OPPSTART RESTAURERING AV MESTERHUSET OG TJÆREHUSET

1 Til: Hordaland Fylkeskommune Bergen, 14.06.2012 Seksjon for kulturminnevern og museum Kultur- og idrettsavdelinga Postboks 7900 5020 Bergen OPPSTART RESTAURERING AV MESTERHUSET OG TJÆREHUSET Mesterhuset og Tjærehuset er en del av reperbanekvartalet som totalt innebefatter 4 hovedbygg med opprinnelse tilbake til 1600-tallet. Både Mesterhuset og Tjærehuset er i dag fredet (Mesterhuset som det første i Bergen). Begge byggene fremstår i dag med til dels betydelig behov for restaurering. Mesterhuset har flere lekkasjer i taket som kan innebære problemer dersom det ikke utbedres før vinteren. Før dette arbeidet begynner er det hensiktsmessig å gjennomføre tiltak som sikrer grunnen og bæreevnen til huset for øvrig. Hovedutfordringen med Tjærehuset er knyttet til sopp- og middinfeksjoner, og huset må i sin helhet saneres for disse skadene. En arbeidsgruppe er nå etablert for å håndtere oppgaven med å vøle/restaurere Mesterhuset og Tjærehuset. Denne ledes av og inkluderer representanter for byggherre samt utførende håndverkere: Espen Folgerø OPA FORM arkitekt Ole Martin Støwer OPA FORM arkitekt/tømrer Knut Myklebust Arkitektbruket Arkitekt Jarle Arnfi nsen Rolf Olsen AS Utførende Denne gruppen kommer til å følge hele prosjektet i forhold til planlegging, dokumentasjon (før, under og etter), dialog mot antikvariske myndigheter og utføring av tiltakene. Arbeidsgruppa har i tillegg knyttet til seg Trond Oaland (Hordaland Fylkeskommune), Anne Lise Brask Eriksen (Hardanger Museum) samt stipendiat Roald Renmelmo fra HiST. Disse representerer ekstern ekspertise på materialbestilling samt aktuelle håndverksteknikker. Byggherre har også nylig ansatt Even Hansen. Hansen er treskjærer og vil være dedikert til dette restaureringarbeidet det nærmeste året. Fasade vest 1:200, med Tjærehuset til venstre og Mesterboligen til høyre

2 Reperbanekvartalet Kvartalet har de siste årene gjennomgått flere bygningsmessige oppgraderinger, og mange ressuser planlegges brukt i årene fremover på videre utvikling av området. Arkitektgruppen Cubus har nylig gjennomført et mulighetsstudie for utviklingen av Reperbanekvartalet og jobber nå videre med reguleringsplan for området. Denne berører også Mesterhuset og Tjærehuset. Restaureringsarbeidet Det overordna målet med restaureringsarbeidet er en istandsetting av Mesterhuset og Tjærehuset med fokus på å styrke den historiefortellende opplevelsesverdien til byggene, både som enkeltstående objekter og som en del av den bygningsmessige sammenhengen de inngår i. Vi befinner oss nå i tidligfasen av dette restaureringsarbeidet. Og det er formålstjenelig å få på plass en oversikt som grovsorterer de hovedutfordringer vi står ovenfor som utgangspunkt for en dialog omkring fremdrift og en kvalitetssikring av denne. Det er skissert opp et forslag til et første tiltak som vi ønsker å begynne med primo august 2012. Denne tiltakspakken inkluderer en kartlegging av det vi antar er kritiske momenter i forhold til bæreevnen til Mesterboligen. Utbedring av disse momentene vil i flere tilfeller innebære jekking av konstruksjonen, og det vurderes som hensiktmessig å gjøre dette før øvrige tiltak. En drøfting og beskrivelse av tiltakspakke A sammen med dispensasjonssøknad er lagt ved dette dokument. Innholdet i de øvrige tiltakspakker er utedet på et overordnet nivå. Egne drøftinger/beskrivelser/søknader vil bli utarbeidet og fremsendt i forhold til øvrige tiltakspakker. A GRUNN/BÆRING Mesterboligen; sikre grunn og bæring og gjennomføre alle tiltak som krever jekking av konstruksjon, B TAK Mesterboligen; sikre tak, middsanere, tak over tak stillas, rehab. pipe, evt. setninger, takvinduer, rømningsvei C TILBYGG Rive nytt tilbygg, og demontere/ rehabilitere priveet. D TAK og BÆRING Tjærehuset: Sikre tak, sanere for midd og sopp, kontrollere bæreevne, rehab. konstruksjon. E FASADER Vinduer, ornamentikk, dører og fasadebord. F TEKNISKE INSTALLASJONER Innstallere sprinkleranlegg samt mulig ventilasjon.

3 GRUNN/BÆRING Mesterbygget fremstår i dag med fl ere setninger i bæresystemet og utglidninger i grunnmur samt vegger. De fl este av disse er naturlige konsekvenser av konstruksjonsprinsippet med grove tømmerstokker, og det er verken nødvendig eller ønskelig å rette opp de fl este av disse skeivhetene. Det er imidlertid identifi sert noen problematiske områder hvor det kan tenkes at utbedrende tiltak er nødvendige. Første skritt i forhold til grunn og bæring blir å åpne opp konstruksjonene, kartlegge og dokumentere tilstanden og på bakgrunn av dette foreta en tiltaksutmåling. Syllstokk Det er konstatert kritisk råteskade på syllstokk på tre hjørner. Konklusjonen på disse oppdagelsene er at det er behov for å inspisere stokkene under hele byggets yttervegg. Tilstanden til disse må kartlegges og tiltak vurderes. På østsiden av sørveggen har vannbord samt to fasadebord vært tatt vekk i forbindelse med tidligere tiltak på mur. Dette har muliggjort en inspeksjon av denne ene syllstokken. Konklusjonen er at denne bør skiftes grunnet mitt og råteskader langs hele stokken, og da spesielt i den nedre 1/3. Stokken har en tykkelse på 4 og ligger med rotenden mot vest, rotenden har en tykkelse på ca. 250mm som faller til ca. 150mm mot toppen. Lengden er enda ikke kartlagt da det ene vannbordet ikke uten videre lar seg løsne. Setningsskader I forhold til unaturlig store setningsskader er det identifisert et problematisk område hvor en ytterveggskonstruksjon mellom to vinduer har en betydelig vertikal setning. I det samme område finner vi også en horisontal utglidning i grunnmuren. Den vertikale setningen mellom vinduene er svært lokal og ved målinger finner vi den ikke igjen i verken gesims eller syllstokk. Dette indikerer en lokal skade på konstruksjonsvirket som kan ha sammenheng med utglidningen i grunnmuren, men hvorvidt det er en sammenheng, og i så fall hvilken, er det foreløpig ikke mulig å fastslå. Årsaken kan også være vanninntrenging ifb. med vinduene. De to berørte vinduene er parallellforskjøvet og står nå i spenn (dette er synlig da kitt er falt av enkelte steder og glass er klistret til ramme). Det har ikke vært mulig å spore denne setningsskaden på tidligere dokumentasjon og den er derfor vanskelig å tidsbestemme, men en eventuell sammenheng med nevnte utglidning betyr at den mest sannsynlig er kommet etter 1960-tallet. Utglidning Det er en nokså omfattende utglidning (10 cm) på grunnmuren som fordeler seg mer eller mindre jevnt fra hovedinngangsdør til det sørøstre hjørnet. Mest sannsynlig har denne utglidningen skjedd i flere omganger, men det antas at den mest omfattende deformasjonen har sin årsak i et sprukket vannrør fra kommunal vei. Ved overtakelse i 2010 oppdaget nåværende eier en vannlekkasje som ble sporet til en ødelagt ventil i et kommunalt vannrør. Røret ble lagt ned i forbindelse med anleggelse av veien øst for Mesterboligen på 1960-tallet. Denne lekkasjen er nå tettet og drenering rundt huset er forbedret på denne siden. Utglidningen skyldes enten press fra vannmassene, at disse har skylt vekk deler av støttemassene eller at vannet har fuktet opp grunnen under huset og frosten presset ut veggene på vinteren. Bilde mai 2012 - Det er konstantert krtisk råteskade på syllstokkene. Enkelte av opplengjerene er byttet ut, trolig grunnet råteskader i nedre del

4 Den horisontale utglidningen gjelder både grunnmuren og veggen opp til underkant av vinduene i første etasje. Grunnen til at veggen har fulgt med kan være at boksene utenfor laftet har fått råteskader til over nedre bolt og dermed mistet sin evne til å holde veggen i lodd. Det er grunn til å anta at det har skjedd en utglidning på det samme partiet tidligere. Muren er pusset med Kalkcement (KC) puss. Denne ble brukt mellom 1925 og 1965. Varierende lagtykkelse på denne langs muren indikerer at man har forsøkt å kompensere for en utglidning som allerede hadde funnet sted da den ble lagt. Denne må imidlertid ha vært betydelig mindre enn 10 cm. Eldre kart viser at et elveløp har tangert hushjørnet på det samme området. Oversvømmelser av denne kan ha ført til den første utglidningen. Grunnmuren er omtrent 40 cm dyp og 1,5 meter høy med hjørnesteiner som stikker ytterligere ned. Støttemassene på utsiden av denne ble delvis tatt ut og grunnmuren inspisert rundt utglidningen i 2010, uten at man fant noen problematiske forhold. Den nevnte KC pussen er tilnærmet i vater over utglidningen og det er således liten grunn til å mistenke vertikal setning i muren. Det er også god klaring mellom støttemassene under huset og gulvåsene i denne delen av huset. Rominndeling På tidligere tegninger er stuen som ligger innenfor setningsskaden delt opp i to rom. På et tidspunkt etter 1809 (ref. branntakst) ble denne veggen fjernet. Det foreligger ikke dokumentasjon på hvordan denne var bygget opp, eller om den hadde noen konstruktiv funksjon. Nedre del av sørveggen er som sagt inspisert, uten at man der fant spor av gjennomgående tømmer fra den tidligere veggen. Avhengig av konstruksjon og innfestingsmetode kan fjerningen av denne veggen ha hatt konsekvenser for både den horisontale og vertikale setningen i dette området. 4 furu teljet tømmer (6 til 10 fra topp til rotende) Opplengjer/boks Smidd spiker Dømling* Enkelfalset kledning Stubbloft Snittet viser konstruksonsprinsipp i nedre delen av veggen i utglidningsområdet. *Ikke bekreftet KC 50/50 puss

5 Kart fra 1878 som viser elveløp som tangerer mesterhuset Bilde fra juni 2012 - viser parkett i møte med vegg i partiet med utglidningen. Parkett er mest sannsynlig lagt etter utglidningen. Bilde mai 2012 - Viser setningene i partiet mellom vinduene til høyre Bilde fra dreneringsarbeidene i 2010 Bilde mai 2012 - utglidningen i grunnen forplaneter seg i veggen opp til undersiden av vinduene. Denne forplantningen kan ha sammenheng med råteskader i opplengjerene rundt nederste bolt.

6 1912 - Utsnitt av bilde som tydelig viser det aktuelle området uten setningsskader. 1962 - Utsnitt av bilde tatt av Gustav Brosing - nyeste bilde funnet som viser det aktuelle området uten setningsskader. 273.5 273.5 271.5 270 270 272 O.K. vindusramme 214 210 215 V 1 V 2 V 3 217 216.5 216.5 73.5 75 74 73 71.5 73 U.K. vindusramme 34 35 33 33 33 34 33 34 19 19 19 20 20 18 17 16 U.K. 4. fasadebord Ref. linje O.K. mur Oppmåling mai 2012 - Viser setningene rundt utglidningen. V2 har en diferanse på 6,5 cm i diagonalmålene, og det er først og fremst partiet i mellom V2 og V3 at tømmerveggen har satt seg mer enn normalt for denne type konstruksjon.

7 TILTAKSPAKKE A Hensikten med denne første tiltakspakken er å konstruktivt sikre Mesterhuset i første etasje og nedover. Dette innebærer ikke å rette opp skjeivheter utover det som er nødvendig for å sikre bæreevnen til konstruksjonen. Foreløpig antar man at det bare er behov for tiltak i forbindelse med syllstokkene og tømmeret mellom vinduene inkludert opplengjer. Øvrige setninger samt den horisontale utglidningen representerer mest sannsynlig ikke et konstruktivt problem og det er dermed verken nødvendig eller ønskelig å gjøre tiltak på disse. Både opplengjer og syllstokker er elementer som er avhengige av en viss lengde for å fylle sin funksjonelle rolle som del av tømmerveggen. Dette betyr at i tilfeller med brudd eller alvorlige råteskader vil disse mest sannsynlig måtte byttes ut i sin fulle lengde. Materialer Laft antas å hovedsaklig være av åttekantet hode. Ved demontering av vannbord kan dette observeres. Syllstokk og laft er bearbeidet med bile. Ved utskifting blir det brukt al-virke som kan hentes fra Solberg Sagbruk på Osterøy som økses til på plassen. Kledning har dimensjon 1 (7-9). Sagd på oppgangssag og med høvlet margside og falskant. Kledningen har ulik lengde på ca 1,9-2,25. Erstattes med tilsvarende material hvis nødvendig, helst al-ved som håndhøvles og tilpasses på stedet utifra oppgangssagd furu. Vannbord er i dimensjonen 2 8, oppgangssagd og med høvlet margside. Tømmer til opplengjere hentes fra Tveiten oppgangssag i Herand, Jondal. Spiker blir levert av H. Mabäckers Spik & Byggnadssmide AB, av type 4 håndsmidd spiker. Håndsmidde storspiker og spikerbolter i større dimensjoner blir levert av smed Darius Kalvis, Plunge i Litauen, som også er også behjelpelig med hjørnejern og lignende. Eventuelle bindhaker kan leveres av Jon Solberg på Osterøy. Beskrivelse UV lys brukes til å fjerne maling der denne kommer i konflikt med demonteringsarbeidet. Fasadebordene vil ikke bearbeides mens de er demontert, men overflatebehandles som del av den øvrige fasaden når denne er hel. Område hvor kledning fjernes vil bli dekket til med stillas og presenning. Stillas festes med 10 mm øyebolter gjennom fasadebord og inn i boksene. Disse hullene plugges igjen med furuplugger etter endt arbeid. Før jekkingen kan begynne vil det være nødvendig å avlaste trykket på veggene gjennom oppføring av innvendige søyler. Samtidig vil bygningselementer som ikke skal beveges bli sikret gjennom bruk av ulike midlertidige konstruksjoner. Strekkfisker festet med gjenomgående bolter i tømmeret vil i flere sammenhenger være å foretrekke. Etter at kledningen ute og inne er demontert er det mulig å detaljert registrere hvor mye setning vi har i de ulike etasjene, slå fast med stor sikkerhet hva denne skyldes og måle ut tiltak i forhold til årsaken til skaden og tilstandsgraden til de ulike konstruksjonselementer. Jekking skjer med bruk av donkraft og stålprofiler for å fordele trykket. Strekstag brukes til å kontrollere bevegelsen oppover i konstruksjonen under jekking. Det beregnes god tid til dette arbeidet, slik at tømmeret får mulighet til å sette seg underveis. Ved oppjekking bankes det også på veggen, da dette fremskynder settingen. For å få plass til donkraftene, må tørrmuren under jekkepunktene tas ned. Vi får da mulighet til å inspisere og eventuelt ta vekk noe av massene som presser mot grunnmuren på innsiden. Vi får også arbeidsrom til å legge inn den nye syllstokken. Under oppjekkingen kontrolleres evt. bevegelser. Til dette benyttes snorer og loddliner for å gi en kontinuerlig visuell bekreftelse på bevegelsene. Avstanden til vegg noteres under oppjekkingen/avrettingen, og i perioden der veggen setter seg. Når ønsket avretting er oppnådd låses veggen ved bruk av strekkfisker midlertidig boltet i lafteveggen med franske treskruer for å fremskynde settingen. Jekkemidler tas vekk og ny syllstokk tilpasses. Kledning, tørrmur og vinduer kan nå remonteres.

8 Søknad om dispensasjon fra Kulturminneloven 15a Med ønske om oppstart 1. aug. 2012 søkes det med dette om dispensasjon til å gjennomføre følgende tiltak: Demontere vannbord samt to fasadebord rundt hele Mesterboligen. Demontere fasadebord samt vinduer rundt setningsskade på sørfasadens østside. Demontere deler av gulv mot veggen samt kledning på innsiden av setningsskaden. Jekke opp konstruksjonen og helt eller delvis bytte ut syllstokken samt opplengjere på sørfasadens østsiden. Remontere fasaden etter endt vøling på tømmerkonstruksjon. Omsøkt tiltaksområde (i tillegg kommer vannbord og fasadebord på de øvrige fasader) Espen Folgerø Arkitekt MNAL OPA FORM AS tlf.: 906 15 713 ef@opaform.no Andreas Grimelund Disponent Sandviksveien 60+62 AS tlf.: 40 400 400 ag@rolfolsen.no