Kompetansesenter for demensomsorgen i Alta

Kompetansesenter for demensomsorgen i Alta Elvebakken sykehjem Prosjektplan 2017-2020 2.mars 2017 Godkjent av Kommunestyret xx.xx.17

Innhold 1 Målsetting...3 1.1 Hovedmål...3 1.2 Delmål...3 2 Målgruppe...3 3 Bakgrunn for prosjektet...4 3.1 Demensplan 2020...4 3.2 Pasientsikkerhetsprogrammet...4 3.3 Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten...4 3.4 Kommunedelplan for Helse og sosial 2013-2020...4 3.5 Sykehjemsutredningen...5 3.6 Alta omsorgssenter...5 3.7 OU-prosjektet i HS...6 4 Rammebetingelser...6 5 Kravspesifikasjon...6 6 Hva skal gjennomføres i prosjektperioden...7 7 Prosjektets organisering og forankring...9 7.1 Politisk forankring...9 7.2 Administrativ forankring...9 7.3 Prosjekteier... 10 7.4 Styringsgruppe... 10 7.5 Prosjektgruppe... 10 7.6 Arbeidsgrupper... 10 7.7 Referansegruppe... 10 7.8 Samarbeidspartnere... 11 8 Tiltak i prosjektperioden... 11 9 Økonomi... 12 9.1 Budsjett for prosjektperioden... 12 9.2 Finansieringsplan... 13 10 Framdriftsplan... 14 10.1 Fase 1... 14 10.2 Fase 2... 14 2

1 Målsetting 1.1 Hovedmål Alta kommune skal tilby demensomsorg av høy kvalitet for våre brukere. Vi skal utvikle Elvebakken sykehjem til å bli blant landets fremste kompetansesenter for demensomsorg i kommunal regi. Brukermedvirkning, kvalitet og kompetanse skal være i fokus ved utvikling av tjenestene som skal gis ved senteret. Omlegging av driften skal samtidig fungere som en pilot for framtidig drift av sykehjemsavdelinger ved nytt omsorgssenter innen: Dagsplan Organisering Turnus/heltidskultur Kompetanseoppbygging Velferdsteknologi og digitale løsninger 1.2 Delmål Kompetansesenteret for demensomsorg skal bidra til: Økt brukerfokus og brukermedvirkning Bedre samspill med pårørende og frivillige Bedre kapasitet innen demensomsorgen Økt kompetanse innen demensomsorgen I samarbeid med utdanningsinstitusjoner bidra til å utvikle kompetanse Økt samarbeid med spesialisthelsetjenesten For å få til god kvalitet og en bedre ressursbruk innen demensomsorgen skal prosjektet bidra til: Etablere en helhetlig, effektiv og fremtidsrettet organisering Tilpasse og organisere tjenestene til ny struktur innen hjemmetjenestene og sykehjemmene Få på plass mer kostnadseffektive løsninger innenfor tjenesteproduksjonen for å sikre en bærekraftig utvikling Utvikle nye og innovative arbeidsmetoder og attraktive arbeidsplasser på tvers av fag og nivåer At heltidskultur er implementert 2 Målgruppe Personer med demens og pårørende som har behov for tjenester fra Alta kommune. Prosjektet må avklare hvilke brukere som er i målgruppen for Elvebakken kompetansesenter. På kort sikt: fram til omsorgssenteret er satt i drift På lang sikt: etter ombygging av Elvebakken sykehjem Prosjektet må i samarbeid med OU-prosjektet avklare hvilke tjenester som skal tilbys ved Elvebakken kompetansesenter, blant annet Observasjon/vurdering/utredning Oppfølging etter demensdiagnose 3

Dag-/aktivitetssenter Sykehjemsplasser korttid/avlastning Sykehjemsplasser langtid Forsterka skjerming 3 Bakgrunn for prosjektet 3.1 Demensplan 2020 Demensplan 2020 har seks strategiske grep: Selvbestemmelse, involvering og deltakelse Forebygging Diagnose til rett tid og tett oppfølging etter diagnose Aktivitet, mestring og avlastning Pasientforløp med systematisk oppfølging og tilpassede tjenestetilbud Forskning, kunnskap og kompetanse. Demensplan 2020 skal bidra til å utvikle gode, fleksible og tilpassede kommunale helse- og omsorgstjenester med fokus på forebygging, diagnostisering til rett tid og oppfølging etter diagnose. 3.2 Pasientsikkerhetsprogrammet Pasienter og brukere blir påført unødvendig skade i helse- og omsorgstjenesten. Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender 24-7» har som mål å utvikle et konsept som skal sikre systematisk og vedvarende arbeid med pasient- og brukersikkerhet på alle nivå i kommunal helse- og omsorgstjeneste, fra kommuneledelsen til de som jobber tett på pasienter og brukere hver dag. Konseptet har fått navn «pasient- og brukersikker kommune». Målet er å gi innbyggerne i kommunene, de ansatte, ledere og politikerne trygghet for at helse- og omsorgsarbeiderne systematisk arbeider for at pasienter og brukere ikke blir påført skade. Sentrale faktorer for å lykkes med å skape varige strukturer for forbedring i en organisasjon er ledelsesforankring, åpenhetskultur, brukermedvirkning, organisatoriske strukturer, forbedringskompetanse og engasjement hos de ansatte. 3.3 Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten Formålet med forskriften er å bidra til faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester, kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, og at øvrige krav i helse- og omsorgslovgivningen etterleves. 3.4 Kommunedelplan for Helse og sosial 2013-2020 Kommunestyret har i «Kommunedelplan for Helse og sosial 2013-2020» vedtatt at «Alta kommune skal tilby gode og effektive helse- og omsorgstjenester av høy kvalitet». Kommunedelplanen synliggjør samtidig flere av utfordringene som helse- og sosialtjenesten står overfor de neste 15 år, bl.a: En dobling av antall eldre over 80 år En dobling av antall demente 4

Økte oppgaver til kommunen som følge av samhandlingsreformen 90 % av de ansatte i HS arbeider i turnus, og har i snitt 64 % stilling Rekruttering av fagpersonell og ledere vil bli en utfordring framover I planen vises det til at det vil bli en utfordring å utvikle demensomsorgen, herunder institusjonsplasser, demensteam, støttekontakter, dagsenter og avlastning. Dette for å få en sammenhengende tjeneste for demente. Kommunen må ha ulike strategier for å møte dette, bl.a.: Utvikle forebyggende tjenester for eldre Dimensjonere hjemmetjenestene i henhold til befolkningsutvikling og valg av institusjonsløsninger Styrke demensomsorgen på ulike nivå Legge til rette for et tilfredsstillende antall korttidsplasser i sykehjem Utvikle et større sykehjem og bemannede omsorgsboliger Legge til rette for egenomsorg ved bruk av velferdsteknologi 3.5 Sykehjemsutredningen I sykehjemsutredningen, K-sak 120/2012 Sykehjemsstrukturen, er det planlagt at Elvebakken sykehjem skal omgjøres til et kompetansesenter for demente: Elvebakken sykehjem Sykehjemmet og omsorgsboligene omgjøres til kompetansesenter for demente. Beholder dagens antall sykehjemsplasser. Dvs at en ikke bygger avdelingene ut fra 8 til 10 plasser. Når sykehjemmet omgjøres til sykehjem for demente er 8 plasser per avdeling mer hensiktsmessig enn 10 plasser per avdeling. 8 plasser (en avdeling) omgjøres til korttids/avlastningsavdeling for demente i forbindelse med utvidelse av antall sykehjemsplasser etter 2020. Forsterket skjermet enhet: to av dagens omsorgsboliger bygges om til FSE med 2-4 plasser. Bygge dagsenter for demente med 8 plasser. Dagens sykehjem har behov for nye fellesarealer Vurdering: En omgjøring av Elvebakken sykehjem til kompetansesykehjem for demente vil øke kvaliteten på tjenesten til denne brukergruppen. Forslaget vil løse kommunens behov for korttid/avlastning, dagsenter og forsterket skjermet enhet for demente. Det er behov for lokaler til dagsenter for demente. Dette bør bygges i tilknytning til dagens sykehjem. Omgjøring av en avdeling til korttids/ avlastningsavdeling for demente må ivaretas i forbindelse med utvidelse av antall sykehjemsplasser etter 2020. 3.6 Alta omsorgssenter Når første byggetrinn står ferdig vil omsorgssenteret romme følgende tjenester: 54 heldøgnsbemannede omsorgsboliger for eldre 72 langtidsplasser sykehjem 36 korttidsplasser sykehjem Ved utarbeidelse av planpremissene for omsorgssenteret, K-sak 6/2014 Alta omsorgssenter planpremisser, er det lagt inn forutsetninger for framtidig drift: Det etableres avlastningsplasser for demente ved å omgjøre en pleieavdeling (8 plasser) ved Elvebakken sykehjem, jfr. Sykehjemsutredningen. Dagsenter for demente er i henhold til sykehjemsutredningen tenkt ivaretatt ved Elvebakken sykehjem, ved at man omgjør 2 omsorgsboliger til 8 dagsenterplasser. 5

3.7 OU-prosjektet i HS Prosjektplan, OU-prosess i Helse og sosialtjenesten 2014-2015 Hovedmålet for omstillingsprosjektet i Helse- og sosialtjenesten er å utrede og planlegge implementering av en ny og fremtidsrettet organisering av helse- og sosialtjenesten, slik at vi kan tilby gode og effektive helse- og omsorgstjenester av høy kvalitet til våre innbyggere. OU-prosjektet har synliggjort et behov for å få prøvd ut løsninger som planlegges tatt i bruk ved omsorgssenteret. Dette omfatter alt fra dagsplaner og organisering av sykehjemsavdelinger til bruk av velferdsteknologi. Erfaringer fra andre kommuner viser at overgang til endret drift kan være en kritisk fase. De anbefaler blant annet at en har prøvd ut teknologi i mindre skala og implementert gode rutiner for opplæring, oppfølging og tilpasning av teknologiløsningene før en starter ordinær drift. For ansatte kan det være en utfordring dersom de både skal lære seg å handtere nytt bygg samtidig med innføring av ny velferdsteknologi. 4 Rammebetingelser Prosjektets varighet er tre år fra oppstart. Prosjektperiode: 1.juli 2017 1. juli 2020. Oppstart av prosjektet forutsetter ekstern finansiering. 5 Kravspesifikasjon Følgende styringsdokumenter legges til grunn for arbeidet: St.meld. 26 (2014-2015) «Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet» Omsorg 2020 - Regjeringens plan for omsorgsfeltet 2015 2020 «Demensplan 2020» Pasientsikkerhetsprogrammet Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i Helse- og omsorgstjenesten Nasjonal faglig retningslinje om demens ferdig mai 2017 Kommuneplanen samfunnsdel og arealdel Budsjett 2017 og Økonomiplan 2017-2020 Kommunedelplan for helse og sosial 2013-2020 Virksomhetsplanen 2017 Kommunens arbeidsgiverpolitikk, med særskilt vekt på vårt verdigrunnlag: Åpenhet, trygghet og respekt Kommunale tiltak og prosjekt innen demensomsorgen: Demensvennlig kommune Aktivitetsvenn Livsglede for eldre Dagsenter for demente Dagaktivitetstilbud for hjemmeboende Demensteam Pårørendeskole Prosjekt Oppfølging etter demensdiagnose Demensomsorgens ABC 6

6 Hva skal gjennomføres i prosjektperioden Tjenestetilbud ved kompetansesenteret Det må utredes og avklares hvilke tjenester som skal gis ved kompetansesenteret på kort og lang sikt: Observasjon/vurdering/utredning? Dag-/aktivitetssenter? Sykehjemsplasser korttid/avlastning: 8 plasser korttid/avlastning? Sykehjemsplasser langtid: 24 sykehjemsplasser langtid? eller 16 langtid og 4-6 forsterka skjerming? I samarbeid med brukerorganisasjoner, demensprosjekter i kommunen og OU-arbeidsgruppene «Sykehjem langtid», «Sykehjem korttid» og «Hjemmetjenester» utarbeide en omsorgstrapp for demensomsorgen i Alta, basert på omsorgstrappa som er benyttet i KDP. Pilot sykehjemsdrift ved omsorgssenteret Organisering o Ledelse o Team o Bemanningsplan med kompetansebehov o Fagutvikling og tverrfaglighet o Samarbeidspartnere: lege, ergo/fysio, UNN, m.fl o Frivillighet Turnus o Heltidskultur o Beholde/stabilisere/rekruttere Dagsplaner o Kvalitet i tjenestene til bruker: døgnrytme, aktiviteter, ernæring, medisinering, mm o Individuelle tilpasninger Rutiner/prosedyrer som også vil gjelde for omsorgssenteret Digitale løsninger som bidrar til at de ansatte kan arbeide smartere For å få innført heltidskultur i helse- og sosialtjenesten skal Elvebakken bidra til å få prøvd ut alternative turnusordninger som kan tas i bruk ved nytt omsorgssenter. Når prosjektperioden er over skal endret drift være implementert. 7

Kompetanseheving Det vil være behov for informasjon, kompetanseheving og opplæring for ledere og ansatte ved Elvebakken sykehjem og hos samarbeidspartnere. Kvalitet i tjenestetilbudet må utvikles og planlegges i samarbeid med interne og eksterne aktører (demensforening, lege, fys/ergo, UNN, m.fl). Det skal utarbeides en kompetanseplan som synliggjør hvordan vi kan sikre riktig kompetanse ved omgjøringen av Elvebakken sykehjem til et kompetansesenter for demensomsorgen. Planen må ivareta behov for kompetanse fra faggrupper også utover det en tradisjonelt finner ved sykehjem, eks fast sykehjemslege, fysio- og ergoterapeut, vernepleier, ernæringsfysiolog, kommunepsykolog, kulturmedarbeider. Kompetanseplanen for Elvebakken skal ta utgangspunkt i «Kompetanseplan HS 2017-2021». Kompetanseheving vil være nødvendig innen følgende områder: Ledelse og endringsledelse Personsentrert omsorg Aktiviteter Ernæring Medisinering Fall Rusproblematikk Opplæring, opplysning og informasjonsarbeid Tvang kap. 4A Velferdsteknologi Dokumentasjon Språk: brukere med samisk som morsmål, innvandrere Etisk refleksjon Kompetanseheving kan skje i form av studieturer, hospitering, kurs, temadager, refleksjonsgrupper og ved å utveksle erfaring med andre kommuner. Hospitering og/eller studietur til lignende kompetansesenter. Stedene som besøkes må ha bygget opp lignende tilbud eller være ledende innen demensomsorgen. Ledere ved Elvebakken sykehjem bør gjennomføre studiet «Helseledelse- nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten». Følgeforskning: prosjektet må avklare om det kan være interessant å forske på hele eller deler av prosjektet. Aktuelle områder kan være brukerinvolvering/-medvirkning eller endringsledelse. Kompetanseoverføring Kompetanseoverføring og kunnskapsdeling internt i kommunen, til andre kommuner, spesialisthelsetjenesten, samarbeidspartnere, m.fl. blir en viktig oppgave for sentret. Kompetansesenteret skal bli en attraktiv praksisplass for elever, studenter, lærlinger, oa. Senteret bør ha nær tilknytning til en framtidig FoU-avdeling i Helse- og sosialtjenesten, jfr kompetanseplanen til HS. Læringsarena Fagnettverk i kommunen og i fylket 8

Forelesere/bidragsytere på interne og eksterne møter/kurs/konferanser Tilby hospitering for interne og eksterne aktører Samarbeid med spesialisthelsetjenesten kommunal veilederrolle Velferdsteknologiske løsninger Kommunestyret har i sak 123/16 vedtatt at kommunen skal bli ledende i landet på omsorgsteknologi: Velferdsteknologi anses som ett sentralt virkemiddel for å møte fremtidens demografiske utfordringer med flere eldre og færre yngre til å finansiere og bistå i omsorgssektoren. Velferdsteknologiske løsninger skal styrke den enkeltes mulighet til å klare seg selv i hverdagen og mestre egen livssituasjon. I dette ligger også økt trygghet for brukerne og deres pårørende. Velferdsteknologi skal også bidra til innovasjon i helse og omsorgstjenester. (Ref: HDir-2012) Elvebakken kompetansesenter skal bidra til at Alta blir en foregangskommune innen velferdsteknologi. Prosjektet må samarbeide med velferdsteknologiprosjekter i kommunen. Det må utredes hvilke løsninger som kan implementeres: Særskilt egnet for personer med demens o Teknologi som kan benyttes hjemme prøves ut på korttidsplasser? o Varslings- og lokaliseringsteknologi o Elektronisk medisineringsstøtte o Elektroniske dørlåser Generelle løsninger for sykehjem overførbart til omsorgssenteret o Digitale tilsyn, bl.a. nattovervåking o Sykesignalanlegg/pasientvarslingssystem o Robotisering av arbeidsprosesser. Bl.a. fjerne unødige manuelle operasjoner innen administrasjon, distribusjon, oppgaveløsning, dokumentasjon og kommunikasjon Løsninger ønskes utprøvd ved Elvebakken kompetansesenter før de tas i bruk ved nytt omsorgssenter. Informasjon og involvering Utarbeide en plan/strategi for informasjon og brukermedvirkning. Det må vurderes om det skal etableres et brukerutvalg for å ivareta brukernes og pårørendes behov. Brukere og pårørende Ansatte Samarbeidspartnere 7 Prosjektets organisering og forankring 7.1 Politisk forankring Prosjektmandatet skal godkjennes av kommunestyret. Prosjektet vil jevnlig informere til Hovedutvalget for helse- og sosial og eldrerådet. 7.2 Administrativ forankring Søknad om skjønnsmidler til prosjekt «Kompetansesenter for demensomsorgen» er godkjent av rådmannen og av styringsgruppen for OU-prosjektet. 9

7.3 Prosjekteier Kommunalleder Helse- og sosialtjenesten John Helland 7.4 Styringsgruppe Styringsgruppen består av prosjektgruppen i OU-prosjektet og leder for hovedutvalget for Helse og sosial: Nestleder HS Ingunn Torbergsen, prosjektleder OU Kommunalleder HS John Helland Virksomhetsleder Helse Gøril Karlsen Virksomhetsleder Hjemmetjenester Marie Stavang Virksomhetsleder Sykehjem Inger Johanne Kristensen Virksomhetsleder Bistand Siri Isaksen Rådgiver HS Per Prebensen Rådgiver personal Linda Pedersen HTV Fagforbundet Grete Thomassen Prosjektmedarbeider Jorunn Nordholm Leder Hovedutvalget for Helse og sosial Kristin Jensen Styringsgruppen møtes en gang annen hver måned. 7.5 Prosjektgruppe Prosjektleder heltid 3 år Avdelingsleder Elvebakken sykehjem Elisabeth Alexandersen Nestleder Elvebakken sykehjem Kate Mortensen Virksomhetsleder Sykehjem Inger Johanne Kristensen Prosjektleder USH Karin Mikkelsen Tillitsvalgt Elvebakken sykehjem Prosjektgruppen møtes en gang per måned. 7.6 Arbeidsgrupper For å få til god forankring blant de ansatte på sykehjemmet vil det oppnevnes flere arbeidsgrupper underveis i prosjektet. Tillitsvalgte og verneombud skal være representert i arbeidsgruppene. For å sikre tverrfaglighet inviteres eksterne samarbeidspartnere med i arbeidsgruppene. Arbeidsgruppen vil få konkrete tema å arbeide med. Anbefalingene fra arbeidsgruppene sendes prosjektgruppen. 7.7 Referansegruppe Det vil opprettes ulike referansegrupper som bl.a. skal ivareta brukerperspektiv og medisinskfaglige anbefalinger. Dialogcafe med brukere/pårørende/demensforening/andre kan gi nyttige innspill til arbeidet. 10

7.8 Samarbeidspartnere Aspelund dagsenter for demente Demensteam Demensforeningen Lege Eldrerådet Kommuneoverlege Psykogeriatrisk avd UNN Rehabiliteringsavdelingen (fysio-/ergoterapi) Frivilligsentral Kultur OU-arbeidsgrupper sykehjem langtid, sykehjem korttid og hjemmetjenester 8 Tiltak i prosjektperioden Tiltak 1: Lønn prosjektleder engasjement 3 år Prosjektperiode 3 år. Kostnad tiltak 1: kr. 700 000, pr. år. Tiltak 2: Kompetanseheving Det vil være behov for informasjon, kompetanseheving og opplæring for ledere og ansatte ved Elvebakken sykehjem og hos samarbeidspartnere. Kompetanseheving kan skje i form av studieturer, hospitering, kurs, temadager, refleksjonsgrupper og ved å utveksle erfaring med andre kommuner. Kostnad tiltak 2: Sum år 1: kr. 100 000. Sum år 2: kr. 500 000. Sum år 3: kr. 400 000 Tiltak 3: Kontorutstyr til prosjektleder Prosjektleder vil ha kontor ved Elvebakken sykehjem Kontorutstyr: Skrivebord Kontorstol PC Telefoni Kostnad tiltak 3: Kontorutstyr prosjektleder kr.50 000,- Tiltak 4: Styrings- og prosjektgruppemøter Styringsgruppen møtes en gang hver andre måned. Varighet per møte 2 timer. Antall deltakere per møte: 10. Kostnad per deltaker: 500/time. Kostnad per styringsgruppemøte: kr. 10 000 Prosjektgruppen møtes en gang per måned. Varighet per møte 2 timer. Antall deltakere per møte: 5. Kostnad per deltaker: 400/time. Kostnad per prosjektgruppemøte: 2 000. Kostnad tiltak 4: 5 styringsgruppemøter per år kr.50 000. 10 prosjektgruppemøter per år kr.20 000. Sum per år: kr.70 000 11

Tiltak 5: Uforutsette utgifter Det settes av en årlig pott til uforutsette utgifter i forbindelse med prosjektet, kr. 100 000 pr. år. Kostnad tiltak 5: Sum per år: kr. 100 000. Tiltak 6: Velferdsteknologiske løsninger Det må avsettes tilstrekkelig med midler for å prøve ut og implementere velferdsteknologiske løsninger som skal tas i bruk ved nytt omsorgssenter. Utredning i 2017. Implementering fra 2018. Kommunen vil også søke Husbanken om investeringstilskudd til sykehjem for velferdsteknologiske tiltak i eksisterende bygningsmasse. Kostnad tiltak 6: kr. 1 000 000 Tiltak 7: Heltidskultur Det må avsettes tilstrekkelig med midler for å prøve ut og implementere alternative turnusordninger som kan tas i bruk ved nytt omsorgssenter. For å øke kompetansen om heltidskultur skal Helse- og sosialtjenesten delta i KS-nettverket «Heltid i Nord det store heltidsvalget». Kostnaden til dette vil inngå som en del av kommunens egenandel. Kostnad tiltak 7: 500 000 9 Økonomi 9.1 Budsjett for prosjektperioden Det søkes om tilbakeholdte skjønnsmidler for en prosjektperiode på 3 år. Tiltak år 1 Kostnad 1. Lønn prosjektleder 700 000 2. Kompetanseheving Elvebakken sykehjem 100 000 3. Kontorutstyr til prosjektleder (skrivebord, kontorstol, PC, telefoni, mm) 50 000 4. Styrings- og prosjektgruppemøter 70 000 5. Uforutsette utgifter 100 000 6. Velferdsteknologiske løsninger 200 000 7. Heltidskultur 200 000 SUM KOSTNADER ÅR 1 1 420 000 Tiltak år 2 Kostnad 1. Lønn prosjektleder 700 000 2. Kompetanseheving Elvebakken sykehjem 500 000 4. Styrings- og prosjektgruppemøter 70 000 5. Uforutsette utgifter 100 000 6. Velferdsteknologiske løsninger 500 000 7. Heltidskultur 150 000 SUM KOSTNADER ÅR 2 2 020 000 12

Tiltak år 3 Kostnad 1. Lønn prosjektleder 700 000 2. Kompetanseheving Elvebakken sykehjem 400 000 4. Styrings- og prosjektgruppemøter 70 000 5. Uforutsette utgifter 100 000 6. Velferdsteknologiske løsninger 300 000 7. Heltidskultur 150 000 SUM KOSTNADER ÅR 3 1 720 000 9.2 Finansieringsplan Finansiering år 1 Beløp Direkte kommunal finansiering (KS-nettverk, kontorutstyr, teknologi) 250 000 Indirekte kommunal finansiering (Prosjektledelse, uforutsette utgifter) 170 000 Tilbakeholdte skjønnsmidler (Lønn prosjektleder, kompetanseheving, turnuser, 1 000 000 velferdsteknologi) Annen finansiering: SUM FINANSIERING ÅR 1 1 420 000 Finansiering år 2 Beløp Direkte kommunal finansiering (KS-nettverk, teknologi) 220 000 Indirekte kommunal finansiering (Prosjektledelse, uforutsette utgifter) 100 000 Tilbakeholdte skjønnsmidler (Lønn prosjektleder, kompetanseheving, turnuser, 1 400 000 velferdsteknologi) Annen finansiering: Søke Husbanken velferdsteknologi 300 000 SUM FINANSIERING ÅR 2 2 020 000 Finansiering år 3 Beløp Direkte kommunal finansiering 220 000 Indirekte kommunal finansiering (Prosjektledelse, uforutsette utgifter) 100 000 Tilbakeholdte skjønnsmidler (Lønn prosjektleder, kompetanseheving, turnuser, 1 200 000 velferdsteknologi) Annen finansiering: Søke Husbanken velferdsteknologi 200 000 SUM FINANSIERING ÅR 3 1 720 000 13

10 Framdriftsplan 10.1 Fase 1 Periode: 01.07.17 30.06.18 Aktiviteter fase 1: Utarbeide framdriftsplan med milepæler Avklare tjenestetilbud Utarbeide og implementere nye dagsplaner Utrede ny organisering Utrede heltidskultur/nye turnuser Utarbeide kompetanseplan Elvebakken Utrede velferdsteknologiske løsninger ved kompetansesenteret Informasjon og involvering 10.2 Fase 2 Periode: 01.07.18 30.06.20 Aktiviteter fase 2: Implementere ny organisering Implementere heltidskultur/nye turnuser Implementere velferdsteknologiske løsninger Kompetanseheving Informasjon og involvering 14