Indikatorer for risikonivå i og omkring storulykkevirksomheter Sevesokonferansen 2013 Ragnhild Gjøstein Larsen, DSB 1
Ramme for presentasjonen Bakgrunn og formål Gjennomføring Anbefalinger fra Sintef Videre arbeid 2
Bakgrunn for prosjektet DSB ønsker bedre oversikt over utvikling av risikonivå i og omkring storulykkevirksomheter DSB overordnede utfordrer oss stadig på at vi trenger et godt måleverktøy for å se utviklingstrender Tenkte bruksområder: Kan bli et nyttig verktøy for myndighetenes prioriteringer tilsyn og annen oppfølging Bevisstgjøre kommunene i arealplansaker Dialog mellom myndigheter og virksomheter Ptils arbeid med RNNP (Risikonivå Norsk Petroleumsvirksomhet) god inspirasjon. 3
Gjennomføring SINTEF engasjert til oppgaven - utlyst konkurranse. Deres oppgave: Kartlegge om det var gjort tilsvarende arbeid i andre land som kunne være til nytte for oss i utviklingen. Identifisere hva slags type informasjon som kan brukes til slik periodisk måling og vurdering. Sjekke ut hvilken informasjon myndighetene allerede har som kunne benyttes. Fremme et forslag til et system for hvordan utvikling i risikonivå kan måles. 4
Litteraturstudie Informasjon om tilsvarende arbeid internasjonalt ikke lett tilgjengelig på nettet med unntak av Ptils RNNP DSB sitt kontaktnett benyttet for å skaffe denne oversikten. Følgende lands myndigheter ble kontaktet: Storbritannia, Italia, Frankrike, Tyskland, Nederland, Belgia, Sverige, Danmark og Finland. I tillegg ble SINTEFs kontaktnett i bl.a. ETPIS, EU-VRi og det pågående EU-prosjektet integ-risk benyttet. Det ble fokusert særlig på myndigheters etablering av indikatorer for anlegg som faller inn under Seveso II-direktivet. 5
Forkortelser hvordan huske hva de står for.? ETPIS European Technology Platform for Industrial Safety EU-VRi European Virtual Risk Institute integ-risk - Early Recognition, Monitoring and Integrated Management of Emerging, New Technology Related Risks. 6
Litteraturstudien - spørsmål til landene om praksis og pågående arbeid Hvilke indikatorer som benyttes for å følge opp risiko knyttet til virksomheter som faller inn under Seveso II-direktivet Erfaringer mht. prosessen med å utvikle indikatorer Erfaringer knyttet til bruken og videreutvikling av indikatorer i tilsynsvirksomheten Konklusjoner: Arbeid i England og Finland som var mest interessant for vårt prosjekt Noen andre forespurte land arbeider med indikatorer, men ikke direkte anvendbart for oss i dette prosjektet 7
Workshop - deltakere SINTEF Myndigheter: Petroleumstilsynet HSE (Storbritannia) Tukes (Finland) DSB Virksomheter: Ineos Norge AS Dynea I etterkant av workshop spørsmål om bruk av indikatorer sendt til utvalgte norske virksomheter 8
Konklusjoner fra workshop Mye å lære fra Ptil sitt arbeid med RNNP (Risikonivå Norsk Petroleumsvirksomhet). Gode ideer å gå videre med fra det som gjøres i England og Finland De virksomhetene som var representert arbeider aktivt med ulike former for indikatorer i sine virksomheter 9
Rapporten - anbefalinger fra Sintef Foreslås en tre-delt metodikk for måling av sikkerhetsmessig utvikling i og omkring storulykkevirksomheter: 1. Metode for risikoklassifisering av virksomheter. 2. Metode for utvikling av sikkerhetsindikatorer basert på tilsynsresultater. 3. Metode for utvikling av sikkerhetsindikatorer basert på data innsendt fra virksomhetene. 10
Del 1 - Metode for risikoklassifisering av virksomheter Modellen for beregning av risiko-score ansees som hovedutfordringen Laget etter modell fra HSE Forslag om den tre-deling i intern og ekstern virksomhets risiko, og miljørisiko 11
Risikoklassifisering - modell for beregning av total risiko-score R0 Basis-score virksomhetsrisiko R0 Basis-score virksomhetsrisiko E0 Basis-score miljørisiko x R1 Ansatte x R2 + R3 + Befolkning Institusjoner/ infrastruktur R4 Industri/ næringsvirksomhet R int. Intern risikoscore + R eks. Ekstern risikoscore + E0 Miljørisiko-score R tot. Total risiko-score 12
Fare-kategori Virksomhetstype Basis-score, virksomhetsrisiko, R0 Ansatte-faktor, R1 Korreksjonsfaktorer for risiko Befolknings-faktor, R2 Institusjon/- infrastrukturfaktor, R3 Industri/ næringsvirks.- faktor, R4 Intern risikoscore, R int. = R0xR1 Ekstern risikoscore, R eks. = R0x[R2+R3+R4] Miljø risiko-score, E0 Total risiko-score, R tot. = R int. +R eks. +E0 Brann-farlige stoffer Petrokjemisk prosessering inkl. raffinering Kjemisk produksjon med tilhørende lagring av brannfarlige stoffer 8 Stor bemanning (> 50): R1=6 Middels bemanning (5-50): R1=4 Liten bemanning (< 5): R1=2 Ingen be manning: R1=1 Stor befolkning (> 500): R2=12 Middels befolkning (50-500): R2=6 Liten befolkning (1-50): R2=3. Ingen befolkning: R2=1 Plassering medfører samfunns-risiko: R3=2, ellers R3=0 Plassering medfører risiko for spredningseffekt: R4=2, ellers R4=0 3 16 Gassterminaler 6 14 Tankanlegg, flytende drivstoff 3 14 18 LPG tankanlegg og distribusjon 3 2 LPG flaskefylleanlegg 4 2 Eksplo-siver Eksplosivlagre 5 2 Giftige stoffer Produksjon av flytende giftige gasser 10 18 Kjemisk produksjon med tanklagre av flytende giftige gasser 8 16 Annet 13
Del 2 - Metode for utvikling av sikkerhetsindikatorer basert på tilsynsresultater. Foreslås at et enkelt system for kvantifisering kan etableres antas at tilsynsmyndighetene basert på erfaringer fra Tukes og HSE vil kunne etablere en slik metodikk uten altfor stor innsats. Myndighetenes vurderinger som i dag gjøres for å avgjøre om virksomheter kan ha mindre hyppig tilsyn kan videreutvikles - nødvendig at datainnsamlingen innpasses i tilsynsarbeidet. 14
Del 3 Indikatorer Metode og prosessplan for gradvis innføring: Må generelt bygge på det som industrien allerede er kjent/fortrolig med, evt. allerede bruker registrering og måling må ikke kreve for mye ekstra innsats av industrien Eventuelle behov for utvidet detaljering av rapportering av hendelser til myndigheter (bl.a. årsaker) må identifiseres Det må utvikles samarbeidsfora mellom myndigheter og virksomheter 15
Foreslått samletabell over risikoklassifisering og sikkerhetsindikatorer. Virksomhetstype 1. Risikoklassifisering 2. Sikkerhetsindikatorer, resultater fra tilsyn 3. Sikkerhetsindikatorer, data innsendt fra virksomheter R int. R eks. E0 R tot. a) b)... i) Gjennomsnit t 1 2 3 4 5 6 Intern Score Ekstern score Miljø score Total score Rangering: 1-6 Antall/frekvens av ulike hendelser, etterslep, lukkingsgrad,... Petrokjemisk prosessering inkl. raffinering Eks.: 32 64 18 114 3 2 4 3 16
Sintef forslag om prosess Industrien og de andre tilsynsmyndighetene bør oppfordres til å gi tilbakemelding på foreliggende rapport. Videre dialog må ivaretas bla gjennom å utvikle indikatorer i samarbeid med berørte virksomheter. Det bør planlegges en prosess som leder til gradvis innføring (og senere utvidelse) av slike indikatorer. Start med et lite antall omforente indikatorer. Teste ut og implementere et første sett med indikatorer. Gradvis videreutvikle settet med indikatorer. 17
Videre arbeid DSBs ledelse må beslutte om dette er noe de ønsker at vi skal gå videre med. Hvis ja må dette ansees som første trinn i arbeidet med å utvikle og implementere en metodikk for periodisk måling og vurdering av sikkerhetsmessig utvikling i og omkring virksomheter som håndterer større mengder farlige kjemikalier. Dersom vi skal gå videre med dette er det nødvendig med god medvirkning fra virksomhetene Må være til nytte for både virksomheter og myndigheter Utfordring finne et system som kan brukes for alle typer storulykkevirksomheter 18