Under Dusken studentavisa i Trondheim 06/2003 Hårreisende god Nyhet: Meld flytting, få penger Kultur: Djevelunger
LEDER INNHOLD 06/2003 NYHETER Dyrekjøpt borgerrettighet Til høsten har du som trondheimsstudent mulighet for å stemme ved kommunevalg her i byen - forutsatt at du melder flytting fra hjemstedkommunen din. Det skal sannelig ikke være enkelt å gjøre sin borgerplikt som student her til lands. Før lovendringen i 2001 kunne du ikke melde flytting. Og nå når du endelig har lov til å stemme i studiekommunen din, får du svi økonomisk for det. Bor du for eksempel i Haugesund eller i Harstad vil dette medføre et økonomisk tap på rundt 7000 kroner årlig, og store problemer med å finansiere hjemreisen ved juletider. Under Dusken tror det er mange studenter som ønsker å bruke stemmeretten sin i Trondheim. Men vi tror også at mange kommer til å snu på flisa når de blir klare over hva de taper på det. Derfor er det flott at Arbeiderpartiet nå kommer på banen og foreslår kompensasjon for tapt reisestipend. Men et engangsbeløp er ikke nok. Her må kommunen ta ansvar for å legge forholdene bedre til rette for at studentene kan stemme uten å tape økonomisk på det i det hele tatt. Å bruke stemmeretten sin skalikke koste penger. Trondheim kommune vil tjene 67 millioner på at byens 13 000 borteboende studenter skifter adresse i Folkeregisteret. De pengene må komme studentene til gode hvert eneste år, ikke bare i form av en vennlig engangsgest. Kommunalråd Rune Olsø og leder Emil Raaen i Studentrådet foreslår å opprette et fond som disponeres av studentene. Forslaget er svært fornuftig. Studenter bør føle seg forpliktet til å stemme i studiekommunen, og politikerne kan gjøre det lettere å ta den forpliktelsen alvorlig. Dét blir vanskelig med en ordfører som mener at studentene bør blåse i hjemreiser og heller tilstrebe et idealistisk borgerperspektiv. Anne Katrine Slungård må stikke fingeren i jorda og spørre seg selv om hun faktisk mener det er så enkelt. Norge har en lang vei å gå når det gjelder studenters borgerrettigheter. I tillegg til at statlige tilskudd til kommunene øremerkes studentvelferd, er det behov for for eksempel rimeligere forsikringstilbud. Men til syvende og sist er det Staten som må ordne opp i sitt eget rot. Enten ved å vedta at alle må melde flytting etter en viss periode eller å gjøre reglene for tildeling av reisestipend mer fleksible. Studentdemokratiet bør holde fast ved å kreve kompensasjonen som Ap foreslår og poengtere hvor viktig det er at studentene fåt nyte godt av kommunenes statlige tilskudd. For studentene vil nok tenke seg om to ganger før de forsaker hjemreise jul og sommer til fordel for å stemme i studiekommunen. SiT ut av Origo For ett år siden overtok Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) karriere- og veiledningssenteret Origo på Dragvoll. Men i dag angrer de, selv om de har forpliktet seg til å drive tjenesten fram 2005. Da NTNU sa ja til å samarbeide med SiT om Origosenteret var det vel på den betingelsen at SiT tok prosjektet seriøst? Men i stedet for å følge de store vyene for Origo, gir SiT nå opp hele prosjektet. De har tydeligvis glemt det de sa om å bli flinkere til å formidle kontakt mellom studenter og næringsliv. Det er vel og bra at SiT etter den siste tidens risikoinvesteringer tenker nøye gjennom nye prosjekter, men det bør ikke gå dem til hodet. I prosjekter som er så nært knyttet til studier, er vel en økonomisk risiko mer akseptabel - så lenge satsningen kommer studentene til gode. 7 Ta så mange konter du vil 8 Musikkvitere uten musikk 9 Origo overlates til seg selv 10 De jobber mer enn deg 6Med livet som innsats De idealistiske studentene fra Zimbabwe og Tsjetjenia som dro til Norge i forbindelse med ISFiT får en mer spennede hjemreise enn noen vil ønske seg. Død, bortførelse og tortur er ting som i verste fall kan vente dem i hjemlandet. 20 Kunsttalentet «Pink Loverboy» 24 Ekte hekser drikker ikke paddeblod 27 Sportslig teater 28 Ingrid Espelid Hovig «juksa ikke» 28 Apokalypse snart 15 Om mus og mektige menn Fram til nå har noen få menn trukket i trådene i innovasjonsmiljøet ved NTNU. En ny lov åpner for forandringer, og habilitetsspørsmål reises i hytt og gevær. Samtidig spår en av Norges mektigste venturemenn at hvis ikke NTNU gjør de riktige forandringene vil det hele gå åt skogen. KULTUR 32 Kreativitet og genfeil 33 Demovinnere, Rosenkål og bytur 34 Atom og apokalypse 37 Anmeldelse: Dadafon 38 Anmeldelse: Ricochets 38 Anmeldelse: Askil Holm 39 Anmeldelse: Punch-drunk Love 40 Bølgeblikk: Satans lille hjelper REPORTASJE 30 Teatertiltak Teateret går stadig nye veier for å tone ned høykulturstempelet og trekke nye målgrupper. Men hvordan lokke til seg studentene?
Under Dusken studentavisen i Trondheim siden 1914 NYHETER ansvarlig redaktør nyhetsredaktør reportasjeredaktør kulturredaktør fotoansvarlig grafisk ansvarlig redaksjonssekretær internettansvarlig økonomiansvarlig maskinansvarlig annonseansvarlig sivilarbeider Karen Moe Møllerop Harald S. Klungtveit Gøril Forbord Anniken K. Eid Kjeserud Eivind Yggeseth Ragnhild Nelly Ask Torvik Margrethe Assev Lene Bertheussen Per Anda Nicolas Mendoza Marte Relling Uri Vegard Eide Dall Journalister Leif Haraldsson Aksnes, Margrethe Assev, Lene Bertheussen, Erlend Engh Brekke, Ingvild Bruce, Birger Emanuelsen, Karoline Flåm, Marianne Garvik, Simen Rommetveit Halvorsen, Tommy Halvorsen, Jan-Are Hansen, Erlend Langeland Haugen, Marit Schou Hauger, Michael Jones, Solveig Knudsen, Beate Løwald Solberg, Nita Steinung, Christian Skare Stendal, Eivind Biering Strand, Rannveig Windingstad og Samna Zia. Fotografer Anders Aasbø, Ranveig Holden Bøe, Siv Solberg Dolmen, Silje K. Frantzen, Birger Jensen, Kristian Krog og Espen Nersveen. Grafiske medarbeidere Ingunn Kristin Forfang, Einarbusk Hallgren, Heidi Johansen, Erich M. de Vasconcelos og Solveig Vist. Tegnere Eir M. Husby, Ingvild Stensheim og Vegard Stolpnessæter. Annonse og markedsføring Ane Elgesem, Kristin Lien og Janne Ragnes. SAMSTEMTE: Ap-politiker Rune Olsø (t.v.) og studenttingsleder Åge Halvorsen vil at studentene i Trondheim skal kunne bli folkeregistrert her uten at de taper penger på det. (Foto: Eivind Yggeseth) Ordføreren: Studentene er gratispassasjerer Data Johannes A. Daleng, Andreas Fredhøi, Øystein Handegard, Jan Roald Haugland, Ronnie Nessa og Ingar Saltvik. Omslag Eivind Yggeseth (Foto) Ragnhild Ask Torvik (Grafisk utforming) Korrektur Sæba Bajoghli, Erlend Engh Brekke, Tommy Halvorsen og Erlend Langeland Haugen. telefon 73 53 18 13 73 89 96 70 73 89 96 10 telefax 73 89 96 71 e-post ud@underdusken.no nettadresse www.underdusken.no adresse Under Dusken Postboks 6855, Elgeseter 7433 Trondheim kontortid Hverdager 09-16 trykk Grytting Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er 10 000. Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. Ordfører Anne Kathrine Slungård mener at studentene har en plikt til å melde flytting til Trondheim uten noen erstatning for tapt reisestipend.trondheim kommune vil få nesten 70 millioner mer i bykassen årlig hvis alle studentene blir byborgere. AV HARALD S. KLUNGTVEIT klungtve@underdusken.no Omlag 13 000 av studentene i Trondheim har folkeregistrert adresse et helt annet sted i landet. Det taper Trondheim kommune 67 millioner kroner på årlig. Flere beboere betyr nemlig mer tilskudd fra Staten. Flyttestipend Arbeiderpartiet går nå inn for å lokke med penger i en engangsutbetaling til studenter som endrer folkeregistrert adresse til Trondheim. Det etter at en lovendring i 2001 åpner for at studenter kan gjøre dette. De som melder flytting skal slippe å tape økonomisk på det. Derfor må kommunen gi en kompensasjon for tapt reisestipend, sier Rune Olsø som er kommunalråd og Aps varaordførerkandidat ved høstens valg. Hvis du i dag er folkeregistrert i en kommune langt fra Trondheim kan du nemlig miste så mye som 7 000 reisestipendkroner i året, i tillegg til fordeler som gratis innboforsikring via foreldre hvis du flytter «offisielt» til studiestedet. I tillegg til lokkepengene vil Olsø og partikollega Emil Raaen, leder i Studentrådet, at økte kommuneinntekter skal halvere prisen på busskort til 200 kroner måneden, samt at det blir opprettet et eget fond som skal disponeres av studentene. Det viktigste for oss er at pengene vi tjener på dette skal gå til studentformål, sier Olsø. Plikt til å melde flytting Ordfører Slungård (H) er på sin side helt mot bruk av konkrete lokkemidler. I dag er studentene gratispassasjerer. Du har rettigheter og plikter. Først må man bli en fullverdig borger, så kan man kreve. Det blir helt feil med en sjekk i hånda. Jeg synes de som bare tenker økonomisk må være oppmerksom på borgerperspektivet. For meg er dette et spørsmål om demokrati, sier hun. Slungård mener studentene må forstå at de tjener på å melde flytting på lang sikt. Det fører til et bedre velferdstilbud som de kan ta del i. Jeg tror dette er en modningsprosess, At de blir mer oppmerksomme på hvordan velferdsproduksjon foregår, tror ordføreren. Urealistisk ordfører Jeg vil oppfordre ordføreren til å lytte mer til studentene. Det burde kanskje være en selvfølgelighet å melde flytting. Men det er det ikke. Når vi spør studentene er svaret at de taper for mye økonomisk på det, selv om de er enige i prinsippet, sier Olsø. Olsø får støtte fra leder Åge Halvorsen i Studenttinget (STi), som er uenig i ordførerens plikt-tankegang. Studentene skal fortsatt ha retten til å bo hjemme. Ingen skal forlange at man melder flytting. Det er jo argumenter både for og imot dette. Man får muligheten til å delta i lokaldemokratiet her i Trondheim, men samtidig mister man noe av tilhørigheten hjemme, sier han. Halvorsen er klar på at studentene må få en kompensasjon for å registrere seg. Studentene må få noe tilbake. Vi kan ikke gjøre dette bare for flyttingen sin skyld, mener han. Problemstillingen kommer snart opp som sak i STi, og forslaget fra Ap og Studentrådet blir stemt over i Bystyret torsdag 27. mars. Olsø har tro på at i hvert fall halvparten av studentene vil melde flytting på de vilkårene han skisserer. Han legger heller ikke skjul på at mange tusen nye studentvelgere vil være opptatt av saker på venstresida i politikken. Vi ønsker studentene som politisk kraft, sier Ap-politikeren. Det stunder mot kommunevalg.ud Noen i verden kriger. Andre er bare seksuelt frustrerte. Nyheter 3
Send mer penger Bekymret for økonomien? Du er ikke alene. Men har studentene egentlig noe å sutre over? AV KAROLINE FLÅM OG CHRISTIAN SKARE STENDAL ud@underdusken.no Bjørn Sættem, redaktør i Dine Penger, synes ikke norske studenter har grunn til å klage. Nei, jeg synes ikke synd på dagens studenter. En skal jo ha det litt trangt under studietiden. Livet er ofte en kamp om å få endene til å møtes. Og slik skal det være, mener han. 42 prosent av studentene i Norge er imidlertid bekymret for sin økonomiske situasjon mens de studerer. Dette viser tall fra en undersøkelse Norsk Gallup og Bengal Consulting har gjennomført. 800 personer mellom 15 og 35 år deltok i undersøkelsen som omhandlet deres studiesituasjon. Bunnskrapt kasse Også trondheimsstudentene sliter. Vernepleiestudent Marja Grødal Jacobsen er en av dem. Selv om hun jobber ved siden av studiene er kassen skrapt i begynnelsen av måneden. Jeg tjener et sted mellom to og tre tusen kroner i måneden netto, likevel må jeg snu på skillingen i slutten av perioden, sier hun, og innrømmer at hun av og til ringer hjem for å få ekstra tilskudd til tilværelsen. Det hjelper hvis jeg spiller på samvittigheten, smiler hun. Som én av mange mener hun det er viktig å bo godt og noenlunde sentralt. Det er noen som velger å bo helt tragisk, bare for å ha nok penger til andre ting. Jeg betaler heller litt ekstra, slik at jeg får meg et rent bad og et anstendig kjøkken, forteller hun. Lett å sløse Hun har ikke full kontroll over hvor alle pengene tar veien. Jeg sløser dessverre litt, sier hun, og legger til at hun ikke forstår seg på folk som får det til å gå rundt uten å jobbe ved siden av. Håvard Børke Bringsli er en av dem hun snakker om. Han studerer matte og fysikk på åpent studium, jobber ikke ved siden av studiene, og er Jacobsens rake motsetning. Han påstår at studentene ikke har dårlig råd, og at det hele er snakk om prioriteringer. Jeg stiller ikke så store krav, og dermed bruker jeg mindre penger, sier han. Han er imidlertid i den heldige situasjon at foreldrene hans kjøpte en leilighet i Trondheim for ti år siden. Det er i denne leiligheten han nå bor. 4 Nyheter Jeg betaler tusen kroner til borettslaget hver måned, sier han. Sparer klær på avhold Myten om den ølglade student blir bare delvis bekreftet av de to. Jeg er glad i øl, innrømmer Jacobsen, men understreker at hun også kan feste uten alkoholen. Jeg drikker ikke, forteller Bringsli, og fortsetter: Jeg tror nok det er mange som prioriterer øl foran andre ting, men det er jo dyrt. Femti kroner for en halvliter er nesten kriminelt. Klær har han også et temmelig avslappet forhold til. Siden jeg ikke drikker, krabber jeg lite, ergo blir ikke klærne slitt, fleiper han. Bringsli er bortimot likegyldig til den nye utbetalingsordningen, men erkjenner at den nok kan ha sine fordeler. Ordningen virker grei nok, den, i og med at man får penger hver måned, mener han. Selv har han alltid penger igjen når studielånet kommer. Jeg har alltid nok penger, så jeg tenker i grunnen ikke over det, smiler han. Kvalmende opptatt av penger Jacobsen tjener ikke noe særlig med penger sommerstid. Jeg er leder på en barneleir. Der får jeg utgiftene mine dekket, men tjener ikke penger på det. Det er viktigere å gjøre noe jeg trives med, sier hun. Men det slår jo tilbake på meg idet jeg skal kjøpe nye skolebøker, ler hun. Realfagstudent Bringsli derimot jobber som søppelmann hjemme i Kristiansund om sommeren, og legger seg opp en pen liten sum før studieåret begynner. Han synes det er litt smakløst å klage på dårlig råd i kjølvannet av ISFiT. Å bli født i Norge er som å vinne i lotto, er det ikke det de sier? Da blir det litt kvalmt å klage på økonomien, påpeker han. Må slutte å syte Ifølge budsjettavdelingen i Lånekassen har studiestøtten økt med 15 prosent ved siste studieårsskifte. Prisveksten i samfunnet forøvrig har ikke på langt nær vært like stor. Har dagens bekymrede studenter med andre ord bedre råd enn sine forgjengere? Ja, utvilsomt, fastslår Sættem i Dine Penger. Støtten fra Lånekassen har steget vesentlig mer enn det generelle prisnivået, også når det gjelder boligpriser. Dessuten er lønnsveksten dobbelt så stor som prisstigningen. Vi har med andre ord mye mer å rutte med enn før. DAG OG NATT: Den siste uken før utbetalingen fra Lånekassen kan være drepende. Det er godt jeg lager verdens beste havregrøt, ler Marja G. Jacobsen. (Alle foto: Birger Jensen) Gunstig finansiering Økonomen påpeker dessuten at en ikke uten videre kan sammenligne stipendandelen med nabolandene. Danmark gir for eksempel mer i stipend enn Norge, men samtidig er det norske studielånet rentefritt i studieperioden, og det er Norge alene om. Dessuten kan norske studenter tjene mer enn sine nordiske venner uten at stipendet ryker. Men det må ikke bli sånn at studentene må jobbe så mye at de blir forsinket i studiene, opptar kostbare studieplasser og reduserer skatteinngangen. Eller enda verre; at elever vegrer seg for studentlivet fordi de frykter at de må leve på sultegrensen. Det må være en balansegang her. UD FAKTA STIPENDORDNINGER I Legathåndboken 2003 finner du hele 2500 stipender og legater å velge mellom. Beløpene, som varierer fra noen hundrelapper til flere titusener, påvirker ikke støtten fra Lånekassen. Svært mange oppfyller kravene til å motta et legat, og det er fritt frem å søke. Tips til søknaden finner du på www.dinepenger.no. Legathåndboken finnes garantert på biblioteket. I tillegg til utdannings- og reisestipend tilbyr Lånekassen fødselsstipend, sykestipend, sommerterminstipend, flyktningstipend, kunstutdanningsstipend, og mye mer. Sjekk ut mulighetene dine på www.lanekassen.no. Dersom studielånet gir deg alvorlige og varige nedbetalingsproblemer, kan Lånekassen tilpasse betalingsplanen for deg. Skulle gjelden bli umulig å inndrive, kan lånet slettes. Dette gjelder imidlertid ikke de som kun i kortere perioder har betalingsproblemer.
Frivillighetens undergang? Heltidsstudenten må belage seg på ni studietimer daglig, konkluderer Utvalget for kvalitietssikringssystem (UKS) ved NTNU. Dette kan få konsekvenser for livet utenfor lesesalen. AV SAMNA ZIA OG CHRISTIAN SKARE STENDAL ud@underdusken.no Med ni-timers dag frykter mange studenter at de vil få mindre tid til å jobbe utenom studiene, enten det gjelder betalt arbeid eller frivillig arbeid, slik blant annet Samfundet og UKA baserer seg på. Det er ingen tvil om at kvalitetsreformen vanskeliggjør det frivillige arbeidet, fastslår UKA-sjef Kristian Wright Kristoffersen. Han tror studentene på mange måter blir fratatt retten til å bestemme over seg selv. Dette undergraver opplevelsene man får utenfor skolebenken, hevder han. Wright Kristoffersen frykter for studentenes individualisme. Man blir på en måte satt litt inn i skoleelevrollen igjen. Vi blir mer et samlebåndsprodukt, tror han. UKA-sjefen mener at metoder der alle blir tenkende likt ikke er veien å gå, og at man heller burde få litt mer igjen i skolesammenheng dersom man jobber frivillig utenom skolen. Blant annet er UKAs byggeprosjekt blitt et fag. Arkitektstudenter får jobbe med ekte oppgaver og ekte penger. En verdifull og ekte erfaring, synes han. Ingen store endringer Rådgiver Eirik Lien ved studieavdelingen til NTNU deler ikke UKA-sjefens bekymringer. Dette tror jeg ikke blir noe problem, sier han. Lien tror ikke den standardiserte arbeidsmengden vil få store konsekvenser for studenten. Den forventede arbeidsmengden på 1800 timer i året er den samme nå, hevder han. Lien mener saken har fått et litt galt fokus. Det viktige her er at studentene kommer til å få tettere og bedre oppfølging. Likeverdige studiepoeng Selv de iherdige ind.øk.-studentene ved NTNU må i teorien jobbe enda hardere med studiene for å fullbyrde den tiltenkte normalarbeidsdagen på ni timer. I årets stud.mag.-undersøkelse topper de listen med 40,89 timer per uke til studier. Dette er over fire timer mindre enn den nye normen. UKS-leder Per Morten Schiefloe sier begrunnelsen for en tidsnormering er ønsket om lik og rettferdig studiebelastning. For mange siv.ing.-studenter er et slikt opplegg nokså kjent. Men frie fag har derimot aldri hatt noen normering, sier Schiefloe, og mener det gamle VIL HA ANDRE LØSNINGER: Kvalitetsreformen vanskeliggjør det frivillige arbeidet, mener UKAsjef Kristian Wright Kristoffersen. vekttallsystemet ikke satte spesielle krav til arbeidsbelastning. Noen vekttall var tunge, andre var lette. Nå vil vi standardisere studiebelastningen, forklarer han. Konsekvensen kan bli at noen må jobbe mer enn nå, andre mindre. Beregningene av hvor mye tid som skal gå til forelesninger, øvinger, prosjekter, oppgaveskriving og andre undervisningsformer skal spesifiseres i de kommende studieplanene. Det skal bli opp til hvert enkelt fag hvordan dette konkret skal gjennomføres. Trolig vil det bli flere skriftlige innleveringer, tror utvalgslederen. UD 4 på vei til forelesning 1: Er du bekymret for økonomien? 2: Jobber du ved siden av studiene? 3: Hva bruker du pengene på? Eivind Svendsen, maskin Eva Beate Torsvik, biologi Kari Jensen, elektro på HiST Käthe Hermstad, arkitekt 1. Ja. Har ingen penger igjen av studielånet de siste to ukene av perioden. 2. Nei. 3. Mat, øl, røyk. Ja, og husleie. Legg merke til at den kom til sist. 1. Nei, det går bra. Har foreldre som har råd til å hjelpe til. 2. Nei, har fulltidsstudium. 3. Husleie, mat, transport. Litt mye klær. Ja, og sjokolade! 1. Ja, absolutt. Jeg er tynget ned i gjeld av en stat som ikke er villig til å bidra i det hele tatt. 2. Har gjort, men driver med boksing i tillegg, så det ble ikke tid. 3. Husleie, mat, skolemateriell. Roter meg ofte bort i kantinen, men drikker ikke øl. 1. Ja, studielånet rekker aldri til alt. Spesielt når man reiser mye. 2. Jobber på Sintef. Det sper bra på inntektene. 3. Datautstyr, reiser, etc. Nyheter 5
ISFiT-deltakere i fare Vinnerne av Studentenes fredspris står i fare for å bli fengslet når de kommer hjem til Zimbabwe. I verste fall blir de bortført og torturert. Også ISFiTdeltakere fra Tsjetsjenia har en nervepirrende hjemreise. AV MARGRETHE ASSEV assev@underdusken.no Situasjonen i Zimbabwe er for tiden anspent. Under generalstreik nylig ble tre personer drept av myndighetene. Massedemonstrasjoner ventes i landet. Fredspriskoordinator Hallstein Havåg frykter for hva som vil møte fredsprisvinnerne fra studentorganisasjonen ZINASU når de ankommer i Zimbabwe denne uken, via Botswana. De er de mest markerte lederne i organisasjonen, som er blant de mest innbitte motstanderne til Mugabe. Hva kan skje med dem hjemme i Zimbabwe? Der er det bare fantasien som setter grenser. Hvis de ikke blir fengslet er det stor fare for at de blir bortført av myndighetene og utsatt for kraftige forhør og tortur, sier Havåg. Han jobber aktivt sammen med SAIH med å få deltakerne trygt over grensa, og de samarbeider blant annet med Norges ambassade i Zimbabwe og Amnesty for å få til dette. Ikke redde Havåg var på foredragsturné med ZINASU da Under Dusken kontaktet ham, og han har fulgt representantene tett gjennom flere uker. På tross av deres uvisse framtid er det få av dem som er redde for å dra tilbake. Dette er veldig modige folk som allerede har løpt en risiko ved å komme til Norge og motta prisen. Nå klør de i fingrene etter å komme tilbake og fortsette kampen mot regimet, fastslår Havåg. UREDDE IDEALISTER: Fredprisvinnerne Nkululeko Sibanda og Itai Zimunya i studentorganisasjonen ZINASU vet at opposisjonsarbeidet kan få fatale konsekvenser for dem. (Foto: Fotogjengen ) Han avkrefter rykter om at deltakerne ønsker å hoppe av i Norge i frykt for hva som skjer hjemme i Zimbabwe, og tror de ser på det som fullstendig nødvendig å dra tilbake. Dessuten er disse menneskene såpass profilerte at Mugabe tar en stor risiko ved å skade dem. Han ønsker tross alt å opprettholde en demokratisk fasade overfor andre stater, sier Havåg. «Det er smertefullt å se landet sitt bli ødelagt og se folk bli drept alt på grunn av én enkelt mann. Vi har ikke særlig mye valg utenom å kjempe imot. Og vi er villige til å møte konsekvensene», sa lederen av ZINASU til Under Dusken da de etter mye spenning kom seg til Trondheim for å ta imot Studentenes fredspris for to uker siden. Tsjetsjenere kan bli bortført Ikke bare zimbabwere har løpt en risiko ved å komme til Norge under ISFiT. Også de to tsjetsjenske deltakerne på dialogseminaret har en usikker framtid hjemme i Russland. Jeg er selvfølgelig bekymret, vi har jo fortsatt ansvar for dem, sier Vegar Jordanger. Han var tematisk leder for Russland og Tsjetsjenia under dialogseminaret 2003. Han tror imidlertid ikke at deltakerne nødvendigvis er i større fare nå enn tidligere. Disse menneskene lever i konstant fare, og er alltid redde for å bli bortført, sier Jordanger. Han har fått bekreftelse fra den ene deltakeren om at hjemreisen foreløpig har gått bra. Vedkommende befant seg på det tidspunktet i Moskva. UD Framtidsmobilen Dersom visjoner blir virkelighet kan du i framtiden få melding på mobilen din hvis en aktuell kjæreste passerer deg på gata. AV GØRIL FORBORD gorilf@underdusken.no 6 Nyheter Dette er bare ett eksempel på ideer som ble til under Start NTNUs årlige idédag tirsdag 18.mars. Rundt 150 studenter møtte opp på Samfundet for å delta på idékonkurransen. Gulroten var ti splitter nye mobiltelefoner til de to vinnergruppene. Vi ønsket å vise fram det mangfold av humanister, samfunnsvitere, teknologer og økonomer som finnes i Trondheim til folk fra næringslivet, og det mener jeg vi fikk til, forteller en opprømt arrangementsansvarlig Fredrik Halmøy Wisløff. Flertallet av studentene som deltok har bakgrunn fra Gløshaugen, men også HiST og Dragvoll var representert. Hvem er vel bedre til å finne opp en god idé enn de som har kjennskap til menneskets tenke og handlemåte, forklarer Wisløff. Han er riktignok litt skuffet over at bare 20 studenter fra Dragvoll deltok, men er likevel strålende fornøyd med dagen. And the winner is... Gruppene som hadde funnet opp «HMSmobilen» og «Babysense» stakk av med seieren. Tanken bak «HMS-mobilen» er at en sensor skal festes på mobilen og måle støy, temperatur, gasser og stråling. Den skal ha en alarmfunskjon som sier fra når det er farlig å befinne seg i et rom. Visjonen er at den vil redusere sykefraværet, øke kontrollen med potensielle farer og brukes både til forskning og til å stille medisinske diagnoser. HMS-mobilen er en innretning som skal gjøre det enklere for bedrifter å følge alle regler innen helse, miljø og sikkerhet, forklarte gruppa. Juryen mente ideen har et stor grad av innovasjon, er gjennomførbar og har et stort potensial. De var også svært positive i sin omtale av «Babysense», som de mente har et enormt markedspotensial som et allerede konkret produkt. Babysense er en sensor som festes på små barns ankel og måler temperatur, puls, lukt og lyd, og når noe er unormalt vil det sendes en melding til mobiltelefonen som kan fortelle deg at barnet ikke har det så bra, sa gruppen under presentasjonen. Så er det bare å vente og se om idémyldringen munner ut i neste års mobilfarsotter.ud
Hopp over «sommerlekene» MIDT I BLINKEN: Monica Cecilie Torp dropper sommerens kontinuasjonseksamen, og nyter dermed godt av «smutthullet» i overgangen til nytt eksamensreglement. (Foto: Eivind Yggeseth) Blir konteeksamen i sommer avgjørende om du får fortsette på NTNU, bør du melde deg av hvis du har mulighet til det. Fra høsten vil du nemlig kunne konte så mange ganger du vil i hvert fag, og alle tidligere forsøk strykes. AV INGVILD BRUCE OG HARALD S. KLUNGTVEIT ud@underdusken.no De nye eksamensreglene fører trolig til at flere studenter kan havne i denne spesielle situasjonen. Det beste er selvsagt å ta eksamen og stå, men hvis det virker uoverkommelig, bør de som har muligheten melde seg av, sier studentrepresentant Christine Strømhylden i NTNUs styre, som har sittet i utvalget som har utformet et forslag til utfyllende regler til den nye eksamensordningen. Det vil blant annet angå det betydelige antall studenter som strøk på Matte 1 to ganger i fjor, og heller ikke står på vårens eksamen. Forslaget sendes nå ut på høring, og vil høyst sannsynlig bli vedtatt, med den virkning at listen over eksamensforsøk nullstilles ved inngangen til neste studieår. Mye regelsurr Monica Cecilie Torp går i 4. klasse på ind.øk. og har siste sjanse i sommer på faget Aksess og transportnett. Hun har også brukt opp flere kontemuligheter i andre fag. Det er et kjent fenomen at mange er i samme situasjon. Torp visste ikke om regelendringen før Under Dusken fortalte henne om den. Jeg kommer nok til å melde meg av sommerens eksamen nå, er hennes respons. Dermed kan hun starte med blanke ark til høsten. Torp mener de nye reglene høres ut som en forbedring, Du skal kunne hente deg inn selv om du bruker tid på andre ting enn studiene, sier hun, men er oppgitt over stadige endringer i eksamensordninger på siv.ing.-studiene. Først strammer de inn, så blir opplegget friere. Generelt er det vanskelig å forholde seg til alle skiftene, mener studenten. Torp etterlyser også klare beskjeder. Det er merkelig at de ikke gir tydelig informasjon om dette. Det virker som om folk bare plukker opp ting her og der. Ikke alle kan melde seg av Strømhylden understreker at ikke alle studenter har anledning til å melde seg av sommerens konteeksamen. Noen vil for eksempel bli hentet opp av den gamle regelen om at man må bestå et obligatorisk emne tre år etter man var oppmeldt for første gang, sier hun. Dette innebærer blant annet at de som strøk i et fag for første gang våren 2001 og ikke har bestått enda, i teorien må stå på sommerens konte for å få fortsette. Jeg anbefaler alle å vurdere deres egen situasjon nøye, og ta kontakt med studentutvalget eller veiledere dersom de er usikre, sier Strømhylden. Omfatter hele NTNU De nye reglene, som er en følge av Kvalitetsreformen, medfører konkret at der man tidligere hadde fire eksamensforsøk i hvert fag, kan man nå konte så mange ganger man vil. Men visse krav er der. Du kan ikke henge igjen med mer enn 22,5 studiepoeng eller 7,5 vekttall for å få begynne på neste klassetrinn. Du får heller ikke fortsette i fjerde klasse dersom du har bestått et førsteklassefag, eller i femte dersom du mangler et andreklassefag. Dessuten fører Lånekassens regler til at man ikke kan gå hvert årstrinn mer enn to ganger Forbedring av karakterer kan du bare gjøre en gang i året. Siste tog ikke gått Selv om du stryker for fjerde gang i sommer, betyr ikke det at du nødvendigvis blir kastet på hodet ut av NTNU. Man kan få sin sak behandlet i Dispensasjonsutvalget. Min erfaring er at de aller fleste har flere grunner til dispensasjon enn de tror, sier Strømhylden. Det kan være alt fra sykdom, personlige problemer eller problemer rundt eksamensavviklingen, og det er nok om det har skjedd ved ett av de fire forsøkene man har gjort. Dessuten mener Strømhylden at utvalget bør være ekstra observante på situasjonen akkurat i år: Det har vært så mye kluss med reglene de siste årene, at de må være klar over at dette kan skapt ytterligere vanskeligheter for studentene. Man bør uansett ta kontakt med noen som kan vurdere situasjonen, sier hun. Men det beste er selvsagt å ta studiet på normert tid, sukker student Torp.UD Ny kvinne på toppen Som tredje kvinne de siste fire periodene er Margrethe Assev valgt til ny leder av Studentersamfundet. Jeg er veldig glad og stolt, sier hun til underdusken.no. Assev var eneste kandidat til ledervervet, og vant lett, men uttaler selv at hun skulle ønske det hadde vært flere kandidater. Som sin forgjenger, Håvard Hamnaberg, har også Assev fortid i Under Dusken. Hamnaberg er ikke fornøyd med at det bare var én kandidat som stilte, men understreker at det viktigste er at Samfundet har fått seg en god leder. Assev tiltrer stillingen på nasjonaldagen. NTNU feige Mens studentene i Bergen mobiliserte til strid mot krigen i Irak torsdag, gikk livet sin vante gang på NTNU. Per Inge Mathisen i fredsinitiativet «Dragvoll mot krig» legger deler av skylden på NTNUs ledelse melder Universitetsavisa. Det hjelper ikke akkurat på engasjementet når NTNUs styre er så feigt at det ikke tar initiativ til å fronte en oppfatning om krigen, sier Mathisen. Fremtidens ledere har derimot ingenting imot å ha sterke meninger om krigen. Fremtidens akademikere har andre ting i hodet enn å lese pensum og produsere vekttall. Det er enormt viktig at vi viser massiv motstand mot USAs handlinger, og tar krigens grusomheter inn over oss, sa Ståle Holgersen fra NSU i På Høydens nettutgave. Per Inge Mathisen er stolt over det bergensstudentene har fått til, men skuffet over sine egne. Det er flott at bergensstudentene engasjerer seg så sterkt, og det er kjempetrist at vi her ved NTNU ikke har fått til det samme, sier han.ud Siste frist for hovedfagspenger 1. august i år fjernes ordningen med hovedfagsavskrivning. Studenter som tar et studium normert fra minimum fem år til maksimum åtte år får ikke lenger ettergitt deler av studielånet etter endt utdannelse. For de som allerede er i gang med langvarige studier er følgende overgangsordning nå klar: Studenter som har begynt på høyere grads studier, det vil si mastergrad og høyere, før høsten 2003 får avskrevet deler av studielånet. Disse kan få ettergivelse fram til våren 2007. Studenter som studieåret 2002-2003 har begynt på fjerde året i en profesjonsutdanning skal også omfattes av overgangsordningen.ud Nyheter 7
Umusikalske musikkvitere MUSIKALSK GLEDE: Hovedfagsstudentene Bodil Lunde Rørtveit og Kristin Eriksen mener utøvelsen har betydd mye for studiet. (Foto: Silje K. Frantzen) For å få øke interessen for forskning dropper NTNU kravet om å kunne spille et instrument for å studere musikkvitenskap. Merkelig, mener studentene. Helt normalt, synes instituttet. AV BEATE LØWALD SOLBERG solberg@underdusken.no For å komme inn på musikkvitenskap etter dagens ordning må studentene gjennom en spilleprøve. Fra neste høst forsvinner dette kravet når instituttet i tillegg tilbyr et rent teoretisk studium. Etter endt utdanning vil umusikalske musikkvitere bli likestilt med de musikalske. Vi ønsker å rekruttere flere forskere. Det er grunnen til at vi vil utvide ordningen. Svært få studenter ved hovedfag ønsker å satse videre på forskning. Den andelen kan øke dersom studenter uten musikalsk bakgrunn får komme inne på studiet, mener nestleder ved institutt for musikkvitenskap, Leif Jonnson. Studentene uenige Å studerer musikk uten å kunne noter anser jeg nærmest som håpløst, mener Bodil Lunde Rørtveit. Hun og Kristin Eriksen er hovedfagstudenter ved Musikkvitenskap. De tror overhodet ikke på Jonnsons spådom. Jeg kjenner ingen som tror det er mulig å få et stipendiat. Derfor ønsker mange å bli musikklærere. Hvis instituttet ønsker flere forskere må de først opprette flere stillinger, mener Eriksen. Hun tror også det vil bli en betydelig splittelse mellom de som har en praktiskteoretisk og de som får en ren teoretisk utdannelse. De mener begge at utøvelse av musikk har vært viktig for forståelsen av faget. Den praktiske delen har vært viktigst for meg. Også for å reflektere over faget, sier Lunde Rørtveit. Teori gir teori Jonnson synes ikke det er kontroversielt at NTNU skal utdanne musikkvitere uten musikalsk bakgrunn. Når det gjelder fag som kunsthistorie og litteraturvitenskap er det ikke krav til at studentene skal kunne male eller være forfattere. Derfor burde det heller ikke være et utøvende krav når det gjelder musikkvitenskap. Han anser det ikke som et problem at det i fremtiden kan finnes musikkforskere som ikke kan lese noter. Jeg regner med at de som vil søke seg til dette studiet kan noter. Er det ikke da også naturlig å tro at de kan spille? Nei, de kan jo ha sunget i kor. Jeg er enig i at musikkforskere bør ha kjennskap til praktisk utøvelse. Det er ikke bare et teoretisk studium, men jeg tror samtidig det er bra å få med andre typer studenter. De er kanskje mer klar for forskning hvis de har bakgrunn fra sosialantropologi eller historie, avslutter Jonnson.UD - Løser du denne er du 10.000 rikere - innhold NTH DMMH STFK AØ TØH TK AVH NiT HiST NTNU SiT form historier STUDIEBY1?...Trondheim, selvfølgelig! - Mandag 28. april - Konkurranse - Premier - Workshop - Tverrfaglig - Morsomt - Engasjerende - Sjarmerende - Nyskapende Nysgjerrig? WWW.sit.no
SiT gir opp veiledersatsning For et drøyt år siden overtok SiT karriére- og veiledningssenteret Origo på Dragvoll for å tjene penger på det. Nå har samskipnaden ombestemt seg. AV HARALD S. KLUNGTVEIT klungtve@underdusken.no I januar 2002 overtok SiT ansvaret for Origo, NTNUs karriére- og veiledningssenter for studenter. Virksomheten ble da organisert som et aksjeselskap under SiT Velferd. «Vi skal bli enda flinkere til å formidle kontakt mellom studenter og næringsliv», sa velferdsdirektør Suzette Paasche til Under Dusken ved overtagelsen. Hun mente da det var et stort marked for Origos tjenester, og at konseptet til og med skulle gå med overskudd som kunne brukes til økt studentvelferd. En av planene var å opprette et Origo-senter også på Gløshaugen. Dårlige framtidsutsikter Da en forretningsplan ble lagt fram satte imidlertid konsernstyret i SiT enstemmig ned foten. Man har hatt en tanke, vurdert den, og kommet til at betingelsene har endret seg, sier Paasche i dag. Er du uenig i konsernstyrets vurdering? Det vil jeg ikke kommentere. SiT er gjennom avtalen med NTNU knyttet til Origo fram til 2005. Men den avtalen vil SiT nå ut av. De vil prøve å få NTNU med på å tilbakeføre Origo til universitetet så fort som mulig. Her er det flere spørsmål. Er det et velferdstilbud? Det sa Velferdstinget at det ikke er. Er det et forretningskonsept? Det har man altså funnet at det heller ikke er. Og så må vi ta hensyn til at vi er inne i en lavkonjunktur i næringslivet, samtidig som Kvalitetsreformen fører til mye trøkk på veiledning fra NTNU selv, mener velferdsdirektøren. Ingen markedsanalyse SiT gikk etter det Under Dusken forstår inn i Origo uten en detaljert vurdering av markedet for veiledningstjenester. Det var jo en tro på at dette var et godt konsept å bygge videre på for samskipnaden. Da lå det ingen ferdig forretningsplan på bordet, bare en ide. Nå kom det en en slik vurdering, og konsernstyret mente altså at den var for usikker, forteller Paasche. Hvorfor ble det ikke gjort en markedsanalyse i forkant? Vi kunne kanskje unngått dette hvis det hadde blitt utredet på forhånd, ja. Vil ikke bruke studentenes penger Velferdstinget (VT), studentes samarbeidsorgan med SiT, har ikke hatt noen nylig behandling av Origo, men har tidligere sagt klart fra at det ikke er aktuelt å bruke penger fra semesteravgiften til tilbudet. Som tilbudet ser ut i dag er det en type rådgivning som i hvert fall ikke er velferdstiltak slik Velferdstinget definerer det, sier nestleder Sverre Midthjell. VT var ved forrige behandling spesielt tvilsomme til karriéreveiledning-delen av prosjektet. Vi har ikke vært særlig positive til at man skal bringe inn næringslivet uten en nøye vurdering, forklarer Midthjell. Er SiT mer skeptiske til å gå inn i risikoprosjekt etter de kontroversielle investeringene i det siste? Jeg vet ikke om det har vært avgjørende, men jeg vil tro at SiT sikkert er litt mer forsiktige. Og det har jo VT også bedt dem om. Midthjell mener det nå blir opp til NTNU å avgjøre hva slags veiledningstilbud de skal ha videre, og hvilke krav og ønsker studentene har. Paasche forteller at den ene millionen NTNU spytter inn i Origo til årlig drift ikke strekker til, og at det vil bli gjort kutt i tilbudet hvis SiT fortsatt må ha ansvaret fram til 2005. Vi har et økonomisk dilemma. Skulle dette vært liv laga måtte næringslivet kommet med penger. Konsernstyret tror altså ikke på det potensialet. Leder Tor Bollingmo ved Origosenteret var ikke tilgjengelig for kommentarer da Under Dusken gikk i trykken.ud 75 år siden 25 år siden under dusken for Hylere ved Sorbonnen. «1500 studenter ved Sorbonnes medisinske fakultet som var misfornøiet med utnevnelsen av en professor, gav ham ved hans tiltredelsesforelesning en meget varm mottagelse. De gav ifølge telegrammer til dagspressen tilbeste en alt annet enn vakker konsert med instrumenter som bilhorn og piper, stoler og pultlokk hvirvlet gjennem luften og flere studenter kom tilskade, bl. a. en kvinnelig som måtte bæres bort fra valplassen. Den nye professor holdt stand en times tid, men forlot så salen.» M u s i k k m a r a t o n m e d linjeskift. «12. mars satt vi fem timar på konsert. I storsalen. Det det dreidde seg om var den såkalla «Kulturfestivalen» arrangert av Oktober forlag, Plateselskapet Mai og TONS- Trondheim og Omegn Nye Samspill. Dei to første skulle vera annerkjent og akseptert som reine AKP-foretak, det siste er det færre som veit kva er. Og for å vera heilt ærlege: Vi gjekk på «Kulturfestivalen» for å skriva om den sekteriske kultur-politikken til AKP(m-l). Men det opplegget gjekk i dass.» HELOMVENNING: SiT- og velferdsdirektør Suzette Paasche tror ikke lenger at SiT kan lage bedre veiledningstjenester enn NTNU. (Foto: Eivind Yggeseth) 10 år siden Vaffel mot AIDS. «Medisinstudentenes humanitæraksjon «Helse uten grenser» går i år til forebygging av AIDS blant barn og unge i Zimbabwe. Prosjektet er ledet av Studentenes- og akademikernes hjelpefond (SAIH). Dersom du vil bidra med mer enn SAIH-tierne ved semesterstart, kan du holde utkikk etter bøssebærere, vaffelselgere, blodtrykkmålere og musikanter på lærested og i byen 6. og 8. mai.» Nyheter 9
transit De studerende studentene Et utvalg ved NTNU ønsker at heltidsstudenten skal gjenoppstå. I utlandet jobber studentene allerede på fulltid. Men de har mindre tid til frivillige aktiviteter. AV SAMNA ZIA OG NITASTEINUNG ud@underdusken.no Det skal bli tøffere å være NTNUstudent. Tiden studentene skal bruke på studiene skal tilsvare normalarbeidsdagen på ni timer. Arbeidssjokk Tall fra Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) viser imidlertid at den gjennomsnittlige studenten i 2001 brukte 29,7 timer i uka på studier. Veien opp til normen på 45 timer er derfor lang. Psykologistudentene Mari Holbø og Trude Søgård synes det høres ekstremt mye ut å jobbe ni timer med studiene hver dag. Alvorlig talt, du har ansvar for egen læring, mener Holbø, og tror man mister motivasjonen dersom lesing blir et pliktløp. Morten Schiefloe, leder av Utvalget for kvalitetssikringssystem (UKS) ved NTNU mener mange utenlandske universiteter ligger på en arbeidsbelastning som svarer til normen på ni timer. Det har imidlertid vært vanskelig å finne statistikk som underbygger dette. Ikke alle land prioriterer å drive utstrakt forskning på utdanning sett fra et studentperspektiv, sier Jannecke Wiers-Jenssen, forsker ved NIFU. Hun har selv hatt problemer med å finne undersøkelser på området. Studenters tidsbruk kan være problematisk å sammenligne på tvers av fag, utdanningssystemer og land. Rammevilkårene kan være ganske ulike, forklarer NIFU-forskeren. Hun har imidlertid god oversikt over hvor mye tid norske utvekslingsstudenter bruker på studiene. Norske studenter i utlandet jobber mye, i snitt over 40 timer i uka, sier hun, men påpeker at denne gruppen ikke nødvendigvis er representativ for studentene i det aktuelle landet. Ofte er de mer motiverte og opplever å ha mye å gjøre på grunn av ukjente og nye undervisningsformer. Mange mener de ofte jobber mer enn de nasjonale studentene, bemerker forskeren. Ufrihet Peder Rand er en av de norske studentene som har følt større arbeidspress i utlandet. Han tok sivilingeniørstudiet ved en fransk høyskole i to år. Selv om han på siv.ing. datateknikk ved NTNU tar flere fag enn normert, mener han studiene ikke kommer i nærheten av arbeidsmengden i Frankrike. Høyskolen forventet ikke at vi skulle drive med noe annet ved siden av skolen. En så velsmurt studentorganisasjon som for eksempel Samfundet fantes ikke. Arrangementer som ISFiT ville heller ikke fungert med det arbeidspresset vi hadde på skolen, tror Rand. Han erindrer skrekkeksemplene om prøver som på svært kort varsel ble satt opp på lørdager. Han beskriver skolehverdagen som en fulltidsbeskjeftigelse, der vanlig arbeidstid var fra åtte om morgenen til seks om kvelden. Det var jevnlige prøver som tilsammen telte halvparten av sluttkarakteren. Han mener den franske filosofien om gratis skole gikk på bekostning av friheten til å bestemme egen studietid. Vi hadde ikke bøker. Alt som var pensum ble forelest i timene, derfor var det viktig å være på absolutt alle, forteller datateknikkstudenten. Franskfødte Anne Gonord Wigum, timelærer i fransk grunnfag ved NTNU, minnes også en tøff skolehverdag fra da hun studerte språk på et universitet i Frankrike. Hun hadde stort sett obligatoriske fag. Fravær mer enn tre ganger uten legeattest var grunn nok til å bli nektet å ta eksamen. Innleveringene hver uke utgjorde 20 prosent av sluttkarakteren og det var tett oppfølging fra lærerne. Jeg jobbet omtrent ni timer hver dag. En periode forsøkte jeg å jobbe ved siden av studiene, men det viste seg å bli fullstendig fiasko. Det er nok ikke lagt opp til å jobbe ved siden av, tror hun. Heltid i England At det er mulig å studere på deltid har vært en styrke ved det norske universitetssystemet, mener Jeremy Hawthorn ved Institutt for moderne fremmedspråk. Han synes det er synd hvis dette tilbudet forsvinner. I England er det viktig å forstå at hele systemet forutsetter studenter som jobber på heltid, sier professoren. Studentene har minst sytti prosent oppmøteplikt, og normalt får de ikke ta eksamen om igjen dersom de stryker. I England må en student som tar bachelor i engelsk regne med omtrent åtte til ti timer i uka med forelesning. I tillegg kommer omtrent fire timer i uka til gruppetimer, samt oppgaveinnleveringer hver tredje uke. Hawthorne synes det er mye å jobbe ni timer om dagen med studiene. Man må balansere, og ha tid til refleksjon. Det er ikke bare lesing og forelesninger som teller, mener han, og tror også det er viktig med uformell samtale og diskusjon. Russetid på universitetet Vi går fra det ene ekstreme til det andre, forteller de to japanske ISFiTdeltakerne Reiko Yamamoto og Aska Handa. På videregående jobber japanske studenter livet av seg for å imøtekomme det voldsomme presset det er for å komme inn på de rette universitetene. En plass på de mest prestisjetunge lærestedene er synonymt med en solid og sikker jobb. Nå man først har kommet inn, blir studentene slappere. Navnet på universitetet er viktigere enn hva man faktisk lærer mens man går der, tror Yamamoto. Signe Kjelstrup, professor i kjemi ved NTNU, kjenner det japanske universitetssystemet gjennom å ha jobbet ved universitetet i Kyoto i et halvt år. Selv om referanse fra riktig studiested gjør at studentene slapper av når de først har kommet inn, tror hun likevel at japanske universitetsstudenter jobber mer enn de norske, Foreldrene betaler skolepengene samt for livets opphold, og forventer at studentene gjør det bra, forteller Kjelstrup. Studiehverdagen i Japan består i å være på studiestedet fra ni om morgenen til ti om kvelden. Det sosiale livet er også tilknyttet universitetet, sier hun, og har erfart at selv om japanske studenter har mindre tid til frivillige aktiviteter så er en god del av dem aktive ved siden av studiene. Ind.øk.-studenten Kristoffer Kalbekken har vært ett år i Japan som research-student. Han jobbet en del timer mer enn japanerne fordi stipendiatstillingen påla ham å studere språk. 10 Nyheter
Jeg vil anslå at de japanske studentene jobbet cirka fem timer per dag med bachelorgraden, men arbeidsmengden drar seg til mot slutten. Universitetstiden kan virke som en slags russetid mellom det voldsomme presset på videregående og i arbeidslivet, forteller Kalbekken. Han minnes lite obligatorisk undervisning, men uforberedte lekseprøver hver tredje eller fjerde uke som ville telle inn i eksamenskaraktereren. Det er nok et mindretall som går videre til masternivå, men de som gjør det jobber 40-50 timer i uka. Selv mener han det er synd hvis norske studenter pålegges en ni-timers dag, fordi han mener det vil eliminere muligheten for frivillig arbeid som også gir relevant kompetanse. Jeg tviler på om fremtidens studenter vil være bedre rustet til å drive Norge enn det dagens studenter er, selv om de jobber mer med studiene, avslutter han.ud TID TIL Å LEVE: Forskerspirene i Japan synes tiden på universitetet er en pause fra arbeidspresset på videregående og i arbeidslivet. Likevel jobber de mer enn norske studenter. (Foto: Scanpix/Toru Yamanaka) Nyheter 11
betenkningstid I Under Duskens spalte Betenkningstid spør vi denne gangen stipendiat Janne Bromseth ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning vd NTNU om moteindustrien objektifiserer kvinner. Vårens vakreste eventyr Hva synes du om årets motebilde? Bortsett fra enkelte kvelningsfornemmelser når jeg ser plagg som gir meg kalde gufs fra 80-tallet, så ser jeg at det er et relativt stort spekter å velge i. Blant annet ser jeg at man som kvinne kan velge å ta i bruk mer maskulint konnoterte elementer enn før, som for eksempel tanktoppen. Men samtidig finner man også de hyperfeminine plaggene med blonder og lignende. Jeg registrerer også med glede at det ser som noen av de bare magene som vi så mye til på 90-tallet begynner å forsvinne. Så du synes ikke at det du ser i Hennes & Mauritz postordrekatalog fremmer et krenkende kvinnesyn? Tja, den er i hvert fall ikke av de verste. Den er nok litt mer en type damekatalog som appellerer til kvinner som ikke tilhører den aller yngste gruppen av forbrukerene. Men H&M når også frem med et mindre fordelaktig budskap gjennom andre medier, som de store reklameboardsene jeg liker å kalle «vårens vakreste eventyr», samt kampanjer i jente- og ungdomsblader, der de bruker yngre og «kulere» modeller som ungdom i mye større grad identifiserer seg med enn de litt eldre modellene i H&Ms postordrekatalog. Merker du noen store forskjeller på hvordan menn og kvinner fremstilles? Åja, de er fryktelig store. Mannfolk blir ikke hengt opp på den måten i det offentlige byrommet. Det var vel ett år Hennes & Mauritz hadde en mannlig modell i sin kampanje. Og jeg tror ikke det var noen voldsom stor suksess, etter hva jeg husker. Men uansett er det som sagt stor forskjell på hvordan de ulike kjønn fremstilles, og jeg kan anbefale X, en bok av Berit Von der Lippe, der det blir tatt bilder av menn i kvinnepositurer. Den er hysterisk morsom. Hva mener du med «kvinnepositurer»? Kvinner er i mye større grad et nytelses- eller skjønnhetsobjekt i forhold til menn. Du finner ikke menn skrevende på alle fire i reklame. Menn står som oftest, og det er vanlig at fotografen retter fokus mot mannens hode fremfor kroppen. Hos kvinner fokuseres det mye mer på kropp, og hodet blir mindre viktig. Synes du motebransjen setter for lite fokus på klærne, og for mye på kropp og utseende? Ja, da jeg jobbet og startet opp aksjonsgruppa mot salg av kropp i Trondheim, anmeldte vi Hennes & Mauritz flere ganger for brudd på markedsføringsloven. Dette gjorde vi fordi man ifølge markedsføringsloven i Norge skal ha et fokus på produktet i reklamen, og det er ikke akkurat klesplaggene som står i fokus på plakatene deres. Utviklingen virker å gå i den retning at motebransjen ligner mer og mer på pornoindustrien i sin fremstilling av kvinner. Hva med barn i dag, merker de presset allerede før de har gått ut av barneskolen? Vel, nå skal det sies at også jeg gikk med korte skjørt da jeg var barn, men når jeg blar gjennom Hennes & Mauritzkatalogen ser jeg at det er noe med måten enkelte av de kvinnelige barnemodellene sitter. Det fokuseres på de nakne lårene mer enn på klærne, og dette er en seksualgjøring av barn som er noe jeg finner helt skrekkelig. Man finner det samme kjønnsmønsteret hos barnemodellene der jentene er objekter. Å lære seg å være et seksualobjekt som barn er ikke bra, da skal du være barn. Hvordan var det da du var barn? Vi hadde virkelig ikke samme type seksualisering av barn og unge da jeg vokste opp på 80-tallet, selv om vi hadde mye annet rart. Det var ingen som gikk med korte topper og bar mage, det eneste jeg kan huske som forekom var da jeg gikk i første klasse på slutten av søttitallet og jentene i sjette hadde platåsko. Noe annet som er veldig typisk nå til dags er at vi «kjønner» barn allerede fra år 0 for eksempel ved å kle opp gutter i blått og jenter i rosa. Også i lekebutikkene ser jeg den samme tendensen der mye er kjønnsdelt. Og slik var det ikke da jeg vokste opp, da var det tvert imot veldig om å gjøre at man ikke skulle gjøre forskjell på kjønn. Men er ikke dette med å kle opp babyer etter kjønn ganske uskyldig? Jeg må si meg litt uenig der, for jeg tror det er befriende å ikke gjøre forskjell på gutter og jenter på den måten. For dersom man vil oppnå at kjønn ikke skal bety noen ting i samfunnet, men at det er individene som skal gjøre det, er det et stort paradoks hvis en samtidig skal dresses opp som små gutter og jenter fra man er baby. Hva kan denne «læringen» allerede fra ung alder føre til? At jenter og kvinner læres opp til at det er utseendet og å være deilig som verdsettes ved dem i samfunnet. Hvor tynn og sexy du er skal ikke ha noe som helst å gjøre med din verdi som menneske, men det signaliserer disse kampanjene som for eksempel H&M har. At unge jenter eksponeres for sånne forbilder og at de tror det er det som er viktig er ikke akkurat hva vi har kjempet for i likestillingskampen. Men er det bare kvinner som har slike «forbilder» i 2003? Nei, det er helt klart også dukket opp slike problemer for unge menn. Det er en generell objektgjøring som har oppstått. En veldig viktig del av dette bildet, er den stadig økende kommersialiseringen i samfunnet generelt. Vi har fått mer fokus på oss som forbrukere, og markedskreftene er blitt sterkere i løpet av de siste tiårene. Jeg vet ikke helt om man engang visste at man var en forbruker tidlig på 80-tallet, mens på 90- tallet oppsto det ulike forbrukermagasiner og tv-programmer. Også utviklingen og etableringen av nye medier har styrket markedskreftenes posisjon. Både menn og kvinner som kjønn har jo fått et bredere register på mange måter. Det vi gjør og det vi uttrykker som menn og kvinner har blitt likere, og menn kan for eksempel bry seg om utseendet sitt uten å bli stemplet som homo. Dette er også en del av utviklingen vi har sett det siste tiåret. Er dette positivt? Ja, at vi har større handlefrihet i forhold til hvordan vi vil fremstå som ikke er avhengig av kjønn synes jeg er fint. Men jeg vet ikke om å påføre menn de negative tingene ved å være kvinne, for eksempel at du får økt antall spiseforstyrrelser og dårligere selvtillit hos de som føler seg presset av idealene, er så bra. En objektgjøring av mennesker for å få solgt mer produkter generelt synes jeg uansett er en negativ ting. Er det andre ting du tror er med på å styrke påvirkningen fra markedskreftene? Jeg tror at det å sprenge nye grenser for hva som er akseptabelt hele tiden henger litt sammen med at markedskreftene forsterker sin posisjon. Særlig ser man dette i reklamen som stadig flytter grensene for eksempel for hvor mye man kan spille på sex. Slik spekulativ markedsføring bekymrer meg. Hva er det som gjør at du bekymrer deg? At reklamen stadig henter inn elementer fra pornografien hvor også voldselementer er med, noe som kan føre til det jeg snakket om i sted. Unge jenter læres opp til først og fremst å se på seg selv som seksuelle objekter. Ta for eksempel gratisavisa Natt & Dag, de gjør meg skikkelig forbanna. De har så mye spekulative bilder og fotoreportasjer, blant annet der de lekes med motiv der kvinner er voldsofre. At dette skal være pirrende, synes jeg er forferdelig og absolutt ikke noe budskap å vokse opp med. Har du tatt opp dette med Natt & Dag? Ja, jeg vil ikke nevne navn på journalisten jeg snakket med. Men han mente at dagens unge blir utsatt for så mye press overalt uansett at de bare må lære seg å håndtere det først som sist. Jeg kan godt tenke meg at unge jenter helt nede i 13-14 års alderen leser avisa, og hva har de å stille opp med i en så sårbar fase av livet sitt? Det holder ikke å fraskrive seg ansvar på den måten, og dersom alle tenker slik vil situasjonen forverres ytterligere. Av Michael Jones og Vegard Stolpenessæter (illustrasjon) 12 Debatt
Debatt 13
REPORTASJE Gløserede Innovasjonsmiljøet ved NTNU har vært dominert av noen få mektige menn. Beskyldninger om inhabilitet svirrer i s
ÅT SKOGEN, dundrer Rune Rinnan. Det er januar og høytid ved nyskapingsmiljøet til NTNU. Nå er det seminar og alle viktige personer fra nyskapingsmiljøet er samlet. Menn fra det store utland har tatt turen. I tillegg er en del store personligheter fra investeringsmiljøet i Norge til stede. Rune Rinnan, leder av Telenor Venture, er også med. For de uinnvidde; et av de største firmaene i Norge som investerer i unge bedrifter. En stor mann på området. Dagen går mot slutten. Administrerende direktør i Leiv Eriksson Nyfotek (LEN) har nettopp holdt et foredrag om firmaet og forlater åstedet. Det er da det renner over for Rune Rinnan. FAKTA NYSKAPING LEIV ERIKSSON NYFOTEK (LEN) er et selskap for offensiv næringsutvikling; et redskap for kommersialisering av forskningsbaserte ideer. Kommersialisering kan skje ved lisensiering. Det vil si at allerede eksisterende bedrifter gis adgang til å benytte en patentert idé. Kommersialiseringen kan også skje ved etablering av nye bedrifter. LENs tilbud omfatter finansiering av selskaper gjennom Såkorn Invest Midt-Norge (SiM). LEN eier 14 prosent av aksjene og har en avtale om ledelse og administrasjon av investeringsfondet. De to enhetene har to juridisk adskilte styrer. LEN får statlig støtte gjennom ForNy-programmet til å drive rådgivning og hjelp til nyskapere. I tillegg drifter de flere inkubatorer. NTNU og SINTEF er de to største aksjonærene og NTNU eier 23 prosent av aksjene i LEN. I 2001 hadde de et overskudd på rundt ni millioner kroner. Resultatet for 2002 er ikke klart. INNOVASJONSSENTER GLØSHAUGEN er en inkubator, en slags kuvøse som der nyetablerte bedrifter kan leve et beskyttet liv i noen år. Senteret skal stimulere til kunnskapsbasert nyskaping med utgangspunkt i utdannings-og forskningsmiljøet i Trondheim. Studenter og ansatte ved NTNU og SINTEF kan søke om tilhold i senteret. I dag er i alt 18 nyskapingsbedrifter lokalisert i miljøet ved Perleporten på Gløshaugen. Senteret drives av Leiv Eriksson Nyfotek (LEN) og LEN eier 100 prosent av aksjene. Studenter og ansatte ved NTNU og SINTEF kan søke om tilhold i senteret. GRUPPEN FOR ENTREPENØRSKAP OG INNOVASJON (GREI) er en del av Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse. De er ledende innen sitt fagfelt i Norge. Gjennom forskning, utdanning og bedriftsrettede utviklingsprosjekter skal de bidra til nyskaping i næringslivet. Ingen av de andre universitetene i Norge har en lignende gruppe. START NTNU er en nonprofitt studentorganisasjon som jobber for å motivere og lære opp studenter til å starte egne bedrifter og for at NTNU skal bli bedre på kommersialisering. De er i dag rundt 20 aktive medlemmer som arrangerer blant annet Mixer, Idéathlon og IdéStart. Det er da han reiser seg og peker mot døren som gutta fra LEN nettopp gikk ut av og sier: Hvis de folka der skal styre nyskapingsvirksomheten til NTNU kommer dette til gå åt skogen. PÅ ET MØTEROM I EN BETONGBLOKK på Gløshaugen sitter Ingvald Strømmen. Han er en sentral person i nyskapingsmiljøet ved NTNU. En av rektors mest betrodde menn på området, hevder folk fra flere hold. Sikkert er det at han er leder av nyskapingskomiteen rektor har satt ned. LEN har hatt en sentral stilling ved NTNU og de har gjort en god jobb. De har spilt en viktig rolle i den solide økningen av bedriftesetableringer, og inkubatoren er en suksess. Ingen bedrifter har gått konkurs, og vi har et par suksesshistorier, slår Strømmen fast. Han setter seg godt til rette i stolen. Man har ikke vært så strenge på dette med habilitetsspørsmål i Norge. Det vanlige argumentet er at vi er så få og snille. Det har skjedd et løft i nyskapingsmiljøet og LEN har spilt en viktig rolle i det, fortsetter han. LEN får statlig støtte for å gi gratis råd og hjelp til nyskapere. I tillegg drifter de Innovasjonssenter Gløshaugen, en såkalt inkubator. En kuvøse der nye bedrifter lever et beskyttet liv noen år. I tillegg har de en avtale om ledelse og administrasjon av et investeringsfirma, Såkorn Invest Midt-Norge (SIM). DET ER TRE TING PÅ EN GANG DET. Er det mulig? Det er kritisk at LEN samtidig skal gi råd og i neste omgang fremstå som investor som forhandler med samme nyskapere om verdien av selskapet i forbindelse med finansiering, mener professor Sigmund Waagø. Waagø er en annen sentral mann i nyskapingsmiljøet og leder av Gruppen for entrepenørskap og innovasjon (GREI). Jeg føler at LEN i dag har motstridende roller å ivareta ved at de administrerer disse tre tiltakene. De kommer i en svært sterk maktposisjon overfor nyskapere, mener Waagø. Selv om investeringsselskapet og rådgivningsvirksomheten har forskjellige styrer og er adskilt juridisk sett, synes ikke Waagø det gjør saken meget bedre. I praksis er det den samme administrasjonen som forbereder sakene til begge styrene. Administrasjonens innstilling betyr svært mye i en sak, sukker Waagø. Han tar en titt i notatboken og fortsetter: I og med at LEN kontrollerer det meste av ressursene føler vi at nyskaperne står i en alt for dårlig forhandlingsposisjon overfor LEN. 23. JANUAR 2003 MOTTAR alle de vitenskapelig ansatte ved NTNU er brev fra administrasjonen. De blir bedt om «å melde fra om forskningsresultater som kan være patenterbare». En liten setning. Ikke noe å skrike opp om, kanskje? Men det gjorde noen av dem. Kilden til bråket ligger i en lov som trådte i kraft 1.januar 2003. Loven gir universitetet rett til å kommersialisere oppfinnelser gjort av ansatte ved institusjonen. De ansatte plikter å rapportere om oppfinnelser som kan være patenterbare. Da administrasjonen skulle informere om den nye loven slengte de like godt med et innrapporteringsskjema. Først som sist. Professorene og doktorgradsstudentene ble forbannet. Til nå hadde hatt full rett på oppfinnelsene sine. En gjeng doktorgradsstudenter gikk til det steget å nekte å rapportere om oppfinnelsene sine. Da tok universitetet affære, og innbyr nå til dialog. For det var aldeles ikke meningen at de ansatte skulle ta dette opp på en negativ måte. Det er mulig det ble litt feil dette med et skjema så tidlig, innrømmer saksbehandler Rune Tranås. Signalene ble tolket litt feil. For meningen med loven er å stimulere til mer nyskaping ved norske forskningsinstitusjoner. Bedre nettverket. Hjelpe forskerne som har en god idé til å lage butikk av forskningsresultatene. Deretter skal universitetet, forskeren og fagmiljøet dele en eventuell gevinst. Målet er å skape mer innovasjon. Ny teknologi til kongeriket Norge. Sånn at vi får noe å leve videre av. Etter oljen. En positiv vinkling er viktig. Men vi kan ikke bare late som at det ikke er kommet en ny lov. Vi ønsker å legge forholdene bedre til rette for studenter og ansatte som har en idé de vil gå videre med, fortsetter saksbehandler Tranås. Greit nok. Men de lærde strides om hvordan dette skal gjøres. SEPTEMBER 2002. EN KOMITÉ blir satt ned. På medlemslista finner man både Ingvald Strømmen og Sigmund Waagø. De skal jobbe for å iverksette NTNUs strategi for økt nyskaping. I tillegg kommer denne nye loven. Utvalget skal finne ut hvordan NTNU bør takle den. Komiteen mener NTNU raskest mulig bør opprette et eget aksjeselskap. Hundre prosent eid av NTNU. Det skal forvalte, foredle og selge rettighetene til oppfinnelsene som fra nå av kan kalles NTNU sine. Fem av komiteens syv medlemmer ønsker å behandle LEN på lik linje med andre aktører på markedet. De resterende to mener at NTNU er best tjent med at samarbeidet med LEN videreføres. Der universitetet sørger for at LEN utvikles til å tilfredsstille NTNUs behov. Man kan jo ikke la en gjeng med byråkrater og bøtteknotter og folk som ikke skjønner seg på forretning drive dette her. Det kan føre til at det blir en lovpålagt sak for de vitenskapelige ansatte å gå til LEN med sine oppfinnelser, spår Sigmund Waagø. Hvis denne spådommen går i oppfyllelse, spørs det hva de ansatte vil si. ÅT SKOGEN SPÅDDE Rune Rinnan. Og den travle forretningsmannen er heller ikke videre mild i omtalen av LEN på vei til St. Moritz en februardag. Man kan jo ikke la en gjeng med byråkrater og bøtteknotter og folk som ikke skjønner seg på forretning drive dette her, flesker han til. Han mener NTNU ikke har organisert dette på en god nok måte per i dag. Jeg driver et av de ledende venturefirmaene i Norge. Vi har aldri hørt om disse gutta i LEN før. Aldri mottatt en telefon. Det er jo helt idiotisk, ler kapitalmannen til
STØRRE MILJØ: Det har skjedd et løft i innovasjonsmiljøet til NTNU og Leiv Eriksson Nyfotek har spilt en viktig rolle, mener leder i nyskapingskomiteen Ingvals Strømmen.
Vi fant ut var at over halvparten av de som hadde kjennskap til LEN, var misfornøyde med dem, forteller Håvard Morseth Klokk, en av de to som skrev rapporten. I stedet for å ta dette som konstruktiv tilbakemelding falsifiserer, motsier og ignorerer de rapporten, forteller Torbjørn Furuseth, den andre sommerarbeideren. Kritikken går på at LEN mangler bransjekunnskaper, at de er gjerrige og ønsker en altfor høy eierandel, at de er udyktige i forretningsutvikling. Og så denne rolleblandingen. Det med at rådgiveren som er gründerens høyre hånd i forhandlingsfasen satt på samme side av bordet som investorene. Og ikke på gründerens side av bordet. De ønsket seg en lojal person som rådgiver. Videre forteller student Klokk at de vitenskapelig ansatte ved NTNU var mest misfornøyde med fasen etter en bedrift er etablert i Brønnøysundregisteret. Hva likte de som var fornøyde med LEN? De mente LEN var flinke til å få bedriften etablert. EN MEKTIG MANN: Administrerende direktør i Leiv Eriksson Nyfotek, Malvin Villabø, tror det er misunnelse og jantelov som gjør at noen kritiserer dem. Telenor. NEDE VED PIRTERMINALEN med utsikt mot Munkholmen sitter administrerende direktør i LEN, Malvin Villabø. En av de kapitalmannen til Telenor Venture kalte bøtteknotter. Han mener at det beste med LEN er at de har tre uavhengige tilbud som folk fritt kan benytte seg av. Når vi rådgir noen er vi villige til å hoppe opp i båten sammen med gründeren og bli våt på beina når båten går lekk. Samtidig er vi villige til å vinne sammen med gründeren, forklarer administrerende direktør. La meg ta en anekdote. Du er i fruktbar alder? Han ler litt før han fortsetter: LENs rolle blir som å ta på seg morskapet eller farsskapet til et barn. Gjennom investorrollene følger vi barnet gjennom hele oppveksten. Tar ansvar hvis det knuser en rute. Riser og roser. Mens det disse alternativene går ut på, er å få med seg stemødre og stefedre. Jeg kjenner dem. De er en seks, sju stykker som er ute med en spesiell agenda. Administrerende direktør i LEN, Malvin Villabø. Noen sår frøet, mens andre føder og en tredje tar over farskapet i pubertetsalderen, forklarer Villabø. Siv.ing.-ringen glinser i lyset fra taklampa. Vi tror det er fornuftig, resultatene viser også det, smiler Villabø. Få andre steder enn i Norge ser man at en enhet har muligheten til å følge de unge bedriftene hele veien fra en idé til levedyktig bedrift. Det er vanlig å skille mellom rådgiver og investorrollen. Forretningsadvokat Terje Skjønhals forteller at det akkurat nå foregår en generell offentlig debatt rundt habilitet. Spesielt knyttet til rådgiver- og investorrollen i et selskap. Man har ikke vært så strenge på dette med habilitetsspørsmål i Norge. Det vanlige argumentet er at vi er så få og snille. Jeg vil si at i dette spørsmålet er det grunn til å vurdere problemstillingen, uttaler Skjønhals. Koblingen mellom LEN og investeringsselskapet er godkjent av Nærings- og handelsdepartementet. Administrerende direktør sier han er klar over at et slikt rollespill kan være vanskelig. Vi bruker etiske regler for å unngå rolleblanding, utdyper han. Det er det eneste som fungerer, påstår han. Før han fortsetter: Så er det sikkert noen som er misunnelige på det, da. Misunnelig på hva da? I forhold til jantelov eller jeg vet ikke hva det er som rår. Når man greier å fremstille det som et problem at det finnes investeringskapastitet i det instrumentet som NTNU eier sjøl og er største aksjonær i. Han dunker fingrene hardt i bordet. Mange ganger. Jeg hører hvem du har snakket med, jeg ser det på hele deg. Stemmen er mørkere. Jeg kjenner dem. De er en seks, sju stykker som er ute med en spesiell agenda. HVILKEN AGENDA DE HADDE er uvisst. Men de hadde sommerjobb ved NTNU, de to studentene som fikk i oppgave å kartlegge ideer og kunnskap om innovasjon og LEN rundt omkring på universitetet. 91 vitenskapelig ansatte med en viss tilknytning til nyskapingsmiljøet ble intervjuet. Studentene skrev en rapport. De leverte rapporten til oppdragsgiver Rune Tranås. Eller vent litt. Rapport er visst ikke det riktige ordet. Det var ikke en offisiell NTNU-rapport. Det var en «bieffekt» av oppsøkende arbeid ute i fagmiljøene, utdyper han. Ansatte i LEN fikk lese skribleriene til studentene den dagen de var ferdige med sommerjobben. Det manglet ikke på reaksjoner. Samme dag og dagen derpå gikk telefonlinjene varme mellom bygget ute mot havet og kunnskapens høyborg. Siden har administrasjonen vært tilbakeholden med «bieffekten». Innholdet skal ikke forveksles med NTNUs offisielle holdning. Man er usikker på hvor sikker man kan være på det som framkommer av rapporten. Hva i all verden var det som var så galt med innholdet? NÅR EN BEDRIFT ETABLERES i Brønnøysunregisteret utløser det insentivmidlene fra Forskningsrådet. ForNypengene. I 2001 mottok LEN seks millioner fra ForNyprogrammet. De hadde ni millioner i overskudd. Ifølge Malvin Villabø kommer overskuddet fra salg av aksjer. Sigmund Waagø etterlyser klarere retningslinjer for når LEN yter gratis veiledning og når taksameteret blir slått på. Jeg tror klare regler ville fjernet en mulig skepsis og ført til at flere hadde kontaktet LEN. Ifølge administrerende direktør Malvin Willabø starter aldri taksameteret. Er alt gratis? Ja. Det er noen sånne modeller i bunn. Men vi har jo slåss med myndighetene, så vi får dekket mye. Men dere får vel bare dekket 50 prosent? Ja, men 50 prosent mange ganger, kan bli 150 prosent, det, forklarer Malvin Villabø og ler så det rister i kontorveggene. Bare for å ta prinsippet i det, legger han til. De betaler husleie oppe på innovasjonssenteret? Ja. Betaler dere leie til NTNU? Nei, NTNU betaler vi ikke noe til. Han personen som sitter på innovasjonssenteret bruker en del penger EN SENTRAL PERSON: Ingvald Strømmen er en av dem med et stort engasjement og mange roller å ta vare på i nyskapingsmiljøet til NTNU.
RAPPORTSKRIBENTER: Vi fant ut var at over halvparten av de som hadde kjennskap til LEN, var misfornøyde med dem, forteller Håvard Morseth Klokk (t.v.) sammen med Torbjørn Furuset intervjuet han 91 vitenskapelige ansatte ved NTNU. på å kjøpe kaffe og vann og papir. Latter igjen. Men for å være seriøs, bedriftene betaler husleie for å dekke kostnadene ved å ha en nettverksperson ansatt der. MANGE AV BEDRIFTENE PÅ Innovasjonssenteret er svært fornøyde med å være der. Som alltid er det noen som ikke fornøyde. En bedrift Under Dusken var i kontakt med, trakk intervjuet tilbake etter en intern diskusjon. Det er flere. Men ingen ønsker å uttale seg. Man legger seg ikke ut med folk som sitter på kapital. Så enkelt er det bare. Det har skjedd et formidabelt løft i nyskapingsmiljøet ved NTNU de siste årene. Tradisjonelt har dette vært forbeholdt en liten gruppe menn. Noen av dem sitter overalt. Ingvald Strømmen er et eksempel på det. Han har vært med på starte flere bedrifter, og er leder i nyskapingskomiteen. I tillegg sitter han i styret både til LEN og Innovasjonssenteret. Det var fire ting på en gang det. Kan det være mulig? På møtelokalet i murblokken på Gløshaugen har Ingvald Strømmen lagt overheadene til side. Rektor og universitetsdirektør har spurt meg om å ta alle disse rollene her. Det er en ære for meg å bli spurt, jeg ønsker å gjøre en best mulig jobb for NTNU. Jeg brenner for å gjøre nyskaping til en stor sak ved universitetet, sier Ingvald Strømmen. Han eier én prosent av aksjene i en bedrift som heter Når vi har et så lite miljø kommer vi i et dilemma mellom kompetanse og erfaring og habilitetsspørsmål. Ditech. En bedrift Såkorninvest Midt-Norge (SIM) har investert, investeringsselskapet LEN administrerer og eier 14 prosent av aksjene i. Det er litt viktig å understreke at SIM har et uavhengig investeringsstyre som fatter beslutninger i investeringssaker. Jeg sitter ikke i det styret, forklarer Ingvald Strømmen. Det er en fullt ut lovlig og etisk forsvarlig måte å jobbe på. Og der kan jeg også si at de gangene det har vært Ditech-saker på LEN sitt bord har jeg meldt inhabilitet, fortsetter han. Han setter seg litt lenger forover i stolen. Jeg har min sti ren. Jeg er opptatt av dette her, jeg også, og bare det at jeg får spørsmålet gjør at jeg tenker gjennom dette her på nytt. Da har tydeligvis noen tenkt tanken og det er egentlig tilstrekkelig til at man da må gjøre noe med det. Det er ikke noe problem for meg å gå av i styrene, sier Ingvald Strømmen. Universitetsdirektør Vigdis Moe Skarstein er overhodet ikke interessert i at Ingvald Strømmen skal gå av i styrene. Ingvald Strømmen har en kompetanse og erfaring som er viktig for NTNU på området, sier Skarstein. Hun forteller at det ligger i sakens natur at Strømmen melder seg inhabil når det kommer til personlige økonomiske interesser. Når vi har et så lite miljø kommer vi i et dilemma mellom kompetanse og erfaring og habilitetsspørsmål. Vi trenger folk med erfaring, forklarer Skarstein. Alt er formelt i orden i denne saken her, legger hun til. SELV OM DET ER UENIGHETER i nyskapingsmiljøet er alle enige om at det har vært en storartet utvikling de siste årene. Ingvald Strømmen er stolt. Malvin Villabø skryter av et stort antall nye bedrifter. Sigmund Waagø sier miljøet har ekspandert. Og alle skryter av studentene. NTNU spås en lysende framtid og alle er egentlig optimistiske på nyskapingens vegne ved NTNU. Men det er kanskje er på tide å flytte på noen stoler rundt innovasjonsbordet? Av Gøril Forbord, Kristian Krog (foto), Eivind Yggeseth (foto) og Birger Jensen (foto)
portrettet Marius Martinussen 25 år Avgangselev ved Kunstakademiet i Trondheim. Marius Martinussen er en ihuga TIRSDAG ETTERMIDDAG, vinterkulden lugger ikke under skosålene lenger. Våren nærmer seg. Kunstakademi-blokken som ligger i det kvasiurbane og kule miljøet på Solsiden troner grå og diger i det flate ettermiddagslyset. En urokkelig bastion av fretexklær, frittordsånd og den neste generasjonen kunstnere. Marius Martinussen maler og lager tegneserier. Han er en morsom og livlig ung herremann, full av energi og latter. Men han er også en tilbakelent kunstner som tar livet som det kommer og nyter alle de små gleder det kan tilby. Historien om da han og medstudenten Bjørn Kovalski satt naken og drakk øl i stua skal visst være morsom. Det der får du ta opp med den som ropte. Humoristen? Det stemmer ikke at jeg satt naken og spiste av min Det er Bjørn Kovalski, det. Det blir skikkelig tyst i stolen. Han vrir seg og ler. Folk er vemmelige. Pause. Folk er ordentlig vemmelige. Nei. Historien er slik at det er alltid Bjørn som er naken. Han liker å kle seg naken ved siden av meg. Det stemmer ikke at jeg satt naken og spiste av min egen avføring. Hysterisk latter. MARIUS ER SISTEÅRSSTUDENT ved Kunstakademiet i Trondheim, og har allerede blitt viet oppmerksomhet fra gallerier og kunstsamlinger. Han har deltatt på Høstutstillingen to ganger, solgt bilder til flere kommuner, museer og norsk Kulturråd. Hvordan har tiden på akademiet vært? Jeg har hatt det veldig fint. I begynnelsen var jeg litt skeptisk. Selve Trondheim var jo litt annerledes enn Oslo. I Oslo hadde jeg alle vennene mine, men jeg fant raskt ut at Trondheim hadde et unikt studentmiljø, og at det var bra å jobbe her. Nå føler jeg at jeg har fått gjort masse interessante ting på disse fire årene. Unge Martinussen vil med kunsten sin gi vår samtid et kunstnerisk uttrykk gjennom å bruke media og reklamens språk. De siste 20 årene har kommersielle medier forsynt seg med motiver og stilarter fra kunsten og brukt det til å selge produkter, eller ideer. Når en driver med maleri vil man forsøke å formidle noe som man kanskje ikke kan skrive ned på et papir. Istedenfor å male et landskap, maler jeg med det visuelle språket som vi har nå. Som reklame. Jeg prøver å kommunisere med et språk som vår generasjon, eller vår tid, er kjent med. Fra faglig hold sies det at Marius blander hard-edge maleri med elementer av tegneserie og spontant uttrykk. Og at han veksler mellom det rått ekspressive og følsomme fargetoner. Hvorfor denne blandingen? Stille. Han tenker. Det har vel litt med min skolering i forhold til maleriet å gjøre. Selve uttrykket mitt kommer fra en veldig tradisjonell malerteknikk der man maler språk. Men i den senere tid har jeg dratt inn mer sånn nyere språk og virkemidler. Så det blir en blanding av de to. Det er dette han har gjort i 14 år nå. Dette er en ganske basic ting å forholde seg til, og det gjør at han kan rette fokus mer på én ting. Det hører med til historien at Marius Martinussen valgte maleriet som teknikk for å utrykke seg på en måte som oppfattes umiddelbart, og fordi han synes det er en «deilig følelse» å kommunisere visuelt med ukjente betraktere. Andre uttrykksformer, som video, performances og installasjoner, forteller historier over tid. Maleriet oppfattes umiddelbart og budskapet når fram i et brøkdelen av et sekund. Når en kommunikasjon oppstår, er det betrakterens søken innover som gir bildet nye dimensjoner. HAN ER VOKST OPP I ARENDAL, en av Norges mindre glamorøse utposter. Faren er gitarlærer og moren er barnevernspedagog. Helt siden han var liten har han tegnet. Han og faren kunne sitte å tegne i timesvis. Foreldrene så tidlig at «gullklumpen» hadde sans for form og farge. Marius kunne sitte å stirre på en hvit vegg og likevel se veggens potensiale til å bli fargelagt, forteller moren. Som person har han alltid vært svært målbevisst. Han har hele tiden satt seg nye mål. Kunstkarriéren begynte i den spede barndom på Kulturskolen på Kilden i Arendal i 1988. Her gikk han i ni år. Kulturskolen var viktig for Marius. Når andre sparket fotball, tilbrakte han tiden med å male og tegne. Gutten lærte masse der, men det er begrenset hva en kan lære i så ung alder. Erfaringsmessig har skolen vært noe positivt uansett. Etter at Marius sluttet med bøtter og spann dro foreldrene ham med seg på kunstmuseer, lot ham møte folk som var annerledes, kunstnere og folk som liker det glade liv. Hvor viktig har ditt møte med slike personer vært for deg? Han skyver stolen bakover og t-skjorta inn i stolryggen. Slik bevarer han en rolig distanse til spørsmålet og tiden som går. Jeg liker å omgå forskjellige typer mennesker. Både originaler og mer streite folk. Gjennom foreldrene mine har jeg lært å respektere alle utskudd i samfunnet. Marius har sagt at han har fornuften fra sin mor, og galskapen fra sin far. Det er moren som betaler alle regningene. Hun er litt mer den logiske, mens faren s