1 av 3 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Dato 27.09.2007 Referanse Referat fra møte i ledergruppen Til stede: Dekanus Bjørn Hafskjold (BH) Prodekanus forskning Åse Krøkje (ÅK) Prodekanus utdanning Anne Borg (AB) Instituttleder Eivin Røskaft (ER) Instituttleder Arne Strøm (AS) Administrativ leder Anne Langseth (AL) Instituttnestleder Edd Blekkan (EB) Instituttleder Berit Kjeldstad (BK) Instituttleder Tor Grande (TG) Stipendiat Lena Solli Sal (LSS) Student FTR realfag Siri Nesbakken IBI IBT IKJ IKP IFY IMT Fra administrasjonen: Fakultetsdirektør Geir Walsø (GW) Konsulent Wenche Kanestrøm (referent) Forfall: Instituttleder David Nicholson, IKJ Instituttnestleder Trond Peder Flaten, IKJ Instituttleder Sigurd Skogestad, IKP Ikke møtt: Student FTR siv.ing. Ingrid Hunstad Kalstad Sted: møterom E1-118 i fakultetsadministrasjonens lokaler Tid: torsdag 27. september 2007, kl 0915-1200. Referat fra 20. september 2007 ble godkjent. Oppfølging av tidligere saker ÅK arbeider med justering av prognoser for disputaser ved NT-fakultetet i 2007 og vil kontakte instituttleder og veileder. BH oppfordret videre til kritisk vurdering mht forlengelser av stipendiattilsettinger. DNV Innovation & Research ved Elisabeth Harstad kommer til NTNU 7. november. NTL-sak 61/07 Orientering om kjernekraftverk Professor II Jon Samseth, IKP orienterte vedrørende kjernekraftverk. Jfr. vedlegg. Han mente at NTNU er nærmest av universitetene i Norge til å bli Senter for norsk kjernekraft.
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato 09.01.2007 Referanse 2 av 3 Det vil bli et møte med NTNU og SINTEF hvor deltakerne fra NTNU vil være JOB, BH og Ingvald Strømmen (IVT), med sikte på NTNUs og SINTEFs framtidige engasjement i saken. JOB koordinerer NT-fakultetets engasjement. NTL-sak 62/07 Budsjett 2008 BH henviste til tidligere behandling i ledergruppen, og gikk igjennom prinsippene som ligger til grunn for notatet om 2008-budsjettet (RD og RD69). Momenter fra diskusjonen: Begrunnelse for og dokumentasjon på at indirekte kostnader utgjør 40% av lønnskostnader ble etterlyst. Innføring av lønnsrefusjon bør ikke gis tilbakevirkende kraft, dvs på de løpende, eksternfinansierte prosjektene. Er NT-fakultetet alene om dette ved NTNU? Den nye budsjettprosessen representerer et paradigmeskifte, og det må klargjøres hvilke frihetsgrader de enkelte instituttledere reelt sett har. I hovedsak er premissene for budsjettet lagt to år fram i tid, da studieplanen ble vedtatt. Kvaliteten på fakultetets undervisnings- og studietilbud vil måtte forringes dersom instituttenes økonomiske situasjon forblir slik notatet indikerer. Alle fakultetets stillinger og tjenester bør vurderes i lys av økonomien, ikke bare ditto ved instituttene. Denne måten å budsjettere på representerer ikke en ny realitet og det gir i utgangspunktet verken mer eller mindre penger til fakultetet. Hovedintensjonen med budsjettreformene er å synliggjøre faktiske kostnader knyttet til virksomheten og derigjennom bidra til å styrke instituttenes økonomi og handlingsrom. Den vil også bidra til å klargjøre virkningene av en økonomisk innstramning overfor NTNUs ledelse og KD. Konklusjon: BH vil i den videre prosessen søke å endre budsjettposter med sikte på å styrke instituttenes dirftsbudsjett, på bekostning av skisserte midler til buffer og strategiske tiltak. Dette blir tema i styringsdialoigmøtene med instituttene. NTL-sak 63/07 Bemanningsplan 2008-2010 Grunnet tidsnød ble saken utsatt til ledermøte 11. oktober. Eventuelt AB vil ta kontakt med hvert enkelt institutt for nærmere gjennomgang av emneporteføljen. Dette vil skje i løpet av oktober, og gjennomgangen vil muligens bli lagt til styringsdialogmøtene. Møtene vil da bli forlenget med 30 minutter pr. institutt. AB informerte om selvevaluering av sivilingeniørstudiet. Kontaktpersoner på studieprogrammene vil ta kontakt med instituttene. BH henviste til LØFs kommentarer til NTs organisering av økonomifunksjonen og implementering av LØF 2010.
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato 09.01.2007 Referanse 3 av 3 Konklusjon: Det vil ikke bli foretatt justeringer i henhold til vedtaket om organiseringen av økonomifunksjonen ved NT-fakultetet. Nivå 2 og 3 er samstemt i at vi skal klare å gjennomføre en forbedret økonomifunksjon med den måten vi vil organisere den på. Organiseringen av økonomifunksjonen vil bli evaluert igjen innen ett år, og eventuelle justeringer vil da bli foretatt og innmeldt.
Bærekraftig kjernekraft? Jon Samseth E-post: Jon.Samseth@sintef.no
Grunnlast Vind, sol og bølge følger ikkje forbruksmønsteret Ny grunnlast: kjernekraft, kol eller gass Ref. G. Aubrecht: Energy 2006 Status for kjernekraft i dag 435 reaktorar 30 land Stor satsing i Russland, Japan, India, Kina 28 nye land har offisielt uttrykt interesse (Afrika)
Ein opinion i endring I løpet få år oppfatter folk at kjernekraftverka som trygge, sjølv om dagens teknologi ikkje er idiotsikker Lagringsproblemet er teknisk løst, men ikkje mentalt Dagens politikarar vil ikkje avvise kjernekraft i all framtid I miljørørsla og i ungdomspartia vurderer fleire kjernekraft
Problem Dagens lettvassreaktorar er ikkje idiotsikre Vi nytter stort sett bare 1 % av energien i det uranet vi tar ut, resten blir avfall eller utarma uran til våpenbruk I løpet av nokre generasjonar vil det oppstå eit lagerproblem Dagens kjernekraft ikkje bærekraftig. Lange tidsperspektiv Mellomlagring i minst 50 år pga kjøling av avfall Brenselstid i reaktor 3 10 30 år Reaktorar som blir tinga i dag vil vere operative ved neste hundreårsskifte Frankrike har nok Uran-238 på lager til fleire tusen års energiproduksjon
Kostnader Brensel 3-4 øre/kwh uran Lagring av avfall og fjerning av reaktor ca. 1 øre/kwh (Sverige) (Det same som vi subsidier pelletsproduksjon med) Kostnadene ved torium er omtrent det same Finland 2003
PWR M.S. Kazimi, American Scientist 91, 408 (2003) Torium Norge har store reserver, men det har aldri blitt skikkeleg kartlagt (ca. 15 %) Energimessig er dette meir viktig enn all vår olje og gass Har vore nytta i reaktorar sidan 50-talet, men aldri kommersielt Men verdier ligg ikkje i prisen på metallet, men høvet til å gi oss billeg kraft
Korleis utnytte torium Torium kan ikkje nyttast direkte, det må først gjerast om til Uran-233 1. India utviklar tradisjonell reaktorteknologi 2. Dagens reaktorar med ombygd kjerne 3. Torium-reaktorar er ein del av Gen IV 4. Akseleratordrevne reaktorar (ADS) Open brenselsyklus (dagens) http://www.uic.com.au/ne4.pdf
Reaktorteknologi CourtesyUS DOE: http://nuclear.energy.gov/geniv/negeniv1.html Framtidig kjernekraft (USA) Argonne Nat. Lab.
Framtidas kjernekraft Utvikling av hurtig reaktorar Lukking av brenselsyklus Utvikling av små reaktorar Bruk av høgtemperatur termisk energi Blanding av ulike typar reaktorar Både uran og torium brenselsyklusar Reaktortypar 3. generasjons uranverk 3. generasjons toriumverk (uran-233 breeding og forbrenning) 4. generasjons kjernekraftverk (uran-233 og Plutonium breeding og forbrenning) ADS Alt dette i kombinasjon på grunn av kravet til full utbrenning av brensel på ein økonomisk måte
EPR Finland 1500 MWe Pebble Bed Modular Reactor 165 MWe, kjørt på torium 1983-1989 Den neste reaktoren på Skogn http://web.mit.edu/pebble-bed/presentation/gasreactor.pdf
Prosessvarme Dampgenerering (tjæresand) Vassplitting (H2 og O2) (GTL, CTL, H2- produksjon) Avsalting av sjøvatn Damp-metanreformering (Hydrogen, metanol, ammonia)
Framtidig krav til gjenvinning Inga separering av ulike grunnstoff (spesielt ikkje plutonium) Veldig lågt innhald av langliva isotopar i det endelege avfallet Brenning av alle tunge grunnstoff i reaktoren Pyrokjemisk prosessering Løyser opp brukt brensel i ulike saltsmelter (For eks. LiCl) Langliva tungmetall (aktinidane) kjem ut i saman Relativt små installasjonar som kan integrerast i reaktorbygning (IFR) Demonstrert på labskala Kan utviklast for toriumbrensel
Pyroprocessing Argonne Nat. Lab. Avfall Tre typar: Fisjonsprodukt (cesium, strontium) borte etter 700 år Ubrent U-238 (og Th-232) Langliva tungmetall (plutonium, curium, americium) borte etter fleire 100000 år Torium gir mindre av det langliva avfallet
Lagring Lagring er teknisk løst (Finland og Sverige) Men dagens avfall er framtidas brensel Må vere tilgjengeleg for bruk i framtidige reaktorar Framtidig lagring vil stort sett bare omfatte fisjonsprodukt (1000 år)
MACSTOR-200 (AECL) Mellomlager 50 år Tørrlagring 3 års avfall frå CANDU-reaktor (600 MW) The concept Cladding tube Spent nuclear fuel Bentonite clay Surface portion of deep repository 500 m Fuel pellet of uranium dioxide Copper canister with cast-iron insert Crystalline bedrock Underground portion of deep repository Courtecy: Wethe, IFE 4.10.05
Krav til lager Eksempler på scenarier Hull i kobberkapsling (fabrikasjonsdefekt) Svikt i buffermaterialet med påfølgende ekstremt hurtig korrosjon av kobberkapsling Kraftig jordskjelv med forkastning og brudd påbeholder Ekstrem trykkpåkjenning med svikt i beholdere Boring ned i deponiet Ikkje-spreiing Sivil kjernekraft gir ikkje produkt som på ein lett måte kan nyttast til kjernefysiske våpen Men det gir kunnskap om korleis ein skal framstille kjernefysisk materiale IAEA 50 år i år
Ikkje-spreiing Uran-bomber: Uran-235 Plutonium-bomber: Plutonium-239 Torium-bomber: Uran-233 er betre atombombemateriale enn uran-235, men stråling frå uran-232 er problematisk Hadde bomber frå torium vore enkelt å lage ville det blitt den vanlege bomba Scandpower
Etiske problemstillingar Tradisjonelle Har vi rett til å etterlate oss avfall i fleire hundretusen år? Ikkje-spreiing Er ulykkesrisikoen liten nok? Er skadeomfanget ved ulykker redusert tilstrekkeleg?
Nye Er IAEAs kontrollregime godt nok? Skal alle land få lov til å bearbeide kjernefysisk materiale? Skal ein kreve eit viss utviklingsnivå på land som får ha kjernekraft? Skal ein sette eit absoluttkrav til utbrenning av brensel slik at lagringstid blir nokre hundre år? Samanlikning med alternativa Er det riktig av halde fram bruken av fossile og fornybare brensel der utslippsvolumet er så stort at ein aldri kan handtere det? Er det riktig å la vere å ta i bruk den energikilda som krev minst liv? Er det riktig å presse fram energiineffektive løysingar som bioenergi, fjernvarme og hydrogen?
Norge og CO 2 Er det riktig å overlate ufattelege lagre av CO 2 til framtidige generasjonar? Er det riktig å bruke mellom 20-25 % av energiinnhaldet i gassen til lagring av CO 2? Bør elektrifisere sokkelen med kjernekraft? Skal Norge og Svalbard vere Europas CO 2 -søppelbøtte?