Stadstilpassa tiltak i nedbørfelt med jordbruk er dette vegen å gå?

Like dokumenter
Presentasjon av. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø

Mulige tiltak mot avrenning fra jordbruket i Rogaland

NASJONAL INSTRUKS FOR REGIONALE MILJØTILSKUDD

TILTAKSVEILEDER OG KOSTNADEFFEKTIVITET AV LANDBRUKSTILTAKENE

Kantvegetasjon og fangdammer som rensetiltak mot næringsstoff og plantevernmidler

Vegetasjonsdekke som tiltak mot tap av jord og fosfor

Kantvegetasjon langs bekker og elver i jordbrukslandskapet

Jordarbeiding, erosjon og avrenning av næringsstoffer - effekt på vannkvalitet

RESTAURERING AV KANTVEGETASJON LANGS ELVER I JORDBRUKSLANDSKAPET

Avrenningsprosesser i jordbrukslandskapet. Sigrun H. Kværnø

Helt på kanten - og litt på jordet

Restaurering av kantvegetasjon langs elver i jordbrukslandskapet

Miljøplan. Grendemøter 2013

Seminar om renseløsninger. Vannområde Leira-Nitelva, Thon Hotel Arena i Lillestrøm, 14. juni 2017 STOPP JORDA!

Rullering av regionalt miljøprogram i jordbruket. Vestfold og Telemark Møte i RMP-gruppa i Tønsberg

Korleis kan ein berekne effektar av miljøtiltak?

Landbruket og vannforskriften

Sluttrapport: Redusert jordtap ved ekstremvær (EksTap)

Regionalt miljøpram for jordbruket viktig for vannmiljøet

- Jordbrukstiltak for vannmiljøet i ny RMP

Nasjonal Vannmiljøkonferanse mars 2019

Kantvegetasjon. Anne Grete Rostad

Tiltak og virkemidler i jordbruket -Hva har vi og hva trenger vi

Vannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober

Elve- og bekkekanter: Ulike funksjoner, ulike utforminger

Rammedirektivet for vann i landbruksområder. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø

Landbrukets bidrag til renere vassdrag

Hvilke verktøy har vi i jordbruket?

Agricat2 effekter av tiltak mot fosforavrenning. Sigrun H. Kværnø

BETYDNING AV KANTSONER LANGS BEKKER OG ELVER I JORDBRUKSOMRÅDER

VEGETASJONSPLEIE. av kantsoner langs vassdrag i jordbruksområder

Landbrukets ansvar for godt vannmiljø

Innspillskonferanse - evaluering av vanndirektivet

Modeller for landbruk i Norge

Prosjekt Østensjøvann

Kommentarer til forskrift om regionale miljøkrav i vannområdene Glomma sør for Øyeren, Haldenvassdraget og Morsa, Oslo, Akershus og Østfold

TEMAGRUPPE LANDBRUK Avrenning fra landbruksarealer utgjør en stor del av tilførsel av partikler og næringsstoffer til vassdragene.

Web-basert tiltaksveileder for landbruket

Hvordan skal Norges Bondelag bidra til å nå målene om godt vannmiljø?

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i

KANTSONE FORVALTNING ETTER JORDLOVEN

TILTAKSVEILEDER FOR LANDBRUKET

Jordbrukets sektor. Høring Forvaltningsplaner Tiltaksprogram. 13. oktober 2014 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver. Vi får Norge til å gro!

KUNNSKAPSBASERT VANN- FORVALTNING I LANDBRUKS- SEKTOREN

Temagruppe landbruk PURA

Hvordan kan tiltaksveilederen og andre verktøy være til hjelp for forvaltningen

De viktige kantsonene langs vassdrag: Betydning for kanterosjon, renseeffekt og biodiversitet

KLIMAVIRKNING PÅ JORDBRUK OG BETYDNING FOR VANNKVALITET

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader

MILJØTILTAK I JORDBRUKET Årsmøte og fagdag på Honne Hotell og Konferansesenter, fredag 31. mars 2017

Helhetlig vannforvaltning

Hydrologi og kantsoner

De viktige kantsonene langs vassdrag

Vannmiljø og Matproduksjon

Fangdammar og erosjonstiltak. Korleis hindre at den beste jorda går tapt? Atle Hauge, forsker NIBIO, Klima og Miljø

Vannforeningen og Jordforeningens seminar 8. oktober 2015 om flom, ras og jordtap. Eva Skarbøvik, NIBIO

Helhetlig vannforvaltning- eksempler fra Sandnes kommune

Eutrofitilstand og tiltaksgjennomføring i næringsrike vassdrag

Vurdering av vannmiljø og tiltaksgjennomføring i eutrofe vassdrag

Tilskudd til regionale miljøtiltak Kulturlandskap, forurensing og klima

Regionale miljøtilskudd for jordbruket i Buskerud Endringer i veilederen. Per Rønneberg Hauge Landbruks- og miljøvernavdelingen

Utrasing og bekkeerosjon

TILTAK I VASSDRAG FANGDAMMAR, EROSJONSTILTAK OG FLOMDEMPING. MÅLRETTING AV TILTAK OG MER KOSTNADSEFFEKTIVE TILTAK

Tap av jord som følge av flom og ras

Tiltak for å redusere avrenning til vassdrag fra landbruket Vassområde Nordhordland. Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur

Jordarbeidingseffekter ved lav erosjonsrisiko

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader

Blir vannkvaliteten i elvene våre bedre?

TILTAK I VASSDRAG FANGDAMMAR, EROSJONSTILTAK OG FLOMDEMPING. MÅLRETTING AV TILTAK OG MER KOSTNADSEFFEKTIVE TILTAK

Tiltaksdel LANDBRUK

Kommunens oppfølging av vannforskriften

Denne forskriften er hjemlet i forskrift om produksjonstilskudd 8.

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø

Informasjon om Regionalt miljøprogram for landbruket i Oslo og Akershus Gode miljøtiltak krever god planlegging!

Regionalt miljøprogram i jordbruket

Rensesystemer i nedbørfelt

Landbrukets verktøykasse for bedre vannmiljø. Vannmiljøkonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012 Bjørn Huso

TILTAK OG VIRKEMIDLER I LANDBRUKET

OPPFØLGING, PRIORITERING OG PLANLEGGING AV FANGDAMMER I NITELVAS NEDBØRFELT

Velkommen til Workshop om tap av jord pga. ekstremvær, flom og ras

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark

Landbrukets ansvar for godt vannmiljø

Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna?

HVA VIL BONDEN GJØRE NÅR KLIMAET ENDRES?

TILTAKSSTRATEGI FOR MILJØTILTAK I JORDBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i kommunestyret XX. april

Miljøtiltak i landbruket

Deres ref.: Vår ref.: 23.juni 2015

Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø

Orientering om tiltaksanalyse for Simoa vannområde

Bruk av avrenningsmodeller i tiltaksanalyser utfordringer for å nå klassegrensene

Flom og ras i Morsa-vassdraget utfordringer for vannkvaliteten og mulige tiltak. Marit Ness Kjeve, daglig leder vannområde Morsa

Tiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø

Ha en aktiv rolle ved rullering av RMP (Regionalt miljøprogram), ved deltakelse fra Landbrukskontoret i arbeidsgruppe.

TILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE FOR LANDBRUKET I SIGDAL KOMMUNE

Tiltaksgjennomføring vannforskriften Kompetansesamling , HM Lien. Foto: Sverre Dahl, Storelv, Re

Hvordan vil nye RMP-Viken sørge for at krav og tilskudd til vannmiljøtiltak bidrar til å tette gapet i vassdragene våre?

Endrete krav til drenering og følger for kulturlandskapet. Arnold Arnoldussen Lillestrøm,

Erfaring fra Jæren vannområde - iverksetting av tiltak

Tiltaksplaner for vassdrag

Transkript:

Stadstilpassa tiltak i nedbørfelt med jordbruk er dette vegen å gå? Eva Skarbøvik m.fl., Bioforsk Jord og miljø 10 min innledning 25 min med «summegrupper» 25 min med oppsummering i plenum + diskusjon

- Gjør vi de rette tiltakene på rett sted? - Kan bedre stedstilpasning øke effekten av tiltakspakkene? Hva mener vi med «Stedstilpassa tiltak» Foto: E. Skarbøvik

Fokus på landskapet Kildeområder og lagringsområder Nærhet til resipient, Erosjonsrisiko Fokus på «enkelhet» (Hvor lett er det å administrere virkemidler ) Fokus på resipient (Sårbar? Robust?)

Eksempel 1: Redusert jordarbeiding TILTAKET HAR EFFEKT men effekten varierer Best effekt i bratte skråninger. Hva med avstand til vannforekomst? Kan ha utilsikta negative effekter: Soppangrep Kan medføre økt jordpakking og dårligere infiltrasjon -> økt overflateavrenning Helhetlig syn på jordarbeiding, 27 nov. Foto: Bioforsk Foto: Inga Greipsland

Kan tradisjonell jordarbeiding i kombinasjon med grasdekt vannvei og buffersoner mot vann gi tilsvarende effekt enkelte steder? Virkemidler? Motivasjon? Foto: Bioforsk

Eksempel 2 Buffersoner må sees i sammenheng med kanterosjon og grøfter Infiltrasjon avgjørende Foto: E. Skarbøvik

Nesten alt N og mye P går gjennom grøftene Kværnø m.fl. 2014

Mye går i grøftene:..hvis inntakskummene fungerer da Fangdam ved grøfteinntaket? Foto: A-G B.Blankenberg Foto: E. Skarbøvik Foto: Atle Hauge

Kanterosjon øker når det ikke er trær og busker som armerer elvebredden Men hjelper ikke mot det som kommer fra grøftene Buffersoner med gras -> holder tilbake næringsstoff FRA OVERFLATEAVRENNING HVIS infiltrasjonen er god Men det er den ikke alltid ved grasproduksjon Foto: E. Skarbøvik

Eksempel 3 Klimaet endrer seg hvordan reduserer vi mengden vann på åkeren? Holder det å se på tiltak på de 3 % med jordbruksareal her i landet? Eller bør vi se nedbørfeltet under ett og redusere mengden vann som renner inn på jordbruksarealet? Foto: Inga Greipsland

Med andre ord, er det også viktig å Bedre infiltrasjon/fordrøying av vann i skog/myr? og i tettbygde strøk? Sørge for mer flomareal, flomdammer, fordrøyningsbasseng? www.bioforsk.no/rasflom Foto: Inga Greipsland

Summegrupper (ca 5-6 pers/gruppe): Hvilke typer tiltak bør stedstilpasses bedre enn i dag? Hvor og i hvilke tilfeller er stedstilpassa tiltak særlig viktig? Hvordan kan dette gjennomføres? Hva kan lette eller hindre gjennomføringen? «Huskeliste» over noen tiltak Miljøtilpasset jordarbeiding Buffersoner (gras, naturlig) Grasdekte vannveier Fangdammer (også ved inntakskummer) Hydrotekniske tiltak Bekkeåpning Gjødslingsplanlegging Husdyrgjødsel - spredning Tiltak mot flom (i hele nedbørfeltet) men ikke la denne listen begrense dere!

Nedbørdfeltorienterte tiltak Konkrete tiltak i elvemuslingelver/bekker Generelle ordninger, - hvordan kan gå innpå hvert enkelt areal. Stedstilpasning mhp hvor forurensingsfaren er størst og HVA som er hovedproblemet Savner diskusjon om husdyrgjødsel og skjødsel av buffersoner

Gr 2 Resipient behov stedstilpasning Ekstraordinære tiltak med 5-6 års mellomrom, - ekstra tiltak man trenger av og til Fordrøyningsbasseng, - inkludere områder i nedbørfeltet. Buffersoner langs sjøørretbekker. Lokal tilpassing av ulike typer buffersoner

Gr 3 Avskjæring av avrenning fra utmark til dyrka mark, - reduserer erosjon på dyrka mark (kun 2% av areal i eks Tr.lag). Jo flere avskjæringsgrøfter, jo raskere kommer vannet til elva! OBS!

Vann inn på dyrka mark. OBS! Fra utbyggingsområder og tette flater. Stedstilpassing av buffersoner. Prioritering av hvem som får tilskudd Fangdammer, - bedre vurdering av hvem som får tilskudd Miljøavtaler! Har god effekt for stedstilpass av tiltak OBS! Dårligst miljøtilstand, sårbar resipient etc OBS! Ressurskrevende! Husdyrgjødselproblematikk

Gr 5 Østfold/Vestfold mye leiejord Ekstremnedbør / klimautvikling Erosjonsrisikokart viktig Overvannshåndtering inne på åkerarealene. Hydrotekn. Tiltak Etterspør enkle robuste tiltak/løsninger OBS Miljøplan er viktig i forhold til miljøtilpass av tiltak

Gr 6 Kantsoner i leirområder Steinsetting! Hindre graving og utrasing Trær langs bekken kan føre til rotvelt og utrasing Trær skygge for ørret Bekkelag eierskap til hva som skjer i bekken. Motiverende!

Gr 7 Tiltak og virkemidler tilpasses resipienten Stedstilpassing av tiltak, - erosjonsrisiko og resipient Biologisk mangfold kunnskap tiltak for å ivareta... Kantsoner NB! Naturlige kantsoner tilskuddsordninger kunnskpapsbehov!! Miljøplan, bekkelagsorganisering, eierskap til bekk, flere årlige møter, konkretisering av oppgaver, forsøksring ol gir råd til at tiltak blir håndfaste Bunndyrmålinger kan synliggjøre effekt av tiltak Viktig med god informasjon og gode prosedyrer

Leiejord kommet for å bli Ikke nødvendigvis negativt, - kanskje tvert om Individuell rådgiving i bekkelag