KVALITET OG UTFORDRINGER

Like dokumenter
Snutebillebøllene hvordan stopper vi dem? Markberedning og andre tiltak. Kjersti Holt Hanssen Skogforum på Honne, 2. november 2018

Gransnutebiller i Rogaland?

HØSTPLANTING FORDELER OG ULEMPER

Hvor stort problem utgjør snutebillene? - Resultater fra undersøkelsen på Sør- og Østlandet 2010

Standard for markberedning. Skog og Tre 2013 Trygve Øvergård, Skogbrukets Kursinstitutt

Markberedning -hjelper de unge plantene

Plantekvalitet og etableringsevne: snutebiller og næringsstatus

Standard for Markberedning. Vårsamling Honne, 4. april 2013 Trygve Øvergård

Standard for Markberedning. Vårsamling Norsk Skogmuseum, 10. april 2014 Trygve Øvergård

SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT. Ny standard for utplantingstall v/ Trygve Øvergård, SKI

Beskyttelse mot gransnutebiller i ti felter

Vestskog og snutebiller. Skogsamling Rogaland

Grothøsting i slutthogst og tynning - effekter på foryngelse og skogproduksjon. Sluttseminar 12. februar 2014 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap

SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT

Standard for utplantingstall

Årsrapport 2004 fra forskningsprosjektet Etablering av lauvskog

PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping

Planting TIL BRUK BLANT IKKE-SKANDINAVISK ARBEIDSKRAFT

Kontroll av skadedyr i grønnsaker. Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio

Skogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring

KÅLMØLL biologi, bekjemping og erfaringer fra 2013-sesongen

A. B. Eriksen og A. Vollsnes, Institutt for biovitenskap, UiO

Effekter av endret klima på granbarkbillen (og grana)

Årsrapport 2005 fra forskningsprosjektet Etablering av lauvskog

= lønnsomt for skogeier

Høye ambisjoner for et må produksjonsskogbruk

A. B. Eriksen og A. Vollsnes, IBV, UiO

Flytting av plantemateriale - gran

Rapport fra feltforsøk med voks og kjemisk behandling som beskyttelse mot gransnutebiller i 3 fylker, 1. høst

Granbarkbillen Fra vondt til verre?

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen

Eplevikler feller og overvåking

Kurs i jordbærdyrking Dyrkingsomløpet. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen

Tuneflua og rendalsflua: Betydning av vassdragsreguleringer for. blodsugende knott. Åge Brabrand Naturhistorisk museum (LFI), Universitetet i Oslo

Herjinger av tege og andre insekter 2018

Avdeling for skadedyrkontroll - Folkehelseinstituttet

Effekten av ulik markberedningsintensitet på tettheten av blåbær Masteroppgave presentasjon Marius F. Knudsen

«Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?»

Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog

Øystein Johnsen Norsk institutt for skog og landskap

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform

Beskyttelse mot gransnutebiller i ni fylker

Økologiske betingelser for masseforekomst av tuneflue i nedre Glomma Åge Brabrand, LFI Universitetet i Oslo

Klimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid?

Livssyklys spinnmidd. Bruk av rovmidd i bringebær

CO 2 og torv. Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars Bioforsk. Arne Grønlund

Når biter n? Antall flått gjennom sesongen og ved ulike høyder over havet. Lars Qviller

Skog og Klimastrategi Buskerud. 24. august 2012

Skogskjøtsel. SKOGSKJØTSEL - Copyright 2016 Skogplanteforedling.no

Plaget av veps - Hva kan gjøres?

Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold. NordGen Ellen A. Finne

Klar for 3. generasjons frøplantasjer! Foredlingssenter Midt-Norge

RETNINGSLINJER OM KVALITETSKRAV FOR SKOGPLANTER "

Skogsamling Åndalsnes 15/2-17

Bør vi plante mer furu?

Forutsetninger for god plantevekst

Kvalitet og kvalitetskrav for skogplanter i Norge (Prosjektperiode ) Sluttrapport

Jordbærkurs. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen

Nye skadeinsekter i skogbruket, og økte problemer med eksisterende arter. Paal Krokene & Bjørn Økland Norsk institutt for skog og landskap

Bladminerfluer i vårkorn

Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag.

Innlegg på Kursuka til NLR - Trøndelag

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

Nyttedyr i Bær Hva funker og hva kan kanskje funke Veksthus møter friland

Vandringsadferd og livssyklus hos sjøørret, sjørøye og laks i Nord-Norge. Jenny Jensen og Guttorm Christensen, Akvaplan-niva

«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?»

ERFARINGER MED TETTERE PLANTING SOM KLIMATILTAK

BRUK AV SNUTEBILLEMIDLER I NORSKE SKOGPLANTESKOLER

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE

GRØNNE TAK I VEST ERFARINGER FRA TESTANLEGG I ROGALAND. Hans Martin Hanslin, Arne Sæbø

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg)

Konsekvenser av noen utvalgte utfordringer i dagens primærskogbruk. Geir Myklestad, Skogkurs

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!

SKOGFONDSREGNSKAPET OG STATISTIKKOPPGAVER

Planting for klima - veileder for grunneier

Hvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks?

Fjernmålingsdata: Hva kan vi «se» i skogen?

Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr Spind lauvskogpark. Årsrapport Inger Sundheim Fløistad Bioforsk Plantehelse

Medlemsutvikling Fagforbundet 8. august 2005

Maur, skadedyr i trevirke og skadedyr i tekstiler. Avdeling for skadedyrkontroll skadedyr@fhi.no

Analyse av lynnedslag. Nils F. Haavardsson 06. juni 2011

Kystskogkonferansen våren 2017 i Kristiansand. Anders Roger Øynes

Individuell plan. En individuell plan er en forskriftsfestet avtale mellom deg og tjenesteapparatet FREDRIKSTAD KOMMUNE

Markedsundersøkelsen Transaksjonsanalyse

Gi våre neste generasjoner brukbar skog!

Lørenskog kommune. TEMA: Hvordan bekjempe brunskogsneglen INFORMASJONSMØTE TEKNISK

Foredling av gran på Vestlandet. Jan-Ole Skage, Skog og landskap, RKV på Fana

Produksjon av laks i semi-lukket merd

Brunskogsnegl. Arion vulgaris. Opprinnelse, bekjempelse og tiltak

Økologiske virkninger av økt biomasseuttak fra skog i Norge

Transkript:

KVALITET OG UTFORDRINGER - ETABLERING AV SKOG FOR VERDISKAPING OG CO 2 -BINDING Kystskogkonferanse i Harstad 8. juni 2016 Inger Sundheim Fløistad

Robuste planter Godt utført plantearbeid Tiltak mot snutebilleskader + + MÅLSETTING: Etablering av skog for verdiskaping og CO 2 -binding 2

ETABLERING AV SKOG - FOR VERDISKAPING OG CO 2 -BINDING Robuste planter - rett plantemateriale - kvalitetsarbeid i planteskolen Tiltak mot snutebilleskader - skogbehandling - plantevalg - beskyttelse på plantene Godt utført plantearbeid - håndtering og mellomlagring - planteplasser 3

ETABLERING AV SKOG - FOR VERDISKAPING OG CO 2 -BINDING Robuste planter - rett plantemateriale - kvalitetsarbeid i planteskolen Tiltak mot snutebilleskader - skogbehandling - plantevalg - beskyttelse på plantene Godt utført plantearbeid - håndtering og mellomlagring - planteplasser 4

SKOGBEHANDLING BESTANDSSKOGBRUK = SNUTEBILLER 5

BESTANDSSKOGBRUK = SNUTEBILLER Mange stubber for egglegging, og mye godlukt på hogstflater Utviklingen av egg, larver og pupper går raskere på åpne, soleksponerte flater Lavere dødelighet på åpne flater

SNUTEBILLENES LIVSSYKLUS

SKADERISIKO OG FORHOLDENE PÅ FELTET Risiko reduseres med alder på flata Økende skaderisiko sør i landet Økende skaderisko i kystområder sammenlignet med innlandet Fuktige hogsfelt gir lavere risiko enn tørrere felt Brannflater gir økt risko Mengden snutebiller som flyr inn på hogstflatene påvirkes av antall nyklekkede snutebiller innen nærmeste kvadratmil Været i svermingen - i hovedsak basert på svenske forsøk Fagmøte om skogbruk i Buskerud 28.10.2015 8

MARKBEREDNING HAR MANGE EFFEKTER Mindre vegetasjonskonkurranse Økt næringsomsetning i humusen Øker jordtemperaturen Økt rotvekst Reduserte snutebilleskader Raskere vekst og etablering, færre skader, lavere avgang 9

MARKBEREDNING OG SNUTEBILLER Snutebillene går raskt over flekker med blottlagt mineraljord Predasjon Temperatur Flekkene bør gi 40*40 cm med mineraljord Markberedning er ferskvare, ofte redusert effekt andre året når det fremdeles er snutebiller i feltet 10

EKSEMPEL FRA «SNYTBAGGEMODELLEN» Alternativ 1: ett-åring (2 mm) ikke MB 18% avgang to-åring (3,4 mm) ikke MB 15% avgang tre-åring (4,5 mm) ikke MB 12% avgang Alternativ 2: ett-åring (2 mm) ikke MB ett-åring (2 mm) MB to-åring (3,4 mm) - MB 18% avgang 6 % avgang 5 % avgang Kilde:http://www.kunskapdirekt.se/snytbagge

MARKBEREDNING SOM TILTAK I KYSTNÆRE OMRÅDER Delmål 2; Markberedning for god etablering og minst mulig avgang på grunn av snutebillegnag Plantetypene: 1-årig M95 /2-årig M95 / 2-årig M60 Markberedt / ikke-markberedt Prosjekt i samarbeid med Viken Skog og AT Skog finansiering fra Skogbrukets Utviklingsfond og Skogtiltaksfondet - 2016-2018 (1.kv) Kystskogkonferansen 2016 28.10.2015 12

PLANTETIDSPUNKT OG MED SKADERISIKO Apr Mai Jun Jul Aug Sep Avvirk.år Foreldre A + 1 A + 2 A + 3 Foreldre (overvintr.) Ny genera- Sjon (1a) Ny generasjon (1a) Ny generasjon (1b) Ny generasjon (1b) Wallertz et al 2015 / Nordlander et al 2016

SKJERMSTILLING OG NÆRHET TIL KANTTRÆR Hva spiser snutebillene? Ett individ spiser i gjennomsnitt 23 mm² bartrebark/døgn gjennom sommeren Telling har vist 1400 snutebiller/dekar på ferskt felt (men også mye mer) 1400*23 mm² *90 dager = 2,9 m² bark 250 planter/dekar *1000 mm²/plante = 0,25 m² bark Skjermstilling og nærhet til kanttrær gir økt tilgang på attraktivt føde bark på bartrerøtter bark på grener i trekronen 14

PLANTEVALG OG SNUTEBILLE Vitalitet; plantenes mobilisering av forsvar/kvaeproduksjon - Avhengig av et etablert rotsystem - Plantealder Rothalsdiameter - Økt rothalsdiameter gir redusert risiko for avgang - Ved lik rothalsdiameter er det ingen forskjell mellom barrotplanter og pluggplanter Miniplanter - På områder med færre snutebiller og lite vegetasjonskonkuranse (bruker i Sverige) Induksjon av naturlig forsvar (metyl jasmonat) - Eksperimentelle studier pågår i Sverige 28.10.2015 15

ROTHALSDIAMETER - Best sammenheng med overlevelse Thorsén et al. 2001

SNUTEBILLER OG PLANTETYPE Hanssen 2011

BESKYTTELSE PÅ PLANTENE Kjemisk Belegg på planten Mekanisk barriere Foto: Södra Foto: Claes Hellqvist

ULIKE TYPER AV BELEGG Norsk Wax (Bugstop) Conniflex Cambiguard (Södra)

TILTAK MOT SNUTEBILLESKADER, OPPSUMMERING Beskyttelse Kjemisk, beleggningsskydd eller barriæreskydd «gir alle likartad effekt» Markberedning Andel planter med ren mineraljord minst 10 cm rundt planten Plantestørrelse Grovere stammer tåler mer gnag, >10 mm liten risiko for avgang Skjemstilling/kanttrær Minst 10 trær per dekar KOMBINASJON AV TILTAK

ETABLERING AV SKOG - FOR VERDISKAPING OG CO 2 -BINDING Robuste planter - rett plantemateriale - kvalitetsarbeid i planteskolen Tiltak mot snutebilleskader - skogbehandling - plantevalg - beskyttelse på planten Godt utført plantearbeid - håndtering og mellomlagring - planteplasser 21

Håndtering og mellomlagring av planter Planteplasser 22

Robuste planter Godt utført plantearbeid Tiltak mot snutebilleskader + + Etablering av skog for verdiskaping og CO 2 -binding 23