PENSJON FOR ALLE 4. MAI 2017

PENSJON FOR ALLE 4. MAI 2017 Åsne Skjelbred Refsdal, NTL Abelia nettverkssamling NTL

HVA FÅR DERE? DERE FÅR IKKE Et kurs som gir svar på absolutt alle spørsmål Et ekspertkurs som tar utgangspunkt i at mange kan mye fra før DETTE SKAL DU SITTE IGJEN MED ETTERPÅ En forståelse av hvordan pensjon i den norske folketrygden har vært bygd opp og hvordan den har blitt endret Vite om de viktigste sparetiltakene i den nye folketrygden og hva det betyr for deg Kunne de viktigste begrepene som brukes om tjenestepensjon Vite noe om hva som skjer med tjenestepensjon i både privat og offentlig sektor Være i stand til å snakke med venner og kollegaer om det du har lært

HVA ER PENSJON?

1872 - DEN ENKELTES ANSVAR De ansatte maa holde sig friske. Lønudbetalinger standses øjeblikkelig i Tilfælde Sykdom. Det anbefales at hver Ansat foretager Opsparing for at sikre sig mot Sygdomsfravær og for at forebygge Alderdommen, saaledes at de ikke bliver en Byrde for Samfundet. Arbeidsreglement fra 1 872

Offentlig Avtalefestet pensjon (AFP) Egen sparing TJENESTEPENSJON Privat Avtalefestet pensjon (AFP) Offentlig Privat ALDERSPENSJON I FOLKETRYGDEN Alle får et minimum 5

FOLKETRYGDEN Et obligatorisk, nasjonalt, sosialt forsikringssystem, for alle som bor og/eller jobber i Norge Finansieres av skatt, trygdeavgift, arbeidsgiveravgift og bevilgninger over statsbudsjettet Grunnsteinen i pensjonssystemet (og i hele velferdsstaten) Gir økonomisk trygghet i vanskelige situasjoner Bidrar til utjevning av inntekt og levekår

1967 FELLESSKAPETS ANSVAR Mål om 66% av lønna i pensjon ved full opptjening (alderspensjon+tjenestepensjon) Alle skulle sikres et minimum (minstepensjon) Det du tjener opp gir deg en årlig, livsvarig pensjon uavhengig av levealder Det var et tak for opptjening (40 år og 12G)

2005 STORTINGET SIER AT FELLESSKAPET IKKE HAR RÅD LENGER Eldrebølgen Økt levealder Pensjonsutgiftene må kuttes Alle må jobbe lengre En løsning for å øke inntektene blir ikke valgt

NYE TANKER OM PENSJON Fra felles trygghet til individuelle «friheter» Du går ikke av, du tar ut din pensjon. Du kan tjene så mye du vil ved siden av alderspensjonen. Du får din egen pensjonsbeholdning.

NY FOLKETRYGD FRA 2011 Gjelder alle etter 1963 18,1 % av all inntekt opp til 7,1G legges til din pensjonsbeholdning hvert år. Alle skal få minimum garantipensjon = ca. 170 000 kr. Det du tjener opp blir fordelt på dine gjenværende leveår.

SPARETILTAK: ALDERSPENSJON I FOLKETRYGDEN Alle får et minimum Gammel folketrygd 54 % Ny folketrygd ned mot 44 % 12

SPARETILTAKENE OPPTJENING Alleårsregelen Du får ikke lenger fordelen av at de 20 beste årene legges til grunn UTBETALING Underregulering Regulering med lønnsvekst blir redusert med 0,75 prosent Avkorting De som går av tidlig får mindre Levealdersjustering De yngre får mindre

OPPTJENING: ALLEÅRSREGEL I den gamle Folketrygden ble pensjonen beregnet etter de 20 beste årene dine i arbeidslivet. Du kunne få en god pensjon selv om du hadde lav lønn i noen år eller jobbet deltid. Nå teller alle år: 18,1 prosent. Ingen uttelling for «gode år».

SPARETILTAK: UNDERREGULERING Når du slutter å jobbe blir pensjonen regulert med 0,75% mindre enn lønnsveksten. Rammer alle likt, men svir selvsagt mest for den som har minst fra før. Eksempel 250 000 i utbetaling i året med 2,4% lønnsvekst: Underreguleringen gir ca. 2000 kroner mindre utbetalt

SPRARETILTAK: LEVEALDERSJUSTERING Din pensjonsbeholdning blir fordelt på ditt årskull antatte leveår fra det tidspunktet du begynner å ta ut pensjon. Jo flere år ditt årskull er forventa å leve, jo flere år skal din pensjonsbeholdning fordeles over. Du må stå lengre i jobb for å få samme pensjon utbetalt som tidligere årskull

BEREGNING AV FORDELING AV BEHOLDNING PÅ DINE ANTATTE LEVEÅR 18,1% 18,1% 18,1% 18,1% Født 1963, går av ved 67 år Gjennomsnittlig forventa å dø som 83-åring Født 1980, går av ved 67 år Gjennomsnittlig forventa å dø som 85-åring

HVOR LENGE MÅ EN JOBBE FOR Å KOMPENSERE FOR LEVEALDERSJUSTERING? 1960-kullet 1970-kullet 1975-kullet 1980-kullet 1985-kullet 1990-kullet 69 år 69 år og 10 mnd 70 år og 3 mnd 70 år og 8 mnd 71 år og 1 mnd 71 år og 6 mnd

UTBETALING: AVKORTING AV PENSJONSBEHOLDNINGEN Den som går av tidlig straffes hardt Like mange år i arbeidslivet teller ulikt Gjennomsnittlig levealder trumfer deltakelse i arbeidslivet

DIN BEHOLDNING OG DINE ANTATTE LEVEÅR 18,1% Født 1963, går av ved 62 år 18,1% 18,1% 18,1% Født 1963, går av ved 67 år Gjennomsnittet forventa å dø som 83-åring Født 1980, går av ved 62 år og forventet (gjennomsnittlig å dø ved 85 år)

LEVEALDERSJUSTERT OG AVKORTET 400 000 350 000 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 1963 1980 1990 0 62 67 70 75 62 67 70 75 62 67 70 75

Fødselsår HVA FÅR VI I PENSJON I FOLKETRYGDEN? Avgangsalder 62 67 70 75 1963 180 000 224 000 260 000 366 000 1980 164 000 201 000 233 000 313 000 1990 157 000 190 000 219 000 290 000 Prosent av gj. snitt inntekt på kr 500 000 36 % 45 % 53 % 73 % 33 % 40 % 47 % 63 % 31 % 38 % 44 % 58 %

DU KAN «FRITT» VELGE NÅR DU SLUTTER Å JOBBE Du må ha tjent nok får ikke gå av ved 62 år må du ha opptjent minimum ca. kr 170 000 i pensjon (garantipensjon) Du må ha en helse som tillater at du kan velge å fortsette å jobbe Hvis du velger å gå av «tidlig» vil du uansett bli straffet hardt økonomisk

OPPSUMMERT ENDRINGER I FOLKETRYGDEN Alleårsregel Underregulering Levealdersjustering Avkorting

ENDRINGENE SETT FRA BANKVERDENEN

INNSKUDD VS. Y TELSE Hva du og arbeidsgiver betaler inn til din pensjon Hva arbeidsgiver er ansvarlig for at du får i pensjon % av lønna betales inn Din risiko om markedet ryker Ingen forvaltning eller administrasjon Du vet hva du får om du oppfyller kravene Pengene tar slutt før du tar slutt Viktig med avkastning og forvaltning av pengene Arbeidsgiver har en forpliktelse til å oppfylle ytelsen Livslang pensjon

Hva er avtalt? Innskudd Hybrid Ytelse Innbetaling - Prosent av lønn Innbetaling - Prosent av lønn Utbetaling - Prosent av lønn Hva blir pensjonen? Sum innbetalt og avkastning Sum innbetaling og regulering/avkastning I stat og kommune 66% av sluttlønn Opptjening Alle år det er innbetalt for Alle år det er innbetalt for 30 år gir full opptjening Varighet på utbetaling Minst 10 år og minst til 77 år Livsvarig (viss ikke annet er avtalt (min. 80 år) Livsvarig Kostnader under utbetaling Belastes den enkelte Dekkes av arbeidsgiver Dekkes av arbeidsgiver Kvinner Kvinner får mindre, fordi de lever lengre Arbeidsgiver betaler ekstra for kvinner som kompenserer for lengre levealder Likt for kvinner og menn 29

Lovpålagt fra 2006 Minimum innskudd er 2% av lønna Du må være mer enn 20 år Du må ha mer enn 20% stilling Du må være ansatt mer enn 12 måneder for å beholde innbetalingen OBLIGATORISK TJENESTEPENSJON (OTP) PRIVAT SEKTOR Det betales ikke inn for de første ca. 90 000 kr. (0-1G)

OFFENTLIG TJENESTEPENSJON Bruttogaranti, etter 30 års opptjening får du 66% av sluttlønna ved fylte 65 år. Arbeidstaker betaler 2% av lønna, arbeidsgiver resten (som regel 12-15%) Fyller på folketrygden, og i en del tilfeller legger den til litt. En solidarisk pensjon Bygger på folketrygden og bruttogarantien kan ikke fortsette som før pensjonsreformen

«AFP ble skapt for å gi bedre balanse mellom rettferdighet i betydningen belønning og rettferdighet i betydningen rimelighet. Det er urimelig om ansatte i yrker med fem års lavere forventet levealder skal dømmes til fattigdom på grunn av fem års tidligere yrkesavgang. Derfor kompenserer AFP for ulikheter i arbeidslivet. Pensjonsreformen, derimot, bygger stort sett på belønningsprinsippet, eller tanken om at du er din egen lykkes smed». Rettferdig pensjon på 1-2-3

En tidligpensjon AFP AVTALEFESTET PENSJON AV 1988 KORT BAKGRUNNSHISTORIE En verdig avslutning av et langt arbeidsliv Sikre avgang ved 62 år for de som trengte det sliterne Finansiering var et spleiselag mellom arbeidsgivere og arbeidstakere Alle bidro for å sikre en verdig avgang for de som trengte å gå av tidlig

2011 - DEN ENKELTES ANSVAR DE PRIVATES INNTOGSMARSJ

SMÅ FEIL STORE FØLGER

KVINNER KOMMER DÅRLIGERE UT ENN MENN 3 av 10 kvinnelige pensjonsmottakere er minstepensjonister Kvinner har lavere timelønn enn menn Kvinner jobber mer deltid enn menn Kvinner har færre år som yrkesaktive Flere kvinner enn menn ender opp som uføre og er avhengige av tidligpensjon Dobbelt så mange menn som kvinner kan ta ut tidligpensjon (før 67 år)

HVA STÅR KAMPENE OM? AFP Privat sektor Den skal gjelder for flere Fjerne krav som stenger mange ute Bli en tidligpensjon igjen Offentlig sektor Beholde AFP som tidligpensjon Tjenestepensjon Bedre ordninger som gjelder flere Forsvare dagens ordninger i størst mulig grad Folketrygden Levealdersjustering rammer alle Avkorting hindrer mange i å få en pensjon man kan leve av Underregulering stjeler fra alle

HVA NÅ? LO-kongressen NESTE UKE Stortingsvalget i september Lønnsoppgjøret våren 2018

HVA MÅ DU PASSE PÅ Følg med på hva som skjer med pensjon, diskuter med venner og kollegaer. Pass på at fagforeninga passer på! Hold deg oppdatert forsvarpensjon.no og pensjonskampen.no Facebooksidene «Forsvar offentlig pensjon og Pensjonskampen God og nyttig informasjon om pensjon og regler finner du også på: nav.no afp.no Minpensjon.no