Restaurering et satsningsområde Norsk vannmiljøkonferanse 2016, Vibeke Husby og Sara Brækhus Zambon
Bakteppet Våtmark forringes raskt verden over Gjennom ulike konvensjoner har Norge forpliktet seg til å ha fokus på restaurering Internasjonalt mål definert gjennom CBD: Restaurere minst 15 prosent av forringede økosystemer (Aichimål 15) Foto: SABIMA
Norske miljømål Aichimålene noe av bakgrunnen for norske miljømål Ifølge Meld. St. 14: Nasjonal handlingsplan for naturmangfold (2015), er restaurering av våtmark, sammen med forbedring av tilstand i henhold til vannforvaltningsplanene, regjeringens viktigste tiltak for å følge opp Aichimål 15
Norge Forringelse og ødeleggelse av våtmark Myr Grøfting, oppdyrking, skogplanting, torvtekt og utbygging Annen våtmark Forurensning, eutrofiering, vassdragsreguleringer, nedbygging av flomsletter mm Nydyrket myr i Hedmark (Foto: FMHE)
Oppdraget Felles oppdrag til Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet juni 2015: Auka restaurering av myr og anna våtmark skal innrettast slik at det medverkar til å oppfylje regjeringas målsetjingar om reduserte klimagassutslepp, tilpassing til klimaendringane og betring i økologisk tilstand Målsettinger o Redusere klimagassutslipp o Tilpasning til klimaendringer (flomdemping) o Bedring i økologisk tilstand Premisser o Kostnadseffektivitet o Frivillighet o Ikke i konflikt med jord-/skogbruksinteresser (eller andre viktige samfunnshensyn)
Prioritert oppgave Våtmarksrestaurering som prioritert oppgave Ny budsjettpost i 2016 (1420.38) Forslag til statsbudsjett 2017
Leveranser
Bedret kunnskapsgrunnlag Betydelig kunnskap om myr og annen våtmark er innhentet i løpet av planprosessen
Hva er våtmark? Planen legger til grunn Ramsarkonvensjonens forståelse av våtmark: Alle økosystemer der vann dominerer de økologiske prosessene; dvs alt ferskvann, myrer, sumper etc., så vel som saltvann ut til seks meters dyp. Marine systemer, utover marine strandsoner, inkluderes ikke.
Hva er restaurering? Restaurering: Et bidrag til gjenopprettelse av økosystemer som er blitt redusert, skadet eller ødelagt. Planen fokuserer på å restaurere for å tilbakeføre naturområder mot en tidligere økologisk referansetilstand
Og hvilke tiltak snakker vi om? Tetting av grøfter i myr Re-meandrering av bekkeog elveløp Re-etablering av flomsletter Mudring Fangdammer Storfelten naturreservat Foto: Pål Martin Eid
Reduserte klimagassutslipp Restaurering av myr ( rewetting ) fører til reduserte klimagassutslipp, men dette er vanskelig å tallfeste (NIBIO-rapport). Kriterier for prioritering av myrareal: Torvdybde: Torvlaget i myr varierer i dybde. Torva vil også gradvis mineraliseres og forsvinne etter drenering. Drenerte myrområder med dype torvlag bør prioriteres Grøftetilstand og -alder: Klimagassutslippene kan ha opphørt. Djup myr med nylig drenerte (fungerende) grøfter bør prioriteres for restaurering Vegetasjonsdekke: Netto klimaeffekt ved restaurering må beregnes, det vil si at et eventuelt tap av tresjikt/annen vegetasjon med vesentlig karbonopptak må inkluderes i beregningen. Drenerte myrer uten produktiv skog bør prioriteres.
Tilpasning til klimaendringene Intakte våtmarker kan virke flomdempende gjennom å redusere flomtopper, samt senke farten på avrenningen Intakte våtmarker bidrar også til naturlig rensing av vann, og kan holde tilbake partikler og næringssalter Tilbakeføring av naturlig våtmark er av NVE gitt som eksempel på tiltak for å motvirke flom Kriterier for prioritering: - Områder med kjent eller potensiell skaderisiko (NVEs flomrisikokart)
Bedring i økologisk tilstand I begrepet restaurering legger direktoratene til grunn at naturtilstanden bedres, slik at all restaurering vil gi bidrag til bedring i økologisk tilstand. Restaurering av våtmark vil kunne gi betydelig bedring i økologisk tilstand, men graden avhenger av hvilke arealer som restaureres Kriterier for prioritering: - Viktig område for biologisk mangfold - Viktige økologiske funksjoner og/eller korridoreffekt - Sjeldne/truede (rødlistede) våtmarkstyper - Vernestatus/RAMSAR-område/Emerald Network-område
Implementering av planen Implementering i tre faser: 1. Restaurering av allerede kjente/innmeldte objekter (startfasen). Prioriterte tiltak gjennomføres, hovedsakelig i verneområder 2. Oppstart i én-to regioner (2017/18) gjelder myrrestaurering Geografisk tilnærming på bakgrunn av GIS-analyse. Hovedsakelig i verneområder, men også aktuelt med restaurering på offentlig grunn (uten bruk av incentiver) 3. Utvidelse til flere regioner/fylker (fra 2018/19) gjelder myrrestaurering Restaureringsareal på privat grunn kan også vurderes (incentivordning på plass ila 2018?)
Rørvikvatnet naturreservat
Restaureringsprosjektet under direktoratsgruppen Nasjonalt nettverk for restaurering av vassdrag og våtmark. Samarbeidsarena for å øke innsatsen på restaurering og tverrfaglig samarbeid Representanter fra Miljødirektoratet, NVE, Statens Vegvesen, Landbruksdirektoratet, Fylkesmannen, Fylkeskommunen og kommunene
Tilskudd Forskrift om tilskudd til generell vannforvaltning Tilskuddsordningen skal medvirke til at miljømålene i vannforskriften blir nådd For eksempel tiltak, tilrettelegging, organisering i vannområder/vannregioner, informasjonsarbeid, utredninger og andre tjenestekjøp I 2016: 8 millioner kroner 35 tiltak (114 søknader)
www.miljødirektoratet.no