Innhold. Astma kan ikke kureres, men den kan kontrolleres 3. Hva er astma? 4. Behandling av astma 6. AstmaKontrollTest 10

Like dokumenter
Astma kan ikke kureres, men den kan kontrolleres 3. Hva er astma? 4. Behandling av astma 6. AstmaKontrollTest 10

Astma kan ikke kureres, men den kan kontrolleres 3. Hva er astma? 4. Behandling av astma 6. AstmaKontrollTest 10

ASTMA. Ved barnesykepleier Trude Modell Oktober 2009

Allergi og Hyposensibilisering

Livet med kols - Egenbehandlingsplan

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Ellipta - en brukervennlig inhalator 1,2

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1

Er du i stopp sonen (rød sone)?

Tungpust dyspné hva er nå det?

Atopiske sykdommer - En introduksjon. Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter

Livet med kols - Egenbehandlingsplan

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin


astmakontroll Illustrasjonsfoto: shutterstock.com Vi gjør Norge friskere

Dagbok over sykdomsutvikling

Geilomo. en god start på resten av livet. Geilomo barnesykehus

Dagbok over sykdomsutvikling

Inhalator forskjeller og teknikk

Timotei (Phleum Pratense) Burot (Artemisia vulgaris)

ASTMA DIAGNOSE HOS VOKSNE OG BARN OVER 6 ÅR

ASTMA/KOLSAVISEN. -lev godt med astma og kols! tema

TIL FORELDRE/FORESATTE - Søkere til Varden allergibarnehage

ASTMA HOS BARN H Å V A R D T R Ø N N E S, O V E R L E G E, P H. D. B A R N E K L I N I K K E N I B E R G E N. Lungesykdommer, Solstrand,

Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Singulair 5 mg tyggetablett Singulair 10 mg tablett, filmdrasjert montelukast

PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Norges Astma- og Allergiforbund URDU. Inhalasjonsmedisiner FOR BARN

Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Til deg som er barn. Navn:...

ASTMAKONTROLL. Vi gjør Norge friskere BEHANDLING AV ASTMA 1. Foto: Colourbox

Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan.


ASTMAKONTROLL TEMA. Astma: Økningen i astma blant barn må stoppes, sier generalsekretær i NAAF, Geir Endregaard

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011

Hva er klasehodepine?

LUNGEDAGENE Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon?

Familiær Middelhavsfeber (FMF)

å unngå allergenet (allergen = det stoffet som framkaller allergien) allergivaksinasjon symptomdempende medisiner

PASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER

ASTMA DIAGNOSE HOS VOKSNE OG BARN OVER 6 ÅR

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter

HVORDAN DU BRUKER INSTANYL

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig!

AVÆRE TILGJENGELIG PÅ JOBB

Barn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

Din behandling med XALKORI (crizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon

PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN

Viktig sikkerhetsinformasjon

Til deg som har fått strålebehandling for lymfekreft viktig informasjon om oppfølging og forebygging av mulige senskader IS Norsk lymfomgruppe

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Singulair 4 mg granulat montelukast

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter

Del 2 praktisk tilnærming

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber

Metoderapport fokusgruppeintervju:

Periodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA)

HVORDAN DU BRUKER INSTANYL

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER

Geilomo. en god start på livet

Smitteforebygging -og oppstart trening etter sykdom

Allergiforebyggelse. Informasjon skal gis av helsepersonell

Bekkenbunnsog blæretrening

PASIENTINFORMASJON FRA SYKEHUSET INNLANDET HF: Veiledning til deg som har. kronisk lungesykdom. fysioterapi

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke

Reiseguide. Nyttig å vite om MALARIA

Bedret oppfølging etter innleggelse for kols-forverring - med håp om å redusere behov for innleggelser

Attakkforløp HUS

Systematisk oppfølging av personer med nyoppdaget KOLS i kommunehelsetjenesten SISSEL F. OFTEDAL, SYKEPLEIER MSC, LEGEHUSET VARDEN

FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON

Viktig sikkerhetsinformasjon for å redusere risikoen for immunrelaterte bivirkninger. Informasjon til pasienter

Spirometri i Allmennpraksis

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD

Årskontroll av kols-pasienter - Hvordan få det til i en travel praksis?

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Din behandling med XALKORI (krizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon

Arbeidsrelatert astma i Norge

Sunne tenner - hele livet

LUNGEDAGENE Astma og fysisk aktivitet. Anita Grongstad MSc/Spesialfysioterapeut LHL Helse Glittreklinikken

Organisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere

Opplæring for leger Kvalitet i e-resept

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber

Verdt å vite om prikktest

Pakningvedlegg: Informasjon til brukeren. Singulair 4 mg tyggetablett montelukast

Mann forteller sin egen historie

PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN

Din veiledning for YERVOY. Informasjonsbrosjyre til pasient

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON

FYSISK AKTIVITET VED ASTMA, ALLERGI OG KOLS ANBEFALINGER OG EFFEKTER En innføring ved Kathrine Kragøe, Regionsekretær Naaf Region Nord-Trøndelag

Transkript:

Astma kan kontrolleres En informasjonsbrosjyre for pasienter og pårørende Med dagens behandling, riktig opplæring og noen enkle rutiner, kan de fleste astmapasienter oppnå god astmakontroll og leve et liv uten symptomer. Frode Gallefoss, spesialist i lungesykdommer NOR/AST/0003/17 April 2017

Innhold Astma kan ikke kureres, men den kan kontrolleres 3 Hva er astma? 4 Behandling av astma 6 AstmaKontrollTest 10 Tips for å holde astmaen under kontroll 15 Myter og fakta 16 Notater 17 Referanser 20 Denne brosjyren er et astmaopplærings-initiativ fra GSK. Brosjyren er utarbeidet av GSK i samarbeid med Birger Norderud Lærum, som har skrevet avsnittene Hva er astma? og Behandling av astma. Birger Norderud Lærum er overlege ved LHL-klinikkene i Bergen og førsteamanuensis ved universitetet i Bergen. Innholdet i denne brosjyren skal ikke erstatte legebehandling. Kun leger kan diagnostisere og behandle astma. Kontakt legen din for medisinske råd.

Astma kan ikke kureres, men den kan kontrolleres 1 De fleste med astma kan leve et normalt og aktivt liv dersom de lærer seg å kontrollere sykdommen. Når du får astmaen under kontroll kan du: gå på jobb/skole og være aktiv unngå plagsomme symptomer på dagen og natten unngå forverrelser og astmaanfall Med god astmakontroll skal ikke sykdommen legge begrensninger på livet ditt.

Hva er astma? 2,3 Astma er en sykdom i lungenes luftveier (bronkier). Astma kan oppstå hele livet, fra spedbarn til høy alderdom. Sykdommen har en rekke årsaker, og skyldes hovedsakelig et samspill mellom arv og miljø. Pasienter med astma har følsomme luftveier som skyldes en kronisk betennelse. Astma kan være ledd i allergisk sykdom, men kan også være uavhengig av allergi. Astma kan forverres spontant, ved forkjølelser, ved allergi: eller på grunn av irritanter: pollen husstøvmidd muggsopp pelsdyr m.m. tobakksrøyk forurensning og støv kaldt, rått vær stress, anstrengelse m.m. Faktorer som forverrer astmaen din kalles triggere. Bli kjent med og husk hva som kan gjøre astmaen din verre. Prøv å unngå disse!

Astma kan gi tungpust ved at musklene rundt luftveiene (bronkiene) knyter seg sammen og fører til trange luftveier. Dette kan forverres dersom det også er mer slim som skyldes den kroniske betennelsen. Tungpust kan oppstå tilfeldig eller ved kontakt med triggere som nevnt over. Hvilke plager kan man få ved astma? Piping i brystet Hoste på dagtid og/eller natt Varierende slim Tungpust eller tetthet/sårhet i brystet Disse symptomene kan komme og gå, men vil vanligvis bli bedre eller forsvinne helt dersom man tar forebyggende medisin hver dag. Ubehandlet astma kan føre til stadig forverring og alvorlige astmaanfall. Friske luftveier (bronkier) Bronkier ved astma Notér følgende og ta med til legen: Hva utløser og hva skjer når du får astmaplagene? Hvor fort og når kommer plagene? Hva reduserer plagene?

Behandling av astma 3 De fleste med astma vil trenge inhalasjonsmedisiner, som består av to grupper: forebyggende medisin og behovsmedisin (se tabell). Type medisin Når den skal brukes Hvordan den virker Forebyggende medisin Behovsmedisin Kombinasjonsmedisin (forebyggende medisin + medisin som åpner luftveiene) Hver dag, slik legen har fortalt deg Så raskt som mulig ved tungpust, evt. før fysisk aktivitet, slik legen har fortalt deg Hver dag, slik legen har fortalt deg Demper den kroniske betennelsen i luftveiene.langsom medisin som trenger tid før den gir full effekt. Åpner luftveiene ved å få musklene rundt bronkiene til å slappe av. Behandler ikke underliggende årsak. Virker raskt. Betennelsesdempende og åpner luftveiene Den grunnleggende komponenten i astmabehandling er den forebyggende medisinen som virker betennelsesdempende. Denne kan på sikt også medføre at man ikke trenger behovsmedisin. De forebyggende medisinene må tas hver dag for at de skal kontrollere sykdommen. Dette er det viktigste tiltaket for å oppnå god astmakontroll. Ikke stopp med forebyggende medisin selv om du føler deg frisk! Snakk med legen din hvis du mistenker at astmaen kan ha forsvunnet.

Legen din kan også forskrive andre forebyggende astmamedisiner i tablettform som du skal ta i tillegg til inhalasjonsmedisinen din. Disse skal tas daglig, slik legen har fortalt deg. Ved alvorlige symptomer og astmaanfall kan legen din også gi deg betennelsesdempende medisin i tablettform. Pasienter med alvorlig astma kan få forskrevet biologisk medisin, som gis i sprøyteform. Å leve sunt, med et variert og godt kosthold, er gunstig. Jevnlig fysisk aktivitet og trening er også anbefalt ved astma. Hør med legen din om forholdsregler ved fysisk aktivitet. Astma kan bli bedre ved røykeslutt, ved å unngå irriterende/skadelige stoffer og ved å unngå/redusere overvekt. Mål med astmabehandling Målet med astmabehandling er å kontrollere sykdommen slik at du kan: unngå astmaplager både dag og natt slippe å bruke behovsmedisin unngå astmaanfall unngå at astmaen hemmer deg på jobb, i familieliv eller fritid! Ved god astmakontroll skal du ikke behøve å bruke behovsmedisinen din jevnlig. Bruker du behovsmedisin oftere enn to ganger i uken*, er dette et tegn på at du ikke har astmaen din under kontroll og du bør oppsøke legen din. *Inkluderer ikke behovsmedisin tatt i forkant av fysisk aktivitet

Valg av inhalator Utvalget av forskjellige inhalatorer til bruk ved astma er stort. Sammen med din lege kan du finne den type inhalator som er lettest for deg å bruke daglig, og som gir deg en effektiv levering av astmamedisinene til lungene. Mange pasienter gjør feil ved bruk av inhalatoren sin. Dette kan føre til at du får dårligere effekt av behandlingen. Det er derfor viktig å få god opplæring i riktig teknikk. Demonstrér bruk av inhalatoren din ved hvert legebesøk. Apoteket kan også gi deg instruksjon. Gjør deg kjent med hvordan du kan vite om beholderen er tom og hvilken holdbarhetsdato som gjelder. Sjekk også hvordan inhalatoren skal oppbevares. 4 Astmakontroll God astmakontroll innebærer at du som pasient har kontroll over sykdommen og ikke omvendt. Ta gjerne AstmaKontrollTesten for å følge med på grad av astmakontroll. Årlig legekontroll er et minimum ved astmaoppfølging, 5 og ofte er det fordelaktig at oppfølgingen skjer i samarbeid mellom fastlege og lungelege. Noen få astmapasienter (ca 5 %) kan dessverre likevel oppleve at sykdommen ikke lar seg kontrollere, til tross for at både lege og pasient gjør alt rett og at man bruker astmamedisiner korrekt hver eneste dag i lengre tid. Slik astma defineres som alvorlig astma. Pasienter med slik alvorlig astma må henvises til en astmaspesialist som kan vurdere om det er aktuelt med andre tiltak.

AstmaKontrollTest AstmaKontrollTest er en enkel test som kan passe for personer med astma. Det finnes en test for voksne, og en egen test for barn under 12 år. Resultatet av testen kan hjelpe deg med å vurdere din eller ditt barns astmakontroll. Diskutér testresultatet med legen eller sykepleieren din. AstmaKontrollTest for voksne (fra 12 år) AstmaKontrollTest for barn (alder 4-11 år) Les mer om AstmaKontrollTest for voksne på sidene 10 og 11, og for barn på sidene 12 og 13. www.astmakontrolltest.no

AstmaKontrollTest for voksne (fra 12 år) Introduksjon til testen Trinn 1 Skriv tallet for hvert svar inn i poengruta til høyre. Trinn 2 Legg sammen tallene for å få poengsummen. Trinn 3 Les det som står under Resultat for å finne ut hva poengsummen betyr. Trinn 4 Ta med testen til legen eller sykepleieren for å snakke om poengsummen din. Ta testen som står på siden til høyre. RESULTAT Poengsum mer enn 24 Du har FULL KONTROLL på astmaen din. Du har ingen symptomer eller astma relaterte begrensninger. Oppsøk legen din dersom dette endrer seg. Poengsum mellom 20 og 24 Astmaen din kan være GODT KONTROLLERT. Legen eller sykepleieren din kan hjelpe deg på veien mot full astmakontroll. Poengsum mindre enn 20 Astmaen din er muligens UKONTROLLERT. UKONTROLLERT astma kan føre til alvorlige helseskader. Legen eller sykepleieren din kan anbefale et behandlingsopplegg som kan hjelpe deg til å få bedre kontroll over astmaen.

Spørsmål 1 AstmaKontrollTest for voksne I løpet av de siste fire ukene, hvor stor del av tiden har astmaen hindret deg i å gjøre vanlige oppgaver på jobb, skole eller hjemme? Hele tiden Mesteparten av tiden En del av tiden Nokså lite av tiden Ikke noe av tiden 1 2 3 4 5 TALL Spørsmål 2 Spørsmål 3 Spørsmål 4 Spørsmål 5 I løpet av de siste fire ukene, hvor ofte har du vært tungpustet? Mer enn én gang om dagen Én gang om dagen 1 2 3 4 5 I løpet av de siste fire ukene, hvor ofte gjorde astmasymptomene dine (piping, hosting, tungpustethet, tetthet eller smerter i brystet) at du våknet om natten eller tidligere enn vanlig om morgenen? Fire eller flere netter i uken To til tre netter i uken 1 2 3 4 5 I løpet av de siste fire ukene, hvor ofte har du brukt behovsmedisin? Tre eller flere ganger om dagen Én eller to ganger om dagen 1 2 3 4 5 Hvordan vil du vurdere din egen kontroll over astmasymptomene i løpet av de siste fire ukene? Ikke kontrollert i det hele tatt Dårlig kontrollert Tre til seks ganger i uken Én gang i uken To eller tre ganger i uken Én eller to ganger i uken Én eller to ganger Én gang i uken eller mindre Ikke i det hele tatt Ikke i det hele tatt Ikke i det hele tatt Nokså kontrollert Godt kontrollert Fullstendig kontrollert 1 2 3 4 5 POENGSUM

AstmaKontrollTest for barn (alder 4-11 år) Introduksjon til testen Trinn 1 La barnet svare på de første fire spørsmålene (1 til 4) uten at du som voksen påvirker hva barnet svarer. Svar på spørsmål 5 til 7 på egenhånd, uten å la barnets svar påvirke dine egne svar. Trinn 2 Skriv tallet for hvert svar inn i poengruta til høyre. Trinn 3 Legg sammen tallene i alle rutene for å få poengsummen. Trinn 4 Les det som står under Resultat for å finne ut hva poengsummen betyr. Trinn 5 Ta med testen til legen eller sykepleieren for å snakke om barnets poengsum. Ta testen som står på siden til høyre. RESULTAT Poengsum mindre enn 20 Ditt barns astma er muligens ukontrollert. Bestill en time hos barnets lege for å diskutere testresultatet, og for å få best mulig kontroll over astmaen. Poengsum mer enn 19 Bra! Ditt barns astma er godt kontrollert, men husk å diskutere disse resultatene med barnets lege ved neste legebesøk.

AstmaKontrollTest for barn Spørsmål 1 La barnet svare på disse spørsmålene. Hvordan er astmaen din i dag? Veldig dårlig 0 Dårlig 1 Bra 2 Veldig bra 3 POENG Spørsmål 2 Spørsmål 3 Hvor vanskelig er det med astmaen din når du løper, trener eller driver med idrett? Det er veldig litt Det er erlitt Det er litt vanskelig,jeg vanskelig, og vanskelig,men men kan ikke det gjøre går bra det men jeg liker det går det bra ikke det men går det bra går bra jeg har lyst til Det Ja, er hele litt vanskelig, tiden men det går bra 0 1 2 3 Hoster du på grunn av astmaen din? Det Ja, er nesten litt vanskelig, men hele det tiden går bra Det Ja, er noen litt vanskelig, men ganger det går bra Det er er litt ikke vanskelig, noe men det vanskelig går bra 0 1 2 3 Det Nei, er aldri litt vanskelig, men det går bra Spørsmål 4 Våkner du om natta på grunn av astmaen din? Det Ja, er hele litt vanskelig, tiden men det går bra 0 1 2 3 Det Ja,nesten er litt vanskelig, hele tiden men det går bra Det Ja, er noen litt vanskelig, ganger men det går bra Det Nei, er aldri litt vanskelig, men det går bra

Vennligst svar på disse tre spørsmålene på egen hånd. Spørsmål 5 Hvor mange dager i løpet av de siste 4 ukene har barnet hatt astmasymptomer på dagtid? Ikke i det hele tatt 1-3 dager 4-10 dager 11-18 dager 19-24 dager Hver dag Spørsmål 6 Hvor mange dager i løpet av de siste 4 ukene har barnet hatt piping i brystet i løpet av dagen på grunn av astmaen? Ikke i det hele tatt 1-3 dager 4-10 dager 11-18 dager 19-24 dager Hver dag Spørsmål 7 Hvor mange dager i løpet av de siste 4 ukene har barnet våknet om natta på grunn av astmaen? Ikke i det hele tatt 1-3 dager 4-10 dager 11-18 dager 19-24 dager Hver dag POENGSUM

Tips for å holde astmaen under kontroll 3,5 Kjenn dine triggere Ta medisinene dine slik legen har fortalt deg Forebyggende medisin skal tas daglig, også i gode perioder Å identifisere og unngå faktorer som gjør deg tett, som f.eks. dyrehår eller støv, kan hjelpe deg Unngå sigarettrøyk Astmaen din blir bedre og symptomene mindre dersom du holder deg unna sigarettrøyk Vær aktiv Fysisk aktivitet er bra for helsa og astmaen din Fremfor alt, husk: Vis legen hvordan du bruker inhalatoren din, hver gang du er på kontroll Ta den forebyggende medisinen din regelmessig, også i gode perioder Pass på å alltid ha med deg behovsmedisinen din Gå på legekontroll for astmaen din minst én gang i året, eller så raskt som mulig etter et astmaanfall

Myter og fakta 3,5 Myter Jeg kan bruke behovsmedisinen min hver dag... Fakta Hvis du føler deg tungpustet og må bruke behovsmedisinen din hver dag, så er det et tegn på at astmaen din ikke er godt kontrollert, og du bør oppsøke legen din. Myter Jeg skal kun bruke astmamedisinene mine når jeg har symptomer eller under et anfall... Fakta Den forebyggende medisinen virker ved å redusere betennelsen i luftveiene, men må rekke å virke før symptomer og anfall kommer. Å ta den forebyggende behandlingen daglig er derfor det beste du kan gjøre for å få kontroll på symptomene og hinde et astmaanfall. Myter Astmaanfall er alltid plutselige og alvorlige Fakta De fleste astmaanfall bygger seg opp gradvis med økende plager som piping, hoste og tungpust. Å gjenkjenne slike varselsymptomer tidlig og justere behandlingen kan forhindre anfall. Myter De med astma bør ikke trene... Fakta Astmabehandlingen bør være så god at man kan tåle og orke å trene. Når man er i god fysisk form, og kan klare å unngå overvekt, er dette gunstig for den generelle astmakontrollen.

Notater:

Notater:

Notater:

Referanser 1. GINA Pocket Guide for Asthma Management and Prevention, 2017, page 4. Tilgjengelig på: http://ginasthma.org/2017-pocket-guide-for-asthma-management-and-prevention 2. Global Strategy for Asthma Management and Prevention, Global Initiative for Asthma (GINA) 2017, chapter 1. Tilgjengelig på: http://ginasthma.org/2017-gina-report-global-strategy-for-asthma-management-and-prevention 3. Global Strategy for Asthma Management and Prevention, Global Initiative for Asthma (GINA) 2017, chapter 2 and 3. Tilgjengelig på: http://ginasthma.org/2017-gina-report-global-strategy-for-asthma-management-and-prevention 4. Norderud Lærum et al. Need of education for dry powder inhaler storage and retention a patient-reported survey. Multidisciplinary Respiratory Medicine (2016) 11:21 DOI 10.1186/s40248-016-0057-0 5. Astmaveileder for allmennpraksis, 2015. Tilgjengelig på: http://legeforeningen.no/pagefiles/235031/151130%20 Astma%20veileder.pdf

2017 GSK group of companies or its licensor. GSK, Postboks 180 Vinderen. 0319 Oslo. Telefon: 22 70 20 00. Telefaks: 22 70 20 04. www.gsk.no NOR/AST/0003/17 April 2017