KRISTIANSUND KOMMUNE MØTEINNKALLING UTVALG: BYSTYRET MØTENR.: 03/1 MØTETID: 28.01.2003 - KL 18:00 MØTESTED: BYSTYRESALEN, Eventuelle forfall meldes til de respektive partiers innpiskere (evt. tlf. 71 58 61 46). Varamedlemmer møte etter nærmere avtale SAKSLISTE : UTV. SAKSNR. TITTEL REFERANSE PS 03/1 FORSLAG OM ENDRET AREALBRUK FOR STERKODER SITT INDUSTRIOMRÅDE I MELKVIKA - FORHOLDET TIL AREALDELEN AV KOMMUNEPLANEN 142 PS 03/2 SVEINUNG SOLBERG - SØKNAD OM FRITAK FRA POLITISKE VERV - BYSTYRET. 080 PS 03/3 PS 03/4 PS 03/5 NYTT MEDLEM TIL FORMANNSKAPET -SVEINUNG SOLBERG FLYTTER NYTT VALG AV VARAREPRESENTANTER TIL HAVNESTYRET, BYGGE- OG EIENDOMSUTVALGET OG TEKNISK HOVEDUTVALG ETTER SVEINUNG SOLBERG APRIL INVEST AS- SØKNAD OM BRENNEVINSBEBEVILLING I HAVNA GJESTEHUS, VÅGEVEIEN 5 080 080 U63 PS 03/6 KARIHOLA MAT AS - SØKNAD OM SALGSBEVILLING FOR ØL. U62 &18 PS 03/7 SENTRUM SELSKAPSLOKALER AS - SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING FOR SLUTTET SELSKAP I HANDELENS HUS U63
KRISTIANSUND KOMMUNE PLANSJEFEN Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 01/4054/12276/02 142 Geir H. Aakvik 18.11.2002 Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Formannskapet 17.12.2002 02/171 Bystyret 28.01.2003 03/1 FORSLAG OM ENDRET AREALBRUK FOR STERKODER SITT INDUSTRIOMRÅDE I MELKVIKA - FORHOLDET TIL AREALDELEN AV KOMMUNEPLANEN Bakgrunn Umoe Sterkoder As har henvendt seg til kommunen med sikte på å få vurdert spørsmålet om endret arealbruk for sitt industrianlegg i Melkvika. De første formelle henvendelsene i februar 2002 og fram til sommeren gjaldt utnytting av det bratte området mellom Nordsundbrua og selve indstrianlegget til boligformål. Senere og senest ved oversendelse av planmateriale 11. november har bedriften ved sin konsulent, Marienlyst Arkitekter AS, framlagt skisser som viser endret utnytting for nesten hele industrianlegget i Melkvika, hovedsaklig til boligformål (38.000 m², 380-450 boliger), men også noe ny-/ombygging til næringsvirksomhet (12.000 m²), samt bevaring av eksisterende hoved-/kontorbygg (se vedlegg). I arealdelen av kommuneplanen er hele bedriftens eiendom i Melkvika avsatt til næringsvirksomhet. I notat av 4.11.02 fra konsulenten motiveres det slik for forslaget til endret arealbruk i området: Industrivirksomheten på Sterkoder Brygge i Melkvika er og vil i kommende år bli sterkt nedtrappet og omlagt. Ved slutten av kommuneplanperioden kan 2/3 av området være ubenyttet til næringsformål tilsvarende dem man har i dag. I tråd med kommuneplanens målsettinger om arealøkonomisering, flerbruk av områder og fortetting ønsker Umoe Sterkoder AS gradvis å konvertere området til en kombinasjon av boliger og ny næringsvirksomhet i tråd med dagens behov. Et første skisseutast viser muligheten til gradvis å bygge opp mot 450 boliger og 12 000 m² nye næringsarealer. En slik utvikling vil bidra til revitalisering av disse havneområdene og være i tråd med tilsvarende utvikling i flere norske og europeiske havnebyer. Ved revisjon av kommuneplanen vil Umoe Sterkoder AS derfor fremme forslag til endret bruk av verftsområdet i Melkvika, som grunnlag for påfølgende reguleringsendring. Umoe Sterkoders industrivirksomhet har i de senere år gjennomgått en gradvis omlegging fra tradisjonell skipsbygging til annen markedstilpasset maritim virksomhet. Man forventer at denne utviklingen vil fortsette i årene som kommer og at den fremtidige lokalisering vil bli konsentrert til deler av det bestående hovedanlegget på Dale samt industriområdet på Averøy. Det opplyses at industrivirksomheten på Sterkoder Brygge i Melkvika er og vil i kommende år bli sterkt nedtrappet og omlagt. Mer enn 50% av det sentrale havneområdet i Melkvika ligger nå ubrukt. Av hensyn til samfunns- og næringsmessige interesser vil man søke å ta
området i bruk til andre formål. Det mest naturlige vil være en kombinasjon av næring og boliger. Området utgjør ca 67 mål og eies av Umoe Sterkoder AS, hvorav ca 2/3 er leiet ut til ABB innenfor en 10-årskontrakt som muliggjør en gradvis fristillelse til annen bruk. Bedriften viser til at en tilsvarende utvikling på nedlagte sentrumsnære verftsområder er gjennomført i Oslo, Bergen, Trondheim, Molde, Tønsberg og Fredrikstad. Felles for disse har vært en sterk positiv samfunns- og miljømessig nytteeffekt med en revitalisering og fornyelsen av gamle bysentra. Umoe Sterkoder AS ønsker på denne bakgrunn fremme forslag om endret bruk av verftsområdene sine langs Nordsundet i kommende revisjon av kommuneplanen. I neste omgang er det aktuelt å fremme forslag til omregulering og utbygging av arealene. I foreliggende kommuneplan er Umoe Sterkoders tomteområde i Melkvika avsatt til næringsvirksomhet. Bedriften opplyser at 2/3 av området ved slutten av kommuneplanperioden kan være ubenyttet til næringsformål. Den gradvise omleggingen og nedleggingen ser bedriften som et ledd i Kristiansund sin utvikling med gradvis voksende servicevirksomhet og maritim industri utenfor sentrum. Bedriften mener at i dag er også områdene i Melkvikan blitt for trange og uhensiktsmessige for den ekspanderende tyngre moderne maritime industri- og servicenæringen. Det vises i så måte til at de nye næringsområdene i Vikan (Vestbaseområdet), Kvennbergmyran, Teistholmen og Umoe Sterkoders anlegg på Dale vil være naturlige områder for slik virksomhet i framtiden. Bedriften viser til at kommuneplanen legger opp til en fortsatt vitalisering av bysenteret i og ved Vågen gjennom blandet bruk av bolig og næring, rehabilitering etc., men at den ikke tar hensyn til de gradvise by- og bruksmessige endringer som finner sted i Melkvika i planperioden. Det vises også til kommuneplanens prinsipper om arealøkonomisering og flerbruk av områder og at områdene Løkkemyra og Kvennbergmyra tilfredsstiller behovet for næringsareal i planperioden, også uten at oljebaseområde Vikan og fikeribasen ved Bentneset/Teistholmen tas med. Videre vises det til kommuneplanens mål om utnytting av eksisterende infrastruktur og fortetting som ledd i arealøkonomiseringen. Sterkoder Brygge bedriftens plan for utvikling av området Umoe Sterkoder mener industriområdet i Melvika, ut fra kommuneplanens overordnede politiske og økonomiske målsettinger, er velegnet til boligformål og blandet bruk. Det er laget et skissemessig forslag til utviklingsplan, se vedlegg 3. En mulig utbyggingsrekkefølge er illustrert i 5 etappeplaner og foreløpig skisseutkast for trinn 1, nytt boligområde B1 ved Nordsundbrua. Planforslaget tar sikte på å tilrettelegge for en naturlig etappevis utvikling og mulig endring av både bruk og bystruktur. En hovedmålsetting er at dagens sentrale industri- og næringsområder utnyttes bedre, og gradvis endres til boligformål og kombinert bruk med næring. I første omgang vil utviklingsplanen ha som mål å gi innspill og forslag til revisjon av kommuneplanen. Følgende hovedelementer er analysert og vektlagt i planutkastet: - Nedbygging av større sentrale industriområder - Boligfortetning i sentrale byområder.
- Gradvis oppgradering av hovedvegsystemet mot sentrum. - Bedre kontakt mellom boligmiljø, strandsone og sjøen. - Rasjonell bruk av bestående offentlig infrastruktur, veier, skoler, tekn. anlegg etc. Nye boliger I planutkastet er det vist nye boligområder betegnet som B1, B2, B3, B4 og B5 med et samlet bruttoareal på ca. 38 000 m² tilsvarende 380 440 boenheter. Boligområdet B1, mot broen i vest utgjør et naturlig trinn 1 og kan omfatte ca 100 enheter i terrasseblokker, fra kainivået og helt opp til det bakenforliggende høydeplatået og fremtidig trafikkområde. Boligområdene B3, B4 og B5 i og ved slippen utgjør et naturlig trinn 2 med til sammen 200 boenheter. Utbyggingen kan eventuelt skje i 2 til 3 atskilte etapper. Boligområdet B2, midtområdet, kan bygges ut som siste etappe med 100 120 boenheter. Foreløpig skisseutkast for boligområde B1 på Sterkoder Brygge viser en bymessig bygningsstruktur med referanse til Kristiansund sentrum med: - karakteristiske bryggeanlegg - urban bruk av bratte strandsoner i sentrumsområdene - orientering mot havn og sjø - nærhet og tilhørighet til det maritime miljø. Utkastet har som intensjon å styrke Kristiansunds identitet som kompakt kystby og gi byen en ny port ved brohodet til Nordsundbrua. Boligområde B1 kan romme ca 100 boenheter innenfor en enhetlig og variert struktur bestående av 3 brygger mot kaia, med overliggende terrasserte boliger i skråningen og med bakenforliggende gårdhus rundt torvplanet på øvre platå. Kjøreadkomst (fase 1) er vist fra bestående innkjørsel i Dalegata med forbindelse direkte til underjordiske P-anlegg. Tilknytning til kollektivtransport kan skje direkte fra bussholdeplass ved Nordsundbrua på øvre torvplan, og eventuelt til Sundbåten (nytt anløp) fra kaia. Ny barnehage kan innpasses mot øvre torvplan. Ny kaifront kan gi nye småbåtplasser og attraktive felles utearealer. Felles store terrasser og et øvre torvplan gir attraktive uterom med utsikt over fjorden og byen. Det er avsatt plass for eventuell fremtidig utvidelse (4-felts vei) av Nordsundbrua. Næringsarealer Næringsarealene er gitt betegnelsene N1, N2, N3, N4 og N5 og består av eksisterende bygg som gradvis erstattes av nybygg. Det foreslås en gradvis overgang fra industri-/ verksteddrift til lettere kontor- og servicedrifter. Samlet næringsareal i nybygg i fase 4 og 5 kan bli ca 12.000 m², i tillegg til det bestående kontorbygget. Felles P-anlegg tenkes innbygget i områdene B5 og N5. Hovedvegsystem, trafikk og offentlig infrastruktur En samlet utbygging på inntil 50.000 m² nødvendiggjør en gradvis oppgradering av adkomster og tilknytning til hovedvegnettet (Dalegata) med tilhørende nytt internt fordelingsnett. I skisseforslaget er den gradvise fortettingen fulgt opp av en tilsvarende oppgradering av vegsystemet. I fase 1 4 viser planen tilkobling til og bruk av bestående hovedveg, mens det for fase 5 er tatt med forslag til tilkobling til ny tunnel via ny busstasjon og bomstasjon i trafikkområde T1. I fase 1 vil prosjektet kunne bidra til utbedrings- og sikringstiltak i Dalegata/RV 70 og i Melkvikakrysset. Bedriften har i møte med Statens vegvesen 03.09.02 framlagt skisser til trafikkplan som vegvesenet aksepterte som prinsippgrunnlag for det videre arbeidet. Asplan Viak AS har foretatt trafikkregistrering og kapasitetsvudering av tilliggende hovedvegnett relatert til den foreslåtte utbyggingen. De foretatte beregninger viser at bestående lyskryss RV 70/FV 423 vil ha tilfredsstillende kapasitet for utbyggingstrinn 1 og 2, for deretter å måtte oppgraderes.
Skolene i området har kapasitet for igangsetting av område B1. Ny barnehagekapasitet mener bedriften gradvis vil kunne etableres innenfor selve utbyggingsområdet. Bedre kontakt mellom boliger og sjøen? Bestående bomiljøer syd for Dalegata er i dag delvis avskåret fra kontakt med fjorden og strandsonen på grunn av de bestående industriområdene. En gradvis konvertering til blandet bruk/boligformål langs Nordsundet mener bedriften vil gjøre kontakten til havna og sjøen og offentlig bruk av strandsonen vesentlig bedre for mange bakenforliggende bomiljøer. En gjennomføring av den skisserte utviklingsplanen mener bedriften vil kunne gi byggeoppdrag og delleveranser for Umoe Sterkoders industrianlegg på Dale og ha sterke ringvirkninger for næringslivet i Kristiansund for øvrig. Framdrift Bedriften ønsker å få klarlagt hvordan samordning av foreliggende planforslag med kommuneplanprosessen kan gjennomføres. Det er videre ønskelig å klargjøre hvordan det foreliggende utkast kan videreutvikles og benyttes som grunnlag for regulering av område B1, trinn 1. Bedriften erkjenner at endringsforslaget er relativt omfattende og foreslår at behandlingen i de to plannivåene ses i sammenheng da de vil være premissgivende for hverandre og til dels ha sammenfallende dokumentasjonsbehov. Bedriften ønsker at det fattes et prinsippvedtak om den foreslåtte utbygging som grunnlag for en mulig oppstart av reguleringsarbeid. Rådmannens vurdering Gjennom annonsering i april 2002 har kommunen kunngjort at arbeidet med revisjon av arealdelen av kommuneplanen har startet opp og at kommunen i den forbindelse er interssert i å få innspill av betydning for en revidert plan. Innspillet fra Sterkoder kan i utgangspunktet behandles som andre innspill som er kommet. Felles for disse er imidlertid at de er av mer avgrenset karakter med mindre betydning for arealbruken utenfor det aktuelle området innspillet omfatter. Innspillet fra Sterkoder er imidlertid så omfattende i seg selv og av så stor premissgivende karakter for kommunens samlede utbyggingspolitikk at rådmannen finner grunn til å be bystyret gi retningslinjer for hvordan dette innspillet bør håndteres av administrasjonen. Dersom bystyret mener at det er uaktuelt å transformere hele eller større deler av området til boligformål, bør dette i en tidlig fase gjøres klart for bedriften og legges til grunn for det videre arbeid med revisjon av arealdelen. Det andre spørsmålet som bedriften reiser, er om det kan settes i gang reguleringsplanarbeid for utbygging av en første utbyggingsetappe, se vedlegg, konsulentens notat av 04.11.02). Spørsmålet om igangsetting av privat reguleringsplan og eventuelle retningslinjer for arbeidet er etter loven lagt til plan- og bygningsrådet (pbl. 30). Bystyret har imidlertid ansvaret for og ledelsen av også reguleringsplaner i kommunen. Rådmannen vil på bakgrunn av bystyrets behandling av foreliggende sak, fremme sak overfor plan- og bygningsrådet om hvordan kommunen bør stille seg til spørsmålet om igangsetting av privat reguleringsplan for deler av bedriftens eiendom i Melkvika. Forholdet til arealdelen av kommuneplanen Spørsmålet om endring av det sentrale verftsområdet i Melkvika til blanding av boligformål og lettere næringsvirksomhet (kontor- og servicevirksomhet) er en vesentlig endring i forhold til gjeldende planforutsetning for området (hele eiendommen er avsatt til næringsformål). Innspillet fra Sterkoder reiser flere viktige problemstillinger vedrørende den kommunale utbyggingspolitikken. Fra et planfaglig ståsted vil det bl.a. være spørsmål om området vil kunne bli et godt boligområde og om næringslivet på kort og lang sikt kan tilbys gode alternativ til den industrieiendommen Sterkoder har opparbeidet, størrelsesmessig og lokaliseringsmessig. Akseptable forhold vedrørende atkomst og trafikkbelast-
ning vil også være viktige planutfordringer. Det samme gjelder støy og forholdet til næringsaktivitet på motsatt side av Nordsundet og næringseiendom møt øst. Spørsmålet om en finner det samfunnsmessig akseptabelt at et område med så høy grunnverdi tas i bruk til formål som ikke har samme krav til lokalisering og store flater på samme plan, er mer av politisk karakter. Det samme gjelder spørsmålet om hvorvidt grunneieren skal ta den eventuelle, økonomiske belastningen med ikke å få utnyttet eiendommen til boligformål. Juridisk sett er ikke dette problematisk; ingen har etter planog bygningsloven krav på en spesiell utnytting av sin eiendom, heller ikke økonomisk kompensasjon for dette, med mindre kommunen omgjør tidligere vedtatte planer som har gitt grunneier eller andre utbyggingsrettigheter av økonomisk verdi. Rådmannen mener ovennevnte problemstillinger bør finne sin løsning gjennom det revisjonsarbeidet som er igangsatt når det gjelder arealdelen av kommuneplanen. Selv om transformering av industriområdet i Melkvika til boligformål i utgangspunktet kan synes problematisk i et samfunnsøkonomisk perspektiv, mener rådmannen det ikke er opplagt at området ikke helt eller delvis kan vurderes utnyttet til blandingsformål i lys av den situasjon bedriften er kommet i. Rådmannen har forstått det slik at også bedriften ser arealplanprosessen som den naturlige arenaen for å avklare den framtidige arealbruken for industrieiendommen og at bedriften gjerne vil være en aktiv medspiller i planprosessen med sikte på å finne gode løsninger for utnytting av området. Rådmannen tilrår at formannskapet overfor bystyret gir følgende innstilling til Bystyret ber rådmannen vurdere hvorvidt arealbruken for industriområdet i Melkvika helt eller delvis kan utformes i tråd med innspillet fra Umoe Sterkoder As. Vurderingen knyttes til arbeidet med revisjon av arealdelen av kommuneplanen. Forslag til framtidig arealbruk i Melkvika fremmes for politisk behandling som integrert del av en samlet arealrevisjon for hele kommunens areal. Anton Monge rådmann FORMANNSKAPET Saknr: PS 02/171 Saksbeh: Geir H. Aakvik Arkivsaknr: 01/4054- Møtedato: 17.12.2002 Arkivkode: 142 Brev av: 18.11.2002 Rådmannen har redegjort for saken i skriv av 18.11.2002. Geir Aakvik plansjef I samsvar med innstillingen vedtok et enstemmig formannskap å legge saken frem for bystyret med følgende forslag til
Side 7 av 17 Bystyret ber rådmannen vurdere hvorvidt arealbruken for industriområdet i Melkvika helt eller delvis kan utformes i tråd med innspillet fra Umoe Sterkoder As. Vurderingen knyttes til arbeidet med revisjon av arealdelen av kommuneplanen. Forslag til framtidig arealbruk i Melkvika fremmes for politisk behandling som integrert del av en samlet arealrevisjon for hele kommunens areal.
Side 8 av 17 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 02/2931/13008/02 080 Eldbjørg Hogstad 09.12.2002 Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Formannskapet 17.12.2002 02/173 Bystyret 28.01.2003 03/2 SVEINUNG SOLBERG - SØKNAD OM FRITAK FRA POLITISKE VERV - BYSTYRET. Vi har den 27.11.2002 mottatt brev fra Sveinung Solberg som ber seg fritatt for sine politiske verv fra 01.01.2003 pga. flytting. I følge Kommunelovens 15 vil den som taper valgbarheten til et folkevalgt organ tre endelig ut av dette. Ved flytting er hovedregelen at en trer endelig ut av vervet. Når bystyremedlem Sveinung Solberg trer endelig ut, vil 1. vararepresentant for Sosialistisk Venstreparti rykke opp på fast plass. Formannskapet inviterer bystyret til å fatte følgende I henhold til kommunelovens 15 pkt. 1 fritas Sveinung Solberg for vervet som medlem av Kristiansund bystyre for resten av valgperioden 1999 2003. I Sosialistisk Venstrepartis bystyregruppe rykker Viggo Jordahl opp som fast medlem av bystyret. Varerepresentantrekken forskyves. FORMANNSKAPET Saknr: PS 02/173 Saksbeh: Eldbjørg Hogstad Arkivsaknr: 02/2931- Møtedato: 17.12.2002 Arkivkode: 080 Brev av: 09.12.2002 Ordføreren har redegjort for saken i skriv av 09.12.2002. I samsvar med ordførerens forslag vedtok et enstemmig formannskap å legge saken frem for bystyret med følgende forslag til
Side 9 av 17 I henhold til kommunelovens 15 pkt. 1 fritas Sveinung Solberg for vervet som medlem av Kristiansund bystyre for resten av valgperioden 1999 2003. I Sosialistisk Venstrepartis bystyregruppe rykker Viggo Jordahl opp som fast medlem av bystyret. Varerepresentantrekken forskyves. Kristiansund kommune Dagfinn Ripnes ordfører Eldbjørg Hogstad formannskapssekr.
Side 10 av 17 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 02/2931/91/03 080 Eldbjørg Hogstad 06.01.2003 Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Formannskapet 14.01.2003 03/1 Bystyret 28.01.2003 03/3 NYTT MEDLEM TIL FORMANNSKAPET -SVEINUNG SOLBERG FLYTTER Sveinung Solberg har akseptert ny stilling i Stavanger kommune, og har derfor søkt om fritak fra alle politiske verv fra 01.01.2003 pga. flytting. Sveinung Solberg er i dag fast medlem av Kristiansund formannskap etter valgavtale med Arbeiderpartiet som har gitt Sosialistisk Venstreparti en fast plass. I en kommentar til Kommunelovens 16.2 som omhandler opprykk etter nyvalg heter det: Når et medlem trer endelig ut av formannskapet, skal plassen alltid fylles ved opprykk av varamedlem. Opprykket må her skje nøye i den nummerorden varamedlemmene er valgt. Er valget skjedd som forholdsvalg, blir den ledige plassen utfylt ved varamedlem fra den gruppen vedkommende medlem tilhørte, og i den tur og orden varamedlemmene innen denne gruppen har. Loven, slik den er utformet, vil dermed innebære at 1. varamedlem til formannskapet fra gruppen Arbeiderpartiet/Sosialistisk Venstreparti vil rykke opp som fast medlem av utvalget. Rekken over varamedlemmer forskyves. Viggo Jordahl (nytt fast medlem i bystyret etter Sveinung Solberg) velges inn som siste (7.) varamedlem for gruppen. (Kopi av Ap/Sv s varamedlemsliste følger vedlagt). På denne bakgrunn vil formannskapet legges saken frem for bystyret med følgende forslag til I henhold til Kommunelovens 16 pkt. 2 velges Jan G. Grip som nytt fast medlem av Kristiansund formannskap (etter Sveinung Solberg) for resten av valgperioden 1999 2003. Nytt fast medlem av Kristiansund bystyre, Viggo Jordahl, velges som nytt siste (7.) varamedlem til formannskapet for gruppen Arbeiderpartiet/Sosialistisk Venstreparti. FORMANNSKAPET Saknr: PS 03/1 Saksbeh: Eldbjørg Hogstad Arkivsaknr: 02/2931- Møtedato: 14.01.2003 Arkivkode: 080 Brev av: 06.01.2003
Side 11 av 17 Ordføreren har redegjort for saken i skriv av 06.01.2003. I samsvar med forslaget vedtok et enstemmig formannskap å legge saken frem for bystyret med følgende forslag til I henhold til Kommunelovens 16 pkt. 2 velges Jan G. Grip som nytt fast medlem av Kristiansund formannskap (etter Sveinung Solberg) for resten av valgperioden 1999 2003. Nytt fast medlem av Kristiansund bystyre, Viggo Jordahl, velges som nytt siste (7.) varamedlem til formannskapet for gruppen Arbeiderpartiet/Sosialistisk Venstreparti Kristiansund kommune Dagfinn Ripnes ordfører Eldbjørg Hogstad formannskapssekr.
Side 12 av 17 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 02/2931/109/03 080 Eldbjørg Hogstad 06.01.2003 Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Formannskapet 14.01.2003 03/2 Bystyret 28.01.2003 03/4 NYTT VALG AV VARAREPRESENTANTER TIL HAVNESTYRET, BYGGE- OG EIENDOMSUTVALGET OG TEKNISK HOVEDUTVALG ETTER SVEINUNG SOLBERG Sveinung Solberg har akseptert ny stilling i Stavanger kommune og har derfor søkt om fritak fra alle politiske verv fra 01.01.2003 pga. flytting. Sveinung Solberg er i dag varamedlem til noen utvalg, og formannskapet/bystyret må ta stilling til om man ønsker å velge nytt varamedlem i hans sted. I Kommunelovens 16.3 som handler om nyvalg heter det: Dersom et medlem av et annet organ enn kommunestyre og formannskap trer endelig ut, velges nytt medlem,. I dette tilfellet dreier det seg om å erstatte Sveinung Solbergs varamedlemsfunksjoner. Havnestyret: Det må velges nytt varamedlem for formannskapets representant (Stina Flakne Lund). Bygge- og eiendomsutvalget: Det må velges nytt 5. varamedlem for Ap/SV. (Varaliste vedlagt) Teknisk hovedutvalg: Det må velges nytt 7. varamedlem for Ap/SV. (Varaliste vedlagt) Formannskapet legger saken frem for bystyret med følgende forslag til Følgende suppleringsvalg gjøres etter Sveinung Solbergs flytting: Til nytt varamedlem for formannskapets representant i havnestyret velges:. Til nytt 5. varamedlem for Ap/SV i bygge- og eiendomsutvalget velges:. Til nytt 7. varamedlem for Ap/SV i teknisk hovedutvalg velges:.. FORMANNSKAPET Saknr: PS 03/2 Saksbeh: Eldbjørg Hogstad
Side 13 av 17 Arkivsaknr: 02/2931- Møtedato: 14.01.2003 Arkivkode: 080 Brev av: 06.01.2003 Ordføreren har redegjort for saken i skriv av 06.01.2003. På vegne av Arbeiderpartiet fremmet Harald M. Stokke følgende forslag: Til nytt varamedlem for formannskapets representant i havnestyret velges: Jan Grip Til nytt 5. varamedlem for Ap/SV i bygge- og eiendomsutvalget velges: Viggo Jordahl Til nytt 7. varamedlem for Ap/SV i teknisk hovedutvalg velges: Bjørn Tore Schrøen I samsvar med Harald M. Stokkes forslag vedtok et enstemmig formannskap å legge saken frem for bystyret med følgende forslag til Følgende suppleringsvalg gjøres etter Sveinung Solbergs flytting: Til nytt varamedlem for formannskapets representant i havnestyret velges: Jan Grip Til nytt 5. varamedlem for Ap/SV i bygge- og eiendomsutvalget velges: Viggo Jordahl Til nytt 7. varamedlem for Ap/SV i teknisk hovedutvalg velges: Bjørn Tore Schrøen Kristiansund kommune Dagfinn Ripnes ordfører Eldbjørg Hogstad formannskapssekr.
Side 14 av 17 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 02/1063/13296/02 U63 Svein Heggem 17.12.2002 Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Rusmiddelnemnda 16.12.2002 02/10 Formannskapet 14.01.2003 03/3 Bystyret 28.01.2003 03/5 APRIL INVEST AS- SØKNAD OM BRENNEVINSBEBEVILLING I HAVNA GJESTEHUS, VÅGEVEIEN 5 I søknad dat. 09.12.02 søker April Invest AS om brennevinsbevilling i overnattingsstedet Havna Gjestehus, Vågeveien 5. Stedet har allerede skjenkebevilling for øl og vin. Søkeren opplyser at søknaden fremmes på grunnlag av etterspørsel fra overnattingsgjestene. Søknaden har vært forelagt politiet som har ingen merknader når det gjelder ordensmessige forhold på stedet. Søknaden ble behandlet av rusmiddelnemnda i møte 16.12.02 som går inn for at søknaden innvilges. Samtlige overnattingssteder i kommunen som i dag har skjenkebevilling, har også brennevinsbevilling. Rådmannen har derfor ingen merknader mot at også Havna Gjestehus kan få brennevinsbevilling. Rådmannen viser da til foranstående og foreslår at formannskapet legger saken fram for bystyret med følgende forslag til Bystyrer gir April Invest AS bevilling for skjenking av brennevin i overnattingsstedet Havna Gjestehus, Storkaia 6. Brennevinsbevillingen kommer i tillegg til eksisterende skjenkebevilling for øl og vin. RUSMIDDELNEMNDA Saknr: PS 02/10 Saksbeh: Svein Heggem Arkivsaknr: 02/1063- Møtedato: 16.12.2002 Arkivkode: U63 Brev av: 17.12.2002
Side 15 av 17 Saken ble lagt fram for nemnda uten innstilling. Rusmiddelnemnda fattet følgende enstemmig Rusmiddelnemnda går inn for at søknaden fra April Invest AS om utvidelse av eksisterende skjenkebevilling til også å omfatte skjenking av brennevin innvilges. FORMANNSKAPET Saknr: PS 03/3 Saksbeh: Svein Heggem Arkivsaknr: 02/1063- Møtedato: 14.01.2003 Arkivkode: U63 Brev av: 17.12.2002 Rådmannen har redegjort for saken i skriv av 17.12.2002. I samsvar med innstillingen vedtok formannskapet, mot 1 stemme, å legge saken frem for bystyret med følgende forslag til Bystyrer gir April Invest AS bevilling for skjenking av brennevin i overnattingsstedet Havna Gjestehus, Storkaia 6. Brennevinsbevillingen kommer i tillegg til eksisterende skjenkebevilling for øl og vin.
Side 16 av 17 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 03/11/740/03 U62/&18 Svein Heggem 27.01.2003 Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Bystyret 28.01.2003 03/6 KARIHOLA MAT AS - SØKNAD OM SALGSBEVILLING FOR ØL. I søknad dat. 27.01.03 søker Karihola Mat AS om salgsbevilling for øl i dagligvareforretningen Ica Sparmat Havgapet, Havgapet 3, i forbindelse med overdragelse av virksomheten. Dagligvareforretningen har i dag salgsbevilling for øl. Karihola Mat AS eies i sin helhet av Lillian Betten Aanes, Kristiansund. Politiet opplyser at de har ingen merknader til søknaden herunder alkohollovens vandelskrav til eier av virksomheten. Rådmannen har ingen ytterligere merknad i saken da dette gjelder overdragelse av dagligvareforretningen til ny eier. Forslag til Bystyret gir Karihola Mat AS bevilling for salg av middels sterkt øl i dagligvareforretningen Ica Sparmat Havgapet, Havgapet 3. Bevillingen gjelder fram til 30.06.2004. Åpningstiden for salg av øl fastsettes i samsvar med kommunal forskrift. Rådmannen i Kristiansund Anton Monge Svein Heggem førstekonsulent
Side 17 av 17 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 02/3065/742/03 U63 Svein Heggem 27.01.2003 Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Bystyret 28.01.2003 03/7 SENTRUM SELSKAPSLOKALER AS - SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING FOR SLUTTET SELSKAP I HANDELENS HUS I søknad dat. 08.01.03 søker Sentrum Selskapslokaler AS om skjenkebevilling for øl, vin og brennevin for sluttet selskap i Handelens Hus selskapslokaler, Storgata 21, i forbindelse med overdragelse av virksomheten. Handelens Hus har i dag skjenkebevilling for øl, vin og brennevin for sluttet selskap. Sentrum Selskapslokaler AS eies av Jan H. Eilertsen og Gudny Gudjonsdottir, Kristiansund, med hver sin halvpart. Politiet har ingen merknader til søknaden herunder alkohollovens vandelskrav til eierene. Rådmannen har ingen ytterligere merknad til søknaden da dette gjelder overdragelse av eksisterende virksomhet til nye eiere. Forslag til Kristiansund kommune gir Sentrum Selskapslokaler AS bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin til sluttet selskap i Handelens Hus, Storgata 21, i forbindelse med overdragelse av virksomheten. Driftskonseptet på stedet er selskapslokaler og bevillingen gjelder fram til 30.06.2004. Skjenketiden fastsettes i samsvar med kommunal forskrift. Rådmannen i Kristiansund Anton Monge Svein Heggem førstekonsulent