Laks Innholdsfortegnelse 1) Utbredelse og vandring, laks, sjøørret og sjørøye 2) Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder 3) Lakselus 4) Lakseparasitten Gyrodactylus salaris http://www.miljostatus.no/tema/ferskvann/laks/ Side 1 / 17
Laks Publisert 03.12.2015 av Miljødirektoratet Mange laksebestander er truet eller har gått tapt. En rekke menneskeskapte påvirkninger utgjør en trussel mot enkeltbestander av laks. I dag regnes rømt oppdrettsfisk og lakselus som de mest alvorlige truslene mot laksen. Laksen (Salmo salar) lever naturlig i den nordlige delen av Atlanterhavet. Foto: Bård Bredesen, naturarkivet.no http://www.miljostatus.no/tema/ferskvann/laks/ Side 2 / 17
Elva Lakshola renner ut fra Storskogdalen i Rago nasjonalpark og har en god bestand av laks og sjøørret. Foto: Kim Abel, naturarkivet.no Fisketrapp som benyttes av sjøørett og laks ved Møllefossen, Lysaker. Fisketrapp er en kunstig innretning i vassdrag laget for at fisk skal kunne svømme forbi fosser, dammer eller andre hindringer. Foto: Bård Bredesen, naturarkivet.no http://www.miljostatus.no/tema/ferskvann/laks/ Side 3 / 17
Lakseoppdrett er en viktig næringsvei langs kysten vår. Oppdrett kan imidlertid føre til utfordringer for miljø og naturmangfold, når det gjelder rømning, lakselus og spredning av fiskesykdommer til villaks. Bildet viser et lakseoppdrettsanlegg rett utenfor Flekkefjord. Foto: Kim Abel, naturarkivet.no TILSTAND Færre laks I nesten alle land rundt Nord Atlanteren har det vært nedgang i laksebestandene de siste tiårene. Mest sannsynlig har ugunstige livsvilkår i havet vært en underliggende årsak. Det er uvisst i hvor stor grad klimaendringene allerede har påvirket laksebestandene, men vi må forvente at endrete klimaregimer endrer laksens livsvilkår både i ferskvann og i sjøen. I en slik situasjon vil laksebestandene være spesielt sårbare for negativ menneskeskapt påvirkning og svekkete bestander kan drives raskt mot utryddelse. På Sørlandet, og i enkelte elver i andre deler av landet, har laksebestander blitt reetablert etter kalking av forsurede vassdrag eller etter at parasitten Gyrodactylus salaris er fjernet gjennom tiltak. Likevel er det samlede innsiget av laks til norskekysten betydelig redusert. Mens innsiget på midten av 1980 tallet er beregnet til ca. 1 200 000 laks har det i de siste årene ligget på mellom 400 000 600 000. I 2015 var innsiget til kysten av Norge estimert til 522 000 villaks. Dette er en liten økning sammenliknet med 2014, da innsiget ble estimert til 475 000 villaks. Mye tyder på at vi er inne i en skjebnetid for villaksen og arbeidet med å sikre laksebestandene. Å redusere negativ menneskapt påvirkning, ikke minst fra fiskeoppdrett, må intensiveres om vi skal være sikre på å ha villaks i Norge i fremtiden. http://www.miljostatus.no/tema/ferskvann/laks/ Side 4 / 17
Beregnet antall villaks til kysten av Norge 1500000 1250000 Antall 1000000 750000 Maksimum Minimum Gjennomsnitt 500000 250000 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 Kilde: Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) PÅVIRKNING Mange trusler mot laksebestandene Rømt oppdrettsfisk: Rømt oppdrettslaks fører til genetiske endringer hos villaksen, og det er vist at produktiviteten kan påvirkes negativt. Vedvarende innkryssing vil føre til at villaksbestandene byttes ut med en form for forvillet oppdrettslaks. Rømt oppdrettslaks kan dessuten smitte villaksen med ulike sykdommer, eller påvirke de økologiske forholdene. Lakselus: Unaturlig høye påslag av lakselus, som følge av oppdrettsvirksomhet, er en betydelig trussel for laksen, spesielt for utvandrende lakseunger (smolt). Når smolt som er på vei mot havet blir smittet, svekkes fiskens immunforsvar og helsetilstand. Lakselusa eter på laksens hud. Dette gir fisken problemer med saltbalansen. Infeksjoner med 8 10 lakselus fører til at fisken dør. Det er påvist tilfeller med over 80 prosent dødelighet for enkelte bestander. Gyrodactylus salaris: Lakseparasitten Gyrodactylus salaris: har vært påvist i totalt 49 vassdrag i Norge. I infiserte vassdrag er laksen enten utryddet eller sterkt truet. Forsuring: Forsuring på grunn av sur nedbør er en viktig årsak til at laksebestandene ble utryddet eller truet i flere norske vassdrag. Vassdragsreguleringer: En tredel av de norske laksevassdragene er påvirket av vassdragsreguleringer. Dette gjelder mange av de viktigste laksevassdragene. Reguleringer har gått hardest utover de små bestandene. Flere av disse ble utryddet eller truet. Andre menneskeskapte påvirkningsfaktorer: Ulike fysiske inngrep i vassdrag, innføring og spredning av fremmede arter, og klimaendringer og overbeskatning ved fiske kan også true laksebestandene. TILTAK Genbank, kalking og bekjempelse av Gyrodactylus salaris Å sikre genmateriale fra ville laksestammer er et nødvendig tiltak for å ta vare på truede laksestammer. Frossen genbank for villaks samler inn og oppbevarer sæd og aler opp levende fisk i spesielle fiskeanlegg. Oppbevaring av levende fisk er et tiltak som iverksettes for de mest truede laksestammene. Når faren er redusert, settes fisken ut igjen i det vassdraget fiskestammen kom fra. http://www.miljostatus.no/tema/ferskvann/laks/ Side 5 / 17
Flere av de laksestammene som har blitt tatt vare på i levende genbank har blitt tilbakeført til elvene sine. Andre er i ferd med å bli tilbakeført, og noen vil bli tilbakeført når Gyrodactylus salaris har blitt utryddet i elvene deres. Noen laksestammer tas vare på som sikringsstamme i genbanken for sikkerhets skyld. Kalking - tiltak mot sure vassdrag En kombinasjon av internasjonale avtaler om utslippsreduksjoner og nasjonale tiltak som kalking er viktige tiltak mot forsuring. Et av målene er å skape god nok vannkvalitet for laksen. I ti av de vassdragene som kalkes er den opprinnelige laksebestanden utryddet. Her er målsetningen å reetablere en selvreproduserende laksebestand. Materiale som er oppbevart i levende genbank vil bli brukt til dette. I Tovdalselva og Mandalselva blir laksen reetablert ved utsetting av en laksestamme fra en egnet bestand i samme region, kombinert med naturlig innvandring. Kartet viser laksevassdrag som kalkes. Du kan zoome i kartet og utforske nærmere. Du kan også klikke på vassdragene og få opp mer informasjon. Kalking blir i stor grad utført ved kontinuerlig tilførsel av kalk gjennom doseringsanlegg. Noen vassdrag kalkes ved at større innsjøer blir tilført kalk med ett eller flere års mellomrom. Fangsten av laks i de elvene som nå kalkes er omlag 40 60 tonn per år. Les mer om status for kalking på nettsidene til Miljødirektoratet Utryddingstiltak mot Gyrodactylus salaris Kjemisk behandling, eventuelt i kombinasjon med fiskesperrer, av infiserte vassdrag er det eneste aktuelle tiltaket for å bekjempe Gyrodactylus salaris. Vi bruker fiskesperrer for å hindre fiskens vandringer i vassdraget. Målet er enten å begrense det området som må behandles med kjemikalier, eller å hindre fiskens vandringer i en behandlingsperiode. Sur aluminiumsløsning (AlS) i riktig konsentrasjon tar livet av Gyrodactylus salaris uten å drepe fisken. Teoretisk er det derfor mulig å utrydde Gyrodactylus salaris uten særlig påvirkning på villaksen. Ved en slik behandling er det likevel nødvendig å bruke rotenon i enkelte områder der det ikke er hensiktsmessig å bruke AlS. Så langt har man ikke lykkes med å utrydde parasitten ved bruk av kombinasjonsmetoden. De siste årene har metoden blitt videreutviklet i Lærdalselva, hvor man nå venter på resultatet av utryddingsforsøk utført i 2011 og 2012. Kjemisk behandling er gjennomført i 40 vassdrag. I 22 vassdrag er parasitten utryddet og vassdraget friskmeldt. 18 vassdrag er behandlet og under overvåking. Vassdragene overvåkes normalt i fem år før de friskmeldes. http://www.miljostatus.no/tema/ferskvann/laks/ Side 6 / 17
Villaks i Norge > Laksen (Salmo salar) lever naturlig i den nordlige delen av Atlanterhavet Laksen er anadrom, dvs den vandrer opp i elvene for å gyte. Utseendet varierer mye mellom de ulike elvene den kommer fra. Laksen har naturlig lav overlevelse fra rogn via smolt til ferdig laks. En hunnlaks på 7 kilo vil legge omtrent 10.000 rognkorn i gytegropa. Av disse vil bare 10-20 individer komme tilbake til elva for å gyte som voksne fisker. Hannlaks kan bli opptil 150 cm og 40 kg, mens hunnlaks blir opptil 120 cm og 20 kg. Laksen er svært lik sjøørreten, men har slankere kroppsform og smalere og lengre halerot. Halefinnen har en svak kløft som mangler hos sjøørret. Trusler mot villaks > Tidligere var vassdragsreguleringer, sur nedbør og spredning av parasitten Gyrodactylus salaris de viktigste truslene mot villaksen. De senere årene har påvirkningene fra fiskeoppdrett blitt stadig større. I dag regnes rømt oppdrettsfisk og lakselus som de mest alvorlige truslene. http://www.miljostatus.no/tema/ferskvann/laks/ Side 7 / 17
1. Utbredelse og vandring, laks, sjøørret og sjørøye Publisert 03.12.2015 av Miljødirektoratet I Norge finnes det tre arter sjøvandrende laksefisk; laks, ørret og røye. Sjøvandrende ørret og røye kalles sjøørret og sjørøye. Laks og sjøørret er utbredt over hele fastlands Norge. Sjørøye finnes bare i Nord Norge og på Svalbard. Utbredelse og vandring hos laks, sjøørret og sjørøye Alle artene gyter i ferskvann og ungene vokser opp der. Når de blir 10 20 cm lange går de ut i sjøen for å finne næring og vokse seg store. Dette skjer vanligvis etter at ungfisken har vært 2 4 somre i elva. Vandringen til sjøen skjer om våren, i mange elver under vårflommen. Laksen vandrer langt til havs og kan være i havet i 1 4 år før den vender tilbake til den elva den er født i for å gyte. En stor del av laksen oppholder seg i havområdene mellom Færøyene og Jan Mayen. Sjøørreten og sjørøya oppholder seg i fjord og kystområdene nær heimelva si, ofte ikke lengre unna enn en mil. De fleste vandrer tilbake til ferskvann hvert år og tilbringer høsten og vinteren der. I enkelte fjordområder kan man finne sjøørret i sjøen hele året. http://www.miljostatus.no/tema/ferskvann/laks/ Side 8 / 17
2. Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder Publisert 18.12.2015 av Miljødirektoratet I Norge har vi 52 nasjonale laksevassdrag og 29 nasjonale laksefjorder. Stortinget har opprettet nasjonale laksevassdrag og laksefjorder for å gi et utvalg av de viktigste laksebestandene særlig beskyttelse. Sognefjorden er ett eksempel på en nasjonal laksefjord. Foto: Wikimedia commons. 52 nasjonale laksevassdrag og 29 nasjonale laksefjorder Ordningen med nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder ble vedtatt av Stortinget våren 2007. Cirka tre fjerdedeler av Norges samlede villaksressurs er knyttet til våre 52 nasjonale laksevassdrag og 29 nasjonale laksefjorder. http://www.miljostatus.no/tema/ferskvann/laks/ Side 9 / 17
Klikk her for større versjon av kartet Finn mer info om norske lakseelver på lakseregisteret.no Mangfoldet og produktiviteten skal bevares Laksen i disse elvene og fjordene skal forvaltes slik at naturens mangfold og produktivitet bevares, og faktorer som truer laksen skal identifiseres og fjernes. Der dette ikke er mulig, skal trusselfaktorenes virkning på laksebestandenes produksjon, størrelse og sammensetning motvirkes eller oppheves gjennom tiltak. I de nasjonale laksevassdragene vil det ikke være tillatt med nye tiltak og aktiviteter som kan skade villaksen. I laksefjordene skal det ikke etableres ytterligere matfiskoppdrett for laksefisk, og eksisterende virksomhet vil bli underlagt strengere krav til rømmingssikring og strengere krav til kontroll av lakselus og annen sykdom. Målet er å gjenoppbygge laksebestandene til en størrelse og sammensetning som sikrer mangfold innen arten og utnytter dens produksjonsmuligheter. Føre var tilnærming i lakseforvaltningen http://www.miljostatus.no/tema/ferskvann/laks/ Side 10 / 17
Den internasjonalt anerkjente føre var tilnærmingen i lakseforvaltningen skal legges til grunn av alle involverte sektorer. Ved inngrep og andre påvirkninger er utgangspunktet at den som forvolder skade på ressursen skal gjenopprette eller kompensere for skaden. Innenfor disse rammene skal lakseressursene forvaltes til størst mulig nytte for samfunnet, rettighetshavere og fritidsfiskere. http://www.miljostatus.no/tema/ferskvann/laks/ Side 11 / 17
3. Lakselus Publisert 03.12.2015 av Miljødirektoratet Lakselus er et krepsdyr som lever i sjøen og angriper laks, sjøørret og sjørøye. De senere årene har lakselus blitt en alvorlig trussel mot mange av våre ville bestander av laksefisk. Det er fare for at de økte mengdene lakselus kan utrydde bestander av laks og sjøørret i enkelte områder. Oppdrettsnæringen årsak til mangedobling av lakselus Fra et nivå på 360 000 tonn i 1998 økte produksjonen av oppdrettslaks og regnbueørret til over 1,1 millioner tonn i 2011, viser tall fra Fiskeridirektoratet. I dag er det flere hundre ganger så mye oppdrettslaks og regnbueørret i oppdrettsanleggene som antall vill sjøørret og laks i hele landet. Dette gjør at det utvikles mye mer lakselus nå enn tidligere. Lakselusene slipper larvene sine fritt i vannet. Larvene driver med strømmen og angriper vill laks og sjøørret, og spiser av fiskens slim og hud. Kun 4 5 lus på utvandrende lakse eller sjøørretsmolt kan føre til redusert vekst og overlevelse, og 9 11 lus regnes som dødelig for de unge laksene på vei til havet. I oppdrettsanleggene kan antall lakselus per fisk holdes nede ved hjelp av forskjellige typer tiltak, som kjemikalier og leppefisk. Den samlede mengden med oppdrettsfisk gir likevel så mange verter for parasitten at det fører til høy produksjon av egg og larver som sprer seg i sjøen gjennom hele året. I områdene med store mengder lakselus er enkelte laksebestander truet av utryddelse. Sjøørretbestandene er redusert til bare noen få prosent av det opprinnelige nivået. Spesielt på strekningen fra Rogaland til og med Nordland utgjør lakselus et stort problem for vill laksefisk, men forhøyete infeksjoner med lakselus har også vært økende i de to nordligste fylkene. En ventet videre økning i sjøtemperaturer kan gi bedre vilkår for lakselus i nord. I landets tetteste oppdrettsområde, Hardangerfjorden, er alle laksebestander truet av utryddelse av denne parasitten, og sjøørretbestandene i midtre Hardangerfjord er sterkt redusert. Fisket er stoppet på disse bestandene. I enkelte av de siste årene har mengdene lakselus vært så store også i Trøndelag, at en del årsklasser av laks har blitt betydelig redusert og fisket har måtte innskrenkes. Trøndelag regnes som kjerneområdet for den norske villaksen. I nord kan også bestander av sjørøye bli skadelidende. Lakselus kan drepe villaksunger I Norge startet systematiske registreringer av lakselus på villfisk tidlig på nittitallet. Lakselus kan være et betydelig problem for utvandrende smolt, det vil si fiskeunger av laksefisk. Hardt infisert vill laksefisk er stort sett kun observert i områder med stor oppdrettsvirksomhet. Luseangrep fører til dårligere vekst, forstyrrelse i saltbalansen og fisken blir mer utsatt for andre sykdommer og som bytte for andre dyr. Eksempelvis vil sjøørret som er hardt angrepet av lakselus vandre tilbake til elva tidligere enn normalt. Redusert oppholdstid i sjøen kan hindre vekst og dette vil mest sannsynlig redusere sjøørretens forplantningsdyktighet. Det har nylig også blitt påvist at lakselus også fungerer som effektiv smittebærer av sykdommer som kan utgjøre trusler mot vill laksefisk. Tilsyn og bekjempelse av lakselus Forskrifter fastsetter hvor mye lakselus det er tillatt å ha i oppdrettsanleggene. Mattilsynet fører tilsyn med oppdrettsanleggene for å se at de følger reglene. http://www.miljostatus.no/tema/ferskvann/laks/ Side 12 / 17
Det er oppdretterne selv som har ansvaret for å holde lakselusnivået lavt, dvs under en bestemt grense. De må jevnlig telle og rapportere inn til Mattilsynet hvor mye lakselus det er i anlegget. Er lakselusnivået over grensen, må de bruke behandlingsmidler slik at nivået kommer under grensen. Dersom oppdretterne ikke følger regelverket, er det Mattilsynets oppgave å gripe inn. Mattilsynet har forskjellige virkemidler de kan bruke. Oppdretterne kan få tvangsmulkt, beskjed om å slakte fisken eller de kan bli anmeldt til politiet. I den senere tid har også Mattilsynet pålagt oppdrettere å redusere produksjonen sin på de lokalitetene de har hatt stadige overskridelser av lusegrensen. Lakselus blir resistent Utvikling av resistens, eller motstandsdyktighet, hos lakselus mot de vanligste behandlingsmidlene i oppdrettsnæringen, kombinert med mangel på alternative virkemidler gir grunn til stor bekymring. Når en mister de viktigste verktøy for å holde lakselustallet nede i merdene, samtidig som mengden oppdrettsfisk øker, vil også lakselusmengdene som slippes ut i naturen kunne øke. http://www.miljostatus.no/tema/ferskvann/laks/ Side 13 / 17
Lakselus > Lakselus (Lepeophteirus salmonis) er et lite krepsdyr som lever i saltvann på den nordlige halvkule Lusa lever som parasitt på laksefisker. Lakselusene slipper eggene sine fritt i vannet. Larvene driver med strømmen og angriper vill laks og sjøørret og spiser av fiskens slim og hud. Fisken får sår som er utsatt for infeksjoner og kan gi alvorlige problemer med saltbalansen i kroppen. For en liten villakssmolt skal det forholdsvis få lus til før fisken blir svekket. Med mer enn ti lus på kroppen kan fisken dø. Lakselus er en av hovedutfordringene for fiskeoppdrettere i dag. Både legemidler og ikkemedikamenter som rensefisk brukes som bekjempelsestiltak. Trusler mot villaks > Tidligere var vassdragsreguleringer, sur nedbør og spredning av parasitten Gyrodactylus salaris de viktigste truslene mot villaksen. De senere årene har påvirkningene fra fiskeoppdrett blitt stadig større. I dag regnes rømt oppdrettsfisk og lakselus som de mest alvorlige truslene. http://www.miljostatus.no/tema/ferskvann/laks/ Side 14 / 17
4. Lakseparasitten Gyrodactylus salaris Publisert 03.12.2015 av Miljødirektoratet Gyrodactylus salaris er en av de viktigste årsakene til laksedød i dag. Parasitten ble innført til Norge i midten av 1970 årene via infisert settefisk fra Sverige. TILSTAND Nasjonalt viktige lakseelver er rammet Utbredelsen av Gyrodactylus salaris i Norge er fortsatt avgrenset til enkelte regioner, men flere nasjonalt viktige lakseelver er rammet. Siden 1975 er parasitten registrert i 49 vassdrag og 39 fiskeanlegg. Saneringer av infiserte fiskeanlegg og kjemisk behandling av smittede vassdrag har redusert forekomst og spredning av parasitten. Genbank for laks har reddet de fleste infiserte laksestammene fra utryddelse. Vassdrag infisert av Gyrodactylus salaris KONSEKVENSER Gyrodactylus salaris utrydder laksestammer Gyrodactylus salaris spiser av laksungenes hud. Dette gir sårskader, og laksungene får problemer med væskebalansen. Problemene forsterkes ved at bakterier og sopp setter seg i sårene. Parasitten kan formere seg svært raskt. Den føder unger, og ungen er "gravid" før den selv er født. Det er funnet mer enn 10 000 parasitter på en laksunge. Et stort antall parasitter fører til at laksungene gradvis svekkes og dør. Gyrodactylus salaris kan også feste seg til voksen laks som kommer opp i en elv for å gyte. Den voksne laksen blir ikke direkte påvirket av parasitten, men bidrar til å spre parasitten oppover i vassdraget. http://www.miljostatus.no/tema/ferskvann/laks/ Side 15 / 17
Laksestammene fra smittede vassdrag blir sterkt redusert bare 3 4 år etter smitte. Erfaringen fra de fleste norske infiserte vassdrag er at parasitten fører til bortimot total utryddelse av laksestammen. Gyrodactylus infiserte vassdrag og ulovlig flytting av fisk representerer i dag den største smitterisikoen for andre vassdrag. Dersom det ikke gjennomføres tiltak for å utrydde parasitten eller smittebegrensende tiltak, vil den spre seg til nye vassdrag og områder. Ut fra dagens erfaring og kunnskap om parasitten og dens virkning på laksen, vil en utvikling med stadig spredning av parasitten få alvorlige konsekvenser for norsk laks og laksefiske. PÅVIRKNING Gyrodactylus salaris kan spres av fritidsfiskere Gyrodactylus salaris spres sjelden på andre måter enn ved flytting av fisk og vandringer av smittet fisk i brakkvann, men kan også spres med fiskeredskaper, båter eller annet utstyr i vassdraget. Ved lav vanntemperatur kan den leve frigjort fra sin vertsfisk i ca. en uke. Gyrodactylus salaris kan i tillegg leve og formere seg på regnbueørret og røye. I tillegg kan parasitten også feste seg til andre fiskearter, og dermed bli spredt til nye områder. TILTAK Kjemisk behandling og informasjon viktige tiltak Tiltak som er gjennomført for å hindre smittespredning har blant annet vært informasjon, desinfeksjon, helsekontroll og stenging av fisketrapper. Kjemisk behandling av vassdrag og sanering av smittede anlegg har vært viktige bekjempelsestiltak. Smittebegrensende tiltak Informasjon til publikum om gjeldende regelverk er vurdert som det viktigste tiltaket for å redusere smitterisikoen fra fiske og friluftslivsaktiviteter. Mattilsynet fastsetter egne soneforskrifter for infiserte vassdrag. Disse forskriftene forbyr blant annet fiske og vannsport i bekjempingssonen, men det kan åpnes for aktivitet dersom rettighetshaverne har søkt og fått godkjent aktiviteten av Mattilsynet. Vilkår er blant annet at utstyr blir desinfisert etter endt aktivtet. Utsetting av fisk i infiserte vassdrag bidrar til å opprettholde et høyt infeksjonsnivå i vassdraget, og dermed økt risiko for smittespredning. Av smittehensyn skal det ikke settes ut fisk i infiserte vassdrag. Gyrodactylus salaris overvåkes kontinuerlig i Norge. Utryddelsestiltak Bruk av vandringshindre, som stenging av fisketrapper og etablering av fiskesperrer, begrenser parasittens utbredelse i vassdraget. Før hver kjemiske behandling blir det vurdert om det er hensiktsmessig å bygge fiskesperre. Den eneste muligheten for å utrydde Gyrodactylus salaris fra et infisert vassdrag er kjemisk behandling av vassdraget. Det er miljøvernmyndighetene og Mattilsynet som fatter vedtak om kjemisk behandling. 22 vassdrag er friskmeldt per 2015 etter vellykket kjemisk behandling. Ytterligere 18 vassdrag er behandlet, men er fortsatt ikke friskmeldt. Overvåking etter kjemisk behandling foregår normalt i 5 år før vassdraget friskmeldes. Resultatene fra kjemisk behandling av infiserte vassdrag viser at det er mulig å bekjempe parasitten. Vassdrag Fylke Påvisning G. salaris (år) i regionen Kjemisk behandling (år) Friskmelding (år) Lakselva Nordland 1975 1990 1995 Beiarelva Nordland 1981 1994 2001 http://www.miljostatus.no/tema/ferskvann/laks/ Side 16 / 17
Fættenelva/ Langsteinelva Bævra Storelva Tafjordelva/ Valldalselva/ Norddalselva/ Eidsdalselva Aureelva/Vikelva Korsbrekkelva Vikja Steinkjervassdraget/Figga/ Lundselva Nord- Trøndelag Møre og Romsdal Møre og Romsdal Møre og Romsdal Møre og Romsdal Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Nord- Trøndelag 1988 1988 1997/1998 1986 1988,1989 1994 1990 1991 1994 1980 1986-87 og 1990* 1990 og 1994* 1984 1988 1992 1985 1986 1990 1981 1981-82 1986 1980 2008-2009 2014 Røssåga/Bjerka/ Bardalselva/ Sannaelva/ Slettenelva Nordland 1975 2003-2004 2009 *Tafjordelva ble behandlet i 1986 87, friskmeldt i 1990, de øvrige ble behandlet 1990 og friskmeldt i 1994. Laks og Gyrodactylus salaris > Den nordatlantiske laksen er svært følsom for Gyrodactylus salaris. Praktisk talt alle laksunger i et infisert vassdrag vil dø. Etter få år vil antall voksen laks bli dramatisk redusert, og den lokalt tilpassede laksestammen vil være truet av utryddelse. http://www.miljostatus.no/tema/ferskvann/laks/ Side 17 / 17