RENSESYSTEMER FOR OVERVANN STREKNING 1: RANHEIM-REITAN. 1 Prinsipper for rensing av overvannet på strekningen... 1

Like dokumenter
Sigve Maldal, Per Helge Ollestad og Finn Estensen. Emne: Reguleringsplan Fv. 504 Buevegen, Osland-Skrettingland Bistand flom og vann/va

Prinsipper for overvannsha ndtering langs gang- og sykkelveg mellom Klampenborg og Leikvoll

Statens vegvesen. Notat

I høringsuttalelsene er det stilt spørsmål om avrenning fra veg vil føre til lokal flom og erosjon ved påslippspunktene fra veg til resipient.

HELHETLIG HÅNDTERING AV OVERVANN REGULERINGSPLAN HANEKLEIVA

Notat til VA-ramemplan EK TE RBS REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Klimatilpasning på Brøset

Konsekvensutredning Krogstad Miljøpark. Tema: Vannmiljø. Temaansvarlig: Nina Syversen

LANGRØNNINGEN OVERVANNSVURDERING

NOTAT. Veiavangen skole og flerbrukshall reguleringsplan Nedre Eiker kommune v/ Morten Gulbrandsen. Dato Fra Kontrollert av: Godkjent av:

Juni Planprosjekt E6 Ranheim - Værnes. Nyhetsbrev til parter juni 2015

Behandlet av Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for Plan, bygg og miljø /17

Rensing av overvann i byområder

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Rensing av overvann. Svein Ole Åstebøl, COWI AS

Kunnskapsstatus veg og vannforurensning

Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

1 Innledning Grunnlag Valg av løsning Dimensjonering av overvannssystemet Videreført suspendert stoff...

FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT: KONSEKVENSER FROGNER KRYSSINGSSPOR FOR LEIRA

KOMMUNDELPLAN FOR VANNMILJØ I SKI TETTSTEDSAVRENING TIL BEKKER

BEKKELUKKING MASSEDEPONI OREDALEN HYDROLOGI OG OVERVANN NOTAT INNHOLD

E6 Selli - Asphaugen- Trøa. Reguleringsplan

VURDERINGER AV OMLEGGING AV BEKK OG DIMENSJONERING AV KULVERTER

Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Tillatte verdier

E16 Bagn-Bjørgo Kommunedelplan med konsekvensutredning

Mobile renseløsninger vaskevann fra veitunneler

E6 Ranheim Værnes VA-NOTAT FOR REGULERINGSPLAN MALVIK

Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 (FRE) Ringeriksbanen Detaljplan og teknisk plan Fagrapport overvann

Saksutskrift. 1. gangsbehandling - Rensedam Follotunellen - Detaljregulering. Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og miljøutvalget

BERGEN KOMMUNE, YTREBYGDA BYDEL. REG. PLANID VA-RAMMEPLAN.

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Tillatte verdier

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Datakatalog versjon Endringer

NOTAT Temanotat Overvann og vannmiljø

1 7 Enkel ikke-programmerbar kalkulator Håndbok 017 og 018

VA-Rammeplan tilknyttet reguleringsplan

Overvannsnotat Kjellandsheia Vest

E6 Selli - Asphaugen- Trøa. Reguleringsplan

Eksisterende situasjon Trolldalen-Tangen, innspill Overvann

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. Gunhild Nersten

VEDLEGG TIL TILTAKSPLAN SULFIDHÅNDTERING FASTERDAMMEN VERSJON 5

NOTAT. 1 Bakgrunn. 2 Eksisterende forhold

VEDLEGG A3 Brukonstruksjon Prosjekt: E39 Harestadkrysset. Høringsutgave DETALJREGULERING FORSIDEBILDE OPPDATERES TORSDAG I NESTE UKE VED LEVERING

EUREF 89 NTM sone 10 NN1954 U:\ \7-PROD\S-Samf-Areal\PROF_NR\Plandata\Tegning

Presentasjon av renseløsninger for tunnelvaskevann

Roger Helgerud Detaljregulering massedeponi Helgerud, gbnr 13/21

Tunnelvaskevann. - Handlingsplan og prioriteringsverktøy. Dröfn Helgadóttir Statens vegvesen. Helltunnelen Foto: Knut Opeide

Landbrukshelga i Akershus 26.januar Vedlikehold og dimensjonering av hydrotekniske tiltak 2. Drenering

Vågan Kommune. Forprosjekt Oppgradering Doktorbakken - Kabelvåg. Utgave: 1 Dato:

Overvannsplan for prosjekt FV120 gjennom Ask sentrum

Tiltak mot utlekking i Giskås skytefelt

E18 Retvet-Vinterbro

Informasjon fra Statens vegvesen Region vest, 17. september 2007.

4 nye metoder for å holde tilbake partikler og fosfor i landbrukets drenssystemer foreløpige resultater

Avrenning fra veger. Jørn Arntsen. Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nasjonal vannmiljøkonferanse 10/

INTENSJONSAVTALE. mellom. Vestfold Fylkeskommune og Larvik kommune SAMBRUK AV AREALER: KULTURHUS VIDEREGÅENDE SKOLE.

Rapport by- og knutepunktutvikling Sandefjord kommune - vedlegg 1

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Tillatte verdier

c;'1 høgskolen i oslo

Notat 1 MULTICONSULT. Oppdrag: E6 Ringebu - Frya Dato: 26. august Emne: Vannlinjeberegning Oppdr.nr.:

Udduvoll Deponi. Notat. 1 Avrenning og rensing fra deponi Andreas Simonsen, Karl Falch Selberg Arkitekter

Hydrologisk vurdering Hansebråthagan

Kurs i Vegteknologi. Vann og drenering. 7. nov Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Vann og drenering. Kurs i Vegteknologi. Trondheim 3. november Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet. Kurs i Vegteknologi

God økologisk tilstand i vassdrag og fjorder

REGULERINGSPLAN VEDLEGG 9 - LEDNINGSANLEGG OG OVERVANN. Detaljreguleringsplan for fv. 509 Oalsgata plan Prosjekt:

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP

TOKTRAPPORT. Fartøy: Periode: Personell: Område: Formål: INNLEDNING GJENNOMFØRING

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer

NY VURDERING AV SELVKOSTPRINSIPPET

Vår ref.: Deres ref.: 2013/4978 Jakobsnes,

VA forutsetninger for prosjektering av infrastrukturen

Innhold. VA-rammeplan. Regulering Kokstadflaten 4. Rammeplan vann, avløp og overvann. 1 Innledning. 2 Eksisterende situasjon. 3 Planlagt situasjon

Fv. 156 Bråtan Tusse RAPPORT. Statens vegvesen Region øst. Fagrapport VA RIVA-RAP-01 OPPDRAGSGIVER EMNE

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Tillatte verdier

Krogstad Miljøpark AS. Miljøoppfølgingsprogram for anleggsfasen. Utgave: 1 Dato:

God og dårlig byggegrunn

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer

HOLTESKOGEN OG KAMPENESMYRA NORD NÆRINGSOMRÅDER KONSEKVENSUTREDNING

REGULERINGSPLAN FOR HYTTEOMRÅDE VED NYSTØLHOVDA PÅ HOLSÅSEN. Vann- og avløpsplan. Del av Gnr. 11 Bnr. 5/8. Lauvvang VAR Consult rev

Innhold OV-RAMMEPLAN. Råkollveien. 1. Innledning. Tiltaket: Innledning. 2 Eksisterende situasjon. 3 Planlagt situasjon.

Røyken Næringspark Felt C. Overvannsplan

Utslippssøknad for Måvika og Berfjordtunnelen på fv i Roan kommune

Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp. Hvorfor?

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR SKOLEHAUGEN BOLIGFELT I SØR-VARANGER KOMMUNE

Tilbakeslagssikring Mengderegulering og Fordrøyning

Notat. 1. Bakgrunn. 2. Dagens situasjon

Produktspesifikasjon. Vannhåndteringsanlegg (ID=882) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.

Oppdragsgiver. Jernbaneverket. Rapporttype. Søknad JERNBANEVERKET SØKNAD OM MIDLERTIDIG UTSLIPPSTILLATELSE FRA ANLEGGSDRIFT

REGULERINGSPLAN RENSEDAM FOLLO- TUNNELEN PLANBESKRIVELSE

Innhold VA - NOTAT NOTAT INNHOLD

Rensesystemer i nedbørfelt

E6 GARDERMOEN R13 VANN, AVLØP OG OVERVANNSHÅNDTERING

REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN

Kartlegging av overvann for Rå/del av Fana stadion INNHOLD. 1 Innledning 2. 2 Beskrivelse av området 2. 3 Beregningsgrunnlag 5.

Overordnet VA-plan. Ranheimsfjæra B2.

BESKRIVELSE AV OVERVANNSLØSNINGEN

Tekniske bestemmelser for detaljprosjektering av teknisk infrastruktur og grønnstruktur

Tilstandsvurdering av overvannshåndtering

Transkript:

Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 533980 Reguleringsplan E6 Ranheim - Værnes Dat: 2014-12-11 Skrevet av: Nina Syversen Kvalitetskntrll: Jørgen Øverli RENSESYSTEMER FOR OVERVANN STREKNING 1: RANHEIM-REITAN INNHOLD 1 Prinsipper fr rensing av vervannet på strekningen... 1 2 Prinsipper fr dimensjnering rensedam... 4 3 Vegstrekning 1 prfil 750-9000... 4 3.1 Dagsne Ranheim - Væretunnelen (Prfilnr. 750-3000)... 4 3.2 Væretunnelen (Prfilnr. 3000-4700)... 4 3.3 Dagsne Væretunnelen- Sagelva (Prfilnr. 4700-8700)... 5 1 PRINSIPPER FOR RENSING AV OVERVANNET PÅ STREKNINGEN Det vises til «Drøftingsntat rensing av vervann» fr strekningen. Det er besluttet at følgende prinsipper skal følges: Skille vervann fra dagsnen g vervann (vegvann) i tunneler. Overvann fra tunnel inklusiv tunnelvaskevann har såperester ne sm krever lenger pphldstid i et rensesystem hvis en skal få til tilstrekkelig nedbrytning før utslipp til resipient. Rensesystem fr vervann fra tunnel dimensjneres derfr på en annen måte enn vervann fra dagsne (se nedenfr). a) Dagsne i. Skille terrengvann g vervann fra veg: Terrengvann (vann fra mkringliggende terreng sm ikke kmmer fra veg) skal avskjæres i tpp fjellskjæring/verside veg. Avskjærende grøft kan være åpen uten sandfang g ledes direkte til nærmeste vassdrag. Hvedprinsipp vervann fra veg: Oppsamling i veggrøft, ledes til rensedam i lavpunkt, med utslipp til nedstrøms resipient. Fr å sikre at vervannet ledes til rensedam, er det viktig at veggrøft fr ppsamling av vervann fra veg er tett (sandfang, drensledning, membran bunn grøft). Ntat: Rensesystemer fr vervann strekning 1: Ranheim-Reitan Side 1 asplanviak.n

Alternativ løsning fr vervann fra veg (kun der det er skgsarealer nedstrøms vegen): infiltrasjnsfilter i sideskråning eller sidegrøft. Gjelder hvedsakelig der det ikke er mulig å samle pp vervannet (plassprblemer) eller i krte strekk hvr det ikke er hensiktsmessig med ppsamling. Det reguleres inn nk sideareal slik at dette kan vurderes i en senere fase. ii. Rensedam: En åpen rensedam er mer driftssikker g lettere å drifte enn et lukket rensesystem. Kstnadene er sm ftest lavere. I tillegg vil et åpent system få større lystilgang g økt temperatur ne sm bedrer frhldene fr nedbrytning av rganiske frurensninger (eks ved tankbilvelt). Rensedammer krever fte mer plass enn lukkede renseanlegg. Lukkede renseanlegg har imidlertid stre hydrauliske begrensninger, g er derfr ikke egnet til rensing av vervann fra en lengre dagsnestrekning. Hvedhensikten med rensedammen er sedimentasjn av partikler g partikkelbundne frurensninger sm tungmetaller g PAH, samt ppsamling av lje el.lign ifm evt. tankbilvelt. Rensedammen må knstrueres med dette sm frmål. Dammen må kunne slamsuges. Det må være adkmst til dammen. Oppsamlingssystem ved takfall på vegen: Etablering av veggrøfter fr ppsamling av vervannet fra vegen på utsiden av vegens skulder. Ingen kantstein. Tradisjnelle veggrøfter med helling 1:3 eller 1:2 sm sås til med gras etablering av sandfang g drensrør fr ppsamling av vervannet i bunn grøft. Grøft bør være tett (membran). Sikker brtleding av vervannet. Rbust løsning. Oppsamlingssystem ved ensidig fall: Oppsamling av vervann i sandfang i midtdeler fra ene vegbane sm renner mt midtdeler, ledes videre til ppsamlingssystem fr andre vegbane. Område på t sider av sandfang bør være sådd til med gras ikke asfaltert (mulighet fr nedbremsing av vannhastighet, ne infiltrasjn gir ne mer rbust løsning). Bør være liten frsenkning i midtdeler. Kan være fare fr at vervannet ikke fanges pp i midtdeler, g renner videre ver i neste vegbane. Fr å unngå dette, må det være plass til veggrøft i midtdeler. iii. Infiltrasjnsløsninger (i sideskråning eller sidegrøft): Infiltrasjnsfilter i sideskråning veg: Det etableres filter av sand (såes til med gras) i sideskråningen fra vegen (helling ikke mer enn 1:5). Mest aktuell der hvr fylling. Frutsetter diffust utslipp i fyllingsft. Nedstrøms mråde må kunne mtta renset vervann fra vegen (ikke aktuelt der hvr jrdbruks nedstrøms). Må vurdere fallfrhld; både lengdefall på veg g fallfrhld i nedstrøms terreng. Må ikke være fr strt lengdefall på vegen (større enn tverrfall på vegen på aktuell strekning) eller fr bratt i nedstrøms terreng. Infiltrasjnsfilter i sideskråning veg vil påvirke vegprfilet breddemessig (tar Ntat: Rensesystemer fr vervann strekning 1: Ranheim-Reitan Side 2 asplanviak.n

mer plass enn nrmalprfil veg). Ikke aktuelt på strekninger med ensidig tverrfall på veg (avrenning mt midtdeler). Øverste delen av filteret må kunne erstattes/skrapes av år m annet (når tiltetting i øvre lag). Masse sm skrapes av leveres sm spesialavfall. Fr skisse av løsning, se drøftingsntat fr vervannsløsninger. Infiltrasjnsfilter i sidegrøft veg: Det etableres filter av sand (såes til med gras) i bunn sidegrøft veg. Mer rbust løsning der hvr lengdefall på vegen. Hvis veg på fylling, kan det etableres enkle verløp fra grøfta frutsatt at nedstrøms mråde kan mtta renset vervann fra vegen (NB! Ikke jrdbruksmråde). Hvis veg i skjæring, må det etableres sandfang g ledningsnett sm verløpssystem. Overløp kan ledes til nærmeste resipient. Sidegrøft veg må dimensjneres til å mtta såkalt «first flush». Infiltrasjnsfilter i sidegrøft veg vil påvirke vegprfilet breddemessig (tar mer plass enn nrmalprfil veg). Hvis ensidig tverrfall (avrenning mt midtdeler), kan samme system etableres i midtdeler men vil føre til breddeutvidelse av midtdeler. Øverste delen av filteret må kunne erstattes/skrapes av når det er tiltetting i øvre lag. Masse sm skrapes av leveres sm spesialavfall. iv. Jfr. møtereferat fra vervannsmøte 20.8.14 g 28.11.14, er det besluttet sm hvedprinsipp å bruke ppsamling g brtleding av vervann fra veg til rensedam med utslipp til resipient. Det vil i reguleringsplanen reguleres inn nk areal langs vegen til at det er mulig å velge infiltrasjn i sideskråning eller sidegrøft sm rensesystem hvis dette vurderes å være mer hensiktsmessig i byggeplanfasen. Sistnevnte løsninger er vanskelig gjennmførbare ved ensidig fall på vegen (vegbanen sm drenerer til midtdeler). b) Tunnelvann i. Skille terrengvann g vegvann (vervann) i tunnel må ha dble systemer ii. Terrengvann: lekkasje av vann inn i tunnel trenger ikke å renses. Kan ledes direkte til resipient. Antar strenge lekkasjekrav til tunnel. iii. Vegvann i tunnel g vaskevann fra veg, vegger g tak: Må renses. Fretrekker rensing av vann fra veg g vaskevann utenfr tunnelmunning kan da både ha åpne systemer g lukkede systemer. Rensemessig frdel med åpne systemer (lystilgang, temperatur) fr raskere nedbrytning av såpestffer. Det er fra vegvesenets side påpekt at åpne systemer fr tunnelvaskevann er en ulempe ift at det tiltrekkes eks. amfibier sm blir sterkt negativt påvirket/alternativt dør ved utslipp av vaskevann. Målsettingen med systemene er imidlertid rensing av tunnelvaskevannet, ikke ny bitp fr amfibier. Det er ikke påvist amfibier i mråder hvr rensesystem fr vaskevann planlegges etablert. Det er anbefalt en pphldstid på vaskevann fra tunnel på minimum 2 uker. Åpne systemer påvirkes av klima (frst g nedbør) sm kan redusere renseeffekten. Beslutning m åpne eller lukkede systemer tas i byggeplanfasen. Vlum på rensesystem fr tunnel må minimum tilsvare vannmengde benyttet fr en helvask (100 140 l/m tunnel). Ntat: Rensesystemer fr vervann strekning 1: Ranheim-Reitan Side 3 asplanviak.n

Alle rensesystemer (både dagsne g vervann tunnel) bør dimensjneres g utfrmes slik at hveddel avrenning ifm evt. tankbilvelt fanges pp i systemet. 2 PRINSIPPER FOR DIMENSJONERING RENSEDAM Bakgrunn fr dimensjnering g frutsetninger a) Dimensjnering rensedam dagsne: i. Overflate rensedam: 2 % av redusert areal ii. Avrenningskeffisient vegareal: 0,8 iii. Vegbredde 21,5 m b) Dimensjnering rensedam/sedimenteringsbasseng tunnelvann: i. Frutsetter plass til en helvask; frbruk vaskevann 100-140 m3/km fr t løp, bruker 140 m3/km fr t løp ii. Lekkasjevann/terrengvann ikke til rensedam/sed.basseng 3 VEGSTREKNING 1 PROFIL 750-9000 3.1 Dagsne Ranheim - Væretunnelen (Prfilnr. 750-3000) Oppsamling av alt vervannet med rensedam i «Ranheimkrysset» (nrd fr vegen). a) Dimensjnering av rensedam: Overflate ca. 800 m2. b) Se tegning HC101, HC102, HC103 g HC104 fr plassering vervannsledninger med sandfang g kummer. Fr plassering av rensedam, se HC101. 3.2 Væretunnelen (Prfilnr. 3000-4700) Fall mt øst det meste av tunnelen; dvs. fra 3450-4700, tunnel mellm prfil 3000-3450 faller mt vest Renseløsning fr tunnelvaskevann sm drenerer mt vest: På utsiden av tunnelprtal v/prfil 2900. Dimensjnering: 450 m tunnel; 65 m3 frutsetter 1 m dybde: Overflate 65 m2 Se tegning HC104 Renseløsning fr tunnelvaskevann sm drenerer mt øst: På utsiden av tunnelprtal v/prfil 4700. Dimensjnering: 1250 m tunnel; 175 m3 frutsetter 1 m dybde: Overflate 175 m2 Se tegning HC105 g HC106 Ntat: Rensesystemer fr vervann strekning 1: Ranheim-Reitan Side 4 asplanviak.n

3.3 Dagsne Væretunnelen- Sagelva (Prfilnr. 4700-8700) Oppsamling av alt vervann med føring til rensedam: Dagsne Væretunnelen (prfil 4700) høybrekk mellm Vikhammerelva g Revdalsbekken, prfil ca. 6600: Rensedam ved lavbrekk prfil 5250 - Vikhammerelva. Dimensjnering verflate rensedam: ca. 650 m2 Se tegning HC107, HC108 g HC109 fr plassering av rensedam g vervannsledninger med sandfang g kummer. Oppsamling av alt vervann med føring til rensedam: Høybrekk prfil 6600- lavbrekk prfil ca. 8550: Rensedam på sydsiden av vegen. Dimensjnering verflate rensedam: ca. 650 m2 se tegning fr lkalisering av rensedam HC111 g tegning HC109-HC111 fr vervannssystem. Ntat: Rensesystemer fr vervann strekning 1: Ranheim-Reitan Side 5 asplanviak.n

Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 533980 Reguleringsplan E6 Ranheim - Værnes Dat: 2015-06-04 Skrevet av: Nina Syversen Kvalitetskntrll: Trnd Arne Bnslet RENSESYSTEMER FOR OVERVANN - STREKNING 2 OG 3 INNHOLD 1 Prinsipper fr rensing av vervannet på strekningen... 1 2 Prinsipper fr dimensjnering rensedam... 5 3 Vegstrekning 2 g 3 (prfil 9000-24250)... 5 3.1 Dagsne Sagelva Kinnsettjønna (Prfilnr. 8700-11900)... 5 3.2 Kinnsettjønna Stavsjøfjelltunnelen (Prfilnr. 11900 13500)... 5 3.3 Stavsjøfjelltunnelen (Prfilnr. 13500 15200) g dagsne tunnel-hmmelvikbrua (Prfilnr. 15200-15350)... 6 3.4 Dagsne Hmmelvikbrua Helltunnelen (Prfilnr. 15350 17500)... 6 3.5 Helltunnelen (Prfilnr. 17500 21400)... 6 3.6 Hell Værnes (Prfilnr. 21400 23700)... 7 1 PRINSIPPER FOR RENSING AV OVERVANNET PÅ STREKNINGEN Det vises til «Drøftingsntat rensing av vervann» fr strekningen. Det er besluttet at følgende prinsipper skal følges: Skille vervann fra dagsnen g vervann (vegvann) i tunneler. Overvann fra tunnel inklusiv tunnelvaskevann har såperester ne sm krever lenger pphldstid i et rensesystem hvis en skal få til tilstrekkelig nedbrytning før utslipp til resipient. Rensesystem fr vervann fra tunnel dimensjneres derfr på en annen måte enn vervann fra dagsne (se nedenfr). Ntat: Rensesystemer fr vervann - strekning 2 g 3 Side 1 asplanviak.n

Dagsne Skille terrengvann g vervann fra veg: Terrengvann (vann fra mkringliggende terreng sm ikke kmmer fra veg) skal avskjæres i tpp fjellskjæring/verside veg. Avskjærende grøft kan være åpen uten sandfang g ledes direkte til nærmeste vassdrag. Hvedprinsipp vervann fra veg: Oppsamling i veggrøft, ledes til rensedam i lavpunkt, med utslipp til nedstrøms resipient. Fr å sikre at vervannet ledes til rensedam, er det viktig at veggrøft fr ppsamling av vervann fra veg er tett (sandfang, drensledning, membran bunn grøft). Alternativ løsning fr vervann fra veg (kun der det er skgsarealer nedstrøms vegen): infiltrasjnsfilter i sideskråning eller sidegrøft. Gjelder hvedsakelig der det ikke er mulig å samle pp vervannet (plassprblemer) eller i krte strekk hvr det ikke er hensiktsmessig med ppsamling. Det reguleres inn nk sideareal slik at dette kan vurderes i en senere fase. i. Rensedam: En åpen rensedam er mer driftssikker g lettere å drifte enn et lukket rensesystem. Kstnadene er sm ftest lavere. I tillegg vil et åpent system få større lystilgang g økt temperatur ne sm bedrer frhldene fr nedbrytning av rganiske frurensninger (eks ved tankbilvelt). Rensedammer krever fte mer plass enn lukkede renseanlegg. Lukkede renseanlegg har imidlertid stre hydrauliske begrensninger, g er derfr ikke egnet til rensing av vervann fra en lengre dagsnestrekning. Hvedhensikten med rensedammen er sedimentasjn av partikler g partikkelbundne frurensninger sm tungmetaller g PAH, samt ppsamling av lje el.lign ifm evt. tankbilvelt. Rensedammen må knstrueres med dette sm frmål. Dammen må kunne slamsuges. Det må være adkmst til dammen. Oppsamlingssystem ved takfall på vegen: Etablering av veggrøfter fr ppsamling av vervannet fra vegen på utsiden av vegens skulder. Ingen kantstein. Tradisjnelle veggrøfter med helling 1:3 eller 1:2 sm sås til med gras etablering av sandfang g drensrør fr ppsamling av vervannet i bunn grøft. Grøft bør være tett (membran). Sikker brtleding av vervannet. Rbust løsning. Oppsamlingssystem ved ensidig fall: Oppsamling av vervann i sandfang i midtdeler fra ene vegbane sm renner mt midtdeler, ledes videre til ppsamlingssystem fr andre vegbane. Område på t sider av sandfang bør være sådd til med gras ikke asfaltert (mulighet fr nedbremsing av vannhastighet, ne infiltrasjn gir ne mer rbust løsning). Bør være liten frsenkning i midtdeler. Kan være fare fr at vervannet ikke fanges pp i midtdeler, g renner videre ver i neste vegbane. Fr å unngå dette, må det være plass til veggrøft i midtdeler. Ntat: Rensesystemer fr vervann - strekning 2 g 3 Side 2 asplanviak.n

ii. Infiltrasjnsløsninger (i sideskråning eller sidegrøft): Infiltrasjnsfilter i sideskråning veg: Det etableres filter av sand (såes til med gras) i sideskråningen fra vegen (helling ikke mer enn 1:5). Mest aktuell der hvr fylling. Frutsetter diffust utslipp i fyllingsft. Nedstrøms mråde må kunne mtta renset vervann fra vegen (ikke aktuelt der hvr jrdbruks nedstrøms). Må vurdere fallfrhld; både lengdefall på veg g fallfrhld i nedstrøms terreng. Må ikke være fr strt lengdefall på vegen (større enn tverrfall på vegen på aktuell strekning) eller fr bratt i nedstrøms terreng. Infiltrasjnsfilter i sideskråning veg vil påvirke vegprfilet breddemessig (tar mer plass enn nrmalprfil veg). Ikke aktuelt på strekninger med ensidig tverrfall på veg (avrenning mt midtdeler). Øverste delen av filteret må kunne erstattes/skrapes av år m annet (når tiltetting i øvre lag). Masse sm skrapes av leveres sm spesialavfall. Fr skisse av løsning, se drøftingsntat fr vervannsløsninger. Infiltrasjnsfilter i sidegrøft veg: Det etableres filter av sand (såes til med gras) i bunn sidegrøft veg. Mer rbust løsning der hvr lengdefall på vegen. Hvis veg på fylling, kan det etableres enkle verløp fra grøfta frutsatt at nedstrøms mråde kan mtta renset vervann fra vegen (NB! Ikke jrdbruksmråde). Hvis veg i skjæring, må det etableres sandfang g ledningsnett sm verløpssystem. Overløp kan ledes til nærmeste resipient. Sidegrøft veg må dimensjneres til å mtta såkalt «first flush». Infiltrasjnsfilter i sidegrøft veg vil påvirke vegprfilet breddemessig (tar mer plass enn nrmalprfil veg). Hvis ensidig tverrfall (avrenning mt midtdeler), kan samme system etableres i midtdeler men vil føre til breddeutvidelse av midtdeler. Øverste delen av filteret må kunne erstattes/skrapes av når det er tiltetting i øvre lag. Masse sm skrapes av leveres sm spesialavfall. iii. Jfr. møtereferat fra vervannsmøte 20.8.14 g 28.11.14, er det besluttet sm hvedprinsipp å bruke ppsamling g brtleding av vervann fra veg til rensedam med utslipp til resipient. Det vil i reguleringsplanen reguleres inn nk areal langs vegen til at det er mulig å velge infiltrasjn i sideskråning eller sidegrøft sm rensesystem hvis dette vurderes å være mer hensiktsmessig i byggeplanfasen. Sistnevnte løsninger er vanskelig gjennmførbare ved ensidig fall på vegen (vegbanen sm drenerer til midtdeler). Tunnelvann Skille terrengvann g vegvann (vervann) i tunnel må ha dble systemer Terrengvann: lekkasje av vann inn i tunnel trenger ikke å renses. Kan ledes direkte til resipient. Antar strenge lekkasjekrav til tunnel. Ntat: Rensesystemer fr vervann - strekning 2 g 3 Side 3 asplanviak.n

Vegvann i tunnel g vaskevann fra veg, vegger g tak: Må renses. Fretrekker rensing av vann fra veg g vaskevann utenfr tunnelmunning kan da både ha åpne systemer g lukkede systemer. Rensemessig frdel med åpne systemer (lystilgang, temperatur) fr raskere nedbrytning av såpestffer. Det er fra vegvesenets side påpekt at åpne systemer fr tunnelvaskevann er en ulempe ift at det tiltrekkes eks. amfibier sm blir sterkt negativt påvirket/alternativt dør ved utslipp av vaskevann. Målsettingen med systemene er imidlertid rensing av tunnelvaskevannet, ikke ny bitp fr amfibier. Det er ikke påvist amfibier i mråder hvr rensesystem fr vaskevann planlegges etablert. Det er anbefalt en pphldstid på vaskevann fra tunnel på minimum 2 uker. Åpne systemer påvirkes av klima (frst g nedbør) sm kan redusere renseeffekten. Beslutning m åpne eller lukkede systemer tas i byggeplanfasen. Vlum på rensesystem fr tunnel må minimum tilsvare vannmengde benyttet fr en helvask (100 140 l/m tunnel). Alle rensesystemer (både dagsne g vervann tunnel) bør dimensjneres g utfrmes slik at hveddel avrenning ifm evt. tankbilvelt fanges pp i systemet. Ntat: Rensesystemer fr vervann - strekning 2 g 3 Side 4 asplanviak.n

2 PRINSIPPER FOR DIMENSJONERING RENSEDAM NOTAT Bakgrunn fr dimensjnering g frutsetninger Dimensjnering rensedam dagsne: Overflate rensedam: 2 % av redusert areal Avrenningskeffisient vegareal: 0,8 Vegbredde 21,5 m Dimensjnering rensedam/sedimenteringsbasseng tunnelvann: Frutsetter plass til en helvask; frbruk vaskevann 100-140 m3/km fr t løp, bruker 140 m3/km fr t løp Lekkasjevann/terrengvann ikke til rensedam/sed.basseng 3 VEGSTREKNING 2 OG 3 (PROFIL 9000-24250) 3.1 Dagsne Sagelva Kinnsettjønna (Prfilnr. 8700-11900) Overrdnet stigning hele vegen fra prfilnr 8700-11900, men mulig å lage «lkale» lavbrekk Prfil ca. 8700 10500: Oppsamling av vervannet, ledes til rensedam v/prfilnr. 8700 (nrd fr vegen). Dimensjnering verflate rensedam: ca. 600 m2 Se tegning GH201. Prfil ca. 10500 11900: Oppsamling av vervannet, ledes til rensedam v/prfilnr. ca 10450 (nrd fr vegen, vest fr rasteplass). Dimensjnering verflate rensedam: ca. 500 m2 Se tegning GH203. 3.2 Kinnsettjønna Stavsjøfjelltunnelen (Prfilnr. 11900 13500) Oppsamling av alt vervann på strekningen ledes til rensedam sm etableres før tunnelmunning Stavsjøfjelltunnelen vest prfil 13400. Dimensjnering verflate rensedam: ca. 550 m2 Se tegning GH207. Ntat: Rensesystemer fr vervann - strekning 2 g 3 Side 5 asplanviak.n

3.3 Stavsjøfjelltunnelen (Prfilnr. 13500 15200) g dagsne tunnel-hmmelvikbrua (Prfilnr. 15200-15350) Rensebasseng fr vaskevann fra tunnel ved prfil 13500-15200. En del fall mt øst; ca. 3 %. Lkaliseres under Hmmelvikbrua, sør fr landkar ved prfil 15450. Dimensjnering: 1700 m tunnel; 240 m3 frutsetter 1 m dybde: Overflate 240 m2 (tegnet større verflate rensebasseng pga inkluderer sidehelling dam; 300 m2). Rensebasseng fr vervann fra dagsne tunnelprtal 15200 til bru prfil 15350 (Hmmelvikbrua). Rensedam lkaliseres under brua ved prfil 15450. Dimensjnering: 50 m2 Se tegning GH209. 3.4 Dagsne Hmmelvikbrua Helltunnelen (Prfilnr. 15350 17500) Oppsamling av vervann dagsne Hmmelvikbrua (prfil 15350 15600) høybrekk 16500 ledes til rensedam sm etableres i lavbrekk v/prfil 16050 Dimensjnering av verflate rensedam 15350-16500: ca. 400 m2, lkaliseres ved prfil 16000. Se tegning GH301 Overvann på strekningen prfil 16500-Helltunnelen Dimensjnering verflate rensedam 16500-17500: ca. 350 m2 Lkaliseres ved prfil 17500 prtalåpning Helltunnelen vest Se tegning GH303 3.5 Helltunnelen (Prfilnr. 17500 21400) Fall mt vest fra 17500-19300 Fall mt øst 19300-21300 Rensebasseng fr vaskevann fra tunnel ved tunnelprtal 17500 g 21300. Dimensjnering: Prtal ved prfil 17500: 1800 m tunnel; 250 m3 frutsetter 1 m dybde: Overflate 250 m2 (blir t separate dammer/kammer samme sted; vaskevann 17500-19300) g verflatevann veg dagsne (16500-17500) Se tegning GH303 Prtal ved prfil 21300: 2000 m tunnel; 280 m3 frutsetter 1 m dybde: Overflate 280 m2. Pga plassmangel deles renseenhet i t med 140 m3 på hhv nrd g sydsiden av tunnelåpning. Det planlegges lukket løsning med sedimentasjn g ljeavskilling lkalisert under stpplmme. Se tegning GH308 Ntat: Rensesystemer fr vervann - strekning 2 g 3 Side 6 asplanviak.n

3.6 Hell Værnes (Prfilnr. 21400 23700) NOTAT Hellstranda prfil 21400-22365: Utfylling i sjø det meste av strekningen (til prfil 22000). Sti ut mt fjæra. Vll mellm sti g veg, tpp vll c+4,5 (frutsetter tett vll). Område mellm veg g vll vil fungere sm buffer ifm evt. tankbilvelt. Lite lengdefall veg -0,05 % - infiltrasjnsløsning (sidegrøft) Lavpunkt veg: Høyde 3,679 v pr. 22365 Estimert strmflnivå med 200 års gjentaksintervall i år 2100: kt. +3,01 med usikkerhet -20 cm til + 35 cm. Øvre skranke innenfr angitt usikkerhet er kt. +3,36. Ensidig fall det meste av strekningen Infiltrasjn i midtdeler med verløp til sandfang (sandfang 10 cm ver grøftebunn). Vegetasjnskledt grøft med filtermasse av sand. Øverste 30 cm iblandes rganisk materiale. Dybde grøft va. 1 m. Overløp til sandfang sm utløp til sjø (tilbakeslagsventil). Infiltrasjn sidegrøft (på fallsiden) med verløp til sandfang (sandfang 10 cm ver grøftebunn). Vegetasjnskledt grøft med filtermasse av sand. Øverste 30 cm iblandes rganisk materiale. Dybde grøft ca. 0,7 m. Overløp til sandfang sm utløp til sjø (tilbakeslagsventil). Se tegning GH308-310 Sandfæhusbrua inkludert terreng på t sider: Prfil 22365-23250 Høybrekk på brua 22780. Overvann fra prfil 22365-22780: Oppsamling av vervann, ledes til lukket anlegg/tett tank fr rensing sm etableres ved prfil 22400. Lukket anlegg benyttes pga at anlegget må legges lavt pga lite fall. Fare fr inntrenging av sjøvann/grunnvann. Etableres med verløp g tilbakeslagsventil: Dimensjnering av lukket anlegg: ca. 200 m2 (arealet økes ne ift tilsvarende verflate på rensedam) Se tegning GH310 Overvann fra prfil 22780-23200: Oppsamling av vervann, ledes til lukket anlegg/tett tank fr rensing sm etableres ved prfil 23200. Lukket anlegg benyttes pga at anlegget må legges lavt pga lite fall. Fare fr inntrenging av sjøvann/grunnvann. Etableres med verløp g tilbakeslagsventil: Dimensjnering av lukket anlegg: ca. 200 m2 (arealet økes ne ift tilsvarende verflate på rensedam) Se tegning GH311 Ntat: Rensesystemer fr vervann - strekning 2 g 3 Side 7 asplanviak.n