Den norske føreropplæringen. Rolf Robertsen

Like dokumenter
Veilednings- og vurderingskompetanse utfordringer og muligheter for trafikklæreren

GDE matrisen som ideal fordring

Morten Fransrud & Stig Arne Graven

Morten Fransrud & Stig Arne Graven

Morten Fransrud & Stig Arne Graven

Morten Fransrud & Stig Arne Graven

Morten Fransrud & Stig Arne Graven

Morten Fransrud & Stig Arne Graven

Morten Fransrud & Stig Arne Graven

Morten Fransrud & Stig Arne Graven

Morten Fransrud & Stig Arne Graven

Føreropplæringen fra

AGENDA Velkommen med presentasjon av møtedeltagere Gjennomgang av del B kravspesifikasjon

Førerkort klasse B ny læreplan 2005

Veien til førerkort. Trinn 1: Trafikalt grunnkurs. Øvelseskjøring

Rammene for videreutvikling av føreropplæringen

Oktober Førerkortklasse B. Opplæring, øvingskjøring og mengdetrening - en veiledning

Evaluering av norsk føreropplæring etter 2005

Førerkort klasse B. Kommentar fra fornøyd mor og ledsager: Opplæring, øvingskjøring og mengdetrening en veiledning

Skolereglement og priser

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen

Trinn 1 Trafikalt grunnkurs

2.3 Trinnvurdering jf. 7-5

Pål Ulleberg, Transportøkonomisk Institutt (TØI)

Henry Ford. Kvalitet betyr å gjøre det riktig når. ingen ser på. Gjelder oss alle!

Vegdirektoratet Læreplan for førerkortklasse B, B kode 96 og BE

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen

April Førerkortklasse B. Opplæring, øvingskjøring og mengdetrening - en veiledning

Ny føreropplæring 2005

Velkommen til en av Norges største trafikkskoler!

Infoskriv til nye elever

Evaluering av norsk føreropplæring etter 2005

Begynn med føreropplæringen allerede nå!

Vegdirektoratet Læreplan for førerkortklasse AM147

LÆREPLAN KLASSE M 147 Fastsatt av Vegdirektoratet

Selvvurdering, selvinnsikt, førerdyktighet og risiko. Torbjørn Tronsmoen, Statens vegvesen, Region Øst

Vegdirektoratet Læreplan Førerkortklasse S

Karsten Nikolaisen, Statens vegvesen, Region Nord

Nye læreplaner hva, hvorfor og hvordan. Jan E. Isachsen, Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Lærerveiledning. Sikkerhetskurs i trafikk AM146

Læreplan for førerkortklasse A

Læreplan klasse S juni Læreplan Førerkort klasse S

Læreplan Førerkortklasse A1, A2 og A

Våre avdelinger i norge

Veiledningstime. Hensikt og erfaringer. Hell, 5. mars 2009

Førerkortklasse B og BE

Nasjonal transportplan for perioden :

Instruktør klasse S, snøscooter - spesialutdanning, Stjørdal

Hvordan kan trafikkopplæringen bidra til å nå målene i nullvisjonen? Bård Morten Johansen Trygg Trafikk

Håndbok. Veiledning. Håndbok 254 Læreplan Førekortklasse T. Læreplan. Førerkortklasse T 12.04

Vegdirektoratet Veg og transportavdelningen Trafikkforvaltning Læreplan for førerkortklasse A1, A2 og A

Førerkortklasse A1 og A

Pedagogiske modeller

Trinn 2 Grunnleggende kjørekompetanse

Kunnskap og trafikkforståelse

Læreplan for førerkortklasse B, B kode 96 og BE

Læreplan. Kompetansebevis for utrykningskjøring

sikkerhetskurs i trafikk for klasse AM 147.

Velkommen til en av Norges største trafikkskoler!

Trinn 2 Grunnleggende kjøretøy- og kjørekompetanse:

KVALITET i føreropplæringen

Sikkerhetskurs i presis Kjøreteknikk

Informasjonssamling: Revidert føreropplæring

Prosjekt Revidering av læreplaner tunge klasser. Kåre Robertsen

Kandidatoppgave i trafikkpedagogiske fag Høst 2009

Ny opplæring. Tunge førerkortklasser

Trafikalt grunnkurs for lærere i offentlig skoleverk

Normalplassering i sving Rapport fra samkjøringssamling Tore Johannessen, fagkonsulent

Læreplan for førerkortklasse A1, A2 og A

Høring om forslag til endring av vegtrafikkloven 26, 27 og 29

Læreplan. Kompetansebevis for utrykningskjøring

Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold Førerkortklasse M 146

Læreplan for klassene A1 og A

Læreplan for førerkortklasse AM146 HÅNDBOK V852 (13.DESEMBER 2016)

Modulbasert opplæring

Spesialutdanning for klasse T (Traktor)

Instruktør i utrykningskjøring for trafikklærere, 20 studiepoeng

Læreplan for førerkortklasse T HÅNDBOK V desember 2016

Vurdering Kjenneteikn på kompetanse: Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:

Differensiert føreropplæring: Effekt på unge føreres ulykkesrisiko

FORSVARETS KOMPETANSESENTER FOR LOGISTIKK OG OPERATIV STØTTE

Trafikalt grunnkurs for lærere i offentlig skoleverk, 6 studiepoeng

Læreplan Førerkortklasse C og CE

KANDIDATOPPGAVE. Øvelseskjøring det er lettere enn du tror! Kandidatoppgave. Våren årig grunnutdanning. for trafikklærere.

Universitetet i Åbo, Trafikkforskning

ÅRSPLAN, Trafikalt Grunnkurs ved Froland Ungdomsskole. Praktisk gjennomføring. Tim er 1 og 2. Tema Læreplanmål Hensikt / formål 1.

Kandidatoppgave 2012

Kandidatoppgave. Hvordan kan et ideelt opplæringsløp være for å nå målet om økt mengdetrening?

Læreplan for førerkortklasse B, B kode 96 og BE

LÆREPLAN KLASSE B OG BE

Undervisningsplaner mars Bente Nygren og Per Gunnar Veltun

Reflekterende team som metode i Trafikklærerutdanningen

Innhald/Lærestoff Arbeidsmåtar Vurdering

Mythbusters (programmet om bilkrasj) Trygg trafikk: «Kunne det ha vært deg»

Mythbusters (programmet om bilkrasj) Trygg trafikk: «Kunne det ha vært deg»

Retningslinjer for øvingselever ved. Nord universitet trafikkskole

Vedlegg 1 Høringsnotat Høring om forslag til endring i forskrift om trafikkopplæring og førerprøve m. m.-implementering av direktiv 2006/126/EF

Bolga oppvekstsenter en trafikksikker skole. Plan for helhetlig opplæring i trafikksikkerhet

Transkript:

Den norske føreropplæringen Rolf Robertsen

Vi har lange tradisjoner med å drive føreropplæring i Norge. 1907/08 Aurora, «landets største og ældste skole for utdannelse av chauffører». Bertel O. Sten tilbød opplæring ved kjøp av automobil; «forplikter seg til at oplære 3 av kjøpernes egne folk til at kjøre og skjøtte automobilerne». Veglov i 1912; obligatorisk opplæring av «chauffører». Christian Fredrik Michelet, (Norsk Automobilklub) i Lagtingsdebatten om Vegloven: «Saaledes som det nu er, utdeles kjøretillatelsen, jeg vil ikke netop sige i fleng, men ialdfal i mange tilfælde, hvor den ikke skulle være git». «Jeg nævner også således, at naar efter 13 en gut paa 18 aar frit kan faa lov til at tumle paa egen haand med automobil paa vore veier, er det et spørsmaal om man ikke er gaat for vidt». Krav om opplæring innført i mars 1913. Hvert politikammer hadde ansvar for sitt område. Bergen politikammer utarbeidet læreplan for chaufførskoler i sitt område. Ett av målene: «Elevene skal kunne demontere og derefter sætte sammen motoren, girboksen og differensialen». Kilde: Bård Toldnes. (2013). Bilen i Norge 1918 1940. Læringsforlaget.

1968 Vi fikk vår første nasjonale læreplan (Normalplan) for føreropplæring 1971 Statens trafikklærerskole etablert. Samfunnsoppdraget gitt av Stortinget: Å sikre nasjonens behov for godt kvalifiserte trafikklærere og sette en nasjonal standard for føreropplæringen. 2002 Nullvisjonen vedtatt i Stortinget som trafikksikkerhetsstrategi i Norge og lagt til grunn i St. meld. Nr. 46 Nasjonal Transportplan (NTP) 2002-2011. Føreropplæringen fikk som ett av i alt 8 satsingsområder grundig omtale og ble fra da av en del av det nasjonale TS arbeidet. Føreropplæringen fikk en offisiell status som trafikksikkerhetstiltak og føreropplæringen fikk et klart «samfunnsoppdrag»: Opplæringen skal bidra til en reduksjon i ulykkesrisiko for de yngste og ferskeste førerne!

Den norske føreropplæringsmodellen - en kvalitetssikringsmodell RIKTIG FØRERKVALITET Et solid byggverk tuftet på forskning, teori og erfaring. Bygget av fagfolk, for fagfolk T R A F I K K S K O L E M E N G D E Ø V I N G F Ø R E R P R Ø V E N Sensorutdanning Tilsyn Forskrifter og nasjonale læreplaner (sist justert i 2017) Toårig trafikklærerutdanning på universitets/høgskolenivå (2004)

GDE rammeverket (Goals for Driver Education framework) DRIVER COMPETENCE IN A HIERARCHICAL PERSPECTIVE; IMPLICATIONS FOR DRIVER EDUCATION NORSK OVERSETTELSE 2004

Teorien om planlagt atferd, Icek Ajzen, 1991 (Bearbeidet etter The Theory of Planned Behavior, Icek Ajzen, 1991) Tro/ vurderinger av hva som kan skje Konsekvenser av en handling/atferd Evaluering av konsekvensene av en handling For meg selv og det jeg verdsetter positivt/negativt «utbytte» Normative oppfatninger Forventninger jeg og andre har til meg Egen motivasjon Jeg ønsker å leve opp til forventningene Holdning til spesifikk atferd Subjektiv norm Atferds - intensjon Atferd Tro på å lykkes (mestringsforventning) Tro på egen «atferd/» Opplevd atferdsmessig kontroll Figur: Professor Torbjørn Rundmo, NTNU

GDE (Goals for Driver Education) matrisen, originalversjon M. Peräaho, E. Keskinen, M. Hatakka. (2003, June). Driver Competence in a Hierarchical Perspective; Implications for Driver Education p. 12 Høyt Lavt Høyt

Lærestoff Høyt Kunnskaper og Risikoøkende faktorer Selvvurdering og selvinnsikt N I V Å Konkret og mer regelstyrt lærestoff Overordnet nivå Generelle handlingstendenser og måter å se omverden på Strategisk nivå Valg og forhold knyttet til reiser/turer Taktiske nivå Valg og kjøremåter i trafikale situasjoner Manøvrerings nivå Manøvrering av kjøretøyet Lavt Generell kunnskap om mennesket. Personlighet, livsstil, verdier, normer, alder og atferdstendenser. Informasjonsbearbeiding Reisemåte, reisetidspunkt, reisetid og kjørerute Hensikt og motiv for turen Nødvendighet Tretthet, rusmidler Gruppepress m.v. Generell regel- og trafikkunnskap Generelle trafikale Sikkerhetsmarginer Risiko i trafikken Grunnleggende tekniske Kjøretøykontroll og kunnskaper om kjøretøyets egenskaper og virkemåte, fysiske lover m.m. Spenningssøking og risikotaking Holdninger og motiv Selvhevdelse Gruppepress Rusmidler Livsmål og verdier Bevissthet om risikofaktorer, personlige motiver, verdier, sosiale relasjoner mm (Bil) «Kjøring» Tid og tidspunkt Tretthet Ruspåvirkning Personlige motiver Passasjerer Type tur Mangelfulle trafikale kunnskaper og Regelbrudd Vanskelige forhold Risikoforståelse Mangelfulle kunnskaper og. Liten grad av automatisering Kjøretøyegenskaper Friksjonsforhold m.m. Personlige vurderings-, reaksjons- og handlingstendenser/ mønster i ulike situasjoner. Personlig evne til å planlegge Personlige motiver og mål for kjøringen Vurdering av egne styrker og Innsikt i egen: Regelkunnskap Kjørestil utfordringer Selvstendighet Risiko- persepsjon og forståelse Egne sterke og svake sider når det gjelder: Teknisk kjøreferdighet Kjøretøykunnskap og kontroll Fysiske lover o. l. Høyt Lærestoffet mer "personlig"

Trinnvis opplæring TRINN TRINN 4 Videreutvikling av trinn 3 4 Sikkerhetskurs Sikkerhetskurs på på veg, Fokus på særlige risikoforhold veg 13 (13 t obligatorisk t obl. teori og teori praksis) og praksis Mengdeøving og mye øving før førerprøven 4 timer obligatorisk sikkerhetskurs på bane (klasse A og B) TRINN TRINN 3 Trafikale Trafikale Videreutvikling av trinn 1 3. Påbygning etter Påbygning at førerprøvenivået etter at er nådd. Fokus førerprøvenivået på særlige risikoforhold er nådd Oppsummerer hele opplæringsforløpet Regelkunnskap, risikopersepsjon, og valg av kjøremåter i ulike trafikale situasjoner TRINN TRINN 2 Grunnleggende Grunnleggende Kjøretøykunnskap og manøvreringsferdighet TRINN TRINN 1 Trafikalt Trafikalt Grunnkurs Grunnkurs 17 17 obligatoriske obligatoriske timer timer 10 timer grunnleggende forståelse for trafikk og samfunn (kun 16 elever i i klassen ) 4 timer førstehjelp (kun 16 elever i i klassen ) 3 timer mørkekjøring (inntil 6 elever pr. lærer) Grunnleggende forståelse for trafikk og samfunn, førstehjelp, tiltak ved trafikkulykke mm.

Reduserer føreropplæringen ulykkesrisikoen for de ferskeste førerne? Kilde: Sagberg, F. (2013). Ulykkesinnblanding, kjøreatferd og holdninger blant nye førere. Effektevaluering av læreplan fra 2005 for førerkort klasse B. TØI rapport 1287/2013

TUSEN TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!