.XQVWLJLQWHOOLJHQV01),7 )RUHOHVQLQJ Emner: )RUVNQLQJVPHWRGLNNLQQHQ.XQVWLJLQWHOOLJHQV - Revidert definisjon - AI som empirisk vitenskap - Kognitiv vitenskap som metodisk tilnærming - Epistemologiske problemer 2SSVXPPHULQJDYIDJHW )UDÃI UVWHÃOHNVMRQ KUNSTIG INTELLIGENS AI - Artificial Intelligence )RUHVOWnWWHÃGHILQLVMRQHU Den delen av informatikk-feltet som dreier seg om automatisering av intelligent adferd. Det som kunstig intelligens forskerne driver med. *HQHUHOOÃPHQÃXOOHQ 3UDJPDWLVN "Det som datamaskiner ikke kan". Vitenskapelig vinkling: 6WXGLHWÃDYÃLQWHOOLJHQWHÃV\VWHPHUÃUHODWHUWÃWLOÃÃ Ã Ã Ã GDWDPDVNLQHOOHÃSURVHVVHU. Teknologsk vinkling: 8WYLNOHÃVPDUWHUHÃGDWDV\VWHPHU /LWHÃLQIRUPDWLY 6HUL VÃPHQÃWRGHOW
.XQVWLJLQWHOOLJHQVUHYLGHUWGHILQLVMRQ Kunstig intelligens er studiet av de underliggende mekanismene for intelligent adferd, gjennom konstruksjon og testing av systemer som realiserer slike mekanismer..xqvwljlqwhooljhqvvrphpslulvnylwhqvnds Det kunnskapsbaserte paradigmet (symbolprosesserende metoder) Fysisk symbolsystem hypotesen 'HQQ GYHQGLJHRJWLOVWUHNNHOLJHEHWLQJHOVHIRUDWHW I\VLVNV\VWHPNDQRSSYLVHLQWHOOLJHQWDGIHUGHUDWGHW HUHWI\VLVNV\PEROV\VWHP nødvendig?, tilstrekkelig? Utfordringer til det kunnskapsbaserte paradigmet Nevrale nett, konneksjonisme (subsymbolske metoder) Evolusjonære, adferdsbaserte metoder (sub/ikke-symbolske metoder) erstatning av eller tillegg til kunnskapsbaserte metoder?
Felles for alle: Den empiriske forskningsmetode dvs. at datamaskin-programmer er eksperimenter: En forsøker å forstå intelligent adferd ved å - foreslå modeller for representasjon/problemløsning/læring - utvikle metoder og bygge systemer som realiserer dem - teste og evaluere resultatet - revidere de opprinnelige modellene og/eller enkeltmetodene - osv. Gir opphav til 3 generelle forskningstilnærminger: - Teoretisk, analytisk rettet - Design- og modelleringsrettet - Konstruksjons- og implementasjonsrettet
1. Symbolprosesserende metoder Metodologisk basis Objekter og fenomener i den reelle verden kan representeres som symbolstrukturer i datamaskiner. Søkemekansimer - spesielt heuristiske metoder - opererer over symbolstrukturene, og muliggjør kognitive prosesser (persepsjon, problemløsning, læring, resonnering). Separasjon av kognisjon og kognitive arkitekturer fra dens spesielle fysiske realisering. Kalles ofte 'funksjonalisme'. 2. Sub- og non-symbolske metoder Metodologisk basis ANN (artificial neural networks): Implisitt kunnskap er distribuert i et nettverk av sammenkoblede noder, og intelligent adferd oppstår som resultat av oppretting, styrking, svekking og nedkobling av forbindelser mellom nodene. EC (evolutionary computation): Implisitt kunnskap er bitstrenger eller andre sekvenser som konkurrerer om å overleve og å få bidra til videre utvikling av intelligent adferd. AL (artificial life): Intelligent adferd utvikles fra enkle basismekanismer som styrkes, endres, forsvinner, eller kombineres avhengig av stimulus fra omverdenen.
Generelt for all AI To prinsipielt forskjellige måter å utvikle intelligent oppførset på: bunn-opp dvs. fra data, observasjon, interaksjon i omverden topp-ned dvs. fra en initiell modell av omverden Mye oppmerksomhet rundt: -> hvordan kombinere de to? Vitenskapelig <-> ingeniørmessig vinkling Vitenskapelige studier innen AI - har økt forståelse av fenomenet intelligens som generelt mål - er koblet til utvikling av praktiske applikasjoner ved at - problemstillinger i verden gir input til forskningshypoteser - utviklingen av praktiske applikasjoner blir endel av den eksperimentelle basis for metodeutviklingen - forskningen gir resultater som benyttes for å bygge bedre og mer nyttige datamaskinsystemer
Kognitiv vitenskap (Cognitive Science) Samlebetegnelse for tverrfaglig fagområde for studiet av kognitive prosesser ( tenkning ) i mennesker - og andre komplekse systemer Kombinerer innsikt og metoder fra områdene - informatikk (AI, HCI) - psykologi (kognitiv psykologi) - filosofi (epistemologi) - lingvistikk (setningsanalyse, språkforståelse) - nevro-vitenskap (kognitiv neuroscience) - antropologi (kognitiv antropologi) Kognitiv vitenskap (Cognitive Science) Basis - funksjonalisme, dvs. kognitive prosesser kan realiseres i ulike fysiske systemer - computasjonalisme intelligens kan modelleres og/eller realiseres i komputasjonelle modeller - dvs. i datamaskiner Nyere retning - situated cognition intelligens kan ikke løsrives fra situasjonen den oppstår og utøves i - modeller konstrueres I interaksjon med omgivelsene
AI som vitenskap - åpne spørsmål Representasjonell ubestembarhet - hvordan finne en god representasjon av et problem? Fysisk symbolsystem antagelsen - vs. embodyment and situatedness? Behovet for falsifiserbare modeller - under hvilke forhold virker ikke metoden? Tolkning av mening - begrenset semantisk tolkning vs. pragmatikk? Begrensninger i den vitenskapelige metode - har ført oss langt, men komme vi langt nok?