Oppdragsbeskrivelse for utarbeidelse av løsning for esporing

Oppdragsbeskrivelse for utarbeidelse av løsning for esporing Utlysning av prekvalifisering for å kunne levere inn tilbud på utvikling av løsning for esporing Kontaktpersoner: Geir S. Kuvås, prosjektdirektør esporing E-post: geir-sigurd.kuvas@lmd.dep.no, evnt geir@esporing.no Tlf. 2414 8330 / mob. 906 85 826 Astrid Merete Karlsen, prosjektleder Grunndata E-post: astrid-merethe.karlsen@lmd.dep.no, evnt astrid@esporing.no Tlf. 2414 8331 / mob. 977 79 264

Innledning Dette oppdraget har til formål å utvikle elektronisk infrastruktur (løsning) for sporing i matkjeden i Norge på vegne av esporing. Gjennom arbeidet med utviklingsoppdragene høsten 2008 er det nå utviklet en konseptuell design av esporingsløsningen. Denne omfatter en beskrivelse av Målsettinger Interessenter og deres roller Funksjonelle krav til en løsning Informasjonsarkitektur for løsningen (datamodell) Anbefaling til teknisk arkitektur I tillegg til dette er det gjennomført en omfattende prosesskartlegging av prosesser i de ulike verdikjedene, og dette arbeidet er knyttet opp mot bransjepiloter som kjøres parallelt med esporingsprosjektet, se figur 1 for en oversikt over aktiviteter knyttet til esporingsprosjektet. Figur 1: Aktiviteter og prosjekter knyttet til esporingsprosjektet Delprosjektet løsningsarkitektur bygger på arbeidene fra prosessmodellering, datamodellering og unike identer (identifikatorer) og inkluderer mye av det grunnlaget i sin rapport. Derfor anses rapporten fra det oppdraget som et hoveddokument for å kunne vurdere arbeidet med å utvikle en kravspesifikasjon (detaljert logisk design) for esporing. I denne rapporten beskrives en konseptuell design for esporingsløsningen. Denne løsningen dekker de behov som er skissert gjennom prosjektets mål/ambisjoner og de krav som er fremkommet fra bedrifter, bransjer og myndigheter under utviklingen av løsningen. Beskrivelsen må videreutvikles til en kravspesifikasjon som grunnlag for å kunne gi tilbud på leveranse av løsningen. 2

Målsettinger med esporing? Prosjektets hovedmål/ambisjon: Innen 2010 skal det etableres en nasjonal, elektronisk infrastruktur for effektiv utveksling av informasjon i matkjeden Norge skal bli et europeisk foregangsland Det sentrale formålet med prosjektet er bedre å ivareta mattrygghet, dvs. muligheten for å spore årsaker til at mat ikke er trygg å spise samt å kunne beslutte tilbakekalling og tilbaketrekking av produsert og levert mat som kan mistenkes ikke å være trygg. Mat produseres, transporteres, håndteres og frambys av mange aktører og produksjonskjeden baseres på innsatsvarer fra nær sagt alle industrier og råvareprodusenter. Verdikjedesporing er derfor sporing langs og på tvers av alle kjedene som inngår i matproduksjonen. Avgrensing av prosjektet: Prosjektets hovedmål er å etablere en nasjonal, elektronisk infrastruktur for kjedesporing (esporing), det vil si at hver enkelt bedrift har ansvaret for sin interne sporing. For intern sporing kan det velges mellom mange løsningsleverandører og detaljeringsnivåer avhengig av hva som er hensiktsmessig for de enkelte bedrifter. For å kunne delta i løsningen som etableres gjennom esporing er det en forutsetning at bedriftene har rutiner for internsporing. Det er i hovedsak bedrifter/bransjer som har deltatt i pilotprosjektene som vil kunne ta løsningen i bruk innen utgangen av 2010, en bred utrulling til andre bransjer/bedrifter skjer fra 2011. Delmål: Prosjektet skal innen utgangen av 2010 ha: Utviklet, testet og driftssatt en sikker og funksjonell infrastruktur for elektronisk kjedesporing som skal: o Dekke kjernefunksjonen som er å raskt, effektivt og presist kunne følge (spore) en vare fremover eller bakover i kjeden. For å underståtte dette må løsningen inneholde en kjerne ( kartotek ) over aktører i matbransjen og flyten av sporbare enheter o Legge til rette for å kunne bygge inn verdiøkende tjenester for de aktører (bransjer eller handelspartnere) som ønsker dette. Definert grensesnitt for kommunikasjon mellom bedrifter/bransjer og esporing Definert grensesnitt mellom offentlige registre og esporing (for eksempel Husdyrregisteret, GAB etc) Definert og/eller etablert elektroniske grunndataregistre for de grupperinger som ikke kan utvikle disse selv (for eksempel primærprodusenter, småskalaprodusenter) Resultatmål for esporing er beskrevet slik: o å sikre raskere og mer presis tilbakekalling av utrygg mat som allerede er levert forbrukerne og ved dette minimalisere de negative konsekvensene for forbrukerne og for samfunnet o å sikre raskere og mer presis stopp og tilbaketrekking av mat i verdikjeden og på denne måten hindre at utrygg mat kommer ut til forbrukerne 3

o å sikre mer presis tilbaketrekking som reduserer omfanget av destruksjon og dermed kostnader for næringsmiddelaktørene I tillegg er det åpenbart at forbedrede muligheter for sporing av kilder til kvalitetsavvik i matproduksjonen vil kunne bidra til å heve kvalitet og redusere kostnader i matproduksjonen for den enkelte aktør, for bransje og for den samlede matvareindustrien i Norge. Viktige interessenter Informasjon og eierskap En forbedret sporing av utrygg mat betinger tilgang til sammenstilt informasjon om matvareproduksjonen langs verdikjedene. Denne informasjonen dannes og eies av produsenter og andre aktører i verdikjedene. Tilgang til og analyse av den sammenstilte informasjonen blir hovedoppgaven til funksjonen esporing. Dannelse av kvalitetsinformasjon fra produksjonsprosesser har en kostnad. Aktørene vil alltid måtte vurdere verdien av øket informasjonstilgang mot kostnadene for informasjonsinnsamling. I mange tilfeller vil aktørene ikke ha interesse i at omverdenen inklusive konkurrerende virksomheter, får innsyn i aktørens produksjonsinformasjon. Enhver tilgang til aktørens egen informasjon må være basert på avtaler om tilgang og eventuell videre spredning samt felles forståelse av eierskap til informasjonen. Det offentlige har i liten grad krav på løpende innsyn i aktørenes informasjonsverdier. Myndighetenes krav til informasjonsavgivelse er forøvrig regulert som virksomheters oppgaveplikter til forskjellige offentlige etater. Dette betyr at esporing som funksjon må være basert på aktørenes felles forståelse og inngåtte avtaler med aktører om tilgang til og bruk av informasjon fra aktørene. I dette bildet kan det også etableres avtaler mellom enkelte aktører eller aktørgrupper om tilgang til andre parters informasjonsverdier. Aktører og roller esporing handler altså om tilgang til informasjon, og denne tilgangen styres ut i fra eierskap til informasjonen. Det er mange forskjellige interessenter til informasjonen og da også til prosessene ved og effektene av esporing. I forhold til framtidig eierskap og styring av esporingsprosessen må vi se på aktørenes roller. Aktør i verdikjedene (produsenter, distributører og tilbydere): ansvar for at deres produkter eller tjenester ikke er årsaken til utrygg mat. eier informasjon om egne produkter og produksjonsprosesser. må kunne dokumentere faktisk kvalitet samt prosedyrer for kvalitet overfor marked (andre aktører, handelspartnere internasjonalt og forbrukere) og offentlige myndigheter (tilsyns- og helsemyndigheter) beslutte og gjennomføre tilbakekalling og tilbaketrekking av produkter 4

Bransjeorganisasjoner: ivaretar felles interesser for aktørene innen et bransjeområde Grunndatakilder: Offentlige og private «registre» for grunninformasjon. Dette spenner vidt fra virksomhetsinformasjon til individinfo i kukontrollen Tilsynsmyndigheter: føre tilsyn med at aktørene i verdikjedene følger offentlig regelverk utføre stikkprøvekontroll hos aktører i verdikjedene pålegge utbedringer eller stanse aktivitet hos aktørene hvis ikke regelverk er fulgt anbefale eller pålegge aktører å gjennomføre tilbakekalling eller tilbaketrekking av produkter Overordnede myndigheter: ansvar for nasjonal mattrygghet ved lovgiving og regelverksarbeide Offentligheten og forbrukerne: krever informasjon om matens trygghet og annen kvalitetsinformasjon ønsker innsyn i produksjonsprosesser som har innvirkning på matens trygghet Hvilke funksjoner skal esporingsløsningen ha? esporing handler grunnleggende om effektiv tilgang til sammenstilt informasjon om vareflyt i verdikjedene. Som vi har oppsummert tidligere eies informasjonen av aktørene i verdikjeden. Tilgang til sammenstilt informasjon må derfor bygge på avtaler mellom aktører og esporingsfunksjonen som på vegne av fellesskapet skal kunne gjøre søk og analyse i de sammenstilte informasjonsmengder. Aktørene har interesse i effektiviseringsgevinster ved å kunne utveksle informasjon etter avtale med andre parter i et standardisert format og grensesnitt å kunne stole på et overordnet system for ivaretakelse av informasjonssikkerhet å ha så få tekniske parter å forholde seg til som mulig For å imøtekomme disse interessene foreslår prosjektet etablering av en infrastruktur for utveksling av sporingsinformasjon. Den består av et kjernesystem som tar hånd om sporingsinformasjon og tilleggsfunksjoner som brukere av løsningen kan velge å etablere for å få øke sin nytte av løsningen. Kravspesifikasjonen skal beskrive kjernesystemet, men ta høyde for senere utvidelser av løsningen. Kjernesystemet består av tre hovedkomponenter i form av to kjernetjenester (Core services) og en kjerneapplikasjon (Core applications). 5

Det første komponenten i kjernesystemet er et sentralt kommunikasjonsnav. Det at alle aktører kun forholder seg til et teknisk kontaktpunkt, og at alle regler om informasjonstilganger mellom esporing og aktører og mellom aktører forvaltes i dette navet. Navet kan sammenlignes med en postjournal, den beskriver hvem som har utvekslet varer med hverandre, men ikke hvilke varer som er utvekslet. I likhet med en postjournal kan vil man kunne se en logg med avsender og mottaker, men ikke innholdet i brevene. Systemet åpner ikke for fritt søk i journalen. Den andre komponenten i kjernesystemet er tildeling og administrasjon av identifikatorer. Denne skal sikre at data i kommunikasjonsnavet gir en entydig identifikasjon av avsendere og mottakere, samt de sporbare elementene de utveksler (for eksempel handelsenheter). I så stor grad som mulig skal disse identifikatorene være identisk med eksisterende grunndata i for eksempel husdyrregisteret. Kommunikasjonsnavnet vil måtte fylles med riktig informasjon av aktørene, med kvalitetskontroll mot eksisterende grunndatakilder. Metodene for innlegging av denne informasjonen vil variere etter aktørens størrelse og evne til automatisert avgiving. Typisk vil store industrielle aktører etablere system-til-system kommunikasjon mot esporingsløsningen for oppdatering av sine inngående og utgående handelsenheter, mens små aktører vil kunne gjøre disse prosessene manuelt i et webgrensesnitt eller lignende. Den tredje komponenten i kjernesystemet er kjerneapplikasjoner (Core application). Dette er esporingsløsningens applikasjoner for å kunne gjøre analyser og sammenstillinger av informasjonen i katalogen og ut i fra dette gjøre ytterligere forespørsler om sporingssdata fra aktørene. Aktørene bestemmer på sin side hvilken informasjon som kan avgis. Systemet åpner ikke for fritt søk av informasjon i aktørenes systemer. Arkitekturen inneholder dermed ikke noen sentral database for lagring av produksjonsdata fra aktørenes systemer da disse dataene eies av aktørene og kun forespørres ved behov etter avtalte regler. Produksjonsdata dannes i aktørenes systemer og vil være aktørenes eiendom. Modellen med forespørsel fra esporingsløsningens kjerneapplikasjoner ved behov (også kalt pull-modell) dekker behov for effektiv sammenstilling av sporingsdata. Infrastrukturen vil også legge til rette for andre verdiøkende tjenester basert på tilgang til kataloginformasjon eller også produksjonsinformasjon etter forespørsel. Dette vil være basert på aktørenes avtaler seg i mellom og vil måtte bli finansiert utenfor esporing. Det er laget en skisse av IT-arkitekturen hvor kjernesystemet er rammet inn. 6

Figur 2: Arkitekturskisse esporing Arkitekturbeskrivelse Det er i løpet av høsten 2008 utviklet en overordnet beskrivelse av en løsningsarkitektur. Den er utfyllende beskrevet i rapporten Recommended esporing architecture. Arkitekturskissen er basert på en forståelse av de prosesser som er kartlagt gjennom modellering av prosessene der mat kan spores i matkjedene samt krav til løsningen fra aktørene. Krav til løsning Under utviklingen av en infrastruktur for kjedesporing har leverandørene fått en rekke begrensninger som skulle hensyntas i utviklingen. Disse kravene er blitt stilt ovenfor leverandørene: Bygge på eksisterende systemer: Det vil si at alle eksisterende systemer for internsporing skal kunne bygge inn kommunikasjon mot esporing. En bedrift med et eksisterende (elektronisk) system for internsporing skal ikke måtte skifte ut sitt system som følge av esporing, men kun gjøre nødvendige tilpasninger. Tilpasse seg internasjonale standarder: For bransjer som har import eller eksport, skal esporing kunne ta høyde for/bygge på eksisterende internasjonale standarder, og tilpasse seg kommende internasjonale standarder. Oppfylle kravene til sikker bruk: Kun de som har tilgang til å se data skal kunne se disse. Kvalitetsdata skal ikke være synlig i løsningen (disse eies av bedriftene). Kunne spore ett trinn bakover og ett trinn forover i kjeden: Dekke minimumskravet til sporing i henhold til matloven. Bedrifter kan bruke esporing til å dokumentere dette elektronisk. Dele sporingsdata i sanntid (rettid) på tvers av aktørene: Infrastrukturen vil legge til rette for at sporingsdata tilgjengeliggjøres slik at man kan følge utbredelsen av et kontaminert 7

produkt via flere aktører for å se den totale utbredelsen. Involverte aktører skal kunne varsles raskt og sikkert om en kontaminering. Gi bedriftene mulighet til tettere samhandling gjennom utveksling av kvalitetsdata: Utveksling av kvalitetsdata vil ha et verdiskapende potensial for aktørene. Løsningen legger til rette for at verdiskapende funksjonalitet kan bygges inn. Denne utviklingen/kostnaden ligger ikke som en del av kjernefunksjonen, det vil si at dette utvikles etter avtale med de enkelte bransjer/aktører. Ivareta fremtidige myndighetskrav og markedskrav: Løsningen skal være robust, det vil si at den skal kunne tilpasses fremtidige myndighetskrav eller markedskrav som stilles til sporing. Løsningen skal ha funksjonalitet og tekniske grensesnitt som gjør den fremtidsrettet. I skissen til løsning som nå foreligger er alle disse kravene ivaretatt. Det har også vært et krav fra oppdragsgiver at løsningen ikke utvikles slik at det medfører store økonomiske investeringer for bedriftene som deltar, eller at driftskostnadene knyttet til løsningen blir høye. Figur 3: Konseptuell skisse av en infrastruktur for esporing Figur 3 viser den konseptuelle skissen til løsning. For at løsningen skal gi den ønskede effekt må det opprettes et sentralt kartotek som inneholder en viss mengde informasjon: identifikator for aktør, identifikator for handelsenhet og koblingen mellom handelsenheter i kjeden benevnelse av hendelse for handelsenheten (mottatt, sendt, splittet, blandet og lignende) og tidsangivelse. 8

Disse kartotekopplysningene innrapporteres til esporing av bedriftene. Alle tilhørende opplysninger om handelsenheten (dvs. hva det er, hvor mye det er, relevante kvalitetsdata og lignende) ligger kun lagret hos bedriftene. Det tilrettelegges for kommunikasjon mellom ulike typer grunndataregistre og esporing, blant annet for verifikasjonsformål. Løsningen vil kunne tas i bruk på ulikt nivå av bedriftene. En bedrift må minimum rapportere hva den har mottatt og hva den har sendt videre (ett steg frem, ett steg tilbake), men kan også velge å definere sine interne prosesser som ledd i en kjede og dermed rapportere også disse leddene til esporing. For bedriftene som velger det første finnes det et grensesnitt som utløser informasjon om den interne sporingsprosessen ved behov (når det er nødvendig å spore). Dette grensesnittet er elektronisk, og respons forventes å være rask. Dette muliggjør at det kan konstrueres sporingsgrafer som følger spredningen til et kontaminert produkt gjennom varekjeden på en rask, effektiv og presis måte. Det bygges også inn en funksjonalitet i løsningen for varsling til de aktører som er berørt av et kontaminert produkt. Løsningen vil også kunne raskt kunne bidra med sammenhengen mellom flyten av handelsenheter og geografi for et mulig sykdomsutbrudd noe som kan være et hjelpemiddel i prosessen med å finne kilden til et utbrudd av matbåren smitte. Løsningen er konstruert slik at den håndterer alle former for identifikatorer på handelsenheter, det vil si at bedrifter som bruker interne nummersystemer for å identifisere handelsenheter kan bruke løsningen uten at bedriftene må gjøre endringer i sitt nummereringssystem. For ytterligere beskrivelse av løsningen og krav til den henvises til følgende dokumenter: Recommended esporing architecture (pdf) UML_Model_1_1 (Magic Draw format) UML_Model_Introduction_1_0 Process Models (Visio-format) 9