Fagakademiet i samarbeid med Fagskolen Innlandet tilbyr. Etterutdanning innen boligsosialt arbeid rus og psykiske lidelser



Like dokumenter
KOMPETANSEMODULER VED LMS

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer

KOMPETANSEMODULER VED LMS

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag

Fagskolen i Oslo VIDEREUTDANNING I PSYKISK HELSEARBEID. Bodø Kirsti Nordhaug Knut Ole Rosted

Studieplan 2012/2013

Studieplan 2019/2020

H E L S E FA G L I G S P R Å K O G K U LT U R F O R S T Å E L S E

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2015/2016

Pådriver for fag-og tjenesteutvikling Pådriver for videreutvikling av praksistilbudet til elever,

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

Studieplan 2017/2018

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Arbeidsmiljø og organisasjonspsykologi. 6 studiepoeng

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie

Studieplan 2017/2018

Veiledningspedagogikk for helse- og sosialfag 1

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Fagplan. Modul 1: Felles innholdsdel. Formål og innhold. Læringsutbytte. Innhold. 1. semester: Varighet ca.5 uker

Veiledningspedagogikk 1

Studieplan 2017/2018

dmmh.no Studieplan Gruppeledelse Videreutdanning 15 stp - Deltid 2015 høst Godkjent av Styret ved DMMH

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

«Kvalitetssikring av praksis».

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2011/2012

Studieplan 2019/2020

Modul 2: Læring, utvikling og oppdragelse (15 stp) i høgskolestudiet i Barne- og ungdomsarbeid (60 stp)

Modul 3: Fagspesifikke pedagogiske tiltak (15 stp) i høgskolestudiet i Barne- og ungdomsarbeid (60 stp)

Bachelor of Management

Utdanning for kontorfaglig ansatte i kommunale helse- og sosialfaglige tjenester for barn unge og deres familier 1.år

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2013/2014

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Personalledelse. 6 studiepoeng

Studieplan 2018/2019

Veiledningspedagogikk 1

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon

KURSPLAN PÅBYGNINGSKURS I ARRESTASJONSTEKNIKK

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse

PRAKSISDOKUMENT PLAN FOR

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs

Studieplan 2017/2018

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA

Studieplan studieår Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer

Studieplan 2011/2012

Fagskole helsefag gir økt kunnskap og kompetanse. studiepoeng over 2 år. Gratis utdanning.

Etikk i Bærum kommune Erfaringsrapport etter 2 års etikk - undervisning i Pleie og Omsorg v/ Spesialrådgivere Edel Johanne Børslett og Gerhard

LEAN for økt lønnsomhet hvordan LEAN gir din bedrift økt verdiskapning

Studieplan 2019/2020

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

Elektronisk dokumenthåndtering

Studieplan 2019/2020

Fagskoleutdanning. For helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Kveldsundervisning starter i Trondheim tirsdag

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, studiepoeng

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2011/2012

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015

KOMPETANSEHEVING I BARNEHAGEN

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob

Studieplan 2018/2019

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

MÅLBESKRIVELSE FELLESPROGRAMMET

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver

KURSPLAN PÅBYGNINGSKURS I K.R.E.A.T.I.V.- METODEN FOR INSTRUKTØRER I POLITIET

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse

Videreutdanning i praksisveiledning

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

HELSEFAGARBEIDERE Oslo, onsdag 20. og torsdag 21. mai 2015

NTNU KOMPiS/HiST Studieplan for Rådgivning I (30 sp) 2013/2014

Rammeplan. for utdanning av kliniske pedagoger Revidert utgave april 2006

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2019/2020

Konst Avdelingssjef Erik T. Szabo

Kurs i pasient- og pårørendeopplæring våren Stab samhandling og internasjonalt samarbeid, OUS

«Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?»

Bakgrunn. ASSIST-kurset består av: Klasseromsundervisning: 7 ganger Veiledningsgrupper: 8 ganger Små skriftlige oppgaver: 4 Praktiske oppgaver: 3

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA

Transkript:

Fagakademiet i samarbeid med Fagskolen Innlandet tilbyr Etterutdanning innen boligsosialt arbeid rus og psykiske lidelser

Målgruppe Ansatte i kommuner og andre virksomheter som har fullført og bestått videregående opplæring i helse- og sosialfag med minst ett år med relevant yrkespraksis etter fullført og bestått videregående opplæring. Andre med relevant praksis, kan også søke og delta. Formål og hovedfokus Å styrke kompetansen til helse- og sosialpersonell med videregående opplæring innen boligsosialt arbeid rus og psykiatri. Hovedfokus vil ikke være en tradisjonell klasseromsundervisning med avgrenset temagjennomgang for hver samling. Det legges også opp til at tiden mellom samlingene blir en aktiv utviklingsperiode. Tilnærmingen er refleksjonsorientert og prosessbasert med utgangspunkt i deltakernes erfaringer og kunnskaper, samt deres behov for ny kompetanse i forhold til deres arbeidsoppgaver. Til dette knyttes sentral teori. Kursinnhold Kursrekken bygger videre på fagutdanningene innen helse- og sosialfag fra videregående skole eller tilsvarende kompetanse, og det og det vil dermed legges opp slik at det forventes en grunnkompetanse hos deltagerne. Det vil også vektlegges at ny kunnskap skal spres ut i den enkelte ansattes organisasjon, slik at det kan bli gode ringvirkninger, også for andre som ikke deltar på kursrekken. Salutogenese Menneskesyn og etiske prinsipper Boligsosialt arbeid og miljøarbeid Generell rus- og psykiatrikunnskap Observasjon Rapportskriving Tvang og makt Lovverk knyttet til tjenestene og tvangsanvendelse Brukernes behov og brukerperspektivet Læringsmål Deltakerne har fått økt innsikt i hvordan deres egne handlinger og atferd er med å påvirke både deres kollegaer og ikke minst brukerne Kunnskap om etikk og menneskesyn, og økt forståelse for nødvendigheten av etisk refleksjon i sitt arbeid med mennesker.

Gjennom kursrekken har deltakerne fått forståelsen for nødvendigheten av selvrefleksjon rundt sin praksis, og har lært en praktisk metode for å gjøre dette i en kontinuerlig prosess Kunnskap om rusen funksjon og rus/psykiske lidelses påvirkning på i menneskers liv og evne til aktiv deltagelse i samfunnet. Kunnskap om boligsosialt/miljøarbeid, og økt kunnskap om hvordan dette kan tilrettelegges og iverksettes i samarbeid med bruker og resten av miljøet Forståelse for at godt omsorgsarbeid starter med brukeren egne behov og forståelse av disse. (Brukeren den beste behandleren) Deltakerne har fått en økt trygghetsfølelse i en utfordrende hverdag Gjennomføring, omfang og deltakelse Etterutdanning gjennomføres etter bestilling fra kommuner og andre relevante virksomheter 8 samlingsdager som primært gjennomføres ca. hver 3. uke Etterutdanning kan avholdes både lokalt hos bestiller eller ved Fagskolen Innlandet Det er 80% obligatorisk deltakelse på kurset Ved minst 80 % deltagelse vil det bli utstedt kursbevis fra Fagskolen. Læringsaktiviteter 1. Kursrekken skal være preget av å være der kursdeltakerne er og møte deres utviklings- og læringsbehov som kartlegges fortløpende i et fokusgruppe format. For eksempel vil det bli gått en runde knyttet til den erfaring hver enkelt deltaker har og sett litt på hvilket bidrag alle må komme med i kursprosessen. Det legges vekt på å fokusere at hver enkelt kursdeltaker har masse kunnskap om å omgås mennesker, der er samboere, har barn, venner osv. Og ikke minst deres jobberfaring. Erfaringen er at mange må få hjelp til se og bruke sin erfaring. Alt dette settes inn i et teoretisk perspektiv. Første kursdag startes opp med et arbeid som har til hensikt å finne ut følgende: - Hvor trykker skoen? - Når blir det vanskelig? - Hva trenger den enkelte kursdeltaker å lære noe om? Dette innarbeides på hver samling. På de påfølgende samlingene vil det bli fokusert; hvordan har det vi gjorde/lærte innvirket på vår jobb siden forrige kursdag? 2. Teori relatert til emnene og beskrivelser i oversiktsplan er gjengitt nedenfor. 3. Det legges opp til praktiske gruppeoppgaver hvor teorigjennomgangen anvendes. Dette avsluttes med fremlegging og diskusjon. 4. Diskusjon og refleksjon rundt hva og hvordan kan alt dette innvirke på de ansatte sin jobbhverdag. Gjøre bruk av de salutogene opplevelseskomponentene, og på

denne måten kan de bli et internalisert verktøy til hver enkelts refleksjon over utført arbeid. 5. Det legges opp til oppgaver mellom hver samling. Dette vil i hovedsak være selvrefleksjonsoppgaver. Kursdeltakerne får med seg et spørreskjema med fokus på å prøve ut i praksis konkrete situasjoner hvor teori fra kurset kan bli benyttet (og forhåpentligvis blir det). Dette vil være med å trekke teori og praksis sammen og det vil forhåpentligvis være et godt utgangspunkt for refleksjon og læring i oppstarten av neste kursdag. Faglærere og litteratur Hovedfaglærer vil være Pål Storå. Han er utdannet både fra fengselskolen og sykepleierhøgskolen. Han har arbeidet i 10 år i Oslo kretsfengsel som fengselsbetjent, og var der bl.a. ansvarlig for pasifiseringsopplæringen av betjentene. Han var narkotikakoordinator og holdt diverse undervisning for nytilsatte i fengselsvesenet. Han var ved Sørlihaugen behandlingsenhet/reinsvoll etter avsluttet sykepleierutdanning i 2002 - også som konstituert enhetsleder for skjermet enhet. I januar 2005 ble han enhetsleder ved avdeling for rusrelatert psykiatri og avhengighet, Sykehuset Innlandet HF, Familieenheten i Hov. Fra undervisningsåret 2008/2009 har han vært avdelingsleder ved Fagskolen Innlandet (tidligere Fagskolen i Gjøvik). Storå er ellers mye benyttet som foreleser innen ulike emner. Det vil bli utgitt kompendium for hver samling, med henvisning til utfyllende litteratur Andre opplysninger Det gjøres egen avtale om pris for gjennomføringen. Fagakademiet har nylig gjennomførte (2011/2012) gjennomført denne etterutdanningen for ansatte i kommuner i Gjøvik-regionen med Pål Storå som faglærer, og med meget gode tilbakemeldinger. Som referanse oppgis Inger- Ann Vekve, fag- og kompetanseutvikler i Østre Toten kommune, e-post: inger.ann.vekve@ostre-toten.kommune.no, tlf. 61141575/91620016. Ved tvil om opptakskriteriene er oppfylt, vil Fagskolen forbeholde seg retten til å be om flere opplysninger om den enkelte. Det tas forbehold om enkelte endringer. Kontaktinformasjon Odd Mandal tlf.416 77 510, e-post odd.mandal@fagakademiet.no eller Fagakademiet, region Øst tlf. 417 84 300, e-post: region-ost@fagakademiet.no Fagskolen Innlandet ved Pål Storå, tlf. 611 45 424, mobil 900 49 0334, e-post: pal.stora@fagskolen-innlandet.no

Oversiktsplan for innhold og gjennomføring Samling Emner - Oppstart og sette Dag 1 gruppen - Salutogenese Dag 2 - Menneskesyn - Etiske prinsipper Dag 3 Boligsosialt arbeid - miljøarbeid Dag 4 Dag 5 Generell rus- og psykiatrikunnskap Generell rus- og psykiatrikunnskap Nærmere beskrivelse - Refleksjon rundt eget ståsted - Dag 1 skal danne basis for resten av kursrekken og som oppstart til selvrefleksjon - Salutogenese (helsens opprinnelse). Dette er en tenkning som tar utgangspunkt i hva som skaper helse, snarere enn hva som skaper sykdom. Menneske kan ikke unngå å møte utfordringer og vansker, det blir derfor viktig å lære å leve med, fremfor å nødvendigvis bekjempe. Bruk erne av kommunale helse- og sosialtjenester vil i mange tilfeller ha bruk for livslang støtte. Det blir derfor viktig å gi dem muligheten til å leve gode liv på tross av, og med sine utfordringer. Dette kan litt enkelt sis med et bilde Du kan ikke hindre mennesker i å dette i vannet, men du kan lære dem å svømme - Hvilke etiske prinsipper har kommunen, og som brukes i arbeidet? Fokus på det etiske imperativ: Hvordan ville jeg ønske å bli behandlet som bruker på min arbeidsplass dersom jeg utvikler et rusproblem/hjelpebehov? - Det vil legges opp til en økt om betydningen av å tilrettelegge og strukturere både de formelle og ikke minst de uformelle møtearenaene mellom brukere og ansatte. Det vil bli gitt teori om boligsosialt/miljøarbeid og hvordan dette kan planlegges og utføres i praksis - Hva og hvorfor ruser mennesker seg, hvordan virker dette på deres sosiale evner og hvilken funksjon fyller rusen i menneskers liv. Denne dagen er det rusen og dens psykiske påvirkning som særlig vektlegges. - Angst og depresjoner er svært vanlig blant rusbrukere. Hvordan kan man motvirke og hva kan pasienten selv gjøre. Det vil bli gitt teoretisk kunnskap om hva slike psykiske problemer kan medføre. Vi vil se nærmere på innhold i begrepet dobbeltdiagnose, samt behandling. Dag 6 Hva ser vi etter og hva kan vi se? Rapportskriving og nedtegning av opplysninger - De observasjoner som miljøarbeiderne gjør, vil ofte danne grunnlaget for de miljørettede tiltak og mål som utarbeides i forhold (og forhåpentligvis med brukeren). Forskjellen på hva som er egen tolkning og hva som er faktiske hendelser er viktig å kunne skille på.. Også det at i enhver situasjon er det alltid begrenset hva vi ser, og ikke minst hva vi har kunnskap til å se, vil vektlegges under denne dagen.

Dag 7 - Tvang, makt og avmakt - Lovverket knyttet til tvangsanvendelse - Lovverket som regulerer tjenestene - Hvordan konkret kommunisere i vanskelige situasjoner? - Når kan tvang anvendes? - Forholdet mellom tvang og overtalelse - I den daglige omgang med brukere vil det utvilsomt fremkomme situasjoner som en av partene opplever som tvang. Det å være obs på grensegangen mellom godt boligsosialt arbeid, lirking og tvang er et tema for stadig refleksjon. Dette bør vektlegges i alle yrker hvor man omgås andre. Dag 8 - Brukernes behov og brukerperspektivet - Hvem er best til å definere brukernes behov? - Hvordan integrere brukerperspektiv i hverdagen? - Hvordan gjøre klienten til sin egen behandler? - Avslutning av kurset