Direktesåing i eng er en pløyefri måte å fornye enga på, utbedre vinterskade eller øke avlingsnivået til gammel eng. På det norske markedet finnes det spesial designet direktesåmaskiner i forskjellige utforminger eller andre redskaper som kan brukes til direktesåing. Et 3-årig prosjekt i Alstahaug (Nordland) skulle 2 demonstrasjonsfelt belyse agronomiske og kostnadseffektive faktorer som kan være utslagsgivende for valg av såmetode og dyrkningstiltak. Agronomiprosjektet har fått finansiell støtte ved Landbruksdirektoratet og Nordland Fylkeskommune. Wolfgang Dohrn, NLR Nordland Forsøk 1 ble lagt til Mindland, der man skulle se nærmere på agronomiske og økonomiske faktorer for å vurdere driftsresultat ved tradisjonell fornying av eng ved pløying og fornying av eng ved direktesåing (figur 1). 100% vinterskade av gammel eng ble simulert ved kjemisk brakking av hele arealet. Bortsett fra jordarbeiding ble arealet stort sett behandlet likt. På ledd "ompløyd" ble enga fornyet ved et tradisjonelt gjenlegg (pløying, slodding, harving), mens en langfingerharv ble kjørt i 2 omganger på ledd "direktesåing" før såing. Einbøck langfingerharv m/såaggregat tjente som såmaskin. Det vil si likt gjødslingstidspunkt med lik nitrogenmengde, lik såings og slåttetidspunkt og lik ugrasregulering. Litt forskjell var det i såmengde pr daa, hvor det bruktes 3,5 kg/daa på ompløyd areal, og 4,5kg/daa på direktesådd areal. Figur 1 Feltkart 1 Frøblanding nr 8 fra Fiskå Mølle ble brukt. Etter spiringen burde det vært sprøytet mot frøugras, men på grunn av praktiske årsaker ble gjenleggene pusset. Gjenlaggsavlingen ble høstet og botanisering gjennomført. I slutten av vekstsesongen ble hele arealet sprøytet mot ugras, som under botanisering hadde en tørrstoffandel på ca 70% av det ompløyde areal og ca 5% på det direktesådde areal. I 2015 og 2016 ble leddene botaniserte, tatt avlingsregistreringer og gjennomført avlingsberegninger. I tillegg til dette ble det målt jordtettheten på de 2 leddene for å forklare avlingsforskjellen og observert tidligere vekststart på ledd "ompløyd". Før etablering av forsøket var enga 6år gammel. Dette betyr at jordtettheten på ledd "direktesåing" er påvirket av belastningen fra og med gjenleggsåret 2008, mens jordtettheten på ledd "ompløyd" er påvirket av belastningen fra gjenleggsåret 2014.
Resultater Resultatene i tabell 1 setter seg sammen ved avlingsberegningene i FEm/daa (fôrenheter pr dekar), standard tidsforbruk pr arbeidsoperasjon i t/daa, materialkostnader i kr og et gjennomsnitt av leiekjøringspriser 2014/15/16, opplistet i "Norsk Landbruk", "Bedre Gårdsdrift" og etter opplysninger fra "Haugaland Landbruksrådgiving". Totale dyrkningskostnader, før arealtilskudd, angis i kr/fem. Tabell 1 Tids og kostnadseffektiviteten pr år og over hele prosjektperioden Gjenlegg 2014 1.års eng 2.års eng Sum totalt Direktesådd Ompløyd Direktesådd Ompløyd Direktesådd Ompløyd Direktesådd Ompløyd Arbeidsforbruk t/daa 0,52 1,1 0,45 0,45 0,38 0,38 1,35 1,9 Arbeid kr/daa 393 771 304 304 310 310 1007 1384 Driftsmidler kr/daa 395 334 286 286 209 209 889 828 FEm/daa 393 368 1007 1114 1001 1199 2401 2681 Arbeid kr/fem* 0,40 0,90 0,13 0,12 0,11 0,10 0,64 1,11 Total kr/fem ** 2,00 3,00 0,58 0,53 0,52 0,43 3,11 3,96 * Timesprisen settes lik kr 300 **Dyrkningskostnad kr/fem før høsting Ut fra tabell 1 går det frem at tids og kostnadseffektiviteten for ledd "ompløyd" i sum over hele prosjektperioden ikke kunne forsvare de høye gjenleggskostnadene. Utsatt ugrasregulering i gjenleggsåret ga en forsøksfeil, slik at bruttoavlingen i FEm/daa på ledd "ompløyd" antas for å være høyere. Dette vil da i neste omgang også påvirke tids og kostnadseffektiviteten. Det antas at tids og kostnadseffektiviteten over en lengre prosjektperiode kan utligne forskjellen i gjenleggsåret. Allment kunnskap forteller at når jordtettheten er større blir gassutveksling dårligere. Røttene til de fleste planter krever oksygen for å kunne vokse og trives. Det samme gjelder det meste av mikro og makrolivet i jorda. Rotveksten foregår ofte i de store porene og hennes av jordpakking. Dette skyldes både at røttene møter mer motstand når de vokse i jorda og at O2 tilgangen blir dårligere. Når denne tilgangen blir hindret går avlingene ned over tid. Det er derfor viktig at jorda kan kvitte seg med overskudds CO2 og få inn igjen frisk O2. regnvann er viktig for tilføring av friskt O2 til jorda. Det betyr igjen at overskuddsvann dreneres raskt ut samtidig som lagringsvannet skiftes ut med O2 rikt vann. Figur 2 Penetrometermålingene 2015 pr ledd Figur 3 Penetrometermålingene 2016 pr ledd
Figur 2 og 3 viser en forskjell i jordtettheten, særlig tydelig i dybden fra 5 25cm. Det området kan også kalles for plogsjiktet. Den lavere jordtettheten på ledd "ompløyd" kan forklare avlingsforskjellen over hele prosjektperioden (se tab 1). Forsøk 2 ble gjennomført på Tjøtta, der man, i 3 påfølgende år, skulle se nærmere på agronomiske og økonomiske faktorer for å vurdere dyrkningstiltak ved dyrking av en grønnfôrvekst (ettårig raigras) og kostnads og tidseffektiviteten ved bruk av de forskjellige tiltakene. 2014 Feltet ble delt opp i 4 ledd (se figur 4), forsøket ble gjennomført i form av et blokkforsøk 2 x 2. Vinterskade ble simulert ved kjemisk brakking og såbedet ble behandlet med lett harving v/fjærharv. På ledd 1 og 3 ble det brukt en direktesåingsmaskin (Underhaug 7942) og på ledd 2 og 4 ble det sådd med en kombisåmaskin Tume 2500 til overflatesåing. Under såing av de første 2 leddene ble det oppdaget en feil, hvor ca. dobbelt så mye frø ble sådd enn planlagt. På de resterende leddene ble frømengden som planlagt (ca 4kg/daa). Det ble gjødslet etter norm med handelsgjødsel. Avlingsregistreringene og beregningene ble gjennomført, likedan som kostnads - og tidseffektiviteten i kr/fem. Figur 4 Feltkart 2014 2015 Feltet ble delt opp i 4 ledd (se figur 5) forsøket ble gjennomført i form av et blokkforsøk 2 x 2. På ledd 2 og 3 ble det brukt en direktesåingsmaskin (Underhaug 7942) og på ledd 1 og 4 ble det sådd med en kombisåmaskin Tume 2500 til overflatesåing, uten forutgående jordarbeiding. På 2 ledd ble det sprøytet med ugrasmiddel (Optica Mekoprop 400ml/daa) mot tofrøblada ugras, for å gi raigraset bedre vekstkonkurranse. Det ble gjødslet etter norm med handelsgjødsel. Avlingsregistreringene og beregningene ble gjennomført, likedan som kostnads - og tidseffektiviteten i kr/fem. Figur 5 Feltkart 2015 2016
Feltet ble delt opp i 3 ledd (se figur 6). På ledd 1 og 2 foregikk det våtsåing. På ledd 1 ble jorda mekanisk bearbeidet med en skålharv i forkant for å øke andelen "svart jord" før såing. Våtsåing foregikk med en 4,5m3 tankvogn m/fanespreder og hydraulisk omrøring, hvor bløtlagde frø ble sådd under husdyrgjødselkjøring. På ledd 3 foregikk såing med en Vredo direktesåmaskin (2,50m arbeidsbredde m/pakkevalse). Etterfølgende kjemisk brakking av gammel vegetasjon foregikk 2 dager etter såing på ledd 3. Dette etter teorien at brakkingsmiddel ikke vil drepe frø og at vekstsesongen blir forlenget. Handelsgjødsel supplerte husdyrgjødsel på ledd 1 og 2, mens det ble gjødslet etter norm med handelsgjødsel på ledd 3. Avlingsregistreringene og beregningene ble Figur 6 Feltkart 2016 gjennomført, likedan som kostnads - og tidseffektiviteten i kr/fem. Resultater Resultatene i nedenfor stående tabeller setter seg sammen ved avlingsberegningene i FEm/daa (fôrenheter pr dekar), standard tidsforbruk pr arbeidsoperasjon i t/daa, materialkostnader i kr og et gjennomsnitt av leiekjøringspriser 2014/15/16, opplistet i "Norsk Landbruk", "Bedre Gårdsdrift" og etter opplysninger fra "Haugaland Landbruksrådgiving". Totale dyrkningskostnader, før arealtilskudd, angis i kr/fem. Tabell 2 viser avling og kostnadseffektivitet pr såmetode over år År Underhaug Tume Våtsåing + harv Våtsåing Såing + brakking 2014 FEm/daa 532 549 (2 slåtter) kr/fem 2,24 2,21 2015 FEm/daa 665 622 (3 slåtter) kr/fem 1,21 1,27 2016 FEm/daa 1025 939 762 (3 slåtter) kr/fem 1,22 1,24 1,28 Tabell 2 viser minimale forskjeller i både FEm avling og dyrkningskostnadene pr såmaskin og år. Det er ikke gjennomført en statistisk analyse, men resultatene tyder på at valg og utforming av såmaskina er uavhengig av FEm avling og dyrkningskostnadene. Tabell 3 viser at leddene med ca dobbel såmengde enn anbefalt (1 og 2) gir mindre avling og dermed en høyere kostnads og tidseffektivitet. Grunnen for dette antas å være en økt konkurranse mellom raigrasfrøene og at kun de mest spiresterke frøene har etablert seg
Tabell 4 viser en høyere total FEm avling på leddene som ikke ble sprøytet mot tofrøblada ugras (3 og 4). Dette begrunnes med den tette Tabell 3 Avling og kostnadseffektivitet pr ledd 2014 Tjøtta ettårig raigras 2014 samla kostnad/fem Ledd 1 Ledd 2 Ledd 3 Ledd 4 Arbeid t/daa 0,49 0,49 0,49 0,49 Arbeid kr/daa 1178 1163 1034 1019 FEm/daa 494 451 569 647 Tid kr/fem* 0,30 0,33 0,26 0,23 kr/fem total 2,38 2,58 1,82 1,58 *tid brukt til å fornye settes lik kr 300 pr time bunnvegetasjonen og at gammelt gras og ugras sørget bidro med høy FEm avling, særlig i første slåtten. Denne avlingen vil neste omgang gir en lavere kostnads og tidseffektivitet. Tabell 5 viser en noe høyere FEm - avling på ledd 1 enn på ledd 2. Dette forklares med denne lette jordarbeiding før såing og dermed større jordkontakt til innsådde frø. Ut fra kostnads og tidseffektiviteten har dette dyrkningstiltaket ikke gitt særlig utslag, i og med FEm avling i første slåtten på ledd 2 var høy på grunn av tett og mangfoldig bunnvegetasjon og dyrkningsinnsatsen var mindre. Ledd 3 viser at kjemisk brakking like etter såing gir en ren raigraseng og forholdsvis gode avlinger, særlig i andre slåtten. Det antas at avlingen (ledd 3) kunne vært høyere med en ekstra omgang med ringtrommelen. Konklusjoner FEm avling, tids og kostnadseffekten av fornyingen, ugrasmengde, jordtettheten, m.m. Tabell 4 Avling og kostnadseffektivitet pr ledd 2015 Tjøtta ettårig raigras 2015 samla kostnad/fem Ledd 1 Ledd 2 Ledd 3 Ledd 4 Arbeid t/daa 0,34 0,34 0,27 0,27 Arbeid kr/daa 822 825 749 746 FEm/daa 579 582 748 665 Tid kr/fem* 0,18 0,18 0,11 0,12 Kr/FEm total 1,42 1,42 1,00 1,12 *tid brukt til å fornye settes lik kr 300 pr time Tabell 5 Avling og kostnadseffektivitet pr ledd 2016 Tjøtta ettårig raigras 2016 samla kostnad/fem Ledd 1 Ledd 2 Ledd 3 Arbeid t/daa 0,44 0,34 0,23 Arbeid kr/daa 1237 1150 975 FEm/daa 1025 939 762 Tid kr/fem* 0,13 0,11 0,09 Kr/FEm total 1,21 1,22 1,28 *tid brukt til å fornye settes lik kr 300 pr time er faktorer som påvirker valget om enga skal fornyes ved direktesåing eller fornyes ved et tradisjonelt gjenlegg. Det samme gjelder for valg av såvare. Resultatene fra storskalaforsøk 1 viser at direktesåing har en høy tids og kostnadseffekt i forhold til et tradisjonelt gjenlegg. Denne differansen kunne ikke veies opp i de to påfølgende engårene, selv om FEm avling i et tradisjonelt gjenlegg er betydelig større i engårene etter gjenleggsåret. Det forsøket med langvarig eng inneholder imidlertid noen feilkilder, deriblant utsatt stell av gjenlegg. Forsøket burde følges opp med avlingsregistreringer og penetrometermålinger i flere år fremover for å tilnærme seg en praktisk rettet engdrift. Resultatene fra storskalaforsøk 2 viser at westerwoldsk raigras er en utmerket grønnfôrvekst med høyt vekstpotensial ved direktesåing. Utforming til såmaskinen og valg av såmetoden ga lite utslag på
tids og kostnadseffekten av fornyingen. Mye større utslag på dette ga effekten av tilrettelagt jordkontakt og valg av dyrkingstiltak. Ut fra resultatene vil valg av et eventuelt dyrkningstiltak være avhengig av etterfølgende tidspunkt for et gjenlegg med langvarig eng.