1 of 1 05.02.2013 15:04

GIS/LINE WebInnsyn - Kartutskrift http://www.sunnmorskart.no/advancedprintcomponent/printfor... 1 of 1 05.02.2013 15:04

Utskriftsdato: 24.01.2013 15:41:55 Brukernavn: UNL002 EIENDOMSREGISTERET Kilde og behandlingsansvarlig: EVRY AS UBEKR. UTSKRIFT - SKJERM UTVIDET Ubekreftet utskrift - skjerm utvidet Enhet: 917 505 071 PEDER ØVSTEGÅRD AS Type opplysninger: Registrerte opplysninger: Dato for registr.: Organisasjonsnummer 917 505 071 19.02.1995 Navn PEDER ØVSTEGÅRD AS 20.03.1990 Forretningsadresse Vikegata 35 6150 ØRSTA ØRSTA 25.11.2009 Postadresse Organisasjonsform 6150 ØRSTA ØRSTA Aksjeselskap (AS) 25.11.2009 Du har søkt på: Knr.: 1520 Gnr.: 14 Bnr.: 227 Fnr.: Snr.: Registreringsenhet: STATENS KARTVERK TINGLYSINGEN Ajour pr.:22.01.2013 HJEMMELSOPPLYSNINGER Hjemmelshavere: 08.12.2006 616199 HJEMMEL TIL GRUNN Kjøpesum: 565 000 Omsetningstype: Fritt salg Navn: ØVSTEGÅRD PEDER AS ORG.NR: 917505071 Adresse: Påtegning til hjemmel: 10.11.2011 930328 KONKURS, MELDING OM Navn: ØVSTEGÅRD PEDER AS ORG.NR: 917505071 Bobestyrer:Adv. Thore Heggen Saksnr:11-180184KON-SOSU Urådigheter DOKUMENTER AV SÆRLIG INTERESSE FOR SALG- ELLER PANTSETTELSESADGANG 10.11.2011 930328 KONKURS, MELDING OM PENGEHEFTELSER 07.11.2007 906239 PANTEDOKUMENT Beløp: 70 000 000 NOK Panthaver: SPAREBANK 1 SØRE SUNNMØRE ORG.NR: 937899785 GJELDER DENNE MATRIKKELENHETEN MED FLERE 17.10.2011 843109 UTLEGGSFORRETNING Avholdt dato: 11.10.2011 kl.:12:00 Beløp: 114 164 NOK Utskrift fra infotorg.no EVRY Side 1 av 2

Saksøker: TEAM VERKSTED MØRE AS ORG.NR: 935862957 Prosessfullmektig: LINDORFF AS ORG.NR: 835302202 Saksøkt: ØVSTEGÅRD PEDER AS ORG.NR: 917505071 GJELDER DENNE MATRIKKELENHETEN MED FLERE 25.10.2011 871971 UTLEGGSFORRETNING Avholdt dato: 25.10.2011 kl.:12:00 Beløp: 27 070 NOK Saksøker: COWI AS ORG.NR: 979364857 Prosessfullmektig: KREDINOR SA ORG.NR: 953556472 Saksøkt: ØVSTEGÅRD PEDER AS ORG.NR: 917505071 GJELDER DENNE MATRIKKELENHETEN MED FLERE SERVITUTTER Ingen servitutter registrert. FOR SERVITUTTER ELDRE ENN FRADELINGSDATO OG EVENTUELLE AREALOVERFØRINGER SOM KAN HA BETYDNING FOR DENNE MATRIKKELENHET HENVISES TIL HOVEDBRUKET / AVGIVEREIENDOMMEN. FOR FESTENUMMER GJELDER HENVISNINGEN SERVITUTTER ELDRE ENN FESTEKONTRAKTEN. GRUNNDATA 02.09.1940 600 REGISTRERING AV GRUNN Denne matrikkelenhet utskilt fra: 1520/14/18// RETTIGHET PÅ EIENDOM Ingen rettigheter registrert. EIENDOM Matrikkelenhetsopplysninger: Matrikkelenhetstype: BEST. GRUNNEIENDOM Matrikkelenhet etablert dato: 02.09.1940 Status matrikkelenhet EG: Bruksnavn: STRANDBU Næringsgruppe: Registrert i Matrikkelen: JA Matrikkelenhet tinglyst: Matrikkelenhet er tinglyst Areal: 271,9 Areal kilde: Areal hentet fra eiendomsbase Matrikkelenhet oppdatert dato: Mikrofilm: 1009 BYGNING Matrikkelenheten har ikke registrert bygning. ADRESSE Matrikkelenheten har ikke registrert adresse. Utskrift fra infotorg.no EVRY Side 2 av 2

ØRSTA KOMMUNE - REGULERINGSFØRESEGNER side: 1 av 10 ØRSTA SENTRUM Planidentifikasjon: Kart-nr i kartarkivskap nr 1 Stadfestingsdato Stadfesta av: RTK- 0003 105 10.10.2000 Ørsta kommunestyre 1 GENERELT 1.1 Desse føresegnene gjeld for området innanfor reguleringsgrensa på plankartet. Utbygging av området skal skje i samsvar med plankartet og føresegnene. 1.2 Føresegnene kjem i tillegg til det som vert bestemt i plan- og bygningslova med forskrifter, samt vedtekter til plan- og bygningslova vedtekne av kommunestyret i Ørsta. 1.3 Etter at desse føresegnene er vedtekne, er det i planområdet ikkje tillate å inngå privatrettslege avtalar i strid med reguleringsføresegnene. 1.4 Området er regulert til følgjande formål: Byggeområde (pbl 25.1) - Forretning/kontor/bustad - Allmennyttig formål; kyrkje - Offentlege formål - Bensinstasjon - Hotell Offentlege trafikkområde (pbl 25.3) - Køyreveg - Gang- og sykkelveg, fortau - Sideareal veg (grøft, skjering, fylling) - Parkeringsplass - Kai Friområde (pbl. 25.4) - Park, turveg - Grøntanlegg - Friområde i vassdrag Fareområde (pbl 25.5) - Høgspenningsanlegg Spesialområde (pbl 25.6) - Bygningsvern bustader (Kyrkjegata) - Bygningsvern allmennyttig formål (Svendsengarden) - Kulturminnevern Kjempehaugen - Kulturminnevern Støa - Privat småbåtanlegg (land) - Privat småbåtanlegg (sjø) - Kommunalteknisk anlegg - Frisiktsone Fellesområde (pbl 25.7) - Felles avkøyrsle/tilkomst - Felles parkeringsplass

ØRSTA KOMMUNE - REGULERINGSFØRESEGNER side: 2 av 10 ØRSTA SENTRUM Planidentifikasjon: Kart-nr i kartarkivskap nr 1 Stadfestingsdato Stadfesta av: RTK- 0003 105 10.10.2000 Ørsta kommunestyre 1. FELLES FØRESEGNER 1.1 Byggjegrenser Der byggjegrenser ikkje er vist på planen, kan bygningen plasserast i formålsgrensa mellom veg og byggjeområde. Ved bygging på ledige areal langs Vikegata og Webjørn Svendsensgate skal bygningsfasade plasserast i byggjeflukt med eksisterande bygningar langs gata. 1.2 Utnyttingsgrad og gesimshøgde a) Utnyttingsgraden for kvar tomt skal ikkje vere større enn maksimal utnyttingsgrad for feltet som er ført på plankartet. b)frå områda Sp8 (Svendsengarden) og A1 (Frikyrkja) er utnyttinga definert ved eksisterande bygningar. Endra utnytting kan skje ved godkjenning av fylkeskonservatoren og etter samråd/høyring hjå andre aktuelle partar. Tillaten tomteutnytting vert oppgjeve som bebygd areal i prosent av tomtearealet, BYA. Bebygd areal er definert i NS 3940. Maks BYA er påført byggjeområda på plankartet. Definisjonen av gesimshøgde skal vere i samsvar med tekniske forskrifter 1997 4-2. 1.3 Krav til uteopphaldsareal for husvære For alle husvære med meir enn to rom, skal det i rimeleg nær tilknyting til husværet vere uteopphaldsareal som er eigna til rekreasjon, leik og opphald, jf. Pbl 69. Sjå elles kommunedelplanen for bumiljø. Som uteopphaldsareal kan reknast dei delar av tomta som ikkje er bebygd eller avsett til køyring og parkering, og er eigna til formålet. Plassen bør ha solinnfall og kan vere felles eller privat. 1.4 Parkeringsplassar Kvar utbyggar skal på eigen grunn tilretteleggje eit tilstrekkeleg tal parkeringsplassar. Kravet til parkeringsplassar er fastsett i Ørsta kommune sine vedtekter til 69 i Plan- og bygningslova. Med eigen grunn meiner ein også dokumentert del av fellesareal. Kommunen kan gjere unntak for einskildtomter ved at krav til parkeringsdekning vert gjort gjeldande for fleire eigedomar sett under eitt i eit kvartal eller i eit felt. Det vil vere høve til frikjøp av biloppstillingsplassar der dette etter kommunen si vurdering er føremålstenleg. 1.5 Reklametiltak Utforming og oppsetting av reklameskilt skal vere i samsvar med dei til eikvar tid gjeldande kommunale vedtekter. Reklameskilt, transparenter, flaggstenger og andre reklameinnretningar må ikkje oppsettast før løyve frå kommunen ligg føre. Det skal leggast spesiell vekt på ei god estetisk utforming. Det vert vist til visuell profil godkjent av Ørsta kommune. 1.6 Byggjemelding/byggjesøknad Kommunen skal ved handsaming av byggjemeldingar/søknader sjå til at bygningane får ei god form, og at bygningar i same gruppe får ei harmonisk utforming. Kommunen kan kreve at det vert utarbeidd teikningar som viser tilpassing av nytt bygg i forhold til kringliggande bygningar. Utvendige fargar, inkludert takfarge og materialbruk, som klednings- og tekkingsmaterialar, skal godkjennast av Kommunen. I samband med byggjemelding/søknad skal det leggast fram teikningar for uteareal med køyreareal, gangareal, parkering, grøntanlegg, belysning, gatemøblering, leikeareal m.m. (jf. bygningen sin funksjon/innhald) for godkjenning. Materialbruk og valg av armaturtypar /

ØRSTA KOMMUNE - REGULERINGSFØRESEGNER side: 3 av 10 ØRSTA SENTRUM Planidentifikasjon: Kart-nr i kartarkivskap nr 1 Stadfestingsdato Stadfesta av: RTK- 0003 105 10.10.2000 Ørsta kommunestyre utemøblering skal vere i samsvar med Visuell profil. Det skal ikkje gjevast ferdigattest for bygningar før uteareal er ferdig opparbeidd i samsvar med godkjende planar. Bygningsutforming Utbygging av nye bygningar og endring av eksisterande bygningar i Ørsta sentrum er ei krevjande oppgåve. Området inneheld mange bygningar med høg arkitektonisk kvalitet frå ulike tidsepokar. Ørsta er såleis kontrastane sin by når det gjeld bygningar i positiv forstand - viss ein klarer å stramme opp kvartalstrukturen og forbetre byen sine rom. Difor skal ansvarleg foretak for bygningsutforming og for utarbeiding av utbyggplanar (jfr. pkt. 1.9) ha godkjenning som PRO 210.3 i samsvar med til ei kvar tid gjeldande Forskrift om godkjenning for ansvarsrett. 1.7 Gjerde og hekkar Oppsetting av gjerde og hekkar mot offentlege køyrevegar og gangvegar skal meldast til kommunen. Kommunen kan kreve at gjerde og hekkar mot offentleg veg vert plassert i tilstrekkeleg avstand frå vegkant til at dei ikkje hindrar snørydding. 1.8 Landskap og vegetasjon. Bevaring av tre. I utbyggplanar og byggesøknader skal eksisterande tre eller tregrupper som er verdfulle pga. storleik/omfang, plassering eller art, vere innmålt og vist på kartet. Planforslaget skal vise kva for nokre tre som skal bevarast samt planlagt ny vegetasjon. Tre med høgde større enn 5m og stammediameter større enn 0,2m kan berre fellast etter løyve frå kommunen. Ein skal også i størst mogeleg grad forsøke å ta vare på annan verdfull vegetasjon. 1.9 Utbyggplan (Bebyggelsesplan Pbl 28-2) Før det vert gjort vesentlege endringar i forhold til noverande situasjon, er det krav om utbyggplan for fylgjande område: a) F/K/B1, F/K/B 17 og F/K/B 18 b) F/K1 Planen skal vise: - plassering av bygningar - høgde og takform på bygningar - disponering av ubebygd del av området med gangareal, trafikkareal, vareinntak, parkering, leikeplassar, gjerde og evt. beplanting. Utbyggplanen med tilhøyrande føresegner er underordna denne reguleringsplanen, men kan endrast innan ramma av Pbl 28-2. Slik plan skal godkjennast av det fast utval for plansaker før ordinære byggesaker i planområdet vert handsama, jf Pbl 28-2 1.10 Bevaring, tilstelling og vedlikehald av bygningar og landskap/terreng Bygningar, gjerde og andre konstruksjonar/anlegg skal haldast i slik stand at dei ikkje verkar skjemmande i seg sjølv eller i høve til omgjevnadane. Likeeins skal ubebygde areal, også ubebygd del av tomt, haldast ryddige og i ordentleg stand. (jfr. 89 og 104 i Plan- og bygningslova). Manglande oppfylgjing av pålegg etter denne føresegn kan straffast med bøter, jfr. Plan- og bygningslova 110, 111 og 112. 1.11 Avfall Området skal haldast ryddig. Bygningar skal ha eige rom for oppbevaring av <avfallscontainerar>. Utelagring er ikkje tillate. Kommunen kan om naudsynt pålegge eigaren å rydde. Vert ikkje slikt pålegg etterkome kan kommunen utføre opprydding for eigaren si rekning.

ØRSTA KOMMUNE - REGULERINGSFØRESEGNER side: 4 av 10 ØRSTA SENTRUM Planidentifikasjon: Kart-nr i kartarkivskap nr 1 Stadfestingsdato Stadfesta av: RTK- 0003 105 10.10.2000 Ørsta kommunestyre 1.12 Tiltak mot trafikkstøy Miljøverndepartementet sine retningsliner om vegtrafikkstøy i rundskriv T-8/79 og T-1/86 skal leggast til grunn ved nybygging. Det vert vidare vist til teknisk forskrift 8-5 vedkomande ytre miljø. Dette gjeld både bygg og anlegg. Utbyggjar skal i samsvar med ovannemnde leggje fram utrekningar av støynivået for dei aktuelle eigedomane. 1.13 Kulturminne Innanfor sjøområda som er omfatta av planen kan det ligge marine kulturminne. Ved gravearbeid i desse områda pliktar tiltakshavar å melde i frå til Bergen sjøfartsmuseum viss han oppdagar restar etter skipsvrak, keramikk eller andre kulturminne, jf kulturminnelova. 1.14 Flaumfare, høgd 1. etg. på bygg For bygningar som ligg i område som grensar til sjø eller som ligg slik til at det kan oppstå farer som følgje av høg sjø og eller pålandsvind skal golvnivået for 1. etg fastsetjast som del av utbyggplanen for dei områda der slik plan blir kravd etter desse føresegnene. For bygningar innan område som det etter denne planen ikkje blir kravd utbyggplan for skal nødvendig dokumentasjon ligge føre ved byggjemelding, jf Pbl 68. Fastsetjing av høgd på golvnivået kan vurderast saman med evt. tiltak på tilstøytande område, t.d. i form av brystningsvern dersom arealbruken for det tilstøytande område gjev høve til det. 1.15 Før det vert sett i gang arbeid innan området som denne reguleringsplanen omfattar, skal utbyggingstiltaket godkjennast av Arkeologisk institutt, Bergen Museum (jfr. kulturminnelova). Kravet fell vekk når frigjeving av arealet i høve kulturminnelova ligg føre. 2 BYGGEOMRÅDE 2.1 Allmennyttig formål Område A1 skal nyttast til kyrkje. 2.2 Forretning, kontor, bustad 2.2.1 Felles føresegner for område F/K/B - områda I områda kan oppførast bygningar for forretning, kontor og bustader. Bygningane kan innehalde eitt eller fleire av formåla. Byggehøgder i meter Gesimshøgde Gesimshøgde Mønehøgde min. maks. maks. F/K/B1 6 11 12 F/K/B2-B5 6 11 12 F/K/B6-B18 6 11 15 Fasader mot offentleg veg eller plass skal utførast med vindauge. For fasader i 1. etg. bør det leggast til grunn at minimum 30% av veggarealet er vindauge. For fasader i 2. etg. bør minimum 15% av veggarealet vere vindauge. Vindauge skal som hovudregel ikkje dekkjast til med innvendig avskjerming i form reklameplakatar, lause veggar eller reolar. Vindauge kan likevel avskjermast dersom dei vert nytta til utstillingsvindu. Område innafor byggelina som ikkje vert bebygd, skal opparbeidast med fortau mot offentleg veg. Større ubebygde område innafor byggelina skal opparbeidast parkmessig og plantast til, jf pkt. 1.10.

ØRSTA KOMMUNE - REGULERINGSFØRESEGNER side: 5 av 10 ØRSTA SENTRUM Planidentifikasjon: Kart-nr i kartarkivskap nr 1 Stadfestingsdato Stadfesta av: RTK- 0003 105 10.10.2000 Ørsta kommunestyre Parkering, varetransport og vareinntak skal skje på eiga tomt eller på offentleg eller felles trafikkområde som er sett av til slik bruk. 2.2.2 Område F/K/B1 Dersom det vert oppført bygning med mindre grunnflate enn det planen tillet, skal bygning plasserast inntil formålsgrense mot Voldavegen og Holmegata. Før utbygging, skal det utarbeidast ein samla utbyggplan for heile området. Planen skal vise tilkomst til alle eigedomane. Planen skal godkjennast av det faste utval for plansaker før ordinære byggesaker i planområdet vert handsama. 2.2.3 F/K/B17 Innan området kan det i tillegg til viste bruksføremål på plankartet også etablerast/drivast bensinstasjon. Utbygging ut over noverande drift kan likevel først godkjennast som følgje av ein godkjend utbyggplan, jf pkt. 1.9 2.2.4 F/K/B18 Innan området kan det i tillegg til viste bruksføremål på plankartet også etablerast/drivast bensinstasjon og rutebilstasjon. Utbygging ut over noverande drift kan likevel først godkjennast som følgje av ein godkjend utbyggplan, jf pkt. 1.9 2.3 Forretning/kontor 2.3.1 Felles føresegner for F/K-områda I områda kan oppførast bygningar for forretning og/eller kontor. Byggehøgder i meter Gesimshøgde Gesimshøgde Mønehøgde min. maks. maks. F/K1-F/K6 6 11 15 Fasader mot offentleg veg eller plass skal utførast med vindauge. For fasader i 1. etg. bør det leggast til grunn at minimum 30% av veggarealet er vindauge. For fasader i 2. etg. bør minimum 15% av veggarealet vere vindauge. Vindauge skal som hovudregel ikkje dekkjast til med innvendig avskjerming i form reklameplakatar, lause veggar eller reolar. Vindauge kan likevel avskjermast dersom dei vert nytta til utstillingsvindu. Område innafor byggelina som ikkje vert bebygd, skal opparbeidast med fortau mot offentleg veg. Større ubebygde område innafor byggelina skal opparbeidast parkmessig og plantast til, jf pkt. 1.10. Parkering, varetransport og vareinntak skal skje på eiga tomt eller på felles eller offentleg trafikkområde som er sett av til slik bruk. 2.3.2 Område F/K1 På området kan det oppførast bygning for forretning/kjøpesenter og kontor. Tillatt bruksareal til kjøpesenter innan område F/K1 er avgrensa til 8.500m 2 bruksareal rekna for dei bruksføremål som <Rikspolitiske bestemmelsar etter 17-1 andre ledd i Plan- og bygningslova om midlertidig etableringstopp for kjøpesentra utanfor sentrale deler av byar og tettstader> fastset. Dette skal gjelde inntil ovannemnde bestemmelse blir oppheva. Utviding av

ØRSTA KOMMUNE - REGULERINGSFØRESEGNER side: 6 av 10 ØRSTA SENTRUM Planidentifikasjon: Kart-nr i kartarkivskap nr 1 Stadfestingsdato Stadfesta av: RTK- 0003 105 10.10.2000 Ørsta kommunestyre omtala kjøpesenter kan likevel takast opp som eiga sak i høve dei retningslinjene som gjeld for handhevinga av denne rikspolitiske bestemmelsen. Dersom det vert oppført bygning med mindre grunnflate enn det planen tillet, skal bygning plasserast inntil formålsgrensa mot offentleg veg. Ei utbygging innan området krev eit moderne bygg som med formspråk og arkitekturkvalitetar gjev bygninga (-ane) i seg sjølv og omgjevnadene ein ny kvalitet. 2.3.3 Område F/K2 På området kan det oppførast bygning for forretning og/eller kontor. 2.3.4 Område F/K3, K4 På området kan det oppførast bygning for forretning og/eller kontor. 2.3.5 Område F/K5, K6 På området kan det oppførast bygning for forretning og/eller kontor. Ved utbygging skal bygning plasserast inntil formålsgrense mot offentleg veg. 2.5 Allmennyttig formål 2.5.1 Område A1 - Frikyrkja Området skal nyttast til kyrkje. 2.6 Område H1 Hotell Utbygging av dette arealet krev eit dristig og moderne bygg, med formspråk og arkitekturkvalitetar som gjenspeglar Ørsta sin identitet som den kvite by ved fjorden. Bygningen skal gje Ørsta sentrum og sjøfronten ein ny dimensjon og eit nytt og dynamisk andlet mot hamnebassenget. 2.7 Bensinstasjon Området skal nyttast til bensinstasjon. Gesimshøgde maks. 6m. Mønehøgde maks. 7m. For tiltak på området vert det vist til rettleiing utarbeidd av Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern. 3 OFFENTLEGE TRAFIKKOMRÅDE 3.1 Køyrevegar Areala er avsett til offentlege køyrevegar. 3.1 Gang- og sykkelveg, fortau Areala er avsett til offentleg gangareal. 3.2 Sideareal veg (grøft, skjering, fylling) Dette formålet omfattar areal som naturleg høyrer til vegen, som grøft, skjering, fylling. Slike areal skal opparbeidast og ferdigstillast samtidig med veganlegget. 3.3 Parkeringsplass Områda skal nyttast til offentleg tilgjengeleg parkeringsplass. 3.4 Vikegata Vikegata er regulert til gågate. Det skal utarbeidast detaljplan/utbyggplan for Vikegata frå Anders Aarseter gate til Ivar Aasen gata. Planen skal vise korleis området skal opparbeidast

ØRSTA KOMMUNE - REGULERINGSFØRESEGNER side: 7 av 10 ØRSTA SENTRUM Planidentifikasjon: Kart-nr i kartarkivskap nr 1 Stadfestingsdato Stadfesta av: RTK- 0003 105 10.10.2000 Ørsta kommunestyre innanfor regulert trafikkområde. Planen skal også omfatte dei to kryssande gatene Sjøbrauta og Torggata. Opparbeidingsstandarden skal vere høg. 3.5 E39 Vegen er regulert som MPG-gate frå rundkøyringa i Parkvegen til området sør for tidlegare Ørsta bruk. Det skal utarbeidast detaljplan/utbyggplan for vegen. Det skal leggast stor vekt på tryggleiken for kryssande gangtrafikk med breie opphøgde gangfelt i nivå med tilgrensande gangareal. Gangfelta skal ha avvikande belegg, brustein eller liknande. Midtrabatt skal tilplantast med høgstamma tre. Over Støa skal vertikalkurvaturen på brubana løftast i ein boge på ca. 0,5m over vegplanum på begge sider. Dette av omsyn til seglingshøgde og til fartsdemping av vegtrafikken. 3.6 Kai På område K1 skal det etablerast offentleg tilgjengeleg kai innanfor regulert kaifront. Det er eit siktemål at kaien skal dimensjonerast for cruiseskip. I samband med utbygginga skal dette vurderast nærmare. På område K2 skal det etablerast starndpromenade og småbåtkai. Denne skal byggast i 2 høgdenivå for å lette tilkomsten med små båtar. Kaifronten skal etablerast med eit tiltalande uttrykk og tilretteleggast for ålmenta til rekreasjon og opphald. Kaien skal planleggjast og vurderast i samanheng med planlegginga/utbygginga av bakanforliggande areal. Det er ei målsetting å byggje ut kaien samtidig med utbygging i bakanforliggjande areal. 3.7 Trafikkområde i sjø Område T1 er regulert til båtferdsle og andre aktivitetar som naturleg skjer i tilknyting til hamna. Faste fyllingar og konstruksjonar er ikkje tillate, men planutvalet kan godkjenne plassering av flytebrygger og liknande anlegg der dette ikkje hindrar trafikken til og frå kaiene. 3.8 Rutebilstasjon Området skal nyttast til trafikkterminal for kollektivtrafikken. Langtidsparkering av bussar skal skje på anna areal. På området kan byggast servicebygning med venterom for passasjerar, kiosk, kvilerom for sjåførar og andre funksjonar som naturleg høyrer inn under drifta av terminalområdet. Gesimshøgde maks. 7m. Mønehøgde maks. 9m. 4 FRIOMRÅDE 4.1 Park, turveg Friområda er avsett til parkmessig opparbeiding. For område FR6 skal det utarbeidast landskapsplan. Planen skal godkjennast av planutvalet før arbeid vert sett i verk. 4.2 Grøntanlegg Områda er avsett til parkmessig opparbeiding og skal ferdigstillast samtidig med tilgrensande bygge- og/eller trafikkareal. 4.3 Friområde i sjø og vassdrag Det må ikkje iverksetjast tiltak i området som reduserer elva sin kvalitet som rekreasjons- og friluftsområde. 5 SPESIALOMRÅDE

ØRSTA KOMMUNE - REGULERINGSFØRESEGNER side: 8 av 10 ØRSTA SENTRUM Planidentifikasjon: Kart-nr i kartarkivskap nr 1 Stadfestingsdato Stadfesta av: RTK- 0003 105 10.10.2000 Ørsta kommunestyre 5.1 Bygningsvern. Felles føresegner. 5.1.1 I desse områda skal ein oppretthalde eller forsterke særpreget områda har i forhold til bygningsmiljø og kvalitetar på den ubebygde del av tomten. 5.1.2 Det er ikkje tillate å rive eksisterande bygningar innanfor spesialområda, jf plankartet. Bygningane er regulert med noverande gesimshøgder, form og etasjetal. 5.1.3 Innanfor området kan eksisterande bygningar istandsettast under føresetnad av at målestokk, takform, fasader, vindaugsinndeling, dør- og vindaugsutforming vert oppretthalden eller mest mogleg tilbakeført. Ved utskifting av dører, vindauge, listverk, fasadekledning og takkledning skal bygningane tilbakeførast til sin opprinnelege utsjånad. Fasadeendringar som bygningen har gjennomgått over tid kan gje grunnlag for unntak frå tilbakeføring. Dette må kunne dokumenterast. Gjenbruk av gamle bygningsdelar og detaljar vert tilrådd der dette er mogleg. Vindauge og dører skal vere av tre viss ikkje anna materiale kan dokumenterast som opprinneleg. Sprossedelte vindauge skal ha gjennomgåande sprosser med kittfals og enkelt glas i ytre ramme, vere sidehengsla med tidsrette hengsler og vere utoverslåande. Utvendig kledning og listverk skal vere høvla og ha same profil/breidde som eksisterande kledning viss ikkje anna kan dokumenterast som opprinneleg. Taktekkingsmateriale skal vere av tegl eller skifer, viss ikkje anna taktekking kan dokumenterast som opprinneleg. Avslutning mot gavl og gesimsløysing med takrenne skal vere lik den opprinnelege. Takrenner og nedløpsrøyr skal der ikkje anna opprinneleg materiale kan dokumenterast vere av sink, kopar eller aluminium. Utforming av kne og andre detaljar etter eldre førebilete. Skorsteinar over tak skal utformast etter opprinnelege former. Kledning av skorstein med metall utover tradisjonelle overgangsbeslag er ikkje tillate. 5.1.4 Planar om endra bruk av einskilde bygg, tilbygg, påbygg, ombygging eller utvendige reparasjonar og oppussing skal leggast fram for- og godkjennast av Kulturseksjonen i fylkeskommunen før kommunen handsamar planane. 5.1.5 Fargar: Kommunen skal godkjenne farge på bygningane. På hovedfasade skal utvendig dør m/listverk i samsvar med tradisjonen gjevast ein annan stilriktig farge enn fasaden elles for å markere inngangspartiet som eit hovedpoeng i fasaden. 5.1.6 Ved all utskifting av utvendige bygningsdelar skal byggherren ta kontakt med kommunen før arbeidet vert sett i gang. 5.1.7 Belysning, skilt, reklame: Lysarmaturar for gatebelysning og ytre belysning for øvrig skal ha ei utforming og storleik som har ei dokumentert tilpassing til området sin karakter og særpreg, jf Visuell profil. Skilt og reklame som vert sett opp skal ha direkte tilknyting til næringsverksemd i området, og tilpassast området sin arkitektur og fargesetting. 5.1.8 Ved totalskade etter brann eller annan totalskade, gjeld same krav til tilpassing som nemnt ovanfor for bygningar som kommunen meiner er viktige for heilskapen i området.

ØRSTA KOMMUNE - REGULERINGSFØRESEGNER side: 9 av 10 ØRSTA SENTRUM Planidentifikasjon: Kart-nr i kartarkivskap nr 1 Stadfestingsdato Stadfesta av: RTK- 0003 105 10.10.2000 Ørsta kommunestyre 5.1.9 Brannsikring: For brannsikring kan tillatast røyropplegg på fasader. Desse kan berre monterast etter eigen plan godkjend av kommunen. I samband med utbetringsarbeid på bygningane skal brannverntiltak utførast der det er mogleg utan å forringe den antikvariske kvaliteten av bygningen. 5.2 Bygningsvern: Bustadområde SP5, SP6 Kyrkjegata Områda skal nyttast til bustadformål. Bygningane er regulert med noverande form. På område SP6 kan oppførast garasje/uthus som i form harmonerer med omkringliggande bygningar. 5.3 Bygningsvern: SP8 Svendsengarden Området skal nyttast til allmennyttige formål, kulturaktivitetar, utstillingar og/eller liknande. Eksisterande bygningar er regulert med noverande form og detaljering. Hageanlegget skal istandsetjast og vere tilgjengeleg for ålmenta. Mot Vikegata kan hagen integrerast som eit grønt rom i gågata. 5.4 Kulturminnevern: SP7 Kjempehaugen Gravhaugen i kulturminnevernområdet er freda i medhald av Lov om kulturminne 4. Det er forbod mot inngrep i gravhaugen (Jfr. Lov om kulturminne 3). Området rundt skal opparbeidast parkmessig. Gravhaugen kan tilretteleggjast med skilting etc. for publikum. Slik opparbeiding og tilretteleggjing må berre gjennomførast etter planar som er lagde fram for Kulturseksjonen i Fylkeskommunen for godkjenning. 5.5 Kulturminnevern: SP9 Støa Planen skal sikre den gamle landgangsvoren frå 1866 med omkringliggande miljø. Landgangsvoren, som har ei lengde på 32m, er dokumentert i SEFRAK registeret. Det vel 100 år gamle naustet tilhøyrande gnr/bnr 14/4 på område SP9a skal takast vare på. E39 er lagt som bru over området (Sp9c). Brua skal ha eit spenn minst tilsvarande breidda på sjøarealet SP9b. Brua skal over ei breidde på 3m på kvar side av landgangsvoren ha ei seglingshøgde på 2,0m over middelvatn (NGO-0). Området skal opparbeidast parkmessig. Området kan tilretteleggjast med skilting etc. for publikum. Slik opparbeiding og tilretteleggjing må berre gjennomførast etter planar som er lagde fram for Kulturseksjonen i Fylkeskommunen for godkjenning. 5.6 Privat småbåtanlegg (land). Område SP2 og Sp3. Området skal nyttast til køyrevegar, gangvegar og parkeringsplass for småbåthamna. På SP3 kan det oppførast servicebygning/klubbhus for småbåtlaget sine aktivitetar. Utnyttingsgrad, gesimshøgde, takvinkel og utvendig detaljering og farge skal godkjennast av kommunen. 5.7 Privat småbåtanlegg (sjø). Område SP1. Området skal nyttast til trafikkområde i sjø. Utlegging av flytebrygger og andre permanente installasjonar skal skje i samsvar med dei til ei kvar tid gjeldande reglar for drift av hamna. 5.8 Kommunalteknisk anlegg. Område SP4. Området skal nyttast til bygningar og anlegg for kommunalt kloakkreinseanlegg. Området skal opparbeidast og beplantast parkmessig. 5.9 Frisiktsone. I området mellom frisiktline og køyreveg (frisiktsona) skal det vere fri sikt i ei høgd på 0,5 meter over nivået til dei tilstøytande vegane.

ØRSTA KOMMUNE - REGULERINGSFØRESEGNER side: 10 av 10 ØRSTA SENTRUM Planidentifikasjon: Kart-nr i kartarkivskap nr 1 Stadfestingsdato Stadfesta av: RTK- 0003 105 10.10.2000 Ørsta kommunestyre Kommunen kan krevje sikthindrande vegetasjon og gjenstandar fjerna. Høgstamma tre, trafikkskilt og lysmaster kan plasserast i frisiktsona. 6 FELLESOMRÅDE 6.1 Felles parkeringsplass FP1 er avsett til felles parkeringsplass for områda A1 og F/K/B5 FP2 er avsett til felles parkeringsplass for områda F/K/B11 og F/K/B12 FP3 er avsett til felles parkeringsplass for område F/K/B13 FP4 er avsett til felles parkeringsplass for områda F/K/1 og H1. Plassen skal opparbeidast med rabattar og beplantast med høgstamma tre mellom parkeringsradene. ****** Eigengodkjend i Ørsta kommunestyre sak 0059/00, møtedato 10.10.00

ØRSTA KOMMUNE TEKNISK SEKTOR PARKERINGSVEDTEKT -krav til talet på biloppstillingsplassar i byggesaker. Tilrådd i FUM : 16.03.2005 Endra tilråding i FUM : : 20.04.2005 Vedteke av formannskapet : 25.04.2005 Vedteke av kommunestyret : 25.04.2005 Ørsta kommunestyre sak : 10/2005 Forslag til revidering : VEDTEKT TIL 69 NR. 3 OG 4 I PLAN- OG BYGNINGSLOVA AV 14 JUNI 1985 FOR ØRSTA KOMMUNE. GENERELT 1. I bygge- og reguleringsplanar skal det visast plass for dei anlegg som er nemnde i 69 nr.1. I den grad behovet for slike anlegg er dekka, må dette dokumenterast. Anlegga må visast med køyrevegar, gangvegar og friareal. BILOPPSTILLINGSPLASSAR 2. Ved nybygg, tilbygg, påbygg, underbygg, ombygging, bruksendring, og ved endra bruk av eksisterande bygningar, krevst det oppstillingsplass for bil (garasje eller parkeringsplass), berekna i høve til bueningar eller brutto golvareal (NS 3940), på eiga tomt eller på fellesareal som er regulert til dette føremålet. Historiske parkeringsplassar som ikkje er frikjøpte tidlegare, skal det ikkje gjevast frådrag for i det tal parkeringsplassar byggjesøknaden vil utløyse.tidlegare frikjøpte parkeringsplassar skal ikkje betalast for på ny. Areal som er avsett til køyretrafikk (til dømes framom garasjeport) kan ikkje reknast med. Det er det fakiske talet på oppstillingsplassar som gjeld ( historiske plassar o.l kan ikkje trekkast ifrå). Syner til plan- og bygningslova 69. - bustadbygg: a. Bustadbygg skal ha oppstillingsplass for 2 bilar pr. bueining, med unntak for bueiningar som har 2 rom (rom for varig opphald) eller færre, desse skal ha 1 oppstillingsplass. Krav om parkeringsplassar i Ørsta sentrum (mellom dei 3 store bruene og mot nord til og med i høgde med bedehuset) vert sett til 0,5 plass for husvære t.o.m. 2 rom og 1 plass for bueinigar større enn 2 rom. - forretningsbygg, kontor, og liknande: b. Forretningsbygg, kontor, o.l. skal ha oppstillingsplass for 1 bil pr. 50 m 2 bruttoareal. I tillegg kjem naudsynt lasteareal for vare- og lastebilar etter kommunen sitt skjøn. - industri-, verkstad- og lagerbygg: c. Industri-, verkstad- og lagerbygg skal ha oppstillingsplass for 1 bil pr. 100 m 2 bruttoareal. Bilverkstad og servicestasjon skal ha oppstillingsplass for 3 bilar pr. 100m 2 bruttoareal. I tillegg kjem naudsynt lasteareal for vare- og lastebilar etter Ørsta kommune sitt skjøn. - hotell: d. Hotell skal ha oppstillingsplass for 2/3 bil pr. overnattingsrom. - restaurantar, kafear, og liknande: e. Restaurantar, kafear o.l. skal ha oppstillingsplass for 1 bil pr. 8 sitjeplassar. - skular: f. Skular skal ha oppstillingsplass for 1 bil pr. lærar. I tillegg skal vidaregåande skular, høgskular o.l. ha oppstillingsplass for 1 bil pr. 5 elevar. For vidaregåande skular kan kommunen i særlege tilfelle fastsetje eit høgre tal elevar pr. bilplass. - alders- og sjukeheimar og liknande:

2 g. Sjukehus, sjukeheim/aldersheim og sjukehotell skal ha oppstillingsplass for 1 bil pr. sengeplass. - forsamlingslokale: h. Forsamlingslokale, m.a. kyrkjer, bedehus, ungdomshus, teater og kino skal ha biloppstillingsplassar etter kommunen sitt skjøn. Talet på biloppstillingsplassar skal fastsetjast til minst 1 biloppstillingsplass pr. 30 sitje-plassar, og høgst 1 biloppstillingsplass pr. 10 sitjeplassar. - andre bygningar og anlegg: i. Andre bygningar og anlegg skal ha oppstillingsplassar for bilar etter kommunen sitt skjøn. OMBYGGING 3. Hovudombygging eller delvis ombygging krev ikkje fleire biloppstillingsplassar etter punkt 2, dersom bygningen etter ombyggingsarbeidet samla sett framleis skal nyttast til same føremål som tidlegare. EV. FRIKJØP 4. Kommunen kan samtykke i at det i staden for bilopp-stillingsplassar på eigen grunn eller på fellesareal blir innbetalt ein sum pr. manglande plass til kommunen for bygging av offentlege parkeringsanlegg. Ørsta kommunestyre vedtek kva satsar som skal gjelde. Den vedtekne summen skal vere betalt inn før byggjearbeidet tek til, igansettingsløyve kan ikkje gjevast før summen er betalt inn til kommunen. Avgrensing av Ørsta sentrum, jf. parkeringsvedtekt 2a --------------------------------------------------------------- VEDTEKT TIL 69.3-4 I PLAN- OG BYGNINGSLOVA