfor humanistisk forskning. NIFU skriftserie nr. 7/2003

Kunnskapsdepartementet

2 Menneskelige ressurser

Kaja Wendt. Ressursinnsatsen i samfunnsvitenskapelig forskning Utdrag fra FoU-statistikken med hovedvekt på NIFU skriftserie nr.

HelseOmsorg 21 Effektiv ressursbruk Helseøkonomisk fagdag 2013 Fremtidens Helse- og omsorgstjeneste - Effektiv ressursbruk 24.

Monitoreringsopplegg for forskerrekrutteringsområdet

Hva vet vi om rekrutteringsbehov, forskerrekruttering og forskerattraktivitet?

Forskningsbarometeret områder. resultater. investering. mennesker. samarbeid. trender

FoU-statistikk (A.13). Det komplette tabellsettet for Indikatorrapporten befinner seg i nettversjonen.

Forskningsbarometeret 2013

Yrkeskarriere etter avlagt doktorgrad

Bo Sarpebakken og Susanne Lehmann Sundnes. Faktagrunnlag for sektoranalyser for fiskeri- og havbrukssektoren og for landbrukssektoren

Stig Slipersæter, Kaja Wendt og Bo Sarpebakken. Instituttsektoren i et internasjonalt perspektiv belyst ved FoU-statistiske data

Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet

Forskningsrådets vurdering av funnene fra kartleggingen. Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik

Et velfungerende forskningssystem: Hvordan få mer ut av de offentlige forskningsmidlene?

Forskningsbarometeret områder. resultater 3. investering. mennesker. samarbeid. trender

Forskningsbarometeret områder. resultater 3. investering. mennesker. samarbeid. trender

10. Forskning og utvikling (FoU)

Ressursinnsatsen innenfor landbruksog matrelatert FoU 2007

FoU og innovasjon i norsk næringsliv

Forskningsrådets rolle som finansieringskilde for universiteter og høyskoler. Anders Hanneborg 15/11-13

9. Forskning og utvikling (FoU)

Nytt blikk på samarbeid

FoU i Nord-Norge status, Hvorfor og hvordan

Hovedtrekk i vitenskapelig publisering over det siste tiåret. Gunnar Sivertsen

Ressursinnsatsen i medisinsk og helsefaglig forskning i 2005

Innledning. Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim

Figur Egenutført FoU i næringslivet etter utførende sektor Mill.kr. Løpende priser

Forskerrekruttering i Norge - status og komparative perspektiver

Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag?

Forskning på fossil og fornybar energi

Med doktorgrad i arbeidslivet. En undersøkelse basert på registerdata

Internasjonalisering i tall

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer

Content and Norwegian policy context

Ressursinnsatsen i medisinsk og helsefaglig forskning og utviklingsarbeid i En analyse basert på FoU-statistisk materiale

Svein Kyvik NIFU STEP

Kompetanseutviklingen i Nordnorsk næringsliv

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

Karriereløp i akademia

Rapport. Forskningsbarometeret 2014

Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer

Kolumnetittel

Del II: Det norske forskningslandskapet

Arbeidsnotat 9/2012. Postboks 1025 Sentrum, 0104 Oslo.

Internasjonale FoU-trender

Samletabeller 2012 NIFU/Hgu,

Transkript:

NIFU STEP Norsk institutt for studier av forskning og utdanning/ Senter for innovasjonsforskning Hegdehaugsveien 31, N-0352 Oslo Telefon: 22 59 51 00 Telefaks: 22 59 51 01 E-mail: post@nifustep.no ISBN 82-7218-496-6 ISSN 0805-8393

Innledning Denne lille tabell- og figursamlingen med FoU-statistikk og vitenskaps- og teknologiindikatorer har utkommet årlig siden 1997. De er også tilgjengelige i elektronisk form på http://www.nifustep.no/norsk/innhold/statistikk/ fou_statistikk/lommefolder. En bredere dekning av innsats- og resultatfaktorer fi nnes i publikasjonen Det norske forsknings- og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer 2003, utgitt av Norges forskningsråd. Nedenfor er det redegjort nærmere for FoU-statistikken og for datakildene. Alle utgifter er oppgitt i løpende priser der ikke annet er angitt. Hvem utarbeider FoU-statistikken? FoU-statistikk for Norge utarbeides annet hvert år etter avtale med Norges forskningsråd. NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning, har statistikkansvaret for universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren, mens Statistisk sentralbyrå har ansvaret for næringslivet. NIFU STEP har også et ansvar for å sammenstille dataene til total FoU-statistikk for Norge. Mer informasjon fremgår av NIFU STEPs internettsider: http://www.nifustep.no/foustat/ med lenker til Statistisk sentralbyrås og Norges forskningsråds nettsider. Hvordan utarbeides FoU-statistikken? OECD har utarbeidet felles retningslinjer for hvordan medlemslandenes FoU-statistikk skal lages. Retningslinjene er nedfelt i «Frascati-manualen» (The Measurement of Scientifi c and Technological Activities: Proposed Standard Practice for Surveys on Research and Development Frascati Manual 2002, OECD 2002). NIFU STEP har oversatt og utgitt utdrag av manualen med særlig vekt på defi nisjoner og avgrensning av FoU (2004). Norsk FoU-statistikk utarbeides på bakgrunn av administrative registre og spørreskjema til enhetene i de tre utførende sektorer.

Undersøkelsen om FoU-aktivitet i næringslivet omfatter alle foretak med 50 eller fl ere sysselsatte. I tillegg inngår et utvalg av foretak helt ned til 10 sysselsatte. Før 1995 inngikk for det meste bare foretak med fl ere enn 50 sysselsatte. Tallene fra og med 1995 er derfor ikke sammenlignbare med tidligere år. I universitets- og høgskolesektoren foretas totalundersøkelser. Undersøkelsesenheten er det enkelte institutt og annen tilsvarende grunnenhet. Her inngår også universitetssykehus. Supplerende informasjonskilder er blant annet tidsbruksundersøkelser, institusjonenes sentraladministrasjoner, Norges forskningsråd og medisinske fond. Instituttsektoren dekkes også ved totalundersøkelser med spørreskjemaer til forskningsinstitutter og andre institusjoner med FoU i sin virksomhet. I tillegg kommer estimater over FoU-ressursene ved muséer og sykehus som ikke er tatt med i universitets- og høgskolesektoren. Andre datakilder: Hvert år utarbeider NIFU STEP anslag over bevilgninger til FoU over statsbudsjettet. Statistikk over forskerpersonalet i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren er basert på NIFU STEPs register over vitenskapelig/faglig personale og høyere administrativt personale. Forskerpersonalregisteret oppdateres annet hvert år. Data om internasjonal FoU-statistikk er hentet fra OECDs Main Science and Technology Indicators. Doktorgradsstatistikken baseres på NIFU STEPs register over avlagte doktorgrader i Norge. Doktorgradsregisteret oppdateres to ganger per år. Bibliometridataene er hentet fra databasen National Citation Report for Norway, som utarbeides av Institute for Scientifi c Information i USA. Basen inneholder publiserings- og siteringsstatistikk for artikler fra Norge.

Definisjoner av forskning og utviklingsarbeid (FoU) Forskning og utviklingsarbeid er kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap - herunder kunnskap om mennesket, kultur og samfunn - og omfatter også bruken av denne kunnskapen til å fi nne nye anvendelser. Som en generell regel skal alt arbeid som kommer inn under forskning og utviklingsarbeid inneholde et nyhetselement. FoU inndeles i følgende aktivitetstyper: Grunnforskning er eksperimentell eller teoretisk virksomhet som primært utføres for å skaffe til veie ny kunnskap om det underliggende grunnlag for fenomener og observerbare fakta - uten sikte på spesiell anvendelse eller bruk. Anvendt forskning er også virksomhet av original karakter som utføres for å skaffe til veie ny kunnskap. An vendt forskning er primært rettet mot bestemte praktiske mål eller anvendelser. Utviklingsarbeid er systematisk virksomhet som anvender eksisterende kunnskap fra forskning og praktisk erfaring og som er rettet mot: - å fremstille nye eller vesentlig forbedrede materialer, produkter eller innretninger, eller - å innføre nye eller vesentlig forbedrede prosesser, systemer og tjenester. Sektorinndelingen Norsk FoU-statistikk inndeles i tre utførende sektorer: næringslivet, universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren. Denne inndelingen avviker noe fra OECDs inndeling. Foretakssektoren (Business enterprise sector) omfatter både næringslivet og den del av instituttsektoren som betjener næringslivet (bransjeinstitutter, næringslivs-orienterte oppdragsinstitutter etc.), universitets- og høgskolesektoren tilsvarer Higher education sector, og resten av instituttsektoren svarer til Government sector og Private Non-Profi t sector (PNP). PNP-sektoren er ubetydelig i Norge og er derfor inkludert i Government sector i OECDs statistikk.

Hovedpunkter 27,3 milliarder kroner gikk til FoU i Norge i 2003. Dette utgjorde 1,75% av bruttonasjonalproduktet (BNP), mot 1,60% i 2001. FoU-utgiftene per innbygger og som andel av BNP var vesentlig lavere i Norge enn i de øvrige nordiske landene i 2003. Det var en nedgang i andelen næringslivsfi nansiert FoU-virksomhet i Norge, fra 51% i 2001 til 47% i 2003, mens FoU fi nansiert av offentlige kilder økte fra 40% i 2001 til 42% i 2003. FoU-virksomhet i Norge fi nansiert av andre kilder økte fra 2% i 2001 til 4% i 2003, mens utenlandske kilder fi nansierte i overkant av 7%. Målt i faste priser var det en årlig økning i de samlede FoU-utgifter på 4% fra 2001 til 2003. Næringslivet økte med i underkant av 2% per år, universitets- og høgskolesektoren økte med over 7% per år, mens instituttsektoren hadde en årlig realøkning på noe under 5% fra 2001 til 2003. De totale offentlige FoU-utgiftene i Norge, utgjorde 11,4 milliarder kroner i 2003, hvorav 27% ble kanalisert til de tre utførende sektorer gjennom Forskningsrådet. Utgiftene til grunnforskning utgjorde i underkant av 18% av de samlede driftsutgiftene til FoU i 2003 mot 17% i 2001. Driftsutgiftene til FoU i universitets- og høgskolesektoren var 6,7 milliarder kroner i 2003, mens driftsutgiftene i instituttsektoren utgjorde 6,1 milliarder kroner. I 2003 var teknologi det største fagområdet i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren, med samlede driftsutgifter på i underkant av 3 milliarder kroner. Andelen personer over 50 år var i 2003 41% i universitets- og høgskolesektoren, mens denne andelen i instituttsektoren var 28%. I 2005 var bevilgningene til FoU over statsbudsjettet beregnet til 14 milliarder kroner. 2004 ble et foreløpig rekordår i antall doktorgrader. I alt ble det gjennomført 782 doktorgradsdisputaser ved norske universiteter og høgskoler i 2004. I 2003 ble det for første gang publisert fl ere norske artikler med internasjonalt samforfatterskap enn uten.

Mrd. kr 14,0 12,0 Figur 1 FoU-utgifter i Norge etter utførende sektor i perioden 1970 2003. Faste 2000-priser Næringslivet 10,0 8,0 6,0 4,0 Utvidet statistikkgrunnlag Universitetshøgskolesektoren og Instituttsektoren 2,0 0,0 1970 72 74 77 79 81 83 85 87 89 91 93 95 97 99 01 200 203 Kilde: NIFU STEP/SSB 26

Tabell 1 Totale FoU-utgifter i Norge etter utførende sektor og finansieringskilde i 2003. Mill. kr Utførende sektor Finansieringskilde Totalt Næringslivet Offentlige kilder Andre* Totalt Herav: Oljeselskaper Totalt Herav: Forskningsrådet Utlandet Totalt Herav: EU Næringslivet 13 477,1 11 062,4 875,1 794,5 155,8 531,5 1 088,7 106,7 Instituttsektoren 6 360,0 1 377,0 301,2 4 035,3 1 568,6 212,2 735,5 217,7 Herav: Næringslivsrettede inst. 2 208,2 961,5 234,9 842,7 510,2 100,8 303,2 101,1 Offentlig rettede inst. 4 151,8 415,5 66,3 3 192,6 1 058,4 111,4 432,3 116,6 Univ.- og høgskolesektoren 7 495,1 373,5 101,4 6 531,3 1 370,2 372,1 218,1 137,8 Herav: Universiteter og vit.høgsk. 6 599,4 349,6 96,7 5 703,4 1 303,3 336,7 210,2 131,9 Statlige høgskoler 895,7 23,9 4,7 827,9 66,9 36 7,9 5,9 Totalt 27 332,2 12 812,9 1 277,7 11 361,1 3 094,6 1 115,8 2 042,3 462,2 * Omfatter private fond, gaver, egne inntekter og SkatteFUNN i næringslivet Kilde: NIFU STEP/SSB 27

Figur 2 FoU utgifter i Norge etter finansiering og utførelse i 2003 Utgifter i alt: 27,3 milliarder kroner Hvem finansierer? Næringslivet landske kilder 1,1 kilder Utlandet 2,0 Andre innen- Offentlige 12,8 1,1 0,2 0,4 0,2 11,4 0,7 0,5 NFR 3,1 11,1 1,3 0,8 Hvem utfører? 0,4 6,5 4,0 Kilde: NIFU STEP/SSB Næringslivet 13,4 Universitets- og høgskolesektoren 7,5 Instituttsektoren 6,4 28

Figur 3 Kanalisering av offentlig finansiert FoU til utførende sektorer i Norge i 2003 Totale offentlige FoU-utgifter i Norge i 2003: 11 361,1 mill. kr 5 161,1 (45%) 3 094,6 (27%) 2 466,7 (22%) 638,7 (6%) Norges Forskningsråd Norges Forskningsråd Sett logo inn her 1 370,2(44%) 1 568,6 (51%) 155,8 (5%) Universitets- og høgskolesektoren Instituttsektoren Næringslivet Kilde: NIFU STEP/SSB 29

12 000 Figur 4 FoU-utgifter per innbygger og som andel av BNP i utvalgte OECD-land i 2003 eller sist tilgjengelige år FoU-utgifter per innbygger (NOK) 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 S pania (2002) Østerrike Norge Canada I talia (2001) OECD Gjennomsnitt 2,26 (2002) S torbritannia (2002) USA Danmark Island Sverige J apan (2002) Finland Tyskland F rankrike (2002) N ederland (2001) OE C D G jennoms nitt 5 185 NOK (2002) 0 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 F ou-utgifter s om andel av B NP (%) 3,5 4,0 4,5 Source: OECD-Main Science and Technology Indicators 2004-2/ Nordic R&D statistics 10

Tabell 2 FoU-utgifter etter finansieringskilde som andel av BNP (%) og totalt per capita (NOK) i utvalgte OECD-land i 2001* Land FoU-utgifter som andel av BNP (%) FoU-utgifter Total Offentlig finansiert Næringslivs finansiert Utland/ Andre per capita NOK Canada 2,03 0,62 0,98 0,43 5 438 Danmark 2,40 0,67 1,48 0,25 6 354 Finland 3,41 0,87 2,41 0,13 8 074 Frankrike 2,23 0,82 1,21 0,20 5 375 Island 3,06 1,04 1,41 0,61 7 464 Japan 3,07 0,57 2,24 0,26 7 655 Nederland 1,88 0,68 0,97 0,23 4 755 Norge 2001 1,60 0,64 0,83 0,13 5 238 Norge 2003 1,75 0,73 0,82 0,20 5 980 Storbritannia 1,86 0,53 0,88 0,45 4 472 Sverige 4,27 0,90 3,07 0,30 10 381 Tyskland 2,51 0,79 1,65 0,07 5 824 USA 2,73 0,76 1,84 0,13 8 683 Østerrike 2,07 0,79 0,86 0,41 5 312 Totalt OECD 2,28 0,66 1,45 0,17 5 048 EU - 15 1,92 0,65 1,08 0,19 4 409 * For Norge også for 2003 Kilde: OECD - Main Science and Technology Indicators 2004-2 11

Mill. kr 12 000 10 000 Figur 5 Driftsutgifter til FoU i Norge etter utførende sektor og forskningsart i 1993 og 2003. Løpende priser Universitets- og høgskolesektoren Instituttsektoren Næringslivet 8 000 6 000 4 000 2 000 0 Grunnforskning Kilde: NIFU STEP/SSB Anvendt forskning Utviklingsarbeid 12

Figur 6 Driftsutgifter til FoU i instituttsektoren og UoH-sektoren i Norge etter fagområde i 2003 Instituttsektoren Næringslivsrettede institutter Offentlig rettede institutter Universiteter og vit.høgskoler Statlige høgskoler Humaniora Samfunnsvitenskap Matematikk/naturvitenskap Teknologi Medisin Universitets- og høgskolesektoren Landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin 2 500 2 000 Kilde: NIFU STEP 1 500 1 000 500 0 500 1 000 1 500 Mill. kr 2 000 13

Mill. kr 3 500 3 000 Figur 6b Driftsutgifter til FoU i UoH- og instituttsektoren i Norge etter fagområde i 1995 og 2003. Faste 2003-priser 1995 2003 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 Humaniora Kilde: NIFU STEP Samfunnsvitenskap Matematikk/ naturvitenskap Teknologi Medisin Landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin 14

Mill. kr 3 000 Figur 7 Driftsutgifter til FoU etter fagområde og finansieringskilde i UoH- og instituttsektoren i Norge. 1995 og 2003. Faste 2003-priser 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 1995 2003 1995 2003 1995 2003 1995 2003 1995 2003 Næringsliv Forskningsråd Departement m.v. Andre kilder Utland Humaniora Samfunnsvitenskap Matematikk/naturvitenskap Teknologi Medisin Landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin Kilde: NIFU STEP 15

Tabell 3 FoU-personale og FoU-årsverk i Norge etter utførende sektor i 2003 Utførende sektor Antall personer pr. 01.10.2003 Totalt Herav: FoUpersonale Forskere/ Teknisk/ UoH-utd. adm.pers FoU-årsverk Herav: Forskere/ Totalt UoH-utd. Næringslivet 19 856 13 174 6 682 13 901 9 810 Instituttsektoren 9 411 6 350 3 061 7 238 4 962 Herav: Næringslivsrettede institutter 2 716 1 980 736 2 225 1 670 Offentlig rettede institutter 6 695 4 370 2 325 5 013 3 292 Universitets- og høgskolesektoren 21 961 16 216 5 745 7 918 6 251 Herav: Universiteter 13 352 9 436 3 916 6 165 4 795 Vitenskapelige høgskoler m.fl. 2 205 1 653 552 857 689 Statlige høgskoler 6 404 5 127 1 277 896 767 Totalt 51 228 35 740 15 488 29 057 21 023 Kilde: NIFU STEP/SSB 16

Figur 8 Forskere/vitenskapelig/faglig personale (FoU-årsverk og antall personer) i UoH-sektoren i Norge etter lærested/lærestedstype i 2003 Antall FoU-årsverk Antall personer Universitetet i Oslo Universitetet i Bergen NTNU Universitetet i Tromsø Fast personale Annet personale Rekrutteringspersonale Vitenskapelige høgskoler Statlige høgskoler 2 000 1 000 0 1 000 2 000 3 000 4 000 5 000 6 000 Kilde: NIFU STEP/Forskerpersonalregisteret Antall 17

Tabell 4 Forskere/FoU-personale med universitets- og høgskoleutdanning i Norge etter utførende sektor i 2003. Doktorgrad og kvinneandel Totalt Med doktorgrad Utførende sektor Samlet Kvinner Samlet Kvinner Antall % Antall % Antall % Næringslivet 13 174 2 381 18,1 1 092 8,3 218 20,0 Instituttsektoren 6 350 2 049 32,3 2 046 32,2 557 27,2 Herav: Næringslivsrettede institutter 1 980 485 24,5 640 32,3 127 19,8 Offentlig rettede institutter 4 370 1 564 35,8 1 406 32,2 430 30,6 Universitets-og høgskolesektoren 16 216 6 099 37,6 5 526 34,1 1 489 26,9 Herav: Universiteter 9 436 3 271 34,7 4 173 44,2 1 145 27,4 Vitenskapelige høgskoler 1 653 563 34,1 641 38,8 156 24,3 Statlige høgskoler 5 127 2 265 44,2 712 13,9 185 26,0 Totalt 35 740 10 529 29,5 8 664 24,2 2 264 26,1 Kilde: NIFU STEP/SSB 18

Antall 10 000 9 000 8 000 Figur 9 Vitenskapelig/faglig personale (FoU-årsverk og antall personer per 1.10.2003) i universitets- og høgskolesektoren i Norge etter stillingsgruppe Personer FoU-årsverk 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 Fast personale Leger Kilde: NIFU STEP/ Forskerpersonalregisteret Eksternt lønnet personale Post.dok Rekrutteringspersonale 19

Antall 2 400 2 200 2 000 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 Figur 10 Forskere og vitenskapelig/faglig personale per 1.10.2003 i Norge etter aldersgruppe i instituttsektoren og UoH-sektoren UoH-sektor Instituttsektor <25 25-29 30-34 36-39 40-44 Kilde: NIFU STEP/ Forskerpersonalregisteret 45-49 50-54 55-59 60-64 >64 Alder 20

Tabell 5 FoU-utgifter og FoU-årsverk utført i næringslivet i Norge etter næring i 2001 og 2003 Næring (SN 94) FoU-utgifter FoU-årsverk 2001 2003 2001 2003 Mill. kr Mill. kr Antall Antall Fiskeoppdrett (5) 288,9 332,3 210 173 Utvinning av råolje og naturgass (11) 736,3 860,0 375 513 Industri og bergverksdrift totalt (13-37) 6 660,1 7 152,8 6 415 7 088 Herav: Prod. av kjemikalier og kjemiske produkter (23-24) 1 039,0 1 012,9 1 104 1 003 Prod. av maskiner og utstyr (29) 870,6 1 048,3 1 177 1 363 Elektroteknisk og optisk industri (30-33) 2 691,3 2 088,6 2 310 2 125 Motorkjøretøyer, transportmidler, møbler og annet (34-37) 796,6 895,3 592 729 Øvrig industri og bergverksdrift 1 262,6 2 107,7 1 232 1 868 Kraft og vannforsyning (40-41) 84,4 59,5 76 60 Bygge og anleggsvirksomhet (45) 260,8 250,4 236 275 Tjenesteyting totalt (50-99) 4 583,2 4 822,1 4 855 5 793 Herav: Transport og kommunikasjon (60-64.2) 795,7 664,9 856 591 Finansiell virksomhet (65-67) 449,8 431,4 172 598 Databehandling (72) 1 941,6 2 109,0 2 193 2 751 Teknisk testing og konsulentvirksomhet (74) 768,5 922,9 924 1 057 Andre tjenester 627,6 693,9 710 796 Totalt 12 613,7 13 477,1 12 167 13 901 Kilde: SSB 21

Tabell 6 Anslåtte FoU-bevilgninger i Norge etter hovedformål. Omfatter midler til FoU utført i Norge og utlandet. Vedtatt statsbudsjett 2004 og 2005. Mill. kr Hovedformål 2004 2005 Jordbruk, skogbruk, jakt og fiske 1 145 1 158 Herav: fiske og fangst 655 662 Industri og annen næringsvirksomhet 1 008 1 058 Energi 311 401 Transport og telekommunikasjon 245 254 Boligforhold, fysisk planlegging 18 16 Miljøvern 286 280 Helse 987 1 038 Sosiale forhold 190 241 Kulturelle forhold 130 136 Utdanningsforhold 85 122 Arbeidsforhold 78 38 Offentlig forvaltning og økonomisk planlegging 364 337 Utforskning og utnyttelse av jorden og atmosfæren 251 256 Allmennvitenskapelig utvikling 6 945 6 976 Romvirksomhet 259 303 Forsvar 865 877 EU-kontingent 570 525 Totalt 13 737 14 016 Kilde: NIFU STEP 22

Antall 900 Figur 11 Doktorgrader utstedt i Norge etter kjønn i perioden 1980-2004 800 700 600 Kvinner 500 400 300 200 Menn 100 0 1980 82 84 86 88 90 92 94 96 98 00 02 2004 Kilde: NIFU STEP/ Doktorgradsregisteret 23

Figur 12 Norske artikler med og uten internasjonalt samforfatterskap i perioden 1981-2003 Antall 3 000 2 500 Uten internasjonalt samforfatterskap Med internasjonalt samforfatterskap 2 000 1 500 1 000 500 0 2003 2002 2001 2000 1999 1998 1997 1996 1995 1994 1993 1992 1991 1990 1989 1988 1987 1986 1985 1984 1983 1982 1981 Kilde: Citation Report for Norway, Institute for Scientific Information (ISI) 24