Bachelorstudium i sosialt arbeid Bachelor s Programme in Social Work 180 studiepoeng Heltid Godkjent av avdelingsstyret ved tidl. Avdeling for samfunnsfag Dato: 05.06.2014 Gjeldende fra høstsemesteret 2014 Endringer godkjent 10.06.2014 Fakultet for samfunnsfag Institutt for sosialfag
Innhold 1. Innledning... 3 2. Målgruppe... 5 3. Opptakskrav... 5 4. Læringsutbytte... 5 5. Studiets innhold og oppbygging... 7 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer... 9 7. Internasjonalisering... 12 8. Arbeidskrav... 12 9. Vurderingsformer og sensorordninger... 13 10. Emneplaner... 16 Samfunnsvitenskapelige emner... 17 Innføring i rettslære... 22 Innføring i psykologiske grunnbegreper... 25 Introduksjon til sosialt arbeids teori og praksis... 27 Delemne 1: Introduksjon til sosialt arbeids teori... 27 Delemne 2: Praksisstudium... 29 Strukturell makt og avmakt... 33 Prosjektarbeid... 37 Økonomi, saksbehandling, rådgivning og faglig skjønn... 42 Relasjonell makt og avmakt... 45 Profesjonell samhandling... 50 Sosialt arbeid (praksisstudium og sosialt gruppearbeid) og sosialmedisin... 55 Delemne 1: Sosialmedisin... 55 Delemne 2: Sosialt gruppearbeid - SGA... 56 Delemne 3: Praksisstudium... 57 Sosial administrasjon og planlegging / yrkesforberedende undervisning... 63 Bacheloroppgave i sosialt arbeid... 67 Fordypningsemner... 70 Reglement for praksis... 71 2
1. Innledning Rammeplan og programplan Dette er programplan for Bachelorstudiet i sosialt arbeid. Utdanningen tilbys ved Fakultet for samfunnsfag, Institutt for sosialfag. Bachelorgraden oppnås i samsvar med Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus: http://lovdata.no/dokument/sf/forskrift/2012-06-26-718. Fullført og bestått studium gir graden Bachelor i sosialt arbeid, jfr. 2-3, 1 a. Gradens engelske tittel er Bachelor of Social Work. Programplanen bygger på Rammeplan for 3-årig sosionomutdanning og Forskrift til rammeplan for sosionomutdanningen fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005. Rammeplanen skal sikre at det blir gitt et likeverdig faglig tilbud ved de ulike studiestedene i Norge. I forskriften er det fastsatt hvilke hoved- og delemner studiet skal ha. Videre er det fastsatt omfang av praksis, ferdighetslæring og bacheloroppgave. Der rammeplan og forskrift er motstridende, er bestemmelsene i rammeplanen styrende. Link til Rammeplan for 3-årig sosionomutdanning: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/rapporter_planer/planer/2006/rammeplaner-forhoyere-utdanning.html?id=587302 Link til Forskrift til rammeplan for sosionomutdanningen: http://www.lovdata.no/for/sf/kd/kd-20051201-1378.html Programplanen vedtas for ett studieår om gangen. Dersom det er nødvendig å foreta endringer i løpet av studieåret, vil studentene bli orientert og programplanen vil bli oppdatert. Beskrivelse av studiet og arbeidsområder Studiet Bachelor i sosialt arbeid er en heltidsutdanning over tre år som kvalifiserer til profesjonstittelen sosionom. Sosionomer utøver profesjonelt arbeid i direkte kontakt med brukere på individuelt-, gruppeeller samfunnsnivå. Utdanningen kvalifiserer for arbeid med å forebygge, løse eller redusere sosiale problemer. Formålet med studiet er å utdanne brukerorienterte og reflekterte yrkesutøvere, som er kvalifiserte til å arbeide innenfor ulike fagområder. Sosialt arbeid omfatter arbeid med mennesker i alle aldre, og sosialarbeidere jobber både i offentlig, privat og frivillig sektor. Mange jobber i NAV og i barneverntjenesten. Sosionomer jobber også innenfor spesialisthelsetjenesten på sykehus, innen psykisk helse og rus, booppfølging, barne- og ungdomsarbeid, familierådgivning, kriminalomsorg, skole, frivillige organisasjoner, administrasjon, personalforvaltning og undervisning. Flere arbeidsområder krever videreutdanning. Etter endt bachelorutdanning er det gode muligheter for videre studier ved Høgskolens master- og doktorgradsprogrammer. Ved Institutt for sosialfag tilbys et masterprogram i sosialfag med fire studieretninger: Sosialt arbeid, Barnevern, Familiebehandling og International Social Welfare and Health Policy (engelskspråklig). Institutt for sosialfag har også ph.d i sosialt arbeid og sosialpolitikk. Et tverrfaglig masterprogram i psykisk helsearbeid tilbys ved Fakultet for helsefag i samarbeid med Fakultet for samfunnsfag. 3
Etiske prinsipper Studiene for helse- og sosialarbeidere er forankret i disse grunnleggende etiske prinsippene: respekt for livets ukrenkelighet respekt for menneskets egenverd solidaritet med sosialt utsatte mennesker FNs menneskerettigheter Sosialt arbeid bygger på et positivt menneskesyn med en grunnleggende tro på menneskers iboende ressurser. Sosialt arbeid skal bidra til motivering og mobilisering av disse ressursene. I sosialt arbeid inngår etiske vurderinger, kritisk refleksjon over egen fagutøvelse, og valg og handling ut fra faglig metodikk. Sosionomer skal sette fokus på og arbeide for å motvirke sosial utstøting og uverdige livsvilkår. Dette skal vise seg i den enkelte yrkesutøvers holdninger og handlinger overfor brukere av tjenesten og samarbeidspartnere. Etiske utfordringer angår alle som skal arbeide med rådgivning og tilrettelegging innen velferds-, arbeids- og personalområdet. Å kunne reflektere over disse er et viktig element i å utvikle kvaliteten på tjenestene, sikre at brukernes behov blir godt ivaretatt, og styrke tjenestenes omdømme. I løpet av studiet vil studentene derfor bli gjort kjent med etiske problemstillinger/spørsmål på ulike nivåer i forhold til de temaene som berøres i studiet. Personlig kompetanse Utvikling av personlig kompetanse er av stor betydning for framtidig yrkesutøvelse. Den er en livslang læringsprosess som starter med personlig kvalifisering i studiet. Personlig kvalifisering inngår derfor som et viktig element i hele studiet på ulike måter: ved personlige tilbakemeldinger i praksisperiodene, seminarundervisning, prosjektarbeid, ferdighetstrening, og ellers i kommunikasjon og samhandling i annen undervisning. Spesielle fokusområder Kjønnsperspektivet vil bli berørt i forbindelse med ulike emner på studiet. Hovedhensikten er å synliggjøre de virkninger politiske beslutninger har for både kvinner og menn, og hvordan tilsynelatende kjønnsnøytral politikk og forvaltning kan bidra til å opprettholde eller forsterke stereotype kjønnsroller. Spesielle sosialfaglige utfordringer kjennetegner sosialt arbeid i en storby. Med storbyen som arena for læring vil ulike temaer bli spesielt vektlagt i studiet. Her kan nevnes etnisk tilhørighet, menneskelig og kulturelt mangfold, mangeartede familie- og bomønstre, rus- og voldsproblematikk og betydningen av utfoldelse og delaktighet for psykisk og fysisk helse. Skikkethetsvurdering Bachelor i sosialt arbeid er omfattet av Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/rundskriv/2006/rundskriv-f-14-06.html?id=109640. Skikkethetsvurdering er en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer eller som helse- eller sosialpersonell. Nærmere informasjon om skikkethetsvurdering finner du på høgskolens nettsider: http://www.hioa.no/studier/skikkethetsvurdering. 4
2. Målgruppe Studiet bachelor i sosialt arbeid retter seg mot de som ønsker en grunnutdanning i sosialt arbeid. Studiet er en generalistutdanning, som kvalifiserer til arbeid med sosiale problemer på ulike nivåer og fagområder. Sosialarbeidere har fokus på enkeltmenneskers og gruppers livssituasjon og jobber med forbedring av disse, og samspillet mellom samfunnsmessige faktorer. 3. Opptakskrav Generell studiekompetanse. Søkere uten generell studiekompetanse kan søke med realkompetanse. Da kreves det minst 5 år relevant yrkespraksis, og alder minst 25 år i løpet av opptaksåret jfr. Retningslinjer for opptak på grunnlag av realkompetanse ved Høgskolen i Oslo og Akershus, er publisert på våre hjemmesider: http://www.hioa.no/studier/sam/bachelor/sosialt-arbeid/realkompetanse-sosialt-arbeid. Politiattest Det må fremlegges politiattest ved opptak til studiet bachelor i sosialt arbeid. Politiattesten leveres ved studiestart. Det vises for øvrig til Forskrift om opptak til høyere utdanning 6-1 og 6-2. 4. Læringsutbytte Ved endt studium har sosionomstudenten tilegnet seg teoretiske kunnskaper, yrkesspesifikke ferdigheter og generell kompetanse for å utøve profesjonelt sosialt arbeid. Kunnskap Ved endt studium har kandidaten kunnskaper om: grunnleggende teorier, begreper, metoder og lover av betydning for utøvelsen av sosialt arbeid samspillet mellom samfunnsmessige faktorer og enkeltmenneskers og gruppers livssituasjon politiske, juridiske og økonomiske rammer som sosionomer skal forholde seg til vitenskapelig tenke- og arbeidsmåte, samt kjennskap til aktuelt forsknings- og utviklingsarbeid samfunnets og storbyens oppbygging, ressurser og problemer Brukermedvirkning i sosialt arbeid og en ressursorientert tilnærming til brukere faglig oppdatering og kvalitetsutvikling 5
Ferdigheter Ved endt studium kan kandidaten: utrede og analysere sosiale problemer med ulike teoretiske perspektiv bidra til myndiggjøring av brukere; skape muligheter for utvikling av brukeres ressurser, ekspertise og rett til selvbestemmelse bidra til gjennomføring av en endringsprosess ved hjelp av kartlegging, vurdering og tiltak samhandle profesjonelt med individer, familier, grupper og deres nettverk samhandle profesjonelt med andre faggrupper bidra til løsning av fastlåste situasjoner ved mekling og forhandling utøve faglig skjønn, saksbehandling, råd og veiledning etablere og gjennomføre prosjektarbeid og gruppearbeid utøve kritisk refleksjon i forhold til eget og andres arbeid Generell kompetanse Ved endt studium har kandidaten: innsikt i egne verdier og holdninger og forståelse for andres perspektiv, verdisyn og livsform forståelse for betydningen av tverrfaglig og tverrprofesjonelt samarbeid evne til å initiere og koordinere ulike samarbeidsformer evne til å gjenkjenne følelsesmessige og kognitive sider ved seg selv og til å reflektere over og justere egen fagutøvelse under veiledning forståelse for betydningen av fleksibilitet og kreativitet i håndteringen av komplekse og foranderlige situasjoner forståelse for sosialt arbeid i en sosialpolitisk og samfunnsmessig sammenheng 6
5. Studiets innhold og oppbygging Rammeplanens krav til innhold i studiet Bachelor i sosialt arbeid utgjør 180 studiepoeng. Rammeplanen deler studiet inn i fem hovedemner: 1) sosialt arbeids grunnelementer, 2) sosialt arbeid arbeidsmåter, 3) samfunnsvitenskapelige emner, 4) psykologiske emner og 5) juridiske emner. I studiet inngår også veiledet ferdighetstrening, prosjektarbeid og praksisstudier. 1 Samfunnsvitenskapelige emner 54 studiepoeng 1A Helse- og sosialpolitikk 9 Stats- og kommunalkunnskap 6 1B Sosialpolitikk (9 sp) og sosialøkonomi (3 sp) 12 1C Sosiologi og sosialantropologi 15 1D Sosialmedisin 6 1E Vitenskapsteori og forskningsmetode 6 2 Psykologiske emner 18 studiepoeng 2A Generell psykologi, utviklings- og sosialpsykologi 12 2B Klinisk psykologi og psykisk helsearbeid 6 3 Juridiske emner 18 studiepoeng 3A Rettssystemet, juridisk metode og forvaltningsrett 9 3B Sosialrett og andre relevante rettsområder 9 4 Sosialt arbeid - grunnelementer 39 studiepoeng 4A Teoretiske perspektiver på sosialt arbeid 9 4B Etikk og yrkesrolle 12 4C Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning 18 5 Sosialt arbeid arbeidsmåter 51 studiepoeng 5A Sosialt arbeid på gruppe- og samfunnsnivå 24 herunder Arbeid med grupper, organisasjoner og nettverk 5B Sosialt arbeid sammen med enkeltpersoner og familier 27 Totalt antall studiepoeng for hele studiet: 180 studiepoeng Rammeplanen fastlegger at alle helse- og sosialfaglige studier på høgskolenivå skal ha en felles innholdsdel på 30 studiepoeng. Følgende emner skal være felles: 9 studiepoeng i stats- og kommunalkunnskap og i helse- og sosialpolitikk 6 studiepoeng i vitenskapsteori og forskningsmetode 9 studiepoeng i etikk 6 studiepoeng i kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning Videre skal ytterligere 30 studiepoeng være felles for vernepleier-, barnevernspedagog- og sosionomstudiet. At emnene er felles, betyr ikke i seg selv at faginnholdet er identisk eller at undervisningen er samordnet. 7
Faglig innhold i studiet 1. studieår Emner Semester Studiepoeng Introduksjon til studiet (2uker) 1 0 Samfunnsvitenskapelige emner/ Introduction to Social Sciences (SOS1000) Innføring i rettslære/ Introduction to Law (SOS1100) Innføring i psykologiske grunnbegreper/ Introduction to Scientific Psychology (SOS1200) Introduksjon til sosialt arbeids teori og praksis/ Introduction to Theory in Social Work and Field Placement (SOS1300)/(Praksis: SOSPRAK1) Strukturell makt og avmakt/ Structural Dimensions of Power and Powerlessness (SOS2000) Prosjektarbeid/ Student-run Projectgroups in Social Work (SOS2100) Gjennomføres innenlands eller utenlands. Alternativt emne innenlands: Child Welfare and Creative Methods in Social Work Økonomi, saksbehandling, rådgivning og faglig skjønn/ Economy, Administrative Procedure, Counselling and Professional Judgement (SOS2200) Relasjonell makt og avmakt - Power and Powerlessness - Interpersonal Dimensions (SOS2400) Profesjonell samhandling/ Professional Interaction (SOS2300) 1 2. studieår 3. studieår 15 Undervisning: 1. semester 10 Eksamen: Begynnelsen av 2. semester Undervisning: 1. semester 5 Eksamen: Begynnelsen av 2. semester 2 30 3 10 3 15 4 10 4 15 4 10 Sosialt arbeid (praksisstudium og sosialt gruppearbeid) og 5 25 sosialmedisin/ Social Work (Field Placements and Social Work with Groups) and Social Medicine (SOS3000/Praksis: SOSPRAK3) Sosial administrasjon og planlegging /yrkesforberedende 6 10 undervisning/ Social Administration and Planning/Vocational Preparation (SOS3100) Fordypningsemne (ulike emnekoder) 6 10 (ett kurs: 15) Bacheloroppgave/ Bachelor Thesis in Social Work (SOS3900) 6 15 8
Regler for studieprogresjon Krav til obligatorisk fremmøte må være oppfylt for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen i et emne. Krav til nærvær er presisert under de enkelte emnene. Nærværsplikten er normalt 80 %. Alle arbeidskrav og alternative arbeidskrav må være godkjent for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen i et emne. Unntaket fra denne regelen er arbeidskrav knyttet til praksisperioden (se avsnittene om praksis). De ulike arbeidskravene er nærmere presisert under de enkelte emnene. Alle eksamener for det enkelte studieår må være bestått for at studenten skal kunne fortsette i det påfølgende studieår. Regler for studieprogresjon og krav til forkunnskaper knyttet til praksis Krav om forkunnskaper til praksisperiodene Krav til forkunnskaper i praksisstudiet i 1. studieår: For å kunne gå ut i praksis må studenten ha bestått eksamen i Samfunnsvitenskapelige emner (15 sp) eller eksamen i Innføring i rettslære (10 sp) og Innføring i psykologiske grunnbegreper (5 sp). I tillegg må studenten ha oppfylt krav om tilstedeværelse på obligatoriske fagseminar som er lagt før praksis i emnet Introduksjon til sosialt arbeids teori og praksis. Krav til forkunnskaper i praksisstudiet i 3. studieår: For å kunne gå ut i praksis må studenten ha oppfylt krav om tilstedeværelse på obligatorisk undervisning i Sosialmedisin og obligatorisk undervisning og gruppearbeid i Sosialt gruppearbeid. Fravær i praksisperioden Ved sykdom eller andre godkjente grunner for fravær i løpet av praksisstudiet gjelder følgende: For 1. studieår må minst halvparten av praksisstudiet være fullført og godkjent for at studenten kan gå opp til eksamen i emnet Introduksjon til sosialt arbeids teori og praksis. For 3. studieår må minst halvparten av praksisstudiet være fullført og godkjent for at studenten kan gå opp til de påfølgende eksamener dette studieåret. 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer Fordypning Studentene kan i emner med selvvalgt tema velge fordypning innenfor et område som er av særlig interesse, og på den måten bygge opp en egen faglig profil. Dette gjelder prosjektarbeid, praksisstudiene, fordypningsemne og bacheloroppgaven. Læringsmiljø Et godt læringsmiljø er avgjørende for å få det beste læringsutbyttet innen teoretiske kunnskaper, yrkesmessige ferdigheter og personlig kompetanse. Lærernes pedagogiske formidling og forholdet mellom lærere og studenter er av vesentlig betydning, og det samme er studentenes eget engasjement, motivasjon og arbeidsinnsats samt gode relasjoner studentene i mellom. Å ta ansvar for egen læring, og dessuten vise interesse for medstudenters faglige og personlige utvikling, er viktige bidrag til å etablere et godt og trygt læringsmiljø. For den 9
enkelte student innebærer det å være tilstede og delta aktivt i samspill med lærere og medstudenter. Noen av studieaktivitetene er obligatoriske, mens andre er frivillige. Det forventes likevel at studentene deltar på mest mulig av studieaktivitetene for å oppnå best mulig læringsutbytte. Dette fordi programmet er basert på kontinuitet gjennom studiet med vekt på ulike arbeidsmåter for å integrere teori og praksis, kunnskaper og ferdigheter. Studentmedvirkning Referansegrupper Hvert kull velger 4 5 personer som sammen med tillitsvalgt student utgjør referansegruppen. De har jevnlige møter med årstrinnets koordinerende lærer (årskoordinator) for å gi situasjonsrapporter fra kullet. Faglig Utvalg et rådgivende organ for sosionomutdanningen Faglig utvalg er et rådgivende organ for sosionomutdanningen. Det er et fellesforum for ledelse, lærere og studenter. Utvalget skal ivareta studentenes mulighet til innflytelse i studiekvalitetsspørsmål og øvrige faglige spørsmål. Faglig utvalg møtes vanligvis to ganger per undervisningsår. Faglig utvalg består av to representanter fra hver klasse, årskoordinatorene - og studieleder. Andre lærere med ansvar for undervisningsopplegg og praksis kan delta etter eget ønske eller ønske fra studieleder, studentene og/eller årskoordinator. Dialogseminar Hvert år arrangeres det et dagsseminar der de tillitsvalgte på alle tre årstrinn, referansegruppene, studieleder, årskoordinatorene og studiekonsulent deltar. Tema for dialogseminaret drøftes i forveien med studentene. Forelesninger Forelesningen har som formål å hjelpe studenten til å strukturere lærestoffet, og få tak på vesentlige deler av dette. Den skal være et supplement med stoff fra andre kilder enn pensum, formidle nytt ikke-publisert materiale, peke på tverrfaglige sammenhenger samt motivere til kritisk tenkning og faglig nysgjerrighet. Forelesningen kan brukes til å gjøre rede for og forklare vanskelig stoff. Forelesningsformen krever at studentene møter forberedt. Gruppearbeid Gruppearbeid har som formål å være et forum for bearbeiding og refleksjon over stoff innhentet ved selvstudier, forelesninger, praksis eller praktiske øvelser. På denne måten vil studentene kunne trekke inn egne kunnskaper, erfaringer og opplevelser og knytte disse opp mot ny kunnskap og erkjennelse. Gruppen kan også være et forum for forberedelse til undervisning eller oppgaver som skal gi et resultat skriftlig eller muntlig. En viktig side ved denne arbeidsmåten er den læring som skjer gjennom gruppeprosessen. Det forutsettes at studentene deltar aktivt i gruppearbeid som er en del av undervisningen. Basisgrupper Ved studiestart deles studentene inn i basisgrupper som består av 7-9 studenter. Gruppene brukes i undervisning, i Feltprosjekt-PBL, og ved oppfølging av praksisstudiet første studieår. 10
Feltprosjekt PBL (Problembasert læring) PBL er en studentstyrt og problembasert læringsmodell der studentene selv formulerer problemstillinger ut fra oppgitt tema. Studentene jobber i basisgrupper og skal belyse gruppens valgte problemstilling ved hjelp av ulike metoder, som f.eks. bruk av litteratur og ved å gå ut i praksisfeltet og benytte metoder som intervju eller observasjon. Feltprosjektukene avsluttes med at studentene legger frem sitt arbeid og deler kunnskap på et storgruppeseminar. I tillegg skal studentene levere et skriftlig arbeide på 2-5 sider, individuelt og/eller gruppevis. Feltprosjektukene er knyttet til et samarbeid med læringssentret. Det er 2 uker Feltprosjekt - PBL i 1. studieår. En uke er lagt til høstsemesteret i emnet Samfunnsvitenskapelige emner. Den andre uken er en del av Introduksjon til sosialt arbeids teori og praksis. Prosjektarbeid I 2. studieår arbeider studentene med prosjektarbeid i grupper. Gruppen vil motta veiledning, men velger selv tema for prosjektarbeidet og arbeider selvstyrt. Prosjektperioden gir mulighet for studieopphold i et annet land. Se også avsnittet om internasjonalisering lenger ned. Som alternativ til emnet Prosjektarbeid kan studenten også velge Child Welfare and Creative Methods in Social Work. Ferdighetstrening I ferdighetstrening trener studentene på anvendelse av kunnskaper og på å anvende ulike tilnærmingsmåter i forhold til enkeltpersoner, barn, familier og grupper. Ferdighetstrening er også et bidrag til utvikling av personlig egnethet. Sentralt i undervisningen står refleksjon over samhandling med andre og innsikt i betingelsene for egen læring og personlig utvikling. Ferdighetstrening vil inngå i de fleste av studiets emner, men er særlig sentralt i tre emner. Økonomi, saksbehandling, rådgivning og faglig skjønn: Studentene gjennomfører øvelser og oppgaveløsning i grupper med utgangspunkt i autentiske, men konstruerte saker fra sosialtjenesten i Nav. Profesjonell samhandling: Studentene trener på profesjonell samhandling i grupper, og tar utgangspunkt i eget materiale. Ved å velge egnede situasjoner som er erfart fra eget liv får ferdighetstreningen relevans og autensitet. Sosialt gruppearbeid: Studentene trener i grupper på å anvende kunnskaper om sosialt gruppearbeid som arbeidsmetode i sosialt arbeid. Veiledning Veiledning foregår både individuelt og i grupper. Det gis veiledning i forskjellige emner gjennom hele studiet. Veiledningens målsetting er å bidra til studentenes faglige utvikling og personlige kvalifisering. Praksisstudier Praksisstudium har en viktig plass i utdanningen som en særegen læringsarena der studentene praktiserer og videreutvikler sosialt arbeids metoder, kunnskaper, ferdigheter og holdninger i direkte samhandling med brukere under kyndig veiledning. Studiet har to praksisperioder på henholdsvis 8-9 uker i 1. studieår og 12-13 uker i 3. studieår. Studentene tilbys praksisplasser som er relevante ut fra utdanningens formål og sosionomens arbeidsfelt. Studenten skal gjennom observasjon, samhandling, veiledning og praktisk utprøving i yrkesfeltet gis mulighet til å utvikle og bevisstgjøre seg egen yrkesrolle. 11
Praksisperioden i 3. studieår kan tas i utlandet. Praksisperiodene skal være gjennomført og godkjent i overensstemmelse med gjeldende reglement. Det vises til forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og spesielt kapittel 8 Veiledet praksis. Antall forsøk: http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?ltdoc=/for/ff-20120626-0718.html. Læringssenteret Læringssenteret har ulike tilbud som alle studenter kan benytte seg av etter ønske og behov. I tillegg gis det spesielt tilrettelagte tilbud om opplæring i for eksempel kildesøk i forbindelse med enkelte temaer i undervisningen. Mer om Læringssenteret finner du her: http://www.hioa.no/lsb. 7. Internasjonalisering Studenter ved Høgskolen i Oslo og Akershus har tilbud om å kunne ta deler av studiet i utlandet. Fakultet for samfunnsfag har et godt etablert samarbeid med en rekke universiteter, høgskoler og institusjoner i land i og utenfor Europa. Studieopphold i utlandet kan gi et viktig bidrag til faglig og personlig utvikling; det vil gi nye faglige utfordringer, nye internasjonale kontakter, bedre språkkunnskaper og innsikt i andre kulturer. Det legges til rette for at studentene kan gjennomføre prosjektperioden i 2. studieår eller praksisperioden i 3. studieår i utlandet. Studentene kan søke om å ta et kreativt semester i utlandet i stedet for prosjekt i 2. studieår. Det kan også gjøres spesielle avtaler om å ta deler av studiet i utlandet. Studenter som skal gjøre feltarbeid i (reise til) land i Sør deltar på obligatorisk feltforberedende kurs i regi av høgskolen før avreise. Obligatoriske oppgaver og arbeidskrav som skal leses av samarbeidspartene i utlandet skal skrives på engelsk. Innreisende studenter fra partneruniversiteter kan søke om å gjennomføre sin praksisperiode i Oslo. De må først ha gjennomført minst ett år av sitt studium ved sin institusjon. Innreisende studenter kan søke om deltagelse i emnet Child Welfare and Creative Methods in Social Work eller i en engelskspråklig gruppe i emnet Sosialt gruppearbeid. 8. Arbeidskrav Obligatorisk undervisning Flere av emnene i studiet har krav om tilstedeværelse på deler av undervisningen. Dette gjelder i hovedsak i undervisning hvor studenten skal tilegne seg kompetanse som både er en del av formålet med studiet, og som studenten ikke kan tilegne seg ved kun å lese pensum og/ eller ikke kan prøves i ved eksamen. All deltakelse i obligatorisk undervisning må oppfylles til angitt tidspunkt. Studentene har selv ansvar for å notere inn sin tilstedeværelse på nærværslistene, og få den attestert av ansvarlig faglærer og/eller medstudenter. Det er normalt krav til 80 % nærvær der det stilles krav om obligatorisk tilstedeværelse. Ved fravær utover 20 % gis et alternativt arbeidskrav som kompensasjon for fraværet. Ved fravær over 40 % mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen. 12
Krav til nærværsplikten er presisert under de enkelte emnene. Skriftlig arbeidskrav Arbeidskrav og andre oppgaver har som formål å trene skriftlige og muntlige ferdigheter, og evne til å innhente kunnskap for å kunne analysere, vurdere og framstille denne på en forståelig måte. Oppgaveskriving skal også gi studentene øvelse i skriftlig framstilling i sosialtjenesten, og andre institusjoner og organisasjoner som er relevante arbeidssteder for sosialarbeidere. Arbeidskravene og andre oppgaver kan være individuelle eller bli gitt som gruppeoppgaver. Arbeidskravene er obligatoriske. Andre oppgaver gis i tillegg til og gjerne som forberedelse til undervisning. Gjennom studiet stilles økende krav til nivå og omfang av arbeidskravene. Når det i et arbeidskrav stilles krav om deltakelse i gruppearbeid, er dette oppfylt først når studenten har deltatt aktivt og regelmessig i gruppens arbeid. Gruppen skal bekrefte at de enkelte medlemmer har oppfylt dette kravet gjennom en skriftlig erklæring. Erklæringen underskrives av alle i gruppen og leveres sammen med arbeidskravet. Ved gruppearbeidskrav gjelder samme prosedyre for eventuell omarbeiding som ved individuelle besvarelser. Alle arbeidskrav fastsatt i programplanen må gjennomføres og leveres innen en angitt frist og være godkjent. Dersom arbeidskravet ikke leveres innen angitt frist, eller ikke blir godkjent, mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen, jf. Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Se de ulike emnene for oversikt over arbeidskrav knyttet til emnene og krav til tilstedeværelse. Alternativt skriftlig arbeidskrav Dersom krav til obligatorisk tilstedeværelse på undervisningen ikke er oppfylt, må studenten levere et alternativt skriftlig arbeidskrav innen en angitt frist. Arbeidskravet skal vurderes av faglærer, og må være godkjent for at studenten skal beholde retten til å gå opp til eksamen. Tilbakemelding utover Godkjent/Ikke godkjent gis ikke. Der det er obligatorisk undervisning, er det i de fleste tilfeller angitt en maksimal grense for fravær hvor det ikke er mulig å kompensere med alternativt skriftlig arbeidskrav. Overskrides denne grensen, mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen, også i de tilfeller der fraværet skyldes sykdom. Jf. Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Krav til skriftlige arbeidskrav Skriftlige arbeidskrav skal følge mal for oppgaveskriving som ligger på utdanningens nettsider: http://www.hioa.no/studier/sam/oppgaveskriving/oppgaveskriving. 9. Vurderingsformer og sensorordninger Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studentene plikter å sette seg godt inn i gjeldende regler. 13
Studenter som oppfyller nærværsplikten og har fått godkjent obligatoriske arbeidskrav, har rett til å fremstille seg til eksamen, jf. forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Eksamensoppgavene tar utgangspunkt i emner det er undervist i, i litteratur (obligatorisk og selvvalgt pensum) og praksisstudiet. Relevante lover skal være tilgjengelig i eksamenslokalene ved muntlig eksaminering. Ved sosionomutdanningen avholdes i hovedsak integrerte eksamener. Det er ikke grunnlag for å innvilge fritak for deler av eksamen ved integrerte eksamener. Studenten melder seg opp til eksamen ved å bekrefte utdanningsplanen for inneværende semester. Ved ny/utsatt eksamen må studenter selv melde seg opp via studentweb. Det vises til generell informasjon om eksamen på høgskolen sine hjemmesider: www.hioa.no. Vurderingsformer Vurderingsformer som benyttes er skriftlig skoleeksamen, individuell hjemmeeksamen, eksamen i gruppe, muntlig eksamen og oppgaveskriving over en lengre periode, eller en kombinasjon av disse. Vurderingsuttrykk Som vurderingsuttrykk brukes enten en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått eller vurderingsuttrykket Bestått/Ikke bestått. For detaljert beskrivelse av karakteruttrykket Bestått/Ikke bestått, se emnene Prosjektarbeid, og Profesjonell samhandling. Praksis blir vurdert med Godkjent/ Ikke godkjent. Eksamensspråk Eksamen skal normalt besvares på bokmål eller nynorsk. Studenter fra Sverige eller Danmark kan skrive på sitt morsmål. Studenter som velger emnet Child Welfare and Creative Methods in Social Work i stedet for emnet prosjektarbeid i 2. studieår må skrive eksamen på engelsk. Studenter som har sin prosjektperiode i utlandet, må skrive prosjektrapport på engelsk. Unntak her er grupper som har vært i Sverige eller Danmark. Sensorordninger Det benyttes både interne og eksterne sensorer på hver eksamen. Hvordan sensorer benyttes, beskrives nærmere under hvert emne. Tillatte hjelpemidler til eksamen Tillatte hjelpemidler som kan benyttes er presisert under de ulike emnene. Begrunnelse og klageadgang Kandidaten har rett til begrunnelse og rett til å klage på karakterfastsetting og/ eller formelle feil ved eksamen, i samsvar med lov om universiteter og høyskoler 5-2, 5-3 og 3-9 og i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus 7-3 og 7-4. Vitnemål Etter fullført studium får studenten tildelt vitnemål med alle sluttkarakterer på de emnene som danner grunnlaget for graden. Emnene i tabellen under inngår på vitnemålet. 14
Emner og vurderingsformer Sem. Emnekode og emnenavn Sp Vurderingsform Vurderingsuttrykk 1 SOS1000-15 Skoleeksamen, 6 A-F Samfunnsvitenskapelige emner timer 2 SOS1100 Innføring i 10 Skoleeksamen, 4 A-F rettslære timer 2 SOS1200 - Innføring i psykologiske grunnbegreper 5 Skoleeksamen, 3 timer A-F 2 SOS1300 - Introduksjon til sosialt arbeids teori og praksis 30 Skoleeksamen, 6 timer A-F Praksis: Godkjent/Ikke godkjent A-F 3 SOS2000 - Strukturell makt og avmakt 10 Skoleeksamen, 5 timer 3 SOS2100 - Prosjektarbeid 15 Prosjektrapport Bestått/ Ikke bestått 3 Alternativt emne til 20 Prosjektrapport A-F prosjektarbeid (SOS2100): BVUH2200 - Child Welfare and Creative methods in Social Work 4 SOS2200 - Økonomi, saksbehandling, rådgivning og faglig skjønn 4 Relasjonell makt og avmakt SOS2400 4 Profesjonell samhandling SOS2300 5 SOS3000 - Sosialt arbeid (praksisstudium og sosialt gruppearbeid) og sosialmedisin 6 Fordypningsemner (ulike emnekoder) 10 Hjemmeeksamen, 48 timer 15 Hjemmeeksamen, 48 timer 10 Muntlig eksamen i gruppe 25 Hjemmeeksamen over en uke etter avslutning av praksis 10 (ett Hjemmeeksamen, fordypningsemne 48 timer 15 sp) 6 SOS3100 Sosial 10 Muntlig eksamen A-F administrasjon og planlegging/yrkesforberedende undervisning 6 SOS3900 Bacheloroppgave 15 A-F A-F A-F Bestått/ ikke bestått A-F Praksis: Godkjent/Ikke godkjent A-F 15
10. Emneplaner I denne delen beskrives hvert enkelt emne og tilhørende pensum. Omfanget av pensum kan være inntil 100 sider per studiepoeng, avhengig av hvilket emne og fagområdets/litteraturens vanskelighetsgrad. Det tas forbehold om mindre endringer av pensum og avvik på inntil 10 % mer eller mindre i antall sider pensum totalt og/eller for hvert enkelt studieår. 16
Samfunnsvitenskapelige emner Emnekode og emnenavn SOS1000 Samfunnsvitenskapelige emner Engelsk emnenavn Introduction to Social Sciences Studieprogrammet emnet inngår i Bachelor i sosialt arbeid Studiepoeng 15 Semester 1 Undervisningsspråk Norsk Innledning Samfunnsvitenskapelige emner gir en innføring i grunnleggende begreper, tenkemåter og metoder i samfunnsvitenskapene, og kunnskap om utformingen av velferdsstaten, offentlig forvaltning og kommunal tjenesteyting. Sentralt i emnet står samspillet mellom samfunn og individ, og hvordan dette preges av strukturelle rammer, sosiale normer, verdier og idealer, og av individuelle motivasjoner og handlinger. Også forholdet mellom velferdsstat, arbeidsliv, sivilsamfunn og familie vil være viktig, og hvordan disse arenaene henger sammen med levekår og sosial ulikhet i samfunnet. Læringsutbytte Studentene får kunnskaper om og oppøver sin evne til å redegjøre for og kritisk diskutere velferdsstatens begrunnelser, virkemåter og konsekvenser ved hjelp av analytiske begreper og samfunnsvitenskapelig perspektiver og tenkemåte. Kunnskap Studenten har: kunnskap om kjennetegn ved en velferdsstat, ulike ideologiske retninger i velferdsstaten, sammenhengen mellom samfunnsutvikling, sosial ulikhet, levekår og sosiale problemer samt hovedproblemer og utfordringer i den kommunale og nasjonale sosialpolitikken kunnskap om hvordan politiske institusjoner og offentlig forvaltning er organisert og fungerer kunnskap om tenkemåte, sentrale begreper og perspektiver innenfor sosiologi kjennskap til hva vitenskapsteori er og kjennskap til noen grunnleggende vitenskapsteoretiske begreper som teori, praksis, refleksjon og taus kunnskap kjennskap til de mest sentrale tradisjonene i vitenskapsfilosofien kjennskap til hva forskningsmetode er, og om hvordan man utvikler en problemstilling ut fra et tema, og kjennskap til grunnleggende prinsipper innenfor forskningsetikk Ferdigheter og generell kompetanse Studenten kan: anvende ulike begreper, teorier, perspektiver, tilnærmingsmåter eller annen kunnskap fra fagene helse- og sosialpolitikk, stats- og kommunalkunnskap, sosiologi og vitenskapsteori og metode diskutere sentrale problemstillinger i de fire fagområdene formulere en problemstilling ut fra et gitt tema problematisere styrker og svakheter ved ulike samfunnsvitenskapelige metoder (intervju, observasjon, spørreskjema, tekstanalyse m.m.) anvendt på konkrete sosialfaglige problemstillinger. 17
Innhold Emnet består av fagene helse- og sosialpolitikk (6 studiepoeng), stats- og kommunalkunnskap (3 studiepoeng), sosiologi (3 studiepoeng) samt vitenskapsteori og metode (3 studiepoeng). Pensum og undervisning er forskningsbasert. Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen gjennomføres i form av forelesninger, gruppearbeid, summegrupper, skrivearbeid og eventuelt andre undervisningsformer. Det vil bli lagt opp til diskusjoner både i grupper og i plenum. I tillegg er det utarbeidet studieguider i de fleste fag med kunnskaps- og diskusjonsspørsmål som er ment å fungere som en inspirasjon til å studere pensum aktivt samt å diskutere med medstudenter i kollokviegrupper. Det arrangeres eksamenstrening i form av oppgaveseminar i all fag unntatt vitenskapsteori og metode. Det innebærer at noen av studentene utarbeider besvarelser på eksamensliknende oppgaver. Disse kommenteres og diskuteres i grupper i samarbeid med faglærer. I vitenskapsteori og metode arbeides det med oppgaver i basisgrupper. En uke arbeider studentene i basisgruppene med Feltprosjektet PBL (ProblemBasert Læring). Se også beskrivelse av Feltarbeid PBL under kapittel 6 om Studiets arbeids- og undervisningsformer. Arbeidskrav I vitenskapsteori og metode kreves innlevering av et skriftlig arbeidskrav på ca. 3-6 sider. Dersom det skriftlige arbeidskravet ikke er oppfylt, mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen i Samfunnsvitenskapelige emner. Det er obligatorisk deltagelse i Feltprosjekt PBL. Ved fravær over 20 % må studentene levere et alternativt arbeidskrav. Ved fravær over 40 % mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen i emnet. Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk. Emnet avsluttes med en individuell skriftlig skoleeksamen på 6 timer. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Merk at bestått eksamen i Samfunnsvitenskapelige emner er en forutsetning for å kunne gå ut i praksis i studiets 2. semester, alternativt bestått Innføring i rettslære og Innføring i psykologiske grunnbegreper. Det benyttes interne sensorer til sensurering av hver besvarelse. Et uttrekk på 25 % av besvarelsene sensureres av ekstern sensor. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensoppgaver. Kandidater som ikke består eller har gyldig fravær ved ordinær eksamen, kan fremstille seg til ny/utsatt eksamen. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Ingen. 18
Pensum Samfunnsvitenskapelige emner * = artikler som blir trykket opp og selges i kompendium Helse- og sosialpolitikk Andreassen, T. A og T. Fossestøl. 2011. Innledning. Organisasjonsendring som velferdsreform. I: Andreassen, T. A og T. Fossestøl (red.). 2011. Nav ved et veiskille. Organisasjonsendring som velferdsreform. Gyldendal akademisk. Oslo. Kap 1. s. 13-27, 14 s.* Andreassen, Tone Alm m. fl. 2009. Introduksjon: NAV i støpeskjeen: Intensjoner og utfordringer. Tidsskrift for Velferdsforskning. Vol. 12, nr 3 2009. s 152-154, 3 s.* Backe-Hansen, Elisabeth (red.). 2011. Institusjonsplassering - siste utvei? NOVA. Rapport 21/2011. Oslo. Sammendrag s. 15-25, 10 s.* Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet. 2011. Oppgave og finansieringsansvar i statlig og kommunalt barnevern. PWC. Oslo. Sammendrag s. 5-7, 2 s.* Christensen, Johan, Tone Fløtten og Jon M Hippe. 2006. Rikdom på nye veier II. Fafo-notat 2006:24. Kap. 1, 5 s.* Dahl, Espen; Bergsli, Heidi; van der Wel, Kjetil A. (2014). Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt. Sammendragsrapport. Høgskolen i Oslo og Akershus. 32 s. Dahl, Espen; Bergsli, Heidi; van der Wel, Kjetil A. (2014). Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt. Høgskolen i Oslo og Akershus. Side 67-80 om forklaringer, 13 s. Dale-Olsen, H. og Markussen, S. 2010. Økende sykefravær over tid? Sykefravær, arbeid og trygd 1972-2008. Søkelys på arbeidslivet. 27 (1-2), 105-121, 13 s.* Elstad, JI. 2005. Sosioøkonomiske ulikheter i helse. Teorier og forklaringer. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet, 37 s.* Gautun, Heidi. 2010. Det nye barnevernbyråkratiet II. En kartlegging av samarbeid mellom kommune og stat innen barnevernet. Fafo-rapport 2010:27. Oslo. Sammendrag. s. 6-16, 10 s.* Halvorsen, Knut. 2011. Undermineres arbeidsviljen av velferdsstaten? I Tidsskrift for velferdsforskning 14. (4), 220-234, 12 s.* Halvorsen, Knut, Steinar Stjernø og Einar Øverbye. 2013. Innføring i helse- og sosialpolitikk. Oslo: Universitetsforlaget. 5. utg., 234 s. Halvorsen. Knut. 2000. Garantert minsteinntekt - et det svaret på velferdsstatens utfordringer? I Nordisk sosialt arbeid, nr.3, Ca. 12 s. * Holden, Markussen og Røed. 2012. Arbeid til alle? Samfunnsøkonomen, nr. 9, 2012, 12 sider.* Jessen, Jorunn T. 2005. Forvaltning som yrke. Autonomi, skjønn og kompetanse i forvaltningen av trygd og sosiale tjenester. NOVA Rapport 15/05. Oslo. Sammendrag og kap. 4, 15 s. * 19
Kavli, Hanne med fl. 2007. Med rett til å lære og plikt til å delta. En evaluering av introduksjonsordningen for nyankomne flyktninger og innvandrere. Fafo-rapport 2007:34. s. 7-17 (sammendrag), 10 s.* Kluge, Liv. 1979. Sosialhjelp før og nå. 2. utg. Sosialdepartementet. Kap. 2. Tidsrommet 1845-1900. 20 s.* Prop. 106 L (2012 2013) Endringer i barnevernloven, 1 og 2. Proposisjonens hovedinnhold og Bakgrunn for forslaget s. 9-19, 5 Samarbeid mellom tjenester gir et bedre barnevern s. 34-46, 22 s* Røysum, Anita. 2010. Vil Nav ha profesjonelle sosialarbeidere? Velferd 1/2010, 3 s.* Schafft, A. 2013. Om å komme seg i arbeid. I: Norvoll (red.) Samfunn og psykisk helse. Samfunnsfaglige perspektiver. Oslo: Gyldendal akademiske, 24 s.* Solheim, Liv. 1991. Ideologi i velferdsstaten. I Velferdsstaten - vekst og omstilling, red. Stein Kuhnle og Liv Solheim. 2. utgave. Bergen. 19 s.* Songstad, Stein Ove, m fl. 2011. Evaluering av faglig og økonomisk styring i det statlige barnevernet. Deloitte. Oslo. Sammendrag s 14-19, 5 s. * Stjernø, Steinar. 1999. 20 års forskning på sosialarbeiderrollen, hva nå? I Utfordringer for sosialarbeiderrollen sett med forskerblikk. HiO-rapport nr. 4, red. Bente Puntervold Bø. Kap 1, 12 s.* Terum, Lars Inge.1993. Pengar eller behandling. I Hvor gikk sosialomsorgen? red. Ståle Eskeland. Oslo: Universitetsforlaget. 17 s.* van der Wel, K.A. 2012. Den sjenerøse velferdsstaten: heroin, medisin eller vitamin? I: Øverbye, E. og Stjernø, S. (red.) Arbeidslinja. Arbeidsmotivasjon og velferdsstaten. Oslo: Universitetsforlaget, 62-75, 11 sider.* Øverbye, E. og Stjernø, S. 2012. Arbeidsmotivasjon, arbeidslinje og velferdsstat. I: Øverbye, E. og Stjernø, S. (red.) Arbeidslinja. Arbeidsmotivasjon og velferdsstaten. Oslo: Universitetsforlaget, 15-27, 12 sider.* Vitenskapsteori Dalland, Olav. 2012. Metode og oppgaveskriving. 5. utgave, kapitlene 1, 3, 5, 7 og 14. Halvorsen, Knut. 2008. Å forske på samfunnet en innføring i samfunnsvitenskapelig metode. 5. utgave. Oslo: Cappelen Akademisk. Kap 2. S. 33-61, 28 s. * Skjervheim, Hans. Deltaker og tilskodar og andre essays. S. 71-87, 16 s.* Thomassen, Magdalene. 2006. Vitenskap, kunnskap og praksis. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. Innledning og kap. 1, 5 og 6, 64 s. Johannessen, Asbjørn, Per Arne Tufte og Line Kristoffersen (2010). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. Oslo: Abstrakt forlag, 4. utgave. 29-39. 10s.* 20
Stats- og kommunalkunnskap Hanssen, Gro Sandkjær, Marit Kristine Helgesen og Signy Irene Vabo. 2011. Politikk og demokrati. En innføring i stats- og kommunalkunnskap. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 1, 2, 3 og 4 (ikke s. 74-78 og 93-100), kap. 5, 6 og 7 (ikke s. 159-166), kap. 8 og 9 (ikke s. 231-240) og kap. 10, 240 s. Sosiologi Repstad, Pål. 2014. Sosiologiske perspektiver for helse- og sosialarbeidere. 3. utgave. Oslo: Universitetsforlaget. 259 s. Anbefalt suppleringslitteratur: Østerberg, Dag. 2012. Sosiologiens nøkkelbegreper. Oslo: Cappelen/Damm Akademisk. 21
Innføring i rettslære Emnekode og emnenavn SOS1100 Innføring i rettslære Engelsk emnenavn Introduction to Law Studieprogrammet emnet inngår i Bachelor i sosialt arbeid Studiepoeng 10 Semester 1 Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet Innføring i rettslære dekker ulike rettsområder som er sentrale deler av Velferdsretten. Velferdsrett omhandler i prinsippet alle rettsregler som er av betydning for den enkeltes velferd. Studenten får en innføring i faget på de rettsområder som angår sosionomers yrkespraksis. Det legges særlig vekt på at studenten tilegner seg kunnskap om de rettsområdene i yrkeslivet hvor sosionomer selv har ansvaret for korrekt rettsanvendelse som saksbehandlere eller beslutningstagere. Emnet gir et teoretisk grunnlag som studenten bygger videre på i emner senere i utdanningen, særlig emner hvor det øves på anvendelse av rettsregler i forhold til klientkasus. Emnet bygger videre på SOS1000 Samfunnsvitenskapelige emner som studenten har hatt tidligere i semesteret, bl.a. kunnskap om kjennetegn ved en velferdsstat og kunnskap om hvordan det politiske og administrative systemet er organisert og hvordan det virker. Læringsutbytte Studenten skal etter fullført program ha følgende læringsutbytte definert som kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har kunnskap om hva som kjennetegner jussen som fag rettssystemet og juridisk metode (rettskildelære) forvaltningsrett - med særlig vekt på saksbehandlingsregler sosialtjenesteloven i NAV barnerett, som omfatter barneloven og barnevernloven helserett, som omfatter spesialisthelsetjenesteloven, helse- og omsorgstjenesteloven, pasient- og brukerrettighetsloven, helsepersonelloven og psykisk helsevernloven trygderett Ferdigheter og generell kompetanse Studenten kan på elementært nivå fastlegge innholdet i en rettsregel ved bruk av rettskildene Innhold Innføring i rettslære dekker følgende delemner: Forvaltningsrett, Lov om sosialtjenester i NAV, Helse- og omsorgsrett, barnerett og folketrygd. Arbeids- og undervisningsformer Læringsutbyttet oppnås best ved egen innsats og deltagelse i ulike arbeids- og undervisningsformer, som ved lesning av pensum, deltakelse i kollokviegrupper, og ved 22
deltakelse på undervisningen. Undervisningsformene består hovedsakelig av forelesninger, og i mer begrenset grad av studentaktive opplegg knyttet til oppgaveløsning. Arbeidskrav Ingen arbeidskrav. Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk. Emne avsluttes med en individuell skriftlig skoleeksamen på 4 timer. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av hver besvarelse. Kandidater som ikke består eller har gyldig fravær ved ordinær eksamen, kan fremstille seg til ny/utsatt eksamen. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Følgende hjelpemidler er tillatt: Norges lover, Lovsamling for helse- og sosialsektoren. Andre ukommenterte samlinger og særtrykk av lover og forskrifter. I tillegg er det tillatt med nynorsk- og bokmålsordliste. 23
Pensum i Innføring i rettslære * = artikler som blir trykket opp og selges i kompendium Andenæs, Mads. 2014. De internasjonale menneskerettene. I: Knophs oversikt over Norges rett. Oslo: Universitetsforlaget. s. 61-65. 4 s.* Andenæs, Mads. 2014. Noen sentrale menneskeretter. I: Knophs oversikt over Norges rett. Oslo: Universitetsforlaget. s. 65-71. 6 s.* Endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre), Prop. 130 L (2010-2011). Oslo: Arbeids- og sosialdepartementet. s. 1-26. 26 s.* Haugli, Trude: Lov om barn og foreldre. Artikkel i Jussens Venner 2007 nr. 6, s. 325-388, 64 s.* Haugli, Trude: Barnerett utviklingsrett og ufordringer. Artikkel i Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål 2010 nr. 5, s. 5-24. 19 s.* Ohnstad, Bente. 2013. Juss for helse- og sosialarbeidere En innføring i lovgivning, juridisk tekning og metode. Bergen: Fagbokforlaget. s. 17-461. 444 s. Ohnstad, Bente. 2011. Velferd, Rettssikkerhet og Personvern. Bergen: Fagbokforlaget. s. 13-137. 124 s. Sandberg, Kirsten. 2003. Utdrag fra artikkelen: Barnevernloven. I Sosialrett, red. Kristian Andenæs, Olav Molven, Ørnulf Rasmussen, Kirsten Sandberg og Lasse Warberg. 6. utg. Oslo: Universitetsforlaget. 287-304 (kompendium), 18 s.* Scheie, Martine. 2005. FNs barnekonvensjon fra visjon til kommunal virkelighet. Universitetet i Oslo, Norsk senter for menneskerettigheter. (Kompendium med utvalgte sider), ca. 30 sider * Spidsberg, Roger. Forhøyet hjelpestønad til barn og unge gjeldende rett med utgangspunkt i Trygderettens kjennelser siden år 2000. Artikkel i Tidsskrift for erstatningsrett 2011. s. 311-337. 26 s.* Syse, Aslak. Stønader ved aleneomsorg for barn med hovedvekt på ftrl. Artikkel i Tidsskrift for Familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål 2013 nr. 2. s. 133-148. 15 s.* 24
Innføring i psykologiske grunnbegreper Emnekode og emnenavn SOS1200 Innføring i psykologiske grunnbegreper Engelsk emnenavn Introduction to Scientific Psychology Studieprogrammet emnet inngår i Bachelor i sosialt arbeid Studiepoeng 5 Semester 1 Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet Innføring i psykologiske grunnbegreper består av utvalgte tema fra vitenskapelig psykologi. De ulike tema omhandler sentrale fagtermer og anerkjente teorier og metoder. Etter innføringskurset i psykologi vil studentene ha et læringsutbytte gjennom forståelse av en del psykologiske grunnbegreper og tenkemåter. Læringsutbytte Kunnskap Studentene har kunnskap om: forskjellen på vitenskapelig psykologi og allmenn psykologisk tenkning sentrale kognitive begreper begrep knyttet til tema motivasjon og emosjoner utviklingspsykologiske begreper sosialpsykologiske begreper læringspsykologiske begreper personlighetspsykologiske begreper enkel kjennskap til ulike diagnoser og forståelser av psykologiske forstyrrelser Ferdigheter og generell kompetanse Studentene kan reflektere og vurdere i forhold til: relevant anvendelse av fagtermer kliniske eksempler gjennom anvendelse av enkel psykologiske fagterminologi Innhold Studentene får gjennom plenumsforelesninger gjennomgang av sentrale psykologiske termer. Først gis noen historiske linjer, med fortrinnsvis fokus på breddeteoretiske bidrag i faget. I gjennomgangen av sentrale teorier eksemplifiseres og diskuteres forståelser av begrepene med studentene. Parallelt knyttes anvendelse av psykologisk kunnskap opp mot praksis, illustrert i kasus fra bl.a. BUP. Her blir studentene aktivt deltagende i å drøfte måter å forstå og reflektere over faktiske klienters psykologiske vansker, ved hjelp av teoriene. Arbeids- og undervisningsformer Studentene har plenumsforelesninger i sentrale deler av pensum. Videre har de en studieuke for både psykologi og rettslære, i november, til å lese pensum og jobbe med eksamens-oppgaver. Studentene tilrådes tidlig å etablere kollokviegrupper da dette faget bl.a. fordrer resonnering omkring forståelse av terminologi. 25