Tverrfaglig arbeid ved Sunniva Senter

Like dokumenter
Tverrfaglig arbeid ved Sunniva Senter

Tverrfaglig arbeid ved. Sunniva Senter

Tverrfaglig arbeid ved Sunniva Senter

Tverrfaglig. Sunniva Senter

Palliative fagdager mai Hva kan fysioterapeuten bidra med?

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM

Utfordringer for pasient og pårørende - Hvem kan hjelpe? Sosionom Line Solheim Sunniva senter

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS

Sunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest

INDIVIDUELL PLAN FOR

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

Kurs i Lindrende Behandling

Hva kan fysioterapeuten bidra med? Palliative fagdager des Tverrfaglighet = samhandling. Palliativ rehabilitering?

INDIVIDUELL PLAN FOR

NSH-konferanse Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett


Til deg. Velkommen til Seksjon for Nevrorehabilitering på Akershus universitetssykehus HF. Vi ønsker deg lykke til med ditt opphold her hos oss!

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Dyspne hos palliative pasienter

Individuell plan - senter for lindrende behandling (SLB) Individuell plan

FYSIOTERAPI VED PALLIASJON. Spesialfysioterapeut Elisabeth Brøttum Olsen

FYSIOTERAPI I PALLIASJON SPESIALFYSIOTERAPEUT MARTHE FIGENSCHAU EIKEDAL

Arvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet. 3. utgave

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Borte bra, men hjemme best?

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

Konto nr: Org. nr: Vipps: 10282

Ofte 3 symptom samtidig Kartleggingsskjemaer

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller

Palliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem

Palliasjon Fysioterapi og ergoterapi Tjenester for voksne

Sykepleie til pasienter som er levertransplantert.

Omsorg i livets siste fase.

ALS pasienten - en utfordrende pasient?

Avdeling Vierskjær. Bjønnesåsen bo- og aktivitetssenter

Å snakke med den døende og de pårørende om døden. v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo

Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker?

Innhold i pakkeforløp. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet

Hva er viktig for deg - samtalen

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

Rehabilitering av voksne med CP

Tilbud til voksne med Cerebral parese

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Innhold i pakkeforløp sentrale elementer. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet

Samhandling mellom profesjon og frivillighet i Fransiskushjelpen. V/ Ellen Aasheim

fellesfunksjoner Senter for kliniske Vi jobber sammen - for din helse Fysioterapeuter Ergoterapeuter Sosionomer Kliniske ernæringsfysiologer Prester

Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose

TRONDHEIM KOMMUNE. for ressurssykepleiere i fagnettverk for kreft og palliasjon i Midt- Norge

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Pasientforløp. Å leve med livstruende sykdom

Senter for psykisk helse, Sør-Troms

Eldremedisinsk poliklinikk Nordfjord sjukehus

FYSIOTERAPEUTENS ROLLE I PALLIASJON

SYKEPLEIE TIL PASIENTER MED TUMOR CEREBRI. Fagnettverk for ressurspersoner i kreftomsorg og lindrende behandling

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Palliative fagdager 2016 Kommunikasjon med alvorlig syke

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste Anita Østheim, Hamar kommune

KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør

Tungpust. Torunn Åkra, spesialfysioterapeut Kjersti Solvåg, sykepleier. Sunniva senter for lindrende behandling

Nå kommer pakkeforløpene. Tor Christopher Fink, seksjonsleder/psykiater, Helse Førde, Psykiatrisk klinikk Førde

Fagdag barn som pårørende

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus

Fastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon

Pårørendes møte med helsevesenet

Med mennesket i sentrum

Palliativ Plan - å være to skritt foran..

Informasjon om kreftbehandling i Orkdalsregionen

Individuell plan for palliative pasienter. Kompetanseprogram i palliasjon Kristin Eikill

Helhetlig pensjonskartlegging HELP

PALLiON. Spørreskjema for pasient. Inklusjon

Smerte og palliasjon I, Videreutdanning MDV6010

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig!

Pasienter og pårørendes rettigheter i en palliativ fase. Hanna Baardsen Kreftomsorg Rogaland

Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose

«Å ha en plan» Palliativt team Plan for den palliative pasienten. Åshild Fossmark kreftsykepleier, palliativt team UNN Tromsø

-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et

Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag

Fysioterapi, mer enn kropp og funksjon. av spesialfysioterapeut Benedicte Schleis, Barnehabiliteringen i Finnmark

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

Oppfølging av barna. Kommunens rammer, betingelser og ledelse

Den viktige hjemmetiden

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse

Fastlegen i gode pasientforløp. Solveig Nilsen Kommuneoverlege og fastlege, Flakstad kommune

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

* (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust?

Transkript:

Tverrfaglig arbeid ved Sunniva Senter Tverrfaglighet i praksis Sunniva senter for lindrende behandling Palliative fagdager april 2012 Palliative fagdager mai/juni 2017 PRESENTASJON AV TVERRFAGLIG ARBEID VED SUNNIVA SENTER Hvem er vi? Kort presentasjon av teamet Mål for presentasjonen: Vise betydningen av ulike kompetanse og tverrfaglighet Vise hva ulike yrkesgrupper kan bidra med Vise hvordan vi jobber ved Sunniva senter Program for presentasjonen HVORFOR TVERRFAGLIGHET? Palliative enheter og team skal være tverrfaglig bemannet (Nasjonalt handlingsprogram, vedlegg 1: Organisering) Palliativ takst krever tverrfaglighet Pasient og pårørendes sammensatte behov gjør det nødvendig med faglig ekspertise på mange områder samtidig. Total pain (Cicely Saunders) ULIK KOMPETANSE Pasienten har ulike forventninger til ulike fagpersoner får ulik informasjon Vi ser med ulike briller Økt kompetanse i teamet Vi kan møte flere behov Tverrfaglig eller flerfaglig? 1

TVERRFAGLIGHET KREVER SAMHANDLING Et mer helhetlig bilde Bedre koordinering Kreative løsninger Økt bevissthet om de andres områder Økt kompetanse Et bedre tilbud enn summen av det de enkelte fagpersoner kunne gitt hver for seg SAMHANDLING KASUISTIKK - Einar 55 år, samboer To voksne barn og et barnebarn fra tidligere ekteskap, et felles mindreårig barn med samboer Godt nettverk Selvstendig næringsdrivende Har sin barnetro Ønsker å bo hjemme KASUISTIKK Einar (forts.) Sunniva uteteam mottar henvisning fra fastlegen - «Bestilling» Diagnostisert lungekreft for 1 år siden Kreftrettet behandling nylig avsluttet Plager i form av smerter, uro, slapphet, tungpust og kvalme Nettopp fått kontakt med hjemmesykepleien Mottar nå AAP fra NAV SUMMING Diskuter 2 og 2: Hvilken problemstillinger ser dere her? Hvilken tiltak er aktuelle? Hvilken fagpersoner eller instanser vil dere trekke inn? 2

Første møte på poliklinikken: Slapp og avkreftet Kvalme og nedsatt matlyst Smerter i nakke Til tider pustebesvær Utrygghet angst? Etter hvert økende symptomer Innlegges Sunniva sengepost for optimalisering av symptomlindring EINAR - Samtale med pasienten om forståelsen for sin situasjon «Hva er dine utfordringer?» Kartlegging Fokus på symptomlindring og ivaretakelse av helheten Utredning av potensielle årsaker til aktuelle symptomer Optimalisering av symptombehandling, smerter, kvalme og tungpust Undersøke om basale funksjoner er i orden. Obstipasjon? Kritisk gjennomgang av medisinlisten Smerter i hø side og dyspne: CT Thorax / Abdomen Progress? Pneumoni? Pleuravæske? Er det noe som kan og skal behandles? MR Caput / Columna / Bekken Hjernemet? Skjelettmet? Strålebehandling? Blodprøver. Hypercalcemi?, Anemi? EINAR - EINAR SYKEPLEIERS ROLLE Smerter Opioider Tungpust Mestring, vifte, brosjyrer Slapphet. Kakeksi? Steroider? Angst/utrygghet Alle pasienter i en alvorlig sykdomssituasjon påvirkes ikke bare fysisk, men også psykisk, sosialt og eksistensielt. Det er alltid behov for avklarende samtaler, kartlegging og krisebearbeiding Fysioterapeut, sosionom, prest.. 3

SYKEPLEIERS ROLLE SYKEPLEIERS ROLLE Kartlegging og «rydding i symptomer» (smerter, kvalme, til tider pustebesvær, slapp og avkreftet, ubestemmelig angst, åndelig/eksistensielt, symptomrelatert, økonomi, behandling nylig avsluttet ----) Pårørende: samboer, mindreårig barn, barnebarn.stor omveltning i livet siste året, belastende for hele familien. Bosituasjon: felles forståelse for situasjonen. Pas. ønsker bo hjemme, pårørende stiller opp. Godt nettverk: venner/familie bidra i hverdagen Samhandling : I hjemmet: bistå hjemmesykepleien etter behov Samarbeidsmøte før utreise (tilrettelegging, hjelpebehov, hjelpemiddel, IP m.m.) Samtale / informasjonsbehov «den vanskelige samtalen» Plan iverksatt dato: KONTAKTOVERSIKT PÅRØRENDE 1. Pårørende: Slektskap/tilknytning: E-post: Tlf.: / Arbeid: 2. Pårørende: Slektskap/tilknytning: E-post: Tlf.: / Arbeid: KOORDINATOR: Dagtid: E-post: Mobil : LYTTE OPPMERKSOMT NÆRVÆR KOMMUNIKASJON kontortid?) KONTAKTOVERSIKT PRIMÆRHELSETJENESTEN: Navn: Telefon: Fastlege: (Treffes utenom Hjemmespl./gr.leder: / Dagtid: Kveld : Primærkontakt: Dagtid: Andre: KONTAKTOVERSIKT SYKEHUS: Ansvarlig avdeling: Pasientansvarlig lege: Pasientansvarlig sykepleier: Palliativt team: Andre: Telefon: Hele døgnet: Dagtid: (dag, kveld, natt?) VIKTIGE TELEFONNUMMER: Vakttelefon hjemmesykepleien: Natt: Akutt nødtelefon/ambulanse: 113 Taxi: SOSIAL HELSE Pasienten får hjelp til å lindre sin bekymring for familie, økonomi og andre praktiske spørsmål Hva trenger du hjelp til? Stikkord: behov, ønsker, muligheter 4

SOSIONOMENS ROLLE Barn som pårørende (samarbeid med sykepleier) Rettigheter fra NAV, fritak fra meldekort, uføretrygd Pårørendes rettigheter, pleiepenger Sivilstatus- rettigheter Testament giftermål Økonomi og forsikring. Tilrettelegging: parkering, TT-kort. Andre faggrupper HVOR FINNER VI SOSIONOMEN? Inneliggende pasienter på sykehus sykehussosionomen evt palliativt team Hjemmeboende pasienter Nav Kreftlinjen 800 57 338 Hjemmeboende pasienter tilknyttet palliativt uteteam sosionom i teamet FYSIOTERAPEUTENS ROLLE Tidlig kontakt: Møtte Einar på poliklinikken: Veiledning i forhold til dyspne Formidlet kontakt med kommunefysioterapeut Tilbud om gruppetrening Veiledende rolle FYSIOTERAPEUTENS ROLLE På sengeposten: Redusert funksjonsnivå - pga generell svekkelse, dyspnoe, kvalme, smerte og tristhet/angst. Muskulære spenninger og smerter - spesielt i skulder- og nakkemuskulatur. Dyspnoe ved lett anstrengelse, utrygghet og frykt for å ikke få nok luft. Behov for hjelpemidler. FYSIOTERAPEUTENS ROLLE På sengeposten tiltak: Varme og massasje av nakke/skuldre Pusteøvelser, hvilestillinger, avspenning, mestringsstrategier Tilpasset bevegelse og trening Ved hjemreise: Kartlegging og bestilling av hjelpemidler (NB: samarbeid) Kontakt med kommunefysioterapeut ved utskrivning AKTUELLE FYSIOTERAPITILTAK Bevegelse og trening på ulike nivå Gruppetrening Smertelindrende tiltak Tiltak for å lindre dyspnoe Lymfødembehandling Tiltak for å lindre angst og uro, fremme velvære og gi gode kroppsopplevelser Tilpasning av hjelpemidler / tilrettelegging Råd og veiledning / mestring 5

PRESTENS ROLLE www.helse-bergen.no /avd/lindrendebehandling www.helsebiblioteket.no/retningslin jer Pasientperspektiv: Medmenneske og fagperson (brukerundersøkelse Modum Bad) Hva er her og nå for pasienten? (Bredt perspektiv) Videreutdanning i samtale med pasienter. (PKU) Er en del av det tverrfaglige teamet på sykehuset. Pastoralt perspektiv: Hva kan jeg gjøre for deg? Åndelige og eksistensielle livstema. Tverrfaglig introduksjon av samtale med prest Er det noe som gjelder livet ditt som det kunne være fint å snakke med noen om mens du er her? Prestene i teamet har lang erfaring i å samtale med mennesker i ulike og krevende livssituasjoner. Her har du en brosjyre som forteller litt mer om deres tilbud! Jeg hører med deg senere om du ønsker jeg skal formidle kontakt. DE TRE KJERNEOMRÅDENE Det eksistensielle Identitet, mening, lidelse, død, skyld, skam. Menneskelivets grunnvilkår. Noe som angår alle mennesker i større eller mindre grad. Det verdimessige Relasjoner som familie, venner, arbeid. Mitt forhold til ting, hjemmet, naturen, kunst og kultur. Moralske standarder og selve livet. Det livssynsmessige Tro på eller på eller søken mot en høyere makt. Spørsmål om tro og tvil, fortapelse og evig liv, mulighet for tilgivelse og forsoning i møte med Gud og mennesker, Guds nærvær i lidelsen, menneskeverd med tanke på det liv man har levd/lever, bønnens plass, mulighet for guddommelig helbredelse. HVA MED EINAR? Blir kjent med Einar på sengeposten. Trist blant annet fordi han må forlate familie og barn. Er lei seg for at han ikke får se minstebarnet og barnebarnet vokse opp. Lurer på om han vært en god samlivspartner? Vet at samboeren har hatt lyst å gifte seg, men han har holdt tilbake. Har behov for å snakke med henne om det og ønsker at jeg skal være til stede i en slik samtale Er opptatt av hvordan det vil gå med næringsvirksomheten (sosionom) Er urolig i forhold til hvordan døden blir. (lege) Tenker på om han er god nok for Gud. (skilt og har tidligere røykt /lungekreft og bærer på skyld for det) Tenker på om han vil dø hjemme. Lurer på hvordan det kan ordnes? (sykepleier) Begravelsen og har noen spesielle ønsker som han vil drøfte. Ønsker at jeg skal be for han. Etter at han er død ønsker familien at jeg skal lede en enkel avslutning/overgivelseshandling. Pasienter uten tilknytning til Sunniva: Den norske kirke: www.kirken.no STL Samarbeidsrådet for tro og livssyn www.trooglivssyn.no www.livsfaseriter.no Sjekk beredskapsordninger 6

SPØRSMÅL TIL SUMMING Arbeides det flerfaglig/tverrfaglig på ditt arbeidssted? Å stå i det - Sammen «Å stå i det» - sammen Finn et tiltak du kan gjennomføre for å oppnå tverrfaglig samarbeid på ditt arbeidssted. Takk for oss! 7