02.05.2011. Kasuistikk. Risiko for blodpropp. Koagulasjon - oversikt. Trombedannelse. Arvelig Trombofili



Like dokumenter
Utredning av trombosetendens:

Trombofili-utredning

Trombose og cancer. Profylakse og behandling. Professor emeritus Frank Brosstad

Antitrombotisk behandling. Hematologisk perspektiv Einar Haukås avd for blod- og kreftsykdommer

Trombose I Svangerskapetoppfølging. Perinataldagen, 7. mai 2015 Anne Flem Jacobsen Fødeavdelingen OUS-Ullevål

Antitrombin i laboratoriet

Vedlegg III. Endringer i relevante avsnitt i preparatomtalen og pakningsvedlegget

DVT og lungeemboli i svangerskap og postpartum. Evidensgrunnlaget?? Forekomst av venøs trombose i svangerskapet. Alvorlige hendelser obstetrikken

Nye (per)orale antikoagulantia NOAK/NOAC

Trombofili risikofaktorer for venøs trombose Hvem skal trombofiliutredes og hvor lenge skal vi behandle?

Oppfølging av pasienter som bruker nye antikoagulasjonsmidler (NOAK) Torstein Jensen Seksjonsoverlege, hjerteseksjonen Lovisenberg Diakonale Sykehus

Indikasjoner for profylakse i graviditet og barseltid

Tilfeldig funn av forlenget APTT hva bør laboratoriene gjøre?

P-piller og blodpropprisiko

Laboratorium for medisinsk biokjemi og blodbank.

Myeloproliferativ Sykdommer. Hematologi kurs for Allmennmedisin Waleed Majeed Overlege,KBK,SUS

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

LabSI a. Fra Avdeling for medisinsk biokjemi: Tromboseutredning. Informasjon uke 15, 2014

Psykisk utviklingshemming. Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK

15 minutter med nefrologen. 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl

Trombose og Emboli i svangerskap og fødsel

Velkommen. Rogaland legeforening First Hotel Alstor 22. september 2015

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer

Nye antikoagulantia ved behandling og sekundærforebygging av dyp venetrombose

MPN - BLODPROPP OG BLØDNING Behandling og forebygging

Feiltolkning av koagulasjonsanalyser ved bruk av de nye antikoagulasjonsmidlene

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber

Nasjonal faglig retningslinje for utredning og oppfølging av hørsel hos nyfødte.

Viktig sikkerhetsinformasjon for helsepersonell

Obstipasjon Encoprese. Overlege Unni Mette Stamnes Köpp Barneavdelingen Sørlandet sykehus Kristiansand

Nedarving autosomal recessiv - en stor fordel i avl La oss på en forenklet måte se litt på hvordan denne defekten nedarves.

Atrieflimmer - Nye retningslinjer for antitrombotisk behandling

«DOAK» INTERFERENS I SPESIALKOAGULASJON

JANUARKASUS 2014 VED BERIT RIISE KÅVIK AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS

Tromboemboliske komplikasjoner ved dagkirurgi. Inge Glambek Seksjonsoverlege generell kirurgi Haraldsplass Diakonale sykehus

Anemier ved erytrocytt-enzymdefekter og hemoglobinopatier. Petter Urdal Avd for medisinsk biokjemi Oslo Universitetssykehus, Ullevål

Disposisjon. Bronkiektasier ikke relatert til cystisk fibrose CF generelt. Pål L Finstad, lungeavd, OUS, Ullevål

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling

Praktisk utførelse ved utredning av økt blødningstendens på Rikshospitalet.

Ortopedisk klinikk Helse Bergen

Diagnostisering av endometriecancer i allmennmedisin

Svangerskap og fertilitet ved CF. Fagkurs 2013


Diabetes klassifikasjon og epidemiologi

Hurtigtesten som utføres per i dag. Åpent møte 7 januar 2008 Gentesting ved bryst- og eggstokkreft

Oppfølging i svangerskapet

Ny ILAE klassifikasjon av epilepsiene

Koagulopati ved leversvikt Nasjonal blodbankkonferanse Trondheim, 4/ Håkon Haugaa, MD, PhD Anestesiavdelingen OUS-Rikshospitalet

Tungpust dyspné hva er nå det?

Blødningsforstyrrelser. Marit Veholmen Hinnaklinikken

DOAK-status i Norge og når er det aktuelt å måle?

Vedlegg I. Vitenskapelige konklusjoner og grunnlag for endring i vilkårene for markedsføringstillatelsen

Innledning om PCT. Porfyrisykdommer. Porfyria Cutanea Tarda. Cytokrom i lever. Porfyria cutanea tarda. Hemoglobiner har 4 «heme» grupper

Mann 50 år ringer legekontoret

Utredning ved mistanke om jernmangelanemi

Prioriteringsveileder - Urologi

Autismespekterforstyrrelser Sentrale utfordringer

Obligatorisk innlevering 3kb vår 2004

Kompresjonsbehandling


Genetisk testing. Genetisk testing. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre.

FLERVALGSOPPGAVER ARV

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser

Forekomst av ernæringsmessig risiko og trykksår i sykehus

Porfyrisykdommer. Pasientkurs 7. november Porfyria Cutanea Tarda. Cytokrom i lever. Porfyria cutanea tarda. Hemoglobiner har 4 «heme» grupper

PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT

Retningslinjer for oppstart behandling av medfødt hypotyreose med utgangspunkt i et positivt screeningfunn.

Autoimmun sykdom. Genetikk, epigenetikk og miljø KETIL STØRDAL S E N I O R F O R S K E R, F O L K E H E L S E I N S T I T U T T E T

Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde

Har jeg arvelig disposisjon for hjertesykdom?

Genetisk veiledning. Genetisk veiledning. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer. Ulike typer gentester

Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse

NKK møte mars Ida Jansrud Hammer Lege i spesialisering Laboratorium for klinisk biokjemi

Veksthemning i svangerskapet

Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA)

Blodsykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Alkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Refusjonsrapport. Vurdering av søknad om forhåndsgodkjent refusjon Statens legemiddelverk

Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015)

Hepatitt B og graviditet. Hans Blystad Overlege

Velkommen. Rogaland legeforening. First Hotel Alstor 22. september 2015

Svangerskap og glukosemetabolisme. Allmennlegemøte

Indikasjoner for å rekvirere APTT: Utredning av blødning/mistanke om blødersykdom Arvelig faktormangel? Hemofili von Willebrand sykdom

Genetikkens plass i klinikken noen overordnede tanker

Hvordan sikre trygt bytte og god oppfølging på nye antikoagulanter? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør

Akuttilstander i onkologien. Kjetil Boye Overlege, Avd. for Kreftbehandling OUS Radiumhospitalet

Sammenhengen mellom fiskeinntak og venøs blodpropp

Screening av barn og voksne med nevrologiske sykdommer.

Graviditet og nevrologiske sykdommer

Graviditet hos kvinner med cystisk fibrose (CF)

DIABETES MELLITUS TYPE II. og eldre pasienter

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

Kortvoksthet og vekstretardasjon

Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi.

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Gl. parathyreoidea - Kalsium

Tyroideasykdommer i svangerskapet

Gynekologi hos fastlegen

Transkript:

Kasuistikk 17 år gammel pike ønsker p-piller Risiko for blodpropp Arvelig trombofili Normal anamnese indikasjon for trombofiliutredning? Ingen VTE hos din, men VTE hos mor/far/søsken: Trombofiliutredning? Om normal, p-piller? Protein S mangel påvises Skal hun få p-piller og skal du kalle inn søsken/foreldre for us? Morten Lindberg, 2011 2 Trombedannelse Koagulasjon - oversikt a I I pro ogen 3 4 Arvelig Trombofili Arvelige disposisjoner for venøs tromboembolisme Skyldes en eller flere punktmutasjoner i genene for Koagulasjonsinhibitor: Anti Protein C Protein S Anti Protein C Protein S FV-Leiden Pro mutasjon mangel mangel mangel mutasjon * (620210A) Heterozygot Homozygot Hetero zygot Homozygot 7 0,1 1-2 0,016 Prevalens (%) 0,02 0,2 0,4 0,3? Koagulasjonsfaktor FII (pro økt faktormengde) FVIII (økt faktormengde) FV (Leiden mutasjon) Forekomst ved 1.gangs VTE (%) Risikookning for spontan VTE 1 3 2 5 3 20-30 5? 5-10?? 50x 10x 10x 2-7x 40-80x 3-5x? 5 6 1

Insidens av VTE relatert til alder og kjønn Når mistenke arvelig trombofili? Insidens per 100 000 Ved spontan VTE < 50 år Kjent anti, Protein C, Protein S, Homozygot FV Leiden/Pro mutasjon, kombinerte defekter hos foreldre/søsken Alder 7 White, R. H. Circulation 2003;107:I-4-I-8 8 Screening for arvelig trombofili Når i skal prøvene tas? 1. Anti 2. Protein C 3. Protein S 4. Faktor V Leiden (APC resistens evt. gentest) 5. Promutasjon (gentest) 6. Lupus antikoagulant Prøvemateriale: 5 ml citratplasma og 5 ml EDTA fullblod sendes i vanlig post 9 Funksjonelle koagulasjonsanalyser gir ikke representative resultater under forløpet av en akutt tilstand. Prøver til slike analyser bør tas minst to uker etter akutt sykdom. (anti, protein C, protein S og faktor VIII) Prøve til antibestemmelse bør tas minst 5 dager etter seponert heparinbehandling Prøver til måling av protein C og S, og faktor VIII bør tas to måneder etter avsluttet svangerskap eller hormonterapi Nivået av protein C og S påvirkes også av warfarin og bør tas minst 3 uker etter seponert Marevan Genetiske tester, lupusantikuagulans og anticardiolipinantistoffer kan tas ved utredning under den akutte prosessen 10 Normale funn ved utredning Rehospitalisering (ny DVT eller PE) hos er innlagt for første gangs VTE Foreligger det anamnestiske holdepunkter for tidligere gjennomgått spontan VTE eller opphopning av spontan VTE hos foreldre/søsken, bør dette oppfattes som øket risiko for VTE selv når spesifikk trombofili-utredning er normal Indikasjonen for antitrombotisk profylakse ved risikosituasjoner hos slike er er like sterk som hos er med påvist spesifikk hereditær årsak Spontan VTE er en kronisk sykdom og har en årlig residivfrekvens på 6-11%, noe som krever en langvarig profylakse, minst 1 år) Rehospitalisering for VTE (%) Dager 11 12 White, R. H. Circulation 2003;107:I-4-I-8 2

Spontan VTE og normalfunn ved utredning Antimangel Ja, ved Ingen VTE hos din, komplisert Nei Nei Ja men VTE hos mor/far/søsken kirurgi 1 VTE hos din Ja Ja Ja 6-12 mndr Nei Ja Ja Ja nligvis permanent Nei Mutasjoner fører til nedsatt mengde og/eller nedsatt aktivitet (autosomal dominant arvegang) Alle er heterozygote, prevalens 0.02% 1% av ene med 1. gangs VTE har har Antimangel Risiko for spontan VTE: 50 ganger økt risiko Lave verdier ses også ved Redusert leverfunksjon, DIC, nefrotisk syndrom, behandling med heparin eller østrogener 13 14 Koagulasjon - antitrobin Antimangel I I pro a Marevan Profylakse Ingen VTE hos din, Ja, uansett Ja 12 uker Nei Ja men VTE hos mor/far/søsken alder 1 VTE hos din Ja Ja 12 uker Permanent Nei Ja ogen 15 16 Protein C-mangel Protein S-mangel Mutasjoner fører til nedsatt mengde og/eller nedsatt aktivitet Nesten alle er heterozygote, prevalens 0.2% (?) 2 % av ene med 1. gangs VTE har har protein C mangel Risiko for spontan VTE: 10 ganger økt risiko Lave verdier ses også ved Warfarinbehandling (Vit K-mangel), redusert leverfunksjon, DIC Mutasjoner fører til nedsatt mengde og/eller nedsatt aktivitet (svært sjeldent) Nesten alle er heterozygote, prevalens 0.3 % 3 % av ene med 1. gangs VTE har protein S mangel Risiko for spontan VTE: 10 ganger økt risiko Lave verdier ses også ved Warfarinbehandling (Vit K-mangel), redusert leverfunksjon, DIC, østrogenpåvirkning (p-pille brukere/gravide) 17 18 3

Koagulasjon protein C og S Protein C eller S mangel a I I pro ogen Ingen VTE hos din Ja Nei 6 uker Nei Ja 1 spontan VTE hos din Ja Ja Ja Langvarig (flere år) Nei Ja 19 20 Faktor V Leiden Koagulasjon FV Leiden Mutasjonen fører til at aktivert faktor V blir resistent for aktivert protein C (inhibitor) 7 % av befolkningen er heterozygot 0.1 % av befolkningen er homozygot 20 30 % av ene med 1. gangs VTE har har faktor V Leiden mutasjonen Risiko for spontan VTE: I I pro a Heterozygote 2-7 ganger økt risiko Homozygote 40-80 ganger økt risiko ogen 21 22 Akivert protein C resistens og FV Leiden - to sider av samme sak Promutasjon Analyse APC resistens F V Leiden Påviser Fenotype Genotype APC resistens skiller godt mellom: Genotype ~Resultat Ingen mutasjon > 0.83 Heterozygot 0.5 0.83 Homozygot < 0.5 Ikke nødvendig å rekvirere begge samtidig Mutasjonen fører til økt konsentrasjon av pro 1-2 % av befolkningen er heterozygot 0.016 % av befolkningen er homozygot 5-10 % av ene med 1. gangs VTE har progenmutasjonen Risiko for spontan VTE: Heterozygote 5-10 ganger økt risiko Homozygote ukjent (økt risiko) 23 24 4

Koagulasjon - promutasjon Heterozygot FV-Leiden eller promutasjon a I I pro Ingen VTE hos din Ja Nei Ja v/sectio Nei Nei 1 spontan VTE hos din Ja Ja Ja 6 mndr Nei Ja ogen 25 26 Faktor V Leiden og p-piller Homozygot FV-Leiden/pro-mutasjon/kombinerte defekter Genotype Sannsynlighet for ingen trombose uten p-pille i 10 år Sannsynlighet for ingen trombose med p-pille i 10 år Normal 99,96 % 99,70 % Faktor V Leiden 99,85 % 98,70 % Ingen VTE hos din 1 spontan VTE hos din Ja Ja Ja Nei Ja Relativ risk: P-piller 4, Faktor V Leiden 8, begge 35 Basal absolutt risk: 5 per 100.000 per år 27 28 Ervervede risikofaktorer (alfabetisk) Residiv av VTE under pågående, adekvat sekundærprofylakse bør gi sterk mistanke om malignitet. Alder over 40 år Antifosfolipidsyndrom Cancer Cancerterapi (hormonell, kjemoterapi, strålingsterapi) Dehydrering Frakturer (bekken>lår> legg> ankel) Graviditet og post partum periode Hjerneslag med ekstremitetsparese Hjertesvikt Ikke-biologiske, kunstige hjerteventiler Immobilisering Infeksjoner Inflammatorisk tarmsykdom Intravenøse katetre Kirurgi (særlig ortopediog omfattende cancerkirurgi) Lungesvikt Myeloproliferative sykdommer Nefrotisk syndrom Organtransplantasjon Overvekt (>10 kg over idealvekt) Paroksysnnal Nokturnal Hemoglobinuri (PNH) Polycytemi Ryggmargstraumer Sentrale venekatetre Tidligere VTE Traumer generelt Trombocytose ricer Østrogensubstitusjon, P-piller 29 30 5

Konklusjoner Konklusjoner Positiv anamnese for spontan VTE hos 1. Pasient/donor/recipient Eller hos dennes 2. Mor/fas/søsken Uansett resultat av trombofiliutredning, bør oppfattes som arvelig betinget trombofili Husk at Antimangel, Protein C mangel, Protein S mangel, Faktor V- Leiden mutasjon og Promutasjon kan forklare bare ca 50% av alle med VTE hvor det er berettiget mistanke om arvelig trombosedisposisjon Kombinasjonen av ervervede og arvelige risikofaktorer eller kombinasjon av flere arvelige risikofaktorer kan gi sterkt øket risiko for VTE Kvinner som ønsker P-piller eller østrogensubstitusjon, trenger ikke screenes for arvelige risikofaktorer hvis det ikke foreligger anamnestiske holdepunkter for personlig gjennomgått VTE eller VTE hos foreldre/søsken Generell malignitetsutredning hos er med første gangs VTE er ikke indisert hvis klinikken ikke taler for dette. 31 32 Kasuistikk sanbefalingene er hentet fra: 17 år gammel pike ønsker p-piller Normal anamnese indikasjon for trombofiliutredning? Nei Ingen VTE hos din, men VTE hos mor/far/søsken: Trombofiliutredning? Ja Om normal, p-piller? Ja Utredning og behandling av økt blødningstendens Frank Brosstad og Lorentz Brinch ISBN 978-82-994508-2-9 Protein C mangel påvises Skal hun få p-piller Nei og skal du kalle inn søsken/foreldre for us? Ja 33 34 6