Tydeligere distriktsprofil

Rapport Tydeligere distriktsprofil Rapport fra arbeidsgruppe Avgitt 1. mars 2013

INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Sammendrag... 4 2. Grunnlaget for arbeidet... 7 2.1 Bakgrunn... 7 2.2 Mandat... 8 2.3 Arbeidsgruppas sammensetning... 9 2.4 Drøfting av mandatet... 9 3. Distriktsbegrepet og landbrukspolitikken... 12 3.1 Distriktsbegrepet i distriktspolitikken... 12 3.2 Distriktsdimensjonen i landbrukspolitikken... 12 3.2.1 Distriktspolitiske hensyn... 12 3.2.2 Virkemidler for å ivareta distriktspolitiske hensyn... 13 3.2.3 Distriktsbegrepet og soneinndelingen i landbrukspolitikken... 14 3.3 Målene for landbrukspolitikken... 15 3.4 Målkonflikter i landbrukspolitikken... 15 4. Verktøy for analyse... 17 4.1 PTR-modellen... 17 4.2 Jordmod... 18 4.3 Simuleringer... 19 5. Dagens ordninger med distriktsprofil i landbrukspolitikken... 20 5.1 Kategorisering av virkemidler... 20 5.2 Dagens distriktsprofil... 21 5.2.1 Kalkyler på bruksnivå... 21 5.2.2 PTR-modellen... 25 5.2.3 Konklusjon om dagens distriktsprofil... 28 5.3 Endringer i distriktsvirkemidler i landbrukspolitikken siden 1999... 28 5.4 Effekter av dagens ordninger... 34 6. Analyse av utviklingen... 39 6.1 Analyse av utviklingen på regionnivå... 39 6.1.1 Aggregering av regioner... 39 6.1.2 Metode... 42 6.1.3 Forutsetninger... 42 6.2 Utvikling i jordbruket i perioden 1999-2010... 43 6.2.1 Utvikling i enkeltvariabler... 44 6.2.2 Samlet utvikling... 56 6.3 Utviklingen i distriktsindikatorer... 58 6.3.1 Utvikling i enkeltvariabler... 58 6.3.2 Samlet utvikling... 62 6.4 Oppsummering av regionanalysen... 62 6.5 Årsaker til utviklingen... 64 6.6 Regionale årsaker... 67 6.7 Årsaker og endringsmuligheter... 68 6.8 Regjeringens målsettinger og måloppnåelse... 69 6.8.1 Utviklingen i produksjonsvolum melk... 69 1

6.8.2 Utvikling i produksjonsvolum grasbaserte kjøttslag... 71 6.8.3 Utvikling i andel fulldyrket jordbruksareal... 72 6.8.4 Utvikling i sysselsettingen... 73 6.8.5 Oppsummering... 74 7. Forslag til endringer i nasjonale ordninger... 75 7.1 Generelt om forslagene og gruppas tilnærming... 75 7.2 Ivaretakelse av distriktspolitiske hensyn... 76 7.3 Prioritere innenfor dagens ordninger... 79 7.4 Justering av soner i dagens ordninger... 80 7.4.1 Splitte sone 5 i arealtilskuddet... 80 7.4.2 Driftstilskudd til melkeproduksjon og spesialisert kjøttfeproduksjon... 83 7.4.3 Tilskudd husdyr... 91 7.4.4 Soner for pristilskudd... 92 7.5 Regional forvaltning og prioriteringer... 102 7.5.1 Regionale bygdeutviklingsprogram... 102 7.5.2 Fylkesvise BU-midler... 103 7.5.3 Samlet vurdering... 104 7.6 Distriktsprofil inn i eksisterende ordninger... 105 7.7 Tilskudd til TDP-klasse A og B... 105 7.7.1 Produksjonstilskudd... 106 7.7.2 Pristilskudd... 109 7.7.3 Samlet vurdering... 110 7.8 Driftstilskudd grovfôrdyr... 111 7.9 Driftsvansketilskudd... 117 7.10 Tilskudd per landbruksforetak... 118 7.11 Kvoteordningen for melk... 119 7.12 Vurdering av overgangsordninger... 121 7.13 Økonomiske og administrative konsekvenser... 121 7.14 Oversikt over forslagene... 121 7.15 Merknader... 122 8. Litteraturliste... 130 9. Vedlegg... 132 9.1 Målformuleringer fra i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken132 9.2 Kommuner inndelt etter BA-sentralitet... 134 9.3 Soneinndeling arealtilskudd... 135 9.4 Soneinndeling distriktstilskudd melk... 135 9.5 Soner for distriktstilskudd for kjøtt... 146 9.6 Kalkyler for å illustrere geografisk differensiering... 152 9.7 Fordeling av produksjon av sau og storfe... 153 9.8 Kart soner arealtilskudd... 156 9.9 Kart soner distriktstilskudd melk... 157 9.10 Kart soner distriktstilskudd kjøtt... 158 9.11 Kart distriktspolitisk virkeområde... 159 9.12 Kommuner i TDP-regionene... 160 9.13 Samletabell TDP-regioner: jordbruksindikatorer... 171 2

9.14 Samletabell TDP-regioner: distriktsindikatorer... 173 9.15 Notat fra NILF om regiondata fra referansebrukene og driftsgranskingene174 9.15.1 Innledning... 174 9.15.2 Litt om driftsgranskinger og referansebruk... 175 9.15.3 Om tabellene for referansebruk... 176 9.15.4 Om tabellene for driftsgranskingene på fylkesnivå... 177 9.16 Driftsgranskingene... 197 9.17 Andel av totalt jordbruksareal fra jordstykker på under 15 dekar... 211 9.18 Andel av totalt jordbruksareal fra jordstykker på under 20 dekar... 212 9.19 Andel av totalt jordbruksareal fra jordstykker på under 25 dekar... 213 9.20 Antall naboforetak innenfor 3 km langs vei... 214 9.21 Endring i andel leid jord (2001-2011)... 215 9.22 Andel (%) leiejord av jordbruksareal i drift (2011)... 216 9.23 Areal leiejord 2011... 217 9.24 Gjennomgang av fylkesrapporter... 218 3

1. SAMMENDRAG Kjernen i mandatet er begrepene tydeligere og distrikt. Meld. St. 9 (2011 2012) har ingen entydig definisjon av disse to begrepene. Tydeligere distriktsprofil innebærer her at en gjennom de nasjonale ordningene i større grad skal fange opp regionale ulikheter og gjennom virkemiddelutformingen treffe områder med negativ relativ utvikling på viktige landbruksindikatorer bedre. Rapporten beskriver dagens virkemidler, der en allerede har distriktsprofil i mange ordninger, som et utgangspunkt for videre analyser og konklusjoner. Den analyserer utviklingen i jordbruket med utgangspunkt i noen viktige indikatorer for å studere regionale ulikheter og som et mulig utgangspunkt for å målrette virkemidlene ytterligere. Rapporten vurderer eksisterende og nye økonomiske ordninger med hensyn på å gjøre distriktsprofilen tydeligere. Det er lagt vekt på å presentere en meny av potensielle tiltak som er tilpasset ulike vektlegginger innenfor begrepet tydeligere distriktsprofil. Hovedprinsippet for de distriktspolitiske virkemidlene i landbrukspolitikken, for å nå målet om landbruk over hele landet, har vært å bidra til inntektsutjevning gjennom å kompensere for geografisk betingede driftsulemper. Dagens landbrukspolitikk har samlet sett en meget sterk distriktsprofil i de nasjonale ordningene. Graden av differensiering i tilskuddssatser varierer imidlertid mellom ulike produksjoner. Sterkest er differensieringen innen grovfôrbaserte produksjoner. Struktur- og distriktsprofilen i dagens ordninger bidrar til en aktiv distriktspolitikk fordi mesteparten av støtten går til sone II til IV innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Struktur- og distriktsprofilen bidrar til den geografiske produksjonsfordelingen gjennom å gi en høyere produksjon i distriktene. Arbeidsgruppa har analysert utviklingen på et sett egendefinerte regioner der en har tatt hensyn til kommunegrenser, fylkesgrenser og naturgitte forutsetninger. Regionene er kalt TDP-regioner (Tydeligere DistriktsProfil), for å skille dem fra andre typer regionale sammenslåinger. I analysen er landet delt inn i 48 regioner. Utviklingen er analysert på 6 jordbruksindikatorer og 2 distriktsindikatorer. I presentasjonen av resultatene er regionene delt i fem like store klasser fra regioner med svak relativ utvikling (klasse A) til regioner med god relativ utvikling (klasse E). Regionene som samlet har størst relativ nedgang i analysen av jordbruksindikatorer, er områdene mot svenskegrensen i Hedmark, deler av Agder og Telemark, Vestlandskysten fra Midt- Hordaland til og med Sunnmøre, midtre deler av Sør- Trøndelag, Salten, Troms og Vest-Finnmark. Regionene som samlet har størst relativ nedgang i analysen av folketall og sysselsetting er Glåmdalen, Nord-Gudbrandsdal, Valdres, Numedal, Øvre Telemark, Hardanger og Voss, Ytre Sogn, Ofoten og Vesterålen, Sør-Troms og Øst-Finnmark. 4

Oversikten over den samlede utviklingen i jordbruksvariablene, indikerer at det er liten grad av samsvar mellom variablene som illustrerer utviklingen i jordbruket og variablene som illustrerer utviklingen i distriktene. Der jordbruksvariablene viser svakere utvikling i kystområdene på Vestlandet, viser distriktsvariablene en svakere utvikling i fjellområdene på Østlandet og nordover fra Trøndelag til Helgeland. Går vi nærmere inn på de enkelte regionene ser vi at det er flere områder, både Glåmdalen, Numedal, Øvre Telemark, Ytre Sogn, Nordfjord og Sør-Troms, som har svak utvikling på begge variablene. Jordbruket har hatt svakere utvikling i Vest-Finnmark enn i Øst- Finnmark, mens distriktsindikatorene indikerer svakere utvikling i Øst-Finnmark enn i Vest-Finnmark. Samtidig er det også sammenfallende områder som kommer svakt ut; deler av Sogn og Fjordane samt Sør-Troms har svak utvikling i begge indikatorene. Rapporten presenterer en meny av mulige tiltak som kan gjøre distriktsprofilen tydeligere. Noen forslag er basert på endringer i eksisterende ordninger mens andre er nye ordninger. Forslagene bør utredes nærmere før de evt. iverksettes. Noen forslag er rettet spesifikt inn mot TDP-klasse A og B. En del av forslagene innebærer en endring av begrunnelsen for en rekke landbrukspolitiske tiltak hvor en går utover det å skulle bidra til inntektsutjevning gjennom å kompensere for geografisk betingede driftsulemper. Andre er rettet generelt inn mot å forbedre de eksisterende distriktspolitiske ordningene innenfor landbrukspolitikken basert på dagens prinsipper bak tilskuddene. Arbeidsgruppa er samlet i vurderingen om å ikke å innføre distriktsprofil i kulturlandskapstilskuddet og ikke bruke distriktspolitisk virkeområde direkte som soner for å fordele landbrukspolitiske tilskudd. Arbeidsgruppa har vurdert, men ikke utredet å distriktsdifferensiere beitetilskuddet og å innføre en generell form for tilskudd per foretak. Utover det er følgende forslag aktuelle for å gjøre distriktsprofilen tydeligere: prioritere innenfor dagens ordninger justere soner for arealtilskudd justere soner for driftstilskudd til melkeproduksjon og spesialisert kjøttfeproduksjon justere soner for tilskudd til husdyr justere soner for pristilskudd målrette utrednings- og tilretteleggingstiltak målrette investeringsvirkemidler utnytte forvaltningssystemet rundt RMP til å lage ordninger for spesielle regioner innføre tilskudd til TDP-klasse A og B innføre driftstilskudd grovfôrdyr videre utrede et driftsvansketilskudd gjøre endringer i melkekvoteregelverket 5

Forslagene er vurdert opp mot målsettingene om landbruk over hele landet og om økt produksjon. Omfordelingseffektene er kartlagt og de økonomiske og administrative konsekvensene er beskrevet. Flere av medlemmene av gruppa har merknader til rapporten, se kapittel 7.15. 6

2. GRUNNLAGET FOR ARBEIDET 2.1 Bakgrunn Bakgrunnen for at arbeidsgruppa ble oppnevnt var Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruksog matpolitikken og jordbruksoppgjøret 2012. Formuleringer i ulike dokument fra Regjeringen og Stortinget om tydeligere distriktsprofil danner bakteppet for arbeidsgruppas arbeide og konklusjoner. De viktigste av disse formuleringene er sitert her. Fra Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken Fra kap. 1.4.2: For å få en mer regionalt tilpasset politikk, bidra til en variert bruksstruktur over hele landet og styrke det grasbaserte husdyrholdet skal distriktsprofilen i virkemidlene gjøres tydeligere. Det skal legges større vekt på innretting ut fra distriktspolitiske hensyn, slik dette er målrettet gjennom de distriktspolitiske virkeområdene. Landbruks- og matdepartementet vil også vurdere soneinndelingen for ulike støtteordninger. Fra kap. 2.3.3.1: Utviklingen i deler av Agder/Telemark, kyst- og fjordstrøkene på Vestlandet, Nord- Norge og fjellområdene i Sør-Norge er særlig bekymringsfull. Deler av disse områdene har få bruk igjen i drift, økende avstand mellom brukene og nedgang i andelen jordbruksareal i drift. Samtidig bærer noen av områdene preg av en sammensatt næringsstruktur, hvor landbruket i stor grad konkurrerer om arbeidskraften med andre næringer. Fortsatt nedgang i andelen jordbruksarealer i drift vil kunne påvirke områdenes attraktivitet som bosted og lokaliseringssted for næringsvirksomhet. Landbrukets betydning for sysselsetting og bosetting i distriktene har lagt grunnlaget for at det er et nært samspill mellom distrikts- og regionalpolitikken og landbruksog matpolitikken. Gjennom utformingen av de landbrukspolitiske virkemidlene tas det distriktspolitiske hensyn, bl.a. ved at flere store ordninger er differensiert med hensyn til struktur og distrikt. De regionale ulikhetene i utfordringene tilsier imidlertid at det er behov for en enda tydeligere distriktsprofil og en mer regionalt tilpasset landbruksog matpolitikk. Det skal legges større vekt på innretting ut fra distriktspolitiske hensyn, slik dette er målrettet gjennom de distriktspolitiske virkeområdene. I den sammenheng vil sonene for de landbrukspolitiske virkemidlene bli vurdert. Fra kap. 4.5.6.1: Regjeringen vil styrke distriktsprofilen i produksjonstilskuddene ved å målrette dem bedre mot områder hvor utviklingen i jordbruket er bekymringsfull i forhold til målet om et aktivt jordbruk over hele landet. Det er særlig risiko for redusert måloppnåelse 7

på deler av Vestlandet, Agder/Telemark, fjellområdene og i Nord-Norge. Melkeproduksjonen er viktig i disse områdene. Departementet vil ta initiativ til en nærmere gjennomgang av hvordan distriktsprofilen i produksjonstilskuddene kan styrkes, jf. kapittel 2. I den sammenheng vil også sonene for de landbrukspolitiske virkemidlene bli vurdert. Departementet vil spesielt gjennomgå den geografiske differensieringen av driftstilskuddet til melkeproduksjon. Driftstilskuddet til melkeproduksjon gis med like stort beløp uavhengig av foretakets størrelse, og har derfor sterk strukturprofil. Det gir derfor bidrag til lønnsomhet i mindre skala og det er viktig i områder hvor produksjonsmiljøene er i ferd med å tynnes ut og hvor mulighetene for å ta ut skalafordeler ved å øke driftsomfanget er mindre. Målrettingen kan også økes ved å distriktsdifferensiere tilskuddene basert på dyretall ytterligere. Næringskomiteen skriver i Innst. S 392 (2011-2012) til Jordbruksoppgjøret 2012: Fl e r t a l l e t viser til at det i landbruksmeldinga og i statens tilbud til jordbruksforhandlingene fremgår at regjeringen vil foreta gjennomgang av virkemidlene for å gjøre distriktsprofilen tydeligere i de nasjonale ordningene, for å styrke grunnlaget for et landbruk over hele landet. Herunder skal sonegrensene for ulike tilskuddsformer i landbruket vurderes. Fl e r t a l l e t viser i den forbindelse til Meld. St. 9 (2011 2012) og støtter intensjonen om en tydeligere distriktsprofil i landbrukspolitikken 2.2 Mandat Arbeidsgruppa ble etablert som følge av jordbruksoppgjøret 2012 gjennom Stortingets behandling av dette. I Prop. 122 S (2011-2012) Jordbruksoppgjøret 2012 står det følgende om arbeidsgruppa og mandatet: I Meld. St. 9 heter det at distriktsprofilen i virkemidlene skal gjøres tydeligere. Som en oppfølging av meldingen på dette punktet, foreslås det at det settes ned en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Fylkesmannen, KRD, MD, FIN og LMD. Gruppen får følgende mandat: I Meld. St. 9 (2011-2012) heter det at distriktsprofilen i virkemidlene skal gjøres tydeligere. Arbeidsgruppen skal med utgangspunkt i meldingens omtale av dette utrede hvordan en endring i virkemidlene på best mulig måte kan bidra til at de landbruksog matpolitiske målene nås, med vekt på målet om landbruk over hele landet. Herunder skal arbeidsgruppen utrede i hvilken grad «distriktspolitisk virkeområde» fanger opp landbrukspolitiske utfordringer og behov mht. landbruk over hele landet. Arbeidsgruppen skal utrede alternative forslag til hvordan distriktsprofilen i de nasjonale ordningene kan gjøres tydeligere. Arbeidsgruppen skal 8

se på alle aktuelle økonomiske ordninger over jordbruksavtalen, og ikke begrenses av de ordninger og innretninger som er nevnt spesielt i meldingen. Eventuelle omfordelingseffekter av forslagene skal vurderes. Arbeidsgruppen skal legge vekt på at forslagene bidrar til forenkling av virkemidlene. Gruppen ledes av Landbruks- og matdepartementet. SLF er sekretariat for arbeidet. Det settes av 750 000 kroner til kjøp av eksterne utredninger, som dekkes over post 1150.01. Arbeidsgruppen vurderer hva som er nødvendig av ekstern bistand og grunnlagsmateriale. Blant annet vil gruppen kunne bygge videre på materialet som er utarbeidet i forbindelse med meldingsprosessen, samt tidligere gjennomganger av eksisterende ordninger. Arbeidsgruppen skal ferdigstille sitt arbeid innen 15. februar 2013. Arbeidet skal ligge til grunn for anbefalinger om oppfølging mht. tydeligere distriktsprofil i jordbruksoppgjøret 2013. 2.3 Arbeidsgruppas sammensetning Arbeidsgruppa har hatt følgende sammensetning: Medlem Frøydis Vold (leder) Torgeir Gjølberg Anders Thomas Knutsen Lajla Tunaal White Vidar Martin Hasle Jensen Dag Petter Sødal Berit Hundåla Anders Huus Ann Merete Furuberg John Petter Løvstad Institusjon/Organisasjon Landbruks- og matdepartementet Landbruks- og matdepartementet Finansdepartementet Miljøverndepartementet Kommunal- og regionaldepartementet Fylkesmannen Norges Bondelag Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag Norsk Bonde- og Småbrukarlag Det har vært mulighet til å stille med vararepresentant dersom medlemmet ikke har hatt mulighet til å møte. Olaf Godli har stilt for John Petter Løvstad på ett møte. Sekretariatsarbeidet har vært utført i et samarbeid mellom Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Statens landbruksforvaltning (SLF). Nils Øyvind Bergset (leder), Aud-Sissel Meringdal, Maria Finne Krekling, Jon Løyland og Elin Brekke har utgjort sekretariatet. 2.4 Drøfting av mandatet Mandatet til arbeidsgruppa er vidt og det har vært behov for å avgrense arbeidet. Kjernen i mandatet er begrepene tydeligere og distrikt. Meld. St. 9 (2011 2012) har ingen entydig definisjon av disse to begrepene. I utgangspunktet handler distrikt om en geografisk dimensjon. Begrepet distrikt kan imidlertid ha ulike betydninger: 9

I dagligtalen snakker man i hovedsak om distrikt i sentrum/periferidimensjonen Distrikts- og regionalpolitikken har et politisk bestemt distriktspolitisk virkeområde (DPV) Landbrukspolitikken har geografisk differensierte soner begrunnet i å skulle utjevne kostnader som skyldes naturgitte forskjeller Meld St. nr. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken nevner spesifikke områder hvor en er bekymret for utviklingen I Meld. St. 9 (2011 2012) er bruken av begrepet tydeligere knyttet til at de regionale ulikhetene i utviklingen tilsier at det er behov for en tydeligere distriktsprofil. I meldingen er begrepet bekymringsfull utvikling og særlig bekymringsfull utvikling brukt for å beskrive områder som preges av få bruk igjen, økende avstand mellom brukene og nedgang i andel jordbruksareal i drift. Tydeligere distriktsprofil i virkemidlene kan, når det leses i sammenheng med omtalen av områder med bekymringsfull utvikling, tolkes som utforming og dimensjonering for å kunne endre den bekymringsfulle utviklingen. Det kan også tolkes som klargjøring eller forsterking av distriktsdifferensieringen i de eksisterende økonomiske ordningene, eventuelt i kombinasjon med tilpassing av enkelte ordninger. Endringer i virkemidler skal bidra til at de landbrukspolitiske målene kan nås, jf. mandatet. Det skal legges vekt på målet om landbruk over hele landet. Gruppa har også vurdert endringsforslag i forhold til målet om økt matproduksjon, bærekraftig landbruk og hvordan det kan legges større vekt på innretting ut fra generelle distriktspolitiske hensyn. Der hvor distriktsprofilen allerede er styrket etter Stortingets behandling av Meld St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken tas det med i gruppas vurderinger. Tydeligere distriktsprofil er et av tre grep for å fange opp regionale ulikheter. De andre er forsterket regionalisering av utviklings- og investeringsvirkemidlene og en områderettet innsats der hvor landbruket utgjør en stor andel av den lokale sysselsettingen. Arbeidsgruppens mandat er avgrenset til tydeligere distriktsprofil. Rapporten påpeker imidlertid at styrking av regionale utviklings- og investeringsvirkemidlene også bidrar til en tydeligere distriktsprofil. Tydeligere distriktsprofil innebærer at en gjennom de nasjonale ordningene i større grad skal fange opp regionale ulikheter og gjennom virkemiddelutformingen treffe områder med negativ relativ utvikling på viktige landbruksindikatorer bedre. Med bakgrunn i ulik vektlegging i tolkingen av mandatet, har arbeidsgruppa sett behov for følgende framgangsmåte og oppbygging av rapporten: Beskrive dagens virkemidler, der en allerede har distriktsprofil i mange ordninger, som et utgangspunkt for videre analyser og konklusjoner. 10

Analysere utviklingen i jordbruket med utgangspunkt i noen viktige indikatorer for å studere regionale ulikheter i utvikling og som et mulig utgangspunkt for å målrette virkemidlene ytterligere. Vurderer eksisterende og nye økonomiske ordninger med hensyn på å gjøre distriktsprofilen tydeligere. Det er lagt vekt på å presentere en meny av potensielle tiltak som er tilpasset ulike vektlegginger innenfor begrepet tydeligere distriktsprofil. 11

3. DISTRIKTSBEGREPET OG LANDBRUKSPOLITIKKEN 3.1 Distriktsbegrepet i distriktspolitikken Distrikt brukes på mange måter og det finnes ingen universell forståelse av begrepet. Distriktene kan i norsk sammenheng, og nokså upresist definert, sies å være hele Nord- Norge i tillegg til områder utenfor en viss avstand til de store byene i Sør-Norge. Alternativt kunne vi sagt at det omfatter perifere områder, dvs. områder med lange avstander til regionale sentra. Et tredje alternativ kunne være å si at distriktene er de kommunene som er innenfor virkeområdet for distriktspolitikk. Distriktspolitisk virkeområde (DPV) er et resultat av både politiske mål for distrikts- og regionalpolitikken, historisk utgangspunkt og lov om offentlig støtte (EUs statsstøtteregelverk). Virkeområdet for distriktspolitikk består av et virkeområde for investeringsstøtte (sone III og IV) og et område som ikke er notifisert for investeringsstøtte (sone II). Dagens virkeområde for investeringsstøtte ble notifisert til EU 1. januar 2007, og gjelder fram til 31.12.2013. Det distriktspolitiske virkeområdet vil revideres samtidig med revideringen av virkeområdet for investeringsstøtte. Alle landets kommuner er gruppert i fire soner, der soner II, III og IV utgjør det distriktspolitiske virkeområdet. Utgangspunktet for soneinndelingen er et politisk ønske om å støtte de delene av landet (distriktene) som over tid har hatt en svak eller negativ utvikling. Se vedlegg 9.11 for kart over det distriktspolitiske virkeområdet. En annen måte å definere distrikt på, er å ta utgangspunkt i inndelingen av kommuner i etter bo- og arbeidsmarkedsregioner (BA-sentralitet). Næringssektorer er ikke inne i grunnlaget for denne inndelingen. Rapporten bruker bo- og arbeidsmarkedsregioner som utgangspunkt for å gruppere områder langs en sentrum-periferiskala, se kart over denne inndelingen i vedlegg 9.2. Denne skalaen er som følger: Sone 1 - Storbyregioner Sone 2 - Mellomstore byregioner Sone 3 - Småbyregioner Sone 4 - Småsenterregioner Sone 5 - Spredt bosetting. 3.2 Distriktsdimensjonen i landbrukspolitikken 3.2.1 Distriktspolitiske hensyn Distriktspolitiske hensyn har lenge vært sentrale i landbrukspolitikken. Meld. St. 9 (2011 2012) Landbruks- og matpolitikken påpeker også sammenhengen mellom landbrukspolitikken og distrikts- og regionalpolitikken: Landbrukets betydning for sysselsetting og bosetting i distriktene har lagt grunnlaget for at det er et nært samspill mellom distrikts- og regionalpolitikken og landbruksog matpolitikken. Gjennom utformingen av de landbrukspolitiske virkemidlene tas det 12

distriktspolitiske hensyn, bl.a. ved at flere store ordninger er differensiert med hensyn til struktur og distrikt. 3.2.2 Virkemidler for å ivareta distriktspolitiske hensyn Landbruket bidrar til sysselsetting og bosetting over hele landet og er således viktig for distriktene og distriktspolitikken. Hovedprinsippet for de distriktspolitiske virkemidler i landbrukspolitikken, for å nå målet om landbruk over hele landet, har vært å bidra til inntektsutjevning gjennom å kompensere for geografisk betingede driftsulemper. I de enkelte ordningene er det gjerne formulert at de skal bidra til en inntekts- og produksjonsutvikling som bidrar til å opprettholde bosetting og sysselsetting i distriktene ved å jevne ut ulikheter i lønnsomheten i produksjonen. I Forskrift om pristilskudd i landbrukssektoren er for eksempel formålet med tilskuddene å øke inntekter, redusere kostnader og utjevne distriktsforskjeller i produksjon og omsetning av jordbruksprodukter i tråd med de målsetninger Stortinget har fastsatt. Virkemidlene for å ivareta de distriktspolitiske hensynene er i stor grad de samme som virkemidlene for å oppnå andre landbrukspolitiske mål. Det er mange virkemidler i landbrukspolitikken, både økonomiske og andre, som også virker inn mot å ivareta distriktspolitiske hensyn: Den geografiske produksjonsfordelingen (kanaliseringspolitikken) gjør det gunstig med kornproduksjon i de beste jordbruksområdene, blant annet gjennom høy kornpris og distriktstilskudd for det grasbaserte husdyrholdet i områder som er best egnet for grasproduksjon. Høy kornpris, sammen med andre virkemidler, har således redusert betydningen av ulike naturgitte vilkår for planteproduksjon mellom distrikter. Markedsregulering av råvaremarkedene gjennom samvirke har en betydelig distriktspolitisk dimensjon. Samvirkenes mottaksplikt fra primærprodusent er sentralt. Samvirkenes interne prisutjevning bidrar også til å utjevne priser mellom distrikter. Innenfor melkesektoren er Prisutjevningsordningen for melk viktig for å utjevne råvarepriser for bonden uavhengig av melkeanvendelse og lokalisering av produksjonen. Geografisk og strukturdifferensierte tilskuddsordninger utjevner naturgitte lønnsomhetsforskjeller. I de geografisk differensierte ordningene er det særlig klimatiske forhold og forhold av betydning for variasjon i produksjonskostnader, som ligger til grunn for differensieringen. Fraktordninger har betydning for den regionale fordelingen av både primærproduksjon, omsetning og foredling fordi de utjevner forskjeller i fraktkostnader. Ordningene bidrar til å sikre markedsadgang og utjevning av prisen bonden får for produktene, uavhengig av lokalisering og transportkostnader. 13

Produksjonsregulerende virkemidler som kvoteordningen for melk har lokaliseringsmessig betydning gjennom å delvis fryse eksisterende regional fordeling. Strukturegulerende virkemidler som konsesjonsbestemmelsene for svin og fjørfe som setter grenser for størrelsen per produsent og således gir mulighet for at flere kan drive innenfor disse produksjonen. Historisk har dette gitt grunnlag for tilleggsnæring til andre typer produksjoner. Andre typer virkemidler som er geografisk inndelt slik som fylkesvise bygdeutviklingsmidler (BU-midler). 3.2.3 Distriktsbegrepet og soneinndelingen i landbrukspolitikken For å kunne kompensere vanskelige naturgitte produksjonsvilkår, benytter en del ordninger andre inndelinger enn kommuner og fylker når man trekker grensene for tilskuddene. Det brukes blant annet soner som går på tvers av kommunegrenser og ofte med utgangspunkt i høyde over havet. Se vedlegg 9.3 til 9.5for detaljerte oversikter over sonene på de enkelte tilskuddene med tilhørende kart (vedlegg 9.8 til 9.10). Dette har gitt et meget detaljert og finmasket nett av soner. Med utgangspunkt i soneinndelingene for disse ordningene varierer definisjonen et distrikt fra ordning til ordning innenfor landbrukspolitikken. Definisjonen stemmer ikke overens med den definisjonen en har av distrikt i distrikt- og regionalpolitikken. Hvis vi legger til grunn at alle kommunene som inngår i soner med sats for støtte kan betegnes som distrikt, ser vi at det eksempelvis for distriktstilskudd melk bare er enkelte kommuner på Jæren som ikke kommer inn under distriktsdefinisjon. For distriktstilskudd kjøtt er kommuner på Jæren og rundt Oslofjorden som kommer utenfor sonene med sats for støtte, og som dermed ikke inngår i distriktsdefinisjonen. I rapporten Sonegrenser for distriktstilskudd til melk og kjøtt fra en partssammensatt arbeidsgruppe avgitt 31. mars 2000 står kriterier for soneinndeling beskrevet som følger: De viktigste kriteriene for soneinndelingen er naturgitte faktorer som vekstvilkår og topografi. Videre er det også i en rekke områder trukket inn andre forhold som for eksempel transportavstander. Distriktstilskuddet inngår som et av flere virkemidler under jordbruksavtalen for å utjevne inntektsgrunnlaget mellom områder som produserer under ulike naturgitte forhold som igjen innvirker på avlingsnivå og produksjonsmuligheter. Kriteriene som legges til grunn i vurderingen ved soneinndeling kan ikke sies å være helt entydige og objektive. Dette har medført at justering av sonegrensene med jevne mellomrom har vært oppe til drøfting. For å løse problemer knyttet til sonegrensene har man opp igjennom årene bevilget penger over de årlige jordbruksavtalene til å foreta vurderinger av soneinndelingene og endre sonegrensene i områder der dette har vært påkrevet. 14

I SLF-rapport 2006:9 Fra partssammensatt arbeidsgruppe som vurderte Forenkling av sonegrenser for distriktstilskudd melk og kjøtt heter det: Kriteriene som har vært grunnlag for vurdering av innplassering i sone har variert. Forhold som påvirker kostnadene kan være klimatiske betingelser og vekstvilkår, samfunnets infrastruktur, avstander, arrondering og pris. I tillegg har overordnede politiske ønsker resultert i flytting av større og mindre områder til soner med høyere satser. 3.3 Målene for landbrukspolitikken Hovedmålene i landbrukspolitikken er fastlagt gjennom Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken og Stortingets behandling av denne. Det opereres med 4 hovedmål (Se vedlegg 9.1 for nærmere om målene for politikken): økt matproduksjon landbruk over hele landet økt verdiskaping bærekraftig landbruk Arbeidsgruppas mandat presiserer at det skal utredes hvordan endring i virkemidlene på best mulig måte kan bidra til at de landbruksog matpolitiske målene nås, med vekt på målet om landbruk over hele landet. Hovedvekten legges derfor på dette målet, men at det er naturlig å skjele til og kommentere de andre målene der det er relevant i vurderingene. 3.4 Målkonflikter i landbrukspolitikken Det vises til følgende omtale av målkonflikter i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken : Innenfor et hvert politikkområde vil det finnes dilemmaer og målkonflikter. Dette er uttrykk for at det er behov for avveining mellom ulike interesser i samfunnet, og som det derfor er politikkens oppgave å prioritere mellom. Innenfor landbruksog matområdet opereres det med flere mål. Noen av målene har enten ikke direkte innvirkning på hverandre eller virker i samme retning, som målet om et aktivt landbruk over hele landet, det å holde jordbruksarealer og kulturlandskap i hevd og at landbruket skal bidra til sysselsetting og bosetting. På andre områder vil det være dilemmaer, og mål kan være motstridende. Motstrid mellom mål oppstår der det i utgangspunktet er motstridende interesser, eller der nye interesser dukker opp. I mange tilfeller kan det være snakk om å sette mål for en aktivitet, og deretter mål for begrensninger for samme aktivitet. Et eksempel på dette er begrensninger i jordbruksdrift på grunn av miljø- eller dyrevernhensyn. I slike tilfeller er det ikke et aktuelt alternativ å fjerne ett av målene. Målene om økt matproduksjon og landbruk over hele landet er sammenfallende i den forstand at man tar hele landets ressurser i bruk for å oppfylle målet om økt 15

matproduksjon. Samtidig vil prioritering av det ene målet kunne gå ut over måloppnåelse for det andre målet, da de geografiske områdene som bidrar mest til økt produksjon i mange tilfeller ikke er de samme som de områdene der det er størst risiko for at landbruket faller ut. Å ha økt matproduksjon som mål kan isolert sett tilsi at virkemidlene bør endres, for å nå målet på en mer effektiv måte, men dette må avveies mot andre hensyn, spesielt knyttet til ressursutnyttelse, miljø og distrikt. Mål og målkonflikter blir drøftet i relasjon til de virkemidlene som foreslås. 16

4. VERKTØY FOR ANALYSE Metodene og dataene som arbeidsgruppa har brukt i sin analyse er kort beskrevet her. For nærmere om metodene, se relevante vedlegg. I mandatet er det beskrevet at arbeidsgruppen skal vurdere omfordelingseffekter av forslagene sine. I tillegg har arbeidsgruppa brukt de samme verktøyene til å beskrive dagens situasjon og betydningen av dagens struktur- og distriktsprofil. Arbeidsgruppa har illustrert konsekvenser av ulike forslag i form av statisk endring i utbetalinger og forsøkt å analysere dynamiske effekter og hvordan forslagene kan slå ut for jordbruket på lengre sikt gjennom tilpasning. Følgende verktøy er benyttet: Kort sikt uten tilpasning o PTR-modellen (produksjonstilskuddsregisteret) beregner tilskudd for enkeltbruk og områder. Verktøyet viser også støtteintensitet i utbetaling per område. o Kalkylebruk fordeler tilskuddene på produksjonen for å illustrere distriktseffekten for ulike produksjoner og størrelser. Disse er nærmere omtalt i kapittel 5.2. Lang sikt med tilpasning o Jordmod vurderer effekter for produksjon og faktorbruk av endringer i struktur- og distriktsprofilen basert på at dagens jordbruk gis tilstrekkelig mulighet til å tilpasse seg disse endringene 4.1 PTR-modellen PTR-modellen (databasen for produksjonstilskuddsregisteret i 2009) beregner effekter av alternative tilskuddssatser og bestemmelser for utmåling av tilskudd. Den illustrerer hvor mye tilskudd en søker hadde fått ved alternativ utmåling av tilskudd basert på søkerens omfang av ulike produksjonsaktiviteter (daa og dyr) i 2009. Ved å legge sammen alle søkere i et område kan PTR-modellen videre brukes til å beregne de samlede effektene av endringer samt støtteintensitet for ulike regionale nivåer. For denne utredningen er det definert åtte indikatorer for fire regionale inndelinger: Tabell 1 Indikatorer i PTR-modellen Indikator Enhet Areal kr per daa jordbruksareal Korn kr per 100 kg korn Melk kr per ltr kumelk Storfe kr per kg storfekjøtt Sau kr per kg sauekjøtt Gris kr per kg svinekjøtt Egg kr per kg egg PI (Produksjonsinntekter) kr per kr produksjonsinntekter i jordbruket 17

BA-sentralitet Distriktspolitisk virkeområde Fylker (Oslo og Akershus slått sammen til ett fylke) TDP-regioner Regional inndeling 5 soner 4 soner 18 regioner 48 regioner Denne analysen gir tre ulike resultater: En indikator over hvor mye støtte den enkelte region mottar i kroner per areal, kg/liter (per produksjon) og per krone i produksjonsinntekter En oversikt over hvor mye tilskudd som går til de enkelte regionene eller sonene En frekvensfordeling som viser hvor mange produsenter som minker/øker sitt tilskudd og hvor mye det minker eller øker. 4.2 Jordmod Jordmod er en partiell likevektsmodell for det norske jordbruket der de viktigste jordbruksproduktene er representert med en tilbuds- og en etterspørselsside. En simulering i Jordmod foregår på den måten at modellens opprinnelige likevekt utsettes for en endring i dens eksogene rammebetingelser (for eksempel en endring i utmåling av tilskudd). Endringen fører til nye likevektspriser og -mengder. Forskjellen mellom den nye likevekten og modellens opprinnelige likevekt defineres som effekten av endringen i utmåling av tilskudd. Modellen tar ikke utgangspunkt i den strukturen som finnes i den opprinnelige likevekten og sier heller ikke noe om prosessen fra opprinnelig likevekt og fram til ny likevekt. Modellen forutsetter imidlertid at alle innsatsfaktorer, herunder arbeid, er avlønnet i den nye likevekten. Jordmod forutsetter full mobilitet til og fra jordbrukssektoren av både arbeidskraft og kapital, og tolkes derfor som en langsiktig modell. Den forutsetter videre at bonden ikke har andre preferanser enn lønnsomhet når hun velger driftsform. Det innebærer at forholdsvis små endringer i relativ lønnsomhet mellom produksjoner kan føre til forholdsvis store endringer i produksjon og faktorbruk i en region. Modellen tar i liten grad hensyn til om de naturgitte forutsetningene for et skifte av produksjon er tilstede fordi den setter en maksimal bruksstørrelse som er lik for alle regioner. Modellen egner seg spesielt til å studere sammenhenger mellom anvendelse av ulike virkemidler og aktivitetsnivået til den norske jordbrukssektoren. Når Jordmod brukes til å belyse slike sammenhenger, er det først og fremst de relative endringene i produksjon og faktorbruk det bør legges vekt på. Siden modellen forutsetter full faktormobilitet antas en periode på ca 10 15 år fra tidspunktet der rammebetingelser endres og til en ny likevekt inntreffer. I denne utredningen er det laget en referansebane med tenkt utgangspunkt i 1999 som skal etterligne den reelle situasjonen i 2009 mest mulig. Forutsetninger som er brukt for å treffe situasjonen i 2009 er så brukt på samme måte når det gjøres simuleringer. Dette gjelder blant annet forutsetninger om kostnadsnivå, verdensmarkedspriser, 18

befolkningsøkning og brukenes maksimale størrelser. For gris, egg og fjørfe er brukenes størrelse begrenset av dagens konsesjonsgrenser. Kvoteordningen for melk er også modellert slik at produksjonen ikke flytter seg mellom fylker. Resultatene gjenspeiler en situasjon der jordbruket uforstyrret har hatt mulighet til å tilpasse seg en alternativ utforming av virkemiddelsystemet siden om lag år 1999. De øvrige rammebetingelsene er som i 2009. Modellens numeriske resultaterbør tolkes med forsiktighet. Enhver modell er en forenkling av en kompleks virkelighet, og Jordmod er ikke noe unntak i så måte. Modellens styrke ligger i dens evne til å belyse grunnleggende sammenhenger i jordbruket mellom ulike virkemidler og aktivitetsnivået og i slike analyser er det de kvalitative resultatene som står i sentrum. Resultatene fra simuleringene vises som prosentvis avvik fra basisløsningen på følgende indikatorer: Samlet produksjon (der de enkelte produksjonene er veid med prisene i 2009) Produksjon i kg eller liter Areal Arbeid Tilskudd Produksjonsinntekt Samfunnsøkonomisk overskudd Det er også vist endringer i disse indikatorene målt i distriktenes andel av produksjonen. Her er landet delt i tre regioner: Nord-Norge, Sør-Norges distrikter og resten av Sør-Norge (Østlandets flatbygder, Jæren og flatbygdene i Trøndelag). Denne inndelingen har ikke noe med distriktspolitisk virkeområde eller BA-sentralitet å gjøre, men følger en inndeling av Norge i regioner med lignende naturlige og agronomiske forhold. 4.3 Simuleringer For PTR-modellen og Jordmod er det laget ulike scenarier i analysene. For nærmere om de ulike simuleringene og begrunnelsene for dem, se kapittel 5.4 og kapittel 6. Simuleringen faller i 3 kategorier som er nærmere beskrevet senere i rapporten: Basisløsning 2009 med dagens virkemiddelsystem Fjerning av distriktsprofil- og/eller strukturprofil for å vurdere hvilke effekter dagens ordninger har Simuleringer av enkelte av de konkrete forslagene til tiltak 19

5. DAGENS ORDNINGER MED DISTRIKTSPROFIL I LANDBRUKSPOLITIKKEN 5.1 Kategorisering av virkemidler NILF (rapport 2002-10) delte virkemidlene i landbrukspolitikken inn i fire grupper ut fra grad av distriktsformål ved ordningene: 1. Virkemiddel der distriktshensyn er eneste formål 2. Virkemiddel der distriktshensyn et et av flere formål 3. Virkemiddel som ikke har distriktshensyn som formål, men som likevel kan ha distriktspolitisk effekt 4. Andre landbrukspolitiske tiltak Basert på denne inndelingen, kan de viktigste ordningene over jordbruksavtalen grupperes slik klassifisert ut fra forskrift og beskrivelse i Stortingsdokumenter. De største ordningene (mill. kr) nevnt først innen hver gruppe: Gruppe 1 distriktshensyn er eneste formål: Distriktstilskudd kjøtt og gris Distriktstilskudd melk Distrikts- og kvalitetstilskudd frukt, bær og grønt Distriktstilskudd egg Distriktstilskudd potet Nord- Norge Distriktstilskudd fjørfekjøtt Grunntilskudd melk (geitemelk) Gruppe 2 distriktshensyn er et av flere formål Kulturlandskapstilskudd Arealtilskudd Driftstilskudd melk Prisutjevningsordningen for melk Prisnedskriving korn Frakttilskudd slakt og egg Bygdeutviklingsmidler, fylkesvise Tilskudd til inseminering og veterinærtjenester Gruppe 3 har ikke distriktshensyn som formål, men kan likevel ha distriktspolitisk effekt Tilskudd til husdyr Tilskudd til regionale miljøprogram Tilskudd til dyr på utmarksbeite og Tilskudd til beitende dyr Frakttilskudd korn og kraftfôr Tilskudd til norsk ull Grunntilskudd kjøtt (småfe) 20

Kommunal- og regionaldepartementet omtaler årlig statlig innsats og tiltak over tid som er viktige med tanke på å nå distrikts- og regionalpolitisk mål i proposisjonen om statsbudsjettet. Kommunal- og regionaldepartementet skiller mellom den smale distriktspolitikken, og den brede distriktspolitikken. Den smale distriktspolitikken er de virkemidlene som forvaltes under programkategori 13.50 distrikts- og regionalpolitikken. Den brede distriktspolitikken er omfatter tiltak i andre sektorer som har betydning for distriktspolitikken. Blant de brede tiltakene inngår for eksempel en rekke næringspolitiske tiltak, herunder landbrukspolitiske tiltak, og ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. Tiltakene er delt i to kategorier: Kategori A: Tiltak og ordninger som har distriktspolitiske mål som begunnelse, eller som favoriserer distriktsområder utover kompensasjon for å oppnå like tilbud. Kategori B: Tiltak og ordninger som skal utjevne og kompensere for å oppnå like resultater mellom grupper og områder, eller som er lokalisert til distriktsområder på grunn av gitte forhold og er særlig viktige for næringsutvikling, sysselsetting, lokal økonomi eller bosetting. Innenfor landbrukspolitikken plasseres distriktstilskudd melk og kjøtt innenfor kategori A, mens driftstilskudd melk og tilskudd til husdyr er plassert i kategori B. 5.2 Dagens distriktsprofil Arbeidsgruppa har benyttet egne kalkyler på bruksnivå og PTR-modellen for å beskrive dagens distriktsprofil. Det er nyttig å se på hvor store midler som går til ulike områder. Men dagens distriktsprofil illustreres best gjennom å se på intensiteten i støtten, mao. støtten per enhet (kg, l, daa eller kr). 5.2.1 Kalkyler på bruksnivå Arbeidsgruppa har utarbeidet tilskuddskalkyler for melkeproduksjon og saueproduksjon, med tre nivå på driftsomfang, og for tre kommuner (Time, Granvin, Alta). Formålet med dette er å synliggjøre distriktsprofilen i dagens ordninger. Time er valgt for å representere områder med de laveste satsene for de geografisk differensierte tilskuddsordningene, mens Alta er valgt som representant for områder med de høyeste 1. Granvin er valgt som representant for andre geografiske distriktsområder. Se vedlegg 9.6 for nærmere om forutsetningene i kalkylene. 1 Alta har ikke høyeste sats for distriktstilskudd melk, men er kommunen med flest melkekyr i Finnmark. Alta er plasser i sone I for melk (1,69 kr/l), mens øvrige kommuner i Finnmark er i sone J (1,78 kr/l) 21

Tabell 2 Kalkyler for tilskudd til melkeproduksjon for ulike områder og driftsomfang. Tilskudssatser etter jordbruksoppgjøret 2012 Kommune Time, Jæren Granvin, Hordaland Alta, Finnmark Antall kyr 12 22 30 12 22 30 12 22 30 Distriktstilskudd melk, 1000 kr 0 0 0 32 58 80 128 235 320 Distriktstilskudd kjøtt, 1000 kr 0 0 0 14 26 36 37 68 93 Sum pristilskudd, 1000 kr 0 0 0 46 84 115 165 303 413 Driftstilskudd melkeproduksjon, 1000 kr 109 109 109 116 116 116 122 122 122 Husdyrtilskudd, 1000 kr 65 107 129 65 107 129 65 107 129 Kulturlandskapstilskudd, 1000 kr 22 39 54 29 53 73 40 74 100 Arealtilskudd grovfôr, 1000 kr 0 0 0 37 61 69 63 116 158 Utmarksbeitetilskudd, 1000 kr 3 6 8 3 6 8 3 6 8 Beitetilskudd, 1000 kr 9 16 22 9 16 22 9 16 22 Bunnfradrag, 1000 kr -3-3 -3-3 -3-3 -3-3 -3 Sum produksjonstilskudd, 1000 kr 205 275 319 256 357 414 299 438 536 Avløsertilskudd, 1000 kr 60 69 69 60 69 69 60 69 69 Sum pristilskudd og PT- og AVL-tilskudd 265 344 388 362 510 598 525 810 1019 Pr ku, 1000 kr 22 16 13 30 23 20 44 37 34 Pr l melk, kr 3,49 2,47 2,05 4,78 3,67 3,16 6,93 5,83 5,38 Innfrakttilskudd Prisutjevningsordn. melk 11 21 28 18 33 45 11 21 28 Frakttilskudd kraftfôr 0 0 0 0 0 0 38 69 95 Innfrakttilskudd kjøtt 0 0 0 7 13 18 7 14 19 Sum frakttilskudd 11 21 28 25 46 63 57 104 142 22

Tilskudd til utjevning av kostnader ved inseminering 0 0 0 1 2 3 5 9 12 Sum pristilsk, PT og AVL, frakttilsk og ins. 276 364 416 388 559 664 586 922 1172 Pr ku, 1000 kr 23 17 14 32 25 22 49 42 39 Pr l melk, kr 3,64 2,62 2,20 5,13 4,02 3,51 7,74 6,64 6,19 Tabell 3 Kalkyler for tilskudd til saueproduksjonfor ulike områder og driftsomfang. Tilskudssatser etter jordbruksoppgjøret 2012 Kommune Time, Jæren Granvin, Hordaland Alta, Finnmark Antall sau >1 år ved årsskifte 50 70 150 50 70 150 50 70 150 Grunntilskudd kjøtt, 1000 kr 7 10 21 7 10 21 7 10 21 Distriktstilskudd kjøtt, 1000 kr 0 0 0 8 12 25 26 36 77 Sum pristilskudd, 1000 kr 7 10 21 16 22 47 33 46 98 Husdyrtilskudd, 1000 kr 74 98 166 74 98 166 74 98 166 Kulturlandskapstilskudd, 1000 kr 14 20 43 19 27 57 21 29 63 Grovfôrtilskudd, 1000 kr 0 0 0 23 33 62 32 45 96 Utmarksbeitetilskudd, 1000 kr 22 31 66 22 31 66 22 31 66 Beitetilskudd, 1000 kr 10 14 31 10 14 31 10 14 31 Bunnfradrag, 1000 kr -3-3 -3-3 -3-3 -3-3 -3 Sum produksjonstilskudd 117 160 303 145 199 379 156 214 419 Avløsertilskudd sau over 1 år v. 24 34 69 24 34 69 24 34 69 årsskifte, 1000 kr Avløsertilskudd, 1000 kr 24 34 69 24 34 69 24 34 69 23

Sum pristilskudd og PT- og AVLtilskudd, 148 203 393 185 255 495 212 293 586 1000 kr Pr sau over 1 år v. årsskifte, 1000 kr 2,96 2,91 2,62 3,69 3,64 3,30 4,25 4,19 3,91 Pr kg kjøtt, kr 79,83 78,33 70,59 99,51 98,01 88,85 114,49 112,98 105,25 Frakttilskudd kraftfôr, 1000 kr 0 0 0 0 0 0 7 10 22 Innfrakttilskudd kjøtt, 1000 kr 0 0 0 8 11 24 7 10 21 Sum frakttilskudd, 1000 kr 0 0 0 8 11 24 15 20 44 Sum pristilsk, PT og AVL, 148 203 393 193 266 519 227 314 630 frakttilsk, 1000 kr Pr sau over 1 år v. årsskifte, 1000 kr 2,96 2,91 2,62 3,86 3,80 3,46 4,54 4,48 4,20 Pr kg kjøtt, kr 79,83 78,33 70,59 103,91 102,40 93,25 122,36 120,86 113,12 24

Kalkylen for tilskudd for melkeproduksjon indikerer at sum tilskudd per liter melk er om lag 4 kroner høyere i Finnmark enn på Jæren. I kalkylen med 22 kyr er forskjellen i sum pristilskudd, produksjons- og avløsertilskudd til ferie og fritid, frakttilskudd og tilskudd til inseminering i alt på 558 000 kroner. Av dette utgjør forskjell i distriktstilskudd til melk og kjøtt 54 prosent, driftstilskudd 2 prosent, arealog kulturlandskapstilskudd 27 prosent og frakttilskudd og tilskudd til inseminering 16 prosent. Kalkylen for tilskudd for saueproduksjon indikerer at sum tilskudd per kg kjøtt er så vel 40 kroner høyere i Finnmark enn på Jæren. I kalkylen med 70 sauer er forskjellen i sum pristilskudd, produksjons- og avløsertilskudd til ferie og fritid, frakttilskudd og tilskudd til inseminering i alt på 111 000 kroner. Av dette utgjør forskjellen i distriktstilskudd til kjøtt 32 prosent, arealog kulturlandskapstilskudd 49 prosent og frakttilskudd 19 prosent. For å kunne vurdere hvorvidt distriktsdifferensieringen bidrar til å nå mål om inntektsujevning, må den vurderes opp mot de geografiske ulikheter i produksjonskostnadene. Beregningene i tabellene overfor er laget først og fremst med sikte på å illustrere den gjeldende distriktsdifferensiering av tilskuddene. Geografisk differensiering av kostnadstall er vanskelig å lage på kalkylebasis. Blant annet i driftsgranskingene og referansebrukene fra Budsjettnemnda for jordbruket kan man finne tall for geografisk variasjon i vederlag til arbeid og egenkapital. 5.2.2 PTR-modellen En ren sammenligning av hvilke tilskuddsbeløp de enkelte regionene mottar vil i hovedsak kun vise hvor jordbruksproduksjonen foregår. De absolutte tallene fra PTRmodellen viser at BA-sone 4 får størst nominell landbruksstøtte, mens BA-sone 5 får lavest. Sone III og IV i det distriktspolitiske virkeområdet får mest støtte, mens sone 2 får minst støtte. 31 % av landbruksstøtten går til DPV-sone I som ligger utenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Tabell 4 Oversikt over fordelingen av tilskudd i basisåret 2009 i PTRmodellen Fylker Mill. kr % Østfold 484 3,9 % Oslo/Akershus 501 4,0 % Hedmark 1 007 8,0 % Oppland 1 355 10,8 % Buskerud 471 3,8 % Vestfold 262 2,1 % Telemark 251 2,0 % Aust-Agder 133 1,1 % 25

Vest-Agder 269 2,1 % Rogaland 1 600 12,8 % Hordaland 727 5,8 % Sogn og Fjordane 854 6,8 % Møre og Romsdal 891 7,1 % Sør-Trøndelag 967 7,7 % Nord-Trøndelag 1 095 8,7 % Nordland 1 067 8,5 % Troms 450 3,6 % Finnmark 166 1,3 % Distriktspolitisk virkeområde Sone I 3 892 31,0 % Sone II 592 4,7 % Sone III 4 129 32,9 % Sone IV 3 939 31,4 % BA-sentralitet Storbyregioner 2 787 22,2 % Mellomstore byregioner 2 272 18,1 % Småbyregioner 2 733 21,8 % Småsenterregioner 3 644 29,0 % Spredt bosetting 1 115 8,9 % Den følgende tabellen presenterer indikatorene for intensiteten i støtten fra PTRmodellen for basisløsningen som er 2009. Indikatorene skal lese som hvor mye samlet støtte utgjør per daa areal, per kg/l produksjon eller per krone produksjonsinntekt. Grønne fylker er de med høyset støtteintensitet, mens røde fylker er de med lavest støtteintensitet. Tabell 5 Indikatorer på støtteintensitet geografisk region (for basisløsning 2009) Areal Korn Melk Storfe Sau Gris Egg PI kr/daa kr/kg kr/ltr kr/kg kr/kg kr/kg kr/kg kr/kr Hele landet 1256 1,64 2,94 32,34 116,29 0,99 1,28 0,67 Sone for BA-sentralitet Storbyregioner 1002 1,68 2,32 27,24 104,90 0,53 1,14 0,52 Mellomstore byregioner 1118 1,51 2,84 34,43 115,92 0,75 1,23 0,54 Småbyregioner 1184 1,65 2,87 32,80 115,51 0,95 1,36 0,64 Småsenterregioner 1637 1,95 3,30 33,94 120,46 3,06 1,71 0,93 26

Spredt bosetting 1733 1,86 3,77 36,97 123,06 2,82 1,47 1,08 Fylker Østfold 669 1,41 2,11 27,18 101,44 0,40 1,05 0,48 Oslo/Akershus 653 1,75 2,31 29,96 98,32 0,76 0,97 0,95 Hedmark 958 1,51 2,95 37,13 111,05 0,56 1,12 0,59 Oppland 1314 1,72 2,90 32,69 115,13 0,76 1,15 0,72 Buskerud 920 1,81 3,32 44,24 121,50 0,82 1,12 0,69 Vestfold 674 1,52 2,20 35,67 100,27 0,38 1,12 0,29 Telemark 1010 1,84 3,48 48,39 122,13 1,31 1,26 0,84 Aust-Agder 1222 2,37 3,31 42,59 124,24 1,16 1,26 0,63 Vest-Agder 1403 1,82 3,32 38,25 123,73 1,29 1,15 0,89 Rogaland 1609 1,36 2,27 23,95 103,92 0,47 1,11 0,44 Hordaland 1751 1,80 3,32 35,99 123,25 0,89 1,67 1,00 Sogn og Fjordane 1900 2,61 3,42 31,21 118,04 0,67 1,71 0,95 Møre og Romsdal 1577 2,70 2,98 31,21 116,70 1,39 1,61 0,79 Sør-Trøndelag 1303 1,85 2,78 29,53 111,32 1,08 1,63 0,73 Nord-Trøndelag 1258 1,83 2,62 28,86 107,14 0,43 1,59 0,51 Nordland 1833 3,47 3,98 43,17 129,32 7,53 3,17 1,11 Troms 1775 0,00 4,28 45,36 133,79 7,79 3,10 1,39 Finnmark 1729 0,00 5,25 43,85 141,48 10,82 2,74 1,38 Distriktspolitisk virkeområde Sone I 914 1,59 2,26 28,09 102,73 0,49 1,11 0,47 Sone II 1275 1,86 2,71 33,06 119,33 0,48 1,53 0,64 Sone III 1426 1,71 3,11 33,36 118,57 0,69 1,38 0,77 Sone IV 1658 1,89 3,40 35,60 123,03 4,33 1,97 0,94 Resultatene viser at støtten øker jo mindre sentralt et område er (BA-sentralitet). Det imidlertid ofte liten forskjell i intensitet mellom BA-sone 2 og 3. Støtteintensitet i kr/l melk er 1,6 ganger høyere i sone 5 enn i sone 1. Arealstøtten er 1,7 ganger høyere i sone 5 enn i sone 1 og støtten per kr storfe er 1,4 ganger høyere i sone 5 enn i sone 1. Fylkene Finnmark, Nordland, Troms og Sogn og Fjordane har gjennomgående høy støtteintensitet. Fylkene Østfold, Vestfold, Rogaland, Oslo og Akershus har gjennomgående lav støtteintensitet. Det er stor forskjell i intensietet mellom fylkene med lav og høy intensitet. Når det gjelder distriktspolitisk virkeområde, så viser indikatorene at støtteintensiteten øker jevnt fra sone 1 og til sone 4 slik som også skjer i distriktspolitikken. Unntaket er på korn, sau og egg hvor sone 2 har høyere intensitet enn sone 3. 27

5.2.3 Konklusjon om dagens distriktsprofil Dagens landbrukspolitikk har samlet sett en meget sterk distriktsprofil i de nasjonale ordningene. Graden av differensiering i tilskuddssatser varierer imidlertid mellom ulike produksjoner. 5.3 Endringer i distriktsvirkemidler i landbrukspolitikken siden 1999 I dette avsnittet gjennomgås endringer i distriktsprofil i de jordbrukspolitiske virkemidlene de siste ti årene. Kapittelet tar ikke for seg andre strukturelle grep eller endringer i regelverk. Jordbrukets viktigste bidrag i distriktspolitikken er å holde arealene i drift der de er, og særlig der jordbruket har stor betydning for bosetting og sysselsetting. Pga. den geografiske produksjonsfordelingen (kanaliseringspolitikken) foregår mye av det grasbaserte husdyrholdet i områder som etter de fleste klassifiseringer kalles distrikter. Både å legge til rette for tilstrekkelig lønnsomhet i det grasbaserte husdyrholdet og å videreføre den geografiske produksjonsfordelingen er derfor viktig for distriktsprofilen selv om andre forhold også påvirker. Gjennom de siste jordbruksoppgjørene har det grasbaserte husdyrholdet blitt prioritert. Dette har en betydelig distritkseffekt som ikke kommer fram i den følgende gjennomgangen. Tabellen og figuren nedenfor gir en illustrasjon på distriktsprofilen i bevilgningen til gjennomføring av jordbruksavtalen (statsbudsjettets kapittel 1150). Den viser nivå og endring i bevilgningene med distriktseffekt, med grunnlag inndelingen i kap. 5.1. Figur 1 Bevilgninger med distriktseffekt over jordbruksavtalen, nivå og andeler av hele bevilgningen over kapittel 1150. 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Gruppe 3 - kan ha distriktseffekt Gruppe 2 - distrikt et av flere formål Gruppe 1- distrikt eneste formål 0 % 1999 2006 2012 28

Tabell 6 Bevilgninger med distriktseffekt over jordbruksavtalen, nivå og andeler av hele bevilgningen over kapittel 1150. 1999 1) 2006 2012 Mill. kr Mill. kr Mill. kr Gruppe 1 - distriktshensyn er eneste formål 1 158 1 064 1 215 Distriktstilskudd kjøtt 536 538 573 Distriktstilskudd melk 443 422 489 DK-tilskudd grøntsektoren 49 48 78 Distriktstilskudd egg 2 6 6 Distriktstilskudd potet Nord-Norge 4 2 4 Distriktstilskudd fjørfekjøtt 0 2 0 Grunntilskudd melk 124 47 65 Gruppe 2 - distriktshensyn er et av flere formål 5 623 5 080 5 930 Kulturlandskapstilskudd - - 1 766 Arealtilskudd 3 275 3 026 1 504 Driftstilskudd melk og kjøtt 1 374 1 026 1 366 Prisnedskriving korn 427 410 446 Frakttilskudd 230 211 318 Fylkesvise bygdeutviklingsmidler 248 326 443 (bedriftsrettede) Tilskudd til inseminering og veterinærtjenester 70 81 88 Gruppe 3 - kan ha distriktspolitisk effekt 2 672 2 736 3 790 Tilskudd til husdyr 2 134 1 909 2 389 Regionale miljøprogram - 340 429 Tilskudd til beite og utmarksbeite - 236 737 Tilskudd til norsk ull 164 158 140 Grunntilskudd til kjøtt 374 93 95 SUM gruppe 1- eneste 1 158 1 064 1 215 SUM gruppe 2 - et av flere formål 5 623 5 080 5 930 SUM gruppe 3 - kan ha distriktseffekt 2 672 2 736 3 790 Totalt fordelt 9 453 8 881 10 934 Sum kap 1150 2) 12 438 11 453 13 759 Andel av jordbruksavtalens budsjett med distriktseffekt Gruppe 1- distrikt eneste formål 9,3 % 9,3 % 8,8 % Gruppe 2 - distrikt et av flere formål 45,2 % 44,4 % 43,1 % Gruppe 3 - kan ha distriktseffekt 21,5 % 23,9 % 27,5 % Totalt med distriktseffekt 76,0 % 77,5 % 79,5 % 1) Noen budsjettposter er endret og er i 1999 ført på den posten de da lå. 2) For 2006 inkludert poster som ble flyttet ut i 2003 og inn igjen i 2007. 29

Tabellen viser at bevilgninger med distriktseffekt har økt sin andel av bevilgningene fra 76 til 79,5 % siden 1999. Økningen har imidlertid kommet på ordninger som ikke er geografisk differensiert, men som likevel har distriktseffekt, særlig pga. den geografiske fordelingen av produksjonene, særlig det grasbaserte husdyrholdet. For ordningene som har distrikt som eneste formål, har andelen gått ned fra 9,3 til 8,8 %. Nedenfor gjennomgås endringer i ordninger som mer spesifikt søker å øke målrettingen og endre differensieringen av virkemidlene ved at endringer er gjennomført ulikt i ulike geografiske områder. Den omfatter derfor ikke bestemmelser og tilskudd som ikke er differensiert, men som likevel kan ha distriktspolitisk betydning. Det tar noe tid fra et jordbruksoppgjør er behandlet i Stortinget til en kan se effektene av det. Budsjettmessige tiltak trår ikke i kraft før året etter selve forhandlingene, og en gradvis tilpasning vil derfor skje i årene etter dette igjen. En kan derfor ikke forvente å se effekter av alle tiltakene i den følgende lista ennå. Det gjelder spesielt Stortingets behandling av Meld St. nr. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken. Jordbruksoppgjøret 2012 ble gjennomført etter at landbruksog matmeldinga ble behandlet i Stortinget, og, som oversikten nedenfor viser, så ble det også der gjort grep for å fremme en tydeligere distriktsprofil. Samlet utgjør den økte distriktsdifferensieringen innenfor jordbruksoppgjøret siden 1999 om lag 650 mill. kroner. Det er gjennomført mindre endringer i soneinndelingen i de geografiske differensierte tilskuddene. Fraktordningene for korn/kraftfôr og kjøtt er endret, og ordningene er styrket i sentrum-periferidimensjonen. Ordningene har ogå fått økt bevilgning. Og det er gjennomført overgang til lokal og regional styring av virkemidler med sikte på å målrette virkemidlene i forhold til lokale/regionale utfordringer, basert på særskilte strategier. De enkelte jordbruksoppgjørene Jordbruksforhandlingene i 1999 Distriktstilskudd ble økt tilsvarende 13 mill. kroner. Jordbruksforhandlingene i 2000 Det ble gjennomført en viss utflating av strukturprofil som en tilpasning til nytt jordbruksfradrag ved ligningen som slo litt ulikt ut avhengig av størrelse og geografisk plassering. Jordbruksforhandlingene i 2001 Distriktstilskuddene ble økt tilsvarende 4 ½ mill. kroner. Jordbruksforhandlingene i 2002 Den geografiske differensieringen av økonomiske virkemidler ble videreført. Det ble innført en rentestøtteordning, delvis med begrunnelse i høye rentekostnader i utkantstrøk pga. lavere pantesikkerhet. 30

Jordbruksforhandlingene i 2003 Forvaltningsansvaret for enkelte ordninger under LUF ble overført til kommunene Det ble vedtatt å innføre regionale miljøprogram fra 2004 innenfor en ramme på 350 mill. kroner. Det ble vedtatt å avvikle tilskudd til mellomfrakt av kjøtt over 3 år. Distriktstilskudd til kjøtt i sone 4 ble økt med 3,1 mill kroner. Jordbruksforhandlingene i 2004 I fbm. Landbruk Pluss understrekes det at regionale strategier skal ligge til grunn for fordelingen av økonomiske virkemidler. I kvoteordningen for melk ble Akershus, Vestfold, Østfold og Akershus/Oslo slått sammen til én omsetningsregion. Økt distriktstilskudd til egg i Nord-Norge med 0,9 mill. kroner. Jordbruksforhandlingene i 2005 Den geografiske differensieringen av økonomiske virkemidler ble videreført. Jordbruksforhandlingene i 2006 Det ble etablert tak for investeringsstøtte på 600.000 kroner per søknad, unntatt for Finnmark, Troms, Nordland og Namdalen. Det ble øremerket en melkekvote på 1 mill. liter til Finnmark. Distriktstilskudd til melk ble økt med 20,4 mill. kroner fom. sone C og oppover. Distriktstilskudd til egg ble økt med 0,6 mill. kroner Jordbruksforhandlingene i 2007 Distriktsdifferensieringen i tilskuddene ble økt med ca 71 mill. kroner. Det ble avsatt 1 mill. liter økologisk kumelkkvote til Vestlandet. Jordbruksforhandlingene i 2008 Det ble avsatt en melkekvote på 5 mill. liter til nyetablering, prioritert til eiendommer i næringssvake/rovdyrutsatte områder, og en kvote på 1 mill. liter til Finnmark. Taket for investeringsvirkemidler ble økt fra 600-750.000 kroner i områdene som har tak. Distriktsdifferensieringen i tilskuddene ble økt med ca 85 mill. kroner. Jordbruksforhandlingene i 2009 Det ble avsatt en kvoteramme på 1 mill. liter til Finnmark. Frakttilskuddene ble økt med 24 mill. kroner. Distriktsdifferensieringen i tilskuddene ble for øvrig økt med ca 31 mill. kroner. Jordbruksforhandlingene i 2010 31

Fraktordningen for slakt ble reformert og tilført 60 mill. kroner. Stedfrakt kraftfôr ble økt med 8 mill. kroner. Samtidig ble distriktstilskudd til lyse kjøttslag redusert. Det ble innført differensiert driftstilskudd til melkeproduksjon mellom Jæren og resten av Sør-Norge. Det ble innført differensiert husdyrtilskudd til svineholdet mellom Jæren og resten av Sør-Norge. Distrikts- og kvalitetstilskudd til grøntsektoren ble økt med 6,3 mill. kroner. Jordbruksforhandlingene i 2011 Netto endring i distriktsdifferensierte tilskudd utgjør 140 mill. kroner, herav reduksjon i distriktstilskudd til egg i Trøndelag på 2,8 mill. kroner. Jordbruksforhandlingene i 2012 Det ble etablert regionale bygdeutviklingsprogram. Det ble omdisponert 55 mill. kroner fra nasjonale program. Områderettet innsats for arktisk landbruk. 3 mill. kroner per år i 3 år. Fraktordningen for korn ble reformert gjennom en styrking av delordningen med frakt av kraftfõr og ordningen totalt ble netto tilført 25 mill. kroner. For øvrig ble satsdifferensieringen i geografisk differensierte ordninger økt med 65 mill. kroner. Utenfor jordbruksoppgjøret ble det i statsbudsjettet for 2012 innført betinget skattefritak for tilskudd innenfor det distriktspolitiske virkeområdet til investeringer i faste anlegg og tilhørende produksjonsutstyr innenfor rammen av bygdeutvikling. Tabell 7 Oversikt over distriktsdifferensiering 1999-2012 År Tiltak Mill. kr. 1999 12,9 Økt distriktstilskudd til melk fra sone C 11 Innført distriktstilskudd for kylling og kalkun 1,1 Økt arealtilskudd til poteter i Nord-Norge 0,8 2000 0 Noe strukturutflating for å tilpasse til jordbruksfradrag med strukturprofil 2001 4,6 Økt distriktstilskudd til melk i sone I og J 2,5 Økt distriktstilskudd til gris 2,1 2002 0 Ingen økt satsdifferensiering 0 2003 3,1 Økt distriktstilskudd på kjøtt i sone 4 3,1 2004 0,9 Økt distriktstilskudd på egg i Nord-Norge 0,9 2005 0 32

Ingen økt satsdifferensiering 0 2006 21,0 Økt distriktstilskudd til melk fra sone C 20,4 Økt distriktstilskudd til egg 0,6 2007 71,6 Økt distriktstilskudd til melk fra sone B 13,4 Økt distriktstilskudd til kjøtt fra sone 2 26,8 Økt distriktstilskudd til kylling/kalkun 1,7 Økt arealtilskudd til grovfôr i sone 5 20,7 Økt differensiering i arealtilskudd korn 4,0 Økt arealtilskudd til frukt og bær fra sone 5 5,0 2008 85,1 Økt distriktstilskudd til melk fra sone B 27,8 Økt distriktstilskudd til kjøtt fra sone 2 19,5 Økt distriktstilskudd til kylling/kalkun 2,3 Økt arealtilskudd grovfôr fra sone 5 35,5 2009 55,4 Økt distriktstilskudd til melk fra sone D 16,1 Økt distriktstilskudd til gris 1,1 Agder/Vestlandet Økt arealtilskudd grovfôr i sone 7 8,6 Økt arealtilskudd til frukt og bær i sone 5 3,6 Økt distrikts- og kvalitetstilskudd grønt 2 Økte frakttilskudd 24 2010 162,3 Økt differensiering av driftstilskudd melk 49 Reduserte distriktstilskudd til lyse kjøttslag -13,3 Økt arealtilskudd grovfôr utenfor Jæren 55,4 Økt arealtilskudd til frukt og bær fra sone 1-5 -3,1 Økt distrikts- og kvalitetstilskudd grønt 6,3 Økte frakttilskudd 68 2011 140,3 Redusert distriktstilskudd til egg i Trøndelag -2,8 Økte arealtilskudd til grovfôr utenom Jæren 138,1 Stedfrakt kraftfôr 5 2012 93,3 Områdetiltak arktisk landbruk 3 Økt distrikts- og kvalitetstilskudd grønt 6,3 Økt distriktstilskudd til melk fra sone B 30,7 Økte distriktstilskudd til kjøtt 9 Økt driftstilskudd melk utenfor Jæren 18,8 Netto økning i frakt til korn 25,5 Sum økt distriktsdifferensiering 99-12 650,5 33

5.4 Effekter av dagens ordninger Effektene av dagens ordninger er illustrert gjennom en analyse i PTR-modellen og Jordmod. Det er kjørt 3 simuleringer hvor en analyserer status i 2009 (basisåret) dersom en hadde gjort følgende endringer i den nasjonale politikken rundt 1999: Fjernet strukturprofilen (FStr) Fjernet distriktsprofilen (Fdis) Fjernet både struktur- og distriktsprofilen (FstrDis) Dagens struktur- og distriktsprofil berører så godt som alle bønder. To av tre bønder ville fått mindre tilskudd om dagens profil ble opphevet. Distriktsprofilen har størst effekt på jordbruket i distriktene, men også strukturprofilen har en viss effekt fordi brukene er gjennomgående mindre i distriktene sammenlignet med sentrale strøk. I simuleringen hvor strukturprofilen fjernes, er omfordelingen gjort ved å beholde det samme totale nivået av tilskudd innenfor hver enkelt kommune. Omfordelingen skjer da fra små til store bruk innenfor hver enkelt kommune, og dette gir mindre utslag av denne simuleringen enn dersom en hadde valgt andre måter å simulere en slik utflating på. En har også beholdt dagens maksgrenser innenfor husdyrtilskuddet og avløsertilskuddet, noe som fortsatt gir en viss struktureffekt. Det er gjort to varianter av disse simuleringene med Jordmod. Én hvor en kun har endret virkemiddelbruken (uten strukturendring) og en hvor en har tillatt strukturendringer (med strukturendringer). Den første gir således den isolerte effekten av virkemiddelendringen, mens den andre også gir effekten av generelle strukturendringer. De strukturendringene som tillates er innenfor et kvotetak på 400 000 liter for melkeproduksjonen og konsesjongrensene for kraftfôrkrevende produksjoner. For kornproduksjonen er det tillatt en dobling fra 350 daa til 700 daa. Resultatene (jf. Tabell 8) viser at ved en fjerning av distriktsprofilen så ville fylker som Finnmark, Nordland, Troms, Sogn og Fjordane, Hordaland og Aust-Agder tape tilskudd. Vestfold, Østfold og Rogaland ville være vinnerne. Støtten ville gå fra BA-sone 4 og 5 og til BA-sone 1. Betydelig mer av støtten vil gå til sonen utenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Tabell 8 Sum tilskudd etter geografisk område og simulering (mill kr og % av «2009») 2009 FStr Fdis FStrDis FStr FDis FStrDis Fylker Østfold 484 484 547 555 100.0 113.2 114.7 Oslo/Akershus 501 501 535 542 100.0 106.7 108.0 Hedmark 1 007 1 007 1 031 1 036 100.0 102.3 102.9 Oppland 1 355 1 355 1 360 1 354 100.0 100.4 99.9 Buskerud 471 471 481 481 100.0 102.0 102.0 Vestfold 262 262 302 306 100.0 115.1 116.8 Telemark 251 251 250 246 100.0 99.8 98.1 Aust-Agder 133 133 127 123 100.0 94.9 92.6 34

Vest-Agder 269 269 262 255 100.0 97.6 95.0 Rogaland 1 600 1 600 1 842 1 890 100.0 115.1 118.1 Hordaland 727 727 697 670 100.0 95.9 92.1 Sogn og Fjordane 854 854 819 776 100.0 95.9 90.9 Møre og Romsdal 891 891 864 859 100.0 97.0 96.4 Sør-Trøndelag 967 967 979 986 100.0 101.2 102.0 Nord-Trøndelag 1 095 1 095 1 115 1 132 100.0 101.9 103.4 Nordland 1 067 1 067 850 853 100.0 79.6 79.9 Troms 450 450 378 374 100.0 84.0 83.0 Finnmark 166 166 112 114 100.0 67.7 68.8 Distriktspolitisk virkeområde Sone I 3 892 3 892 4 368 4 450 100.0 112.2 114.3 Sone II 592 592 602 605 100.0 101.6 102.1 Sone III 4 129 4 129 4 061 3 980 100.0 98.4 96.4 Sone IV 3 939 3 939 3 521 3 517 100.0 89.4 89.3 BA-sentralitet Storbyregioner 2 787 2 787 3 107 3 159 100.0 111.5 113.4 Mellomstore 2 272 2 272 2 316 2 330 100.0 101.9 102.6 byregioner Småbyregioner 2 733 2 733 2 734 2 729 100.0 100.0 99.9 Småsenterregioner 3 644 3 644 3 399 3 363 100.0 93.3 92.3 Spredt bosetting 1 115 1 115 996 970 100.0 89.3 87.0 I følge Tabell 9 vil det skje en kraftig omfordeling av tilskudd mellom de enkelte søkerne dersom en fjerner distriktsprofilen. 40 % vil få mer tilskudd, mens 60 % vil få mindre tilskudd. 14,5 % av bøndene ville fått redusert sine samlede tilskudd med over 25 000 kr. Tabell 9 Omfordeling av tilskudd etter status på søker og simulering (antall søkere, prosentvis andel av alle søkere i parentes) FStr Fdis FstrDis Ant. %-andel Ant. %-andel Ant. %-andel Mer tilskudd 7 599 18.6 16 182 39.7 14 751 36.2 Ikke påvirket 2 870 7 3 0 3 0 Mindre tilskudd 30 303 74.3 24 587 60.3 26 018 63.8 < -50' kr 1 742 4.3 2 753 6.8 5 664 13.9-50' kr - -25' kr 3 448 8.5 3 126 7.7 3 284 8.1-25' kr - -10' kr 4 458 10.9 5 225 12.8 7 148 17.5-10' - 0 kr 20 655 50.7 13 483 33.1 9 922 24.3 0-10' kr 2 338 5.7 6 115 15 5 031 12.3 10' - 25' kr 1 675 4.1 3 713 9.1 3 334 8.2 35

25' - 50' kr 1 441 3.5 2 544 6.2 2 128 5.2 > 50' kr 2 145 5.3 3 810 9.3 4 258 10.4 < -50% 2 0 229 0.6 236 0.6-50 - -25% 269 0.7 532 1.3 1 586 3.9-25 - -10% 2 911 7.1 5 857 14.4 9 319 22.9-10 - 0% 27 121 66.5 17 969 44.1 14 877 36.5 0-10% 6 235 15.3 9 989 24.5 9 378 23 10-25% 1 232 3 4 450 10.9 3 396 8.3 25-50% 130 0.3 1 493 3.7 1 449 3.6 > 50% 2 0 250 0 528 0 Fra Jordmod-analysen presenteres simuleringen av å fjerne distriktsprofilen uten å gjøre strukturendringer og effekten av å fjerne både struktur og distriktsprofilen og samtidig tillate strukturendringer. Resultatene fra Jordmod (jf. Tabell 10) indikerer at den totale produksjonen i praksis står stille ved å fjerne struktur- eller distriktsprofilen men at den kan gå svakt opp ved en fjerning av både struktur- og distriktsprofilen. Dette skyldes i hovedsak at modellen tillater et høyere samlet areal (basert på eksisterende unyttede ressurser og nydyrking) og kraftfôrimport. Arbeidsinnsatsen ville gå kraftig ned fordi en gjennom et slikt grep ville få en kraftig strukturrasjonalisering. Resultatene indikerer også størst usikkerhet rundt kornproduksjonen og sauekjøttproduksjonen. Modellen regner på relativ endring i lønnsomhet, og små endringer i lønnsomhet innenfor produksjonene kan gi store utslag i hvilken produksjon som vil foregår på et bruk. Samtidig forhindrer de fylkesvise melkekvotene at det skjer store endringer i den regionale fordelingen av melkeproduksjonen. Tabell 10 Produksjon, faktorinnsats, tilskudd og produksjonsinntekter på nasjonalt nivå (prosentvis avvik fra basis «2009») Uten struktuendring Med strukturendring FDis FStr FStrDis Produksjon 0,8 0,8 2,1 Korn -8,7 11,0-3,3 Melk 2,8 0,6 3,6 Kjøtt 1,6 0,2 4,6 Storfe 4,5-1,9 5,7 Sau 17,7 3,5 19,0 Gris -2,5 1,0 4,0 Fjørfe 0,2 0,1 0,3 Egg -0,4-0,3-0,7 Areal 1,8 1,4 4,4 Kornareal -11,0 10,9-3,2 Potet- og hagebrukareal -0,3-1,5-1,7 36

Grovfôrareal (1000 daa) 7,8-2,9 8,1 -derav fulldyrket areal (1000 daa) 0,7-2,3 2,0 -derav overfl.dyr og innmark (1000 daa) 22,8-4,2 20,8 Arbeid 6,1-30,1-25,1 Tilskudd 2,1 1,5 2,8 Produksjonsinntekt -3,1-1,4-4,4 Velferd -0,3 2,2 1,9 Andel norskprodusert fôrkorn -10,8 7,5-5,2 Tabell 11 gir et innblikk i den regionale fordelingen av produksjon, faktorinnsats, tilskudd og produksjonsinntekter. For dette formålet er landet delt i tre regioner: Nord- Norge, distrikter i Sør-Norge og sentrale strøk. Tallene viser det relative avviket fra basisløsningen «2009» målt i prosentpoeng. En fjerning av distriktsprofilen alene eller kombinert med å også fjerne strukturprofilen gir lavere produksjon og arealbruk i distriktene i Nord-Norge og Sør-Norge, jf. Tabell 11. Tabell 11 Regioners andel av produksjon, faktorinnsats, tilskudd og produksjonsinntekter (prosentpoeng avvik fra basis «2009») Uten Med strukturendring strukturendring FDis FStr FStrDis Nord-Norges andel Melk -1,1-0,1-0,4 Kjøtt -4,9 0,1-4,7 Sau -13,0-5,8-13,0 Areal -1,0-0,1-0,4 Arbeid -3,8-1,5-3,1 Tilskudd -7,3-0,5-6,5 Produksjonsinntekter -2,4-0,1-2,0 Distriktene i Sør-Norges andel Melk -2,4 1,4-1,2 Kjøtt -5,6 1,6-7,2 Sau -16,9 0,8-15,4 Areal -0,7-0,2-1,8 Arbeid -4,9-1,3-7,1 Tilskudd -4,1 1,9-3,6 Produksjonsinntekter -2,6 1,4-2,5 Andelen til flatbygdene på Østlandet og i Trøndelag pluss Jæren Melk 3,5-1,3 1,5 Kjøtt 10,5-1,7 11,9 Sau 29,9 5,0 28,5 37

Areal 1,7 0,3 2,2 Arbeid 8,6 2,8 10,2 Tilskudd 11,4-1,4 10,1 Produksjonsinntekter 5,1-1,4 4,5 For å vurdere om en slik indikasjon er riktig, må en se på lønnsomhetsvurderingene og om det er naturlige forutsetninger for at dette kan skje. Modellen regner ut en grunnrente som differansen mellom inntektene (inkl. tilskudd) og kostnadene. Grunnrenten gir et uttrykk for utviklingen i lønnsomhet for ulike regioner. Tabell 12 viser at grunnrenten i Nord-Norge og i distriktene i Sør-Norge går kraftig ned i simuleringene noe som indikerer at lønnsomhetene går kraftig ned. I modellen er det fortsatt lønnsomhet nok på disse brukene til at de produserer, men det er et spørsmål om det i virkeligheten ville være høy nok lønnsomhet til at det ble produksjon. Kostnadene for de ulike driftsformene er i mindre grad regionalisert i Jordmod, noe som kan føre til at kostnadsnivået i distriktene er undervurdert, mens det er overvurdert i sentrale strøk. Dette kan resultere i at resultatene for produksjon og faktorinnsats, i alle fall i distriktene, er overvurdert i modellresultatene. Modellen tar ikke hensyn til naturgitte forutsetninger for strukturendringer. Den forutsetter at arealet i en region kan øke med inntil 5 %. Den forutsetter også at strukturendringene som den tillater kan tas ut. Slike forutsetninger stemmer ikke nødvendigvis med de naturgitte rammevilkårene, spesielt ikke i distriktene. Dette er nok en grunn til at modellen overestimerer produksjon og faktorbruk i distriktene. Tabell 12 Mål for lønnsomhet i primærjordbruket (prosentvis avvik fra basis 2009 ) Uten strukturendring M/ strukturendring FDis FStr(B) FStrDis Grunnrente hele landet (kr pr daa) -29,7 12,8-15,6 Grunnrente Nord-Norge (kr pr daa) -87,3-6,6-77,9 Grunnrente distrikter i Sør-Norge (kr pr daa) -37,2 18,7-22,2 Grunnrente sentrale strøk i Sør-Norge (kr pr daa) 7,5 8,0 23,6 Struktur- og distriktsprofilen i dagens ordninger bidrar til en aktiv distriktspolitikk fordi mesteparten av støtten går til sone II til IV innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Resultatene fra Jordmod viser at struktur- og distriktsprofilen bidrar til den geografiske produksjonsfordelingen gjennom å gi en høyere produksjon i distriktene. Resultatene fra modellen er for usikre til å si noe om struktur- og distriktsprofilens effekt på den totale produksjonen, men ut fra den store lønnsomhetssvekkelsen i distriktene (nedgang i grunnrente) er det grunn til å tro at den totale produksjonen ville gått ned dersom struktur- og distriktsprofilen ble fjernet. 38

6. ANALYSE AV UTVIKLINGEN 6.1 Analyse av utviklingen på regionnivå I Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken kapittel 2.3.3.1 heter det blant annet: Utviklingen i deler av Agder/Telemark, kyst- og fjordstrøkene på Vestlandet, Nord- Norge og fjellområdene i Sør-Norge er særlig bekymringsfull. Deler av disse områdene har få bruk igjen i drift, økende avstand mellom brukene og nedgang i andelen jordbruksareal i drift. De regionale ulikhetene i utfordringene tilsier imidlertid at det er behov for en enda tydeligere distriktsprofil og en mer regionalt tilpasset landbruksog matpolitikk. Dette kapittelet gjør en analyse av utviklingstrekk for å studere den regionale variasjonen i utviklingstrekk og som grunnlag for å kunne vurdere mulige tiltak. Bakgrunnen er behov for en ytterligere spesifisering av regioner i forhold til Meld. St. nr. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken. Tallmaterialet som ligger til grunn for analysene, er delvis basert på grunnlagsmaterialet NILF innhentet og bearbeidet som bakgrunn for landbruksog matmeldinga, og delvis fra SSB og SLF. I arbeidet med å kartlegge utviklingen i jordbruket, er det tatt utgangspunkt i kommunegrensene. Utviklingen i den enkelte kommune er deretter aggregert opp til et regionalt nivå. 6.1.1 Aggregering av regioner Regionene arbeidsgruppa har utviklet, har tatt hensyn til kommunegrenser, fylkesgrenser, regioner i Jordmod samt naturgitte forutsetninger. For eksempel er kystkommuner i samme område forsøkt lagt i samme region, da disse kommunene opplever mange av de samme utfordringene knyttet til jordbruk. Regionene er for enkelhets skyld kalt TDP-regioner, for å skille dem fra andre typer regionale sammenslåinger (for eksempel Jordmod-regionene). I analysen er det tatt utgangspunkt i 48 regioner, som går frem av Tabell 13 og Figur 2. Hvilke kommuner som inngår i regionene, fremgår av vedlegg 9.12. Resultatene av analysene er følsomme for denne grupperingen av kommuner. Arbeidsgruppen har ikke hatt ressurser til å undersøke effekten av alternative inndelinger, og dette bør vurderes ved videre bruk av disse regionene. 39

Tabell 13 TDP-regioner Regionnummer Regionnavn Regionnummer Regionnavn 1 Østfold 25 Haugaland og Ryfylke 2 Sør-Vest Akershus 26 Sunnhordland 3 Romerike 27 Hardanger og Voss 4 Hedmarken 28 Midt- og Nord-Hordaland 5 Glåmdalen 29 Ytre Sogn 6 Sør-Østerdal, Rendalen og 30 Indre Sogn Engerdal 7 Fjellområdene i Østerdalen 31 Sunnfjord 8 Nord-Gudbrandsdal 32 Nordfjord 9 Midt- og Sør-Gudbrandsdal 33 Romsdal og Nordmøre 10 Toten, Hadeland og Land 34 Sunnmøre 11 Valdres 35 Øyene på Nordmøre og i Romsdal 12 Nedre Buskerud 36 Midtre Sør-Trøndelag 13 Hallingdal 37 Øvrige Sør-Trøndelag 14 Numedal 38 Innherred, Stjørdalen og Fosen 15 Vestfold 39 Namdalen 16 Nedre Telemark 40 Sør-Helgeland 17 Midt-Telemark 41 Nord-Helgeland 18 Øvre Telemark 42 Salten 19 Nedre Aust-Agder 43 Ofoten og Vesterålen 20 Setesdal 44 Lofoten 21 Kristiansand og 45 Sør-Troms Lindesnesregionen 22 Listerregionen 46 Nord-Troms 23 Dalane og Gjesdal 47 Øst-Finnmark 24 Jæren 48 Vest-Finnmark 40

Figur 2 TDP-regioner 41

6.1.2 Metode Det er sett nærmere på utviklingen i seks jordbruksrelaterte variabler. Variablene er valgt fordi de er indikatorer som vurderes som viktige for utviklingen i jordbruket i Norge. Variablene er aggregert fra kommune- til regionnivå, og fokuset er lagt på den relative endringen i hver variabel. Den analyserte perioden er i all hovedsak1999-2010. De enkelte variablene er nærmere omtalt i kapittel 6.1.3. For hver variabel, har regionene blitt tildelt et siffer på en skala fra 1 til 48. Den regionen som har hatt den største prosentvise reduksjonen har fått tallet 1 og regionen med lavest relativ endring har fått tallet 48. Deretter er verdien for alle variablene summert. Denne metoden innebærer at hver av de seks variablene har lik vekting. Regionene er deretter markert med farge og klassifisert ut fra summen: Regionene med de 20 prosent laveste verdiene er markert med rød og klassifisert som TDP-klasse A. Den nest laveste femtedelen er markert oransje og klassifisert som TDP-klasse B. De 20 prosent høyeste summene, TDP-klasse E, er markert med mørke grønt. Bakgrunnen for klassifiseringen er å forenkle omtalen av regionene videre i rapporten. Det er i analysen brukt relativt få, men viktige indikatorer, og det er brukt relative tall for utvikling (prosentvis endring) for de fleste indikatorene. Aggregeringen fra kommune- til regionnivå reduserer problemet med svært lave absolutte tall for enkelte kommuner, men det er likevel grunn til å være varsom med å tolke resultatene for den enkelte region alene, uten også å vurdere det absolutte nivået. Det ville vært nyttig å vurdere resultatene av samme analyse bl.a. dersom man tok bort sysselsetting i jordbruket og indikatoren for rekruttering, og dersom man brukte andre variabler som indikator for rekruttering. 6.1.3 Forutsetninger Kommuner som har blitt slått sammen de siste årene, er lagt inn med tilbakevirkende kraft. De siste årene har kommunene lagt ned store ressurser i digitalisering av gårdskart. Digitaliseringen har ført til at jordbruksarealet i kommunene måles med en større grad av nøyaktighet enn tidligere. For noen eiendommer har de nye arealmålingene gitt mindre areal enn før, mens det for andre har blitt større areal. I gjennomsnitt har arealnedgangen knyttet til innføring av de nye kartene vært anslått til 2,5 prosent, men med noe variasjon fra kommune til kommune. For å eliminere effekten som selve innføringen av de digitale kartene har på arealutviklingen, er det gjort en korreksjon basert på en forutsetning om at arealutviklingen i den enkelte kommune var den samme det året de nye kartene ble tatt i bruk, som gjennomsnittlig utvikling i kommunen i øvrige år i perioden 1999-2010. Det er tatt utgangspunkt i følgene variabler: Arbeidsforbruk i jordbruket (antall timer i jord- og hagebruk) Fulldyrka jordbruksareal (daa) 42

Produksjonsvolum melk (liter) Produksjonsvolum sau (kilo) Produksjonsvolum storfe (kilo) Rekruttering (andel søkere om produksjonstilskudd yngre enn 40 år i 2011) Som nevnt tidligere, vektes alle variablene likt i analysen. Dette kan medføre at endringer i enkelte av variablene vil ha en sterkere effekt på resultatet fordi det implisitt medfører endringer i de andre variablene (korrelasjon mellom variabler). En reduksjon i produksjonsvolum melk vil for eksempel medføre større reduksjon i både arbeidsforbruk og fulldyrka jordbruksareal enn en reduksjon i produksjonsvolum sau, fordi melkeproduksjon er en mer arbeidsintensiv produksjon som krever større arealer til fôr. Det har vært oppmerksomhet rundt innenfor/utenfor-problematikken når regionene deles inn i klasser à 20 prosent. Summen for alle variablene utgjør regionens plassering, og det er ikke tatt hensyn til om summen skiller seg mye fra de andre regionene som er lagt i samme klasse. Man kan dermed få tilfeller der kun ett poeng skiller om en region kommer innenfor eller utenfor en gruppe det rettes særskilt oppmerksomhet mot. Hvilke variabler analysen tar utgangspunkt i, og hvordan disse måles, vil dermed ha mye å si for plasseringen. Dette kan unngås ved for eksempel å legge inn skjønn som et vurderingskriterium, i tillegg til oppdelingen i klasser på 20 prosent. Det er i den videre analysen ikke valgt å ta hensyn til skjønn, men kun fokusert på objektive kriterier. Den relative utviklingen i følgende jordbruksrelaterte variabler har vært oppe til diskusjon, men er ikke tatt med i den videre analysen: Kornareal Samlevariabel for sau og storfe (volum) Svinekjøttvolum Fjørfekjøttvolum Antall søkere om produksjonstilskudd At disse variablene ikke er inkludert skyldes delvis at variablene kun dekker produksjon som foregår i enkelte deler av landet (kornareal, svinevolum, fjørfevolum), og at inkludering av variablene har gitt lite utslag på hovedresultatet (samlevariabel for sau og storfe, antall søkere om produksjonstilskudd). Den relative utviklingen i folketall og total sysselsetting er også vurdert fordi de kan si noe om den generelle distriktsutviklingen. Disse indikatorene blir omtalt i kapittel 6.3. 6.2 Utvikling i jordbruket i perioden 1999-2010 Det er lagt et skille mellom utviklingen i jordbruksrelaterte indikatorer og utviklingen i distriktsrelaterte indikatorer. I dette kapittelet gjennomgås utviklingen i de jordbruksrelaterte indikatorene. Deretter er det sett på hvordan denne utviklingen samsvarer med utviklingen i de distriktsrelaterte indikatorene. 43

6.2.1 Utvikling i enkeltvariabler Arbeidsforbruk i jordbruket Arbeidsforbruk i jordbruket er her definert som antall arbeidstimer brukt i jord- og hagebruk. Arbeidsforbruket i jordbruket har hatt svakest relativ nedgang i området rundt Oslofjorden, fjellområdet i Østerdalen, Hedmarken, nedre Buskerud, Vestfold, områdene rundt Kristiansand, Rogaland samt Øst-Finnmark. Den sterkeste relative nedgangen finner vi i området mot svenskegrensen, de sørlige fjellområdene i Sør-Norge, deler av Agder, nordre deler av Vestlandet, deler av Sør- Trøndelag samt deler av Nord-Norge. For landet som helhet, har arbeidsforbruket i jordbruket gått ned med 37,6 prosent, fra 151,4 mill. til 94,5 millioner arbeidstimer. 44

Figur 3 Relativ utvikling i arbeidsforbruk i jordbruket 1999-2010 45

Fulldyrka jordbruksareal Fulldyrka jordbruksareal defineres som areal som er dyrka med vanlig pløyedybde og som kan nyttes til åkervekster eller til eng som kan fornyes ved pløying. Reduksjon i denne variabelen betyr ikke nødvendigvis at arealet ikke benyttes til jordbruksformål lenger, det kan for eksempel gå over til å være overflatedyrka areal eller beiteareal. Stortinget har uttrykt ønske om å følge utviklingen i denne indikatoren og har uttrykt bekymring for utviklingen i noen områder. Utviklingen i fylldyrka jordbruksareal viser at enkelte regioner har hatt en svak økning i perioden som blir analysert. Økning eller lavest relativ nedgang finner vi i områdene rundt Oslofjorden, deler av Vestlandet, fjellområdene i Østerdalen, deler av Gudbrandsdalen, Midt-Norge og deler av Nordland. Enkelte av disse regionene har imidlertid en lavere andel fulldyrka areal enn gjennomsnittet. Den størst relative nedgangen er deler av Hedmark, Valdres, deler av Telemark og Agder, området fra Sunnhordland til Sogn og Fjordane, deler av Troms og Vest- Finnmark. Den samlede nedgangen for landet sett under ett er 4,5 prosent, fra 8,7 mill. til 8,3 mill. dekar. 46

Figur 4 Relativ utvikling i fulldyrka jordbruksareal 1999-2010 47

Produksjonsvolum melk Melkeproduksjon er den viktigste produksjonsformen i jordbruket. Blant annet som følge av begrensningene for flytting av melkekvote, drives denne produksjonsformen i alle fylkene i Norge. Samtlige fylker har både kommuner med negativ og positiv utvikling i melkeproduksjon. Med unntak av Romerike og områdene mot svenskegrensen, har det meste av Østlandet positiv eller svakt negativ relativ utvikling. Østfold, søndre deler av Rogaland, deler av nordvestlandet, Trøndelagsfylkene samt Øst-Finnmark har også tilsvarende relative utvikling. Romerike, områdene mot svenskegrensen, store deler av fjell- og kystområdene i Sør- Norge samt nordlige deler av Vestlandet opplever størst relativ nedgang. Totalt har melkeproduksjonen gått ned med 8,6 prosent i perioden fra 1999-2010, fra 1 647 mill. liter til 1 506,1 mill. liter. 48

Figur 5 Relativ utvikling i produksjonsvolum melk 1999-2010 49

Produksjonsvolum sau Flere områder har hatt delvis sterk vekst i produksjon av sau og lam i den omtalte perioden. Av regionene med størst produksjon, har den relative økningen har vært sterkest i Haugaland og Ryfylke. Utviklingen i de sørlige delene av Rogaland følger tett på. Også enkelte områder på Østlandet og hele Nord-Norge med unntak av Vest- Finnmark har også hatt en positiv utvikling. Områdene mot svenskegrensen, store deler av fjell- og kystområdene i Sør-Norge samt nordlige deler av vestlandet, har hatt den største relative nedgangen. Det har samlet sett vært en økning i produksjonsvolumet for sau på 4,8 %, fra 22,7 mill. kilo i 1999 til 23,8 mill. kilo i 2010. 50

Figur 6 Relativ utvikling i produksjonsvolum sau 1999-2010 51

Produksjonsvolum storfe Produksjonsvolumet av storfe øker i enkelte regioner. De fleste av disse regionene har imidlertid et relativt lite produksjonsvolum i absolutte tall, med unntak av Toten og Hadeland og Sør-Helgeland. Østfold, deler av Akershus, Vestfold, Romerike, deler av Agder, deler av Vestlandet nord for Rogaland, samt sørlige deler av Sør-Trøndelag og Nord-Troms har en relativt stor nedgang. Reduksjonen for landet sett under ett, har vært 13,3 prosent, fra 95,4 mill. kilo til 82,7 mill. kilo. 52

Figur 7 Relativ utvikling i produksjonsvolum storfe 1999-2010 53

Rekruttering Andelen søknader om produksjonstilskudd der søkeren er under 40 år (dvs. født i 1971 eller senere) er en indikator på rekrutteringen til jordbruket i den enkelte region. For denne variabelen er det tatt utgangspunkt i søknadsomgangen for produksjonstilskudd i august 2011. Andelen søkere av produksjonstilskudd under 40 år er høyest fra Sunnhordland og sørover langs kysten til og med Agder-fylkene, på Romerike, Toten og Hadeland, Gudbrandsdalen, Østerdalen, deler av Møre og Romsdal, Trøndelagsfylkene, Nordland samt i Øst-Finnmark. Den laveste andelen unge søkere finner vi i områdene mot svenskegrensen, enkelte områder sør på Østlandet, den nordlige delen av Vestlandskysten, Sør-Trøndelag samt deler av Nordland og Troms. For landet sett under ett, var 16,6 prosent av alle søkere om produksjonstilskudd under 40 år i søknadsomgangen i august 2011. 54

Figur 8 Andel søkere av produksjonstilskudd under 40 år i 2011 55

6.2.2 Samlet utvikling Variablene omtalt over, har blitt aggregert ved å gi den største relative endringen verdien 1 og deretter i stigende rekkefølge, som omtalt tidligere. En mer detaljert oversikt finnes i vedlegg 9.13. Regionene som samlet har størst relativ nedgang, er områdene mot svenskegrensen, deler av Agder og Telemark, Vestlandskysten fra Midt- Hordaland til og med Sunnmøre, midtre deler av Sør-Trøndelag, Salten, Troms og Vest-Finnmark. 56

Figur 9 Samlet utvikling jordbruksindikatorer 57

6.3 Utviklingen i distriktsindikatorer 6.3.1 Utvikling i enkeltvariabler Det er også vurdert utviklingen i to variabler som kan sees på som indikatorer på den generelle utviklingen i distriktene. Disse variablene er: Folketall Total sysselsetting Tallmaterialet for endring i folketall er hentet fra de tiårlige tellingene til Statistisk Sentralbyrå. Perioden som vurderes er derfor 2001-2011. Perioden for utvikling i total sysselsetting er 2000-2010. Utviklingen i folketallet og i den totale sysselsettingen er tatt med som indikatorer på den generelle samfunnsutviklingen i regionen. Hvis den samlede sysselsettingen i regionen øker, indikerer det økt tilgang på alternative arbeidsplasser. Det er ikke gitt om en slik økning vil være positiv eller negativ for jordbruket i regionen. Dersom begge variablene er negative, indikerer det imidlertid en generell dårlig næringsutvikling i området. Folketall Folketallet i perioden har økt i de fleste områdene i Norge. Størst relativ økning har det vært i kystområdene i Sør-Norge, fra Østfold, via Oslofjordområdet og langs kysten helt opp til Nord-Trøndelag. Unntaket er deler av Sogn og Fjordane. Også Salten og Nord- Troms har hatt en befolkningsøkning i perioden. Negativ utvikling finner vi i Glåmdalen, øvre Østerdalen og Gudbrandsdalen, deler av fjellområdene i Sør-Norge, deler av Sogn og Fjordane, øvre deler av Trøndelag, Nordland med unntak av Salten, Sør-Troms og Øst-Finnmark. 58

Figur 10 Relativ utvikling i folketall 2001-2011 59

Total sysselsetting Som for folketall, ser vi at den totale sysselsettingen har utviklet seg mest positivt i kystområdene i Sør-Norge, fra Østfold, via Oslofjordområdet og langs kysten helt opp til Nord-Trøndelag. Unntaket er deler av Sogn og Fjordane. Deler av Trøndelag, Salten og Nord-Troms har også hatt en positiv utvikling i total sysselsetting. Utviklingen i den samlede sysselsettingen i alle sektorer har vært negativ i områdene mot svenskegrensen, Nord-Gudbrandsdalen, Hardanger, deler av Sogn og Fjordane, Ofoten og Vesterålen, Sør-Troms samt Øst-Finnmark. I tillegg har fjellområdene i Sør- Norge, Østerdalen og Helgeland hatt en svakere utvikling enn resten av landet. 60

Figur 11 Relativ utvikling i total sysselsetting 1999-2010 61

6.3.2 Samlet utvikling Den relative utviklingen i variablene folketall og total sysselsetting har blitt aggregert på samme måte som de jordbruksrelaterte variablene i kapittel 5.2. En mer detaljert oversikt finnes i vedlegg 9.14. Regionene som samlet har størst relativ nedgang er Glåmdalen, Nord-Gudbrandsdal, Valdres, Numedal, Øvre Telemark, Hardanger og Voss, Ytre Sogn, Ofoten og Vesterålen, Sør-Troms og Øst-Finnmark. 6.4 Oppsummering av regionanalysen Oversikten over den samlede utviklingen i jordbruksvariablene, indikerer at det er liten grad av samsvar mellom variablene som illustrerer utviklingen i jordbruket og variablene som illustrerer utviklingen i distriktene. Der jordbruksvariablene viser svakere utvikling i kystområdene på Vestlandet, viser distriktsvariablene en svakere utvikling i fjellområdene på Østlandet og nordover fra Trøndelag til Helgeland. Går vi nærmere inn på de enkelte regionene ser vi at det er flere områder, både Glåmdalen, Numedal, Øvre Telemark, Ytre Sogn, Nordfjord og Sør-Troms, som har svak utvikling på begge variablene. Jordbruket har hatt svakere utvikling i Vest-Finnmark enn i Øst- Finnmark, mens distriktsindikatorene indikerer svakere utvikling i Øst-Finnmark enn i Vest-Finnmark. Samtidig er det også sammenfallende områder som kommer svakt ut; deler av Sogn og Fjordane samt Sør-Troms har svak utvikling i begge indikatorene. Tabell 14, og samsvarende Figur 9, illustrerer den samlede utviklingen i de seks jordbruksrelaterte indikatorene arbeidsgruppa har vurdert. Fargekodene i tabellen tilsvarer det som er brukt i kartene. Tabell 14 Samletabell utvikling i TDP-regioner, med fargemarkering Regionnummer Regionnavn Regionnummer Regionnavn 1 Østfold 25 Haugaland og Ryfylke 2 Sør-Vest Akershus 26 Sunnhordland 3 Romerike 27 Hardanger og Voss 4 Hedmarken 28 Midt- og Nord-Hordaland 5 Glåmdalen 29 Ytre Sogn Sør-Østerdal, Rendalen og 6 Engerdal 30 Indre Sogn 7 Fjellområdene i Østerdalen 31 Sunnfjord 8 Nord-Gudbrandsdal 32 Nordfjord 9 Midt- og Sør-Gudbrandsdal 33 Romsdal og Nordmøre 10 Toten, Hadeland og Land 34 Sunnmøre Øyene på Nordmøre og i 11 Valdres 35 Romsdal 12 Nedre Buskerud 36 Midtre Sør-Trøndelag 62

13 Hallingdal 37 Øvrige Sør-Trøndelag 14 Numedal 38 Innherred, Stjørdalen og Fosen 15 Vestfold 39 Namdalen 16 Nedre Telemark 40 Sør-Helgeland 17 Midt-Telemark 41 Nord-Helgeland 18 Øvre Telemark 42 Salten 19 Nedre Aust-Agder 43 Ofoten og Vesterålen 20 Setesdal 44 Lofoten Kristiansand og 21 Lindesnesregionen 45 Sør-Troms 22 Listerregionen 46 Nord-Troms 23 Dalane og Gjesdal 47 Øst-Finnmark 24 Jæren 48 Vest-Finnmark Analysen viser imidlertid at Sør-Vest Akershus kommer innenfor og Listerregionen faller utenfor TDP-klasse A og B, som følge av at sluttsummen var ett poeng for høyt, jf. vedlegg 9.13. Beregninger viser at det er svært små endringer som skal til for at regionen hadde fått ett poeng lavere sluttsum og dermed kommet inn i TDP-klasse B. Det presiseres derfor at dersom det lages tilskuddssoner basert på TDP-regionene, bør det vurderes om Listerregionen skal inngå som en del av TDP-klasse B. Analysen her er egnet til å studere ulik regional utvikling. Sammenligner en TDP-klasse A og B med de områdene landbruksog matmeldinga sier har bekymringsfull utvikling, samsvarer det også relativt godt med analysen her. Denne analysen peker på at områdene mot svenskegrensa samt midtre deler av Sør-Trøndelag har en svakere relativ utvikling enn ellers i landet ut fra de indikatorene som er valgt her. Landbruks- og matmeldinga peker på deler av Agder og Telemark, kyst- og fjordstrøkene på Vestlandet, Nord-Norge og fjellområdene i Sør-Norge som områder der utviklingen er særlig bekymringsfull. En sammenligning basert på anaysen i kapittel 6.2 viser godt samsvar, men analysen i denne rapporten er basert på andre indikatorer. Denne rapporten peker også ut områdene mot svenskegrensa samt midtre deler av Sør-Trøndelag som områder med en svakere relativ utvikling enn ellers i landet. Følgende områder har en relativt sett svakere utviklingen enn resten av landet ut fra de indikatorene som er benyttet her: Områdene mot svenskegrensa i Hedmark, deler av fjellområdene i Sør-Norge, deler av Agder og Telemark, kyst- og fjordstrøkene på Vestlandet, midtre deler av Sør-Trøndelag og deler av Nord-Norge, 63

6.5 Årsaker til utviklingen Årsakene til utviklingen i jordbruket ligger både innenfor og utenfor jordbrukpolitikken. Tunge samfunnstrender ligger bak de mer spesifikke årsakene til endringene i jordbruket. Blant de tunge samfunnstrendene er det at samlet folkemengde og antall innvandrere vil øke fram mot 2060. Utviklingen går i retning av en stadig mer sentralisert bosettingsstruktur. Norge har opplevd en sterk velstandsøkning med bakgrunn i at ny teknologi og nye teknikker stadig endrer forutsetningene for hva som framstår som fornuftig ressursbruk. Globalisering gir økt etterspørsel etter høyt utdannet arbeidskraft. Dette er forhold som også påvirker landbruket. Livsfaser og beslutninger i forhold til utdanning, yrkesvalg, karrierevalg og familiedannelse er viktige for rekrutteringen til landbruket. Mye av dette skjer i en annen rekkefølge og på andre tidspunkt i livet enn det gjorde før. Dette påvirker bostedsvalg og mulighetene for å overta gårder. Slike valg kan ha innelåsingseffekter som følge av rekkefølgen på beslutningene, og de kan være vanskelig å påvirke med (landbruks)politikk generelt. Det er mange faktorer som er med på å avgjøre om næringen oppfattes som attraktiv, men gode inntektsmuligheter er det viktigste virkemiddelet for å nå de jordbrukspolitiske målene. Å skape grunnlag for tilstrekkelig lønnsomhet, slik at kompetente utøvere vil utnytte jordbruksressursene til produksjon av varer, tjenester og fellesgoder for samfunnet er en hovedutfordring i jordbrukspolitikken. Bønder er selvstendig næringsdrivende hvor driftsresultatet er bestemt av eksterne rammebetingelser, landbrukspolitiske tiltak og tilpasninger på hvert enkelt bruk. Variasjon i driftsresultat kan skyldes forhold som investeringstidspunkt, skattemessige tilpasninger og forskjeller i effektivitet og dyktighet i driften. Forskjeller i utvikling kan forklares med ulikheter i inntektene i jordbruket. Arbeidsgruppa har hentet inn en del statistikk som sier noe om utviklingen i inntekt fordelt på ulike produksjoner og regioner. For de fullstendige tabellene og forutsetningene som er lagt inn, se vedlegg 9.15. Statistikkene er i mindre grad egnet til å si noe om lokale og regionale forskjeller i inntektsnivå. Data fra Budsjettnemnda for jordbruket og NILF viser utviklingen i vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk per referansebruk. Denne har for enkelte produksjoner en grov inndeling i landsdeler. Grunnlaget for referansebrukene er NILFs driftsgranskinger hvor ulikt antall deltakere og ikke minst ulik størrelse på brukene inngår fra år til år. Resultatene vil derfor i større grad være påvirket av utvikling i størrelsen på brukene enn i distriktsmessige forskjeller. Resultatene i Tabell 15 viser en positiv utvikling i produksjoner med politisk prioritet den siste perioden slik om ammeku og andre grovfôrbaserte produksjoner. Nivåforskjellen i melk og storefeslakt mellom Jæren og andre regioner kan i hovedsak 64

forklares med at referansebruket på Jæren har rundt 10 flere kyr enn i de andre regionene. Tabell 15 Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk per referansebruk (Budsjettnemnda) Nr. Type bruk 65 Snitt 99-01 Snitt 08-10 Endring 99-01 til 08-10 1 Melk og storfeslakt. Landet 141 471 214 300 34 % 2 Korn. Landet 148 865 144 016-3 % 3 Sau. Landet 102 000 149 274 32 % 4 Melkeproduksjon geit. Landet 149 830 237 615 37 % 5 Svin og korn. Landet 167 429 253 695 34 % 6 Egg og planteprodukter. Landet 135 492 243 432 44 % 7 Poteter og korn. Landet 187 740 241 085 22 % 8 Storfeslakt/ammeku. Landet 52 437 140 496 63 % 9 Frukt/bær. Landet 106 397 230 884 54 % 10 Fjørfekjøtt og planteprodukter. Landet 299 816 11 Økologisk melk og storfeslakt. Landet 241 049 12 Melk (de 1/3 minste melkebrukene) 131 653 175 610 25 % 13 Melk (de 1/3 største melkebrukene) 151 471 234 702 35 % 14 Melk (de 25 største melkebrukene) 160 144 236 667 32 % 15 Melk og storfeslakt. Østlandets flatbygder 134 431 227 323 41 % 16 Melk og storfeslakt. Østlandets andre bygder 137 458 219 141 37 % 17 Melk og storfeslakt. Agder/Rogaland, Jæren 164 925 259 078 36 % 18 Melk og storfeslakt. Agder/Rogaland, andre 126 041 185 625 32 % bygder 19 Melk og storfeslakt. Vestlandet 142 941 200 558 29 % 20 Melk og storfeslakt. Trøndelag 99 185 210 099 21 Melk og storfeslakt. Nord - Norge 144 712 223 089 35 % 22 Korn, < 400 dekar korn. Østlandet 109 852 56 561-94 % 23 Korn, > 400 dekar korn. Østlandet 215 545 248 170 13 % 24 Korn og korn/svin. Trøndelag 175 158 238 369 27 % 25 Sau. Vestlandet 67 697 125 900 46 % 26 Sau. Nord - Norge 105 716 200 499 47 % 27 Sau (de 25 største sauebrukene). Landet 129 561 210 571 38 % 28 Samdrift melkeproduksjon. Landet 283 287 Vi har også sett på fylkestall fra driftsgranskingene. Disse tallene er i enda større grad enn referansebrukene preget av at det er få respondenter i en del fylker og at tallene raskt påvirkes av om bruk fra en bestemt produksjon går ut av grunnlagsmaterialet. Dette gjelder for eksempel Aust-Agder hvor grunnlaget er mellom 25 og 30 bruk, og hvor tallene fra år til år påvirkes sterkt av om enkeltbruk går inn eller ut av materialet.

Tabell 16 Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk per fylke fra driftsgranskingene (NILF) Fylke Snitt 99-01 Snitt 08-10 Endring 99-01 til 08-10 Østfold 171 380 222 336 30 % Akershus 164 590 192 942 17 % Hedmark 145 668 191 758 32 % Oppland 130 946 199 652 52 % Buskerud 120 739 188 050 56 % Vestfold 149 551 268 675 80 % Telemark 139 343 224 287 61 % Aust-Agder 115 675 239 739 107 % Vest-Agder 136 056 171 305 26 % Rogaland 161 814 261 280 61 % Hordaland 128 916 210 634 63 % Sogn og Fjordane 124 930 188 318 51 % Møre og Romsdal 135 595 196 776 45 % Sør-Trøndelag 146 704 221 885 51 % Nord-Trøndelag 146 460 219 331 50 % Nordland 121 834 205 066 68 % Troms 160 722 256 558 60 % Finnmark 171 766 291 158 70 % Egen kompetanse på jordbruk og summen av det tilgjengelige fagmiljøet i nærområdet er også en forklaringsfaktor. Egen kompetanse påvirker driftsresultat. Et fagmiljø virker positivt på utøverne og produksjonen. Uttynning av fagmiljøet svekker muligheten for en positiv utvikling i jordbruket. Naturgitte og fysiske forutsetninger er sentrale. De naturgitte forutsetningene kan begrense mulighetene til å ta ut store skalafordeler utendørs. Blant årsakene til arealendringer er driftsøkonomi og driftsulemper i produksjonen. Generelt vil marginale areal med lave avlinger og høye driftskostnader først gå ut av drift. Driftsulemper er knyttet til fysiske forhold som gjør at å drive arealet krever større ressursinnsats og har større driftskostnader per daa enn jordbruksdrift ved enklere forhold. Driftsulemper kan knyttes til størrelsen på foretakets areal, helning, utforming, oppstykking i teiger, beliggenhet (både i forhold til høyde over havet, breddegrad og avstand til driftssenter), jordart og lokalklimatiske forhold. Kartet i vedlegg 9.16 til 9.18 viser hvor oppstykket jordbruksarealet er som gjennomsnitt for kommunen. 66

Den teknologiske utviklingen påvirker jordbruket og driftsformene direkte. I kornproduksjonen startet en teknologisk utvikling på 1980-tallet som gav strukturendringer. Innenfor melkeproduksjonen har samdrift og overgang til melkeroboter gitt en sterk strukturutvikling det siste tiåret. Nytt, større og mer effektivt utstyr gir mer produksjon per tidsenhet, slik at samme mengde kan produseres med mindre arbeidsinnsats. Behovet for arbeidskraft går ned på det enkelte bruk, og miljøet rundt produksjonen blir mindre. Kartet i vedlegg 9.19 gir en oversikt over hvor det er grunnlag for gode produksjonsmiljø, og hvor det er få produsenter i et område. Kartene i vedlegg 9.20 til 9.22 viser data om leiejord. Forhold utenfor påvirker i stor grad investeringsbeslutninger og rekruttering i jordbruket. Alternativ sysselsetting er bra for utviklingen i distriktene. Men den kan også være en utfordring for jordbruket. Inntektsmulighetene fra jordbruket vurderes i forhold til inntektene i andre næringer, mulighetene for kombinasjon med inntekt fra andre næringer, og i forholdet mellom å være ordinær lønnsmottaker eller selvstendig næringsdrivende. Mange steder er gode alternative jobbmuligheter noe som gjør det lettere å slutte med jordbruk. Både for eksisterende produsenter og ved vurdering av overtakelse, vil situasjonen for driftsbygninger og utstyr, samt ønske om å opprettholde, redusere eller øke produksjonen, avgjøre behovet for investeringer og kapital. Det er ikke bare de rent økonomiske forholdene ved alternative sysselsettingsmuligheter som påvirker, men også muligheten for å utnytte opparbeidet utdannelse og eksisterende karriere. Infrastruktur er viktig både for å kunne videreføre driften på gården men også for mulighetene til relevant jobb utenfor landbrukseiendommen. Livskraften i lokalsamfunnet med alle sosiale og kulturelle forhold kan være en faktor som spiller inn. Press på arealer i forhold til alternativ utnyttelse påvirker enkeltbruk. I pressområder kan dermed gårdsbruk bli lagt ned til fordel for andre aktiviteter. Endring i lokale miljø- og værforhold bl.a. som følge av klimaendringer påvirker muligheten for drift. De kan gjøre det vanskelig å drive eller de kan kreve så store investeringer for å tilpasse seg at videre drift blir ulønnsom. I enkelte områder av landet er rovdyrproblematikk en medvirkende årsak til at jordbruksbedrifter legges ned. I disse områdene vil man for eksempel ha problem med å kunne utnytte utmarksbeite. Problemene knyttet til de ulike rovdyrene varierer mellom distriktene. Det er egne virkemidler for å oppnå Stortingets og regjeringens todelte målsetting om å ha både beitedyr og rovdyr. 6.6 Regionale årsaker En nærmere gjennomgang av fylkesvise vurderinger av årsaker til utviklingen jf. vedlegg 9.23, viser at enkelte faktorer går igjen i flere fylker. Svak lønnsomhet, behov for investeringer, manglende rekruttering/generasjonsskifte og rovviltproblematikk 67

trekkes frem som forklaringsfaktorer, men det er ikke gjort noen vurderinger av de relative forholene mellom fylkene. I enkelte fylker gir arrondering og begrenset ressursgrunnlag dårligere forutsetninger for utvidelse av driften enn i andre fylker. Dette gjelder særlig for Hordaland og Sogn og Fjordane, men også Agder-fylkene, Telemark og Møre og Romsdal. Samtlige av disse fylkene har i snitt lavere jordbruksareal per jordbruksforetak enn det som er gjennomsnittet for fylkene totalt sett. Rovdyrproblematikken trekkes fram i Hedmark, Oppland, Trøndelagsfylkene og i Nord- Norge. I noen fylker fører nedleggingen av bruk til forflytninger av produksjonen fra en del av fylket til en annen. Dette er tendenser både i Nordland (fra nordfylket til Helgeland), Sogn og Fjordane (fra kyst til innland), Hordaland (fra ytre til indre strøk), Rogaland (fra Ryfylke til Jæren) og Buskerud (fra nedre til fjell- og dalbygdene i øvre del). Vurderinger av og beslutninger om overtagelse av landbrukseiendommer for framtidig landbruksdrift, henger også nært sammen med mulighetene knyttet til arbeidsmarkedet for øvrig. Dette gir seg imidlertid ulike utslag; i enkelte fylker som f.eks Troms framholdes tilgang til annet arbeid for bonden og partner som en kritisk faktor for framtidig bosetting og dermed mulighet for drift, i andre fylker som f.eks Hordaland og Rogaland oppgis lett tilgang på annet arbeid med høyere lønn som en viktig årsak til at driften legges ned. I slike områder vil de fleste bruk likevel være bebodd. 6.7 Årsaker og endringsmuligheter Det er utfordringer ved å beskrive utvikling på regionnivået. Det er på samme måte vanskelig å beskrive årsaker til utviklingen. Det er for eksempel forskjeller i utvikling og årsaker både mellom og innenfor fylker. Det interessante poenget er om utviklingen kan forklares med årsaker som det er politisk mulig å påvirke eller ei. Det er også interessant om det er systematisk regionale forskjeller i det som antas å være årsakene til utviklingen. Er det inntekt fra jordbruket, kompetanse eller fagmiljøer som er hovedårsaker, så er det mulig å påvirke utviklingen gjennom jordbrukspolitiske tiltak. Effekten av foreslåtte tiltak, herunder evt. omfordelingseffekter, forenklingshensyn og målkonflikter, må imidlertid vurderes for det enkelte tiltak. Det er vanskelig å finne gode ordninger som kompenserer for en del (eller alle) driftsulemper. Arbeidsgruppa som så på utmåling av arealtilskudd i 2010 vurderte driftsulemper knyttet til bratt areal, antall teiger og kantsoner. Arbeidsgruppa vurderte kantsonetillegg og driftsvansketilskudd (til bratt areal)uten at det ble enighet om dette. Det eksisterer imidlertid ordninger i Regionalt Miljøprogram som kompenserer for 68

driftsulemper knyttet til bratt areal, teiger osv. for å bidra til skjøtsel av kulturlandskapet og andre miljømål samtidig som det fremmer bruk av jordbruksressurser. Disse kan målrettes mot spesifikke områder. I tillegg kan restaurering av gjengroingsarealer som har gått ut av drift finansieres med midler gjennom SMIL ordningen som forvaltes gjennom kommunen. Er det livsfaser, alternativ sysselsetting eller sosiale eller kulturelle faktorer som er hovedårsaker til negativ utvikling, kan det være svært vanskelig å bruke økonomiske jordbrukspolitiske virkemidler for å få en annen utvikling. 6.8 Regjeringens målsettinger og måloppnåelse Regjeringen vil ha et aktivt landbruk over hele landet og den vil utnytte landbrukets ressurser og potensialet for landbruksproduksjon i alle deler av landet. Når de skal måle resultatoppnåelsen på dette området sier regjeringen i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken: Regjeringen vil særlig legge resultatindikatorene gjengitt nedenfor til grunn for vurdering av måloppnåelsen i forhold til målet om et aktivt landbruk over hele landet. Det vil være nødvendig å belyse utviklingen med resultatindikatorer som følger ulike inndelingskriterier. Det er til dels betydelige forskjeller i produksjonsvilkår innad i for eksempel fylkene, bo- og arbeidsmarkedsregionene og i virkeområdet for distriktspolitiske virkemidler. Forskjeller i produksjonsvilkår i jordbruket gjør at geografisk differensierte virkemidler kan følge andre soneinndelinger enn disse for å være effektive i forhold til målet. i. Utviklingen i fordelingen av produksjonsvolumet av melk og grasbaserte kjøttslag. ii. Utviklingen i fordelingen av totalt og fulldyrket jordbruksareal. iii. Utviklingen i fordelingen av sysselsettingen i landbruket. Med utgangspunkt i resultatene på disse indikatorene når vurderes her utviklingen i jordbruket i forhold til de politiske målsettingene. Den regionale fordelingen er vurdert ut fra fylker, BA-sentralitet og landsdeler. 6.8.1 Utviklingen i produksjonsvolum melk Tabell 17 Endring i andel av produksjonsvolum melk per fylke Fylke Andel 1999 Andel 2010 Endring and. pros.poeng Endring absolutte tall Østfold 2,2 % 2,3 % 0,1 % -1 674 490 Akershus 2,1 % 1,8 % -0,3 % -7 686 309 Oslo 0,0 % 0,0 % 0,0 % -48 349 Hedmark 5,7 % 5,7 % 0,0 % -8 625 428 Oppland 10,9 % 11,4 % 0,5 % -7 666 983 Buskerud 2,3 % 2,2 % -0,1 % -5 537 729 69

Vestfold 1,1 % 1,1 % 0,0 % -1 547 740 Telemark 1,0 % 0,9 % -0,1 % -3 422 555 Aust-Agder 0,9 % 0,8 % -0,1 % -2 628 905 Vest-Agder 2,3 % 2,2 % -0,1 % -5 116 007 Rogaland 17,6 % 18,5 % 0,9 % -11 469 283 Hordaland 5,4 % 5,0 % -0,4 % -13 581 018 Sogn og Fjordane 7,2 % 6,9 % -0,3 % -13 951 211 Møre og Romsdal 9,9 % 9,7 % -0,2 % -17 664 692 Sør-Trøndelag 10,0 % 9,8 % -0,2 % -16 440 085 Nord-Trøndelag 10,9 % 11,5 % 0,6 % -6 930 959 Nordland 6,9 % 7,0 % 0,1 % -8 757 210 Troms 2,4 % 2,1 % -0,3 % -7 225 733 Finnmark 1,2 % 1,3 % 0,1 % -939 706 Tabell 18 Endring i andel av produksjonsvolum melk etter BA-sentralitet BA-sentralitet Andel 1999 Andel 2010 Endring andel, pros.poeng Endring absolutte tall 1 Storbyregioner 24,7 % 24,5 % -0,2 % -37 344 755 2 Mellomstore byregioner 16,8 % 16,7 % -0,2 % -26 257 747 3 Småbyregioner 20,8 % 20,7 % -0,1 % -30 757 436 4 Småsenterregioner 29,9 % 30,8 % 0,9 % -28 453 346 5 Spredt bosetting 7,8 % 7,3 % -0,5 % -18 101 108 Tabell 19 Endring i andel av produksjonsvolum melk etter landsdel Landsdel Andel 1999 Andel 2010 Endring andel, pros.poeng Endring absolutte tall Østlandet 24,3 % 24,4 % 0,1 % -32 787 028 Agder og 4,2 % 3,9 % -0,3 % -11 167 467 Telemark Rogaland 17,6 % 18,5 % 0,9 % -11 469 283 Vestlandet 22,5 % 21,6 % -0,9 % -45 196 921 Trøndelag 20,9 % 21,3 % 0,4 % -23 371 044 Nord-Norge 10,5 % 10,3 % -0,1 % -16 922 649 Fordelingen av melkeproduksjonen er stabil på grunn av kvoteordningen. Likevel har det skjedd noen endringer. Forholdet mellom Hordaland og Rogaland er påvirket av en kommuneflytting og forholdet mellom Østfold, Vestfold, Oslo og Akershus er påvirket av at de utgjorde en felles omsetningsregion i kvoteordningen inntil 2008. Det største bidraget til endringer mellom regioner har trolig kommet av en skjevfordeling av innmeldt kvote når staten kjøpte opp i kvote mellom 1998 og 2001. En ser en svak nedgang i Akershus, Vest-Agder, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Troms. 70

Småsenterregionene øker sin andel av produksjonen på bekostning av de andre regionene. 6.8.2 Utvikling i produksjonsvolum grasbaserte kjøttslag Tabell 20 Endring i andel av grasbaserte kjøttslag per fylke Andel 1999 Andel 2010 Endring and. pros.poeng Endring absolutte tall Fylke Østfold 2,2 % 1,6 % -0,5 % -827 866 Akershus 2,4 % 2,1 % -0,3 % -583 575 Oslo 0,0 % 0,0 % 0,0 % -13 324 Hedmark 6,0 % 6,1 % 0,0 % -649 958 Oppland 11,9 % 13,2 % 1,4 % 105 793 Buskerud 3,0 % 2,9 % -0,1 % -472 311 Vestfold 1,3 % 1,1 % -0,1 % -268 073 Telemark 1,7 % 1,7 % 0,0 % -249 443 Aust-Agder 1,2 % 1,0 % -0,2 % -344 313 Vest-Agder 2,5 % 2,5 % 0,0 % -338 056 Rogaland 17,3 % 18,3 % 1,0 % -888 722 Hordaland 5,9 % 5,5 % -0,4 % -1 085 505 Sogn og Fjordane 7,0 % 6,5 % -0,4 % -1 242 974 Møre og Romsdal 8,8 % 8,0 % -0,9 % -1 926 734 Sør-Trøndelag 9,0 % 8,4 % -0,7 % -1 745 741 Nord-Trøndelag 9,5 % 9,7 % 0,1 % -978 953 Nordland 7,1 % 8,1 % 0,9 % 176 369 Troms 2,4 % 2,6 % 0,2 % -100 545 Finnmark 0,8 % 0,8 % 0,0 % -59 027 Tabell 21 Endring i andel av grasbaserte kjøttslag etter BA-sentralitet BA-sentralitet Andel 1999 Andel 2010 Endring andel, pros.poeng Endring absolutte tall 1 Storbyregioner 23,5 % 23,1 % -0,4 % -3 134 603 2 Mellomstore byregioner 18,3 % 18,4 % 0,1 % -2 004 422 3 Småbyregioner 20,4 % 20,2 % -0,1 % -2 487 046 4 Småsenterregioner 29,6 % 30,3 % 0,7 % -2 642 185 5 Spredt bosetting 8,2 % 8,0 % -0,3 % -1 224 703 Gruppa har vurdert den samlede produksjonen av grasbaserte kjøttslag (storfe og sau). Østfold, Akershus, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag har en nedgang i sin andel av produksjonen. Småsenterregionene øker sin andel på bekostning av storbyregionene og regionene med spredt bosetting. For den enkeltvise fordelingen av sau og storfe, se vedlegg 9.7. 71

6.8.3 Utvikling i andel fulldyrket jordbruksareal Tabell 22 Endring i andel av fulldyrket jordbruksareal per fylke Fylke Andel 1999 Andel 2010 Endring and. pros.poeng Endring absolutte tall Østfold 8,5 % 8,7 % 0,2 % -20 548 Akershus 8,8 % 8,9 % 0,1 % -26 358 Oslo 0,1 % 0,1 % 0,0 % 688 Hedmark 11,9 % 11,9 % 0,1 % -42 095 Oppland 9,9 % 10,2 % 0,2 % -18 091 Buskerud 5,4 % 5,3 % 0,0 % -21 208 Vestfold 4,8 % 4,9 % 0,0 % -16 655 Telemark 2,7 % 2,6 % 0,0 % -14 062 Aust-Agder 1,2 % 1,2 % -0,1 % -12 102 Vest-Agder 1,8 % 1,7 % -0,1 % -11 835 Rogaland 6,5 % 6,5 % 0,0 % -22 996 Hordaland 3,0 % 2,6 % -0,4 % -44 831 Sogn og Fjordane 3,5 % 3,3 % -0,2 % -27 267 Møre og Romsdal 5,8 % 5,6 % -0,2 % -38 648 Sør-Trøndelag 7,7 % 7,7 % 0,1 % -24 407 Nord-Trøndelag 9,2 % 9,6 % 0,4 % -6 333 Nordland 5,4 % 5,4 % 0,1 % -14 651 Troms 2,8 % 2,6 % -0,1 % -22 608 Finnmark 1,0 % 1,0 % 0,0 % -6 832 Tabell 23 Endring i andel av fulldyrket jordbruksareal etter BA-sentralitet BA-sentralitet Andel 1999 Andel 2010 Endring andel, pros.poeng Endring absolutte tall 1 Storbyregioner 28,7 % 28,7 % -0,1 % -117 306 2 Mellomstore byregioner 21,3 % 21,4 % 0,0 % -81 868 3 Småbyregioner 23,5 % 23,7 % 0,2 % -75 970 4 Småsenterregioner 20,7 % 20,7 % 0,0 % -77 230 5 Spredt bosetting 5,8 % 5,6 % -0,2 % -38 465 Tabell 24 Endring i andel av fulldyrket jordbruksareal etter landsdel Landsdel Andel 1999 Andel 2010 Endring andel, pros.poeng Endring absolutte tall Østlandet 49,4 % 50,0 % 0,6 % -144 267 Agder og Telemark 5,7 % 5,5 % -0,2 % -37 999 Rogaland 6,5 % 6,5 % 0,0 % -22 996 72

Vestlandet 12,3 % 11,6 % -0,8 % -110 746 Trøndelag 16,9 % 17,4 % 0,4 % -30 739 Nord-Norge 9,2 % 9,1 % -0,1 % -44 092 Det er små utslag i fordelingen av fulldyrket areal, men Hordaland sammen med Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal noteres som fylker med størst nedgang i sin andel av det fulldyrkete arealet. 6.8.4 Utvikling i sysselsettingen Tabell 25 Endring i andel av sysselsettingen (antall timer i jord- og hagebruk) i jordbruket per fylke Fylke Andel 1999 Andel 2010 Endring and. pros.poeng Endring absolutte tall Østfold 3,9 % 4,1 % 0,2 % -1 963 793 Akershus 3,7 % 3,8 % 0,1 % -2 036 792 Oslo 0,0 % 0,1 % 0,0 % 23 793 Hedmark 7,3 % 7,6 % 0,2 % -3 948 883 Oppland 10,6 % 10,9 % 0,4 % -5 673 072 Buskerud 4,2 % 4,8 % 0,5 % -1 901 152 Vestfold 2,9 % 3,3 % 0,4 % -1 260 840 Telemark 2,2 % 2,3 % 0,0 % -1 231 441 Aust-Agder 1,4 % 1,3 % -0,1 % -865 747 Vest-Agder 2,2 % 2,1 % -0,1 % -1 385 876 Rogaland 12,0 % 13,2 % 1,2 % -5 649 400 Hordaland 7,3 % 6,6 % -0,7 % -4 763 622 Sogn og Fjordane 8,0 % 7,3 % -0,7 % -5 187 490 Møre og Romsdal 7,9 % 7,0 % -0,9 % -5 355 270 Sør-Trøndelag 7,6 % 7,0 % -0,6 % -4 885 893 Nord-Trøndelag 8,4 % 8,5 % 0,1 % -4 687 320 Nordland 6,4 % 6,3 % 0,0 % -3 638 614 Troms 3,1 % 2,8 % -0,2 % -1 965 631 Finnmark 0,9 % 0,9 % 0,0 % -552 383 Tabell 26 Endring i andel av sysselsettingen (antall timer i jord- og hagebruk) i jordbruket etter BA-sentralitet BA-sentralitet Andel 1999 Andel 2010 Endring andel, pros.poeng Endring absolutte tall 1 Storbyregioner 24,3 % 25,0 % 0,7 % -13 119 845 2 Mellomstore byregioner 18,7 % 19,4 % 0,7 % -9 970 686 3 Småbyregioner 21,2 % 21,3 % 0,1 % -11 996 132 4 Småsenterregioner 27,3 % 26,5 % -0,7 % -16 226 608 73

5 Spredt bosetting 8,5 % 7,7 % -0,8 % -5 616 155 Tabell 27 Endring i andel av sysselsettingen (antall timer i jord- og hagebruk) i jordbruket etter landsdel Landsdel Andel 1999 Andel 2010 Endring andel, pros.poeng Endring absolutte tall Østlandet 32,7 % 34,6 % 2,0 % -16 760 739 Agder og Telemark 5,9 % 5,7 % -0,2 % -3 483 064 Rogaland 12,0 % 13,2 % 1,2 % -5 649 400 Vestlandet 23,2 % 20,9 % -2,2 % -15 306 382 Trøndelag 16,0 % 15,5 % -0,5 % -9 573 213 Nord-Norge 10,3 % 10,0 % -0,3 % -6 156 628 Når det gjelder fylkene sin andel av den totale sysselsettingen i jordbruket, er det Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag som har den største nedgangen. Sysselsettingen flytter seg fra regioner med spredt bosetting og småsenter til mellomstore byregioner og storbyregioner. Østlandet og Rogaland styrker seg på bekostning av Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge. Mye av dette kan forklares med at det har skjedd en større strukturendring i melkeproduksjonen enn i andre produksjoner det siste tiåret. 6.8.5 Oppsummering For de grasbaserte produksjonene har produksjonen vært stabil det siste tiåret, og det har vært relativt små endringer i den geografiske produksjonsfordelingen. Den største endringen er økning i produksjonen av sau-/lammekjøtt i Rogaland og nedgang på resten av Vestlandet. Kvoteordningen sikrer fylkesvis stabilitet i melkeproduksjonen, men kvoter kan flytte seg innenfor fylker. Med forbehold om at overgangen til digitale kart har gitt bedre og oppdaterte data, kan en si at arealutviklingen er svakest på Vestlandet. Det har vært en relativt markert reduksjon i fulldyrket areal på Vestlandet og i områder med spredt bosetting. Vestlandet har hatt reduksjon i sin andel for alle arealkategorier. Arealet med fulldyrka eng og beite har økt mest i sentrale områder. På Østlandet henger det sammen med reduksjon i kornarealet og økning i tallet på ammekyr. I forbindelse med utarbeidingen av Meld. St. nr. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken, ble det utarbeidet statistikk også for andre produksjoner. Resultatene der viste at for produksjoner med vekst, som svin og kylling kommer veksten i mer sentrale områder som Rogaland og Østlandet. Produksjonen ellers flytter seg i mindre grad. Rapport fra ekspertgruppe korn (Økt norsk kornproduksjon utfordringer og tiltak av 1. februar 2013) viser at kornarealet på Østlandet er redusert med om lag 189 000 dekar, mens arealet i Trøndelag har hatt en svak oppgang. 74

7. FORSLAG TIL ENDRINGER I NASJONALE ORDNINGER 7.1 Generelt om forslagene og gruppas tilnærming Dette kapittelet presenterer en meny av tiltak som kan gjennomføres for å gjøre distriktsprofilen tydeligere. En del av tiltakene må videre utredes før de kan settes i verk. Gjennomgangen av mulige tiltak er disponert etter følgende prinsipielle muligheter: Styrke eksisterende distriktsprofil i nasjonale økonomiske ordninger som allerede har distriktsprofil Legge inn distriktsprofil i eksisterende nasjonale økonomiske ordninger som i dag ikke har distriktsprofil Innføre nye ordninger med distriktsprofil Gjøre endringer i andre ordninger Forslagene presenteres i hovedsak etter følgende mal: først en kort presentasjon av forslaget med en gjennomgang av alternative måter å gjennomføre tiltaket på en vurdering av forslagene, herunder også kostnader ved tiltaket en analyse av omfordelingseffektene og effektene opp mot måloppnåelse der det er mulig gjennomgang av administrative forhold slik som gjennomførbarhet, forenkling, administrative kostnader Det er en forutsetning i mandatet at arbeidsgruppa skal beregne omfordelingseffekter på tiltakene og at disse må beregnes innenfor dagens totale budsjett for jordbruksavtalen eller den enkelte ordning. Hvilket prinsipp en velger for å fordele finansieringen påvirker omfordelingseffektene. Det er vurdert ulike måter å finansiere forslagene på: Finansiere innenfor den enkelte ordning som endres Finansiere ved å redusere andre ordninger Når en finansierer innenfor den enkelte ordning eller ved å redusere andre ordninger må en flytte penger fra dagens mottakere. Denne byrden kan fordeles ved å ta: Prosentvis likt fra alle dagens mottakere Kronemessig likt fra alle dagens mottakere Likt ut fra antall husdyr eller areal Henter en finansieringen gjennom å fordele kronemessig likt fra dagens mottakere, vil dette relativt sett ramme de små brukene sterkest. Å hente likt ut fra husdyr eller areal slår gir ulike resultat basert på ulikt produksjonsomfang. I denne rapporten er prinsippet for å beregne omfordelingseffekter redegjort for under hvert enkelt forslag. 75

Forslagene har noe ulik karakter. Noen er rettet spesifikt inn mot regionene i TDPklasse A og B, jf kapittel 6. Andre er rettet generelt inn mot å forbedre de eksisterende distriktspolitiske ordningene innenfor landbrukspolitikken basert på dagens prinsipper bak tilskuddene. Der hvor tiltakene er målrettet mot TDP-klasse A og B, oppstår det noen prinsipielle problemstillinger. For det første innebærer dette en endring av begrunnelsen for en rekke landbrukspolitiske tiltak. Historisk har begrunnelsen vært å skulle bidra til inntektsutjevning gjennom å kompensere for geografisk betingede driftsulemper. Sonene for ordningene ble satt opp med bakgrunn i hvilke områder som hadde reelle kostnader. Direkte bruk av TDP-klasse A og B er ikke basert på en slik kostnadsvurdering, men på en vurdering av relativ utvikling på noen utvalgte indikatorer. Når en bruker disse regionene som utgangspunkt for å lage soner for tilskuddsfordeling, er det naturlig at en ved jevne mellomrom vurderer både regionsammensetningen og om det er ny utvikling som gir grunnlag for å endre hvilke regioner som inngår i TDP-klasse A og B. Den dynamikken dette skaper kan gi uheldige virkninger. For det første kan det gi liten forutsigbarhet og ustabile rammevilkår for de som mottar tilskudd dersom det er usikkert om de mottak tilskuddet om 5 eller 10 år. Dette er uheldig for investeringsviljen. Videre kan det gi insentiver til både produsenter, kommuner og regioner som kan være uheldige og vanskelige å forutse. 7.2 Ivaretakelse av distriktspolitiske hensyn I omtalen av behovet for en tydeligere distriktsprofil i Meld. St. 9, framgår det at Det skal legges større vekt på innretting ut fra distriktspolitiske hensyn, slik dette er målrettet gjennom de distriktspolitiske virkeområdene. I den sammenheng vil sonene for de landbrukspolitiske virkeområdene bli vurdert. Større vekt på distriktspolitiske hensyn kan i en slik kontekst tolkes på ulike måter, i lys av det kunnskapsgrunnlaget arbeidsgruppa har framskaffet. Ser vi på dagens distriktsprofil og målet om landbruk over hele landet, ser vi at en vesentlig andel av de landbrukspolitiske virkemidlene er differensiert etter distrikt/geografi. Ca. 69 pst. av jordbruksoverføringene går til områder som ligger innenfor sonene for det distriktspolitiske virkeområdet jf. Tabell 4. Ca 55 pst. av bevilgningene på tilskuddsordningene over jordbruksavtalen er distriktsdifferensierte, mens om lag 70 pst. av bevilgningene på tilskuddsordningene er strukturdifferensierte. 40 pst. er både geografi- og strukturdifferensierte jf. St. meld. nr. 25 (2008-2009) Lokal vekstkraft og framtidstru - Om distrikts- og regionalpolitikken. I 2011 ble ca. 70 pst. av investeringsvirkemidlene i landbruket bevilget til områder innenfor distriktspolitisk virkeområde. 76

Som et ledd i arbeidet med en tydeligere distriktsprofil peker landbruksog matmeldinga på at det skal foretas en vurdering av distriktspolitisk virkeområde. Distriktspolitisk virkeområde er nærmere beskrevet i kap. 3.1. Det er i hovedsak Nord- Norge, deler av Trøndelag, deler av fjellområdene i Sør-Norge, grensetraktene i Hedmark, Hardanger, deler av Telemark og Aust-Agder som har høyest støtteintensitet (sone IV) i distriktspolitisk virkeområde. Det er kommunene i byregionene rundt Trondheim, Bergen, Stavanger, Kristiansand og i Oslofjordområdet som ligger utenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Ved å sammenholde distriktspolitisk virkeområde med soneinndelingene for de landbrukspolitiske virkemidlene, ser vi at at den geografiske innretningen av dem er noe forskjellig. Soneinndelingene for de landbrukspolitiske virkemidlene er mer differensiert i en nord-sør dimensjon og mellom de beste jordbruksområdene på det sentrale Østlandet, Jæren og i Trøndelag og andre områder med dårligere naturgitte forutsetninger. Virkeområdene for de landbrukspolitiske virkemidlene omfatter større deler av Sør-Norge, enn det som gjelder for de distriktspolitiske virkemidlene. Sammenholder vi TDP-klasse A og B (for jordbruksindikatorene) med distriktspolitisk virkeområde, ser vi at en hovedandel av TDP-klasse A og B faller innenfor distriktspolitisk virkeområde, jf. kartet under. Salten, Troms og Vest-Finnmark, regionene ved svenskegrensen i Hedmark, kystområdene fra øyene i Romsdal og på Nordmøre ned til Sunnfjord, Setesdal, øvre Telemark og Numedal ligger alle i TDPklasse A og B, samtidig som det er typiske distriktsområder med høyere støtteintensitet i distriktspolitisk virkeområde. Enkelte av områdene i TDP-klasse A og B er bynære regioner, som Midtre Sør-Trøndelag, Midt- og Nord-Hordaland, deler av Nedre Aust- Agder og Nedre Telemark samt Sør Vest Akershus. Samtlige av disse bynære regionene har enten lavere prioritet eller ligger utenfor distriktspolitisk virkeområde. Det betyr at distriktspolitisk virkeområde ikke fullt ut fanger opp TDP-klasse A og B. 77

Figur 12 Sammenligning av DPV-soner og TDP-regioner I analysene av sentrale utviklingstrekk har arbeidsgruppen også valgt ut to indikatorer som er et uttrykk for typiske distriktsproblemer; befolkningsutvikling og endring i total 78

sysselsetting de siste ti årene jf. kap. 6.3. Analysene viser stor grad av sammenfall mellom de to distriktsindikatorene i utviklingen på regionnivå. Ved å sammenholde utviklingen på distriktsindikatorene med indikatorene som arbeidsgruppen har valgt for å belyse utviklingen i landbruket, ser vi at disse skiller seg fra hverandre på to områder; landbruksindikatorene viser et mer negativt bilde av utviklingen i kystområdene på Vestlandet og en mer postiv utvikling i fjellområdene enn det som gjelder for distriktsindikatorene. Går vi nærmere inn på de enkelte regionene ser vi imidlertid at det er sammenfall på flere områder, da både Glåmdalen, Numedal, Øvre Telemark, Ytre Sogn, Nordfjord og Sør-Troms kommer innenfor TDP-klasse A og B både på landbruksindikatorene og distriktsindikatorene. Gjennomgangen over viser at en hovedandel av områdene i i TDP-klasse A og B faller innenfor distriktspolitisk virkeområde, med unntak av enkelte bynære regioner, som ikke kan karakteriseres som distriktsområder i distriktspolitisk sammenheng. Å bruke distriktspolitisk virkeområde til å fordele tilskudd innen landbruket fanger ikke opp de landbrukspolitiske utfordringene i sin helhet. En styrking av TDP-klasse A og B, med unntak av de aktuelle byregionene, kan innebære en tydeligere distriktsprofil og større vekt på distriktspolitiske hensyn. Her bør særlig utviklingen i Glåmdalen, Numedal, Øvre Telemark, Ytre Sogn, Nordfjord og Sør-Troms vektlegges. Dette er områder som vil ha behov for særskilt oppmerksomhet framover, både i landbrukspolitisk og distriktspolitisk sammenheng. 7.3 Prioritere innenfor dagens ordninger Som det er fastslått i kapittel 5, så eksisterer det allerede mange ordninger med distriktsprofil. Det er imidlertid ulik styrke i distriktsprofilen i forskjellige ordninger. Det finnes ordninger med både sterk og moderat distriktsprofil jf. kapittel 5.2 og det har skjedd endringer i distriktsprofilen i jordbruksoppgjørene de siste 10 årene, jf. kapittel 5.3. Det er stort rom for å prioritere distriktene innenfor eksisterende ordninger og innenfor den til enhver tid eksisterende ramme på jordbruksavtalen. Det har også avtalepartene gjort de siste 10 årene. Avtalepartene kan velge å: Prioritere ordningene med distriktsprofil framfor andre ordninger Prioritere økte satser til distriktsområdene framfor andre områder innenfor ordningene med distriktsprofil. Avtalepartene kan fortsette å bruke mulighetene i dagens ordninger i en løpende vurdering opp mot andre målsettinger. Det er også mulig å målrette og spesifisere tiltak i forhold til dagens ordninger, og dette omtales videre i dette kapittelet. 79

7.4 Justering av soner i dagens ordninger 7.4.1 Splitte sone 5 i arealtilskuddet Innenfor AK-tilskuddet kan tilskuddet til grovfôrareal endres dersom distriktsprofilen skal gjøres tydeligere. Med gjeldende soneinndeling utgjør arealet i sone 5 over 50 pst. av alt grovfôrarealet (Se vedlegg 9.3 for oversikt over dagens soneinndeling). Siden flere av regionene i TDP-klasse A og B ligger i sone 5, er mulighetene for å målrette støtte mot disse gjennom arealtilskuddet begrenset. Økte satser i sone 5 vil kreve betydelige midler, og man får da samtidig med regioner utenfor TDP-klasse A og B. Siden det er egne soner for Nord-Norge gjelder dette bare i Sør-Norge. En slik endring innebærer at en tar i bruk et ekstra prinsipp for inndelingen i soner, jf. kapittel 7.1. En tydeligere distriktsprofil innenfor arealtilskudd grovfôr kan oppnås ved å etablere en ny sone gjennom å splitte sone 5. Det er vurdert å gjøre dette på to måter: Lage en sammenhengende sone basert på med tidligere prinsipper i ordningen om å ha sammenhengende soner. Med utgangspunkt i TDP-klasse A og B er fylkene Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Hordaland, Sogn & Fjordane og deler av Møre & Romsdal er lagt til en ny sone 5 b med høyere sats. La regionene i TDP-klasse A og B direkte utgjøre den nye sone 5 b. Dette gir i større grad et lappeteppe av inndeling mellom sone 5 a og 5 b, og det innebærer at flere områder på Østlandet inngår i den nye sone 5 b mens færre områder på Vestlandet inngår. Begge mulighetene er beregnet i simuleringene (AK-T1 er simuleringen med sammenhengende soner, mens AK-T2 er simuleringen med et lappeteppe av soner). Tilskuddet i sonene 1 til 4 og 6 skaleres ned for å frigjøre midler som brukes i den nye sonen 5b. Satsene i sone 7 forblir uendret, og satsen i den nye sonen 5a er den samme som i den nåværende sonen 5. Resultatene i Tabell 28 viser at støtten går ned utenfor det distriktspolitiske virkeområdet og i storbyregioner og opp i småsenterregioner og i områder med spredt bosetting. Østfold, Oslo/Akershus og Vestfold vil tape tilskudd, mens Aust-Agder, Vest- Agder, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal vil øke sin andel av tilskuddene. Tabell 28 Sum tilskudd etter geografisk område og simulering (mill kr og % av «2009») 2009 AK-T1 AK-T2 AK-T1 AK-T2 Fylker Østfold 484 481 482 99,5 99,7 Oslo/Akershus 501 499 500 99,5 99,7 Hedmark 1 007 1 005 1 007 99,8 100,0 Oppland 1 355 1 354 1 354 99,9 99,9 Buskerud 471 470 471 99,8 100,0 Vestfold 262 261 262 99,5 99,7 80

Telemark 251 251 251 100,2 100,2 Aust-Agder 133 136 134 101,8 100,4 Vest-Agder 269 271 269 100,7 100,0 Rogaland 1 600 1 599 1 600 99,9 100,0 Hordaland 727 732 728 100,7 100,2 Sogn og Fjordane 854 860 858 100,7 100,5 Møre og Romsdal 891 893 894 100,3 100,3 Sør-Trøndelag 967 966 967 99,9 99,9 Nord-Trøndelag 1 095 1 093 1 094 99,8 99,9 Nordland 1 067 1 065 1 066 99,8 99,9 Troms 450 449 450 99,8 99,9 Finnmark 166 166 166 100,0 100,0 Distriktspolitisk virkeområde Sone I 3 892 3 883 3 885 99,8 99,8 Sone II 592 593 593 100,1 100,1 Sone III 4 129 4 137 4 134 100,2 100,1 Sone IV 3 939 3 939 3 940 100,0 100,0 BA-sentralitet Storbyregioner 2 787 2 782 2 785 99,8 99,9 Mellomstore byregioner 2 272 2 271 2 270 99,9 99,9 Småbyregioner 2 733 2 733 2 732 100,0 100,0 Småsenterregioner 3 644 3 649 3 648 100,1 100,1 Spredt bosetting 1 115 1 117 1 117 100,1 100,1 Omfordelingen blant søkerne er vist i Tabell 29. 29 % av søkerne får mer tilskudd og 67 % får mindre tilskudd. I hovedsak er dette innenfor +/- 10 000 kroner. Tabell 29 Omfordeling av tilskudd etter status på søker og simulering (antall søkere, prosentvis andel av alle søkere i parentes) AK-T1 AK-T2 Ant. % Ant. % Mer tilskudd 11 855 29.1 12 145 29.8 Ikke påvirket 1 233 3 1 233 3 Mindre tilskudd 27 684 67.9 27 394 67.2 < -50' kr 0 0 0 0-50' kr - -25' kr 0 0 0 0-25' kr - -10' kr 5 0 1 0-10' - 0 kr 27679 67.9 27393 67.2 0-10' kr 11750 28.8 12103 29.7 10' - 25' kr 55 0.1 29 0.1 25' - 50' kr 33 0.1 5 0 81

> 50' kr 17 0 8 0 < -50% 0 0 0 0-50 - -25% 0 0 0 0-25 - -10% 0 0 0 0-10 - 0% 27 684 67.9 27 394 67.2 0-10% 11 743 28.8 12 104 29.7 10-25% 33 0.1 16 0 25-50% 31 0.1 6 0 > 50% 48 0 19 0 Jordmodanalysen i Tabell 30 indikerer en mulig nedgang i kornproduksjon og kornareal, men ellers relativt små endringer. Størst nedgang i kornareal blir det ved å bruke en sammenhengende sone. Tabell 30 Produksjon, faktorinnsats, tilskudd og produksjonsinntekter på nasjonalt nivå (prosentvis avvik fra basis «2009») AK-T1 AK-T2 Produksjon -0,8-0,3 Korn -8,1-2,2 Melk -0,2 0,0 Kjøtt 0,5 0,0 Storfe 1,2 0,0 Sau 0,6 0,1 Gris 0,4 0,0 Fjørfe 0,0 0,0 Egg -0,1 0,0 Areal -1,8-0,7 Kornareal -7,9-2,1 Potet- og hagebrukareal 0,2 0,0 Grovfôrareal (1000 daa) 1,0 0,0 - derav fulldyrket areal (1000 daa) -0,3 0,0 - derav overfl.dyr og innmark (1000 daa) 3,8 0,0 Arbeid -0,6-0,2 Tilskudd -0,4-0,3 Produksjonsinntekt -1,4-0,3 Velferd 0,0 0,0 Andel norskprodusert fôrkorn -6,5-1,1 Tabell 31 viser at distriktenes andel av produksjonen går opp med et slikt tiltak. 82

Tabell 31 Regioners andel av produksjon, faktorinnsats, tilskudd og produksjonsinntekter (prosentpoeng avvik fra basis «2009») AK-T1 AK-T2 Distriktene i Sør-Norges andel Melk 0,2 0,0 Kjøtt 0,4 0,0 Sau 0,1 0,1 Areal 0,7 0,4 Arbeid 0,3 0,2 Tilskudd 0,0 0,2 Produksjonsinntekter 0,6 0,2 Nord-Norges andel Melk 0,0 0,0 Kjøtt 0,0 0,0 Sau 0,1 0,0 Areal 0,2 0,1 Arbeid 0,1 0,0 Tilskudd -0,8 0,0 Produksjonsinntekter 0,0 0,0 Andelen til flatbygdene på Østlandet og i Trøndelag pluss Jæren Melk -0,2 0,0 Kjøtt -0,4 0,0 Sau -0,1-0,1 Areal -0,7-0,4 Arbeid -0,3-0,2 Tilskudd 0,0-0,2 Produksjonsinntekter -0,6-0,2 Forslaget vil innebære en mer finmasket fordeling av arealtilskudd grovfôr som gir mulighet for å målrette arealtilskuddet til regioner i TDP-klasse A og B i Sør-Norge. Om lag 12 000 produsenter i disse områdene får økt sitt tilskudd. Forslaget bidrar til å opprettholde landbruk over hele landet. Forslaget vil ikke innebære vesentlige administrative endringer siden det kan gjøres innenfor et allerede etablert forvaltningssystem. 7.4.2 Driftstilskudd til melkeproduksjon og spesialisert kjøttfeproduksjon For driftstilskuddene ses det i det følgende på hvordan tilskuddsmottakerne er fordelt på regionene i TDP-klasse A og B og de øvrige klassene. Det er også laget en oversikt over hvordan tilskuddsmottakerne fordeler seg på sonene for distriktstilskudd til melk, og det presenteres en mulig satsdifferensiering etter denne soneinndelingen. 83

Driftstilskudd til melkeproduksjon har i dag satsdifferensiering etter 3 soner. For noen år siden var det også en egen sone med økt sats for områdene rundt Oslofjorden med formål å opprettholde produsentmiljøer i dette området. Dette ble avviklet samtidig som Jæren ble opprettet som en egen sone med noe lavere sats enn for resten av landet. Også for denne ordningen er det allerede en egen sone for Nord-Norge. Også for dette tilskuddet er det mulig å legge til rette for en tydeligere distriktsprofil gjennom en økt geografisk differensiering. Melkeproduksjonen er regulert gjennom et kvotesystem der kvotene bare er flyttbare innenfor hvert enkelt fylke. Det innebærer at en økt satsdifferensiering mellom fylker bare vil påvirke lønnsomheten mellom dem, og i mindre grad hvor produksjonen vil foregå innenfor hvert fylke med mindre en benytter ordninger hvor soner går på tvers i fylker (distriktstilskudd). Ut over distriktsprofilen i denne ordningen, har den en sterk strukturprofil ved at satsen er den samme for foretak med 5 eller flere melkekyr. Eventuell endring av tilskuddssatsene vil dermed gi samme kronemessig utslag for tilnærmet alle melkeprodusenter innen samme sone, så å si uavhengig produksjonsomfang. For kumelkproduksjon er satsene etter jordbruksoppgjøret 2012 slik for foretak med minst 5 melkekyr: Jæren: 109 000 kroner per år Øvrige Sør-Norge: 116 000 kroner per år Nord-Norge: 122 000 kroner per år For geitmelkprodusenter er tilskuddssatsen 122 000 kroner per år. Antallet produsenter fordelte seg slik ved søknad om produksjonstilskudd i januar 2012: Jæren: 740 (7,2 %) Øvrige Sør-Norge: 8428 (81,8 %) Nord-Norge: 1130 (11,0 %) I tillegg kommer 325 geitmelkprodusenter. I tabellen nedenfor vises hvordan foretakene som mottok driftstilskudd til melkeproduksjon (søknad om produksjonstilskudd i januar 2012) fordeler seg på TDPregionene klassifisert etter de 6 jordbruksrelaterte indikatorene samlet. 84

Tabell 32 Fordeling av antall foretak som mottok driftstilskudd til melkeproduksjon etter geografisk differensiering av tilskuddet og etter klassifisering av TDP-regioner ut fra de 6 jordbruksrelaterte indikatorene Regioner i TDP-klasse A Regioner i TDP-klasse B Regioner i øvrige TDPklasser Jæren 0 0 744 744 Øvrige Sør-Norge 1650 665 6347 8662 Nord-Norge 201 361 685 1247 I alt 1851 (17 %) 1026 (10 %) 7776 (73 %) 10653 Alle Av tabellen ser en at 17 prosent av foretakene som mottok driftstilskudd til melkeproduksjon ligger i regionene i TDP-klasse A, mens 10 prosent ligger i klasse B. Tabellen viser at det er lite sammenfall mellom regionene i TDP-klasse A og B og den geografiske differensieringen av tilskuddet. Dersom en ønsker å målrette tilskuddet i samsvar med klassifiseringen av TDP-regionene, vil det være behov for å endre eller bygge ut den geografiske differensieringen. 28,3 prosent av mottakerne av driftstilskudd ligger i regioner i TDP-klasse A eller B. Det betyr at dersom en vil omfordele til disse fra de øvrige, er andelsfordelingen slik at for å heve satsen med eksempelvis 1000 kroner per foretak i regionene i TDP-klasse A og B, vil det være nødvendig å redusere satsen med 400 kroner per foretak i de øvrige regionene. Det er også sett på hvordan sonene for distriktstilskudd for melk sammenfaller med TDP-klassifiseringen. Det er gjort en forenkling ved at alle foretak i en kommune er forutsatt å ligge i den sonen som har den største andelen av melkeproduksjonen i kommunen. Dersom en velger å differensiere driftstilskuddet til melkeproduksjon etter sonene for distriktstilskudd, vil det være betydelig enklere å forvalte om soneinndelingen følger kommunegrenser, for eksempel ved at soneinnplasseringen av den enkelte kommune gjøres på basis av den sonen i kommunen hvor melkeleveransen utgjør den største andelen av den totale melkeleveransen. 85

Tabell 33 Prosentvis fordeling av foretak som mottok driftstilskudd til melkeproduksjon etter soner for distriktstilskudd for melk og etter klassifisering av TDP-regioner ut fra de 6 jordbruksrelaterte indikatorene Sone distriktstilskudd melk Antall foretak Regioner i TDP-klasse A Regioner i TDP- klasse B Regioner i øvrige TDPklasser A 921 0 % 0 % 100 % B 1963 12 % 3 % 85 % C 1694 15 % 0 % 85 % D 4242 26 % 13 % 61 % E 847 6 % 8 % 87 % F 346 0 % 42 % 58 % G 432 26 % 34 % 40 % H 37 100 % 0 % 0 % I 95 56 % 44 % 0 % J 76 0 % 34 % 66 % Tabell 33 viser at det bare er i sone G, H og I at mer enn 50 prosent av foretakene er i regioner i TDP-klasse A eller B. Dette innbærer at en geografisk differensiering av driftstilskudd til melk etter sonene for distriktstilskudd for melk vil være lite treffsikkert dersom en ønsker å målrette tilskuddet mot disse TDP-regionene. Det kan imidlertid argumenteres for at differensiering av driftstilskudd for melkeproduksjon etter soner for distriktstilskudd for melk likevel vil være en tydeliggjøring av distriktsprofilen, selv om den ikke samsvarer med målretting mot TDP-regionene i klasse A eller B. I Tabell 34 vises eksempel på en satsdifferensiering hvor økte satser i sone E til J budsjettmessig balanseres av reduserte satser i sone A til C. Det er her ikke gjort endring på satsen i sone D som er den sonen som har størst andel (40 prosent) av foretakene med melkeproduksjon. 86

Tabell 34 Eksempel på differensiering av driftstilskudd til melkeproduksjon etter soner for distriktstilskudd til melk Sone distriktstilskudd melk Antall foretak Antall foretak % Gjeldende (gjennomsnittssats i sonen, kr Faktor for ny sats ut fra 116 000 Ny sats, kr Differanse mellom gjeldene og ny sats, kr A 921 9 % 110 308 0,94 109 000-1 308 B 1963 18 % 116 000 0,97 113 000-3 000 C 1694 16 % 116 000 0,98 114 000-2 000 D 4242 40 % 116 000 1 116 000 - E 847 8 % 118 384 1,05 122 000 3 616 F 346 3 % 120 914 1,08 125 000 4 086 G 432 4 % 122 000 1,11 129 000 7 000 H 37 0 % 122 000 1,14 132 000 10 000 I 95 1 % 122 000 1,17 136 000 14 000 J 76 1 % 122 000 1,2 139 000 17 000 I Tabell 35 vises hvordan driftstilskudd til melkeproduksjon fordeler seg på sonene i distriktspolitisk virkeområde og regioner etter BA-sentralitet, med satsene som gjelder for utbetaling i 2012, og med eksempel på differensiering etter soner for distriktstilskudd for melk som vist i Tabell 33. Tabell 35 Driftstilskudd til melkeproduksjon etter geografisk område i 2012 og ved eksempel på differensiering etter soner for distriktstilskudd til melk (mill kr og % av «2012») 2012 Differensiert etter soner for distriktstilskudd melk Distriktspolitisk virkeområde Sone I 267 262 98,2 % Sone II 58 57 98,8 % Sone III 454 452 99,4 % Sone IV 403 411 102,0 % BA-sentralitet Storbyregioner 230 226 98,5 % Mellomstore byregioner 180 179 99,1 % Småbyregioner 242 241 99,5 % Småsenterregioner 410 414 100,9 % Spredt bosetting 120 123 102,3 % 87

Resultatene i Tabell 35 viser at det bare er i sone IV for det distriktspolitiske virkeområdet og i småsenterregioner og regioner med spredt bosetting etter BAsentralitet at driftstilskuddet til melkeproduksjon øker i eksempelet med differensiering etter soner for distriktstilskudd til melk. For driftstilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon er det ingen geografisk differensiering av tilskuddet. Tilskuddssatsen er 2750 kroner per ammeku, regnet fra første ammeku, for foretak med 6 til 39 ammekyr, og 110 000 kroner per foretak for foretak med 40 eller flere ammekyr. Det er dermed en langt svakere strukturprofil i denne ordningen enn i driftstilskudd til melkeproduksjon. I tabellen nedenfor vises hvordan foretakene som mottok driftstilskudd til spesialisert storfekjøttproduksjon (søknad om produksjonstilskudd i januar 2012) fordeler seg på TDP-regionene klassifisert etter de 6 jordbruksrelaterte indikatorene samlet. Tabell 36 Fordeling av antall foretak/ammekyr som mottok driftstilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon, etter TDP-regioner klassifisert ut fra de 6 jordbruksrelaterte indikatorene Regioner i TDP-klasse A Regioner i TDP-klasse B Regioner i øvrige TDP-klasser Foretak 499 (14 %) 379 (10 %) 2 761 (76 %) 3639 Ammekyr (innenfor satsintervall) 7 592 (13 %) 6 152 ( 10 %) 46 110 (77 %) 59 855 Tabellen viser at ca. 25 prosent av foretakene/ammekyrne som mottok driftstilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon ligger i regioner i TDP-klasse A eller B. Det betyr at dersom en vil omfordele til disse fra de øvrige, er andelsfordelingen slik at for å heve satsen med eksempelvis 100 kroner per ammeku i disse regionene, vil det være nødvendig å redusere satsen med 33 kroner per ammeku i de øvrige regionene. På samme måte som for driftstilskudd til melkeproduksjon er det sett på hvordan foretakene som mottok driftstilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon fordeler seg på klassifiseringen av TDP-regionene, innenfor sonene for distriktstilskudd for melk. Alle 88

Tabell 37 Prosentvis fordeling av foretak som mottok driftstilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon, etter soner for distriktstilskudd for melk og etter TDP-regioner klassifisert ut fra de 6 jordbruksrelaterte indikatorene Sone distriktstilskudd melk Antall foretak Regioner i TDP-klasse A Regioner i TDP- klasse B Regioner i øvrige TDPklasser A 211 0 % 0 % 100 % B 1342 8 % 9 % 83 % C 744 23 % 1 % 75 % D 920 22 % 12 % 66 % E 222 4 % 18 % 78 % F 96 0 % 56 % 44 % G 93 5 % 46 % 48 % H 3 100 % 0 % 0 % I 4 75 % 25 % 0 % J 4 0 % 0 % 100 % Tabell 37 viser at det bare er i sone F, G, H og I at mer enn 50 prosent av foretakene er i regioner i TDP-klasse A eller B. Dette innbærer at en geografisk differensiering av driftstilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon etter sonene for distriktstilskudd for melk vil være lite treffsikkert dersom en ønsker å målrette tilskuddet mot disse TDPregionene. Også for driftstilskudd til spesialisert storfekjøttproduksjon kan det hevdes at differensiering etter soner for distriktstilskudd for melk vil være en tydeliggjøring av distriktsprofilen, selv om den ikke samsvarer med målretting mot TDP-regionene i klasse A eller B. I Tabell 38 vises eksempel på en satsdifferensiering hvor økte satser i sone D til J budsjettmessig balanseres av reduserte satser i sone A og B. Det er her ikke gjort endring på satsen i sone C. 89

Tabell 38 Eksempel på differensiering av driftstilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon etter soner for distriktstilskudd til melk. Sone distriktstilskudd melk Ammekyr (innenfor satsinterv all) Andel av ammekyr innenfor satsintervall % Gjelden de sats Faktor for ny sats ut fra gjeldende Ny sats, kr Differanse mellom gjeldene og ny sats, kr A 2 985 5 % 2 750 0,955 2 630-120 B 26 420 44 % 2 750 0,975 2 680-70 C 11 285 19 % 2 750 1 2 750 - D 12 348 21 % 2 750 1,025 2 820 70 E 3 338 6 % 2 750 1,05 2 890 140 F 1 335 2 % 2 750 1,08 2 970 220 G 1 555 3 % 2 750 1,11 3 050 300 H 39 0 % 2 750 1,14 3 140 390 I 55 0 % 2 750 1,17 3 220 470 J 75 0 % 2 750 1,2 3 300 550 I Tabell 39 vises hvordan driftstilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon fordeler seg på sonene i distriktspolitisk virkeområde og regioner etter BA-sentralitet, med satsene som gjelder for utbetaling i 2012, og med eksempel på differensiering etter soner for distriktstilskudd for melk som vist i Tabell 38. Tabell 39 Driftstilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon etter geografisk område i 2012 og ved eksempel på differensiering etter soner for distriktstilskudd til melk (mill kr og % av «2012») 2012 Differensiert etter soner for distriktstilskudd melk Distriktspolitisk virkeområde Sone I 75 74 97,8 % Sone II 10 10 99,7 % Sone III 50 51 100,1 % Sone IV 41 42 104,0 % BA-sentralitet Storbyregioner 49 48 97,9 % Mellomstore byregioner 44 44 99,7 % Småbyregioner 39 39 99,4 % Småsenterregioner 38 39 102,8 % Spredt bosetting 8 8 104,2 % Resultatene i Tabell 39 viser at det bare er i sone III og IV for det distriktspolitiske virkeområdet og i småsenterregioner og regioner med spredt bosetting etter BA- 90

sentralitet at driftstilskuddet til melkeproduksjon øker i eksempelet med differensiering etter soner for distriktstilskudd til melk. Ved eventuell styrking av distriktsprofilen for driftstilskudd til melkeproduksjon og/eller spesialisert kjøttfeproduksjon, kan det være verdt å være oppmerksom på at den geografiske fordelingen av disse produksjonene er noe forskjellig. Antallet foretak med melkeproduksjon er størst i sone D for driftstilskudd til melk, mens antallet ammekyr er størst i sone B. Både driftstilskudd til melkeproduksjon og driftstilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon, er tilskuddsordninger avgrenset til visse produksjoner. Sammen med et evt. driftstilskudd til saueproduksjon (se kap 7.8) vil de imidlertid dekke en stor del av de grovfôrbaserte produksjonene, ettersom driftstilskudd til melkeproduksjon dekker både kumelk og geitmelk, og et evt. driftstilskudd til saueproduksjon også kan omfatte ammegeit, slik husdyrtilskudd for sau gjør. Driftstilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon vil trolig i sterkere grad bidra til økt produksjon i regioner hvor satsen økes, fordi strukturprofilen er svakere enn for driftstilskudd til melk. Det er ikke gjort egne modellsimuleringer av å differensiere driftstilskudd til melkeproduksjon og driftstilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon. Modellsimuleringene som er gjort av driftstilskudd til grovfôrdyr omfatter også differensiering av driftstilskudd til melkeproduksjon og til spesialisert kjøttfeproduksjon etter sonene for distriktstilskudd melk. 7.4.3 Tilskudd husdyr Tilskudd til husdyr differensieres mellom dyreslag og struktur, men har i dag nesten ingen geografisk differensiering. Den eneste geografiske differensieringen er at tilskudd til høner, avlsgris og slaktegris differensieres mellom Nord-Norge, Jæren og Norge minus NN og Jæren Det er vist at det i flere områder av landet i dag er en viss ubalanse mellom antall grovfôrspisende husdyr og grovfôrareal. Stortinget har vedtatt at det fortsatt skal være et krav til egne dyr eller dokumentert omsetning av grovfôr for å kunne motta AKtilskudd. I disse områdene vil økte AK-satser da ha liten virkning. Trolig vil det være mer målrettet å stimulere til hold av flere grovfôrspisende dyr. Markedsmessig er det også rom for økt produksjon av særlig storfekjøtt, men også noe sauekjøtt. Det er mulig å oppnå en tydeligere distriktsprofil gjennom å opprette geografisk differensierte satser også innenfor tilskudd til husdyr. Soner og satser vil måtte tilpasses ut fra en helhetlig vurdering. Det kan også være mulig å lage regionale fôrregnskap som et grunnlag for å få samsvar mellom grovfôrdyr og grovfôrareal, men dette er antakelig ganske komplisert. Det er ikke gjort simuleringer med ytterligere differensiering av tilskudd til husdyr. Geografisk differensiering av tilskudd til grovfôrbasert husdyrproduksjon antas i stor 91

grad å kunne dekkes opp gjennom driftstilskudd til grovfôrdyr som er omtalt i kapittel 7.8. 7.4.4 Soner for pristilskudd Innenfor sonene for distriktstilskudd kjøtt og melk, finnes det allerede en høy grad av distriktsdifferensiering. For kjøtt er det fem soner, der satsen er lik kr 0,- i sone 1 og for melk er det ti soner, der satsen er lik kr 0,- i sone A. Soneinndeling for kjøtt ble innført i 1973, mens det for melk ble innført i 1940 for å stimulere melkeproduksjonen i Nord- Norge. Å øke utbetalingene av pristilskudd kjøtt og melk i kommuner som hører innunder TDP-klasse A og B, vurderes som et grep som vil styrke de grovfôrbaserte produksjonene og dermed bidra til å sikre landbruk over hele landet. Kommunene i TDP-klasse A og B ligger i melkesone B-J og i kjøttsone 1-5. Å høyne satsen for en, eller flere av sonene, vil være lite målrettet for å styrke de grovfôrbaserte produksjonene i disse områdene. Tilsvarende ligger kommunene i TDP-klasse A og B i alle soner (I - IV) for det distriktspolitiske virkeområdet. Om distriktsprofilen i ordningene blir tydeligere med de endringer som er vurdert, diskuteres nedenfor. Det er vanskelig å endre soneinndelingen for distriktstilskudd melk og kjøtt, jf. vurderinger og konklusjon i rapporten fra partssammensatt arbeidsgruppe i 2006: Forenkling av sonegrenser for distriktstilskudd melk og kjøtt. En reduksjon av antall grenser, for eksempel ved å bruke kommunegrenser som sonegrenser, vil innebære en forenkling av regelverk og forvaltning. Ulempen er at forenklingen kan føre til store økonomiske konsekvenser for enkeltprodusenter, som følge av lavere satser med uendret ramme for ordningene. Tre ulike måter å endre soneinndelingen på er likevel vurdert: Velge høyeste sone i flersonekommuner i TDP-klasse A og B Øke med en sone i alle kommuner i TDP-klasse A og B Bruke melkesoner ved utmåling av distriktstilskudd kjøtt Med uendret ramme for ordningene vil endring av soneinndelingen for kjøtt eller melk føre til behov for omfordeling av distriktstilskudd per sone. Rammene for distriktstilskudd melk og kjøtt (unntatt gris) er i 2013 på henholdsvis kr 514,7 mill. og ca. kr 520 mill. Soneendring 1: Velge høyeste sone i flersonekommuner i TDP-klasse A og B Hensikten med tiltaket er å forenkle sonesystemet for distriktstilskudd kjøtt og melk, samtidig som økonomien styrkes til en del av produsentene i disse kommunene. Å sette sone for distriktstilskudd kjøtt og melk til den høyeste i kommuner med mer enn en sone, vil i tråd med målet om økt matproduksjon, styrke økonomien til de grovfôrbaserte produksjonene som finnes i TDP-klasse A og B. Disse områdene ligger i de beste områdene (lavest sone) av disse kommunene, og soneendringen kommer i konflikt med målet om å styrke de dårligste områdene i distriktene. 92

I disse områdene er det 25 av 76 kommuner for kjøtt og i 29 av 106 kommuner for melk som har mer enn en sone for distriktstilskudd, se Tabell 40 og Tabell 41. Basert på slaktevolum, melkeleveranser og satser i 2011, vil utbetalingene av distriktstilskudd kjøtt øke med 10,0 mill. kr og komme ca. 1 100 produsenter til gode. Utbetalingene av distriktstilskudd melk vil øke med 12,3 mill. kr og komme ca. 250 melkeprodusenter til gode. Produsenter som allerede er innplassert i den høyeste sonen, vil som følge av sonejusteringen ikke få høyere utbetaling av distriktstilskudd. Disse produsentene vil kunne oppfatte sonejusteringen som urimelig, noe det også er gitt uttrykk for i arbeidsgruppa. Å velge bort de laveste sonene vil svekke distriktsprofilen i kommuner som har stor variasjon i driftsmessige forhold. Merkostnadene ved å velge høyeste sone i kommuner med mer enn en sone i TDPklasse A og B, forutsetter en omfordeling av midler innen ordningen. Hvis den økte utbetalingen fordeles på 1 321,4 mill liter melk som leveres i sone med sats for distriktstilskudd melk (sone B-J), tilsvarer dette en gjennomsnittlig reduksjon i satsene på 1 øre per liter. Hvis den økte utbetalingen fordeles på 83,4 mill kg storfe-, geit- og sauekjøtt som produseres i sone med sats for distriktstilskudd kjøtt (sone 2-5), tilsvarer dette en gjennomsnittlig reduksjon i satsene på 9 øre per kilo. En slik sonejustering er relativt enkel å gjennomføre uten for store administrative kostnader, og må gjøres i samarbeid med meieri og slakteri som står for formidlingen av pristilskuddene. Tabell 40 Distriktstilskudd kjøtt, kg slakt levert i 2011 og sats 2011. Årseffekt av å endre til høyeste sone i kommuner med mer enn en sone. DPV sone K.nr. Kommune Soner Valgt sone Endring distriktstilskudd Økt utbet. per år, kr 93 Antall foretak I sone som blir endret Gj.snitt. Største økning, endring for kr foretak, kr TDP-klasse A IV 429 Åmot 2,3 3 821 430 27 30 423 74 133 IV 430 Stor-Elvdal 2,3 3 1 015 722 21 48 367 80 989 IV 432 Rendalen 2,3 3 385 435 43 8 964 31 204 III 938 Bygland 2,3 3 129 632 25 5 185 15 532 III 1251 Vaksdal 2,3 3 197 499 36 5 486 72 481 III 1430 Gaular 2,3 3 1 108 923 153 7 248 44 935 III 1519 Volda 2,3 3 77 118 19 4 059 15 867 III 1520 Ørsta 2,3 3 962 007 173 5 561 61 394 III 1524 Norddal 2,3 3 69 882 9 7 765 27 278 III 1525 Stranda 2,3 3 257 444 35 7 356 43 419 II 1526 Stordal 2,3 3 50 770 13 3 905 9 848 III 1534 Haram 2,3 3 572 897 58 9 878 70 912

I 1601 Trondheim 1,2 2 1 286 155 47 27 365 226 000 II 1638 Orkdal 1,2 2 123 714 10 12 371 39 516 I 1653 Melhus 1,2 2 519 801 28 18 564 115 842 I 1657 Skaun 1,2 2 19 759 3 6 586 12 244 I 1663 Malvik 1,2 2 294 681 17 17 334 52 410 III 1902 Tromsø 4,5 5 85 509 81 1 056 12 050 IV 1933 Balsfjord 4,5 5 206 519 163 1 267 4 438 TDP-klasse B III 621 Sigdal 1,2 2 571 643 22 25 984 119 751 IV 633 Nore og 2,3 3 60 327 12 5 027 39 316 Uvdal III 827 Hjartdal 2,3 3 687 336 32 21 479 77963 IV 828 Seljord 2,3 3 307 447 27 11 387 106 637 IV 829 Kviteseid 2,3 3 137 183 15 9 146 49 914 IV 831 Fyresdal 2,3 3 100 309 17 5 901 20 679 Sum 10 049 143 1 086 Tabell 41 Distriktstilskudd melk, liter melk levert i 2011 og sats 2011. Årseffekt av å endre til høyeste sone i kommuner med mer enn en sone. DPV sone Knr. Kommune Soner Endring distriktstilskudd Valgt Økt utbet. sone per år, kr I soner som blir endret Gj.snitt. økning, kr Antall foreta k Største endring for foretak, kr TDP-klasse A III 402 Kongsvinger B, C C 52 732 5 10 546 14 601 III 423 Grue B, C C 17 866 1 17 866 17 866 III 425 Åsnes B, C C 111 556 3 37 185 74 143 III 426 Våler B, C C 76 280 3 25 427 42 179 I 427 Elverum B, C, D C* 56 600 2 28 300 44 780 IV 429 Åmot B, C, D D 148 879 1+3** 37 219 76 640 IV 430 Stor-Elvdal C, D, E E 444 458 5+4 49 384 89 022 IV 432 Rendal C, D D 154 112 13 11 855 27 311 II 928 Birkenes C, D D 93 364 12 7 780 20 743 II 935 Iveland C, D D 77 455 6 12 909 26 835 III 937 Evje og C, D D 57 963 5 11 593 17 043 Hornnes III 938 Bygland C, D D 52 155 5 10 431 22 799 I 1601 Trondheim B, C C 671 328 29 23 149 63 084 III 1621 Ørland B, D D 1 869 471 37 50 526 150 175 III 1624 Rissa B, C, D D 1 201 912 34+40 16 242 144 733 IV 1627 Bjugn B, C, D D 1 322 190 19+15 38 888 139 775 II 1638 Orkdal B, C, D D 816 681 9+32 19 919 97 309 I 1653 Melhus B, C, D D 1 386 887 23+30 26 168 202 143 I 1657 Skaun B, C C 471 419 20 23 571 81 626 94

I 1662 Klæbu B, C C 149 004 6 24 834 53 027 I 1663 Malvik B, C C 230 968 9 25 663 49 345 III 1902 Tromsø G, H H 347 612 16 21 726 45 029 IV 1933 Balsfjord G, H H 1 661 964 93 17 871 39 288 TDP-klasse B III 621 Sigdal B, C B* 0 0 0 0 IV 633 Nore og D, E E 34 245 5 6 849 10 312 Uvdal IV 827 Hjartdal C, D, E E 540 713 3+13 33 795 65 080 IV 828 Seljord D, E E 78 840 8 9 855 26 095 IV 829 Kviteseid D, E E 64 569 4 16 142 30 161 Sum 12 300 659 242 *Ingen melkeleveranser i høyeste sone. ** 1 produsent i sone B og 3 produsenter i sone C Soneendring 2: Øke med en sone i alle kommuner i TDP-klasse A og B Hensikten med tiltaket er å styrke økonomien til alle produsentene i disse kommunene, i tråd med målene om økt matproduksjon og landbruk over hele landet, ved å gjøre distriktsprofilen enda tydeligere i disse ordningene. Både for distriktstilskudd kjøtt og melk er det kommuner, eller deler av kommuner i TDP-klasse A og B som allerede ligger i høyeste sone. Hvis prinsippet om å høyne med en sone skal følges, må ny sone K innføres for melk og ny sone 6 innføres for kjøtt. For kjøtt innebærer forslaget å øke med en sone i områder/kommuner som i dag ligger i sone 1-5. Sone 4 og 5 brukes i dag bare i Nord-Norge, og det er ulik sats for storfe/geit og sau. Ved økning til sone 4 for kommuner i Sør-Norge, er det i beregningene bare brukt en sats på kr 11,30, uten å skille mellom storfe/geit og sau. For ny sone 6 er det i beregningene brukt satser på kr 12,50 for storfe/geit og kr 14,30 for sau. En motforestilling mot å bruke dagens satser for sone 4 i Sør-Norge, har sammenheng med at satsene for sone 4 er tilpasset en slaktepris i Nord-Norge som er kr 1,00 kroner lavere enn i Sør-Norge (Nortura sitt Nord-Norge-trekk grunnet industriulemper). Samlet resultat av beregningene er vist i Tabell 42. Tabell 42 Tonn kjøtt av storfe, sau og geit levert i 2011 gruppert etter kommuner i TDP-klasse A og B og DPV-sone. Utbetaling av distriktstilskudd kjøtt beregnet med satser for 2013 for nåværende sone og en sone opp DPV sone Tonn storfe, sau og geit Nåværende sone, mill. kr En sone opp, mill. kr Økt utbetaling, mill. kr I 4,0 16,9 30,1 13,2 II - IV 20,4 140,4 194,4 54,0 Sum 24,4 157,3 224,5 67,2 Å øke med en sone i kommuner som ligger i TDP-klasse A og B, vil føre til økte utbetalinger på 67,2 mill kr med 2013-satser. 95

Det er for 2013 bevilget ca. 520 mill kr til distriktstilskudd kjøtt (unntatt gris). Omfordeling innenfor rammen kan gjøres ved at satsene settes ned i alle soner med sats for distriktstilskudd kjøtt (unntatt gris). Den økte utbetalingen kan dekkes inn ved å fordeles på 83,4 mill kg storfe-, geit- og sauekjøtt som produseres i sone med sats for distriktstilskudd kjøtt (sone 2-5). Dette tilsvarer en gjennomsnittlig reduksjon i satsene på 80 øre per kilo, som vist i tabell 41.Å bruke sats for sone 4 til produsenter i både Sørog Nord-Norge, betyr imidlertid at de sør-norske produsentene også får dekket kompensasjon for Nord-Norge-trekket på kr 1,00. Det er ikke tatt hensyn til ny beregning av totalbeløpet etter nedjustering av satser. Tabell 43 Distriktstilskudd storfe, geit og sau, soner og satser i 2013 og etter omfordeling Soner Dyreslag Sats, kr/kg Sats etter omfordeling 1 Storfe, sau og geit 0,00 0,00 2 Storfe, sau og geit 4,55 3,75 3 Storfe, sau og geit 7,35 6,55 4 Storfe og geit 11,30 10,50 4 Sau 13,30 12,50 5 Storfe og geit 11,90 11,10 5 Sau 13,80 13,00 6 Storfe og geit 12,50* 11,70 6 Sau 14,30* 13,50 *Satser brukt i beregning av å øke med en sone fra 5 til 6. For melk innebærer forslaget om å øke med en sone i områder/kommuner som i dag ligger i sone B-J. For ny sone K er det i beregningene brukt en sats på kr 1,87. Samlet resultat av beregningene er vist i Tabell 44. Tabell 44 Liter melk levert i 2011 gruppert etter kommuner i TDP-klasse A og B, og etter DPV-sone. Utbetaling av distriktstilskudd melk beregnet med satser for 2013 for nåværende sone og en sone opp DPV sone Liter (mill.) melk Nåværende sone, mill. kr En sone opp, mill. kr Økt utbetaling, mill. kr I 48,0 13,1 19,6 6,5 II - IV 290,2 154,4 193,4 39,0 Sum 338, 2 167, 5 213,0 45,5 Å øke med en sone i kommuner som ligger i TDP-klasse A og B vil føre til økte utbetalinger på 45,5 mill kr med 2013-satser. Det er for 2013 bevilget 514,7 mill kr til distriktstilskudd melk. Omfordeling innenfor rammen kan gjøres ved at satsene settes ned i alle soner med sats for distriktstilskudd 96

melk. Den økte utbetalingen kan dekkes inn ved å fordeles på 1 321,4 mill liter melk som leveres i sone med sats for distriktstilskudd melk (sone B-J). Dette tilsvarer en gjennomsnittlig reduksjon i satsene på 3 øre per liter, som vist i Tabell 45. Det er ikke tatt hensyn til ny beregning av totalbeløpet etter nedjustering av satser. Tabell 45 Distriktstilskudd melk, soner og satser i 2013 og etter omfordeling Sone Sats 2013, kr/liter Sats etter omfordeling A 0,00 0,00 B 0,12 0,09 C 0,30 0,27 D 0,42 0,39 E 0,52 0,49 F 0,65 0,62 G 0,90 0,87 H 1,11 1,08 I 1,69 1,66 J 1,78 1,75 K 1,87* 1,84 *Sats brukt i beregning av å øke med en sone fra J til K. En slik sonejustering lar seg gjennomføre, men vil kreve en del administrative kostnader, og må gjøres i samarbeid med meieri og slakteri som står for formidlingen av pristilskuddene. Soneendring 3: Bruke melkesoner ved utmåling av distriktstilskudd kjøtt Hensikten med tiltaket er å øke distriktsdifferensieringen innen kommuner og mellom kommuner, særlig i Nord-Norge, ved å ta i bruk de samme sonene som brukes ved utmåling av distriktstilskudd melk. Dette kan gjøre distriktsprofilen for distriktstilskudd kjøtt tydeligere, da den i dag har en mindre finmasket inndeling med sine fem soner. Tiltaket kan også ses på som en forenkling av sonesystemet for distriktstilskuddene, ved at to sonesystem blir slått sammen til ett. Ved å gruppere resultatene etter TDP-klasser og dyreslag, vil storfeprodusentene i TDP-klasse A tape på sonejusteringen, se Tabell 46. Storfeprodusentene i TDP-klasse B og saueprodusentene i TDP-klasse A og B vil komme noe bedre ut. Dette gjelder innenfor budsjettrestriksjonen. 97

Tabell 46 Sum alle tilskudd etter geografisk område og simulering (mill kr og % av «2009») Storfe Sau 2009 MelkDTk % av 2009 2009 MelkDTk % av 2009 TDP-klasse kr/kg kr/kg kr/kg kr/kg A 39,49 39,25 99,4 119,62 119,95 100,3 B 43,87 44,09 100,5 120,87 121,20 100,3 C 35,42 36,19 102,2 117,31 118,73 101,2 D 36,59 36,46 99,6 114,55 114,45 99,9 E 33,48 33,39 99,7 112,61 112,42 99,8 I simuleringen til NILF er kun distriktstilskuddet for kjøtt endret. Alle andre tilskudd er uendret. Distriktstilskuddet for kjøtt endres ved å innføre en sterkere distriktsprofil fra dagens fem soner til ti soner som er identiske med sonene for distriktstilskuddet for melk. Satsene i Hvis ingen produsenter skal få mindre utbetalt tilskudd ved å bruke melkesoner, vil det påløpe en ekstra kostnad på 200 mill. kr mer enn det som ligger inne i dagens bevilgning. Ekstrakostnaden fordeler seg på storfe (141,4 mill kr), sau (57,4 mill kr) og geit (0,2 mill kr). Tabell 47 gir en budsjettnøytral omfordeling i forhold til basisåret «2009». Det er videre forutsatt at samlet distriktstilskudd per vare (storfe, sau og geit) holdes uendret. Hvis ingen produsenter skal få mindre utbetalt tilskudd ved å bruke melkesoner, vil det påløpe en ekstra kostnad på 200 mill. kr mer enn det som ligger inne i dagens bevilgning. Ekstrakostnaden fordeler seg på storfe (141,4 mill kr), sau (57,4 mill kr) og geit (0,2 mill kr). Tabell 47 Satser for distriktstilskudd for kjøtt i simulering «Melkesoner på distriktstilskudd for kjøtt» per sone for distriktstilskudd melk (kr/kg) A B C D E Storfe 0,00 2,81 4,27 5,74 7,20 Sau 0,00 2,81 4,59 6,37 8,15 Geit 0,00 2,81 4,27 5,74 7,20 F G H I J Storfe 8,67 10,13 11,60 12,76 14,04 Sau 9,94 11,72 13,50 14,85 16,34 Geit 8,67 10,13 11,60 12,76 14,04 Resultatene av simuleringen viser at bøndene i Finnmark, Vestfold, Oslo/Akershus, Østfold, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal ville vinne på en slik omlegging. Bøndene i Nordland og Troms ville tape mest. 98

Tabell 48 Sum alle tilskudd etter geografisk område og simulering (mill. kr og % av «2009») 2009 MelkDTk % av 2009 Fylker Østfold 484 489 101,2 Oslo/Akershus 501 508 101,3 Hedmark 1 007 1 006 99,8 Oppland 1 355 1 342 99,1 Buskerud 471 475 100,7 Vestfold 262 266 101,4 Telemark 251 250 99,9 Aust-Agder 133 134 100,1 Vest-Agder 269 269 99,9 Rogaland 1 600 1 598 99,9 Hordaland 727 733 100,9 Sogn og Fjordane 854 864 101,2 Møre og Romsdal 891 900 101,0 Sør-Trøndelag 967 965 99,7 Nord-Trøndelag 1 095 1 099 100,4 Nordland 1 067 1 040 97,5 Troms 450 446 98,9 Finnmark 166 169 101,5 Distriktspolitisk virkeområde Sone I 3 892 3 907 100,4 Sone II 592 592 99,8 Sone III 4 129 4 132 100,1 Sone IV 3 939 3 922 99,6 BA-sentralitet Storbyregioner 2 787 2 800 100,5 Mellomstore byregioner 2 272 2 265 99,7 Småbyregioner 2 733 2 720 99,5 Småsenterregioner 3 644 3 652 100,2 Spredt bosetting 1 115 1 114 99,9 Mer tilskudd vil gå til DPV-sone I og III og mindre til de to andre sonene. Når det gjelder BA-sentralitet vil sone 1 og 4 vinne, mens de andre sonene taper. 41 % av tilskuddsmottakerne får mer tilskudd, mens 50 % av dem får mindre. Endringen er i hovedsak innenfor +/- 10 000 kroner. 99

Tabell 49 Omfordeling av alle tilskudd etter status på søker og simulering (antall søkere, prosentvis andel av alle søkere) Antall % søkere Mer tilskudd 13 508 33,1 Ikke påvirket 13 775 33,8 Mindre tilskudd 13 489 33,1 < -50' kr 158 0,4-50' kr - -25' kr 452 1,1-25' kr - -10' kr 2 098 5,1-10' - 0 kr 10 781 26,4 0-10' kr 10 847 26,6 10' - 25' kr 1 837 4,5 25' - 50' kr 557 1,4 > 50' kr 267 0,7 < -50 % 2 0-50 - -25 % 27 0,1-25 - -10 % 65 0,2-10 0 % 13 395 32,9 0 10 % 13 188 32,3 10 25 % 229 0,6 25 50 % 47 0,1 > 50 % 44 0 Resultatene fra Jordmod indikerer en nedgang i kornproduksjonen mens kjøttproduksjonen øker. Produksjonen kan øke svakt i distriktene på bekostning av sentrale strøk. Tabell 50 Produksjon, faktorinnsats, tilskudd og produksjonsinntekter på nasjonalt nivå (prosentvis avvik fra «2009») % av 2009 Produksjon -0,8 Korn -8,1 Melk -0,2 Kjøtt 0,5 Storfe 1,2 Sau 0,6 Gris 0,4 Fjørfe 0,0 Egg -0,1 Areal -1,8 Kornareal -7,9 Potet- og hagebruksareal 0,2 100

Grovfôrareal (1000 daa) 1,0 - derav fulldyrket areal (1000 daa) -0,3 - derav overflatedyrket og innmark (1000 daa) 3,8 Arbeid -0,6 Tilskudd -0,4 Produksjonsinntekt -1,4 Velferd 0,0 Andel norskprodusert fôrkorn -6,5 Tabell 51 Regioners andel av produksjon, faktorinnsats, tilskudd og produksjonsinntekter (prosentpoeng avvik fra «2009») % av 2009 Distriktene i Sør-Norges andel Melk 0,2 Kjøtt 0,5 Sau -0,1 Areal 0,6 Arbeid 0,2 Tilskudd 0,9 Produksjonsinntekter 0,6 Nord-Norges andel Melk 0,0 Kjøtt 0,0 Sau 0,1 Areal 0,2 Arbeid 0,1 Tilskudd -0,8 Produksjonsinntekter 0,0 Andelen til flatbygdene på Østlandet, og i Trøndelag pluss Jæren Melk -0,2 Kjøtt -0,4 Sau -0,1 Areal -0,7 Arbeid -0,3 Tilskudd 0,0 Produksjonsinntekter -0,6 En slik sonejustering blir omfattende, men lar seg gjennomføre og vil kreve en del administrative kostnader. Omleggingen må gjøres i samarbeid med meieri og slakteri, som står for formidlingen av pristilskuddene. 101

Oppsummering for endring av soner for pristilskudd Soneendring 1: Forslaget om å bruke høyeste sone i flersonekommuner i TDP-klasse A og B, anbefales ikke, da det ikke fører til en styrking av økonomien for de produsentene som allerede har de vanskeligste driftsforholdene. Forslaget er først og fremst et tiltak for å forenkle sonesystemene, men hensynet til en fortsatt tydelig distriktsdifferensiering ved å beholde flere soner i disse kommunene, veier tyngre. Omfordeling innenfor rammen kan gjøres ved å redusere satsen for distriktstilskudd melk med 1 øre i alle soner og med 9 øre i alle soner for distriktstilskudd kjøtt. Soneendring 2: Forslaget om å øke med en sone i alle kommuner i TDP-klasse A og B, vil gjøre distriktsprofilen tydeligere i disse områdene. Tiltaket er først og fremst aktuelt for melk, men kan også vurderes for kjøtt. Omfordeling innenfor rammen kan gjøres ved å redusere satsen for distriktstilskudd melk med 3 øre i alle soner og med 80 øre i alle soner for distriktstilskudd kjøtt. Det vil imidlertid innebære noe overkompensasjon for de områdene i Sør-Norge som settes i sone 4, i og med at satsen er gitt for å kompensere for lavere slaktepris i Nord-Norge. Soneendring 3: Å bruke melkesoner ved utmåling av distriktstilskudd kjøtt, vil gi en mer differensiert distriktsprofil. Når tiltaket gjøres innenfor rammen av dagens bevilgning vil utbetalt pristilskudd i noen områder i TDP-klasse A og B, gå ned. Tiltaket kan på sikt føre til en forenkling av sonesystemet for distriktstilskuddene, ved at disse slås sammen. De nevnte forslagene til endring av kjøtt- og melkesoner, lar seg gjennomføre uten for store kostnader administrativt. Det krever noen endringer i fagsystem, som også får konsekvenser for slakteriene og meierienes soneregistrering og -forvaltning. Vedlegg 2 og 3 til jordbruksavtalen må oppdateres. 7.5 Regional forvaltning og prioriteringer Det er et alternativ å styrke allerede eksisterende ordninger på regionalt nivå. Gjennom nærhet til produksjonsmiljøene og kjennskap til lokale og regionale forhold, har det regionale nivået gode forutsetninger for å kunne møte de distriktsmessige utfordringene med lokalt tilpassede tiltak. Sentrale elementer vil kunne være tiltak for å styrke og videreutvikle eksisterende produksjonsmiljøer, videreutvikling av verdikjeder knyttet til bestemte produksjoner og styrking av grunnlaget for framtidig foredlingsvirksomhet regionalt. Regionalt bygdeutviklingsprogram og fylkesvise BUmidler er viktige verktøy på regionalt nivå for å kunne ivareta dette jf. videre omtale. 7.5.1 Regionale bygdeutviklingsprogram Fra 2013 er det etablert regionale bygdeutviklingsprogram, bestående av regionale næringsprogram, regionale miljøprogram (RMP) og regionalt skog- og klimaprogram. Det skal utarbeides en samlet, overordnet strategi i de Regionale bygdeutviklingsprogrammene i hvert fylke, der potensielle synergier mellom de ulike aktivitetene/programmene synliggjøres. Strategiene skal gi føringer for prioritering og innretning av økonomiske virkemidler og innsats knyttet til programmene som inngår i 102

Regionalt bygdeutviklingsprogram, og gi styrkede muligheter for regional tilpasning av innsatsen. Strategiene forankres i det regionale partnerskapet, der Fylkesmannen, Fylkeskommunen, Innovasjon Norge og næringsorganisasjonene er viktige aktører. De regionale bygdeutviklingsprogrammene kan brukes for å spesialtilpasse ordninger slik at de treffer områder med negativ utvikling. Det er en fordel at en kan utnytte et allerede eksisterende forvaltningssystem. Forvaltningssystemet for RMP er trolig mest aktuelt å utnytte. Det er innført et menysystem for ordninger i RMP. En meny for RMP innebærer at alle fylkene utformer støtteordningene innenfor et sett med valgmuligheter i en meny. Menysystemet bidrar til bedre oversikt over ordninger, og det sikrer en mer helhetlig rapportering av resultatene. Fylkesmannen skal i samråd med faglagene gjøre prioriteringene og tilhørende valg av ordninger i menyen. De nye programmene blir utarbeidet i samarbeid med det regionale partnerskapet. Fylkesmannen fastsetter de regionale miljøprogrammene i fylket etter samråd med fylkeslagene til Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Det kan også vurderes å styrke eksisterende ordninger i RMP og SMIL gjennom å målrette tilskudd i TDP-klasse A og B for økt bruk av gjengroingsarealer og innmarksbeite. Dette vil kunne bidrag til kulturlandskap og naturmangfold ogog samtidig opprettholde landbruket i marginale produksjonsområder. En slik ordning må ev. sees i sammenheng med pkt. 7.9 Driftsvansketillegg. 7.5.2 Fylkesvise BU-midler De fylkesvise BU-midlene består av bedriftsrettede midler forvaltet av Innovasjon Norge (ca 80 % av midlene) og midler til utviklings- og tilretteleggingstiltak forvaltet av Fylkesmannen i samarbeid med andre regionale aktører. Midlene har et todelt formål. De skal bidra både til utvikling av ny næringsvirksomhet på landbrukseiendommen, og til utvikling og modernisering av det tradisjonelle landbruket. For tilskudd til bygdenæringer er det i tillegg et mål å øke sysselsettingen. For tilskudd til tradisjonelt jordbruk er målet effektivisering og modernisering, innenfor rammene av målene for landbruksog matpolitikken for øvrig. I 2011 ble 70 % av tilsagnene gitt innenfor DPV-området. Innenfor tradisjonelt landbruk var tallet 73 %, og innenfor utviklingstiltak/nye næringer var tallet 54 % 2. Investeringsvirkemidler I St.Meld. nr. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken skriver regjeringen om satsingen på investeringsvirkemidler at: Samlet innebærer den nye satsingen for investeringer i landbrukssektoren følgende elementer: økt prioritet til investeringsvirkemidler over jordbruksavtalen distriktspolitisk prioritet ved fordeling av midlene 2 Kilde: årsrapport for 2011 for BU-midlene. 103

videreføring av regional handlingsfrihet videreføring av låneordninger og rentestøtte økte avskrivningssatser for driftsbygninger, jf. statsbudsjettet for 2012 En tydeligere distriktsprofil i investeringsvirkemidlene kan gjøres på flere måter: En kan justere fordelingsnøkkelen for BU-midler fra sentralt hold slik at fordelingen mellom fylkene endres. En kan legge sentrale føringer for hvordan fylkene skal prioritere de midlene de får tildelt. Utvikling- og tilrettelegging De fylkesvise BU-midlene til utvikling- og tilrettelegging skal tilrettelegge for langsiktig og lønnsom verdiskaping, samt desentralisert bosetting med utgangspunkt i landbruket sine ressurser generelt og landbrukseiendommen spesielt. Midlene blir forvaltet av Fylkesmannen, i samarbeid med andre regionale aktører og næringsorganisasjonene i landbruket. Fylkesmannen tildelte i 2011 BU-midler til 647 utviklings- og tilretteleggingstiltak. Tiltakene omfatter mange ulike formål, som næringsutviklings- og mobiliseringsprosjekt på matområdet, reiseliv og opplevelsesproduksjon, Inn på tunet, kunnskapsbasert næringsutvikling, økologisk landbruk, skogbruk og bioenergi mv. En økende mengde tiltak går til utviklingsprosjekt innen tradisjonelt landbruk. En kartlegging LMD foretok i 2010, viser at midlene i stor grad blir brukt i samfinansiering med andre regionale utviklingsaktører, hvor særlig fylkeskommunene og IN framstår som sentrale. Dette innebærer at midlene har en viktig utløsende effekt på andre regionale utviklingsmidler som fylkeskommunene disponerer. En kartlegging gjennomført i 2010 viste at bevilgningene til utviklings- og tilretteleggingstiltak utløste seks ganger så mye midler fra andre regionale samarbeidspartnere. Det kan være ønskelig å styrke veiledningsarbeidet gjennom ekstra tiltak rettet mot bønder bosatt i kommuner i TDP-klasse A og B. Dette for å sikre rekruttering og fortsatt landbruk over hele landet. Tilbud om ekstra veiledning må være rettet mot de utfordringer som krever et ekstra løft, avhengig av lokale forhold innen ressursgrunnlag og avsetningsmuligheter. Ytterligere styrking av veiledningsarbeidet i TDP-klasse A og B, må evt. vurderes i samarbeid med Norsk landbruksrådgivning, og ev. i dialog med partene i jordbruksoppgjøret. 7.5.3 Samlet vurdering En styrking av allerede eksisterende bevilgninger til regionalt nivå, vil kunne gi økt mulighet for å løse utfordringene nærmere der de ligger og fleksibilitet til iverksetting av regionalt tilpassede tiltak. I og med at dette er basert på allerede eksisterende forvaltningssystemer, vil det kun innebære mindre administrative konsekvenser. 104

Rapporten har imidlertid ikke vurdert effekten av dette tiltaket opp mot å prioritere andre mulige tiltak. 7.6 Distriktsprofil inn i eksisterende ordninger Følgende ordninger er i dag ikke geografisk differensiert: Kulturlandskapstilskudd Husdyrtilskudd (unntatt avlsgris, slaktegris og verpehøner) Driftstilskudd til spesialisert storfekjøttproduksjon Utmarksbeitetilskudd Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Omleggingstilskudd til økologisk landbruk Arealtilskudd til økologisk landbruk Tilskudd til økologisk husdyrproduksjon (avlsgris og slaktegris) Det generelle beitetilskuddet har en inndeling i to ulike soner, men har ingen forskjell i sats. Det er dermed lagt til rette for en geografisk differensiering som ikke er benyttet. Å utnytte distriktsdifferensieringen i dette tilskuddet er ikke vurdert videre i denne rapporten, men det vises til WTO-vurderingene under. Av disse er det kulturlandskapstilskuddet og husdyrtilskudd som er de mest generelle ordningene, dvs. er rettet mot de fleste produksjonene. Husdyrtilskuddet har en moderat distriktsprofil for de kraftfôrbaserte produksjonene av gris og egg. Se for øvrig vurdering i kapittel 7.4.3. Arealtilskuddet er geografisk differensiert, og det er mindre aktuelt å legge inn distriktsprofil i kulturlandskapstilskuddet. Kulturlandskapstilskuddet til alt areal er i dag 191 kroner pr. dekar. En distriktsdifferensiering av kulturlandskapsdelen synes vanskelig ut fra formålet med dette tilskuddet. Siden dette er en kollektiv betaling av en kulturlandskapsverdi vil den strengt tatt øke jo nærmere man er befolkningssentra eller ferdselsårer. Flere av disse tilskuddene er notifisert som grønne ordninger til WTO. Det er spesielle kriterier som er knyttet til at det kan notifiseres som grønt. Det som er tillatt er blant annet produksjonsuavhengig inntektsstøtte, støtte til strukturtilpasning gjennom investeringsstøtte, utbetalinger i henhold til miljøplaner for å dekke reelle kostnader og utbetalinger i henhold til regionale støtteordninger. Å innføre distriktsdifferensiering i de grønne ordningene, kan gi utfordringer når en skal forholde seg til WTO-avtalen. 7.7 Tilskudd til TDP-klasse A og B Det er vurdert et eget tilskudd for områdene i TDP-klasse A og B. En har tatt utgangspunkt i kriteriene som er brukt for analysen av TDP-regioner. 105

7.7.1 Produksjonstilskudd NILF har gjort simuleringer av et forslag om tilskudd til TDP-klasse A og B både ved hjelp av Jordmod-modellen og PTR-modellen. Forslaget holder seg innenfor dagens budsjettrestriksjoner, og nedskalerer alle produksjonstilskuddene med 2,5 prosent for å frigjøre midler som brukes til å øke satsene for produksjonstilskudd med 10 prosent i disse områdene. Resultatene i Tabell 52 viser at støttenivået går noe ned i sone I i Distriktspolitisk virkeområde, øker i sone II og III mens det er uendret i sone IV. For BA-sentralitet går støttenivået ned for storbyregioner, mellomstore byregioner og småsenterregioner, mens det er noe økende for småbyregioner og spredt bosetting. Størst økning får sistnevnte region. Tabell 52 Sum tilskudd etter geografisk område og simulering (mill kr og % av 2009 ) 2009 TDP (mill. kr) TDP (% av 2009) Fylker Østfold 484 476 98,4 Oslo/Akershus 501 498 99,4 Hedmark 1 007 1 014 100,7 Oppland 1 355 1 333 98,4 Buskerud 471 468 99,4 Vestfold 262 258 98,4 Telemark 251 258 102,9 Aust-Agder 133 140 104,6 Vest-Agder 269 264 98,3 Rogaland 1 600 1 573 98,3 Hordaland 727 731 100,6 Sogn og Fjordane 854 883 103,4 Møre og Romsdal 891 903 101,4 Sør-Trøndelag 967 975 100,8 Nord-Trøndelag 1 095 1 077 98,4 Nordland 1 067 1 064 99,7 Troms 450 469 104,1 Finnmark 166 168 101,1 Distriktspolitisk virkeområde Sone I 3 892 3 863 99.3 Sone II 592 594 100.2 Sone III 4 129 4 156 100.7 Sone IV 3 939 3 939 100.0 BA-sentralitet 106

Storbyregioner 2 787 2 784 99.9 Mellomstore byregioner 2 272 2 256 99.3 Småbyregioner 2 733 2 738 100.2 Småsenterregioner 3 644 3 641 99.9 Spredt bosetting 1 115 1 133 101.5 Under vises hvordan de enkelte søkerne påvirkes av omfordelingen av tilskudd (netto omfordeling per søker). Om lag 30 prosent får en økning i tilskuddsnivået mens over 70 prosent får mindre tilskudd. For 3,9 prosent vil dette innebære en reduksjon på over 25 000 kroner i støtte. Nesten 40 prosent vil oppleve en reduksjon på opp til 10 000 kroner i støtte. Tabell 53 Omfordeling av tilskudd etter status på søker og simulering (antall søkere, prosentvis andel av alle søkere i parentes) Antall søkere % Mer tilskudd 11 605 28.5 Ikke påvirket 64 0.2 Mindre tilskudd 29 103 71.4 < -50' kr 0 0-50'kr- -25' kr 41 0.1-25' kr - -10' kr 3 443 8.4-10' - 0 kr 25 619 62.8 0-10' kr 5 721 14 10' - 20' kr 4 468 11 25' kr - 50' kr 1 341 3.3 > 50' kr 75 0.2 < -50' kr 0 0-50'kr- -25' kr 0 0-25' kr - -10' kr 0 0-10' - 0 kr 29 103 71.4 0-10' kr 11 605 28.5 10' - 20' kr 0 0 25' kr - 50' kr 0 0 > 50' kr 0 0 Resultatene indikerer at kornproduksjonen kan oppleve en nedgang, mens det er relativt små endringer i de andre produksjonene. Samlet produksjon reduseres noe. 107

Tabell 54 Produksjon, faktorinnsats, tilskudd og produksjonsinntekter på nasjonalt nivå (prosentvis avvik fra basis 2009 ) % Produksjon -0,6 Korn -3,6 Melk -0,1 Kjøtt -0,2 Storfe -0,5 Sau 0,0 Gris -0,1 Fjørfe 0,0 Egg 0,0 Areal -1,3 Kornareal -3,5 Potet- og hagebrukareal 0,0 Grovfôrareal -0,3 - derav fulldyrket -0,2 - derav overflatedyrket og innmark -0,4 Arbeid -0,6 Tilskudd -0,6 Produksjonsinntekt -0,4 Velferd 0,0 Andel norskprodusert fôrkorn -2,5 Tabell 55 indikerer at det blir økning i distriktenes andel av produksjon, faktorinnsats, tilskudd og produksjonsinntekter på bekostning av sentrale strøk. Tabell 55 Regioners andel av produksjon, faktorinnsats, tilskudd og produksjonsinntekter (prosentpoeng avvik fra basis 2009 ) TDP Distriktene i Sør-Norges andel Melk 0,1 Kjøtt 0,1 Sau 0,4 Areal 0,7 Arbeid 0,4 Tilskudd 0,6 Produksjonsinntekter 0,5 Nord-Norges andel Melk 0,0 Kjøtt 0,0 Sau 0,1 Areal 0,1 108

Arbeid 0,1 Tilskudd 0,2 Produksjonsinntekter 0,1 Andelen til flatbygdene på Østlandet og i Trøndelag pluss Jæren Melk -0,1 Kjøtt -0,2 Sau -0,6 Areal -0,8 Arbeid -0,5 Tilskudd -0,8 Produksjonsinntekter -0,5 Tillegget til TDP-klasse A og B, kan også legges enten på produksjonstilskudd eller på pristilskudd. Pristilskuddene består av distriktstilskudd og grunntilskudd. Et slikt tillegg vil eventuelt kunne legges på distriktstilskuddene for melk og kjøtt, som er produsentrettede tilskudd. Disse alternativene vil bli gjennomgått under. Et nytt tilskudd kan muligens være noe mer utfordrende å notifisere i WTO, enn økte satser på eksisterende tilskuddsordninger. Det fleste nåværende produksjonstilskudd har et maksimalt antall mottakere det kan gis tilskudd på, basert på et historisk grunnlag. Det bør undersøkes nærmere om det er problematisk å etablere en ny ordning. Et prosentvis tillegg på produksjonstilskudd i størrelsesordenen som omtalt ovenfor, vil forsterke eksisterende strukturprofil i produksjonstilskuddene, det vil si at per produsert enhet vil tillegget blir størst for de med lavt produksjonsvolum. 7.7.2 Pristilskudd Det kan være behov for å vurdere nærmere om et tillegg bør utbetales som en forhøyet sats i forbindelse med den løpende utbetaling av pristilskuddene til melk og kjøtt. Det er i hovedsak meierier og slakterier som utbetaler pristilskuddene. Et tillegg på pristilskuddene som omtalt over, vil ikke ha noen strukturprofil. Dette innebærer at per produserte enhet vil tillegget blir like stort uavhengig av produksjonsvolum. For melkeproduksjon, kan produsenter i TDP-klasse A og B gis et tillegg på 0,15 kroner per liter. For kjøtt er satsene i dette eksemplet satt til 2,00 kroner per kilo. Satsene er ment å illustrere en mulig utforming, og kan også settes til andre nivåer eller uten differensiering mellom de to TDP-klassene. Basert på de slaktemengder (storfe og sau/lam) og melkemengder som ble levert i 2010, vil effekten av et ekstra pristilskudd til TDP-klasse A og B kunne bli 50,4 mill. kroner for melk og 49,3 mill. kroner for kjøtt. 109

Tabell 56 Virkning av å innføre et ekstra pristilskudd på kr 0,15 per liter melk og kr 2,00 per kg kjøtt for TDP-klasse A og B. Leverte mengder melk og slakt i 2010. TDP-klasse Leveransetype Levert mengde i 2010, liter Sats per liter Sum ekstra pristilskudd, kr A Melk 213 248 057 0,15 31 987 208 B Melk 122 765 885 0,15 18 414 883 Sum melk 336 013 942 50 402 091 TDP-klasse Leveransetype Levert mengde i 2010, kg Sats per kilo Sum ekstra pristilskudd, kr A Storfekjøtt 11 800 377 2,00 23 600 753 B Storfekjøtt 6 701 244 2,00 13 402 489 A Kjøtt av 3 503 235 2,00 7 006 471 sau/lam B Kjøtt av sau/lam 2 655 499 2,00 5 310 999 Sum kjøtt 24 660 356 49 320 711 For melk kan den økte utbetalingen på 50,4 mill. kr dekkes inn ved å fordele beløpet på totalt antall produserte liter melk i hele landet (1 321,4 mill. liter som ble levert sone med sats for distriktstilskudd melk i 2010). Dette tilsvarer en reduksjon i satsene på 0,04 kroner per liter. Dersom den økte utbetalingen på kjøtt fordeles på samme måte, over den totale produksjonen i hele landet (83,4 mill. kilo som ble levert sone med sats for distriktstilskudd kjøtt i 2010), tilsvarer den økte utbetalingen en reduksjon av satsene på 0,59 kroner per kilo. Det er i ikke tatt hensyn til reberegninger av totalbeløpet. Et eget pristilskudd basert på TDP-klassene som beskrevet over, vil være enklere å innføre, og justere, enn å gjøre endringer i eksisterende soner. Et pristilskudd som kun gjelder i kommuner i de vanskeligstilte og ekstra vanskeligstilte områdene, vil være mer målrettet enn å høyne satsen for enkelte soner. 7.7.3 Samlet vurdering Produsentene er selvstendig næringsdrivende, og avhengige av stabile rammebetingelser når de planlegger fremtidig drifts- og investeringsnivå. En vurderingsfaktor for tilskudd som skal gis ekstra til TDP-klasse A og B, er hvordan og 110

hvor ofte den geografiske avgrensningen og utplukkingen skal justeres. Eventuell justering av områder og beregning av hvilke områder som defineres som vanskeligstilte, og dermed blir berettiget ekstra tilskudd, kan i teorien gjøres årlig. Dette vil imidlertid gi en uforutsigbarhet rundt tilskuddssituasjonen for produsenter som ligger i områder som har en relativt sett svakere utvikling i summen av de valgte indikatorene i forhold til resten av landet, fordi de ett år kan falle inn i kategorien som får ekstra tilskudd, mens de det påfølgende året faller utenfor. Det kan også tenkes en løsning der justering av områder og beregning av tilskuddsberettigelse gjøres hvert tredje eller femte år. Dette vil gi en større stabilitet for produsentene. I et slikt tilfelle vil en imidlertid operere med relativt utdaterte data når tilskudd beregnes. Landbruket er en kapitalintensiv næring, og innvilgelse av ekstra tilskudd for ett, tre eller fem år frem i tid vil sannsynligvis ikke være nok til at produsentene initierer store investeringer som kan være nødvendige for å øke produksjonen og/eller lønnsomheten. Forslaget vil være målrettet fordi det øker utbetalingene til produsentene i TDP-klasse A og B. Beregningene i Jordmod viser imidlertid at den samlede produksjonen i landet vil gå svakt ned som følge av omfordelingen av tilskudd, jf. tabell 53. Dette kan forklares med at produksjonen i utgangspunktet er noe lavere i TDP-klasse A og B, og at effekten av tilskuddsvridningen ikke vil gi en så stor økning i produksjonen i disse områdene at den veier opp for den reduserte produksjonen i TDP-klasse C, D og E. Forvaltningsmessig vil det være en utfordring at utskifting av områder vil kunne ha budsjettmessige konsekvenser dersom samlet tilskuddsnivå er ulikt i områdene som kommer inn enn i områdene som går ut. 7.8 Driftstilskudd grovfôrdyr Et driftstilskudd for grovfôrdyr er her presentert som et nytt tilskudd, men innebærer i hovedsak innføring av et geografisk differensiert driftstilskudd for saueproduksjon sammen med en geografisk differensiering av eksisterende av driftstilskudd til melkeproduksjon og driftstilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon. Et ikke geografisk differensiert driftstilskudd til sau har også vært utprøvd tidligere, men ble avviklet etter kort tid ved at det ble innarbeidet i husdyrtilskuddet. Det foreslås at et eventuelt nytt driftstilskudd for grovfôrbasert husdyrproduksjon skal ha en mer finmasket geografisk differensiering, for eksempel med utgangspunkt i gjeldende soner for distriktstilskudd melk. Geografisk differensiering av driftstilskudd til melkeproduksjon og til spesialisert kjøttfeproduksjon er omtalt i kap. 7.4.2. Omtalen av driftstilskudd for grovfôrdyr kan derfor her avgrenses til det som gjelder saueproduksjon. Det er her lagt til grunn en forutsetning om at maksimalt 60 sau over 1 år per foretak gir grunnlag for driftstilskudd for grovfôrbasert husdyrproduksjon, og at foretaket må ha minst 10 sauer over 1 år. Forutsatt en tilskuddssats på 10 000 kroner per foretak per 111

år for foretak med minst 60 sauer, og 167 kroner per sau for foretak med fra 10 til 59 sauer, vil det være behov for ca. 90 mill. kroner for å finanansiere tilskuddet. Om dette skal tas fra husdyrtilskud til sau, vil satsene for 2013 måtte reduseres med ca. 12 prosent. I tabellen nedenfor vises hvordan foretakene som ville kvalifisere for driftstilskudd til grovfôrdyr med sau som grunnlag (søknad om produksjonstilskudd i januar 2012) fordeler seg på TDP-regionene klassifisert etter de 6 jordbruksrelaterte indikatorene samlet. Det er her forutsatt at også utegangersau og ammegeiter skal være med som grunnlag. Tabell 57 Fordeling av antall foretak/sau som ville kvalifisere for driftstilskudd til grovfôrdyr med sau som grunnlag, etter TDP-regioner klassifisert ut fra de 6 jordbruksrelaterte indikatorene Regioner i TDP-klasse A Regioner i TDP- klasse B Regioner i øvrige TDPklasser Foretak 2 611 (20 %) 1 564 (12 %) 8 881 (68 %) 13 056 Sau over 1 år (innenfor satsintervall) 95 177 (18 %) 62 085 ( 11 %) 386 420 (71 %) 543 682 Tabellen viser at ca. 30 prosent av foretakene/sauene som ville kvalifisere, ligger i TDPklasse A og B. Det betyr at dersom en vil omfordele til disse fra de øvrige, er andelsfordelingen slik at for å heve satsen med eksempelvis 100 kroner per sau i disse regionene, vil det være nødvendig å redusere satsen med 41 kroner per sau i de øvrige regionene. I Tabell 58 vises hvordan foretakene som ville kvalifisere for driftstilskudd for grovfôrdyr med sau som grunnlag fordeler seg på TDP-regionene klassifisert etter de 6 jordbruksrelaterte indikatorene samlet, innenfor sonene for distriktstilskudd for melk. Alle 112

Tabell 58 Prosentvis fordeling av foretak som ville kvalifisere for driftstilskudd for grovfôrdyr med sau som grunnlag, etter soner for distriktstilskudd for melk og etter TDP-regioner klassifisert ut fra de 6 jordbruksrelaterte indikatorene Sone distriktstilskudd melk Antall foretak Regioner i TDP-klasse A Regioner i TDP- klasse B Regioner i øvrige TDPklasser A 848 0,0 % 0,0 % 100,0 % B 2100 6,0 % 5,9 % 88,1 % C 2205 11,3 % 0,5 % 88,2 % D 5626 35,0 % 12,9 % 52,1 % E 953 3,5 % 19,3 % 77,2 % F 388 0,0 % 49,5 % 50,5 % G 694 15,1 % 39,2 % 45,7 % H 58 100,0 % 0,0 % 0,0 % I 95 75,8 % 24,2 % 0,0 % J 89 0,0 % 33,7 % 66,3 % Tabell 58 viser at det bare er i sone G, H og I at mer enn 50 prosent av foretakene er i TDP-klasse A og B. Dette innbærer at en geografisk differensiering av driftstilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon etter sonene for distriktstilskudd for melk vil være lite treffsikkert dersom en ønsker å målrette tilskuddet mot disse TDP-regionene. En eventuell differensiering etter soner for distriktstilskudd for melk for tydeliggjøring av distriktsprofilen, er vist i Tabell 59. Tabell 59 Eksempel på differensiering av driftstilskudd for grovfôrdyr med sau som grunnlag etter soner for distriktstilskudd til melk. Sone distriktstilskudd melk Sau over 1 år (innenfor satsintervall) Andel av sau innenfor satsintervall % Gjennomsnittssats v 60 sau Faktor for ny sats ut fra gjenno msnitt Ny sats, kr Differanse mellom gjennomsnitt og ny sats, kr A 39 807 7 % 10 000 0,87 8 700-1 300 B 88 323 16 % 10 000 0,92 9 200-800 C 94 315 17 % 10 000 0,97 9 700-300 D 217 198 40 % 10 000 1,02 10 200 200 E 42 565 8 % 10 000 1,07 10 700 700 F 17 403 3 % 10 000 1,11 11 100 1 100 G 32 650 6 % 10 000 1,16 11 600 1 600 H 2 825 1 % 10 000 1,21 12 100 2 100 I 4 552 1 % 10 000 1,26 12 600 2 600 J 4 044 1 % 10 000 1,31 13100 3 100 113

Resultater av simuleringer med PTR-modellen er vist i Tabell 60 og Tabell 61. Merk at simuleringen også gjelder differensiering av driftstilskuddet basert på melkekyr og ammekyr jf. kap. 7.4.2. Tabell 60 Sum tilskudd etter geografisk område og simulering (mill kr og % av «2009») 2009 DriftGrov DriftGrov Distriktspolitisk virkeområde Sone I 3892 3872 99,5 Sone II 592 592 99,9 Sone III 4129 4133 100,1 Sone IV 3939 3955 100,4 BA-sentralitet Storbyregioner 2787 2774 99,5 Mellomstore byregioner 2272 2269 99,9 Småbyregioner 2733 2731 99,9 Småsenterregioner 3644 3656 100,3 Spredt bosetting 1115 1121 100,5 Tabell 60 viser den statiske effekten av endringene i tilskuddssatser på fordelingen av sum tilskudd på sonene etter distriktspolitisk virkeområde og på regioninndelingen etter BA-sentralitet. Som ventet innebærer forslaget en omfordeling fra lavere til høyere soner etter distriktspolitisk virkeområde, og fra byregioner til småsenter og regioner med spredt bosetting etter BA-sentralitetinndelingen. Omfordelingen blant søkerne er vist i Tabell 61. Omfordelingen vil for de aller fleste være innenfor +/- 10 000 kroner. 114

Tabell 61 Omfordeling av tilskudd etter status på søker og simulering (antall søkere, prosentvis andel av alle søkere i parentes) Antall søkere % Mer tilskudd 18 609 45,6 Ikke påvirket 11 494 28,2 Mindre tilskudd 10 669 26,2 < -50' kr 8 0-50' kr - -25' kr 4 0-25' kr - -10' kr 302 0,7-10' - 0 kr 10 355 25,4 0-10' kr 18 335 45 10' - 25' kr 274 0,7 25' - 50' kr 0 0 > 50' kr 0 0 < -50% 0 0-50 - -25% 5 0-25 - -10% 12 26,1-10 - 0% 10 652 45,6 0-10% 18 607 0 10-25% 2 0 25-50% 0 0 > 50% 0 0 Jordmodanalysen i Tabell 62 indikerer nedgang i storfekjøttproduksjon og saueproduksjonen, men en økning i kornproduksjon og svineproduksjon. Dette kan forklares med at når tilskuddsmidler omfordeles til områder med mindre gunstige produksjonsvilkår, vil den samlede produksjonen reduseres. Tabell 63 indikerer imidlertid at distriktenes andel av produksjonen kan øke. 115

Tabell 62 Produksjon, faktorinnsats, tilskudd og produksjonsinntekter på nasjonalt nivå (prosentvis avvik fra basis «2009») DriftGrov Produksjon -0,1 Korn 0,2 Melk 0,0 Kjøtt -0,1 Storfe -0,4 Sau -0,9 Gris 0,2 Fjørfe 0,0 Egg 0,0 Areal -0,2 Kornareal 0,2 Potet- og hagebrukareal 0,0 Grovfôrareal -0,4 - derav fulldyrket -0,4 - derav overflatedyret og innmark -0,3 Arbeid -0,3 Tilskudd -0,3 Produksjonsinntekt 0,2 Velferd 0,0 Andel norskprodusert fôrkorn 0,2 Tabell 63 Regioners andel av produksjon, faktorinnsats, tilskudd og produksjonsinntekter (prosent-poeng avvik fra basis «2009») TDP Distriktene i Sør-Norges andel Melk 0,0 Kjøtt 0,1 Sau 0,8 Areal 0,1 Arbeid 0,2 Tilskudd 0,2 Produksjonsinntekter 0,1 Nord-Norges andel Melk 0,0 Kjøtt 0,0 Sau 0,3 Areal 0,0 Arbeid 0,0 Tilskudd 0,2 Produksjonsinntekter 0,0 116

Andelen til flatbygdene på Østlandet og i Trøndelag pluss Jæren Melk 0,0 Kjøtt -0,1 Sau -1,1 Areal -0,1 Arbeid -0,2 Tilskudd -0,4 Produksjonsinntekter -0,1 Forutsatt at en geografisk differensiering følger administrative grenser skulle det ikke være store administrative utfordringer med å innføre et distriktsdifferensiert driftstilskudd for grovfôrdyr. En geografisk differensiering av tilskudd for sau kunne alternativt legges inn i husdyrtilskuddet. 7.9 Driftsvansketilskudd I en rapport fra en partssammensatt arbeidsgruppe i 2010 som gikk gjennom de arealbaserte tilskuddene ble det vurdert mulige differensieringer ut fra driftsulemper. Arbeidsgruppa vurderte bratt areal, antall teiger og kantsoner. Andre former for driftsulemper som dårlig arrondering, jordsmonn, regionale og lokale klimasoner, samt avstand fra driftssenteret ble ikke vurdert. I samarbeid med Skog og landskap ble det sett på mulighetene for å kompensere driftsulemper knyttet til kantsoner ved hjelp av digitale kart. Flertallet i gruppa anbefalte å ikke innføre et kantsonetilskudd. De økonomiske konsekvensene ved innføring av et slikt tilskudd ble ikke utredet, men kostnader til utvikling og drift av forvaltningssystemet rundt en slik ordning ble vurdert som vesentlige. Hvorvidt et generelt kantsonetilskudd vil gi bedre miljøeffekt enn dagens AK-tilskudd ble også vurdert som usikkert, og man fant ikke tungtveiende miljømessige grunner for å innføre et slikt tilskudd. Fram til 2005 var det et nasjonalt driftsvansketilskudd til brattlendte bruk. Ordningen ble overført til RMP i 2005, og for programperioden 2009-2012 har 9 fylker ordninger som gir støtte til drift i bratt terreng. Ordningene er utformet ulikt i de ulike fylkene, med ulike kriterier og prioriteringer basert på regionale utfordringer. Tilskuddsberettiget areal og utbetalt tilskudd over ordningene har økt etter overføringen til RMP, men gikk noe ned i 2009 som følge av at Finnmark fjernet ordningen og Møre og Romsdal fjernet den for en periode. Skog og landskap er nå i ferd med å etablere et nasjonalt kart over bratt areal til bruk i SLFs fagsystem for RMP. Dette vil bli et godt hjelpemiddel for en god forvaltning av dette tilskuddet. Et driftsvansketilskudd kan utformes på ulike måter: Avlede indikatorer på kommunenivå som utgangspunkt for satser for et tilskudd på områdenivå (kommune eller region) 117

Avlede indikatorer på bruksnivå som utgangspunkt for et tilskudd på foretaksnivå Utnytte regionale forvaltningssystemer og lage lokalt tilpassede ordninger Tidligere utredninger har vist at det kan være ressurskrevende, både teknisk og økonomisk, å gjennomføre dette. Det er også prinsipielle problemer knyttet til en slik tilnærming, spesielt ved å utforme satser på områdenivå. Det er ikke gitt at et slikt tiltak er målrettet mot de som faktisk har kostnader. Et driftsvansketilskudd må utredes videre. Det synes målrettet mot å ha landbruk over hele landet, men det er usikkert hvilken effekt det vil ha på produksjonen. Administrativt og økonomisk kan det være krevende å gjennomføre. 7.10 Tilskudd per landbruksforetak En partssammensatt arbeidsgruppe utredet i 1999 en form for tilskudd per landbruksforetak (Produksjonsuavhengige virkemidler). Gruppa vurderte den gang tre ulike prinsipper for utforming av et tilskudd per bruk: en inntektsstøtteordning, et på basis av miljø- og kulturlandskapsverdier utover de som ligger i arealene og et regionalt differensiert botilskudd. Nivået på en inntektsstøtteordning kan knyttes til nivået på de løpende tilskudd over jordbruksavtalen bruket får, næringsinntekt fra bruket eller merverdiavgiftspliktig omsetning. Tilskuddet kan ha en utforming som driftstillegg i melkeproduksjonen, med en opptrapping opp til et gitt nivå og så lik sats for alle over dette nivået. Et slikt tilskudd bringer opp en diskusjon om avkorting av tilskuddet i forhold til inntekter utenfor bruket. Arbeidsgruppa mente dette var en liten målrettet ordning. Arbeidsgruppa mente det var vanskelig å finne objektive og målbare kriterier for et tilskudd på basis av miljø- og kulturlandskapsverdier på bruket ut over areal. Det er delvis sammenfallende mål med et slikt tilskudd, og det at flest mulig av tunene opprettholdes og at husene er bebodde. Arbeidsgruppen mente en burde kombinere disse hensynene i ett regionalt differensiert tilskudd. Arbeidsgruppen mente i 1999 at det kunne være aktuelt å arbeide videre med en ordning med hovedmålsetting å styrke bosetting på bruket, som et avgjørende kriterium for å få utbetalt tilskuddet. Det vil imidlertid være legitimerings-, avgrensingsog forklaringsproblemer knyttet til en slik ordning. Å fastslå og kontrollere hvor brukerne faktisk bor kan by på problemer. For å unngå store omfordelingseffekter bør ordningen omfatte de brukerne som får produksjonstilskudd i dag. Å knytte tilskuddet til drift og miljøverdier på bruket legitimerer en slik avgrensing. Arbeidsgruppa mente det kunne være aktuelt å bruke distriktspolitisk virkeområde som grunnlag for den geografiske differensieringen av tilskuddet. Det er ikke gjort noen ytterligere vurderinger av disse forslagene i denne rapporten. 118

7.11 Kvoteordningen for melk Endringer i kvoteordningen for melk, slik at den i større grad kan komme svake områder til gode, er vurdert. Endringer kan tenkes gjort på flere måter, for eksempel ved å endre hvilke kommuner som inngår i de forskjellige produksjonsregionene, ved å bruke omsetningsordningen til å omfordele kvote eller ved å selge frisk kvote til disse områdene. En endring av produksjonsregionene, som i dag i hovedsak følger fylkesgrensene, til mindre regioner, er ikke vurdert i denne sammenhengen. Melkeproduksjonen reguleres av forskrift om kvoteordningen for melk. Formålet med kvoteordningen er å tilpasse melkeproduksjonen til avsetningsmulighetene i markedet innenfor de målsetninger Stortinget har fastsatt. Kvoteforskriftens 8 siste ledd åpner for at kjøpt kvote kan avsettes til særskilte formål. Vilkårene må fastsettes i jordbruksoppgjøret. Produsenter som vil selge kvoten må i dag selge minimum 50 prosent til staten. Omsetningsordningen kan dermed benyttes til å fordele kvote fra områder med god utvikling til områder i det arbeidsgruppa har definert som TDP-klasse A og B. En mulighet er at det avsettes kvote gjennom den statlige omsetningsordningen til kjøp for søkere i TDP-klasse A og B. Prioriterte produsenter kan på denne måten få søke om å få kjøpe ekstra kvote til prisen for statlig omsatt kvote (kr. 2,50) innen fristen 1. desember. Kvote kan trekkes inn på flere måter gjennom omsetningsordningen; hver omsetningsregion kan for eksempel trekkes en lik andel av kvoten som selges til staten. Andelen kan enten settes lik for alle omsetningsregionene, eller den kan variere avhengig av størrelsen på antall liter solgt kvote eller summen av grunnkvotene i regionen. Sistnevnte var ble brukt da det ble avsatt 1 million liter kvote til Finnmark i jordbruksoppgjørene i 2006, 2008 og 2009. I perioden økte kvotemengden i Finnmark med om lag 2,5 millioner liter. Omfordeling i større skala vil imidlertid medføre større utfordringer. Den ekstra kvotemengden kan fordeles på forskjellige måter, blant annet ved: Prosentvis lik fordeling til hver av de regionene arbeidsgruppa har vurdert kommer inn under definisjonen. Prosentvis fordeling ut fra antall aktive melkeproduksjonsforetak i den enkelte region. Prosentvis fordeling ut fra antall søkere om TDP-kvote. Prosentvis fordeling ut fra antall liter ønsket kjøpt av TDP-kvoten. Dersom det er mindre mengder kvote som skal prioriteres til TDP-klasse A og B, er det mulig å øke kvoten med friske liter. Store kvotemengder kan imidlertid ikke legges til den samlede nasjonale kvoten uten at det vil påvirke balansen i markedet. 119

Dagens omsetningsregioner, som i stor grad holder seg til fylkesgrensene, er ofte preget av varierende naturgitte forhold, og dermed varierende produksjonsmuligheter (for eksempel øyene ytterst i Trøndelag kontra de trønderske flatbygdene). Fordi hvert fylke i stor grad består av minst to TDP-regioner, vil det kunne bli slik at kun produsenter i ett område vil få tilbud om å kjøpe ekstra kvote til statlig pris. Dette vil kunne oppleves som urettferdig for de resterende produsentene, spesielt hvis kvoten som fordeles er trukket inn fra deres område. Det er i rapporten ikke sett på sammenhengen mellom nedgang i melkeproduksjon i en region, og tilgangen på areal og fôr, utnyttelse av eksisterende produksjonskapasitet, behov for store investeringer eller utarming av produksjonsmiljø. Forslaget om å flytte kvote fra områder i TDP-klasse C, D og E til A og B, vil kunne komme i konflikt med landbruksog matmeldingas mål om økt produksjon, men det vil støtte opp under meldingens mål om landbruk over hele landet. Dersom problemet i TDP-klasse A og B blant annet er for lave melkekvoter, vil dette forslaget være svært målrettet. En økning av den samlede kvotemengden er tidligere forsøkt for å styrke den økologiske melkeproduksjonen i Norge. Tilbakemelding fra melkeprodusentene indikerte imidlertid at det ikke var mangel på kvote som gjorde at de ikke konverterte fra konvensjonell til økologisk drift. Omfordeling av kvote til regioner i TDP-klasse A og B vil ha størst effekt i de områdene der kvote er populært. Fordi TDP-regionene ikke samsvarer med omsetningsregionene, vil det være en mulighet for produsenter i TDP-klasse A og B å kjøpe størst mulig kvanta kvote fra staten, fordi denne vil kunne selges innenfor hele omsetningsregionen. I enkelte omsetningsregioner er prisen på privat kvote svært mye høyere enn prisen på statlig kvote. Ved innføring av et slikt forslag, bør det derfor ilegges en begrensning på mulighet for resalg av kvote. Begrensningen må legges på hele kvoten, også den delen som kjøper allerede eier, for å kunne unngå spekulasjon. En slik begrensning vil for eksempel kunne være at kvoten ikke kan selges videre før den har vært aktiv i ti år. En fordeling av kvote fra én omsetningsregion til en annen, innebærer en endring i regionbalansen. Dette er ikke i samsvar med dagens praktisering av kvoteregelverket, og vil kunne medføre en diskusjon om kvoteforskriftens 8 må endres før forslaget kan gjennomføres. Administrativt vil alle ordninger som innebærer endringer i den eksisterende kvoteordningen være krevende. Det vil i tillegg innebære store endringer i fagsystemet, noe som igjen vil innebære vesentlige kostnader. Alle kostnader knyttet til kvoteordningen for melk, dekkes av bøndene selv, gjennom omsetningsavgiften. Dette betyr at alle endringer i kvoteordningen som innebærer økte administrative eller systemmessige kostnader, vil måtte finansieres gjennom en økning i omsetningsavgiften. 120

Det følger av 8 i kvoteforskriften at regler, vilkår og krav til å kunne søke om å kjøpe kvote avsatt til særskilte formål, må nedfelles i jordbruksavtalen. Særlig er det nødvendig å ta stilling til hvordan kvoten skal trekkes inn fra områder som ikke er prioriterte, og etter hvilke kriterier kvoten skal fordeles både mellom og internt i, de prioriterte områdene. Det er også viktig at det avgjøres hvem som skal vurdere og prioritere søknadene. Omsetningsordningen vil kunne brukes til å målrette tiltak innenfor kvoteordningen for melk, men endringer er administrativt krevende. Kostnadene dekkes gjennom omsetningsavgiften på melk. 7.12 Vurdering av overgangsordninger For de forslag som innebærer en omprioritering av midler fra et område til et annet og en gruppe næringsutøvere til en annen, vil det være aktuelt innføre overgangsordninger over en tidsavgrenset periode. Den tidsmessige lengden på overgangsordningene bør tilpasses omfanget av endringene, og avgrenses til inntil fem år. 7.13 Økonomiske og administrative konsekvenser En hovedandel av arbeidsgruppas forslag innebærer en omprioritering av midler innenfor allerede eksisterende ordninger gjennom justering av soner, økt prioritering av særskilte områder mv gjennom at det er beregnet omfordelingseffekter innenfor gjeldende ordning. Når det gjelder nye tiltak som er foreslått vil disse også kunne gjennomføres ved hjelp av omprioriteringer innenfor allerede eksisterende budsjettrammer. For nye forslag er det ikke nødvendigvis beregnet omfordelingseffekter. For å finansiere slike nye forslag er det mulig å redusere ordninger som ikke har distriktsprofil slik at en samlet styrker distriktsprofilen i ordningene. Økonomiske og administrative konsekvenser er behandlet under det enkelte forslaget. 7.14 Oversikt over forslagene Rapporten presenterer en meny av mulige tiltak som kan gjøre distriktsprofilen tydeligere. Noen forslag er basert på endringer i eksisterende ordninger mens andre er nye ordninger. Forslagene bør utredes nærmere før de evt. iverksettes. Arbeidsgruppa er samlet i vurderingen om å ikke å innføre distriktsprofil i kulturlandskapstilskuddet og ikke bruke distriktspolitisk virkeområde direkte som soner for å fordele landbrukspolitiske tilskudd. Arbeidsgruppa har vurdert, men ikke utredet å distriktsdifferensiere beitetilskuddet og å innføre en generell form for tilskudd per foretak. Utover det er følgende forslag aktuelle for å gjøre distriktsprofilen tydeligere: prioritere innenfor dagens ordninger 121

justere soner for arealtilskudd justere soner for driftstilskudd til melkeproduksjon og spesialisert kjøttfeproduksjon justere soner for tilskudd til husdyr justere soner for pristilskudd målrette utrednings- og tilretteleggingstiltak målrette investeringsvirkemidler utnytte forvaltningssystemet rundt RMP til å lage ordninger for spesielle regioner innføre tilskudd til TDP-klasse A og B innføre driftstilskudd grovfôrdyr videre utrede et driftsvansketilskudd gjøre endringer i melkekvoteregelverket 7.15 Merknader Merknad fra Finansdepartementets representant. Historisk har begrunnelsen for geografisk inndeling av tilskuddsoner og satser vært å kompensere for naturgitte/geografiske driftsulemper, og derigjennom bidra til inntektsutjevning. Arbeidsgruppen har ikke vurdert i hvilken grad grunnlaget for dagens soner og satser er vesentlig endret og hvordan dette i så fall har endret vilkårene for inntektsutjevning. Rapporten presenterer i stedet en rekke forslag til alternative innrettinger av tilskuddsordningene, der utjevning av naturgitte forskjeller i økonomiske produksjonsbetingelser ikke lenger er det primære. Hovedgrepet som lanseres er å vri jordbruksstøtten mot de såkalte TDP-regionene A og B. TDPregionene er 48 områder som er rangert etter seks utvalgte indikatorer for relativ utvikling i sysselsetting, areal, produksjonsvolum (melk, storfe og sau) og andelen tilskuddsøkere under 40 år. TDP-klasse A og B omfatter 40 pst. av regionene med lavest samlet rangering. Rapportens forslag til tiltak har som underliggende premiss at økte tilskudd til TDPregioner i klasse A og B vil innebære en målretting og en tydeligere distriktsprofil i landbrukspolitikken. FINs representant er uenig i dette. For det første kan behovet og vilkårene for en tydeligere distriktsprofil ikke vurderes uavhengig av andre målsettinger i landbrukspolitikken, herunder målet om å legge til rette for økt produksjon. For det andre er variasjoner i det geografiske produksjonsmønsteret i jordbruket en naturlig følge av produktivitetsendringer, endrede markedsforhold og individuelle beslutninger foretatt av selvstendig næringsdrivende. Hovedbildet er likevel at den regionale fordelingen i jordbruket har vært relativt stabil, og at avvik fra ønsket balanse har latt seg håndtere ved tilpasninger innenfor det eksisterende virkemiddelsystemet. Det er ikke overraskende at variasjonen i produksjon mv. er større desto lavere aggregeringsnivå en velger for sine observasjoner. På mikronivå er variasjonen større 122

enn på kommunenivå, på kommunenivå større enn på fylkesnivå osv. Arbeidsgruppas flertall synes å ha som prinsipielt utgangspunkt at målrettingen øker jo lavere aggregeringsnivå en velger for differensiering av virkemiddelinnsatsen. I tillegg foreslås det at differensieringen ikke først og fremst skal skje på grunnlag av naturgitte produksjonsvilkår som sikrer at bønder under om lag likeartede driftsbetingelser skal gis noenlunde likeartede inntektsmuligheter. Det er betydelig fare for at flertallets forslag langt på vei vil fungere som et vilkårlig kommunelotteri som vil svekke måloppnåelsen på andre områder, og svekke landbrukspolitikkens generelle legitimitet. Noen eksempler kan illustrere dette. Teoretisk sett er laveste samlede TDP-skåre 6 (verdi 1 på 6 variabler). TDP-klasse A og B omfatter regioner med samlet sum mellom 34 og 128. TDP-regionene Numedal (total 98) og Glåmdalen (total 121) har for eksempel hatt størst nedgang i melkevolum i perioden (verdi 1 og 2). Numedal og Glåmdalens utvikling i ammekuproduksjonen er derimot blant topp 5 av regionene (verdi 44 og 46). Utviklingen i fulldyrket areal er også godt innenfor øvre halvdel (32 og 41). De to regionene med lavest samlet rangering, Midt- og Nord-Hordaland (total 34) og Ytre Sogn (total 43), har størst nedgang i fulldyrket areal, men ligger på 20. plass hva gjelder utviklingen i hhv. sauevolum og melkevolum. Rapporten konkluderer med at økte tilskudd i TDP-region A og B vil være målrettet og gi en tydeligere distriktsprofil, uavhengig av om de økte tilskuddene stimulerer ammeku, melk, sau eller areal. Foruten at årsakene til utviklingen i den enkelte region ikke er analysert, illustrerer eksemplene ovenfor at en slik konklusjon ikke er holdbar. For øvrig er det grunn til å understreke at rangeringen i seg selv vil påvirkes av at det opereres med prosentvise endringer, der endringer fra lave absolutte tall kan gi store utslag når regionene senere blir rangert innenfor, eller utenfor, klasse A og B. FINs representant vil med bakgrunn i ovennevnte frarå at tilskudd utmåles på bakgrunn av TDP-modellen. Å benytte TDP-regioner som basis for tilskuddsutmåling er ikke målrettet mot objektive kriterier som geografiske produksjonsulemper, og bryter dermed med et historisk fundament i landbrukspolitikken. Ved en innretting av tilskuddordninger for å treffe TDP-regionene A og B risikerer man at bruk med tilnærmet like geografisk betingede kostnader stimuleres vidt forskjellig gjennom tilskuddene. En TDP-tilnærming gir samtidig lite forutsigbarhet for de næringsdrivende, siden TDP-statusen til et gitt område er dynamisk. Objektive kriterier som topografi, klima, infrastruktur mv. vil også endre seg over tid, men i et annet tempo og omfang enn sysselsetting, arealutvikling, produksjonsvolum og andelen tilskuddsøkere under 40 år. Man risikerer for eksempel at en bonde som investerer i nytt melkefjøs befinner seg i en annen tilskuddsone fem år senere fordi gjennomsnittsalderen på bønder i området har sunket eller at noen gårdsbruk i nabokommunen har startet opp saueproduksjon. TDP-modellen kan gi uheldige incentiver og fremmer ikke produktivitet. Den bidrar ikke til forenkling og den gir mindre transparens i landbrukspolitikken. FINs medlem i arbeidsgruppen viser til at det allerede i dag er en meget sterk distriktsprofil i de nasjonale ordningene. Dette er utførlig beskrevet også i rapporten, og kan for eksempel illustreres ved at samlede tilskudd per liter melk er om lag 4 123

kroner høyere i Finnmark enn på Jæren. FINs representant vil understreke at denne rapporten ikke sannsynliggjør at forslagene på best mulig måte kan bidra til at de landbruksog matpolitiske målene nås, med vekt på målet om landbruk over hele landet, jf. arbeidsgruppens mandat. Landbruks- og matmeldingen slår fast at det er utviklingen i fordelingen av produksjonsvolum, jordbruksareal og sysselsetting i landbruket som særlig skal vektlegges i vurderingen av oppnåelse av målet om et landbruk over hele landet. TDP-tilnærmingen er ikke basert på geografisk fordeling av arbeidsforbruk, produksjon og areal, men relative endringer i disse variablene samt andel tilskuddsøkere under 40 år. Det innebærer at TDP-analysene ikke er egnet til å vurdere måloppnåelse. Rapportens gjennomgang i kap. 6.8 viser at de fylkesvise andelene av produksjon, areal og sysselsetting er preget av stor stabilitet i perioden 1999 til 2010. Det er med andre ord en geografisk produksjonsfordeling i tråd med målet om et landbruk over hele landet. Den nye landbruksog matmeldingen legger stor vekt på produksjonsmålet: Regjeringen vil, innenfor de gitte handelspolitiske rammer, legge til rette for økt produksjon av jordbruksvarer som det er naturgitt grunnlag for og som markedet etterspør, slik at selvforsyningsgraden kan opprettholdes om lag på dagens nivå. FINs representant mener at en målretting av tilskudd mot TDP-områdene vil svekke mulighetene for økt produksjon. Dette indikeres også av NILFs beregninger med Jordmod. FINs representant er ikke enig med arbeidsgruppens flertall i fortolkningen av resultatene fra disse simuleringene i kap. 5.4, herunder antakelsen om at totalproduksjonen ville gått ned ved en fjerning av struktur- og distriktsprofilen. Med forbehold om et sammensatt årsaksbilde, vil det å stimulere produksjonen i områder med mest nedgang, på bekostning av regioner som ikke viser slik utvikling, gi lavere nasjonal jordbruksproduksjon for samme ressursinnsats. Denne effekten vil kunne forsterkes ved at tilskuddsutmålingen løsrives fra objektive driftsulemper. Landbruks- og matmeldingen sier for øvrig følgende om målkonflikten mellom kostnadseffektiv produksjon og andre mål i landbrukspolitikken: Å ha økt matproduksjon som mål kan isolert sett tilsi at virkemidlene bør endres, for å nå målet på en mer effektiv måte, men dette må avveies mot andre hensyn Slike avveininger vil blant annet måtte tas i de årlige jordbruksforhandlingene. Avtalepartene har betydelig rom for å kunne prioritere distriktene over jordbruksavtalen, også innenfor gjeldende utforming av ordningene. Merknad fra Kommunal- og regionaldepartementets representant. Det er ingen tvil om at de landbrukspolitiske virkemidlene har en tydelig distriktsprofil. Likevel har Stortinget hatt et ønske om å gjøre denne profilen enda tydeligere. Det må bety at produksjon eller virkemiddelbruk skal dreies fra det som ikke er distriktene til det som er distriktene. Utgangspunktet for arbeidsgruppa har vært en regional klassifisering som definerer regioner ut fra utviklingen i landbruksproduksjonsforhold. Denne klassifiseringen er ikke det samme som distriktene innen distrikts- og regionalpolitikken. I noen tilfeller er dette løst ved å presentere tabeller med omfordelingseffekter mellom ulike soner innenfor det distriktspolitiske virkeområdet og mellom ulike sentralitetsnivåer. 124

Det er et problem for analysen at ikke alle forslagene er inndelt etter DPV eller sentralitet. Det betyr at det er vanskelig å vurdere forslagene opp mot hverandre. Videre er det et problem at noen av forslagene varierer sterkt når det gjelder økonomisk størrelse. Det gjør sammenlikningen vanskeligere. Dessuten hadde analysen stått seg på om forslagene hadde blitt oppsummert i en tabell, der de geografiske omfordelingsvirkningene hadde vært oppummert i en tabell og deretter stilt opp mot produksjonsvirkninger. Hensikten med dette ville vært å kunne vurdere avveiinger mellom distriktspolitiske mål og landbrukspolitiske mål. KRDs representant slutter seg ikke til arbeidsgruppas vurdering om at det distriktspolitiske virkeområdet ikke kan nyttes direkte for å fordele landbrukspolitiske tilskudd. Dette spørsmålet kan ikke rapporten gi et svar på fordi det handler om politiske avveiinger. Hva disse avveiingene består i, er ikke rapporten egnet til å belyse. Merknad fra Norges Bondelags representanter. Arbeidsgruppas medlemmer fra Norges Bondelag, Berit Hundåla og Anders Huus, viser til at Stortinget gjennom behandlingen av jordbruksoppgjøret 2012 har bedt om å opprette en arbeidsgruppe som skal utrede hvordan distriktsprofilen i de nasjonale ordningene kan gjøres tydeligere slik at målet om et landbruk over hele landet kan nås. Det skal foreslås tiltak og disse skal en vurdere omfordelingseffekter av. Videre vises det til Stortingets behandling av Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords der et flertall utrykker at Det er også viktig å styrke distriktsprofilen i områder hvor utviklingen er særlig bekymringsfull, som i deler av Agder/Telemark, kyst- og fjordstrøkene på Vestlandet, Nord-Norge og fjellområdene i Sør- Norge. Disse medlemmer vil understreke at en forsterket satsing på distriktsjordbruket ikke er mulig uten en økning i budsjettrammene. Arbeidsgruppa har sett på utviklingen over en drøy 10-årsperiode for 48 regioner. En har lagt vekt på 6 faktorer: Arbeidsforbruk Fulldyrket areal Rekruttering Produksjon av o melk o storfekjøtt o saue- og lammekjøtt Disse representantene vil understreke at arbeidsgruppas analyse understøtter i hovedsak at utviklingen på disse indikatorene har vært mer negativ i de områdene Stortinget har pekt på enn i resten av landet. I tillegg synes utviklingen også å ha vært om lag like negativ i deler av Sør-Trøndelag og grenseområdene mot Sverige i Hedmark. 125

Disse medlemmene vil påpeke at grunnen til at utviklingen har vært særlig negativ i disse områdene er sammensatt og kan ikke alene relateres til landbrukspolitiske forhold. Et godt og høytlønnet arbeidsmarked samt utfordringer med rovdyr, er viktige forklaringsvariable. Disse medlemmene vil peke på at en målretting av virkemidlene inn mot områder med særlig bekymringsfull utvikling kan skje på to måter: 1. En generell økning i eksisterende distriktsvirkemidler. Disse vil fange opp områder med særlig bekymringsfull utvikling (TDP-klasse A og B), men i tillegg også i en rekke andre områder i distriktene. 2. En økning i distriktsvirkemidler/nye virkemidler avgrenset kun til å omfatte områdene med særlig bekymringsfull utvikling (TDP-klasse A og B). Disse medlemmene vil understreke at begge metoder har utfordringer ved seg, men at arbeidsgruppas rapport viser at mange områder i distriktene nå er sårbare. En styrking av økonomien i landbruket i disse områdene vil være viktig for å opprettholde areal, produksjon og sysselsetting. Gjennom punkt 1 vil en også bruke mer midler i områder i distriktene der utviklingen av landbruket kan ha vært vel så god som i sentrale områder. Også i slike områder er inntektene i jordbruket lave, men ikke nødvendigvis lavere enn i sentrale områder som ikke vil nyte godt av økte distriktstilskudd. Gjennom punkt 2 vil en innføre et nytt prinsipp i landbrukspolitikken. Til nå har det vært et hovedprinsipp i utformingen av distriktsvirkemidlene i landbrukspolitikken at en forsøker å kompensere for driftsulemper knyttet til beliggenhet og naturgitte forhold. Dersom en også skal basere seg på kriteriet særlig bekymringsfull utvikling, kan dette være utfordrende i forhold til forutsigbarhet. Produsentene i disse områdene vet ikke hvor lenge de vil kunne nyte godt av de forhøyede tilskuddene. Et annet spørsmål er hva en gjør med områder som ligger utenfor, men som i ettertid vil kunne få en svak utvikling. I rapporten har arbeidsgruppa vurdert en rekke forslag. Det er gjort beregninger med Jordmod og PTR-modellen. Jordmod har en rekke svakheter ved seg og resultatene må fortolkes med stor varsomhet. Beregningene viser at en finansiering av tiltakene innenfor gjeldende budsjett, ikke vil gi økt måloppnåelse i forhold til målet om økt produksjon i i takt med befolkningsveksten, men vil kunne føre til nedgang i produksjonen totalt sett. Distriktenes andel av produksjonen blir imidlertid noe styrket, som er positivt for å nå målet om et landbruk over hele landet. Selv om arbeidsgruppa skal vektlegge målet om et landbruk over hele landet, mener disse medlemmene at det er uklokt å iverksette tiltak som medfører problemer med å nå hovedmålet i landbrukspolitikken som er en økt matproduksjon i takt med befolkningsveksten. Disse medlemmene vil derfor understreke at ethvert tiltak som måtte iverksettes for å styrke 126

distriktsprofilen i virkemidlene, må finansieres gjennom økte budsjettoverføringer og ikke omfordele fra andre områder/produsenter. PTR-beregningene viser at mange produsenter må gå relativt mye ned i inntekt dersom tiltakene skal finansieres innenfor eksisterende budsjettramme. Disse medlemmene vil påpeke at inntektsnivået i næringa generelt sett er lavt, og da blir det helt feil å redusere inntektsgrunnlaget for noen produsenter. Det vises for øvrig til Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords som understreker at inntekt er det viktigste virkemiddelet for å nå de landbrukspolitiske målene. Disse medlemmene viser nok en gang til hovedmålet om økt matproduksjon i takt med befolkningsveksten. Tiltak for å styrke distriktsprofilen bør derfor vektlegge stimulans til økt produksjonsvolum. Merknad fra Norsk- Bonde og Småbrukarlags representanter: Som en oppfølging av Meld. St. 9 der det sies at distriktsprofilen i virkemidlene skal gjøres tydeligere ble det i Prop. 122 S (2011-2012) Jordbruksoppgjøret 2012 endringer i statsbudsjettet for 2012 m.m. foreslått at det settes ned en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Fylkesmannen, KRD, MD, FIN og LMD. Fra Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken (kap. 2.3.3.1): Utviklingen i deler av Agder/Telemark, kyst- og fjordstrøkene på Vestlandet, Nord- Norge og fjellområdene i Sør-Norge er særlig bekymringsfull. Deler av disse områdene har få bruk igjen i drift, økende avstand mellom brukene og nedgang i andelen jordbruksareal i drift. Tolking av mandatet. Meldinga sier at noen geografiske områder har en særlig bekymringsfull utvikling. Norsk Bonde- og Småbrukarlag sine representanter tolker mandatet til arbeidsgruppa slik at en må foreslå nye eller forsterke eksisterende distriktspolitiske virkemidler, som kan bidra til å snu en særlig bekymringsfull utviklinga. Vi oppfatter dette som en særlig bekymringsfull utvikling knyttet til indikatorene areal, sysselsetting og produksjon, i geografiske angitte områder. I rapportens sammendrag står det: Dagens landbrukspolitikk har samlet sett en meget sterk distriktsprofil i de nasjonale ordningene. Representantene fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag sin viktigste kommentar til dette er at denne differensieringa, etter Stortingsflertalles mening, ikke er sterk nok til å forhindre en særlig bekymringsfull utvikling i jordbruket, i geografiske angitte områder. 127

I motsetning til Meld.St. 9 (2011-2012) og Stortingsflertallet har ikke en samlet arbeidsgruppe tatt inn over seg at utviklinga i geografiske angitte områder er særlig bekymeringsfull. og vil kreve konkrete tiltak. Arbeidsgruppen har hatt som oppgave å utrede hvordan en endring i virkemidlene på best mulig måte kan bidra til at de landbruksog matpolitiske målene nås, med vekt på målet om landbruk over hele landet. I Meld. St. 9 (2011-2012) understrekes det at inntekt er det viktigste virkemiddelet for å nå de landbrukspolitiske målene. Medlemmene fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag peker i den sammenheng på at inntektsnivået i jordbruket generelt er lavt. En omfordeling av budsjettmidlene innenfor dagens ramme vil medføre en reduksjon i inntektsmulighetene for noen produsenter. Det er en helt klar premiss fra representantene fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag at dersom det skal være mulig å forsterke eksisterende virkemidler eller sette inn nye, for å forhindre en særlig bekymringsfull utvikling i geografiske angitte områder, må det settes inn betydelige friske midler. Dette synliggjør behovet for å øke budsjettrammen til jordbruket. Representantene fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil understreke at volumprodusentenes inntekter i hovedsak må sikres gjennom priser i markedet og at budsjettmidlene må prioriteres for å nå de politiske målene. Representantene fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil understreke at målet om landbruk over hele landet og en styrking av distriktsprofilen i virkemidlene må sees i sammenheng med målet om økt norsk matproduksjon og bruk av norske ressurser i produksjonen. Representantene fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil understreke at en økning i norsk matproduksjon og en sterkere satsing på distriktsjordbruket ikke vil være mulig uten en økning i budsjettrammene til jordbruket. En økning i budsjettrammene må målrettes mot områdene hvor måloppnåelsen i landbrukspolitikken er særlig bekymringsfull. Videre må økningen i budsjettmidler kompensere for driftsulemper i de aktuelle områdene og stimulere til økt bruk av grovfôr og beite, jamfør målene i Meld. St. 9 (2011-2012). Representantene fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil ikke tilrå at en går videre med tilskudd til TDP-klasse A og B. Hovedårsaken er mangel på forutsigbarhet for produsentene samt vektingsproblematikken av indikatorene. Representantene fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener at virkemidler som i dag har svak distriktsprofil, må få en klarere distriktsprofil. Dette kan være husdyrtilleggene og utmarksbeitetilskuddet. Det bør videre innføres et driftstillegg for alle grovforspisende dyr, og det må være en klar distriktsprofil i ordningen. I rapport fra ekspertgruppe Økt norsk kornproduksjon av 1. februar 2013, blir det slått fast at 10% av kornarealet er på teiger under 10 dekar. I sin oppsummering sier ekspertgruppa: 20% av kornproduksjonen foregår i dag på småarealer mindre enn 20 128

dekar. Et stadig større areal vil bli holdt i drift av færre utøvere, og det er derfor nødvendig med gode insentiver for å opprettholde kornproduksjonen også på disse småarealene. Den samme utfordringen finner en i grovfôrområdene. Utfordringene for mange av de geografiske områdene som i meldinga blir beskrevet med en særlig bekymringsfull utvikling, er at det må settes inn svært målretta tiltak. Et slikt tiltak er et driftsvansketillegg, hvor en kompenserer for driftsulempe knyttet til bl.a. bratt areal, antall teiger og kantsoner. Det foreslås at avtalepartene nedsetter en ny gruppe for å utrede kriteriene for et driftsvansketillegg. 129

8. LITTERATURLISTE Arbeidsgruppe (2012): Gjennomgang av fraktordningene for korn og kraftfôr SLF Rapport nr. 14/2012 Arbeidsgruppe, partssammensatt (1999): Produksjonsuavhengige virkemidler. Utredning av partssammensatt arbeidsgruppe, LMD Arbeidsgruppe, partssammensatt (2010): Utmåling av arealtilskudd. Rapport fra partssammensatt gruppe, LMD Budsjettnemnda for jordbruket (årlig) Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken, NILF Budsjettnemnda for jordbruket (årlig): Referansebruksberegninger NILF Ekspertgruppe korn (2013): Økt norsk kornproduksjon - Utfordringer og tiltak Hansen, Ø., Stornes, O. K. (2011): Økonomien i jordbruket i Nord-Norge Driftsgranskingene i jord- og skogbruk 2009. Aktuelle artikler og tabellsamling 2005-2009 NILF Notat: 2011-1 Haukås, T., Olsen, A. (2011): Økonomien i jordbruket på Vestlandet. Trendar og økonomisk utvikling 2000-2009 NILF 2011-3 Hegrenes, A., Gezelius, S., Kann, F., Mittenzwei, K. (2002): Landbruk og distriktspolitikk ein analyse av den norske landbruksstøtta NILF Rapport: 2002-10 Hegrenes, A., Prestegard, S. S. (2001): Distriktsdimensjonen i landbrukspolitikken. Næringsstøtte, distriktsinndeling og effekt. Ein prinsippanalyse NILF Notat: 2001-10 Jakobsen, K. (2012): Hordalandslandbruket status og utviklingstrekk Hordaland fylkes-kommune AUD-rapport nr: 07-12 Johansen, Steinar o.a (2006): Distriktspolitisk virkeområde for Norge 2006, TØI-rapport 824/2006, samarbeidsrapport med NIBR. Kjesbu, E., Krokann, K., Frislid, L. G., Staven, K., Hegrenes, A., Bjørnsen, M. (2010): Utvikling i geografisk fordeling av arealbruk og produksjon i jordbruket (inkl. vedlegg 1 og vedlegg 2) NILF Diskusjonsnotat: 2010-13 Lie, S. A., Mittenzwei, K. (2008): Større og færre, men hvilke konsekvenser? Strukturutvikling og jordbrukspolitiske målsettinger NILF Notat: 2008-10 LMD (2011): Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords 130

NILF (årlig): Driftsgranskninger i jordbruket NILF NOU (1974): Støtteordninger i landbruket (Øksnesutvalget), NOU 1974:26 NOU (1991): Norsk landbrukspolitikk. Utfordringer mål og virkemidler (Alstadheimutvalget), NOU 1991:2 Refsgaard, K., Bryden, J., Nordskog, K. (2010): Landbrukets ringvirkninger Deloppgave 3 i en drøfting av landbruksog matpolitikkens distriktspolitiske betydning NILF Diskusjonsnotat: 2010-12 Rønningen, K., Bjørkhaug, H., Holm, F. E., Vik, J. (2011): Tromslandbruket en regional analyse Bygde-forskning R-06/11 SLF (2006) Forenkling av sonegrenser for distriktstilskudd melk og kjøtt. Rapport fra en partssammensatt arbeidsgruppe SLF Solberg, L. R. (2010): Tilleggsutredning om landbrukets rolle i lokal og regional utvikling NILF Diskusjonsnotat: 2010-11 Solberg, L. R., Haukås, T. (2011): Vurdering av økonomi på utbyggingsbruk i mjølkeproduksjon i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane 2009 NILF 2011-12 Solberg, L. R., Knutsen, H., Olsen, A. (2011): Økonomien i jordbruket i Agder-fylka og Rogaland 2009. Trendar og økonomisk utvikling 2000-2009. Tabellsamling 2005-2009 NILF 2011-7 Staven, K., Sjelmo, O., Krokann, K., Bonesmo, H., Holien, S., O., Paulsen Rye, S., K., Berge Frislid, L. G., Murvold Knutsen, I. S. (2011): Økonomien i landbruket i Trøndelag. Utviklingstrekk 2000-2009. Tabellsamling 2005-2009 NILF 2011-4 Sund, L. (2011 Lønnsomhetsanalyse store bruk En undersøkelse av økonomien på utbyggingsbruk i Nordland med 27-73 årskyr for regnskapsåret 2009 TINE 131

9. VEDLEGG 9.1 Målformuleringer fra i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken Om målsettinger generelt i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken: Matsikkerhet, i tråd med FN sin definisjon, videreføres som et overordnet mål i norsk landbruksog matpolitikk. All mat som omsettes i Norge skal være trygg. Nok og trygg mat skal danne grunnlag for at befolkningen kan sette sammen et fullgodt kosthold. De tre øvrige overordnede målene bygger alle opp under matsikkerhet. Å ta i bruk landbrukets ressurser over hele landet, ivareta produksjonsgrunnlaget og legge til rette for konkurransedyktige verdikjeder er nødvendig for å kunne produsere mat til egen befolkning. Regjeringen legger til grunn at produksjonen skal skje på en miljømessig bærekraftig måte og at næringen fortsatt skal ha en god produktivitetsvekst. Landbruket spiller en viktig rolle for bosetting og sysselsetting i store deler av landet, og bidrar til verdiskaping gjennom produksjon av varer, tjenester og fellesgoder. Landbruk over hele landet er et overordnet mål for norsk landbruksog matpolitikk og skal bidra til at landbrukets rolle i distriktene videreføres og videreutvikles. For å øke produksjonen av mat fra norsk landbruk må ressursene tas i bruk der de finnes, gjennom et landbruk over hele landet. Regjeringen legger vekt på bruk av nasjonale ressurser som grovfôr og beite. Om overordnede mål og fellesgodeproduksjon i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken: Ved siden av å produsere varer og tjenester for et marked, er norsk landbruksog matsektor leverandør av en rekke fellesgoder, dvs. goder som ikke kan omsettes i et marked. De fire overordnede målene som er beskrevet ovenfor nås gjennom at sektoren produserer en kombinasjon av fellesgoder og andre varer og tjenester. Eksempler på fellesgoder er matsikkerhet, bosetting, kulturlandskap og jord og skog som karbonlager. De fleste av fellesgodene er unike for landbruket, og produksjonen skjer samtidig med produksjonen av ordinære landbruksvarer og -tjenester. Klimaendringene har gitt en økt erkjennelse av landbrukets fellesgoder som en positiv effekt av landbruksproduksjonen. I Norge ligger dette mangesidige (multifunksjonelle) landbruket til grunn for utforming av landbruksog matpolitikken, slik at den medvirker til at den samlede produksjonen av varer, tjenester og fellesgoder gir størst mulig bidrag til samfunnet. På grunn av den nære sammenhengen mellom produksjon av landbruksvarer og -tjenester og fellesgoder vil mange virkemidler virke mot flere mål. Om økt matproduksjon i meldinga Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken: 132

Jordbruksproduksjon skal skje på en miljømessig bærekraftig måte. Regjeringen vil, innenfor de gitte handelspolitiske rammer, legge til rette for økt produksjon av jordbruksvarer som det er naturgitt grunnlag for og som markedet etterspør, slik at selvforsyningsgraden kan opprettholdes om lag på dagens nivå. Befolkningen øker og SSB anslår at det innen 2030 vil være 20 pst. flere mennesker i Norge. Etterspørselen fra en økende befolkning vil gi grunnlag for økt produksjon av jordbruksvarer. For å nå dette målet er det behov for dyktige bønder, god driftsledelse og god agronomisk kompetanse. Ny kunnskap og teknologi har lagt til rette for en omfattende reduksjon i arbeidsforbruk, større avlinger, høyere ytelser, nye produkter og reduserte enhetskostnader. Jordbruksnæringen skal fortsatt ha en god produktivitetsvekst. Regjeringen vil at det skal legges til rette for en variert bruksstruktur over hele landet. Det legges vekt på bruk av nasjonale ressurser som grovfôr og beite. Nasjonal kornproduksjon er av stor betydning for norsk selvforsyning. Landbruks- og matpolitikken har bidratt vesentlig til geografisk produksjonsfordeling, dvs. å spre norsk jordbruksproduksjon over hele landet, og til at man får utnyttet knappe nasjonale kornarealer. Det er derfor viktig å videreføre denne politikken. Om landbruk over hele landet i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken: Det skal legges til rette for landbruk over hele landet med sikte på matproduksjon, verdiskaping, bosetting, sysselsetting og ivaretakelse av kulturlandskap. Arealer kan ikke flyttes, og for å utnytte dem må det bo folk der. Regjeringen har som ambisjon å gjøre det attraktivt å drive landbruk over hele landet, også gitt endringer i samfunnsstruktur, teknologi og kostnader. Målet om landbruk over hele landet er et ambisiøst mål, som viser retning og styrke i landbruksog matpolitikken. Det legges til grunn et bredt landbruksbegrep, som omfatter jordbruk, skogbruk, reindrift og bygdenæringer. Landbrukets ressurser består av menneskelige ressurser, naturressurser og kapital. Landbruk er næringsdrift som på basis av landbrukets ressurser, produserer varer og tjenester og løser andre oppgaver for samfunnet. Om bærekraftig landbruk i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken: Norsk landbruk er forvalter av store deler av norsk natur, gjennom jordbruk, skogbruk, reindrift og annen aktivitet. Landbruket tar del i naturens eget kretsløp. For å unngå utarming av naturen og for å sikre at både dagens befolkning og framtidige generasjoner har tilgang på nok og trygg mat, tømmer, energi og andre varer og tjenester, må landbruket ha et langsiktig perspektiv og drives på en miljømessig bærekraftig måte. 133

9.2 Kommuner inndelt etter BA-sentralitet 134

9.3 Soneinndeling arealtilskudd Sone Område Kommuner 1 Østfold Alle kommuner unntatt Rømskog Akershus/Oslo Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden, Oppegård, Bærum, Asker, Oslo Hedmark Hamar, Ringsaker, Løten, Stange Buskerud Drammen, Hole, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Lier, Røyken, Hurum Vestfold 2 Rogaland Sandnes, Stavanger, Hå, Klepp, Time, Sola, Randaberg 3 Østfold Rømskog Akershus Resten av Akershus Hedmark Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler, Elverum Oppland Lillehammer, Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Jevnaker, Lunner, Gran, Søndre Land Buskerud Kongsberg, Ringerike, Modum Telemark Porsgrunn, Skien, Siljan, Bamble, Sauherad, Bø, Nome Rogaland Strand, Bjerkreim, Gjesdal 4 Sør-Trøndelag Trondheim, Ørland, Rissa, Bjugn, Meldal, Orkdal, Melhus, Skaun, Klæbu, Malvik Nord-Trøndelag Steinkjer, Stjørdal, Frosta, Levanger, Verdal, Inderøy unntatt tidligere Mosvik kommune, Snåsa 5 Hedmark Resten av Hedmark Oppland Resten av Oppland Buskerud Resten av Buskerud Telemark Resten av Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hele fylket utenom kommunene Sandnes, Stavanger, Hå, Klepp, Time, Sola, Randaberg, Strand, Bjerkreim og Gjesdal Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Resten av Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Resten av Nord-Trøndelag 6 Nordland Troms Hele fylket unntatt kommunene Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen 7 Troms Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen Finnmark 9.4 Soneinndeling distriktstilskudd melk Sone A Omfattar landet utanom sone B J. Sone B Østfold: Heile fylket. Akershus: Heile fylket. Oslo: 135

Heile fylket. Hedmark: Eidskog, Sør-Odal, Nord-Odal, Stange, Løten og Hamar kommunar. Områda i kommunane Kongsvinger, Grue, Åsnes, Våler, Elverum, Åmot og Ringsaker som ikkje er nemnde under sone C og D. Oppland: Lunner, Jevnaker, Gran og Østre Toten kommunar. Områda i kommunane Gjøvik, Vestre Toten, Søndre Land, Nordre Land, Lillehammer, Gausdal, Øyer som ikkje er nemnde under sone C, D og E. Buskerud: Hurum, Røyken, Drammen, Lier, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Flesberg, Modum, Krødsherad, Hole og Flå kommunar. Områda i kommunane Kongsberg, Sigdal og Ringerike som ikkje er nemnde under sone C og D. Vestfold: Heile fylket. Telemark: Porsgrunn, Skien, Siljan, Nome og Sauherad kommunar. Områda i kommunane Bø og Notodden som ikkje er nemnde under sone C og D. Rogaland: Strand kommune. Av Eigersund kommune: Heile kommunen med unntak av dei bruk som er nemnde under sone C. Lund og Hjelmeland kommunar: Heile kommunane unntatt bruka som er nemnde i sone C. Av Bjerkreim kommune: Ørsdalen, Strandgardane langs Ørsdalsvatnet og heiagardane Sundvor, Austrumdal, Gravdal, Hatteskaret, Skiftinsholen, Dalen, Tjørn, Hytland, Netland, Efteland og Åsen. Av Finnøy kommune: Bruka på øyane Finnøy og Talje. Av Gjesdal kommune: Frafjord og Dirdal samt Rage og Mork. Av Sola kommune: Øya Rott. Av Rennesøy kommune: Brimse og sjølve Rennesøya. Sør-Trøndelag: Klæbu og Skaun kommunar med unntak av dei områda som er nemnde under sone C. Av Bjugn, Selbu og Meldal kommunar: Heile kommunane med unntak av områda nemnde under sone C og D. Av Malvik kommune: Heile kommunen med unntak av områda nemnde under sone C. Av Melhus kommune: Heile kommunen med unntak av områda nemnde under sone C og D. Av Midtre Gauldal kommune: Bruka i dalbotnen langs Gaula/Fora frå Hage bru til og med Kvernrød/Morset/Singsås stasjon og bruka på begge sider av Sokna til Haukdalsbrua. Av Orkdal kommune: Bruka i dalbotn frå fjorden til Meldal grense. Bruka Grøtte 32/1, Solhus 203/1, Ekeli 42/2, Solbu Søndre 49/1. 136

Av Rennebu kommune: Heile kommunen så nær som dei områda som er nemnde under sone C, D og E. Av Rissa kommune: Hasselvika med unntak av Aarlott 127/1 som er i sone C og bruka i nedre Rissa med følgjande avgrensingar: Sagelva, Fossbrua, utløpet av Flytelva i Botn, utløpet av Bergsbekken i Botn, Kammen, Esvikneset, dessutan bruket Flyta 66/1. Bruket Berg 63/13 er i sone C. Bruka i Stadsbygd med følgjande avgrensingar: Slakken, Høglia, Blikksåsen, Lyngåsen og Råsålån. Av Trondheim kommune: Heile kommunen med unntak av området nemnd under sone C. Av Ørland kommune: Heile kommunen unntatt Storfosen og Kråkvåg. Nord-Trøndelag: Frosta kommune. Av Inderøy kommune: Heile kommunen med unntak av tidlegare Mosvik kommune. Av Levanger kommune: Heile området med unntak av området nemnd under sone C. Av Steinkjer kommune: Heile kommunen med unntak av område som er nemnd under sone C, D og E. Av Stjørdal kommune: Heile kommunen med unntak av området som er nemnd under sone C. Av Verdal kommune: Heile kommunen med unntak av områda som er nemnde i sone C, D og E. Sone C Hedmark: Av Elverum kommune: Bruka langs fylkesvegen rett aust for denne frå Åmot grense gjennom Julusdalen til den krysser riksvegen til Trysil. Bruka i Sørskogbygda, Nordskogbygda og på strekningen Bråtalia - Sveva. Hernes. Av Grue kommune: Grue Finnskog aust for lina Bruberget - Hvebergsjøen. Risberget vest for ei line Åsen - Stenrud - Skyrud - Vika samt gnr. 13 bnr. 26. Av Kongsvinger kommune: Brandval Finnskog aust for lina Hvebergsjøen - Digeren samt bruket Verhaug 23/7. Av Ringsaker kommune: Bruka over 550 m.o.h. Av Stor-Elvdal kommune: Heile kommunen unntatt dei bruk som er nemnde i sonene D og E. Av Rendalen kommune: Heile kommunen unntatt dei bruka som er nemnde i sone D. Av Våler kommune: Gravberget og Risberget krinsar. Av Åmot kommune: Heile kommunen unntatt bruka i Haugedalen og langs Glomma og dei distrikt som er nemnde i sone D. Av Åsnes kommune: Hof - Åsnes Finnskog. Området aust for lina Grautsjøberget - Løvberget - nord for Husubækken - til veg ca. 2 km aust for Vælta - Flisbroen - Sæbuseter - Haukåsen - Heberget ved Vålers grense. Nordre og Søndre Åsa. Oppland: Av Etnedal kommune: Områda nedanfor Lunde bru. Av Gjøvik kommune: området (bruka) ovanfor og vest for ei line frå Åndalen ved Vestre Totengrense - Sønsteby - Ålstad - Mæhlum - Kolstad - Neråsen - Neråsbakken - 137

Storsveen - Rønningsveen - Ålseth Bru - riksveg 249 til Elvedalen - fylkesvegen til Etnestad nedre - Bjørge - Høyby ved Lillehammers grense. Bruka Brateng gnr. 48/15 og Austdal gnr. 222/1,2. Av Gausdal kommune: Alle bruka som sokner til Tredjehøgdvegen i Follebu inkludert bruka Valseth gnr. 128 bnr. 5 og Liom gnr. 121 bnr. 1. Alle bruka ovanfor Øverbygdsvegen i Østre Gausdal med unntak av Reistadgardane. Bruka i Svingvoll og omegn, Øygardsgardane nord-øst for Ulva og bruka Hovde gnr. 206 bnr. 1 og Kleva gnr. 208 bnr. 2. Alle bruka ovafor desse som ikkje er nemnd i sone D. Bruka i krinsane Auggedal, Forseth, Bødal og Olstad sør for elva Dørja, og som ikkje er nemnde i sone D. Av Nord-Fron kommune: Heile kommunen med unntak av bruka nemnde under sone D og E. Av Lillehammer kommune: Dei bruk som ligg minst 550 m.o.h. Av Ringebu kommune: Alle bruk som ikkje er nemnde under sone D og E. Av Øyer kommune: Dei bruk som ligg minst 550 m.o.h., unntatt garden Nerli som er i sone D. Av Sør-Fron kommune: Heile kommunen med unntak av områda som er nemnde i sone D og E. Av Sør-Aurdal kommune: Heile kommunen unntatt dei bruka som er nemnde i sone D. Av Vestre Toten kommune: Området innanfor grensa Eina - Raufoss (langs Hunnselva) - Nyjordet (etter Nysetvegen) - kommunegrensa mot Gjøvik (langs Veltmanåa). Herfrå følgjer ein kommunegrensa til Skjellbreia og Hunnselva i Eina sentrum. Av Nordre Land kommune: Bruka på Austinniåsen, Loengbygda, og Dælibygda. Bruka i tidlegare Torpa herad som ikkje er nemnde under sone D. Av Søndre Land kommune: Landåsbygda, Vestrumsbygda, Bergegarda og bruka på nord- og austsida av riksveg 33 mellom Gjøvik og Nordre Land, Nordre Austbygda og Søndre Austbygda. Buskerud: Dei bruk i fylket som ligg minst 550 m.o.h. og som elles ikkje er nemnde under sone C, D og E. Rollag kommune. Av Sigdal kommune: Bruka i Eggedal ovafor Kopseng. Av Ringerike kommune: Hedalen ned til Strypefoss. Av Kongsberg kommune: Bruka i Mykleområdet og Hoppestul. Telemark: Kragerø, Bamble og Drangedal kommunar. Av Hjartdal kommune: Bruka som ikkje er nemnd under sonene D og E. Av Bø kommune: Vatnar skulekrins. Østerliheia. Aust-Agder: Tvedestrand, Grimstad, Arendal, Åmli, Vegårshei, Gjerstad, Lillesand, Risør og Froland kommunar. Områda i Birkenes, Evje og Hornnes og Iveland kommunar som ikkje er nemnde under sone D. Av Bygland kommune: Heile kommunen med unntak av bruka som er nemnde i D. Vest-Agder: 138

Heile fylket unntatt områda som er nemnde under sone D og E. Rogaland: Karmøy, Haugesund, Tysvær, Vindafjord, Sauda, Forsand, Sokndal og Kvitsøy kommunar. Av Bjerkreim kommune: Bruket Grøtteland gnr. 21, bnr. 1 og 2. Av Hjelmeland kommune: Bruka nord for Årdalsfjorden, Mælsosen og Riskedalsvatnet. Av Finnøy kommune: Heile kommunen unntatt bruka på øyane Finnøy og Talje. Av Lund kommune: Bruka på vestsida av Lundevatnet frå og med Skåland og sørover. Av Gjesdal kommune: Øvre og nedre Maudal. Byrkjedal. Øvstebødal. Av Suldal kommune: Heile kommunen unntatt dei bruka som er nemnde i sone D. Av Eigersund kommune: Bruka Eigelandsdalen 116/12 og Gystøl 119/1. Hordaland: Av Etne kommune: Tidlegare Etne herad. Møre og Romsdal: Av Surnadal kommune: Bruka i dalbotnen frå kommunegrensa mot Rindal ned til Surnadalsfjorden. Av Rindal kommune: Bruka i dalbotnen langs elva Surna frå Rindal meieri til kommunegrensa mot Surnadal. Sør-Trøndelag: Av Bjugn kommune: Tidlegare Jøssund herad. Den delen av tidlegare Stjørna herad som ikkje er nemnd under sone D. Helland - Haugen og Brandvikområdet. Av Midtre Gauldal kommune: Bruka langs Gaula frå og med Åsheim/Aunøien/Singsåsmo til Holta. Bruka langs austsida av Sokna/Stavilla frå Haukedalsbrua til Kjøtrød/Lykkja. Bruka på vestsida av Sokna frå Haukedalsbrua til Fossumgrenda med Trøen. Av Melhus kommune: Tidlegare Hølonda herad, med unntak av bruka nemnde under sone D. Tømmesdalen og Løksmyrene. Av Meldal kommune: Området langs og nord for Åsskjerva og vest for Orkla med unntak av bruket i Stupelvik som er i sone D. Meldalsskogen med unntak av bruka Litj- Næve, Høydal, Stolsmo og Storbuan som er i sone D. Vest for Orkla; grendene Jerpstad, Resell, Hilstad, Syrstad, Hove, gardane Mosbrynd, Holan, Halsgjerd og Solem. Øst for Orkla; bruk i grendene Hoel, Fikke, Stokke og Lund, samt bruka Berg og Reberg. Av Malvik kommune: Bruka i Nybrodalen. Mostadmarka. Av Orkdal kommune: Heile kommunen unntatt områda nemnd under sone B og D. Bruka i Skjenaldalen; 254/1, 257/6, 255/3, 256/1, 260/3. Av Rennebu kommune: Skjepphaugen - Røra, nord for Rv 700. Nylia, Nesjan - Meldal grense på vestsida av Orkla. Av Rissa kommune: Bruket Aarlott 127/1, Berg 63/13. Områda som ikkje er nemnde under sone B og D. Av Selbu kommune: Selbustrand med bruka i Amdal, Solem, Espet/Tømra samt bruket Engan 17/2. Innbygda med bruka nord for Garbergselva frå og med Garberg 36/1 og austover, samt bruka Almå 50/10, Uglem 53/1 og Volseth 55/1. Mebonden med bruket 139

Dyrdal 62/1. Øverbygda avgrensa til området Lien - Kyllotrø. Grenda Vikvarvet, med bruka i områda Samstad, Slind, Guldseth og Aftret. Av Skaun kommune: Bruka på Kvernberget, Buvikåsen, Klett, Stavholt, Åsbygda, Vassbygda, Rekstadåsen, området er avgrensa av Myrindsbekken, fylkesvei 751 og elva Mora, Aunbygda og Østhus. Jåren, Melby, Kråkset/Lefstad og Svorkland. Av Klæbu kommune: Bruket Tangen 35/8. Av Trondheim kommune: Brattsberg krins og Jonsvatn krins. Nord-Trøndelag: Leksvik, Snåsa, Høylandet, Grong og Overhalla kommunar. Av Verran kommune: Heile kommunen med unntak av områda nemnde under sone D. Av Inderøy kommune: Tidlegare Mosvik kommune. Av Levanger kommune: Bruka i Ertsåsen ovanfor Slåttsve samt bureisingsfeltet i Frol skogeigedomar. Buraune, bruka på Åsfjellet og bruka i Markabygd ovanfor Sjåstad. Av Namsos kommune: Heile kommunen med unntak av områda nemnde under sone D. Av Verdal kommune: Helgådalen ovanfor Ullvika, samt bruka på Hellbakkene og Årstadbakkane. Bruka i Tromsdalen og Åsan, Skavhaug og Kvernmo. Av Namdalseid kommune: Heile kommunen så nær som dei områda som er nemnde under sone D. Av Stjørdal kommune: Vigdenes krins, Åsanfeltet, Beitland og Buland. Ytteråsen og Øvre Langstein krins. Sunndal. Av Steinkjer kommune: Områda i dalføret frå Lia i vest til Borgan/Støstad i aust i gamle Kvam kommune. Bruka Vanebo 377/1, Vanebo 377/3, Linåssveet 377/4, Haugtun/Vanebo 377/17, Linåbakken 378/5, Tisløv 378/6, Søraunet 379/2 og Skei 379/6. Sone D Hedmark: Av Tynset kommune: Dei områda som ikkje er nemnde under sone E. Av Alvdal kommune: Heile kommunen unntatt Strålsjøåsen, som er i sone E. Av Stor-Elvdal kommune: Atna krins. Av Rendalen kommune: Midtskogen, Finnstad, Undsetbrenna og Hanestad. Av Åmot kommune: Osen, Osdalen, Valmen og Slemdal. Av Elverum kommune: Bruka frå Klingenberg og Ørbekken fram til Trysil grense. Oppland: Dovre kommune. Vågå kommune: Heile kommunen med unntak av områda Synsteliene, Skårvangen og Øvregardane i Skogbygda. Sel kommune: Heile kommunen med unntak av områda nemnde i sone E. Lom kommune: Heile kommunen med unntak av Bøverdalen ovafor Røysheim som er i sone E. Skjåk kommune: Heile kommunen med unntak av Bråtå og Billingsdalen som er i sone E. Lesja kommune: Heile kommunen med unntak av Rånåbygd som er i sone E. Av Sør-Fron kommune: Kvarvet, Kile, Øverbygda øvre, Baukholgrenda øvre, Toftegrenda. Hola og Heggelihaugen i Søre Lia. 140

Av Nord-Fron kommune: Leinebakkene, bruket Ølvstad 245/21, Sødorp øvre. Rustelia langs vegen Brattliflata - Klemetsrud og ovanfor. Av Vang og Vestre og Øystre Slidre kommunar: Heile kommunen med unntak av dei bruka som er i sone E. Av Ringebu kommune: Venabygd krins ned til og med Rudi øvre. Risstubben og Vekkom øvre (Stensgrenda). Odlolia. Brekkom krins ned til utstillingsplassen på Flya. Rudrudgrenda og Liagrenda. Bruka Hageødegården 150/9, Bakken 158/2, Korshagen 151/2, Åsen 116/2, Sikle 64/6 og Glimt/Skotte 71/2. Av Øyer kommune: Garden Nerli. Av Etnedal kommune: Områda ovafor Lunde bru. Av Nord-Aurdal kommune: Heile kommunen med unntak av Øvrevegen Skrautvål ogsletti gnr. 23 bnr 7. Av Sør-Aurdal kommune: Reinli med Stavdalen, Hedalen og Leirskogen. Alle bruk over 600 m.o.h Av Gausdal kommune: Alle bruk som ligg minst 600 m.o.h. i Østre Gausdal solside, Lieshøgda og Øygardane, med tillegg av bruket Løype gnr. 210 bnr. 8. Alle bruk som ligg minst 550 m.o.h. i krinsane Auggedal, Forseth, Bødal og Olstad sør for Dørja, med tillegg av bruket Solset gnr. 51 bnr. 1. Krinsane Nedre og Øvre Svatsum og Olstad nord for elva Dørja. Av Nordre Land kommune: Nord-Torpa. Vest-Torpa. Skartlibygda og Skinnerlibygda i Aust-Torpa. Åsli krins. Buskerud: Hemsedal kommune: Dei områda som ikkje er nemnde i sone E. Av Gol kommune: Heile kommunen med unntak av Grønlia som er i sone E. Av Nore og Uvdal kommune: Heile kommunen med unntak av dei områda som ikkje er nemnde i sone E. Av Nes kommune: Børtnesødegardane, Liagardane, Haugeplassgrenda og Garnås. Av Ål kommune: Heile kommunen med unntak av Vats, Leveld, Votndalen, Kvinnegardslia som er i sone E. Telemark: Nissedal og Fyresdal kommunar. Av Hjartdal kommune: Hjartdal sokn samt Skårdalsgrenda i Lonar krins og Tjønnåsgrenda. Av Notodden kommune: Gransherad og bruket Årlia. Av Seljord kommune: Heile kommunen med unntak av Åmotsdal og bruka i Svartdal og på Seljordsheia. Av Kviteseid kommune: Heile kommunen med unntak av områda som er nemnde under sone E. Aust-Agder: Valle kommune. Av Iveland, Birkenes, Evje og Hornnes: Alle bruk over kote 300. Området øst for riksvei 8, nord for riksvei 403 og fylkesveien mellom Iveland og Vatnestrøm, i øst avgrenset mot riksveiene 405 og 42. Av Bygland kommune: Bruka Gakkestad gnr. 21/2, Lidtveit gnr. 22/1 og Haugetveit gnr. 23/1 i Åraksbø. 141

Vest-Agder: Av Hægebostad, Åseral, Kvinesdal kommunar: alle bruka nord for rv. 42 over 300 m.o.h.. Av Sirdal kommune: Alle bruka nord for rv. 42 over 300 m.o.h. som ikkje er nemnd under sone E. Rogaland: Bokn og Utsira kommunar. Av Suldal kommune: Bruka frå Våge og innetter. Bruket Kjetilstad gnr. 40 og bruket Slagstad gnr. 39. Fjellbygda i Erfjord. Hordaland: Heile fylket unntatt områda i Etne kommune som er nemnde under sone C. Sogn og Fjordane: Heile fylket. Møre og Romsdal: Heile fylket med unntak av dei delane av kommunane Surnadal og Rindal som er nemnde under sone C samt bruka på Brøste i Rauma kommune som er i sone E. Sør-Trøndelag: Hitra, Frøya, Hemne, Snillfjord, Osen og Agdenes kommunar. Av Oppdal, Roan og Åfjord kommunar: Heile kommunen med unntak av områda nemnde i sone E. Av Bjugn kommune: Nord-Stjørna ut til og med Søtvika. Valsøya. Av Meldal kommune: Bruka Stupelvik, Litj-Næve, Høydal, Stolsmo, Storbuan og Agholt 168/1. Av Orkdal kommune: Området nord/vest for Rove til grensa mot Agdenes. Området nord/vest for Harrang. Gjønnes/Sølberg og Ustjåren. Søvassli, Knubben og Rise. Av Midtre Gauldal kommune: Heile kommunen unntatt områda som er nemnde under sone B, C og E. Med bruka 215/1, 217/1, 222/1, 224/9, 229/1 og 26/1 i Gaulas dalside. Av Holtålen kommune: Heile kommunen unntatt Aunegrenda og gamle Ålen herad som er i sone E. Av Tydal kommune: Heile kommunen med unntak av bruka i Stugudalen og på Løvøya. Av Rennebu kommune: Den del av kommunen som ligg ovafor Skjepphaugen. Av Rissa kommune: Bergmyran og tilgrensa bruk nord for Alset bru. Rødsjø, Øyan og Fiksdal. Bruka Nesli 76/3 og Skimmeli 71/1 i Modalen og bruka i Åsbygda i Stadsbygd, inkludert Johnsli 37/1. Av Ørland kommune: Storfosna og Kråkvåg. Av Selbu kommune: Alle bruka i Flora og i Sjøbygda. Av Melhus kommune: Bruka som ligg i grendene Næve, Holtet/Tverrhaugen og Litj- Fuglås. Nord-Trøndelag: Fosnes og Flatanger kommunar. Av Meråker kommune: Heile kommunen med unntak av områder som er nemnd under sone E. Av Namdalseid kommune: Området nord og vest for Alteskaret. Almlia og Vestre Fjellbygd, Statland. Av Namsos kommune: Øvre Bangdal, Botnan, Elvalandet og Otterøy. 142

Av Nærøy kommune: Den delen av kommunen som ligg sør for Sørsalten, vest for line frå Leirvika i Sørsalten til Kolvereidvågen og områda nord for Follafjorden. Av Verdal kommune: Sul. Av Steinkjer kommune: Gaulstadgrenda. Av Verran kommune: Krinsane Selet og Fjellet. Bruka Holden 25/15. Almli 79/2 og Almås 79/3. Ørsjødalsfeltet til og med Lyngset. Fjellgardane i Malm. Sone E Hedmark: Os, Trysil, Tolga, Folldal og Engerdal kommunar. Av Alvdal kommune: Strålsjøåsen. Av Stor-Elvdal kommune: Sollia. Av Tynset kommune: Kvikne, Kvikneskogen, Fådal og Lonås. Telmo 62/9, Eggmo 62/10 og Fjellstad 62/11. Brydalen. Oppland: Av Sør-Fron og Gausdal kommunar: Espedalen. Av Nord-Fron kommune: Kvikne, Skåbu og Lauvåsfeltet. Av Etnedal kommune: Bruk som ligg 700 m.o.h. Av Sel kommune: Murudalen, Tolstadåsen (inkl. bruket Gringstuen gnr. 276/3), Bruka i Øverbygda i Heidal, og høgareliggjande bruk i Otta-området. Av Lom kommune: Bøverdalen ovafor Røysheim. Av Skjåk kommune: Bråtå og Billingstad. Av Lesja kommune: Rånabygd. Av Vågå kommune: Områda Synsteliene, Skårvangen og Øvregardane i Skogbygda. Av Vang kommune: Liagardane (Kjørlien - Austreim). Øvre og nedre Dalen, Vestsida og Høre (øvre N + S). Av Nord-Aurdal kommune: Øvrevegen Skrautvål og Sletti gnr. 23 bnr.7. Av Vestre Slidre kommune: Bruk med innkjøring mellom Finneberg og Magistadkrysset, vidare øvrevegen i Røn fram til krysset ved Rudvang og vidare øvre vegen til Nord-Aurdal grense. Bruk med innkjøring på vegen frå Vanggrensakrysset ved Eggebakken. Øyebygda (ned til skarpsvingen). Bruka Høyne gnr. 26/1, Høyne gnr. 26/2 og Krøssengen gnr. 24/3. Av Øystre Slidre kommune: Lykjegrenda, Liagardane. Bruka langs riksveg 51 ned til Varpet. Bruk som ligg langs vegen etter Heggebø skule og Røbølsbygda. Bruk med innkjøring frå vegen frå bommen mot Juvika, sørover til krysset mot skiferbruddet og i øvre vegen ved Kollstadbygda ned til Rogne Samvirkelag. Bruk med innkjøring på vegen frå krysset ved Rognli/Mo mot Øyangen. Buskerud: Hol kommune. Av Gol kommune: Grønlia. Av Hemsedal kommune: Hemsedal ned til Trøimsåni og Lykja, Ålrust og Eikre. Av Nes kommune: Rukkedalen. Av Nore og Uvdal kommune: Alle sidedalane og hoveddalføret ovafor Dokkebergfossen. Av Ål kommune: Vats, Leveld, Votndalen, Kvinnegardslia. 143

Telemark: Tinn, Vinje og Tokke kommunar. Av Hjartdal kommune: Tuddal sokn. Av Kviteseid kommune: Brunkeberg sokn og bruket Hovdekleiv. Av Seljord kommune: Åmotsdal sokn samt bruka i Svartdal og på Seljordsheia. Aust-Agder: Bykle kommune. Vest-Agder: Av Sirdal kommune: Øvre Sirdal. Møre og Romsdal: Av Rauma kommune: Bruka på Brøste. Sør-Trøndelag: Røros kommune. Av Holtålen kommune: Aunegrenda og tidlegare Ålen herad. Av Roan kommune: Området mellom Langløftet og grensa mot Åfjord. Av Tydal kommune: Bruka i Stugudalen og på Løvøya. Av Rennebu kommune: Nerskogen til og med Meåsen. Av Midtre Gauldal kommune: Bruka i dalføra Bua og Endalen, avgrensa frå og med tettstaden Enodden og sørover. Av Oppdal kommune: Nerskogen, Storlidalen frå og med Stenboeng utover til Storligrenda og Drivdalen ovafor Isbrekka. Av Åfjord kommune: Området mellom brua nord for Børmark og grensa mot Roan. Nord-Trøndelag: Namsskogan og Vikna kommunar. Av Nærøy kommune: Dei områda av kommunen som ikkje er nemnde i sone D inkl. Nærøya. Av Meråker kommune: Bruka i dei avgrensa fjellgrendene Stordalen, Teveldalen og Fersdalen. Av Verdal kommune: Vera. Av Steinkjer kommune: Lustadgrenda. Nordland: Distrikta sør for Polarsirkelen med unntak av dei områda som er nemnde under sone F og G. Sone F Nord-Trøndelag: Røyrvik, Leka og Lierne kommunar. Nordland: Distrikta sør for Vestfjorden og nord for Polarsirkelen med unntak av dei områda som ligg i sone G. Vega, Træna, Lurøy, Rødøy, Dønna og Herøy kommunar. Av Hattfjelldal kommune: Heile kommunen med unntak av dei bruk som er nemnde i sone G. 144

Av Rana kommune: Røssvassdalen ned til Røssvold. Området Langvatnet. Av Grane kommune: Bruka Stormoen gnr. 81/4 og 81/6. Av Vefsn kommune: Elsfjord og Drevvatn etter følgjande avgrensing: Frå aust langs Kaldåga ned til Ømmervatn - over Ømmervatn - over Helfjellet - ned Mølnbekken til Drevjaelva og vidare opp Tveråga, Eiterådalen gnr. 29/1 og Hundåla, Oppland, Husvika og Vestvågan. Av Brønnøy kommune: Sauren, Velfjorden og Tosen-området. Grensa mot Brønnøy blir sett ved Gåseheia, slik at gnr. 114 Salbu blir med i sone F. Av Alstahaug kommune: Lauvøylandet krets. Austbø og Mindland. Av Nesna kommune: Hugla, Handnesøy og Tomma. Av Leirfjord kommune: Sundøy. Vevelstad kommune. Av Bindal kommune: Gaupen, Skotnes og Harangen. Sone G Nordland: Lofoten, Vesterålen og Ofoten. Hamarøy og Tysfjord kommunar. Av Rana kommune: Dunderlandsdalen ned til Storforshei, Grønnfjelldalen, Plurdalen ned til Villen, Rausandaksel og Bjørnvassli. Av Grane kommune: Bruka i Fiplingsdalen samt bruket ved Svartvatn og bruket Svenningdal gnr. 55/18. Av Hattfjelldal kommune: Bruka som ligg i området Røssvatnet inkl. Favnvatnet og Krutådalen. Av Hemnes kommune: Bruka i Bleikvassli ned til Stabbfossen, Bjerkadalen (5 høgtligjande gardar) og 4 bruk i Brygfjelldal. Av Vefsn kommune: Austerbygda samt bruka 84/1 og 84/6 i Herringbotn, Ravassåsen 93/1. Troms: Heile fylket med unntak av dei områda som er nemnde i sone H og I. Sone H Troms: Lyngen, Karlsøy og Storfjord kommunar. Av Balsfjord kommune: Lakselvdalen. Av Tromsø kommune: Ringvassøy, Reinøy, Rebbenesøy, Sandøya, Musvær, Vengsøy, Ullsfjord/Oldervik/Sørfjord. Sone I Troms: Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen kommunar. Finnmark: Alta kommune. Sone J Finnmark: 145

Heile fylket med unntak av Alta kommune. 9.5 Soner for distriktstilskudd for kjøtt Sone 1 Omfatter landet utenom sone 2 5. Sone 2 Sone 2 for distriktstilskudd kjøtt omfatter produsenter i de nedenfor nevnte fylker, kommuner eller deler av kommuner. Østfold: Av Hvaler kommune: De områder av kommunen som ligger øst for Løperen. Akershus: Hurdal kommune. Av Eidsvoll kommune: Tidligere Feiring herred og bruka øst og nord for Minnesund og ovenfor Tjernsmo. Av Nannestad kommune: Området vest og nord for en linje Herstua - Dal - Sjøvold til Hurdalsjøen og bruka nord for riksvei 120 fra Herstua til Borhaug. Hedmark: Kongsvinger, Nord-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler og Elverum kommune. Av Ringsaker kommune: Områdene ovenfor 350 m.o.h. og brukene i Brøttum sogn fra og med Freng og oppover. Brukene Ulven gnr. 393/1, Simenstad 138/1, Skyberg 225/1 og Båberg 134/1. Av Stange kommune: Hele kommunen med unntak av følgende område som er i sone 1: Området vest for ei linje fra Gjøvika nord for Tangen Sørholte Uthuskrysset, Maagardskrysset og derfra vest for veien til Løten grense ved Klevfoss. Av Løten kommune: Hele kommunen med unntak av følgende område som er i sone 1: Området sør og vest for linje Fv.115 fra Vangs grense til Heimdal og derfra rett sør til Aanestad-krysset, videre veien til Vealund og Brovoll, derfra nord for Svartelva til Romedal grense. Av Hamar kommune: Områdene over 350 m.o.h. i tidligere Vang kommune. Av Stor-Elvdal, Åmot og Rendalen kommune: De områder som ikke er nevnt under sone 3. Oppland: Lillehammer, Gjøvik, Øyer, Vestre Toten, Jevnaker, Lunner, Gran og Søndre Land kommune. De områdene i kommunene Skjåk, Lom, Gausdal, Sør-Fron, Nord-Fron, Vågå, Sel, Ringebu, Nordre Land, Nord-Aurdal og Sør-Aurdal som ikke er nevnt under sone 3. Av Østre Toten kommune: Områdene ovenfor 350 m.o.h. og brukene Skjefstad 188/1, Rise 194/1, Rise søndre 194/10, Skinstad 198/3, Skinnestad 198/1 i Lensbygda og Olterud 206/2, Rødningsby 44/1, Byvegen 202/1 og Ravnsborg 201/7 på Skreia, samt Vestre Garder 189/4 og Kalrustad Vestre 122/1. 146

Buskerud: Flå, Krødsherad, Flesberg, Rollag kommune. De områdene i kommunene Nes, Gol, Nore og Uvdal som ikke er nevnt under sone 3. Av Sigdal kommune: Grenda Grønnhovd, Finnerudskogen, Grenskogen og Håsskogen. Området ovenfor Sandbråten. Av Kongsberg kommune: Jondalen, Meheia, Bevergrenda, Raumyr, Mykleområdet og Hoppestul. Av Øvre Eiker kommune: Lurdalen. Av Ringerike kommune: Ådal ned til Ringen. Soknedalen ned til Bårnås bru. Vestfold: Av Nøtterøy kommune: Øyene Hvalø og Søndre Årø. Telemark: Hele fylket unntatt de områdene i kommunene Kviteseid, Fyresdal, Seljord og Hjartdal som er nevnt under sone 3. Aust-Agder: Hele fylket unntatt Bykle og Valle kommune samt de bruk i Bygland kommune som er nevnt under sone 3. Vest-Agder: Hele fylket. Rogaland: Eigersund, Haugesund, Sokndal, Lund, Forsand, Strand, Hjelmeland, Suldal, Sauda, Finnøy, Kvitsøy, Bokn, Tysvær, Karmøy, Utsira og Vindafjord kommune. Av Bjerkreim kommune: Ørsdalen, Strandgardene langs Ørsdalsvatnet og heigardene Sundover, Austrumdal, Grøttedal, Gravdal, Hatteskaret, Skiftingsholen, Dalen, Tjørn, Hytland, Netland, Efteland og Åsen. Av Gjesdal kommune: Frafjord, Dirdal samt Mork. Øvre og Nedre Maudal, Byrkjedal og Øvstebødal. Av Sola kommune: Rott. Av Rennesøy kommune: Brimse. Hordaland: Hele fylket unntatt de områdene som er nevnt under sone 3. Sogn og Fjordane: Hele fylket unntatt de områdene som er nevnt under sone 3. Møre og Romsdal: Hele fylket unntatt de områdene som er nevnt under sone 3. Sør-Trøndelag: Klæbu, Hemne, Snillfjord, Hitra, Frøya, Ørland, Agdenes, Rissa, Bjugn, Åfjord, Roan, Osen og Meldal kommune. Av Holtålen, Midtre Gauldal, Selbu og Rennebu kommune: De områdene som ikke 147

er nevnt under sone 3. Av Malvik kommune: Mostadmarka og Nybrodalen. Av Trondheim kommune: Bratsberg krets og Jonsvatn krets. Av Melhus kommune: Området fra og med Kottum og sør for Holem. Området mellom Kvål til og med Røskaft unntatt sidedalene og de flatere terrasser ved Kvål som er i sone 1. Løksmyrene, gnr. 51/2, 50/2 og 13/1. Tidligere Hølonda herred og Tømmesdalen. Av Skaun kommune: Området ovenfor følgende grense: Bruka vest for elva Viggja fra grensa mot Orkdal. Fra Helbekken ved Viggja og østover mellom Lien og Engen, langs skogen ned til riksveg 65 mellom Nygården og Tinden. Grena følger så riksveg 65 til Eli-grense, langs vegen til fylkesveg 772 til Fossan. Derfra mellom bruka gnr. 148/1 og 151/1 ned til riksveg 709. Videre langs denne til Daløya. Derfra langs Børsaelva til grensa Hanberg 168/3 og videre mellom 168/1 og 168/3 over skogen til elva Meia som den følger nord til sjøen. Derfra går grensa østover langs sjøen til Hammerbekken til Nuvika, videre langs fylkesveg 801 til Snøfugl og videre sørøst til Saltnesberga, som den følger sør om Lykkja 6/5 og ned til elva Vigda. Følger elva videre nedover til Huseby, østover mellom gnr. 10/1 og 14/1 og sør og øst for tunet på Huseby og nord til sjøen. Bruket Østhus. Av Orkdal kommune: Hele kommunen unntatt bruka i dalbotnen som er i sone 1. Nord-Trøndelag: Namsos, Leksvik, Verran, Namdalseid, Snåsa, Grong, Høylandet, Overhalla, Fosnes, Flatanger, Vikna og Nærøy kommune. Av Meråker kommune: Hele kommunen unntatt de områder som er nevnt under sone 3. Av Stjørdal kommune: Området ovenfor Einang fra og med Skjervdalen. Boråsgrenda samt resten av Forradalen fra og med Fordal bruk i Foradalen. Vassbygda ovenfor Mæla til og med Lundåsen. Øvre Lånke. Vigdenes krets. Åsanfeltet, Beitland og Buland. Ytteråsen og Øvre Langstein krets. Sunndal. Av Levanger kommune: Området utenfor Sveberg - Olden - Geirset - Kongshaug - Munkrødstad nedre - Fossen - Mostad - Matbergaunet - Sørmarka - Lund - Sunde øvre - Hojemstjønna - Elgseter - Reitan - Myrvang - langs Stokkavola til Avdal - Spilsetbakken - Brakstad - Hopla - Hamarøy - Furnes - Vestli - samt Slengsgrenda og bruket Vandvik 69/10. Bruka i Ertsåsen ovenfor Slåttsve samt bureisingsbruka på bureisningsfeltet i Frol skogeiendommer. Buraune, bruka på Åsfjellet og bruka i Markabygda ovenfor Sjåstad. Av Frosta kommune: Området innenfor ei linje fra Ulviksveet til Fagerheim 42/1, langs Fv. 64 til Romma - Kvamme lille (inkludert Solvang, Volden, Kvamvold, Kvamstad og Kvamme lille) - langs Fv. 61 til Fossli + Sørengplassen og Aatlo Helland,videre i rett linje til pkt. Frosta Statsalmenning - Levanger kommune. Fra dette punkt langs kommunegrensa til Lillevik 53/1. Av Verdal kommune: Området utenfor og ovenfor linja Gresset - Augla - Lyngåsen - Jermstad vestre - Brannhaug - Gudding nedre - Skjørdal - Sveberg, unntatt bruka i 148

dalbotten og på elveterrassene vest for Vuku kirke som er i sone 1. Helgådalen overfor Ullvilla, samt bruka på Hellbakkene og Årstadbakkene. Bruka i Romsdalen og Åsan, Skavhaug og Kvernmo, Vera og Sul. Av Steinkjer kommune: Området i tidligere Kvam og Stod herreder og bruka i tidligere Beitstad herred unntatt Bartnes og Moen kretser, samt bruka i Austlid krets i tidligere Egge herred, samt bruka ovenfor Fossum Bruka i tidligere Ogndalen herred ovenfor Vibe - Oftenåsen. Av tidligere Sparbu herred: Skarpnes krets og bruka ovenfor linja Oftenåsen - Hofstad - Rygg - Svepstad - Rokka - Veiesdalen - Vådalsvatnet samt Trøgstad-grenda. Gaulstadgrenda. Av Inderøy kommune: Røflogrenda. Området innenfor en linje fra Skarnsundet til Tittinghalla - vegdelet ved Klepp - rett linje vegdelet til Ulstad til kryssing med veg Lyngstad/Reitensjøen ved Folsanden samt Kjelsås 41/1 og Vollan 21/1. Videre området innenfor en linje fra utløpet av Henjaelva i sjøen - Trondstadbakken - Dalengåsen - Sakshaugberg - Heggåsen - vegdelet Refsås/Rv. 761 - langs Rv. 761 - Gangstad - Korsen - langs Fv. 229 til grensa mellom Hembre/Vikan til sjøen. Bruket Åsvangen 40/2 og bruket Almenningen gnr. 75/1. Tidligere Mosvik kommune. Sone 3 Sone 3 for distriktstilskudd kjøtt omfatter produsenter i de nedenfor nevnte fylker, kommuner eller deler av kommuner. Hedmark: Os, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Engerdal og Trysil kommune. Av Stor-Elvdal kommune: Sollia, Atna krets. Av Rendalen kommune: Midtskogen, Finstad, Undsetbrenna og Hanestad. Av Åmot kommune: Brukene i Osen-området nord og sør for Nyjord på Oskjølen. Oppland: Dovre, Lesja, Vang, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Etnedal kommune. Av Skjåk kommune: Bråtå og Billingsdalen. Av Lom kommune: Bøverdalen ovenfor Røysheim. Av Sel kommune: Murudalen, Leirflaten, Lusæter, Tolstadåsen og Rostgrenda. Øverbygda (inkludert bruket N. Åseng gnr. 180/4) samt baksia (35 bruk sørvest for elva Sjoa) i Heidal og følgende områder i gamle Sel kommune: Selsverket over 400 m.o.h., Rusten, Solhjemslien gnr. 201/2, Liagrenda og Ottadalen over 400 m.o.h. Bruket Gringstuen gnr. 276/3. Av Nord-Fron kommune: Skåbu og Tverrbygda, Lauåsfeltet og Kvikne. Av Sør-Fron kommune: Espedalen, Kvarvet og Øverbygda. Av Gausdal kommune: Espedalen, Olstad nord for Dørja og Nedre Svatsum. Øvre Svatsum. Av Vågå kommune: Synstlien, Skårvangen, Øvregardene, Øvre Nordherad, Skogbygda. 149

Av Ringebu kommune: Venabygda til Rudi og Brekkom. Imsdalen. Av Nordre Land kommune: Nord-Torpa, Skinnerlibygda, Skartlien og Vest-Torpa. Av Nord-Aurdal kommune: Bruk som sokner til vegen fra Øystre Slidres grense (Meisdalen) og ned til Døvrekrysset. Områdene Fodnesgrenda, Åbjør, Golsfjellet og Steinsetbygda. Av Sør-Aurdal kommune: Leirskogen. Buskerud: Hemsedal, Ål og Hol kommune. Av Gol kommune: Grønlia. Av Nes kommune: Rukkedalen, Børtnes-ødegårdene, Garnås, Liagårdene og Haugaplassgrenda. Nes Saueavlslag. Av Nore og Uvdal kommune: Alle sidedalene og hoveddalføret overfor Dokkebergfossen. Telemark: Tinn, Vinje og Tokke kommune. Av Hjartdal kommune: Tuddal sokn. Av Seljord kommune: Åmotsdal sokn og Svartdal til og med brukene som sokner til Natadalsvegen. Åsan-gårdene. Av Kviteseid kommune: Brunkeberg sokn og bruket Hovdekleiv. Av Fyresdal kommune: Kleivgrend, Åslandsgrend, Birtedalen og området Fjellgardane. Aust-Agder: Bykle og Valle kommune. Av Bygland kommune: Brukene Nedre Gakkestad 21/2, Lidtveit 22/1, Lidtveit 22/2, Lidtveit 22/3 og Haugetveit 23/1. Hordaland: Bømlo, Austevoll, Sund, Fjell, Askøy, Meland, Øygarden, Radøy, Lindås, Fedje, Austrheim og Masfjorden kommune. Av Odda kommune: Området opp og øst for Skare. Av Eidfjord kommune: Øvre Eidfjord. Av Vaksdal kommune: Bergsdalen og Øvre Eksingedalen. Av Voss kommune: Vossestrand nord og øst for Vinje. Raundalen opp for Klyve, Bordalen opp for Fære/Rio og området vest for Bulken, Helgaset, Hildestveit, Øvre Fenne og Bulko. Sogn og Fjordane: Gulen, Solund, Hyllestad, Askvoll, Fjaler, Flora, Bremanger, Vågsøy og Selje kommune. Av Gaular kommune: De områder som tidligere tilhørte Fjaler kommune. Av Luster kommune: Veitastrond og Jostedalen. 150

Møre og Romsdal: Vanylven, Sande, Herøy, Sandøy, Midsund, Smøla og Aure kommune. Av Volda kommune: Hele sørsida av Voldsfjorden. Austefjordområdet med avgrensing på nordsiden t.o.m. Hjartåbygda. Av Ørsta kommune: Tidligere Hjørundfjord kommune med unntak av Bondalen. Av Haram kommune: Fjørtoft. Av Stranda kommune: Tidligere Synnylven kommune med Geiranger. Fausadal og Liabygda. Av Norddal kommune: Brukene Lingås gnr. 2/1,2,6 og Muriås 3/1. Ellers hele kommunen med unntak av Valldal opp til Furneset. Av Stordal kommune: Hele kommunen med unntak av strekningen fra Stordal sentrum til Vad bru. Av Rauma kommune: Strekningen fra Foss til Oppland grense. Av Molde kommune: Sekken. Av Nesset kommune: Eikesdal og sidene av Eikesdalsvatnet. Av Rindal kommune: Romundstadbygda. Grønlifeltet overfor Grønlia. Fjellet og brukene øst for Halgunset (gnr. 49). Rørdalen. Bruket Fossdal gnr. 62/3. Av Sunndal kommune: Brukene Jenstad, Hafsås og Svisdal. Av Surnadal kommune: Bøverdalen ned til og med Myrholt. Av Gjemnes kommune: Osmarka og Brakstadbygda. Sør-Trøndelag: Røros, Tydal og Oppdal kommune. Av Holtålen kommune: Aunegrenda, garden Stor-Olagården og gamle Ålen herred. Av Rennebu kommune: Nerskogen og alle bruk ovenfor Skjepphaug. Meås gnr. 152. Av Midtre Gauldal kommune: Budalen og Haukas dalføre i Soknedal sør for Økdal og Bjerkenes. Av Selbu kommune: Nekåbjørgen og Flora. Nord-Trøndelag: Røyrvik, Lierne, Leka og Namsskogan kommune. Av Meråker kommune: Torsbjørkdalen overfor Tømmeråseggen, Stordalen t.o.m. Øian, Teveldalen t.o.m. Tovmodalen, Bjørkslettet og Fersdalen. Sone 4 Sone 4 for distriktstilskudd kjøtt omfatter produsenter i de nedenfor nevnte fylker, kommuner eller deler av kommuner. Nordland: Hele fylket. 151

Troms: Hele fylket unntatt områdene i sone 5. Sone 5 Sone 5 for distriktstilskudd kjøtt omfatter produsenter i de nedenfor nevnte fylker, kommuner eller deler av kommuner. Troms: Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen kommune. Av Tromsø kommune: Ullsfjord og Aldervik og øyene Vengsøya, Musvær, Risøy og Sandøya. Kommunens del av Rebbenesøy, Ringvassøy og Renøy. Av Balsfjord kommune: Lakselvdalen. Tamokdalen. (Tilskuddsgrensa sørover er satt ved kommunegrensa til Målselv, og tilskuddsgrensa nordover er satt nederst i dalen i et område uten bebyggelse.) Finnmark: Hele fylket. 9.6 Kalkyler for å illustrere geografisk differensiering Arbeidsgruppa har utarbeidet tilskuddskalkyler for melkeproduksjon og saueproduksjon, med 3 nivå på driftsomfang, og for 3 kommuner (Time, Granvin, Alta). Time er valgt for å representere områder med de laveste satsene for de geografisk differensierte tilskuddsordningene, mens Alta er valgt som representant for områder med de høyeste. Granvin er valgt som representant for andre geografiske distriktsområder. Kalkylene med 22 melkekyr representerer om lag gjennomsnittlig driftsomfang i melkeproduksjon i 2012. I tillegg er det utarbeidet kalkyler for et mindre (12 kyr) og et større (30 kyr) driftsomfang. Kalkylene med 50 sauer over 1 år ved årsskiftet representerer om lag gjennomsnittlig driftsomfang i saueproduksjon i 2012. I tillegg er det utarbeidet kalkyler for 2 større driftsomfang, 70 og 150 sauer over 1 år ved årsskiftet. Tabell 64 Forutsetninger i kalkyler for melkeproduksjon Kilde/grunnlag Andre storfe pr. melkeku, antall dyr 1,73 Ref.br. 1, Melk og storfeslakt, landet Kraftfôrforbruk per melkeku (inkl. kjøttproduksjon), kg 2740 Sum drøvtyggerkraftfôr med fratrekk for 3,5 kg pr kg. sauekjøtt. Dividert på sum antall melkekyr og ammekyr Melk, liter per ku 6313 Ref.br. 1 Kjøtt, kg per ku 261 Ref.br. 1 Slaktevekt per storfe, kg 274 Snitt storfe og kalv, prognosedok. Totalmarked nov. 2012 Storfe på beite pr melkeku, antall dyr 1,7 Ref.br. 1 Storfe på utmarksbeite pr melkeku, antall dyr 0,7 Ref.br. 1 152

Grovfôrareal pr. melkeku, daa Time 9,7 Ref.br. 17, Melk og storfeslakt, Agder/Rogaland, Jæren Granvin 13,1 Ref.br. 19, Melk og storfeslakt, Vestlandet Alta 18,1 Ref.br. 21, Melk og storfeslak,t Nord- Norge Tabell 65 Forutsetninger i kalkyler for saueproduksjon Kilde/grunnlag Kraftfôrforbruk pr kg kjøtt, kg 3,5 Ref.br. 3 Sau, landet (avrundet fra 3,6) Kjøttproduksjon pr. sau over 1 år v. årsskifte, kg 37,1 Driftsgr. 2010, Ref.br. 1 Slaktevekt per sau/lam, kg 18,9 Driftsgr. 2010, Ref.br. 1 Antall lammeslakt per sau over 1 år v. årsskifte 1,55 Ref.br. 3 Andel lammeslakt i klasse O eller bedre 0,915 Andel i 2011, statistikk for landet Sau på beite pr sau over 1 år v.årskskifte 3,4 Ref.br. 3 Sau på utmarksbeite pr sau over 1 år v.årskskifte 3,4 Ref.br. 3 Grovfôrareal pr. sau over 1 år v. årsskifte Time 1,5 Samme relative forhold til Granvin som for melkeproduksjon Granvin 2,0 Ref.br. 25 Sau, Vestlandet Alta 2,2 Ref.br. 21 Nord-Norge Frakttilskudd og tilskudd til utjevning av kostnader ved inseminering er tilskudd som utbetales til omsetningsledd og ikke direkte til primærprodusent. Satsene varierer med hvor omsetningsleddene heter/leverer varere, og en må legge til grunn at primærprodusenten indirekte nyter godt av tilskuddene. Tilsvarende gjelder også for tilskudd som veterinærene mottar for reiseutgifter, men det er ikke gjort noen beregning av hvor mye dette slår ut. Kilder/grunnlag for frakt- og insemineringstilskudd Innfrakttilskudd PU: Satser fra 1.7.2012 Frakttilskudd kraftfôr: Satser fra 1.1.2012 Innfrakttilskudd kjøtt: Forskrift av 24.5.2011 Inseminering: Tilskudd kalkulert med grunnlag i regnskap for 2011 9.7 Fordeling av produksjon av sau og storfe Tabell 66 Endring i andel av kjøtt av sau per fylke Andel Andel Endring 1999 2010 Østfold 0,5 % 0,4 % -0,1 % Akershus 0,8 % 0,9 % 0,1 % Oslo 0,0 % 0,0 % 0,0 % Hedmark 5,7 % 5,3 % -0,4 % Oppland 11,6 % 12,1 % 0,4 % 153

Buskerud 5,7 % 4,9 % -0,8 % Vestfold 0,4 % 0,4 % 0,0 % Telemark 3,0 % 2,6 % -0,4 % Aust-Agder 1,9 % 1,3 % -0,5 % Vest-Agder 2,8 % 2,2 % -0,6 % Rogaland 18,5 % 21,6 % 3,1 % Hordaland 9,6 % 9,1 % -0,6 % Sogn og Fjordane 10,4 % 8,8 % -1,6 % Møre og Romsdal 5,8 % 4,9 % -0,9 % Sør-Trøndelag 5,3 % 6,0 % 0,7 % Nord-Trøndelag 3,9 % 3,5 % -0,4 % Nordland 7,9 % 9,3 % 1,4 % Troms 5,1 % 5,7 % 0,6 % Finnmark 1,0 % 1,0 % 0,0 % Tabell 67 Endring i andel av kjøtt av sau etter BA-sentralitet Andel Andel Endring Sone 1999 2010 1 Storbyregioner 17,2 % 18,7 % 1,5 % 2 Mellomstore byregioner 16,2 % 16,6 % 0,4 % 3 Småbyregioner 18,5 % 17,9 % -0,6 % 4 Småsenterregioner 35,6 % 35,2 % -0,4 % 5 Spredt bosetting 12,6 % 11,6 % -1,0 % Tabell 68 Endring i andel av kjøtt av storfe per fylke Andel Andel Endring 1999 2010 Østfold 2,5 % 2,0 % -0,6 % Akershus 2,7 % 2,4 % -0,3 % Oslo 0,0 % 0,0 % 0,0 % Hedmark 6,1 % 6,3 % 0,2 % Oppland 11,9 % 13,6 % 1,7 % Buskerud 2,4 % 2,4 % -0,1 % Vestfold 1,5 % 1,4 % -0,1 % Telemark 1,4 % 1,4 % 0,0 % Aust-Agder 1,0 % 0,9 % -0,1 % Vest-Agder 2,5 % 2,6 % 0,1 % Rogaland 17,0 % 17,3 % 0,4 % Hordaland 5,0 % 4,5 % -0,5 % Sogn og Fjordane 6,1 % 5,9 % -0,2 % Møre og Romsdal 9,5 % 8,9 % -0,7 % Sør-Trøndelag 9,9 % 9,1 % -0,9 % 154

Nord-Trøndelag 10,9 % 11,4 % 0,5 % Nordland 6,9 % 7,7 % 0,8 % Troms 1,8 % 1,7 % -0,1 % Finnmark 0,7 % 0,7 % 0,0 % Tabell 69 Endring i andel av kjøtt av storfe etter BA-sentralitet Andel Andel Endring Sone 864 0 1 Storbyregioner 25,1 % 24,4 % -0,6 % 2 Mellomstore byregioner 18,7 % 18,8 % 0,1 % 3 Småbyregioner 20,8 % 20,9 % 0,1 % 4 Småsenterregioner 28,1 % 28,8 % 0,7 % 5 Spredt bosetting 7,3 % 7,0 % -0,3 % 155

9.8 Kart soner arealtilskudd 156

9.9 Kart soner distriktstilskudd melk 157

9.10 Kart soner distriktstilskudd kjøtt 158

9.11 Kart distriktspolitisk virkeområde 159

9.12 Kommuner i TDP-regionene Kommunenavn 160 Kommunenummer Region 1: TDPregion Gitt verdi i Jordmod BAsentr. DPV ØSTFOLD 0101 Halden 1 1 2 1 0104 Moss 1 1 2 1 0105 Sarpsborg 1 1 1 1 0106 Fredrikstad 1 1 1 1 0111 Hvaler 1 1 1 1 0118 Aremark 1 1 2 3 0119 Marker 1 1 3 3 0121 Rømskog 1 1 1 3 0122 Trøgstad 1 1 3 1 0123 Spydeberg 1 1 1 1 0124 Askim 1 1 3 1 0125 Eidsberg 1 1 3 1 0127 Skiptvet 1 1 3 1 0128 Rakkestad 1 1 1 1 0135 Råde 1 1 2 1 0136 Rygge 1 1 2 1 0137 Våler 1 1 2 1 0138 Hobøl 1 1 1 1 Region 2: SØRVEST AKERSHUS 0211 Vestby 2 2 1 1 0213 Ski 2 2 1 1 0214 Ås 2 2 1 1 0215 Frogn 2 2 1 1 0216 Nesodden 2 2 1 1 0217 Oppegård 2 2 1 1 0219 Bærum 2 2 1 1 0220 Asker 2 2 1 1 0301 Oslo 2 2 1 1 Region 3: ROMERIKE 0221 Aurskog-Høland 3 3 1 1 0226 Sørum 3 3 1 1 0227 Fet 3 3 1 1 0228 Rælingen 3 3 1 1 0229 Enebakk 3 3 1 1 0230 Lørenskog 3 3 1 1 0231 Skedsmo 3 3 1 1 0233 Nittedal 3 3 1 1 0234 Gjerdrum 3 3 1 1 0235 Ullensaker 3 3 1 1 0236 Nes 3 3 1 1 0237 Eidsvoll 3 3 1 1

0238 Nannestad 3 3 1 1 0239 Hurdal 3 3 1 1 Region 4: HEDMARKEN 0403 Hamar 4 4 2 1 0412 Ringsaker 4 4 2 1 0415 Løten 4 4 2 1 0417 Stange 4 4 2 1 Region 5: GLÅMDALEN 0402 Kongsvinger 5 5 3 3 0418 Nord-Odal 5 5 3 2 0419 Sør-Odal 5 5 3 1 0420 Eidskog 5 5 3 3 0423 Grue 5 5 3 3 0425 Åsnes 5 5 3 3 0426 Våler 5 5 3 3 Region 6: SØR-ØSTERDAL, RENDALEN OG ENGERDAL 0427 Elverum 5 5 3 1 0428 Trysil 5 6 4 4 0429 Åmot 6 6 3 4 0430 Stor-Elvdal 6 6 4 4 0432 Rendalen 5 6 4 4 0434 Engerdal 5 6 4 4 Region 7: FJELLOMRÅDENE I ØSTERDALEN 0436 Tolga 6 6 4 4 0437 Tynset 6 6 4 4 0438 Alvdal 6 6 4 4 0439 Folldal 6 6 4 4 0441 Os 6 6 4 4 Region 8: NORD-GUDBRANDSDAL 0511 Dovre 7 8 4 4 0512 Lesja 7 8 4 4 0513 Skjåk 7 8 5 4 0514 Lom 7 8 5 4 0515 Vågå 7 8 4 4 0517 Sel 7 8 4 4 Region 9: MIDT- OG SØR- GUDBRANDSDAL 0501 Lillehammer 8 7 2 1 0516 Nord-Fron 8 8 4 4 0519 Sør-Fron 8 8 4 4 0520 Ringebu 8 8 4 4 0521 Øyer 8 8 2 2 161

0522 Gausdal 8 8 2 3 Region 10: TOTEN OG HADELAND 0502 Gjøvik 9 7 2 1 0528 Østre Toten 9 7 2 1 0529 Vestre Toten 9 7 2 1 0532 Jevnaker 9 7 3 1 0533 Lunner 9 7 1 1 0534 Gran 9 7 1 1 0536 Søndre Land 9 8 2 3 0538 Nordre Land 9 8 2 3 Region 11: VALDRES 0540 Sør-Aurdal 10 8 4 3 0541 Etnedal 10 8 4 3 0542 Nord-Aurdal 10 8 4 3 0543 Vestre Slidre 10 8 4 3 0544 Øystre Slidre 10 8 4 3 0545 Vang 10 8 4 3 Region 12: NEDRE BUSKERUD 0602 Drammen 11 9 1 1 0604 Kongsberg 11 9 2 1 0605 Ringerike 11 9 3 1 0612 Hole 11 9 3 1 0623 Modum 11 9 1 1 0624 Øvre Eiker 11 9 1 1 0625 Nedre Eiker 11 9 1 1 0626 Lier 11 9 1 1 0627 Røyken 11 9 1 1 0628 Hurum 11 9 1 1 Region 13: HALLINGDAL 0615 Flå 12 10 4 3 0616 Nes 12 10 4 3 0617 Gol 12 10 4 3 0618 Hemsedal 12 10 4 3 0619 Ål 12 10 4 3 0620 Hol 12 10 4 3 0622 Krødsherad 12 10 3 3 Region 14: NUMEDAL 0621 Sigdal 13 10 1 3 0631 Flesberg 13 10 2 3 0632 Rollag 13 10 2 3 0633 Nore og Uvdal 13 10 5 4 Region 15: VESTFOLD 0701 Horten 14 11 2 1 0702 Holmestrand 14 11 3 1 0704 Tønsberg 14 11 2 1 162

0706 Sandefjord 14 11 2 1 0709 Larvik 14 11 2 1 0711 Svelvik 14 11 1 1 0713 Sande 14 11 1 1 0714 Hof 14 11 3 1 0716 Re 14 11 2 1 0719 Andebu 14 11 2 1 0720 Stokke 14 11 2 1 0722 Nøtterøy 14 11 2 1 0723 Tjøme 14 11 2 1 0728 Lardal 14 11 2 1 Region 16: NEDRE TELEMARK 0805 Porsgrunn 15 12 1 1 0806 Skien 15 12 1 1 0811 Siljan 15 13 1 1 0814 Bamble 15 13 1 1 0815 Kragerø 15 14 1 3 0817 Drangedal 15 14 1 3 Region 17: MIDT-TELEMARK 0807 Notodden 16 14 3 3 0819 Nome 16 13 1 3 0821 Bø 16 13 3 3 0822 Sauherad 16 12 3 3 Region 18: ØVRE TELEMARK 0826 Tinn 16 14 4 4 0827 Hjartdal 16 14 3 3 0828 Seljord 17 14 4 4 0829 Kviteseid 17 14 4 4 0830 Nissedal 17 14 5 4 0831 Fyresdal 17 14 5 4 0833 Tokke 17 14 5 4 0834 Vinje 17 14 5 4 Region 19: NEDRE AUST-AGDER 0901 Risør 18 15 4 3 0904 Grimstad 18 15 2 1 0906 Arendal 18 15 2 1 0911 Gjerstad 18 15 4 3 0912 Vegårshei 18 15 2 3 0914 Tvedestrand 18 15 2 3 0919 Froland 18 15 2 2 0926 Lillesand 18 15 1 1 0928 Birkenes 18 15 1 2 0929 Åmli 18 15 2 4 Region 20: SETESDAL 0935 Iveland 18 15 1 2 163

0937 Evje og Hornnes 19 15 4 3 0938 Bygland 19 15 4 3 0940 Valle 19 15 5 3 0941 Bykle 19 15 5 3 Region 21: KRISTIANSAND OG LINDESNESREGIONEN 1001 Kristiansand 20 16 1 1 1002 Mandal 20 16 3 1 1014 Vennesla 20 16 1 1 1017 Songdalen 20 16 1 1 1018 Søgne 20 16 1 1 1021 Marnardal 20 16 1 3 1026 Åseral 20 16 5 3 1027 Audnedal 20 16 5 3 1029 Lindesnes 20 16 3 2 Region 22: LISTERREGIONEN 1003 Farsund 21 16 4 3 1004 Flekkefjord 21 16 3 3 1032 Lyngdal 21 16 4 2 1034 Hægebostad 21 16 5 3 1037 Kvinesdal 21 16 3 3 1046 Sirdal 21 16 5 3 Region 23: DALANE OG GJESDAL 1101 Eigersund 22 17 3 1 1111 Sokndal 22 17 3 3 1112 Lund 22 17 3 3 1114 Bjerkreim 22 19 3 1 1122 Gjesdal 22 19 1 1 Region 24: JÆREN 1102 Sandnes 23 18 1 1 1103 Stavanger 23 18 1 1 1119 Hå 23 18 1 1 1120 Klepp 23 18 1 1 1121 Time 23 18 1 1 1124 Sola 23 18 1 1 1127 Randaberg 23 18 1 1 Region 25: HAUGALAND OG RYFYLKE 1106 Haugesund 24 17 2 1 1129 Forsand 24 17 1 2 1130 Strand 24 19 1 1 1133 Hjelmeland 24 17 5 3 1134 Suldal 24 17 4 3 1135 Sauda 24 17 4 4 1141 Finnøy 25 20 1 3 164

1142 Rennesøy 25 20 1 1 1144 Kvitsøy 25 20 1 3 1145 Bokn 24 17 2 2 1146 Tysvær 24 17 2 1 1149 Karmøy 24 17 2 1 1151 Utsira 24 17 5 4 1160 Vindafjord 24 17 2 3 Region 26: SUNNHORDLAND 1211 Etne 25 21 2 3 1216 Sveio 25 21 2 2 1219 Bømlo 25 21 3 2 1221 Stord 25 21 3 1 1222 Fitjar 25 21 3 3 1223 Tysnes 25 21 3 3 1224 Kvinnherad 25 21 4 3 Region 27: HARDANGER OG VOSS 1227 Jondal 26 21 4 4 1228 Odda 26 21 3 4 1231 Ullensvang 26 21 3 4 1232 Eidfjord 26 21 3 4 1233 Ulvik 26 21 3 4 1234 Granvin 26 21 3 3 1235 Voss 26 21 3 3 1238 Kvam 26 21 4 3 Region 28: MIDT- OG NORD HORDALAND 1201 Bergen 27 17 1 1 1241 Fusa 27 21 1 2 1242 Samnanger 27 21 1 3 1243 Os 27 21 1 1 1244 Austevoll 27 21 5 3 1245 Sund 27 21 1 1 1246 Fjell 27 21 1 1 1247 Askøy 27 21 1 1 1251 Vaksdal 27 21 1 3 1252 Modalen 27 21 5 3 1253 Osterøy 27 21 1 1 1256 Meland 27 21 1 1 1259 Øygarden 27 21 1 1 1260 Radøy 27 21 1 2 1263 Lindås 27 21 1 1 1264 Austrheim 27 21 1 2 1265 Fedje 27 21 5 3 1266 Masfjorden 27 21 5 3 Region 29: YTRE SOGN 165

1411 Gulen 28 22 5 3 1412 Solund 28 22 5 3 1413 Hyllestad 28 22 5 3 1416 Høyanger 28 22 4 3 1417 Vik 28 22 4 3 1418 Balestrand 28 22 4 3 Region 30: INDRE SOGN 1419 Leikanger 29 22 4 3 1420 Sogndal 29 22 4 3 1421 Aurland 29 22 5 3 1422 Lærdal 29 22 4 3 1424 Årdal 29 22 4 3 1426 Luster 29 22 4 3 Region 31: SUNNFJORD 1401 Flora 30 22 3 3 1428 Askvoll 30 22 5 3 1429 Fjaler 30 22 5 3 1430 Gaular 30 22 3 3 1431 Jølster 30 22 3 3 1432 Førde 30 22 3 3 1433 Naustdal 30 22 3 3 Region 32: NORDFJORD 1438 Bremanger 31 22 3 3 1439 Vågsøy 31 22 4 3 1441 Selje 31 22 4 3 1443 Eid 31 22 4 3 1444 Hornindal 31 22 4 3 1445 Gloppen 31 22 4 3 1449 Stryn 31 22 4 3 Region 33: ROMSDAL OG NORDMØRE 1502 Molde 32 23 2 1 1535 Vestnes 32 23 2 3 1539 Rauma 32 23 4 3 1543 Nesset 32 23 2 3 1548 Fræna 32 23 2 2 1551 Eide 32 23 2 3 1557 Gjemnes 32 23 2 3 1560 Tingvoll 32 23 4 3 1563 Sunndal 32 23 4 3 1566 Surnadal 32 23 4 4 1567 Rindal 32 23 4 4 Region 34: SUNNMØRE 1504 Ålesund 33 23 2 1 1511 Vanylven 33 23 5 3 166

1514 Sande 33 23 3 3 1515 Herøy 33 23 3 3 1516 Ulstein 33 23 3 2 1517 Hareid 33 23 3 2 1519 Volda 33 23 3 3 1520 Ørsta 33 23 3 3 1523 Ørskog 33 23 2 1 1524 Norddal 33 23 4 3 1525 Stranda 33 23 4 3 1526 Stordal 33 23 2 3 1528 Sykkylven 33 23 2 2 1529 Skodje 33 23 2 1 1531 Sula 33 23 2 1 1532 Giske 33 23 2 1 1534 Haram 33 23 2 3 Region 35: ØYENE PÅ NORDMØRE OG I ROMSDAL 1505 Kristiansund 34 23 2 3 1545 Midsund 34 23 2 3 1546 Sandøy 34 23 5 3 1547 Aukra 34 23 2 3 1554 Averøy 34 23 2 3 1571 Halsa 34 23 4 4 1573 Smøla 34 23 5 4 1576 Aure 34 23 4 4 Region 36: MIDTRE SØR- TRØNDELAG 1601 Trondheim 35 24 1 1 1621 Ørland 35 24 4 3 1624 Rissa 35 24 1 3 1627 Bjugn 35 25 4 4 1638 Orkdal 35 24 3 2 1653 Melhus 35 24 1 1 1657 Skaun 35 25 1 1 1662 Klæbu 35 25 1 1 1663 Malvik 35 24 1 1 Region 37: ØVRIGE SØR- TRØNDELAG 1612 Hemne 36 26 4 4 1613 Snillfjord 36 26 4 4 1617 Hitra 36 26 5 4 1620 Frøya 36 26 5 4 1622 Agdenes 36 26 3 4 1630 Åfjord 36 26 4 4 1632 Roan 36 26 4 4 167

1633 Osen 36 26 5 4 1634 Oppdal 36 26 4 4 1635 Rennebu 36 26 4 4 1636 Meldal 35 25 3 4 1640 Røros 36 26 4 4 1644 Holtålen 36 26 4 4 1648 Midtre Gauldal 36 26 1 3 1664 Selbu 36 26 1 3 1665 Tydal 36 26 5 4 Region 38: INNHERRED, STJØRDALEN OG FOSEN 1702 Steinkjer 37 27 3 3 1711 Meråker 37 28 5 4 1714 Stjørdal 37 27 1 1 1717 Frosta 37 27 3 3 1718 Leksvik 37 28 1 3 1719 Levanger 37 27 3 2 1721 Verdal 37 27 3 3 1724 Verran 37 28 3 4 1736 Snåsa 37 27 3 4 1756 Inderøy 37 28 3 3 Region 39: NAMDALEN 1703 Namsos 38 28 3 4 1725 Namdalseid 38 28 3 4 1738 Lierne 38 27 5 4 1739 Røyrvik 38 28 5 4 1740 Namsskogan 38 28 5 4 1742 Grong 38 28 4 4 1743 Høylandet 38 28 4 4 1744 Overhalla 38 28 3 4 1748 Fosnes 38 28 3 4 1749 Flatanger 38 28 5 4 1750 Vikna 38 28 4 4 1751 Nærøy 38 28 4 4 1755 Leka 38 28 5 4 Region 40: SØR-HELGELAND 1811 Bindal 39 29 5 4 1812 Sømna 39 29 4 4 1813 Brønnøy 39 29 4 4 1815 Vega 39 29 4 4 1816 Vevelstad 39 29 4 4 1820 Alstahaug 39 29 3 4 1824 Vefsn 39 29 3 4 1825 Grane 39 29 3 4 1826 Hattfjelldal 39 29 5 4 168

Region 41: NORD-HELGELAND 1818 Herøy 40 29 3 4 1822 Leirfjord 40 29 3 4 1827 Dønna 40 29 3 4 1828 Nesna 40 29 4 4 1832 Hemnes 40 29 2 4 1833 Rana 40 29 2 4 1834 Lurøy 40 29 5 4 1835 Træna 40 29 5 4 1836 Rødøy 40 29 5 4 Region 42: SALTEN 1804 Bodø 41 29 2 3 1837 Meløy 41 29 4 4 1838 Gildeskål 41 29 2 4 1839 Beiarn 41 29 5 4 1840 Saltdal 41 29 3 4 1841 Fauske 41 29 3 4 1845 Sørfold 41 29 3 4 1848 Steigen 41 29 5 4 1849 Hamarøy 41 29 5 4 Region 43: OFOTEN OG VESTERÅLEN 1805 Narvik 42 29 3 4 1850 Tysfjord 42 29 5 4 1851 Lødingen 42 29 4 4 1852 Tjeldsund 42 29 2 4 1853 Evenes 42 29 3 4 1854 Ballangen 42 29 3 4 1866 Hadsel 42 29 4 4 1867 Bø 42 29 4 4 1868 Øksnes 42 29 4 4 1870 Sortland 42 29 4 4 1871 Andøy 42 29 4 4 Region 44: LOFOTEN 1856 Røst 43 29 5 4 1857 Værøy 43 29 5 4 1859 Flakstad 43 29 4 4 1860 Vestvågøy 43 29 4 4 1865 Vågan 43 29 4 4 1874 Moskenes 43 29 5 4 Region 45: SØR-TROMS 1901 Harstad 44 30 2 4 1911 Kvæfjord 44 30 2 4 1913 Skånland 44 30 2 4 1917 Ibestad 44 30 5 4 169

1919 Gratangen 44 30 3 4 1920 Lavangen 44 30 5 4 1922 Bardu 44 30 4 4 1923 Salangen 44 30 5 4 1924 Målselv 44 30 4 4 1925 Sørreisa 44 30 4 4 1926 Dyrøy 44 30 4 4 1927 Tranøy 44 30 4 4 1928 Torsken 44 30 5 4 1929 Berg 44 30 5 4 1931 Lenvik 44 30 4 4 Region 46: NORD-TROMS 1902 Tromsø 45 30 1 3 1933 Balsfjord 45 30 5 4 1936 Karlsøy 45 30 1 4 1938 Lyngen 45 30 5 4 1939 Storfjord 45 30 5 4 1940 Gáivuotna Kåfjord 45 31 5 4 1941 Skjervøy 45 31 4 4 1942 Nordreisa 45 31 4 4 1943 Kvænangen 45 31 5 4 Region 47: ØST-FINNMARK 2002 Vardø 46 32 4 4 2003 Vadsø 46 32 3 4 2022 Lebesby 46 32 4 4 2023 Gamvik 46 32 5 4 2024 Berlevåg 46 32 4 4 2025 Deatnu Tana 46 32 5 4 2027 Unjárga Nesseby 46 32 3 4 2028 Båtsfjord 46 32 4 4 2030 Sør-Varanger 46 32 4 4 Region 48: VEST-FINNMARK 2004 Hammerfest 47 32 3 4 2011 Guovdageaidnu Kautokeino 47 32 4 4 2012 Alta 47 32 3 4 2014 Loppa 47 32 5 4 2015 Hasvik 47 32 5 4 2017 Kvalsund 47 32 3 4 2018 Måsøy 47 32 4 4 2019 Nordkapp 47 32 4 4 2020 Porsanger Porsángu 47 32 4 4 Porsanki 2021 Kárásjohka Karasjok 47 32 4 4 170

9.13 Samletabell TDP-regioner: jordbruksindikatorer TDPregion Regionnavn (1999-2010) (1999-2010) (1999-2010) (1999-2010) (1999-2010) (2011) Arbeidstimer i jordbruket Fylldyrket jordbr.areal Melkevolum Sauevolum Storfevolum Rekruttering Sum variabler Plassering (1=størst rel. nedg) 28 Midt- og Nord-Hordaland 1 1 4 20 2 6 34 1 29 Ytre Sogn 7 2 20 8 5 1 43 2 6 Sør-Østerdal, Rendalen og Engerdal 4 8 3 10 14 8 47 3 20 Setesdal 9 9 9 2 1 17 47 3 34 Sunnmøre 2 3 18 7 13 4 47 3 19 Nedre Aust-Agder 15 7 13 3 10 33 81 6 36 Midtre Sør-Trøndelag 5 25 10 27 4 11 82 7 31 Sunnfjord 11 15 19 9 18 15 87 8 46 Nord-Troms 10 4 12 30 9 22 87 8 16 Nedre Telemark 25 10 14 6 16 20 91 10 14 Numedal 12 32 1 4 44 5 98 11 18 Øvre Telemark 14 18 5 11 27 23 98 11 48 Vest-Finnmark 3 6 28 15 31 19 102 13 32 Nordfjord 13 13 29 17 19 12 103 14 35 Øyene på Nordmøre og i Romsdal 6 20 7 41 6 29 109 15 45 Sør-Troms 16 16 11 45 26 2 116 16 5 Glåmdalen 22 41 2 1 46 9 121 17 42 Salten 19 21 17 38 20 7 122 18 2 Sør-Vest Akershus 40 29 23 16 7 13 128 19 22 Listerregionen 8 22 22 5 28 44 129 20 3 Romerike 30 33 8 40 8 24 143 21 11 Valdres 26 14 30 12 35 26 143 21 27 Hardanger og Voss 35 5 41 21 22 21 145 23 12 Nedre Buskerud 48 23 6 36 21 14 148 24 13 Hallingdal 24 26 48 14 11 27 150 25 171

21 Kristiansand og Lindesnesregionen 34 11 16 23 33 34 151 26 1 Østfold 38 38 35 13 3 28 155 27 33 Romsdal og Nordmøre 17 28 39 19 17 36 156 28 44 Lofoten 28 12 24 46 45 3 158 29 26 Sunnhordland 20 17 26 35 25 43 166 30 15 Vestfold 45 30 25 28 15 25 168 31 30 Indre Sogn 27 42 21 22 41 16 169 32 25 Haugaland og Ryfylke 39 24 15 43 12 45 178 33 4 Hedmarken 41 19 40 25 23 38 186 34 37 Øvrige Sør-Trøndelag 18 37 38 39 24 30 186 34 43 Ofoten og Vesterålen 31 34 32 31 48 10 186 34 41 Nord-Helgeland 23 36 33 33 37 35 197 37 38 Innherred, Stjørdalen og Fosen 33 44 27 24 32 41 201 38 39 Namdalen 21 40 47 18 34 46 206 39 10 Toten, Hadeland og Land 37 35 31 26 47 32 208 40 47 Øst-Finnmark 46 31 42 34 29 40 222 41 17 Midt-Telemark 47 39 46 47 30 18 227 42 8 Nord-Gudbrandsdal 36 47 43 32 42 31 231 43 9 Midt- og Sør-Gudbrandsdal 32 46 37 44 39 37 235 44 40 Sør-Helgeland 29 45 34 48 43 39 238 45 24 Jæren 43 27 45 42 36 48 241 46 7 Fjellområdene i Østerdalen 42 48 44 29 38 42 243 47 23 Dalane og Gjesdal 44 43 36 37 40 47 247 48 172

9.14 Samletabell TDP-regioner: distriktsindikatorer TDP-region Regionnavn Totalt folketall (2001-2011) (2000-2010) Total sysselsetting Sum variabler Plassering (1=størst rel. nedg) 29 Ytre Sogn 1 1 2 1 47 Øst-Finnmark 2 3 5 2 8 Nord-Gudbrandsdal 4 5 9 3 43 Ofoten og Vesterålen 5 6 11 4 18 Øvre Telemark 3 9 12 5 27 Hardanger og Voss 7 8 15 6 5 Glåmdalen 14 2 16 7 45 Sør-Troms 9 7 16 7 14 Numedal 8 11 19 9 11 Valdres 10 10 20 10 32 Nordfjord 16 4 20 10 40 Sør-Helgeland 6 14 20 10 41 Nord-Helgeland 13 12 25 13 7 Fjellområdene i Østerdalen 11 17 28 14 13 Hallingdal 18 13 31 15 44 Lofoten 12 20 32 16 39 Namdalen 15 19 34 17 17 Midt-Telemark 20 15 35 18 10 Toten, Hadeland og Land 25 16 41 19 6 Sør-Østerdal, Rendalen og Engerdal 19 23 42 20 30 Indre Sogn 24 18 42 20 33 Romsdal og Nordmøre 21 22 43 22 37 Øvrige Sør-Trøndelag 17 26 43 22 20 Setesdal 22 25 47 24 9 Midt- og Sør-Gudbrandsdal 27 24 51 25 173

16 Nedre Telemark 30 21 51 25 48 Vest-Finnmark 23 29 52 27 31 Sunnfjord 29 28 57 28 35 Øyene på Nordmøre og i Romsdal 26 31 57 28 4 Hedmarken 33 27 60 30 22 Listerregionen 28 32 60 30 34 Sunnmøre 35 33 68 32 42 Salten 31 38 69 33 1 Østfold 40 30 70 34 38 Innherred, Stjørdalen og Fosen 34 36 70 34 26 Sunnhordland 32 39 71 36 15 Vestfold 38 34 72 37 46 Nord-Troms 37 35 72 37 19 Nedre Aust-Agder 36 40 76 39 12 Nedre Buskerud 42 37 79 40 23 Dalane og Gjesdal 39 44 83 41 25 Haugaland og Ryfylke 41 43 84 42 2 Sør-Vest Akershus 46 42 88 43 3 Romerike 48 41 89 44 21 Kristiansand og Lindesnesregionen 43 47 90 45 28 Midt- og Nord-Hordaland 44 46 90 45 36 Midtre Sør-Trøndelag 45 45 90 45 24 Jæren 47 48 95 48 9.15 Notat fra NILF om regiondata fra referansebrukene og driftsgranskingene 9.15.1 Innledning Dette notatet er laget for å være et vedlegg til prosjektet «Tydeligere distriktsprofil». 174

Oppdraget var todelt. Første del var å sammenstille data for referansebrukene til Busjettnemnda for jordbruket for så stor del av perioden 1999 2010 som det er mulig. Noen av referansebrukene finnes bare for deler av perioden, og de skal beskrives for den perioden de finnes. Andre del var å finne driftsgranskingstall for produksjoner og regioner, helst på fylkesnivå. Det ble kartlagt hvilke produksjoner som ville være mulig å dele opp i regioner, og i samråd med oppdragsgiver ble det besluttet bare å presentere gjennomsnittstall for alle driftsgranskingsbruk på fylkesnivå. 9.15.2 Litt om driftsgranskinger og referansebruk Driftsgranskinger i jord- og skogbruk er en årlig regnskapsundersøkelse blant ca. 900 gårdsbruk som gjennomføres av Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning. Hovedformålet er å vise årlige resultater og mer langsiktige utviklingslinjer for økonomien på gardsbruk «der inntektene fra jordbruket har et vesentlig omfang». I praksis vil det si at driftsomfanget skal være større enn en minstegrense. (Se Driftsgranskingar i jord- og skogbruk. Rekneskapsresultat 2010 s. 7.) Denne grensa, sammen med at Driftsgranskingene ser på personlig eide bruk, ekskluderer ca. en tredel av driftsenhetene, men omfatter omkring 90 % av produksjonen av de viktigste landbruksproduktene. Deltakelse i Driftsgranskingene er frivillig og utvelgelsen skjer ved trekking blant dem som søker om produksjonstilskudd. Alle landsdeler, bruksstørrelser og produksjoner skal være representert. Deltakerne skal være under 70 år. Hvert år går det av forskjellige årsaker ut deltakerbruk fra Driftsgranskingene. Hvilke er ikke alltid klart når en skal foreta rekruttering. I tillegg har en ikke full kontroll på hvilke nye som kommer inn i og med at uttrukne bruk har rett til å nekte deltakelse. Enda et element er at eksisterende deltakere kan skifte produksjonsopplegg fra ett år til et annet. Disse forholdene kan gi et litt annet utvalg enn det som ville vært ideelt for å gi et best mulig bilde av økonomien i jordbruket. Dette kan særlig bli merkbart for såpass små utvalg som fylker. Driftsgranskingene bygger på skatteregnskap omgjort til driftsregnskap. Regnskapsdataene suppleres med andre selvangivelsesdata, opplysninger fra deltakerne og registerdata over leveranser og tilskuddsøknader. Den viktigste forskjellen mellom skatteregnskapet og driftsregnskapet er verdiene i balansen. I driftsregnskapet verdsettes buskap og varelager til salgsverdi og avskrivbare driftsmidler avskrives med like beløp hvert år over antatt levetid, mens skatteregnskapet har lagerverdier som speiler variable tilvirkningskostnader og saldoavskrivninger med mulighet for å velge avskrivningssats opp til en gitt grense. Dette gjør at periodiseringen i de forskjellige 175

regnskapene kan bli forskjellig. Driftsgranskingene har en lavere grenser for når virksomhet tilknyttet landbruket skilles ut som egen næring. Referansebrukene er beregninger på bruksnivå for ulike produksjoner, bruksstørrelser og områder. Hensikten med beregningene er å vise inntektsutvikling og å beregne virkningen av endringer som følge av jordbruksoppgjørene. Fra og med 2001 (regnskapsåret 1999) har referansebrukene bygd på registrerte tall i Driftsgranskingene. Enkelte ganger har det vært nødvendig å supplere med ekstra regnskap fordi antallet deltakere i driftsgranskingene med tilsvarende produksjon har blitt for lavt. For referansebrukene som for Budsjettnemndas andre måleinstrumenter, er det resultatmålet vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk som er hovedmålet. Dette er et resultatmål for alt innsatt arbeid både eget og innleid og for brukerfamiliens egenkapital. Driftsgranskingene bruker flere resultatmål, men i tabellene i dette notatet er vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk brukt også for driftsgranskingene. En beregner dette ved å trekke alle kostnadene ved produksjonen fra summen av produksjonsinntektene, og så legge til kostnadene til leid hjelp. Så beregnes jordbrukets andel av totale kapitalkostnader (gjeldsrenter og kårutgifter). En bruker samme andel som eiendelene i jordbruket utgjør av familiens samlede eiendeler. Fra 2002 har et årsverk vært satt til 1845 timer i jordbruket. For 2000 og en del år før det var årsverket 1875 timer, mens for 2001 var det et mellomår med 1860 timer. Årsaken var at en ekstra ferieuke (egentlig fire dager) ble innført i jordbruket. Ettersom avtaleår og kalenderår ikke er like, fikk ferieuka ikke full effekt første året. I de vedlagte tabellene bygger årsverket på 1845 timer for hele perioden. 9.15.3 Om tabellene for referansebruk Tabellene for referansebrukene er navnet med det referansebruksnummeret det enkelte bruket hadde i publikasjonen fra 2012. Det er regnskapsårets tall som er gjengitt, og disse er hentet fra publikasjonene for hvert enkelt år. Noen av referansebrukene er nyere enn regnskapsåret 1999. For disse er det presentert tall for de årene referansebruket er utarbeidet. Når nye bruk har kommet til, har det flere ganger ført til at eksisterende referansebruk har fått et annet nummer. I noen andre tilfeller har referansebruk blitt slått sammen som da melkebruk for Trøndelags flatbygder og andre bygder ble til ett referansebruk. Atter andre ganger er grupperinger endret, som for eksempel da størrelsesgrupperingen av melkebruk for hele landet ble endret fra de 40 største til de 25 største brukene i Driftsgranskingene. Referansebruk 9 har endret navn fra Frukt/bær og sau til Frukt og Bær. 176

Denne endringen er nok først og fremst en erkjennelse av at innslaget av sau etter hvert var lite i utvalget og ikke en bevisst holdning til at sauen skulle bort. 9.15.4 Om tabellene for driftsgranskingene på fylkesnivå Som antydet i kapittel 2 er ikke driftsgranskingene representative for totaljordbruket på fylkesnivå. Det bør likevel være mulig å kjenne igjen særtrekk for de enkelte fylkene, men endringer fra ett år til et annet kan bero på tilfeldigheter ved utvalget snarere enn en reell endring i jordbruket i fylket. Tabellene fra fylkene er hentet fra litt forskjellige rapporter. Noe er hentet fra NILF-notater om økonomiske endringer i landbruket i landsdelen, mens noen få serier er hentet fra utskrifter beregnet for det enkelte fylket for det oppgitte regnskapsåret. Det skaper litt problemer for de første årene i tabellene. Som nevnt i kapittel 2 endret størrelsen på årsverket seg to ganger i starten av 12-årsperioden. Det ble beregnet i 2002 at 15 timer endring i størrelsen på årsverket ga en endring i årsverksresultatet på ca. 1 %. En annen endring som ble gjort i 2002 var at man sluttet å sette inn verdi for gratishjelp av kårfolk og andre familiemedlemmer utenfor den kretsen som benevnes som brukerfamilien (bruker, ektefelle og deres barn under 18 år). Tidligere hadde en motpost til denne arbeidskostnaden blitt ført inn i driftsregnskapet som en positiv verdireguleringspost. På enkeltbruk kunne dette utgjøre mye, mens for gjennomsnittet av alle driftsgranskingsbruk utgjorde det 12-15000 kroner på det tidspunktet praksisen opphørte. Denne kunstige kostnaden påvirket driftsoverskuddet, men vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk ble ikke påvirket av denne endringen. Tabellene inneholder omtrent de samme tallene som tabellene for referansebrukene. Jordbrukets andel av gjeldsrenter og kår mangler, men man kan regne seg tilbake til den størrelsen. Ettersom fylkestallene inneholder mye mer forskjellig enn referansebrukene som skal være nokså homogene, er det satt opp omfang av en del produksjoner for fem av de tolv årene. Det er valgt å presentere de samme variablene for alle fylkene, selv om fylkene er forskjellige. Det mangler opplysninger om frukt-og-grønt-areal og geiter i tabellene. Omfanget av de enkelte produksjonene slik det er vist i tabellene viser ikke gjennomsnittsstørrelsen for bruk med vedkommende produksjon, men er snarer et uttrykk for hvor mye den utgjør i det enkelte fylket. Når gjennomsnittlig kutall i Østfold i 2002 er 5,7 og i Finnmark 14,6 betyr ikke det at besetningene i Finnmark er større enn i Østfold, men at det er flest melkebruk i utvalget for Finnmark og mange andre produksjoner representert i Østfold. 177

For storfe er det valgt å ta med størrelser for årskyr, melkekvote og omsatt mengde storfeslakt. Slaktemengden er fra både melkeproduksjon og ensidig kjøttproduksjon og omfatter kjøtt av kyr og andre storfe. For sau er det oppgitt antall vinterfôrede. En kan normalt regne 25 35 kg kjøtt per vinterfôret dyr avhengig av rase, sommerbeite og grad av profesjonalisering. Omsatt kjøttmengde fra svin er bare fra dyr som benevnes som «slaktegris». Kjøtt fra avlsdyr utgjør andelsmessig mindre for svin enn for storfe. Det er heller ikke med noe mål for størrelse av smågrisproduksjonen, og noen bruk leverer bare smågris. Det er ikke med noe rent purkenav i Driftsgranskingene, men noen satellittbruk forekommer. Antall fjørfeslakt inkluderer alle typer, men er i hovedsak slaktekyllinger selv om det er innslag av ender og kalkuner. Høns som er levert til slakt og som man har mottatt oppgjør for vil også komme her. Dette utgjør nok en viss andel de første årene som er vist i tabellen, men er i hovedsak ført som «krepert» og ikke som «slaktet» de siste årene. Når det gjelder kornareal, så omfatter det i tillegg til de vanlige kornslagene også erter og åkerbønner som høstes tørre. Grasfrø er ikke medregnet. 9.15.5 Tabell referansebruk Referansebruk 1 Melk og storfeslakt. 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Landet Antall deltagerbruk 444 432 430 427 412 422 414 388 365 341 318 302 Omfang, årskyr 14,7 15 15,4 16 16,2 16 17 18 19 20 21 22 Inntekter i alt 678 748 708 189 736 008 813 741 808 832 828 384 871 007 920 792 1 057 200 1 187 444 1 289 989 1 394 290 - Kostnader i alt 487 968 493 758 517 466 539 516 562 493 581 319 610 485 669 452 733 396 855 929 937 976 1 014 054 = Driftsoverskudd 190 780 214 431 218 542 274 225 246 339 247 065 260 522 251 340 323 804 331 515 352 013 380 236 + Leid arbeid 77 706 77 876 78 927 68 954 71 716 73 877 76 981 77 125 83 932 93 375 98 724 107 155 - Jordbrukets andel 28 507 29 133 32 606 34 175 27 904 20 521 21 324 25 596 34 130 51 978 43 902 43 403 av gjeldsrenter - Jordbrukets andel 2 783 2 889 3 038 3 253 2 818 3 156 3 085 3 005 3 091 3 800 4 235 4 372 av kår = Vederlag til arbeid og egenkapital 237 196 260 285 261 825 305 751 287 333 297 265 313 094 299 864 370 515 369 112 402 600 439 616 178

/ Antall årsverk 1,786 1,781 1,800 1,852 1,835 1,807 1,808 1,837 1,859 1,870 1,875 1,904 = Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk 132 838 146 118 145 458 165 089 156 611 164 553 173 159 163 200 199 300 197 337 214 681 230 883 Referansebruk 2 Korn. Landet 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Antall deltagerbruk 93 90 92 89 86 90 89 89 93 88 96 93 Omfang, dekar korn 271 273 286 289 294 300 305 336 336 333 335 341 Inntekter i alt 338 850 353 050 353 683 373 590 396 310 405 767 413 506 429 525 432 347 446 040 460 805 467 418 - Kostnader i alt 239 499 258 088 272 763 275 572 290 835 295 867 315 295 324 920 337 829 357 678 385 619 374 767 = Driftsoverskudd 99 351 94 962 80 920 98 018 105 475 109 900 98 211 104 605 94 518 88 362 75 186 92 651 + Leid arbeid 9 212 13 664 13 206 5 583 7 098 7 406 6 210 7 943 4 752 4 061 5 425 3 989 - Jordbrukets andel 12 879 12 551 18 894 20 773 16 660 12 760 11 022 14 747 23 740 26 969 18 748 19 562 av gjeldsrenter - Jordbrukets andel 2 672 2 699 2 835 2 706 2 833 2 783 2 806 2 945 3 250 3 062 2 751 2 948 av kår = Vederlag til arbeid 93 012 93 376 72 397 80 122 93 080 101 763 90 593 94 856 72 280 62 392 59 112 74 130 og egenkapital / Antall årsverk 0,563 0,577 0,606 0,571 0,554 0,567 0,547 0,528 0,488 0,495 0,448 0,425 = Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk 165 149 161 961 119 484 140 252 167 872 179 324 165 653 179 681 148 010 125 944 131 876 174 229 Referansebruk 3 Sau. Landet 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Antall deltagerbruk 78 75 78 82 73 82 86 85 95 93 100 97 Omfang, vinterfôra 103 102 109 113,6 110,3 121 127 129 133 136 142 140 sauer Inntekter i alt 277 352 301 978 295 846 309 966 313 065 355 971 379 636 411 337 465 011 509 342 523 974 545 485 - Kostnader i alt 198 410 202 895 216 162 225 045 237 751 262 623 285 659 305 567 339 772 358 692 377 484 393 892 = Driftsoverskudd 78 942 99 083 79 684 84 921 75 314 93 348 93 977 105 770 125 239 150 650 146 490 151 593 + Leid arbeid 35 108 37 338 35 050 32 365 34 227 36 141 39 446 37 984 44 262 43 522 47 101 48 082 179

- Jordbrukets andel 8 877 7 534 9 440 10 131 7 947 5 996 7 170 8 467 11 583 17 842 15 272 12 176 av gjeldsrenter - Jordbrukets andel 1 241 1 276 1 448 1 580 1 555 1 348 1 498 1 584 1 300 1 760 1 699 1 434 av kår = Vederlag til arbeid 103 932 127 611 103 846 105 575 100 039 122 145 124 755 133 703 156 618 174 570 176 620 186 065 og egenkapital / Antall årsverk 1,096 1,095 1,097 1,104 1,113 1,150 1,171 1,164 1,205 1,169 1,210 1,220 = Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk 94 828 116 490 94 683 95 671 89 860 106 251 106 512 114 896 129 987 149 319 145 931 152 573 Referansebruk 4 Melkeproduksjon geit. 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Landet Antall deltagerbruk 26 26 28 26 25 26 22 24 21 20 23 22 Omfang, årsgeiter 75,5 75 75 77,9 78,2 77 79 80 82 87 90 101 Inntekter i alt 455 334 494 538 497 763 552 618 560 218 578 952 607 355 638 568 714 026 840 962 909 330 1 048 502 - Kostnader i alt 289 536 295 477 310 239 324 518 346 516 364 362 377 090 398 822 450 081 540 456 552 998 678 367 = Driftsoverskudd 165 798 199 061 187 524 228 100 213 702 214 590 230 265 239 746 263 945 300 506 356 332 370 135 + Leid arbeid 61 421 60 984 63 191 54 376 61 810 59 781 63 733 59 945 72 993 64 065 89 381 108 394 - Jordbrukets andel 19 379 18 041 21 046 22 455 19 569 12 774 10 810 12 596 18 805 28 340 25 143 34 082 av gjeldsrenter - Jordbrukets andel 1 151 936 969 1 198 673 860 1 163 1 141 1 179 2 528 3 095 3 692 av kår = Vederlag til arbeid 206 689 241 068 228 700 258 823 255 270 260 737 282 025 285 954 316 954 363 703 417 475 440 755 og egenkapital / Antall årsverk 1,490 1,477 1,551 1,558 1,559 1,521 1,605 1,643 1,737 1,729 1,704 1,712 = Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk 138 755 163 237 147 497 166 097 163 760 171 379 175 730 174 006 182 459 210 355 244 988 257 503 Referansebruk 5 180

Svin og korn. Landet 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Antall deltagerbruk 41 47 46 45 40 40 41 40 39 38 37 37 Omfang, avlssvin 28 32,4 34,6 33,9 38,5 40 39 44 45 46 45 44 Omfang, dekar korn 256 269 266 263 276 282 310 333 352 357 353 354 Inntekter i alt 1 097 443 1 167 853 1 487 208 1 580 423 1 630 457 1 624 017 1 837 539 1 873 712 2 217 854 2 413 366 2 409 951 2 590 712 - Kostnader i alt 881 526 948 193 1 175 547 1 196 065 1 270 672 1 307 511 1 445 173 1 524 242 1 659 077 1 923 051 2 045 944 2 134 757 = Driftsoverskudd 215 917 219 660 311 661 384 358 359 785 316 506 392 366 349 470 558 777 490 315 364 007 455 955 + Leid arbeid 66 279 69 249 70 174 65 441 55 701 66 186 69 538 66 505 80 626 85 835 91 233 102 419 - Jordbrukets andel 47 206 50 938 60 243 63 722 56 047 42 857 44 362 56 700 82 771 116 490 81 440 86 804 av gjeldsrenter - Jordbrukets andel 4 717 5 762 6 648 7 160 7 181 5 737 4 005 3 166 4 763 3 869 4 582 4 151 av kår = Vederlag til arbeid 230 273 232 209 314 944 378 917 352 258 334 098 413 537 356 109 551 869 455 791 369 218 467 419 og egenkapital / Antall årsverk 1,523 1,559 1,558 1,587 1,549 1,595 1,635 1,634 1,622 1,681 1,704 1,711 = Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk 151 177 148 903 202 208 238 764 227 482 209 450 252 892 217 917 340 193 271 094 216 738 273 254 Referansebruk 6 Egg og planteprodukter. Landet 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Antall deltagerbruk 13 14 12 12 12 13 13 13 13 13 15 13 Omfang, verpehøner 2102 2 290 2 567 2 788 3 353 3454 4 117 4 551 4 160 4 645 5 608 7 188 Omfang, dekar korn 161 171 207 201 215 164 155 151 142 139 196 209 Inntekter i alt 705 533 728 793 887 147 987 608 1 302 322 1 290 515 1 488 495 1 297 861 1 252 461 1 777 580 2 170 981 2 470 776 - Kostnader i alt 588 257 639 854 734 003 790 001 979 621 976 732 1 218 576 1 064 874 1 035 832 1 437 977 1 829 067 2 074 403 = Driftsoverskudd 117 276 88 939 153 144 197 607 322 701 313 783 269 919 232 987 216 629 339 603 341 914 396 373 + Leid arbeid 41 416 43 456 42 912 44 178 79 670 85 926 145 814 72 022 57 359 128 407 188 059 122 661 181

- Jordbrukets andel 22 572 23 331 28 287 38 638 44 065 27 629 39 841 47 322 61 716 73 535 83 245 117 824 av gjeldsrenter - Jordbrukets andel 2 705 2 790 3 414 3 495 3 154 1 341 263 1 515 1 600 2 303 1 574 3 014 av kår = Vederlag til arbeid 133 415 106 274 164 355 199 652 355 152 370 739 375 629 256 172 210 672 392 172 445 154 398 196 og egenkapital / Antall årsverk 0,956 0,922 1,083 1,276 1,479 1,464 1,930 1,345 1,110 1,675 1,771 1,626 = Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk 139 517 115 248 151 712 156 415 240 196 253 245 194 673 190 426 189 790 234 085 251 319 244 891 Referansebruk 7 Poteter og korn. 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Landet Antall deltagerbruk 17 15 13 14 15 18 17 15 14 13 15 14 Omfang, dekar 86 90 96 82 95 107 80 79 86 103 87 113 poteter Omfang, dekar korn 261 259 264 291 266 310 248 283 287 335 349 423 Inntekter i alt 770 053 705 395 694 945 699 599 884 844 990 151 702 722 757 038 767 453 1 058 751 1 086 023 1 413 191 - Kostnader i alt 478 863 501 496 516 024 499 245 614 158 686 364 514 839 569 710 582 348 749 419 816 059 1 077 354 = Driftsoverskudd 291 190 203 899 178 921 200 354 270 686 303 787 187 883 187 328 185 105 309 332 269 964 335 837 + Leid arbeid 64 999 69 134 69 246 57 360 71 494 61 103 47 070 30 875 32 170 47 463 46 352 80 942 - Jordbrukets andel 27 352 33 724 22 964 24 259 20 692 17 878 13 447 10 573 17 146 43 195 27 520 40 002 av gjeldsrenter - Jordbrukets andel 3 871 5 486 6 039 7 103 4 919 13 206 3 084 3 778 3 660 3 543 2 682 4 469 av kår = Vederlag til arbeid 324 966 233 823 219 164 226 352 316 569 333 806 218 422 203 852 196 469 310 057 286 114 372 308 og egenkapital / Antall årsverk 1,463 1,388 1,269 1,321 1,476 1,238 1,079 1,048 1,204 1,254 1,278 1,477 = Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk 222 133 168 428 172 658 171 296 214 495 269 528 202 507 194 471 163 208 247 215 223 963 252 076 182

Referansebruk 8 Storfeslakt/ammeku. 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Landet Antall deltagerbruk 13 16 17 26 30 31 29 45 47 33 29 37 Omfang, ammekyr 14 12 11 12,1 14 17 18 17 18 25 26 28 Inntekter i alt 400 989 387 853 357 841 392 175 424 804 461 585 467 249 508 820 572 414 721 540 812 529 909 701 - Kostnader i alt 371 771 337 045 318 498 316 435 348 631 366 309 365 602 420 176 471 588 574 405 650 088 712 503 = Driftsoverskudd 29 218 50 808 39 343 75 740 76 173 95 276 101 647 88 644 100 826 147 135 162 441 197 198 + Leid arbeid 33 331 33 381 33 031 20 982 24 995 28 938 28 638 27 710 30 355 35 485 49 540 59 744 - Jordbrukets andel 18 609 16 913 18 400 21 533 20 913 15 326 10 135 21 232 26 125 43 315 28 002 37 490 av gjeldsrenter - Jordbrukets andel 2 613 2 398 3 021 4 778 4 057 3 255 3 746 3 892 3 787 5 145 4 135 3 438 av kår = Vederlag til arbeid 41 327 64 878 50 953 70 411 76 198 105 633 116 404 91 230 101 269 134 161 179 844 216 014 og egenkapital / Antall årsverk 1,126 1,014 0,899 0,944 0,931 1,012 1,021 1,054 1,101 1,245 1,262 1,262 = Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk 36 707 63 957 56 648 74 617 81 831 104 388 114 055 86 584 91 949 107 761 142 531 171 197 Referansebruk 9 Frukt/bær. Landet 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Antall deltagerbruk 18 18 18 19 16 19 19 23 23 25 24 25 Omfang, dekar frukt 37 39 36 38 38 37 40 39 40 47 48 48 og bær Omfang, vinterfôra 16 16 16 16,8 16,8 12 13 13 12 8 8 8 sauer Inntekter i alt 277 780 367 783 301 030 419 024 407 942 470 478 424 626 519 375 518 573 671 866 743 124 731 866 - Kostnader i alt 188 156 217 893 208 595 199 839 218 855 272 326 289 574 326 566 323 733 411 530 469 405 447 408 = Driftsoverskudd 89 624 149 890 92 435 219 185 189 087 198 152 135 052 192 809 194 840 260 336 273 719 284 458 + Leid arbeid 47 698 60 347 61 367 36 346 40 589 75 303 80 883 112 848 96 813 134 256 174 456 149 158 - Jordbrukets andel av gjeldsrenter 6 703 4 370 4 643 6 012 4 006 595 4 222 4 129 6 853 14 995 9 751 10 001 183

- Jordbrukets andel 2 004 1 917 2 336 2 299 2 076 2 260 1 974 1 495 1 345 2 661 2 425 1 875 av kår = Vederlag til arbeid 128 615 203 950 146 823 247 220 223 549 266 600 209 739 300 033 283 455 376 936 435 999 421 740 og egenkapital / Antall årsverk 1,369 1,565 1,546 1,618 1,547 1,576 1,546 1,767 1,494 1,807 1,809 1,736 = Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk 93 944 130 292 94 955 152 753 144 494 169 204 135 636 169 752 189 690 208 655 240 988 243 008 Referansebruk 10 Fjørfekjøtt og planteprodukter. Landet 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Antall deltagerbruk - - - - - - 13 16 16 15 14 15 Omfang, fjørfeslakt - - - - - - 66 077 80 311 85 823 80 383 73 657 82 221 Inntekter i alt - - - - - - 1 949 733 2 133 140 2 474 769 2 650 034 2 544 999 2 654 349 - Kostnader i alt - - - - - - 1 649 022 1 773 034 2 038 025 2 229 970 2 294 996 2 281 870 = Driftsoverskudd - - - - - - 300 711 360 106 436 744 420 064 250 003 372 479 + Leid arbeid - - - - - - 72 852 60 388 63 408 67 923 78 191 67 204 - Jordbrukets andel - - - - - - 48 819 46 291 72 252 92 503 79 753 57 469 av gjeldsrenter - Jordbrukets andel - - - - - - 2 662 3 259 5 211 3 210 3 282 3 322 av kår = Vederlag til arbeid - - - - - - 322 082 370 944 422 689 392 274 245 159 378 892 og egenkapital / Antall årsverk - - - - - - 1,529 1,342 1,286 1,174 1,140 1,082 = Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk - - - - - - 210 649 276 410 328 778 334 139 215 082 350 228 Referansebruk 11 184

Økologisk melk og 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 storfeslakt. Landet Antall deltagerbruk - - - - - - 16 30 25 23 27 26 Omfang, årskyr - - - - - - 22 19 19 20 23 23 Inntekter i alt - - - - - - 1 020 307 912 052 1 024 065 1 165 733 1 357 642 1 443 459 - Kostnader i alt - - - - - - 750 380 658 939 724 956 851 802 947 702 1 070 044 = Driftsoverskudd - - - - - - 269 927 253 113 299 109 313 931 409 940 373 415 + Leid arbeid - - - - - - 115 361 91 846 102 261 146 444 134 484 146 541 - Jordbrukets andel - - - - - - 39 152 28 853 36 630 48 058 44 981 44 889 av gjeldsrenter - Jordbrukets andel - - - - - - 2 306 2 612 2 557 2 902 4 417 4 291 av kår = Vederlag til arbeid - - - - - - 343 830 313 494 362 183 409 415 495 026 470 776 og egenkapital / Antall årsverk - - - - - - 1,802 1,902 1,902 1,892 1,855 1,963 = Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk - - - - - - 190 844 164 832 190 432 216 377 266 897 239 873 Referansebruk 12 (før 2005: nr. 10) Melk (de 1/3 minste 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 melkebrukene) Antall deltagerbruk 273 250 229 204 182 186 171 146 123 101 106 101 Omfang, årskyr 11,4 11,5 11,6 11,6 11,6 12 12 12 12 12 13 12 Inntekter i alt 552 266 579 151 575 616 621 691 614 354 634 956 639 469 646 423 719 851 739 049 828 951 883 014 - Kostnader i alt 386 926 389 907 402 383 407 906 427 797 447 763 453 292 471 581 501 629 530 773 617 097 629 224 = Driftsoverskudd 165 340 189 244 173 233 213 785 186 557 187 193 186 177 174 842 218 222 208 276 211 854 253 790 + Leid arbeid 62 665 59 551 62 345 54 748 57 973 57 505 59 031 59 647 60 239 64 735 78 506 80 883 - Jordbrukets andel av gjeldsrenter 22 107 21 197 22 592 21 644 20 436 15 457 14 435 15 873 18 378 22 513 21 063 18 329 185

- Jordbrukets andel 2 122 2 030 2 088 2 187 2 102 2 272 2 034 1 861 1 630 2 483 2 620 2 869 av kår = Vederlag til arbeid 203 776 225 568 210 898 244 702 221 992 226 969 228 739 216 755 258 453 248 015 266 677 313 475 og egenkapital / Antall årsverk 1,631 1,622 1,610 1,665 1,644 1,617 1,603 1,618 1,578 1,541 1,598 1,575 = Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk 124 904 139 079 130 975 146 965 134 995 140 381 142 672 133 929 163 752 160 896 166 843 199 092 * Het "Melk og storfeslakt, < 15 årskyr. Landet" før 2009 Referansebruk 13 (før 2005: nr. 11) Melk (de 1/3 største 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 melkebrukene) Antall deltagerbruk 171 171 201 223 230 236 243 242 242 240 106 101 Omfang, årskyr 21 19,8 19,9 20,1 19,8 20 21 22 23 24 32 33 Inntekter i alt 880 678 884 274 918 451 989 663 963 133 981 777 1 033 852 1 086 542 1 228 651 1 376 426 1 898 714 2 033 812 - Kostnader i alt 649 284 636 411 648 586 659 913 669 079 686 584 721 104 788 827 851 196 992 770 1 398 820 1 515 678 = Driftsoverskudd 231 394 247 863 269 865 329 750 294 054 295 193 312 748 297 715 377 455 383 656 499 894 518 134 + Leid arbeid 101 719 103 047 97 819 81 950 82 591 86 780 89 612 87 670 95 975 105 427 122 651 130 404 - Jordbrukets andel 38 866 40 375 44 453 46 187 33 838 24 461 26 149 31 455 42 374 65 115 86 034 87 680 av gjeldsrenter - Jordbrukets andel 3 859 4 121 4 165 4 260 3 383 3 861 3 830 3 695 3 861 4 283 6 184 5 717 av kår = Vederlag til arbeid 290 388 306 414 319 066 361 253 339 424 353 651 372 381 350 235 427 195 419 685 530 327 555 141 og egenkapital / Antall årsverk 2,032 1,999 2,016 2,022 1,986 1,956 1,953 1,969 2,003 2,009 2,173 2,210 = Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk 142 907 153 248 158 257 178 642 170 916 180 844 190 686 177 865 213 308 208 880 244 064 251 161 186

* Het "Melk og storfeslakt, > 15 årskyr. Landet" før 2009 Referansebruk 14 (før 2005: nr 12 og 13) Melk (de 25 største 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 melkebrukene) Antall deltagerbruk - 40 40 40 40 40 40 40 40 40 25 25 Omfang, årskyr - 27 27,4 28,4 27,7 29 31 35 37 40 47 48 Inntekter i alt - 1 114 309 1 159 540 1 301 447 1 220 356 1 257 627 1 371 042 1 532 422 1 824 678 2 131 531 2 578 711 2 808 261 - Kostnader i alt - 827 677 840 356 881 805 859 262 916 755 966 663 1 175 293 1 340 287 1 637 704 1 982 715 2 139 625 = Driftsoverskudd - 286 632 319 184 419 642 361 094 340 872 404 379 357 129 484 391 493 827 595 996 668 636 + Leid arbeid - 132 170 119 991 108 362 101 297 119 672 108 638 125 412 119 964 139 980 129 939 132 095 - Jordbrukets andel - 67 000 77 139 83 213 49 777 33 023 40 140 53 645 88 703 151 989 159 752 175 015 av gjeldsrenter - Jordbrukets andel - 6 805 5 794 6 235 3 780 4 585 4 258 4 063 5 709 5 096 8 185 9 329 av kår = Vederlag til arbeid - 344 997 356 242 438 556 408 834 422 936 468 619 424 833 509 943 476 722 557 998 616 387 og egenkapital / Antall årsverk - 2,205 2,174 2,236 2,253 2,243 2,158 2,292 2,406 2,356 2,238 2,386 = Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk - 156 438 163 850 196 154 181 453 188 528 217 128 185 387 211 950 202 382 249 275 258 345 * Het "Melk og storfeslakt, 40 største melkebruk. Landet" før 2009 187

Referansebruk 15 (før 2005: nr 12 og 13) Melk og storfeslakt. 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Østlandets flatbygder Antall deltagerbruk 50 41 36 36 33 30 30 29 30 33 29 28 Omfang, årskyr 17,8 17,8 18,7 19,8 20,2 21 20 20 22 23 23 24 Inntekter i alt 874 626 899 245 961 767 1 063 589 1 052 960 1 048 218 1 017 538 1 051 283 1 218 194 1 374 191 1 497 340 1 616 615 - Kostnader i alt 666 664 680 205 736 207 765 679 812 071 799 146 756 241 803 540 910 501 1 040 076 1 151 684 1 246 713 = Driftsoverskudd 207 962 219 040 225 560 297 910 240 889 249 072 261 297 247 743 307 693 334 115 345 656 369 902 + Leid arbeid 101 548 104 070 101 130 96 833 102 996 120 829 109 214 100 277 120 961 140 582 149 033 159 348 - Jordbrukets andel 40 625 40 577 43 894 49 626 36 084 28 834 31 539 32 286 40 760 54 624 38 268 38 796 av gjeldsrenter - Jordbrukets andel 5 814 6 124 5 696 6 376 4 251 3 908 2 820 2 243 2 737 3 001 2 621 3 136 av kår = Vederlag til arbeid 263 071 276 409 277 100 338 741 303 550 337 159 336 152 313 491 385 157 417 072 453 800 487 318 og egenkapital / Antall årsverk 2,071 2,018 1,989 1,919 2,024 1,937 1,880 1,920 1,932 1,946 1,978 2,046 = Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk 127 030 136 963 139 299 176 547 149 987 174 051 178 784 163 295 199 331 214 285 229 449 238 236 Referansebruk 16 (før 2005: nr 13 og 14) Melk og storfeslakt. Østlandets andre bygder 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Antall deltagerbruk 68 65 66 70 72 77 76 71 64 58 51 46 Omfang, årskyr 13,8 13,6 14,7 15 14,9 15 15 16 17 18 19 19 Inntekter i alt 665 975 694 946 694 448 751 331 747 513 767 178 795 049 831 441 954 713 1 071 897 1 173 517 1 271 362 188

- Kostnader i alt 463 759 465 188 498 259 501 118 525 825 533 172 564 161 609 514 670 957 757 846 834 861 900 786 = Driftsoverskudd 202 216 229 758 196 189 250 213 221 688 234 006 230 888 221 927 283 756 314 051 338 656 370 576 + Leid arbeid 68 224 70 655 72 565 59 315 67 504 68 826 69 016 71 253 80 967 88 847 101 540 107 172 - Jordbrukets andel 22 290 22 512 24 202 24 376 20 643 15 286 14 672 16 898 22 958 34 151 28 992 27 476 av gjeldsrenter - Jordbrukets andel 3 123 3 641 4 193 4 111 3 960 4 825 4 816 4 412 4 272 5 337 6 227 6 592 av kår = Vederlag til arbeid 245 027 274 260 240 359 281 041 264 589 282 721 280 416 271 870 337 493 363 410 404 977 443 680 og egenkapital / Antall årsverk 1,841 1,833 1,854 1,885 1,868 1,816 1,771 1,793 1,848 1,854 1,835 1,843 = Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk 133 090 149 662 129 622 149 129 141 662 155 661 158 362 151 632 182 656 195 993 220 668 240 762 Referansebruk 17 (før 2005: nr 14 og 15) Melk og storfeslakt. Agder/Rogaland, Jæren 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Antall deltagerbruk 25 23 24 23 20 21 22 24 20 18 17 16 Omfang, årskyr 22,5 24,6 24,5 25,7 24,9 26 26 30 34 34 34 31 Inntekter i alt 796 225 870 910 912 567 1 044 774 985 875 1 005 162 1 058 298 1 237 341 1 533 781 1 663 632 1 783 431 1 609 166 - Kostnader i alt 553 544 608 444 624 774 663 834 647 399 696 042 722 387 921 995 1 081 675 1 185 920 1 284 909 1 153 145 = Driftsoverskudd 242 711 262 466 287 823 380 940 338 476 309 120 335 911 315 346 452 106 477 712 498 522 456 021 + Leid arbeid 92 024 110 445 98 268 92 333 78 122 76 969 77 410 87 943 84 634 77 188 88 288 74 818 - Jordbrukets andel 37 534 43 357 50 025 53 854 38 397 24 576 30 173 42 007 55 157 93 863 62 442 65 435 av gjeldsrenter - Jordbrukets andel 5 297 5 641 5 637 4 979 4 532 3 931 3 204 3 442 2 346 878 939 1 978 av kår = Vederlag til arbeid og egenkapital 291 904 323 913 330 429 414 440 373 669 357 582 379 944 357 840 479 237 460 159 523 429 463 426 189

/ Antall årsverk 1,855 1,926 1,952 2,037 2,042 2,075 1,959 1,943 2,194 2,027 1,846 1,738 = Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk 157 366 168 144 169 264 203 470 182 967 172 346 193 913 184 160 218 427 227 004 283 620 266 611 Referansebruk 18 (før 2005: nr 15 og 16) Melk og storfeslakt. Agder/Rogaland, andre bygder 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Antall deltagerbruk 43 44 43 47 48 44 43 42 38 35 33 29 Omfang, årskyr 12,9 13,7 14,5 14,8 14,8 15 18 17 18 20 19 19 Inntekter i alt 642 438 654 829 697 856 750 793 731 948 772 549 904 517 865 095 957 058 1 092 821 1 183 959 1 253 203 - Kostnader i alt 498 230 482 093 502 018 509 115 535 245 569 669 654 471 655 026 688 162 811 884 901 420 949 430 = Driftsoverskudd 144 208 172 736 195 838 241 678 196 703 202 880 250 046 210 069 268 896 280 937 282 539 303 773 + Leid arbeid 76 612 75 786 73 505 58 978 61 768 66 169 81 141 80 779 82 459 85 290 77 344 106 181 - Jordbrukets andel 31 631 32 833 39 147 41 782 33 789 25 565 31 670 31 245 45 263 69 635 63 117 49 187 av gjeldsrenter - Jordbrukets andel 1 905 1 408 1 957 2 067 2 010 2 155 1 752 1 672 728 1 086 1 431 1 736 av kår = Vederlag til arbeid 187 284 214 281 228 239 256 807 222 672 241 329 297 765 257 931 305 364 295 506 295 335 359 031 og egenkapital / Antall årsverk 1,613 1,644 1,734 1,789 1,675 1,672 1,737 1,745 1,669 1,679 1,696 1,737 = Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk 116 124 130 362 131 636 143 578 132 955 144 328 171 412 147 836 182 921 175 987 174 143 206 745 Referansebruk 19 (før 2005: nr 16 og 17) 190

Melk og storfeslakt. 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Vestlandet Antall deltagerbruk 81 83 84 85 78 84 79 68 67 63 60 61 Omfang, årskyr 13,1 13,3 13,4 14,1 14,6 15 15 18 18 19 20 21 Inntekter i alt 572 877 605 091 629 822 698 911 706 261 747 505 763 081 843 793 960 449 1 060 584 1 185 014 1 286 941 - Kostnader i alt 405 325 414 721 438 570 468 643 493 154 523 990 533 954 595 932 651 961 764 244 857 657 929 412 = Driftsoverskudd 167 552 190 370 191 252 230 268 213 107 223 515 229 127 247 861 308 488 296 340 327 357 357 529 + Leid arbeid 63 325 63 624 69 894 58 601 57 375 60 409 60 112 61 041 67 897 70 978 76 306 86 477 - Jordbrukets andel 20 307 20 990 25 143 28 495 24 895 16 893 17 063 21 851 24 883 41 873 41 925 41 484 av gjeldsrenter - Jordbrukets andel 2 022 2 243 2 756 3 339 2 988 3 011 2 936 3 001 4 047 4 879 5 522 4 877 av kår = Vederlag til arbeid 208 548 230 761 233 247 257 035 242 599 264 020 269 240 284 050 347 455 320 566 356 216 397 645 og egenkapital / Antall årsverk 1,566 1,565 1,574 1,678 1,663 1,617 1,654 1,752 1,771 1,755 1,795 1,803 = Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk 133 184 147 470 148 169 153 224 145 892 163 243 162 761 162 151 196 161 182 657 198 436 220 582 Referansebruk 20 (før 2005: nr 18) Melk og storfeslakt. 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Trøndelag Antall deltagerbruk 105 104 99 92 94 93 84 78 70 66 63 Omfang, årskyr 15,4 15,8 16,2 16,3 16 17 19 19 21 22 23 Inntekter i alt 694 239 741 979 819 304 817 511 818 244 891 600 921 267 1 084 692 1 208 457 1 293 311 1 434 315 - Kostnader i alt 480 456 508 339 527 561 547 993 562 039 610 386 652 420 729 128 867 168 907 026 1 031 961 = Driftsoverskudd 213 783 233 640 291 743 269 518 256 205 281 214 268 847 355 564 341 289 386 285 402 354 + Leid arbeid 78 765 80 052 70 462 74 439 74 017 82 388 78 178 82 660 98 078 94 018 101 183 - Jordbrukets andel av gjeldsrenter 25 655 28 274 26 719 21 654 16 690 16 973 21 995 33 111 49 989 40 164 41 048 191

- Jordbrukets andel 2 878 2 930 3 123 2 784 3 537 3 687 3 973 4 318 5 834 6 555 6 429 av kår = Vederlag til arbeid 246 015 282 488 332 363 319 519 309 995 342 942 321 057 400 795 383 544 433 584 456 060 og egenkapital / Antall årsverk 1,829 1,844 1,894 1,882 1,859 1,874 1,901 1,913 1,979 2,012 2,063 = Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk 144 323 153 231 175 504 169 742 166 747 182 975 168 905 209 481 193 767 215 507 221 022 Referansebruk 21 (før 2005: nr 19) Melk og storfeslakt. 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Nord - Norge Antall deltagerbruk 73 71 73 67 69 72 71 70 68 64 62 59 Omfang, årskyr 13,3 13,8 13,9 14,8 15,4 16 16 17 17 18 19 20 Inntekter i alt 689 641 729 751 739 393 848 447 863 210 889 708 901 998 957 541 1 063 736 1 217 720 1 311 611 1 465 368 - Kostnader i alt 481 602 494 394 504 573 544 342 573 460 607 772 622 459 688 617 722 021 859 123 957 840 1 054 380 = Driftsoverskudd 208 039 235 357 234 820 304 105 289 750 281 936 279 539 268 924 341 715 358 597 353 771 410 988 + Leid arbeid 74 161 75 448 79 355 73 923 78 797 79 052 80 921 81 950 88 264 99 014 113 825 119 377 - Jordbrukets andel 35 647 37 382 41 123 44 570 37 656 28 818 26 709 31 997 41 608 60 956 52 000 56 182 av gjeldsrenter - Jordbrukets andel 1 387 1 207 812 648 538 684 896 836 643 987 1 226 1 719 av kår = Vederlag til arbeid 245 166 272 216 272 240 332 810 330 353 331 486 332 855 318 041 387 728 395 677 414 370 472 464 og egenkapital / Antall årsverk 1,795 1,817 1,844 1,921 1,893 1,895 1,899 1,874 1,871 1,901 1,896 1,947 = Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk 136 608 149 855 147 672 173 211 174 492 174 890 175 262 169 738 207 230 208 162 218 495 242 610 192

Referansebruk 22 (før 2005: nr 20) Korn, < 400 dekar 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 korn. Østlandet Antall deltagerbruk 67 64 64 57 53 58 56 57 61 56 61 56 Omfang, dekar korn 222 216 226 229 224 226 211 234 236 233 232 231 Inntekter i alt 263 630 264 991 260 467 281 082 290 731 293 871 282 508 298 163 301 019 309 031 327 659 316 527 - Kostnader i alt 193 786 203 386 208 075 219 217 233 014 230 142 231 002 242 277 256 323 263 432 289 974 278 622 = Driftsoverskudd 69 844 61 605 52 392 61 865 57 717 63 729 51 506 55 886 44 696 45 599 37 685 37 894 + Leid arbeid 7 242 11 678 7 036 3 311 3 975 4 195 2 226 2 741 2 284 2 575 887 1 238 - Jordbrukets andel 10 858 10 492 16 680 16 770 12 272 10 823 8 051 12 639 21 421 21 844 17 168 16 685 av gjeldsrenter - Jordbrukets andel 2 577 2 606 2 639 2 254 2 528 2 372 2 506 2 533 3 449 2 549 2 521 2 326 av kår = Vederlag til arbeid 63 651 60 185 40 109 46 152 46 892 54 729 43 175 43 455 22 110 23 781 18 883 20 121 og egenkapital / Antall årsverk 0,478 0,506 0,518 0,496 0,455 0,471 0,423 0,404 0,380 0,409 0,356 0,344 = Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk 133 050 119 037 77 469 92 959 102 995 116 197 102 125 107 472 58 193 58 114 53 108 58 462 Referansebruk 23 (før 2005: nr 21) Korn, > 400 dekar 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 korn. Østlandet Antall deltagerbruk 17 16 17 17 17 18 21 19 20 19 21 22 Omfang, dekar korn 522 510 491 486 512 541 556 659 673 689 692 670 Inntekter i alt 650 615 738 695 708 680 723 936 733 388 806 185 802 858 861 338 889 467 921 280 920 289 917 514 - Kostnader i alt 447 721 513 629 539 925 522 933 538 915 557 365 586 093 611 693 644 485 718 078 753 131 700 490 = Driftsoverskudd 202 894 225 066 168 755 201 003 234 473 248 820 216 765 249 645 244 982 203 202 167 158 217 024 + Leid arbeid 17 336 26 018 32 541 11 967 15 212 17 291 15 585 24 824 12 733 9 657 17 325 13 035 - Jordbrukets andel av gjeldsrenter 21 998 21 342 23 484 28 537 27 684 17 883 15 630 14 285 27 963 38 907 23 666 25 827 193

- Jordbrukets andel 3 090 2 956 2 977 3 479 3 451 3 935 3 070 3 917 2 287 3 055 2 162 2 679 av kår = Vederlag til arbeid 195 142 226 786 174 835 180 954 218 550 244 293 213 650 256 267 227 465 170 897 158 655 201 553 og egenkapital / Antall årsverk 0,891 0,910 0,981 0,900 0,867 0,893 0,846 0,853 0,850 0,789 0,733 0,647 = Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk 219 097 249 252 178 286 201 121 252 173 273 662 252 682 300 389 267 649 216 556 216 508 311 445 Referansebruk 24 (før 2005: nr 22) Korn og korn/svin. 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Trøndelag Antall deltagerbruk 20 20 22 27 27 26 25 25 24 26 27 28 Omfang, dekar korn 250 256 261 258 264 274 278 289 287 301 300 311 Omfang, avlssvin 18 21 19 15,7 15,9 20 22 22 23 22 22 22 Inntekter i alt 747 049 747 923 791 093 769 688 765 269 877 244 952 501 983 235 1 105 302 1 191 883 1 192 275 1 203 035 - Kostnader i alt 558 342 592 116 585 868 531 962 531 921 654 579 697 909 750 397 783 244 901 702 954 711 918 641 = Driftsoverskudd 188 707 155 807 205 225 237 726 233 348 222 665 254 592 232 838 322 058 290 181 237 564 284 394 + Leid arbeid 37 150 42 770 43 222 26 572 25 964 40 250 33 962 34 792 41 632 44 526 39 698 36 696 - Jordbrukets andel 19 661 26 005 32 055 30 930 24 518 22 890 28 639 36 389 48 068 73 082 48 000 44 369 av gjeldsrenter - Jordbrukets andel 1 432 2 310 3 631 3 442 3 321 3 903 4 426 4 311 4 329 7 274 6 733 7 386 av kår = Vederlag til arbeid 204 764 170 262 212 761 229 926 231 473 236 122 255 489 226 930 311 293 254 351 222 529 269 335 og egenkapital / Antall årsverk 1,149 1,146 1,070 0,943 0,966 1,047 1,074 1,088 1,079 1,092 1,037 1,007 = Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk 178 159 148 553 198 762 243 801 239 656 225 489 237 949 208 509 288 466 232 892 214 619 267 595 Referansebruk 25 (før 2005: nr 24) 194

Sau. Vestlandet 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Antall deltagerbruk 19 18 18 20 19 17 18 16 19 19 25 25 Omfang, vinterfôra 75 77 83 81 88 96 101 103 101 100 128 125 sauer Inntekter i alt 194 415 202 480 191 128 198 155 209 374 242 446 270 949 299 585 339 638 375 419 428 241 452 364 - Kostnader i alt 139 876 147 785 162 418 161 516 170 950 196 411 210 041 228 997 256 800 256 219 318 935 343 315 = Driftsoverskudd 54 539 54 695 28 710 36 639 38 424 46 035 60 908 70 588 82 838 119 200 109 306 109 049 + Leid arbeid 26 648 24 500 25 338 24 002 26 183 30 110 29 782 33 753 31 597 32 901 43 331 43 835 - Jordbrukets andel 4 906 7 554 8 125 7 484 7 218 3 561 5 093 6 511 7 915 7 284 12 259 9 893 av gjeldsrenter - Jordbrukets andel 1 198 1 688 2 190 2 018 2 216 1 821 1 426 1 650 1 323 1 271 1 396 1 654 av kår = Vederlag til arbeid 75 083 69 953 43 733 51 139 55 173 70 763 84 171 96 180 105 197 143 546 138 982 141 337 og egenkapital / Antall årsverk 0,953 0,908 0,925 0,967 1,005 1,022 1,079 1,075 1,073 0,994 1,187 1,216 = Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk 78 780 77 018 47 293 52 858 54 876 69 225 77 999 89 442 98 024 144 407 117 088 116 206 Referansebruk 26 (før 2005: nr 25) Sau. Nord - Norge 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Antall deltagerbruk 20 19 18 19 17 17 16 16 20 19 18 19 Omfang, vinterfôra 106 98 103 107,4 121,5 136 142 146 155 171 165 166 sauer Inntekter i alt 296 545 306 461 312 107 319 549 370 176 439 403 457 340 494 401 535 555 645 776 633 929 691 030 - Kostnader i alt 222 496 215 815 229 681 230 792 261 806 302 165 329 268 331 574 360 478 432 389 425 607 460 834 = Driftsoverskudd 74 049 90 646 82 426 88 757 108 370 137 238 128 072 162 827 175 077 213 387 208 322 230 196 + Leid arbeid 44 791 43 061 37 016 27 288 39 435 47 876 58 214 49 148 52 995 57 075 61 726 59 763 - Jordbrukets andel 11 865 7 068 8 556 7 736 7 212 6 342 5 364 8 321 14 417 24 533 19 248 12 453 av gjeldsrenter - Jordbrukets andel av kår 944 888 1 202 741 401 426 283 208 169 633 610 669 195

= Vederlag til arbeid 106 031 125 751 109 684 107 568 140 192 178 346 180 639 203 446 213 486 245 296 250 190 276 837 og egenkapital / Antall årsverk 1,143 1,066 1,031 1,029 1,155 1,189 1,186 1,144 1,247 1,313 1,255 1,286 = Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk 92 771 118 010 106 367 104 564 121 377 149 976 152 321 177 810 171 178 186 858 199 309 215 331 Referansebruk 27 (før 2005: nr 23) Sau (de 25 største 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 sauebrukene). Landet Antall deltagerbruk 25 25 25 25 25 25 25 25 25 25 25 25 Omfang, vinterfôra 166 160 166 179,1 170,6 183 197 205 223 229 237 230 sauer Inntekter i alt 412 570 442 843 438 010 436 751 460 690 521 611 561 787 627 797 739 646 816 930 834 833 873 622 - Kostnader i alt 288 831 292 355 285 632 303 839 325 545 366 554 413 406 427 148 523 848 543 988 552 525 575 031 = Driftsoverskudd 123 739 150 488 152 378 132 912 135 145 155 057 148 381 200 649 215 798 272 942 282 308 298 591 + Leid arbeid 56 721 60 142 48 511 45 699 54 412 46 845 50 229 47 318 59 495 62 946 65 652 67 078 - Jordbrukets andel 14 361 10 180 12 238 9 821 10 967 8 179 13 289 17 068 32 376 37 291 29 530 23 981 av gjeldsrenter - Jordbrukets andel 761 1 143 1 457 1 419 1 567 639 2 196 2 488 2 549 2 121 3 252 2 475 av kår = Vederlag til arbeid 165 338 199 307 187 194 167 371 177 023 193 084 183 125 228 411 240 368 296 476 315 178 339 213 og egenkapital / Antall årsverk 1,482 1,387 1,403 1,295 1,332 1,385 1,385 1,391 1,441 1,390 1,560 1,567 = Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk 111 554 143 676 133 454 129 205 132 929 139 429 132 185 164 232 166 847 213 255 202 051 216 407 Referansebruk 28 Samdrift melkeproduksjon. Landet 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 196

Antall deltagerbruk - - - - - - - - - - 33 34 Omfang, årskyr - - - - - - - - - - 41 42 Inntekter i alt - - - - - - - - - - 2 560 325 2 749 024 - Kostnader i alt - - - - - - - - - - 1 822 305 1 972 340 = Driftsoverskudd - - - - - - - - - - 738 020 776 684 + Leid arbeid - - - - - - - - - - 110 960 113 918 - Jordbrukets andel - - - - - - - - - - 104 033 117 032 av gjeldsrenter - Jordbrukets andel - - - - - - - - - - 8 559 8 494 av kår = Vederlag til arbeid - - - - - - - - - - 736 388 765 076 og egenkapital / Antall årsverk - - - - - - - - - - 2,616 2,683 = Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk - - - - - - - - - - 281 466 285 107 9.15.6 Driftsgranskingene Østfold 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Antall, deltagerbruk 54 52 54 55 55 54 54 56 57 53 53 47 Inntekter i alt 811 335 893 100 1 048 959 1 158 974 1 136 389 1 103 347 1 147 067 1 193 720 1 337 668 1 441 222 1 434 202 1 528 701 - Kostnader i alt 627 487 665 192 790 107 858 643 856 760 824 283 880 134 949 407 1 028 115 1 132 259 1 229 813 1 257 902 = Driftsoverskudd 183 847 227 908 258 852 300 331 279 629 279 064 266 933 244 313 309 553 308 962 204 389 270 799 Leid arbeid 63 580 66 641 52 703 66 600 52 838 57 792 52 192 56 164 59 878 63 405 62 038 76 990 Vederlag til arbeid og EK 208 232 252 659 263111 314 926 290 981 307 770 290 745 267 342 318 971 311 723 207 698 289 725 / Antall årsverk 1,466 1,413 1,362 1,420 1,302 1,349 1,315 1,272 1,255 1,221 1,212 1,206 = Vederlag til A & EK per årsverk 142 081 178 809 193 248 221 855 223 412 228 138 221 115 210 160 254 103 255 386 171 379 240 244 197

Sum arb.timer 2704 2607 2512 2619 2403 2489 2426 2347 2316 2252 2236 2225 Omfang: Årskyr 6,0 5,7 5,5 5,5 5,7 Melkekvote, liter 35 655 32 725 34 052 35 495 39 104 Vinterfôra sauer 0 0 1 1 1 Omsatt kg storfekjøtt 2391 1993 2066 1838 1914 Omsatt kg svinekjøtt 5195 9398 7439 8100 6091 Omsatt kg egg 4286 3893 5421 5737 7073 Omsatte fjørfeslakt, stk 128 1764 4555 8254 8562 Jordbruksareal, daa 347 398 434 434 445 Herav korn 270 319 338 354 339 Akershus 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Antall, deltagerbruk 46 45 41 39 34 37 35 32 32 33 31 30 Inntekter i alt 751 779 862 284 856 136 920 188 978 246 1 050 966 278 1 000 963 258 1 014 998 222 1 147 591 458 180 863 - Kostnader i alt 571 534 630 463 640 612 678 828 734 625 770 035 755 053 824 872 725 855 769 337 860 782 907 782 = Driftsoverskudd 180 224 231 821 215 524 241 361 243 621 280 556 211 225 175 587 237 403 244 843 137 440 240 080 Leid arbeid 64 453 65 831 48 356 53 903 53 712 72 674 60 236 65 530 50 256 59 073 63 211 65 695 Vederlag til arbeid og EK 210 129 262 653 222 033 249 697 257 342 320 735 246 468 208 838 245 205 252 555 162 064 264 863 / Antall årsverk 1,406 1,433 1,379 1,355 1,360 1,419 1,257 1,304 1,186 1,162 1,164 1,192 = Vederlag til A & EK per årsverk 149 456 183 350 160 963 184 276 189 162 226 034 196 006 160 210 206 766 217 435 139 268 222 124 Sum arb.timer 2594 2643 2545 2500 2510 2618 2320 2405 2188 2143 2147 2200 Omfang: Årskyr 5,7 6,1 5,3 5,7 5,2 Melkekvote, liter 35 123 37 781 34 803 41233 39 966 Vinterfôra sauer 0 0 0 0 0 Omsatt kg storfekjøtt 1852 1692 1569 1713 1575 Omsatt kg svinekjøtt 3564 3659 4555 2240 3636 Omsatt kg egg 1769 3048 3188 3440 7212 Omsatte fjørfeslakt, stk 86 1 0 0 250 Jordbruksareal, daa 377 418 461,4 401 458 Herav korn 300 335 370 308 365 198

Hedmark 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Antall, deltagerbruk 90 94 84 82 80 84 82 78 78 75 70 73 Inntekter i alt 705 003 744 906 815 965 892 645 928 064 941 394 894 286 917 661 1 022 1 116 1 152 1 196 757 630 883 755 - Kostnader i alt 517 028 550 625 635 704 660 865 693 609 688 900 682 380 729 228 754 335 845 506 905 933 971 712 = Driftsoverskudd 187 975 194 281 180 261 231 781 234 455 252 494 211 906 188 433 268 422 271 124 246 949 225 044 Leid arbeid 61 947 72 166 79 284 67 506 71 592 63 736 68 253 67 869 71 180 75 769 82 395 92 440 Vederlag til arbeid og EK 213 906 228 838 212 361 247 866 264 830 283 202 250 908 223 607 294 755 289 658 283 871 267 216 / Antall årsverk 1,489 1,493 1,517 1,565 1,558 1,491 1,472 1,456 1,470 1,494 1,468 1,422 = Vederlag til A & EK per årsverk 143 668 153 307 140 031 158 349 170 011 189 934 170 507 153 595 200 451 193 911 193 405 187 958 Sum arb.timer 2747 2754 2798 2888 2874 2751 2715 2686 2713 2756 2708 2623 Omfang: Årskyr 8,3 8,7 8,1 8,8 7,6 Melkekvote, liter 48 370 49 187 48 113 59 315 50 959 Vinterfôra sauer 9 15 18 24 23 Omsatt kg storfekjøtt 2382 2277 2386 2629 2478 Omsatt kg svinekjøtt 2229 4415 3324 3335 3621 Omsatt kg egg 1173 701 1026 103 0 Omsatte fjørfeslakt, stk 223 2755 3357 2943 2479 Jordbruksareal, daa 274 309 295 318 344 Herav korn 142 160 134 121 140 Oppland 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Antall, deltagerbruk 85 80 80 77 73 76 73 70 67 61 59 57 Inntekter i alt 694 438 707 388 727 278 798 931 737 218 726 693 715 247 726 384 817 415 883 322 931 434 1 046 746 - Kostnader i alt 525 636 514 599 559 150 568 437 558 049 544 286 536 729 537 607 597 987 639 926 704 521 767 006 = Driftsoverskudd 168 802 192 789 168 127 230 494 179 169 182 407 178 518 188 777 219 428 243 396 226 913 279 740 Leid arbeid 70 819 69 530 70 816 61 704 59 076 59 332 53 990 56 401 68 500 70 467 79 138 81 100 Vederlag til arbeid og EK 217 639 240 163 216 058 267 411 217 662 225 187 219 400 230 287 266 740 286 619 285 078 338 782 199

/ Antall årsverk 1,771 1,706 1,673 1,669 1,596 1,555 1,492 1,546 1,550 1,524 1,502 1,533 = Vederlag til A & EK per årsverk 122 909 140 756 129 173 160 238 136 362 144 814 147 090 148 976 172 135 188 122 189 812 221 023 Sum arb.timer 3267 3148 3086 3079 2945 2869 2752 2852 2859 2811 2771 2828 Omfang: Årskyr 9,9 10,1 8,5 9,2 9,5 Melkekvote, liter 54 374 54 249 48 572 59 480 59 267 Vinterfôra sauer 13 9 20 22 22 Omsatt kg storfekjøtt 3744 4107 3680 3565 4580 Omsatt kg svinekjøtt 1730 2020 1108 251 43 Omsatt kg egg 1184 1300 1113 1811 2790 Omsatte fjørfeslakt, stk 70 0 70 63 125 Jordbruksareal, daa 214 232 235 272 290 Herav korn 51 51 42 50 61 Buskerud 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Antall, deltagerbruk 57 56 56 60 54 55 57 55 55 54 51 47 Inntekter i alt 571 107 613 486 609 777 653 945 698 986 696 421 725 628 637 199 680 009 846 202 936 508 1 007 269 - Kostnader i alt 447 028 463 820 477 867 478 989 522 014 533 638 580 950 506 314 538 383 670 353 777 703 812 941 = Driftsoverskudd 124 079 149 667 131 910 174 955 176 972 162 783 144 678 130 884 141 627 175 849 158 805 194 328 Leid arbeid 60 201 60 463 61 479 45 187 50 944 60 897 68 764 52 623 57 151 93 519 112 420 110 620 Vederlag til arbeid og EK 164 583 190 106 169 894 194 698 207 747 205 596 195 513 166 044 176 644 243 518 249 260 280 291 / Antall årsverk 1,445 1,440 1,461 1,403 1,391 1,340 1,384 1,302 1,275 1,381 1,384 1,350 = Vederlag til A & EK per årsverk 113 899 132 008 116 310 138 748 149 374 153 448 141 238 127 487 138 566 176 331 180 135 207 686 Sum arb.timer 2666 2657 2695 2589 2566 2472 2554 2403 2352 2548 2553 2490 Omfang: Årskyr 6,2 6,3 6,8 5,2 4,4 Melkekvote, liter 36 407 36 642 43 942 36 741 29 913 Vinterfôra sauer 14 13 15 13 13 Omsatt kg storfekjøtt 2812 2342 2532 2437 2489 Omsatt kg svinekjøtt 636 551 65 103 249 Omsatt kg egg 412 3074 5719 3300 7270 200

Omsatte fjørfeslakt, stk 2 138 42 0 0 Jordbruksareal, daa 236 246 269 283 322 Herav korn 112 109 123 125 164 Vestfold 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Antall, deltagerbruk 36 36 33 32 34 34 33 38 37 34 38 39 Inntekter i alt 825 503 836 162 874 948 903 165 1 172 599 1 128 801 1 304 359 1 230 776 1 368 125 1 574 423 1 635 449 1 809 577 - Kostnader i alt 645 595 639 774 663 774 677 460 885 059 889 890 1 029 973 1 000 653 1 092 142 1 224 818 1 401 844 1 461 954 = Driftsoverskudd 179 907 196 388 211 173 225 704 287 540 238 911 274 386 230 123 275 983 349 604 233 605 347 623 Leid arbeid 52 711 50 911 50 461 41 714 40 605 49 455 43 720 52 576 53 020 57 055 121 069 124 380 Vederlag til arbeid og EK 193 678 205 104 220 884 221 924 282 124 255 990 287 713 248 895 278 133 340 226 307 326 421 911 / Antall årsverk 1,447 1,386 1,324 1,277 1,434 1,243 1,135 1,140 1,108 1,179 1,407 1,411 = Vederlag til A & EK per årsverk 133 834 147 935 166 884 173 790 196 793 205 886 253 501 218 360 250 932 288 473 218 503 299 049 Sum arb.timer 2670 2558 2442 2356 2645 2294 2094 2103 2045 2176 2595 2603 Omfang: Årskyr 6,0 6,3 3,9 4,4 4,0 Melkekvote, liter 36 276 40 433 25 280 28 497 26 953 Vinterfôra sauer 1 4 5 3 3 Omsatt kg storfekjøtt 1675 1644 1196 1185 1096 Omsatt kg svinekjøtt 8791 7819 18504 14874 15546 Omsatt kg egg 1621 0 656 0 6964 Omsatte fjørfeslakt, stk 1628 4685 6885 12169 9698 Jordbruksareal, daa 305 308 330 351 355 Herav korn 212 226 245 250 261 Telemark 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Antall, deltagerbruk 33 31 29 26 28 28 28 27 24 24 22 20 Inntekter i alt 455 025 553 779 719 673 787 609 824 997 696 928 713 436 768 779 912 947 1 050 011 1 021 908 1 128 155 201

- Kostnader i alt 343 782 411 469 521 334 569 959 648 209 529 921 542 472 586 780 648 228 766 300 759 081 803 345 = Driftsoverskudd 111 243 142 310 198 339 217 650 176 788 167 007 170 965 181 998 264 719 283 711 262 826 324 810 Leid arbeid 43 696 49 783 52 793 50 177 62 509 54 993 51 900 54 122 59 497 59 055 57 388 68 746 Vederlag til arbeid og EK 136 111 172167 222 105 233 993 212 172 205 372 206 486 213 947 292 195 298 833 295 874 368 238 / Antall årsverk 1,198 1,308 1,286 1,312 1,416 1,287 1,260 1,352 1,430 1,396 1,399 1,489 = Vederlag til A & EK per årsverk 113 631 131 640 172 759 178 322 149 869 159 609 163 857 158 209 204 359 214 115 211 420 247 324 Sum arb.timer 2210 2413 2372 2421 2612 2374 2325 2495 2638 2575 2582 2747 Omfang: Årskyr 6,2 5,8 6,1 8,2 6 Melkekvote, liter 35990 36490 38577 58114 48605 Vinterfôra sauer 14 11 26 17 20 Omsatt kg storfekjøtt 1811 1376 1531 1759 1127 Omsatt kg svinekjøtt 49 7265 2592 738 99 Omsatt kg egg 16 17 1490 1837 0 Omsatte fjørfeslakt, stk 0 0 55 0 0 Jordbruksareal, daa 174 230 232 250 248 Herav korn 52 86 76 72 68 Aust-Agder 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Antall, deltagerbruk 29 29 30 31 32 31 30 25 22 26 25 24 Inntekter i alt 657 126 626 580 716 250 738 319 897 484 1 142 096 1 167 953 1 125 020 1 284 331 1 521 103 1 563 497 1 366 100 - Kostnader i alt 510 900 497 745 544 997 535 508 704 477 891 962 929 628 891 244 976 424 1 152 288 1 190 233 1 081 825 = Driftsoverskudd 146 226 128 835 171 253 203 051 193 007 250 134 238 324 233 775 307 907 368 815 373264 284 275 Leid arbeid 61 033 87 621 71 513 62 131 93 522 128 855 130 849 123 727 134 103 125 734 162 037 136 707 Vederlag til arbeid og EK 180 442 188 436 209 831 229 362 252 076 353 831 317 525 329 321 409 658 445 958 503 679 393 629 / Antall årsverk 1,6813 1,583 1,7388 1,651 1,856 2,103 2,007 1,883 1,831 1,943 1,926 1,726 = Vederlag til A & EK per årsverk 107 323 119 022 120 679 138 882 135 830 168 252 158 205 174 848 223 681 229 574 261 550 228 092 Sum arb.timer 3102 2921 3208 3047 3424 3880 3703 3475 3379 3584 3553 3184 Omfang: Årskyr 9,0 9,7 8,3 9,9 7,2 202

Melkekvote, liter 49 459 54 702 48 641 58 659 53 329 Vinterfôra sauer 16 11 21 25 23 Omsatt kg storfekjøtt 2027 2069 2681 3462 3512 Omsatt kg svinekjøtt 4743 3165 7715 3424 2880 Omsatt kg egg 2274 3016 6878 8809 3921 Omsatte fjørfeslakt, stk 120 0 2664 4389 4290 Jordbruksareal, daa 166 211 239 289 299 Herav korn 14 17 26 12 22 Vest-Agder 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Antall, deltagerbruk 29 29 29 29 29 27 29 28 28 25 27 27 Inntekter i alt 591 402 625 963 660 103 707 618 707 977 751 578 895 445 859 249 1 066 012 1 188 103 1 250 943 1 507 374 - Kostnader i alt 441 853 458 527 458 777 486 968 536 095 562 281 669 791 714 095 810 588 917 665 1 022 714 1 258 890 = Driftsoverskudd 149 549 167 436 201 326 220 650 171 882 189 297 225 654 145 154 255 424 270 438 228 229 248 484 Leid arbeid 54 566 53 798 46 831 46 188 50 364 49 683 72 371 60 033 67 933 74 396 82 266 171 925 Vederlag til arbeid og EK 174957 189 491 206451 223 336 188 526 214 400 262 333 169 966 272 672 269 923 241 193 357 642 / Antall årsverk 1,383 1,360 1,450 1,491 1,459 1,453 1,578 1,580 1,552 1,662 1,566 1,810 = Vederlag til A & EK per årsverk 126 487 139 287 142 393 149 838 129 209 147 600 166 210 107 577 175 718 162 376 153 980 197 560 Sum arb.timer 2552 2510 2675 2750 2692 2680 2912 2915 2863 3067 2890 3340 Omfang: Årskyr 9,6 10,9 15,2 14,4 12,7 Melkekvote, liter 58327 60677 87233 96926 89839 Vinterfôra sauer 8 13 8 25 27 Omsatt kg storfekjøtt 3106 3360 3485 3683 4365 Omsatt kg svinekjøtt 1635 1369 1510 5997 5815 Omsatt kg egg 0 0 0 0 0 Omsatte fjørfeslakt, stk 0 0 1601 1329 0 Jordbruksareal, daa 173 211 286 261 272 Herav korn 10 14 13 0 5 203

Rogaland 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Antall, deltagerbruk 69 67 71 76 75 74 72 80 81 74 76 78 Inntekter i alt 813 882 866 455 934 867 998 540 1 016 947 1 029 560 1 199 163 1 365 916 1 569 467 1 685 014 1 823 023 1 861 761 - Kostnader i alt 571 983 610 512 647 534 666 180 737 216 761 876 899 833 1 029 861 1 138 229 1 224 908 1 376 207 1 444 486 = Driftsoverskudd 241 899 255 943 287 333 332 358 279 731 267 685 299 330 336 056 431 238 460 106 446 816 417 274 Leid arbeid 69 442 93 730 73 140 72 413 75 112 68 692 78 273 99 071 105 333 113 379 121 453 118 792 Vederlag til arbeid og EK 271954 308 217 312630 354 895 310 290 304 316 344 382 390 812 476 180 481 052 492 740 458 903 / Antall årsverk 1,795 1,854 1,864 1,847 1,820 1,804 1,856 1,928 1,828 1,806 1,862 1,815 = Vederlag til A & EK per årsverk 151 542 166226 167 675 192187 170484 168658 185514 202712 260466 266369 264582 252890 Sum arb.timer 3311 3421 3440 3407 3358 3329 3425 3557 3373 3332 3436 3348 Omfang: Årskyr 16,4 16,4 18,6 18,8 17,5 Melkekvote, liter 93590 94802 112159 121778 119730 Vinterfôra sauer 17 26 39 58 57 Omsatt kg storfekjøtt 3901 3796 4368 5126 4752 Omsatt kg svinekjøtt 3713 4648 7176 5177 11168 Omsatt kg egg 2604 3098 4108 3105 2097 Omsatte fjørfeslakt, stk 162 76 121 0 2807 Jordbruksareal, daa 177 200 250 304 292 Herav korn 5 6 9 6 12 Hordaland 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Antall, deltagerbruk 58 57 55 56 57 57 54 54 54 54 56 59 Inntekter i alt 472 315 511 246 500 631 551 151 564 217 605 445 605 253 679 929 797 707 918 392 962 922 1 050 186 - Kostnader i alt 323 923 346 527 354 585 350 124 405 829 421 740 451 055 479 982 543 312 618 898 690 505 744 616 = Driftsoverskudd 148 393 164 719 146 046 201 027 158 388 183 706 154 198 199 948 254 395 299 494 272 417 305 570 Leid arbeid 53 246 62 244 58 994 44 453 46 788 49 270 47 201 54 200 56 591 76 024 77 062 84 576 Vederlag til arbeid og EK 190614 211 967 188294 226 153 180 983 214 016 182 565 233 360 285 998 338 460 322 780 361 655 / Antall årsverk 1,511 1,555 1,515 1,564 1,541 1,524 1,477 1,518 1,527 1,601 1,609 1,645 204

= Vederlag til A & EK per årsverk 126 187 136311,9955 124 250 144578 117451 140419 123608 153713 187315 211466 200582 219853 Sum arb.timer 2787 2869 2796 2886 2843 2812 2725 2801 2817 2953 2969 3035 Omfang: Årskyr 6,4 6,2 6,9 8,4 9,1 Melkekvote, liter 36093 37381 42561 56998 62935 Vinterfôra sauer 23 28 30 37 46 Omsatt kg storfekjøtt 1380 1264 1396 2116 2522 Omsatt kg svinekjøtt 799 1009 1702 2403 1969 Omsatt kg egg 960 714 2924 2519 2538 Omsatte fjørfeslakt, stk 439 11 534 0 0 Jordbruksareal, daa 116 131 155 188 202 Herav korn 0 1 0 1 1 Sogn og Fjordane 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Antall, deltagerbruk 57 57 59 62 62 62 60 55 55 54 54 56 Inntekter i alt 466 789 486 602 501 514 518 558 576 539 586 194 635 799 671 155 696 708 804 582 890 370 959 877 - Kostnader i alt 326 125 336 932 361 328 356 897 405 033 417 406 449 752 493 203 477 068 572 030 640 210 689 612 = Driftsoverskudd 140 664 149 670 140 186 161 662 171 506 168 788 186 047 177 952 219 640 232 552 250 160 270 266 Leid arbeid 53 333 53 268 63 130 49 261 48 145 51 938 58 827 62 062 66 075 84 964 104 771 93 671 Vederlag til arbeid og EK 179891 187 985 187434 191 335 203 987 210 697 233 036 226 214 273 307 298 136 334 273 347 224 / Antall årsverk 1,500 1,469 1,477 1,530 1,564 1,574 1,610 1,664 1,632 1,706 1,763 1,731 = Vederlag til A & EK per årsverk 119 949 127935 126 905 125049 130453 133862 144716 135905 167470 174733 189648 200572 Sum arb.timer 2767 2711 2725 2823 2885 2904 2971 3071 3011 3148 3252 3194 Omfang: Årskyr 8 8,5 8,9 8,2 8,3 Melkekvote, liter 45208 49101 53115 50648 54218 Vinterfôra sauer 29 31 36 40 41 Omsatt kg storfekjøtt 2039 1802 2431 2431 2913 Omsatt kg svinekjøtt 236 189 2104 1559 862 Omsatt kg egg 8 0 0 0 2671 Omsatte fjørfeslakt, stk 0 0 0 0 0 205

Jordbruksareal, daa 118 144 163 170 184 Herav korn 0 0 0 0 0 Møre og Romsdal 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Antall, deltagerbruk 56 57 58 60 58 62 59 59 59 56 52 48 Inntekter i alt 677 242 723 538 752 313 835 813 864 263 876 177 907 598 971 516 1 086 1 186 1 246 1 309 834 059 797 325 - Kostnader i alt 506 189 518 695 530 278 571 974 618 398 622 271 631 927 718 433 766 127 871 137 904 674 956 697 = Driftsoverskudd 171 053 204 843 222 036 263 840 245 865 253 906 275 971 253 082 320 707 314 922 342 123 352 628 Leid arbeid 78 253 73 225 74 016 66 375 65 351 69 766 66 929 74 974 68 217 72 317 71 441 84 319 Vederlag til arbeid og EK 217970 243 382 260760 289 886 273 290 296 240 314 100 292 923 343 486 320 295 354 566 382 568 / Antall årsverk 1,763 1,790 1,772 1,812 1,816 1,791 1,774 1,894 1,832 1,810 1,792 1,775 = Vederlag til A & EK per årsverk 123 664 135949 147 171 159988 150513 165375 177059 154633 187495 176929 197875 215523 Sum arb.timer 3252 3303 3269 3343 3350 3305 3273 3495 3380 3340 3306 3275 Omfang: Årskyr 12 13 13,7 15,7 17,4 Melkekvote, liter 68441 74545 85215 106734 122558 Vinterfôra sauer 11 18 17 17 26 Omsatt kg storfekjøtt 2757 3044 3737 4078 3935 Omsatt kg svinekjøtt 2105 3120 3714 4750 4548 Omsatt kg egg 290 2 10 0 0 Omsatte fjørfeslakt, stk 0 0 0 0 0 Jordbruksareal, daa 161 205 225 293 300 Herav korn 6 10 15 12 9 Sør-Trøndelag 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Antall, deltagerbruk 73 71 73 74 71 70 71 66 67 60 61 59 Inntekter i alt 641 500 668 616 705 964 757 742 774 547 764 305 836 974 842 018 973 631 1 092 1 120 1 254 663 024 503 - Kostnader i alt 452 875 460 932 473 946 490 204 519 869 532 304 571 429 598 907 672 823 760 741 806 064 911 383 = Driftsoverskudd 188 625 207 684 232 018 267 538 254 678 232 001 265 544 243 110 300 808 331 922 313 960 343 120 206

Leid arbeid 81 642 78 202 75 620 63 997 64 619 67 437 77 352 70 932 80 580 85 399 86 524 89 503 Vederlag til arbeid og EK 246 555 262 510 281 896 307 536 299 381 283 889 325 837 290 907 349 371 373 238 366 606 397 047 / Antall årsverk 1,804 1,789 1,799 1,770 1,761 1,774 1,757 1,736 1,744 1,692 1,695 1,736 = Vederlag til A & EK per årsverk 136 687 146 722 156 703 173 731 170 009 160 029 185 432 167 621 200 307 220 642 216 306 228 708 Sum arb.timer 3328 3301 3319 3266 3249 3273 3242 3202 3218 3121 3127 3203 Omfang: Årskyr 12,4 12,3 13,9 15,9 16,6 Melkekvote, liter 68490 68859 82744 99768 114679 Vinterfôra sauer 23 25 27 27 30 Omsatt kg storfekjøtt 3019 3346 3828 3835 4566 Omsatt kg svinekjøtt 864 1023 634 0 4 Omsatt kg egg 6 5 3 0 0 Omsatte fjørfeslakt, stk 0 0 0 0 0 Jordbruksareal, daa 211 238 273 323 346 Herav korn 36 44 46 64 64 Nord-Trøndelag 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Antall, deltagerbruk 77 80 77 83 74 80 78 75 71 69 66 68 Inntekter i alt 711 598 736 919 780 456 829 328 779 144 830 171 873 720 932 642 1 021 1 166 1 224 1 249 742 927 113 897 - Kostnader i alt 524 884 530 315 566 674 539 323 527 099 580 654 613 582 688 299 708 161 848 878 881 461 928 618 = Driftsoverskudd 186 714 206 605 213 782 290 005 252 045 249 517 260 138 244 343 313 581 318 049 342 652 321 279 Leid arbeid 65 706 65 548 68 837 70 473 55 784 57 873 58 179 53 705 54 298 67 417 63 085 69 343 Vederlag til arbeid og EK 224 470 240 627 246 733 324 568 278 630 282 200 290 735 265 269 324 794 316 810 353 872 340 012 / Antall årsverk 1,653 1,663 1,553 1,849 1,449 1,465 1,508 1,500 1,473 1,514 1,538 1,555 = Vederlag til A & EK per årsverk 135 830 144 658 158 891 175 506 192 248 192 623 192 813 176 878 220 554 209 203 230 135 218 655 Sum arb.timer 3049 3069 2865 3412 2674 2703 2782 2767 2717 2794 2837 2869 Omfang: Årskyr 9,8 9,5 9,3 9,1 8,8 Melkekvote, liter 55732 53538 56074 54036 56466 Vinterfôra sauer 12 10 10 13 19 207

Omsatt kg storfekjøtt 3016 3314 3227 3188 3648 Omsatt kg svinekjøtt 5987 5607 6286 9941 11427 Omsatt kg egg 533 3 0 0 0 Omsatte fjørfeslakt, stk 0 0 0 1520 1411 Jordbruksareal, daa 223 256 279 314 332 Herav korn 74 93 114 127 137 Nordland 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Antall, deltagerbruk 58 57 59 61 60 62 59 61 61 58 59 59 Inntekter i alt 554 328 584 799 619 025 684 208 715 273 760 008 760 736 833 835 954 230 1 118 300 1 265 961 1 375 739 - Kostnader i alt 389 144 396 334 434 569 451 080 495 104 539 752 549 916 605 089 683 004 831 276 951 947 1 021 502 = Driftsoverskudd 165 184 188 465 184 456 233 128 220 169 220 256 210 820 228 746 271 226 287 024 314 014 354 237 Leid arbeid 53 857 52 734 58 645 61 284 72 917 75 155 69 682 77 268 91 351 102 830 106 550 102 855 Vederlag til arbeid og EK 189 555 212 220 208 807 259 471 260 757 270 575 257 155 276 996 321 470 328 488 359 581 386 371 / Antall årsverk 1,653 1,660 1,698 1,654 1,714 1,714 1,724 1,693 1,710 1,733 1,722 1,782 = Vederlag til A & EK per årsverk 114 665 127 873 122 965 156 907 152 149 157 878 149 198 163 591 187 991 189 572 208 822 216 805 Sum arb.timer 3050 3062 3133 3051 3162 3162 3180 3124 3155 3197 3177 3288 Omfang: Årskyr 8,3 9,3 11,1 13 13,9 Melkekvote, liter 52557 56803 71094 89893 102035 Vinterfôra sauer 21 26 25 30 37 Omsatt kg storfekjøtt 2390 2753 3282 4208 4211 Omsatt kg svinekjøtt 255 4 124 2461 3648 Omsatt kg egg 6 12 12 11 9 Omsatte fjørfeslakt, stk 0 0 0 0 0 Jordbruksareal, daa 180 206 248 294 342 Herav korn 0 0 2 2 5 Troms 208

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Antall, deltagerbruk 48 44 45 44 42 41 39 39 39 37 35 32 Inntekter i alt 558 902 589 101 580 243 641 480 653 639 692 461 731 827 748 163 827 053 944 742 986 482 1 176 242 - Kostnader i alt 348 930 336 808 354 773 383 846 404 322 435 581 469 103 497 855 511 343 604 225 653 579 807 928 = Driftsoverskudd 209 972 252 293 225 469 257 634 249 317 256 880 262 723 250 308 315 710 340 517 332 903 368 314 Leid arbeid 52 241 47 986 64 417 54 644 60 626 60 836 74 907 65 451 62 791 78 233 88 159 111 522 Vederlag til arbeid og EK 235 106 275 229 250 650 286 070 288 284 301 099 321 153 294 469 349 589 376 420 391 532 452 121 / Antall årsverk 1,641 1,530 1,577 1,570 1,577 1,605 1,607 1,506 1,508 1,554 1,564 1,631 = Vederlag til A & EK per årsverk 143 253 179 942 158 972 182 251 182 778 187 552 199 908 195 571 231 761 242 153 250 390 277 131 Sum arb.timer 3028 2822 2909 2896 2910 2962 2964 2778 2783 2868 2885 3010 Omfang: Årskyr 6,2 5,9 7,2 8 8,3 Melkekvote, liter 54982 57488 68468 74814 87079 Vinterfôra sauer 23 18 27 40 31 Omsatt kg storfekjøtt 1097 1073 1338 2056 2529 Omsatt kg svinekjøtt 0 0 0 10 0 Omsatt kg egg 657 0 3 0 0 Omsatte fjørfeslakt, stk 6 0 0 0 0 Jordbruksareal, daa 170 183 224 265 286 Herav korn 1 0 0 0 0 Finnmark 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Antall, deltagerbruk 15 15 15 14 14 13 15 14 15 14 13 12 Inntekter i alt 726 192 784 886 818 275 925 045 923 656 980 181 968 154 913 156 1 025 1 247 1 319 1 430 646 834 499 154 - Kostnader i alt 490 689 523 021 507 021 555 307 596 439 613 535 616 775 609 625 671 746 782 751 885 274 972 580 = Driftsoverskudd 235 502 261 866 310 841 369 738 327 218 366 649 351 379 303 531 353 900 465 084 434 225 457 574 Leid arbeid 63 862 75 859 62 735 71 589 81 193 72 178 82 122 67 088 81 640 72 261 87 377 106 728 Vederlag til arbeid og EK 266 464 302 911 335 179 393 888 371 848 411 672 708 709 342 553 391 471 473 772 466 294 516 928 209

/ Antall årsverk 1,711 1,804 1,749 1,833 1,906 1,835 1,798 1,737 1,721 1,673 1,627 1,702 = Vederlag til A & EK per årsverk 155726 167879 191694 214880 195070 224316 394083 197257 227485 283158 286580 303736 Sum arb.timer 3157 3329 3226 3382 3517 3386 3318 3204 3175 3087 3002 3140 Omfang: Årskyr 14,2 14,6 15,6 17,3 18 Melkekvote, liter 86685 86653 97667 105741 132340 Vinterfôra sauer 19 12 10 17 32 Omsatt kg storfekjøtt 1944 2954 3106 3796 3612 Omsatt kg svinekjøtt 0 0 0 0 0 Omsatt kg egg 0 0 0 0 0 Omsatte fjørfeslakt, stk 0 0 0 0 0 Jordbruksareal, daa 238 270 317 338 327 Herav korn 0 3 2 0 0 210

9.16 Andel av totalt jordbruksareal fra jordstykker på under 15 dekar 211