WP4: Frøplanteetablering og lokal tilpasning til vekstforholda. Hans M Hanslin, Knut Anders Hovstad og Armin Bischoff

Like dokumenter
Mål for arbeidspakke 5 i ECONADA

WP 5 Økologisk fokus

GRØNNE TAK I VEST ERFARINGER FRA TESTANLEGG I ROGALAND. Hans Martin Hanslin, Arne Sæbø

Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 9 Nr

ROBUST PRODUKSJON: GUNSTIGE FAKTORER UNDER VÅTE OG TØRRE FORHOLD

Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap

Skjøtsel og overvåking for den prioriterte arten dragehode

Utslipp av klimagasser ved ulik jordarbeiding

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking

Spirekraft i oljevekster

METODER FOR Å MÅLE INFILTRASJON PÅ OVERFLATEN

Velkommen til ECONADA seminar & ekskursjon Flåm, sept. 2011

Jords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Frø til revegetering av landskapssår

Spirekraft i oljevekster Guro Brodal og Eivind Meen

Virking av jord, kalking og frøblanding på vegetasjonsutvikling gjennom 6 år i Bitdalen

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Jord. Foto: Einar Strand

Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering

Velkommen til fagdag dekk!

Status Agronomiprosjektet i Vestfold November 2016

«Jord og jordpakking - jorda som dyrkingsmedium -effekter av jordpakking på plantevekst -strategier for å redusere problemet»

Samspill vekstmasser og vegetasjon i naturbaserte løsninger. Hans Martin Hanslin og Arne Sæbø NIBIO, avdeling for grøntanlegg og miljøteknologi

God avlinger forutsetter god jordstruktur!

Plantemateriale til økologisk restaurering etter naturinngrep

JORDPAKKING JORDSTRUKTUR. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap

AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET

«Jorda som dyrkingsmedium: Bruksegenskaper, jordstruktur, jordpakking og tiltak for å motvirke jordpakking»

VEDLEGG 4. Hovedprosjekt: Slam og kompost i grøntanlegg Delprosjekt: Dekking mot ugras

1. Medfødt og ervervet immunitet. Karl Schenck, V2015

Bruk av kompost til hagebruksvekster

«Filt og filtkontroll"

Falsk såbed og mekanisk ugraskamp i kålrot. Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking

Restaurering og forsterkning av kjørespor i Kvænangsbotn Tiltaksplan

Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus

Bruk av NIR-spektroskopi og modellering for å forutsi nedbrytning og nitrogenfrigjøring fra planterester

God agronomi er godt klimatiltak

KARBONLAGRING I JORD

Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jordas rolle i klimasmart potetproduksjon

Kompost i vekstmedium eller toppdress på USGA-greener

Effekt av driftssystem på jordas mikrobielle samfunn og deres funksjon. Trond Maukon Henriksen, Xueli Chen, Audun Korsæth

Sådybde og spiretemperatur ved etablering av våroljevekster

Våtere og villere agronomi og energi

Forutsetninger for god plantevekst

Helhetlig jordarbeiding

Levende Matjord. Levende Matjord. Levende Matjord

Virkning av mekanisk og biologisk jordløsning

Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010

Teknologi for et bedre samfunn. SINTEF Byggforsk

God agronomi er godt klimatiltak

Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Atle Haugnes. Hjul,dekk og jordpakking mm. Nordland. Mars 2017

Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima

Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk. Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU

Naturgress fra vinterskade til spilleflate

Falsk såbed og brenning i gurot Forebyggende strategier. Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet

FJELLFRØ Oppformering av norsk, stedegent frø til restaurering i fjellet. Oppsummering av et femårig prosjekt. Telemark Frøavlerlag

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

Rudolf Meissner. Biokull fra parkavfall

Gjødsling, vekstregulering og plantevern

Isola Plantex. Fiberduker for hage og landskap.

onsdag 3. mars 2010 GA-FA VESTFOLD Torv og kvalitetssikring av torv Dekking av frø Røtter og næringsopptakn Valg av næringn

Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU)

Miljøbioteknologi. Olav Vadstein og Kjetill Østgaard Institutt for Bioteknologi, NTNU. Foredrag TEKNA Bioteknologiseminar, Trondheim, 8.

Jordelektroder utforming og egenskaper

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

FJELLFRØ-prosjektet ved veis ende:

Biosan Rapide WT. Hva er Biosan Rapide WT? den nyeste serien av bakteriedrepende luktkontrollprodukter utviklet av Genesis Biosciences

Vekstskifte i korndyrkingen. Bjørn Inge Rostad

Plansjer Veileder til Jordlappen. Reidun Pommeresche, 2018

WP I: Virkninger av økt biomasseuttak på jord, jordvann og sopp. O. Janne Kjønaas, Nicholas Clarke, Toril Eldhuset, Ari M. Hietala

Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær

Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen

Resultater fra ROBÆR-prosjektet. Hans Martin Hanslin og Arne Sæbø

Bærekraftig utvikling gjennom BREEAM Communities

Fosforutvasking fra organisk jord

Gropflekk - hvorfor i 2006?

NGF In situ seminar Stjørdal CPTU i kvikkleire Generelle erfaringer og praktisk eksempel

ECONADA: ECOlogically sustainable implementation of the NAture Diversity Act (Naturmangfoldloven) for restoration of disturbed landscapes in Norway

SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT

KVALITET OG UTFORDRINGER

Norsk planteforedling i et endret klima

Snutebillebøllene hvordan stopper vi dem? Markberedning og andre tiltak. Kjersti Holt Hanssen Skogforum på Honne, 2. november 2018

Kantvegetasjon. Anne Grete Rostad

Fosforprosjektet vestre Vansjø

Ugras når agronomien svikter

Vinteroverlevelse av gress til fôrproduksjon og grøntanlegg Nye framskritt og veien videre. Sigridur Dalmannsdottir NIBIO, Holt in Tromsø

Hvordan forebygge og reparere skader på vegetasjon ved småkraftutbygging? Dagmar Hagen

«Immunterapi» Kreftutvikling. Myelomatose. Immunterapi. Anders'Sundan Senter'for'myelomforskning Institutt'for'klinisk'og'molekylær'medisin,'NTNU

Forside. BI 1003 Økologi, evolusjonsbiologi, økologi og etologi

Takk til Oda A. S. Gundersen og Sanna Kaupang Sørum for god hjelp med feltarbeidet.

Legionellaproblemer og kontroll i nye komplekse bygg

Generelt om beising i potet og virkningen på ulike sjukdommer. Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse

Nord universitet i og for Salten. Bjørn Olsen, Rektor Nord universitet

Levende Matjord Hvorfor er det viktig da????

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7

Kjøkkenhagen i barnehagen en arena for bærekraftig læring, forankring i rammeplanen. Kirsty McKinnon, Norsk senter for økologisk landbruk

Transkript:

WP4: Frøplanteetablering og lokal tilpasning til vekstforholda Hans M Hanslin, Knut Anders Hovstad og Armin Bischoff

WP: ulike strategier for overlevelse og etablering hva slags plantemateriale er best egnet under gitte forhold Hvordan påvirkes etablering av ulike tiltak Lokal tilpasning Effekten av jorddekke

Lokal tilpasning «Snøheim» Kolla Orkelsjø Aursjø Blåhø Hjerkinn

Vitenskaplige arbeider 1. Different strategies in a critical phase: Comparisons of early root development and growth of graminoid seedlings 2. Adaptive value of root allocation patterns in graminoid seedlings under drought 3. Comparison of seedling dehydration avoidance and relative drought resistance among graminoid species 4. Local adaptation in alpine Festuca ovina populations 5. Mulching strategies to improve seedling establishment in restoration

Dagens: Effekten av jorddekke på etablering fra frø Spireprosessen Effekter av jorddekke Resultater fra forsøkene Konklusjoner så langt

Spireprosessen Frøspiring: flere trinn. Komplekse prosesser styrt av et stort antall gener Forenklet versjon Når hvile er brutt-> miljøforhold bestemmer spiring Tørre frø har lavt vannpotensial/matrise potensial-> raskt opptak av vann (Fase 1) Lekkasje av løste stoffer fra cellene pga. membranskader Reparasjonsmekanismer aktiveres Økt metabolisk aktivitet

Spireprosessen Vannopptak Fase 2 vanninnhold holdes konstant Cellestrekning kimrot trenger gjennom membran og frøskall Vannopptak fase 3 for videre vekst//litt ulike strategier Celledeling

Variabelt miljø Viktig punkt Spiring gir tap av tørketoleranse og omstilling til vekst Tørke-fukt sykler kan forsinke eller redusere spiring kan gi redusert spireevne, indusere sekundær hvile eller drepe nyspirte individer Strategi/risiko? Spire raskt eller vente? Points of no return?

Fordeler med jorddekke? Reduserer fordamping fra jordoverflate Demper temperatursvingninger i overflaten Øker og stabiliserer jordfuktighet i overflaten -> reduserer frekvens av tørkesykler -> øker sannsynlighet for fullført spiring

Fordeler med jorddekke? Cregg & Schutzki 2009: Mean (± SE) volumetric soil moisture at 0 to 15 cm and 0 to 45 cm for landscape plots with 8 cm organic mulches or unmulched with and without weed control,

Fordeler med jorddekke? Stimulerer mikrobiell aktivitet kompostering på jordoverflaten/binder lite næring -> bygger jordstruktur Sinker utvikling av jordskorpe? Demper effekten av regn på overflate-unngår tilslemming Reduserer vinderosjon

Tilnærming Legg ut jorddekke etter såing sammenlign spiring og etablering Bruker flisbasert jorddekke hage-park avfall Ser både på mekanismer og på sluttresultat Hvilke fase i etablering påvirkes? Noen detaljerte studier der en følger enkeltindivider og noen studier der en ser mest på sluttresultatet Særheim detaljer, andre lokaliteter grovere tilnærming

Robuste resultater og metode? Tester ut under ulike miljøforhold (tid/sted/manipulering) Samme design ulike steder og tidspunkt Eksperimentell tørke Ulikt innhold organisk materiale i jord Større spekter arter

Samme design ulike steder og tidspunkt Felles enkel protokoll flere lokaliteter og tidspunkt Jorddekke øker etablering 2-4x Stor effekt av miljøforhold (jord) Overlevelse og vekst!

Fjellkvein Sand Morene 100 100 Antall frøplanter 80 60 40 20 0 80 60 40 20 0 0,0 1,0 0,0 1,0

Smyle 100 Sand 100 Morene Antall frøplanter 80 60 40 20 0 80 60 40 20 0 Kontroll Jorddekke 0,0 1,0 0,0 1,0 Tidspunkt

Eksperimentell tørke Forsterkes effekten av jorddekke ved tørke? Faktoriell kombinasjon av tørke og jorddekke Smyle og fjellrapp Stor effekt på volumetrisk vanninnhold (%) Kontroll Jorddekke Kontroll 14 20 Tørke 3 7

Ulikt innhold organisk materiale i jord Med økende innhold organisk materiale i jord organisk materiale i sandjord Ikke behandlet enda

Større spekter arter Flere arter, ikke bare gras lavland 16 arter fra tørrbakker og bakdyner Foreløpig: store forskjeller mellom jordtyper (sand/morene)

Bare positivt? For tykke lag kan hindre etablering av enkelte arter Binder noe N i nedbrytingen Transportkostnader For fuktig? For langvarig? Ekstra N?

Foreløpige konklusjoner Samspill art x jorddekke x miljø Jorddekke positivt for etablering, overlevelse og vekst under vanskelige forhold Forskjeller mellom arter? Fortsetter neste år. Tester under ulike forhold robuste svar

Evans & Etherington (1990): Spiring ved ulikt vannpotensial i jord (- 0,05, - 0,5, - 1,0 og -1,5 MPa).

Evne til å spire i fht. vannpotensial har betydning for suksess under feltforhold Gen = arter med etablering i felt, Un er arter uten etablering i samme felt Bochet et al 2007