Digitalisering av jernbanen Jernbaneforum 21. mars 2017 Sverre Kjenne Digitalisering og teknologi
er det største fornyelsesprogrammet i Norge 2
Transmisjon Blodåren i den digitale jernbanen 5.000 km ny fiberkabel etableres langs jernbanen Behov for full kontroll over føringer redundans Tilgjengelighet på 99.999 % 3
Signal Ny databasert løsning fra Thales ERTMS rulles ut over hele landet Utvendige signaler fjernes Togradio for kommunikasjon med togene Alt togmateriell må bygges om Sentralisert drift av dataplattform Muliggjør computer styring av tog samt bruk av satellitt Norges største IKT fornyelse 4
GSM-R Jernbaneverket opererer GSM-R Overføring av tale og data Forutsetning for fremføring av tog Tilgjengelighet på 99,985 % 5
Ta feilen før den feiler Overvåkning av objekter langs sporet Oppdager feil og avvik før de stopper togtrafikken Tilstandsbasert vedlikehold «Internet of things»-strategi 6
Ny plattform for trafikkstyring (TMS) Enhetlig løsning for hele landet Sentral drift Høy automatisering God støtte for avvikshåndtering 7
IT for jernbanen Digital teknologi for å komme nærmere kundene Bedre informasjon om tog og avvik Elektronisk dokumentasjon Effektiv støtte til førere, operatører og vedlikehold Effektivt for vedlikehold, operatører og reisende 8
De reisende forventer å kunne snakke i telefon og være på nett under togreisen (MIT Mobil og Internett i Tog) Bane NOR Ansvarlig for dekning i tunnel Strålekabel eller direktive antenner bygges Materiellselskapet (tidligere NSB) Ansvarlig for distribusjon i togsettene Egne repeatere installeres Eksterne antenner installeres Teleoperatørene (Telenor og Telia) Ansvarlig for dekning utenfor tunneler Ansvarlig for mating av signal til anlegg i tunnel 9
Forretningsmodellen skaper utfordringer da kostnader og inntekter ikke følger hverandre Inntekter på MIT Teleoperatørene Kostnader på MIT Teleoperatørene, togoperatør, Bane NOR Kravstiller til kvalitet og kapasitet De reisende Det er ikke tilstrekkelig inntjening på MIT til å dekke alle kostnadene forbundet med utbygging og drift derfor offentlig og privat spleiselag 10
Status fra Bane NOR Inter City er ferdig utbygget Dekker i hovedsak frekvensbåndene 800, 900, 1.800 og 2.100 MHz med teknologiene GSM, UMTS og LTE Videre utvikling Ved å dekke de store byene når vi over 75% av de reisende Aktivering av nye bånd og oppdeling av radioanlegg for å redusere støy og øke kapasitet Vurderer nye design med flere strålekabler og antenner Har dekket 30 tunneler av 158 over 350 meter Kostnad for dekning i resterende tunneler estimert 1-2 milliarder Satellittbasert kommunikasjon ikke mulig for sammenhengende dekning grunnet skjæringer og tunneler Wifi bygget på noen få store stasjoner Masterenhet for MIT-anlegg i tunnel 11
Bane NOR har et aktivt forhold til dekning I tillegg til å måle eget GSM-R nett, måler Bane NOR også de kommersielle teknologiene og distribuerer dekningsdata til operatørene for videre optimalisering langs sporet Bane NOR bruker samme data for feilsøking og overvåking av tjenestekvaliteten på MIT i tunneler. Alle strekninger måles minst to ganger hvert år Målinger på opplevd teknologi Rød: 2G, Gul: 3G, Grønn: 4G 12
En voldsom økning i forventning til båndbredde skaper utfordringer for basisinfrastruktur Trender Etterspørsel etter båndbredden øker voldsomt Vi som forbrukere forventer full dekning og god kapasitet over alt hvor vi beveger oss Streaming av musikk, film etc 4G blir 4.5G som blir 5G rundt år 2020 Teoretisk båndbredde økes til 10 Gbit/s med (5G) Konsekvenser 5G vil i første omgang bli bygget i bysentrum i høye frekvensbånd og ikke langs jernbanenettet 4G vil dekke banestrekninger med mye trafikk (kunder) Moderne togsett er tette - repeateranlegg og antenner må installeres i og på togene Teleoperatørene har fokus på dekning langs hovedveiene Trolig fortsatt utfordringer med lønnsomhet på «øde» togstrekninger Strålekabler i tunneler vil være en begrensende faktor for båndbredde 13
Takk for oppmerksomheten!