VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING Plan- og økonomiutvalget Dato: 02.12.2014 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 14/00034 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller til Hilde Grundetjern tlf. 38 13 73 32 / 38 13 72 00 Saksdokumenter sendes også til varamedlemmer, men disse møter bare etter nærmere beskjed. SAKSKART Side 85/14 14/02924-1 86/14 14/02955-1 Saker til behandling Handlingsplan for idrett og friluftsliv 2015-2018. Spillemidler 2015 Kommunedelplan for idrett og friluftsliv 2015-2018 - forslag til planprogram for revidering og høring 2 7 87/14 14/02577-1 VANN, AVLØP OG SLAMGEBYR FOR 2015 10 88/14 14/02495-1 Renovasjonsgebyr 2015 15 89/14 14/01472-1 Digitaliseringsstrategi 2015-2018 18 90/14 14/01947-3 Budsjett og økonomiplan 2015-2018 22 Vennesla, 19.11.2014 Torhild Bransdal ordfører 1
Saker til behandling 85/14 Handlingsplan for idrett og friluftsliv 2015-2018. Spillemidler 2015 Arkivsak-dok. 14/02924-1 Arkivkode. 145 Saksbehandler Jürgen Orf Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget 27.11.2014 2 Plan- og økonomiutvalget 02.12.2014 85/14 3 Kommunestyret 18.12.2014 Om søknadene Til året søknadsrunde om spillemidler til anlegg for idrett og friluftsliv foreligger det 11 søknader, alle søknader omhandler ordinære anlegg. Det er ingen søknader om nærmiljøanlegg. 8 av søknadene omhandler ordinære idrettsanlegg fra Vennesla kommune. 2 av søknadene er eksterne fra Vennesla JSF, anleggene er ferdigstilt. 1 av søknadene er interkommunal fra Sandripheia fritidspark. 3 av søknadene til ordinære anlegg blir fremmet på nytt. Disse ble også fremmet i 2014 men ble ikke imøtekommet på grunn av mangel på spillemidler. Samtlige søknader har en plan for finansiering. I tråd med gjeldende retningslinjer inngår alle søknader om spillemidler i handlingsplanen for idrett og friluftsliv. Rådmannens forslag til innstilling: Spillemidler 2015- Tilskudd for spillemidler til anlegg for idrett og friluftsliv. Prioriteringer av søknader. Tilskudd til ordinære anlegg: 1 Eikeland skole, rehabilitering av lysløype, fornyet søknad 2 Vennesla JSF, klubbhus, fornyet søknad 3 Vennesla JSF, standplass utekasterbu/ terrengtilpasninger fornyet søknad 4 Vennesla svømmehall, konkurransebasseng 25x15,5 m, ny søknad 5 Vennesla svømmehall, rehabilitering av opplæringsbasseng, ny søknad 6 Vennesla svømmehall, rullestolrampe til opplæringsbasseng, ny søknad 7 Vennesla svømmehall, stupeanlegg 1og 3 m svikt, 3 m fast, ny søknad 8 Vennesla svømmehall, sosialt rom, ny søknad 9 Vennesla svømmehall, klubb og møterom, ny søknad 10 Vennesla svømmehall, treningsrom, ny søknad 11 Sandripheia Fritidspark, rehabilitering av lysløype, ny søknad Vedlegg: Handlingsplan for idrett og friluftsliv 2015-2018 2
Bakgrunn for saken: Forrige handlingsprogram for idrett og friluftsliv ble behandlet og godkjent i kommunestyret 17.12.09. Handlingsplan for 2010-13 har vært gjennomgått av en gruppe bestående av representanter fra Enhet for plan, Vest Agder fylkeskommune, Idrettsrådet, Enhet for park og idrett, samt representanter for Levekårsutvalget. Oppstart av planarbeidet ble annonsert for lag og foreninger, nabokommuner med spørsmål om eventuelle innspill til arbeidet. Kommunedelplan for idrett og friluftsliv 2010-13 er gjeldende inntil eksiterende plan er revidert. Handlingsplan for idrett og friluftsliv er en del av kommunedelplanen og går over 4 år. Det er kun for det første året (2015) det gjøres endelig vedtak. De resterende 3 år revurderes året etter. Om søknadene: Til året søknadsrunde om spillemidler til anlegg for idrett og friluftsliv foreligger det 11 søknader. Alle søknadene omhandler ordinære idrettsanlegg, 3 av dem ble også ble fremmet i 2014. Vi har 2 eksterne søknader fra Vennesla JSF som blir fremmet på nytt. Disse ble også fremmet i 2013 og 14 men ble ikke imøtekommet på grunn av mangel på spillemidler. 1 av søknadene er interkommunal fra Sandripheia Fritidspark og er en ny søknad. Samtlige søknader har en plan for finansiering. I tråd med gjeldende retningslinjer inngår alle søknader om spillemidler i handlingsplanen for idrett og friluftsliv. Vennesla kommune har 2015 ingen søknader til nærmiljøanlegg A. Nærmiljøanlegg: Omfatter utendørsanlegg eller områder for egenorganisert fysisk aktivitet, hovedsakelig beliggende i tilknytning til bo og oppholdsområder (skolegårder). Tilskudd til slike anlegg kan gis med 50% eller maks kr. 300.000 ( økt med kr.100.000 fra 2014.) B. Ordinære anlegg: Med ordinære anlegg menes anlegg for organisert idrett og fysisk aktivitet. Slike anlegg er ofte store kostnadskrevende anlegg ( investerings - og driftsmessig). Tilskudd til slike anlegg er som regel opptil 1/3 av kostnadene. For interkommunale anlegg er tilskuddet satt til maks 50% av ordinært tilskudd. 3
Ordinære anlegg: Eikeland skole, rehabilitering av lysløype : Kostnadsberegning 580.000 Finansieringsplan Søknad om spillemidler 290.000 Kommunal egenandel 261.000 Andre tilskudd Oppfølging, Vennesla kommune 5 % 29.000 Annet: Kirke- og kulturdepartementet har et satsingsprogram fra 2013-15 for utskifting av gamle lysarmatur som inneholder giftstoffet PCB. I denne perioden gir departementet 50 % tilskudd til utskifting av slike armaturer. Vennesla JSF, klubbhus / standplass: Kostnadsberegning 2.490.000 Finansieringsplan Søknad om spillemidler 830.000 Kommunal egenandel Andre tilskudd, egenkapital Vennesla JSF 338.500 Dugnad 1.321.500 Annet: Vennesla JSF måtte flytte fra (Skjerkedalen) pga. en ny fiberkabel til Statnett og står i dag uten bane. Vennesla JSF står i dag uten bane og må bygge opp helt nye fasiliteter. Vennesla kommune har i samarbeid med Vennesla JSF funnet et område som er egnet til deres aktivitet. For å kunne søke om spillemidler trenger JSF en 40 årig leieavtale som må tinglyses. JSF har fått utbetalt en erstatning fra Statnett og trenger ingen kommunale midler. Vennesla JSF, Standplass, utkaster bu, terrengtilpasninger: Kostnadsberegning 2.375.000 Finansieringsplan Søknad om spillemidler 792.000 Kommunal egenandel Andre tilskudd 645.500 Dugnad/oppfølging 928.500 Annet: Denne søknaden om spillemidler omhandler terrengtilpasninger, overbygg til leirduestand plass med mer. Søknaden trenger ingen kommunale midler. 4
Vennesla svømmehall, konkuransebasseng 15 X 15,5 meter Kostnadsberegning Finansieringsplan Søknad om spillemidler 18.000.000 Kommunal egenandel Andre tilskudd Oppfølging, Vennesla kommune 5 % Annet: Vennesla svømmehall, rehabilitering opplæringsbasseng : Kostnadsberegning Finansieringsplan Søknad om spillemidler 3.500.000 Kommunal egenandel Andre tilskudd Oppfølging, Vennesla kommune 5% Annet: Vennesla svømmehall, rullestolrampe til opplæringsbasseng, Kostnadsberegning Finansieringsplan Søknad om spillemidler 200.000 Kommunal egenandel Andre tilskudd Oppfølging, Vennesla kommune 5 % Annet: Venneslakommune, stupanlegg 1+3 meter svikt, 5 m fast Kostnadsberegning Finansieringsplan Søknad om spillemidler 1.000.000 Kommunal egenandel Andre tilskudd Oppfølging, Vennesla kommune 5 % Annet: 5
Vennesla svømmehall, sosialt rom Kostnadsberegning Finansieringsplan Søknad om spillemidler 500.000 Kommunal egenandel Andre tilskudd Oppfølging, Vennesla kommune 5 % Annet: Vennesla svømmehall, klubb og møterom: Kostnadsberegning Finansieringsplan Søknad om spillemidler 1.000.000 Kommunal egenandel Andre tilskudd Oppfølging, Vennesla kommune 5 % Annet: Vennesla svømmehall, treningsrom Kostnadsberegning Finansieringsplan Søknad om spillemidler 300.000 Kommunal egenandel Andre tilskudd Oppfølging, Vennesla kommune 5 % Annet: I rådmannens budsjettforslag ligger det en bevilgning på 130,5 mill kr. til ny svømmehall. Vi har planer om å fremme syv søknader om spillemidler i 2015, søknadssummen vil beløpe seg på 24,5 mill. Anbudsåpning for svømmehallen fant sted 11.11. 2014, derfor har det ikke vært mulig å komme med finansieringsplanene av de enkelte prosjektene innen skrivefristen, vil bli ettersendt når tallene er på plass. Søknadene som er oppført i handlingsprogrammet viser forventet tilskudd. 6
Sandripheia fritidspark, rehabilitering av lysløype, interkommunalt Kostnadsberegning 800.000 Finansieringsplan Søknad om spillemidler 400.00 Egenandel Sandripheia fritidspark 360.000 Andre tilskudd Oppfølging, Sandripheia fritidspark 5% 40.000 Annet: Kirke- og kulturdepartementet har et satsingsprogram fra 2013-15 for utskifting av gamle lysarmatur som inneholder giftstoffet PCB. I denne perioden gir departementet 50 % tilskudd til utskifting av slike armaturer. 7
86/14 Kommunedelplan for idrett og friluftsliv 2015-2018 - forslag til planprogram for revidering og høring Arkivsak-dok. 14/02955-1 Arkivkode. --- Saksbehandler Jürgen Orf Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget 02.12.2014 86/14 SAMMENDRAG: Etter plan og bygningslovens 4-1, og 11-13 skal det utarbeides planprogram for revidering av gjeldende kommunedelplan for anlegg og områder for idrett og friluftsliv. Dagens kommunedelplan er vedtatt av kommunestyret 17.12.2009 er fortsatt retningsgivende for aktivitets og anleggsutvikling i Vennesla kommune. Denne saken gjelder utlegging av planprogram for Kommunedelplan for idrett og friluftsliv 2015-2018 til offentlig ettersyn. Plan og bygningsloven krever at det skal utarbeides et planprogram for alle kommunedelplaner. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Forslag til planprogram for idrett og friluftsliv 2015-2018 legges ut til offentlig ettersyn. 2. Samtidig som planprogrammet legges ut til offentlig ettersyn varsles oppstart av planarbeid i henhold til plan og bygningslovens 11-12 og 11-13 Vedlegg: - Kommunedelplan for idrett og friluftsliv 2010-2013 - Utkast, til planprogram for kommunedelplan id rett og friluftsliv 2015-2018 med fremdriftsplan 8
Bakgrunn for saken: Eksiterende kommunedelplan for idrett og friluftsliv 2010-2013 må revideres, og det er dermed behov for iverksette revideringsarbeid. Kommunedelplan for idrett og friluftsliv 2010-13 er gjeldende inntil eksiterende plan er revidert. Ny plan skal gjelde fra 2015-2018. Kommunedelplan for idrett og friluftsliv skal være et styringsverktøy og medvirke til en nøye gjennomtenkt og planlagt satsing innen idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Planen skal være realistisk med hensyn til økonomi og ressursbruk og redegjøre for behov. Hvert fjerde år skal hele planen tas opp til revidering, eller når forholdene tilsier det. Det vil si en full saksbehandling etter Plan og bygningslovens 11-12 til 11-15 med slutt behandling i kommunestyret. Aktivitetsdelen av ny kommunedelplan for idrett og friluftsliv 2015-2018 vil også i neste periode knyttes opp til de strategiområder som nevnes i dagens kommuneplan, og si noe om hvilken rolle idretten, friluftslivet og organisasjonslivet generelt har i oppfyllelse av de kommunale strategiområdene. Dette vil spesielt bli vektlagt i forbindelse med tema folkehelse. Utfordringene i planen vil være knyttet både til levekår og livskvalitet i et lokalt perspektiv, her og nå, og til bærekraftig utvikling i et globalt og langsiktig perspektiv. Utfordringene krever utvikling og samarbeid som ivaretar begge perspektivene. På et regionalt eller regionalt nivå vil det være avgjørende hvordan et trendskifte i forhold til fysisk aktivitet i befolkningen kan utjevne levekår og redusere helseutfordringer, og hvordan behovene ved forventet befolkningsøkning og sammensetning kan løses i forhold til økt aktivitet, økte anleggsbehov og press på arealer for idrett og friluftsliv. Kulturdepartementet/fylkeskommunen setter følgende krav til planen: Målsetting for kommunenes satsing på idrett og fysisk aktivitet, herunder friluftsliv. Målsetting for anleggsutbygging og sikring av arealer for idrett og friluftsliv Resultatvurdering av forrige plan, med statusoversikt. Analyse av langsiktige behov for både anlegg og aktivitet. Det skal gjøres rede for sammenhengen med andre planer i kommunen Prioritert handlingsprogram for utbygging av idretts- og friluftsanlegg. Økonomiplan knyttet til drift og vedlikehold av eksisterende og planlagte anlegg Uprioritert liste over langsiktige behov for anlegg Lokaliseringen av eksisterende og planlagte anlegg, områder for friluftsliv og arealbehov for planlagte anlegg og friluftsområder bør framgå av relevante kart. Kommende plan vil være en revisjon av eksisterende kommunedelplan for anlegg og områder for idrett og friluftsliv 2010-2013. Med revisjon mener Kultur departementet(kkd), en fullstendig saksbehandling etter plan og bygningsloven (PBL) 11-15. Lovverket gir rammer for hvordan planarbeidet skal organiseres, og hvilke behandlings-prosedyrer som skal følges. Kommuneplanen er ikke juridisk bindende i seg selv. Det er derfor viktig for planens integritet og de signaler som blir gitt i kommende plan knyttes opp mot kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner samt fremtidige budsjett og økonomiplaner. 9
87/14 VANN, AVLØP OG SLAMGEBYR FOR 2015 Arkivsak-dok. 14/02577-1 Arkivkode. 231 Saksbehandler Arne Vatne Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget 27.11.2014 147/14 2 Plan- og økonomiutvalget 02.12.2014 87/14 3 Kommunestyret 18.12.2014 SAMMENDRAG: Rådmannen foreslår å øke abonnementsgebyret for vann fra kr.1050 til kr.1100 og forbruksgebyret for vann fra kr.12,1 til kr.14,0 pr. m3. For avløp foreslås det å øke abonnementsgebyret fra kr. 1520 til kr. 1550. Forbruksgebyret foreslås uendret på kr.18,8 pr.m3. Slamgebyret foreslåes økt til kr.1836,- Tilknytningsgebyret for vann og avløp foreslåes uendret på kr.13000 og kr.20000. Rådmannens forslag til innstilling: 1 Forslag til gebyrregulativ for 2015 godkjennes. Vedlegg: 1. Gebyrregulativ 2015. 10
Bakgrunn for saken: Kommunestyret skal hvert år fastsette vann- og avløpsgebyr. Kommunen kan selv bestemme om vann- og avløpstjenesten skal være selvfinansierende. Kommunen har imidlertid ikke anledning til å tjene penger på disse tjenestene. For å unngå veldige svinger i gebyrene er det åpnet for i retningslinjene og vurdere dette over en periode på 5 år. Kommunen har tidligere vedtatt å ha som mål at vann- og avløpstjenestene skal være selvfinansierende. Ved beregning av kommunens utgifter til disse selvkosttjenestene tar vi hensyn til følgende elementer: -Direkte utgifter -Indirekte tjenester (eks. regnskap, lønn personal) -Kapitalutgifter på investeringer tilknyttet selvkosttjenestene -Gebyrinntekter, og andre inntekter. Merknader: Ved budsjettering av utgifter og inntekter for 2015 har vi tatt utgangspunkt i budsjett og regnskapsprognose for 2014. Driftsutgifter (direkte og indirekte) er regulert med forventet lønns- og prisstigning. Kapitalutgifter er beregnet ut fra en rentesats på 2,78 % (renter for statsobligasjoner med løpetid på 3 år + 1 % poeng/5 årig SWAP-rente). Pr. 01.01.2014 var akkumulert overskudd på selvkosttjenestene: + 1,2 millioner for avløp + 0,3 millioner for vann Med bakgrunn i prognosen for 2014 og høye innvesteringer i økonomiplanperioden bl.a. til nytt renseanlegg på Odderøya, foreslås overskudd for avløp brukt til å jevne ut nødvendig økning i Gebyr. Prognosen for vann tilsier at det er nødvendig å bruke opparbeidet selkostfond til dekning av forventet underskudd i 2014 pga. svak utvikling i boligbyggingen. Årsgebyret er summen av abonnementsgebyr og forbruksgebyr. Abonnementsgebyr er beregnet å skulle dekke kostnader til investeringer i vann og avløp, mens forbruksgebyret er ment å dekke driftskostnadene. I økonomiplan for 2013-16 heter det «Forutsatt uendret drift og at rådmannens forslag til investeringer i planperioden vedtas, vil det ikke være nødvendig å øke avløpsgebyrene med mer enn den generelle lønns-/prisveksten fra 2014-16.» De foreslåtte gebyrene for 2014 innebærer en økning på mer enn dette. Det skyldes følgende forhold: Høyere investeringer enn forutsatt i gjeldende økonomiplan. Lavere inntekter fra tilkopling Høyere forventet rente Den ordinære driften er uendret. 11
Når det gjelder prognosene for perioden 2016-2018 forventes også en noe større økning enn forventet lønns- og prisvekst. Rådmannen vil understreke at dette er prognoser, og disse prisene forutsetter uendret rentenivå, drift og at investeringene gjennomføres i tråd med rådmannens forslag til økonomiplan 2015-2018. Det er behov for omfattende investeringer i de neste årene. Dette fordi det er et stort etterslep i utskiftning av gamle ledninger, samt at det skal legges til rette for økt vekst i boligutbyggingen. Kommunen skal bl.a. være med å dekke 10% av utvidelsen av Odderøya renseanlegg, hvor Vennesla må være med å dekke inn 42 millioner kroner over de neste 20 årene. Avskrivningen vil starte i 2017, og foreslått gebyr økning skal utjevne gebyrene, slik at en slipper en kraftig økning i 2018. Det er i de senere årene investert mye på vannsektoren, som nå gir økte rentekostnader, samt at det er lagt til grunn en noe lavere boligbygging, som gir lavere inntekter. Det er derfor i økonomiplanperioden 2015-2018 foreslått størst økning på vanngebyrene. Med bakgrunn i prognose for 2014 og 2015 foreslår Rådmannen følgende økninger: Vann og avløpsgebyr 2014 2015 % Vekst Vann: Abonnement 1050 1100 4,8 Forbruk 12,1 14 15,7 Avløp: Abonnement 1520 1550 2,0 Forbruk 18,8 18,8 0,0 Det viser seg etter at det ble innført tvungen vannmåler, er abonnentene blitt mer bevist på vannforbruket. Prognosene for gjennomsnittlig forbruk er nedjustert fra 150 til 125 m3 for en gjennomsnitts husstand i selvkostmodellen. Kostra sier derimot at kommunene skal bruke 150 m3 slik at tallene i tabellen under er 150 m3 lagt til grunn, selv om det i gjennomsnitt ikke brukes så mye i Vennesla. Gjennomsnittlig husstand inkl foreslåtte gebyr for renovasjon og feiing. 2014 2015 Økning %vekst Vann 2865 3200 335 11,7 Avløp 4340 4370 30 0,7 Renovasjon 3140 3140 0 0 Feiing 285 305 20 7,0 Mva 2657 2753 96 3,6 Sum 13283 13764 481 3,6 12
Estimert økning og % vekst i økonomiplanperioden (Forutsatt at ting blir som forventet. Drift, inv og rentenivå). 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Vann Abonnement 1000 1050 1100 1150 1200 1250 Forbruk 10,3 12,1 14,0 14,9 15,6 16,9 Avløp Abonnement 1500 1520 1550 1650 1700 1800 Forbruk 18,8 18,8 19,8 19,4 20,3 20,5 Gj.sn.vann 2545 2865 3200 3385 3540 3785 Gj.sn.avløp 4320 4340 4370 4560 4745 4875 Sum 6865 7205 7570 7945 8285 8660 % Økning 4,8 5,0 5,1 5,0 4,3 4,5 *gjennomsnittlig boenhet i hht. kostra 150 m3 Gebyrer 2014 kilde: kostra Vennesla Songdalen Søgne Kr.sand Lillesand Birkenes Iveland Vann 2 865 2 628 1 735 1 266 2 519 2 642 3 483 Avløp 4430 3 556 3 830 2 281 5 467 4 002 5 214 Renovasj 3136 2 987 2 987 2 987 3 255 3 052 2 813 Feiing 285 354 355 437 324 285 425 Mva 2 679 2 126 2 227 1 743 2 891 2 495 2 984 Sum 13 395 11 651 11 134 8 714 11 525 12 476 14 919 Tilknytningsgebyr: Tilknytningsgebyret for standard bolig i 2015 er kr. 13000 eks. mva. for vann og kr. 20000 eks. mva. for avløp. I regulerte områder reduseres satsen med 35 % dersom vilkår i gjeldene betalingsregulativ er oppfylt. Rådmannen foreslår ingen endring av tilknytningsgebyr. Tvangsavlesningsgebyr - Vannmåler: Kommunen sender ut avlesningskort for vannmåler. En del sender ikke inn og får purring. De som fortsatt ikke sender inn, får varsel om tvangsavlesning av kommunal rørlegger. Gebyr for slik avlesning foreslås økt fra kr.380 til kr.1000,- slik at det harmonerer med arbeidsmengden det faktisk utgjør. Slamgebyr: Slamgebyr for eiendom som ikke er tilknyttet kommunalt ledningsnett, men som har krav om regelmessig tømming av slamavskiller. Slamavskiller tømmes normalt annet hvert år, mens kostnader dekkes inn årlig i form av slamgebyr. Tette tanker tømmes etter behov, mens tømmingen søkes tilpasset et fast ruteopplegg for å holde transportkostnader nede. For tømming av slamavskiller og tette tanker utenfor ordinær tømmerute og ved krisetømming betales ekstra. Dette gjelder også slamavskillere 13
tilknyttet kommunalt nett. Søgne, Songdalen og Vennesla har samarbeidet om felles anbud for slamavfall. I tidsrommet frem til 2017 er SJT miljø AS renovatør mens Avfall Sør på Støleheia behandler slamavfallet i nytt mottak der. Nye anbud har ført til vesentlig høyere kostnad slik at for 2015 foreslås slamgebyret hevet med fra kr. 1333 til kr. 1836,- eks. mva, som er på linje med Sogndalen kommune, som har samme ordning som Vennesla. Andre gebyrer Andre gebyrer i regulativet foreslås økt med 3,0 %. 14
88/14 Renovasjonsgebyr 2015 Arkivsak-dok. 14/02495-1 Arkivkode. --- Saksbehandler Arne Vatne Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget 27.11.2014 146/14 1 Plan- og økonomiutvalget 02.12.2014 88/14 2 Kommunestyret 18.12.2014 SAMMENDRAG: Det foreslås at fastgebyret beregnes pr. boenhet i stede for at det baseres på antall og størrelse av avfallsbeholdere. Gebyret for et normalabonnement holdes uendret fra 2014 ved at gebyret pr. tømming økes noe og at fastgebyret reduseres tilsvarende. For borettslag og sameier med felles avfallsbeholdere gis en rabatt på fastgebyret på 30 % i 2015 og denne rabatten reduseres gradvis til null i 2018. Når enebolig har tilleggs boenhet (hybel), gis det rabatt på 50 % for hybel. I realiteten betyr dette at for en vanlig enebolig vil samlet snittgebyr forbli uendret i 2015. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Forslag til gebyrregulativ for 2015 godkjennes. Vedlegg: Vedlegg 1 - Foreløpig budsjett og forslag til gebyrer for 2015 15
Bakgrunn for saken: Endring i avfallsmengder og antall abonnenter henger nøye sammen med utvikling i overordnet økonomi, forbruksmønster og folketall. Etter lavere vekst i avfallsmengden i 2014 ventes noe sterkere vekst i 2015. Antall innbyggere og abonnenter/boenheter ventes fortsatt å øke som i 2014, men det er usikkerhet knyttet til dette. Ikke minst vil foreslåtte endringer i gebyrsystem medføre usikkerhet på inntektssiden i den første tiden som følge av overgang til boenhet som beregningsgrunnlag for fastleddet i gebyret. Det legges til grunn fortsatt lavt rentenivå og lønns- og kostnadsvekst på 2-3 %. I avfallsplanen (2013-2016) er det lagt opp til gebyrutvikling for et normalabonnement på +3,5 % pr. år. I budsjettet for 2014 ble det vedtatt en økning på 5 % som følge av forventet sterk vekst i avfallsmengder og at Returkraft økte restavfallsprisen med 400 kr./tonn (30%). Kommunen ber i eierskapsmeldingen for Avfall Sør om at selskapet i forbindelse med budsjettarbeidet for 2015 synliggjør mulige tiltak og beskriver konsekvenser for at en skal holde seg innenfor kostnadsrammen som er vedtatt som delmål i avfallsplanen. I samsvar med avfallsplanen legges det fra 2015 opp til en endring av gebyrsystemet. Det foreslås at fastgebyret beregnes pr. boenhet i stede for at det baseres på antall og størrelse av avfallsbeholdere og det utarbeides retningslinjer for hvordan dette skal beregnes og innkreves. Dette innebærer at fastgebyret for eneboliger, rekkehus mv. med egne beholdere reduseres. Borettslag, sameier mv. der flere boenheter deler beholder betaler i dag en svært liten del av felleskostnadene til gjenvinningsstasjoner, returpunkter, administrasjon osv. Denne forskjellen vil over tid bli borte. Gebyret for et normalabonnement holdes uendret fra 2014 ved at gebyret pr. tømming økes noe og at fastgebyret reduseres tilsvarende. For borettslag og sameier med felles avfallsbeholdere gis en rabatt på fastgebyret på 30 % i 2015 og denne rabatten reduseres gradvis til null i 2018. Tabell 1. Årsgebyr for renovasjon for 2015 for boenheter med egne beholdere og abonnenter knyttet til nedgravde løsninger, eks. mva. Boligtype Variabelt gebyr for 2015 Fastgebyr for 2015 Årsgebyr for 2015 uten hybel Årsgebyr 2015 med hybel Normalabonnent 1.737 1.403 3.140 Tillegg pr. hybel 861* 702 4.703 *) Det er anslått at en normalabonnent med hybel tømmer 50 % mer enn en abonnent uten hybel. Under forutsetning av at antall tømminger er riktig (50 %), vil en normalabonnent med hybel betale om lag det samme i årsgebyr som i dag. 16
I tabell 2 vises gjennomsnittsberegningen for gebyrene pr. boenhet fra 2013 til 2015. Antall Årsgebyr 2013 Årsgebyr 2014 Årsgebyr 2015 boenheter Normalabonnent 36 000 2 987 3 140 3 140 Borettslag og liknende 7 000 1 500 1 573 1 950* Gjennomsnitt 2 745 2 885 2 946 Endring i % 5,1 % 2,1 % *) 30 % rabatt Tabell 3. Gradvis innføring av nytt gebyrsystem (2014 til 2018), eks. mva. Årsgebyr 2014 Årsgebyr 2015 30 % reduksjon Årsgebyr 2016 20 % reduksjon Årsgebyr 2017 10 % reduksjon Årsgebyr 2018, 0 % reduksjon «Gjennomsnittboenhet» 1573 1950 2089 2229 2369 i borettslag/sameie % - vis økning pr. år 0 23,9 7,2 6,7 6,4 Merknader: Saken har vært behandlet i administrasjonsutvalget og styret i Avfall Sør Husholdning AS. Saken er oversendt kommunene for endelig behandling. Rådmannen er positiv til at det legges frem et forslag til gebyr som er i samsvar med hovedplanen. At fastleddet fra 2015 beregnes etter boenhet harmonerer med vann og avløpsgebyrene. En ser det som naturlig at en tar sikte på at alle innbyggerne skal bidra til dekning av utgifter til felleskostnader til gjenvinningsstasjoner, returpunkter, nedlagte deponier, administrasjon mv. 17
89/14 Digitaliseringsstrategi 2015-2018 Arkivsak-dok. 14/01472-1 Arkivkode. 060 Saksbehandler Hans Petter Furuborg Saksgang Møtedato Saknr 1 Arbeidsmiljøutvalget 14.11.2014 11/14 2 Plan- og økonomiutvalget 02.12.2014 89/14 3 Administrasjonsutvalget 02.12.2014 9/14 4 Kommunestyret 18.12.2014 SAMMENDRAG: IKT spiller en stadig større rolle i vår hverdag. En gjennomtenkt og langsiktig satsning på IKT er viktig for å støtte opp om en god utvikling av kommunens tjenester. Digitaliseringsstrategien er en videreføring av tidligere IT-strategi. Strategien rulleres hvert andre år, mens økonomivedleggene rulleres årlig i samsvar med budsjettarbeidet. Oppfølgingsansvaret ligger til Servicetorget. Digitaliseringsstrategien oppsummerer ledelsens syn på hvordan kommunen skal utvikle seg digitalt de neste 4 årene. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Kommunestyret slutter seg til vedlagte Digitaliseringsstrategi 2015-2018 for Vennesla kommune 2. De økonomiske konsekvenser sees i sammenheng med budsjett og økonomiplan. Vedlegg: Vedlegg 1 Digitaliseringsstrategi 2015 2018 Vedlegg 2 Investeringsplan 2015 2018 Vedlegg 3 Driftsutgifter 2015 2018 18
Bakgrunn for saken: Å kunne møte morgendagens utfordringer på en god og forventet måte gjennom å ta i bruk tilgjengelig teknologi Å kunne møte fremtidens behov for arbeidskraft innenfor tjenesteområdene Å kunne tilby et digitalt førstevalg til innbyggere og næringsliv Å kunne legge til rette for økt samarbeid i kommuneforvaltningen Merknader: Hovedmålet i strategien er: Vennesla kommune skal ut ifra en kost/nytte vurdering bruke IT der publikum, samarbeidspartnere og/eller ansatte er tjent med det. Det er også skissert 5 effektmål Vennesla kommune blir mer åpen og tilgjengelig, slik at det blir enkelt for publikum å nå oss Effektivitet og kvalitet på tjenestene blir bedre Økt bruk av IT kan frigjøre ressurser, som igjen kan brukes på andre områder Heving av de ansattes digitale kompetanse Utvikle mer fullautomatiske prosesser Strategien bygger på kommunens IT-strategi 2013-2016, samt KS sin Digitaliseringsstrategi 2013-2016 og har hovedfokus på følgende 3 satsningsområder: - Digital forvaltning - Elektronisk samhandling i helse og omsorgssektoren - Oppvekst og utdanning SEKTORIELLE SATSNINGSOMRÅDER Digital forvaltning Vennesla kommune ønsker å bli mer åpen og tilgjengelig, og å utvikle enda flere fullautomatiserte prosesser. Tilgjengeliggjøring av flere elektroniske skjema internt og eksternt, vil gi innbygger/næringsliv og ansatte en mer rasjonell saksbehandling. Hovedfokus i strategien er at digital kommunikasjon skal være det naturlige førstevalg i dialogen med kommunen. Der det er mulig å føre dialog, skal digital kommunikasjon være den foretrukne kanal. Gjennom digitaliseringsstrategien vil kommunen langt på vei oppfylle målet med å tilby brukervennlige og sikre digitale tjenester til innbyggere/næringsliv og ansatte. Elektronisk samhandling i helse og omsorgssektoren «Vi skal gi helhetlige, effektive og faglig forsvarlige omsorgstjenester til innbyggerne». 19
Økt bruk av IT skal gi effektiv arbeidsflyt og tilpasset kvalitet på tjenestene, samt bidra til å møte morgendagens utfordring med manglende arbeidskraft. Utprøving av velferdsteknologi videreføres. Plan for videre bruk av velferdsteknologi i helse og omsorgssektoren er under utarbeidelse. Nettbrett har gitt kvalitetsheving i hjemmetjenesten, og det legges opp til utvidet bruk i perioden. Helelektronisk arkivsystem for brukeropplysninger er innført. Oppvekst og utdanning Innføring av FEIDE (Felles Elektronisk IDEntitet) i skole gir elever og lærere tilgang til digitale ressurser via et brukernavn og et passord. Det er en forutsetning for å kunne ta i bruk nye digitale tjenester på en enkel måte. FEIDE følger deg gjennom hele utdanningen. Et mål i delstrategien til oppvekst og utdanning er: «Alle barn, unge og voksne i barnehager og skole er digitalt kompetente». Det satses i perioden å nå dekningskravet på teknisk utstyr (PC/Smartboard). Trådløs dekning bør økes i takt med bruk. Bruk av nettbrett er under utprøving. Gir dette god effekt på læring, kan det for eksempel føre til at behovet for PC og læremiddel i bokform reduseres. TVERRGÅENDE SATSNINGSOMRÅDER Interkommunalt samarbeid vedr. drift av IKT-området ble vurdert, men det ble besluttet å se på samarbeid om utvikling av kommunale tjenester med IT som verktøy. Effektive kommunikasjonsløsninger bør etableres for å bedre utnyttelse av eksisterende løsning, og etablere mer effektive kommunikasjonsformer. Strategisk IKT-planlegging gjør det enklere for ledere å foreta de riktige strategiske valgene. Kommunen ønsker ledere som ser sammenheng mellom tjenesteproduksjon og teknologi, og bruker dette til tjenesteutvikling og effektivisering. Vedlikehold av IKT kompetansen til de ansatte er viktig for å kunne mestre den digitale hverdagen, og samtidig kunne utnytte systemer og løsninger best mulig. Standardisering av maskinpark, drift og fellesløsninger gir fleksible og driftseffektive løsninger, og gjør utveksling av data mellom systemer enklere. Gjenbruk av data og bedre utnyttelse av eksisterende systemer vil gi økt kvalitet på informasjon vi innehar, og reduserer dobbeltarbeidet. 20
IT-tjenesten vil med bedre struktur på support kunne skape en mer kostnadseffektiv forvaltning av ressursene. IT-tekniske tilpasninger vil kunne sikre opptid på sentrale systemer, beskytte mot korrupte data og gi mer fleksible lagringsløsninger. Grønn IT er et område vi ønsker å ha fokus på gjennom reduksjon av fysiske bokser og utskrifter, innføring av nettbrett til politikere og ansatte, samt økt virtualisering. Løsning med nettbrett til digitale politikere videreføres i neste 4-årsperiode, hvor også dokumenter som er unntatt offentligheten tilbys på nettbrettet. Sky-tjeneste er i sterk vekst, og utvidet bruk av disse kan være en måte å møte behovet for økt bemanning på. Flere nye løsninger leveres bare i skyen. Personvern, taushetsplikt og informasjonssikkerhet må være en løpende prosess, der bevisstgjøring av ansatte er en viktig faktor. Sikker behandling/lagring av personopplysninger og økt teknisk sikkerhet er et prioritert område. Et helhetlig styringssystem for ivaretagelse av internkontroll og avvikshåndtering må utarbeides. Arbeidsmiljøutvalget har behandlet saken i møte 14.11.2014 sak 11/14. Behandling i møtet: Hans Petter Furuborg orienterte om digitaliseringsstrategien Votering: Enstemmig Arbeidsmiljøutvalgets innstilling til neste møte: 1. Kommunestyret slutter seg til vedlagte Digitaliseringsstrategi 2015-2018 for Vennesla kommune. 2. De økonomiske konsekvenser sees i sammenheng med budsjett og økonomiplan. 21
90/14 Budsjett og økonomiplan 2015-2018 Arkivsak-dok. 14/01947-3 Arkivkode. 151 Saksbehandler Gerd Signe Vigebo Saksgang Møtedato Saknr 1 Administrasjonsutvalget 02.12.2014 10/14 1 Arbeidsmiljøutvalget 14.11.2014 12/14 1 Bygg- og miljøutvalget 27.11.2014 148/14 1 Levekårsutvalget 27.11.2014 1 Plan- og økonomiutvalget 02.12.2014 90/14 2 Kommunestyret 18.12.2014 SAMMENDRAG: Det vises til rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan for 2015-2018. Videre vises det til informasjonsmøtene som ble holdt for ansatte og folkevalgte 6. november. Rådmannen foreslår at vedtaket blir fattet i samsvar med de utsendte dokumentene. Rådmannens forslag til innstilling: 1 Årsbudsjett 2015 Det vedlagte forslag til årsbudsjett for Vennesla kommune for 2015, med tilhørende forutsetninger vedtas. 1.1 Skattesatser / marginavsetning Skatten for 2015 på formue og inntekt fastsettes til de maksimalsatser som vedtas av Stortinget. Marginavsetningen settes til 11 % 1.2 Eiendomsskatt I medhold av Eiendomsskatteloven 2 og 3, første ledd, bokstav a, videreføres det for 2015 utskriving av eiendomsskatt i hele kommunen. Den alminnelige eiendomsskattesatsen for 2015 settes til 7 promille, jfr. Eiendomsskatteloven 11. første ledd. Differensiert skattesats for boligdelen av eiendommer med selvstendige boenheter (herunder fritidseiendommer) settes for 2015 til 4,5 promille, jfr. Eiendomsskatteloven 12 bokstav a. For boligdelen av eiendommer (herunder fritidseiendommer) som ikke benyttes til næringsvirksomhet settes et bunnfradrag på kr. 150.000,- pr. boenhet, jfr. Eiendomsskatteloven 11, annet ledd. Eiendommer nevnt i Eiendomsskatteloven 5 skal fritas for eiendomsskatt. For skatteåret 2015 unntas eiendom eid av stiftelser og institusjoner med allmennyttig formål i medhold av Eiendomsskatteloven 7 bokstav a, samt bygninger med historisk verdi i medhold av Eiendomsskatteloven 7 bokstav b. (Kun eiendommer som er fredet fritas etter Eiendomsskatteloven 7 bokstav b.) Fritak etter 7 pr. 22
06.11.14 er ført opp på vedlagt liste. Eiendomsskatten skal betales i fire terminer; 25/2, 25/5, 25/8 og 25/11 i skatteåret. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen skattevedtekter vedtatt av kommunestyret. 1.3 Kommunale avgifter og betalingssatser For 2015 vedtas følgende endringer av kommunale avgifter og betalingssatser: Vann, avløp, slam og renovasjon (VAR) Gebyrene beregnes ut fra selvkostprinsippet og behandles som egen sak. Feiegebyr Settes til kr. 305,- pr. boenhet med pipe. Barnehage Det legges til grunn de maksimalsatser som vedtas av Stortinget. Betaling for kost i barnehagen, og gebyr ved for sen henting av barn i barnehagen økes ikke. Bevillingsgebyr Fastsettes i henhold til alkoholloven og dens forskrifter. Husleie for kommunale utleieboliger økes ikke. Husleie for privatpraktiserende fysioterapeut i Venneslatunet foreslås økt med kr. 1.800,- pr. måned. Betaling for trygghetsalarm økes med kr. 50,- pr. måned. Betaling for hjemmehjelp til de med inntekt over 2 G økes med kr. 100,- pr time. Betaling for middag på dagsenter for eldre økes med kr. 52,-. Betaling for transport til dagsenter for eldre økes med kr. 17,- pr. dag. Gebyr for manglende parkeringsplasser i sentrum økes ikke. Festeavgift for graver økes ikke. Andre egenandeler, gebyrer og betalingssatser Egenandeler og betalingssatser for kommunale varer og tjenester økes generelt med 3,0 % der ikke annet er bestemt. Der staten har fastsatt min.- /maksimumssatser gjelder disse, dersom ikke annet er bestemt. Der satsene er belagt med merverdiavgift kommer denne i tillegg til oppgitt sats. Administrasjonen gis fullmakt til å avrunde de enkelte satser til nærmeste hele krone. 1.4 Låneopptak Kommunestyret godkjenner for 2015 et låneopptak i henhold til budsjettet på: 23
Kr. 10.000.000,- som startlån til videre utlån Kr. 86.080.000,- til investeringer Rådmannen gis fullmakt til å velge långiver og låntype, godkjenne løpetid, rente- og avdragsvilkår og undertegne lånedokumentene, jfr. Reglement for finansforvaltning, vedtatt av kommunestyret 02.05.13, sak 32/13. For resterende bruk av lån i budsjettet, benyttes ubrukte lånemidler, kr. 34.349.000,-. Kassekredittgrensen settes til kr. 40.000.000,-. 1.5 Satser for sosialhjelp Satsene fastsettes i henhold til statens veiledende norm. Rådmannen gis fullmakt til å avrunde satsene oppover til nærmeste 100 kroner. 1.6 Tilskudd til private barnehager Ordinære private barnehager gis følgende tilskudd: Driftstilskudd tilsvarende 100 % av det de kommunale barnehagene i Vennesla får i offentlig finansiering pr. heltidsplass, kr. 177.422,- pr. heltidsplass for barn under 3 år, og kr. 85.599,- for barn over 3 år. Kapitaltilskudd tilsvarende 100 % av nasjonal sats. Familiebarnehager gis følgende tilskudd: Driftstilskudd tilsvarende 100 % av nasjonal sats. Kapitaltilskudd tilsvarende 100 % av nasjonal sats 1.7 Tilskudd Det bevilges kr. 1,25 pr. innbygger til den årlige TV-aksjonen 1.8 Generelt Kommunestyret vil presisere at budsjettet er bindende. Tidligere vedtatte disposisjonsfullmakter i budsjettsaker videreføres, jfr. Øk.reglement vedtatt 26.02.09. Rådmannen gis fullmakt til å regulere budsjettene internt mellom de ulike vann- og avløpsprosjektene, samt IT-investeringene. Refusjon for momskompensasjon på investeringsutgifter samles på et sentralt ansvar. Utbetaling til politiske partier. Det foreslås ingen endringer i satsene for gruppestøtte og representantstøtte. 2 Økonomiplan 2015-2018 Økonomiplan for perioden 2015-2018 vedtas i overensstemmelse med rådmannens forslag. Økonomiplanens driftsrammer og investeringsrammer for perioden 2015-2018 legges til grunn for planleggingen av den kommunale virksomheten. 24
Enkeltsaker med økonomiske konsekvenser som tas opp i løpet av året, skal som hovedregel henvises til behandling i budsjett/økonomiplan. 3 Hovedoversikter og budsjettskjema drift og investering Alle hovedoversiktene har tall i hele 1000 kroner. Budsjettskjema 1A- drift 2015 2016 2017 2018 2014 Regnsk. 2013 Skatt på inntekt og formue 267 847 271 865 275 943 280 082 253 400 249 284 Ordinært rammetilskudd 413 234 419 433 425 724 432 110 411 900 378 356 Skatt på eiendom 47 700 48 200 50 400 52 400 43 600 41 289 Andre direkte eller indirekte skatter 8 250 8 250 8 250 8 250 8 250 8 302 Andre generelle statstilskudd 27 659 30 732 31 304 31 437 22 900 18 106 Sum frie disponible inntekter 764 690 778 479 791 621 804 279 740 050 695 338 Renteinntekter og utbytte 17 395 18 620 18 645 18 670 18 370 19 293 Gevinst finansielle instrumenter 6 500 6 500 6 500 6 500 6 500 13 217 Renteutg., provisjoner, andre fin.utg. 24 345 26 430 28 710 29 680 26 245 24 721 Tap finansielle instrumenter Avdrag på lån 31 956 37 250 39 750 40 850 28 400 32 015 Netto finansinntekter/-utgifter -32 406-38 560-43 315-45 360-29 775-24 226 Til dekn. av tidl.års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger 7 640 634 819 5 723 3 298 29 798 Til bundne avsetninger 1 679 1 656 161 181 577 1 460 Bruk av tidl. års regnskapsmessige mindreforbruk 15 526 Bruk av ubundne avsetninger 8 460 Bruk av bundne avsetninger 322 1 878 69 Netto avsetninger -9 319-2 290-658 -4 026-3 806-7 271 Overført til investeringsbudsjettet -3 000-3 000-3 000 - -7 784 Til fordeling drift 719 965 734 629 747 648 751 893 706 469 656 057 Sum fordelt til drift (skjema 1B) 719 965 734 629 747 648 751 893 706 469 645 157 Merforbruk/mindreforbruk - - - - - 10 900 25
Budsjettskjema 1B - drift 2015 2016 2017 2018 2014 Regnsk. 2013 Politisk styring og kontrollorg. 6 246 5 776 6 146 5 626 5 530 5 937 Rådmannskontoret 1 384 1 384 1 384 1 384 1 260 1 226 Organisasjonsseksjonen 13 528 13 313 13 313 13 313 11 600 11 149 Økonomiseksjonen 8 381 8 985 8 985 8 985 8 186 7 139 Seksjon for oppvekst 90 943 93 173 97 473 98 273 92 402 75 447 Seksjon for samfunnsutvikling 20 096 20 046 20 046 20 046 20 138 19 264 Seksjon for helse og omsorg 15 725 21 225 26 725 29 225 33 001 28 355 Servicetorget 14 663 15 343 15 536 15 536 13 443 11 809 Enhet for plan og utbygging 4 432 4 132 3 532 3 532 4 613 3 405 Enhet for kultur 9 574 9 357 8 924 8 924 6 176 5 694 Kvarstein skole 10 729 10 733 10 733 10 733 9 834 9 866 Hunsfoss skole 16 351 16 351 16 351 16 351 16 737 16 861 Moseidmoen skole 20 780 20 791 20 791 20 791 20 334 21 085 Vennesla skole 24 815 24 860 24 860 24 860 22 246 21 314 Samkom skole 8 506 8 533 8 533 8 533 8 392 8 360 Eikeland oppvekstsenter 13 409 13 490 13 490 13 490 12 886 12 092 Skarpengland skole 24 118 24 123 24 123 24 123 24 680 25 743 Vennesla ungdomsskole 40 367 40 486 40 486 40 486 43 225 41 403 Voksenopplæringa 4 237 4 206 4 206 4 206 4 016 2 952 Kulturskolen 2 379 2 379 2 379 2 379 2 765 2 186 Solsletta barnehage 11 160 11 250 11 250 11 250 10 305 10 189 Klokkerstua barnehage 9 718 9 799 9 799 9 799 6 993 6 707 Smååsane barnehage 9 596 9 709 9 709 9 709 9 342 9 110 Barn og familie 54 898 54 944 54 944 54 944 46 730 46 560 Habilitering 59 645 59 703 59 703 59 703 59 941 55 977 Hovedkjøkken 8 726 8 235 8 235 8 235 6 683 6 363 Venneslaheimen 56 319 56 375 56 375 56 375 52 462 52 685 Hægelandsheimen 18 565 18 565 18 565 18 565 17 925 18 261 Hjemmetjeneste og rehab. 57 440 57 515 57 515 57 515 51 668 48 540 Psykisk helsevern 19 600 19 622 19 782 19 782 18 345 16 743 NAV 40 456 44 074 44 215 44 215 36 901 35 481 Park og idrett 8 187 9 337 10 737 10 737 7 781 7 422 VAR - teknisk -15 957-17 487-18 646-19 933-14 105-16 528 Vei - teknisk 11 135 11 145 11 155 11 165 11 010 10 580 Byggforvaltning 32 825 32 752 32 667 32 478 32 546 32 182 Diverse -13 011-9 595-6 373-3 442-9 522-26401 Totalt 719 965 734 629 747 648 751 893 706 469 645 157 26
Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Regnsk. 2013 2014 2015 Brukerbetalinger 25 525 25 694 31 774 Andre salgs- og leieinntekter 68 809 66 703 66 693 Overføringer med krav til motytelse 105 405 53 886 63 043 Rammetilskudd 378 356 411 900 413 234 Andre statlige overføringer 19 631 23 900 28 659 Andre overføringer 26 25 20 Skatt på inntekt og formue 249 284 253 400 267 847 Eiendomsskatt 41 289 43 600 47 700 Andre direkte og indirekte skatter 8 302 8 250 8 250 Sum driftsinntekter 896 629 887 358 927 220 Driftsutgifter Lønnsutgifter 449 614 445 084 469 447 Sosiale utgifter 116 545 124 564 135 366 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 112 358 112 052 120 892 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 111 111 131 735 132 033 Overføringer 58 435 42 781 28 390 Avskrivninger 29 929 - - Fordelte utgifter -2 771-1 803-1 919 Sum driftsutgifter 875 222 854 417 884 209 Brutto driftsresultat 21 407 32 941 43 011 Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak 19 293 18 370 17 395 Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) 13 217 6 500 6 500 Mottatte avdrag på utlån 114 340 340 Sum eksterne finansinntekter 32 624 25 210 24 235 Finansutgifter Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg. 24 721 26 245 24 345 Tap på finanselle instrumenter (omløpsmidler) - - - Avdragsutgifter 32 015 28 400 31 956 Utlån 259 300 300 Sum eksterne finansutgifter 56 996 54 945 56 601 Resultat eksterne finanstransaksjoner -24 372-29 735-32 366 Motpost avskrivninger 29 929 - - Netto driftsresultat 26 964 3 206 10 298 Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk 15 526 - - Bruk av disposisjonsfond 9 695 100 108 Bruk av bundne fond 2 903 569 1 566 Bruk av likviditetsreserve - - - Sum bruk av avsetninger 28 125 669 1 674 Overført til investeringsregnskapet 7 784-3 000 Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk - - - Avsetninger til disposisjonsfond 32 762 3 298 7 640 Avsetninger til bundne fond 3 643 577 1 679 Avsetninger til likviditetsreserven - - - Sum avsetninger 44 188 3 875 12 319 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 10 900 - - 27
Økonomisk oversikt - investering Regnsk. 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom 2 708 - - Andre salgsinntekter - - - Overføringer med krav til motytelse 5 955 24 838 24 438 Statlige overføringer - - - Andre overføringer - - - Renteinntekter, utbytte og eieruttak - - - Sum inntekter 8 663 24 838 24 438 Utgifter Lønnsutgifter 4 149 4 031 4 105 Sosiale utgifter 1 216 1 399 1 420 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 58 909 129 044 147 506 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 113 - - Overføringer 8 487 - - Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg. - - - Fordelte utgifter - - - Sum utgifter 72 774 134 474 153 031 Finanstransaksjoner Avdragsutgifter 4 536 5 300 5 700 Utlån 17 199 10 000 10 000 Kjøp av aksjer og andeler 1 351 1 615 1 615 Dekning av tidligere års udekket - - - Avsetninger til ubundne investeringsfond - - - Avsetninger til bundne fond 3 728 - - Avsetninger til likviditetsreserve - - - Sum finansieringstransaksjoner 26 813 16 915 17 315 Finansieringsbehov 90 924 126 551 149 908 Dekket slik: Bruk av lån 73 029 119 208 130 429 Mottatte avdrag på utlån 7 103 6 079 6 479 Salg av aksjer og andeler - - - Bruk av tidligere års udisponert - - - Overføringer fra driftsregnskapet 7 784-3 000 Bruk av disposisjonsfond 324 1 084 10 000 Bruk av ubundne investeringsfond 2 685 - - Bruk av bundne fond - 180 - Bruk av likviditetsreserve - - - Sum finansiering 90 924 126 551 149 908 Udekket/udisponert - - - 28
Budsjettskjema 2A - investering Regnsk. 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Investeringer i anleggsmidler 72 774 134 474 153 031 113 576 65 614 30 580 Utlån og forskutteringer 18 550 11 615 11 615 11 615 11 615 11 615 Avdrag på lån 4 536 5 300 5 700 6 200 6 700 7 200 Dekning av tidl.års udekket - - - - - - Avsetninger 3 728 - - - - - Årets finansieringsbehov 99 588 151 389 170 346 131 391 83 929 49 395 Finansiert slik: Bruk av lånemidler 73 029 119 208 130 429 83 274 74 022 36 988 Inntekter fra salg av anleggsmidler 2 708 - - - - - Tilskudd til investeringer - - - - - - Mottatte avdrag på utlån og refusjoner 13 058 30 917 26 917 45 117 9 907 9 407 Andre inntekter - - - - - - Sum ekstern finansiering 88 795 150 125 157 346 128 391 83 929 46 395 Overført fra driftsbudsjettet 7 784-3 000 3 000-3 000 Bruk av tidl. års udisponert - - - - - - Bruk av avsetninger 3 009 1 264 10 000 - Sum finansiering 99 588 151 389 170 346 131 391 83 929 49 395 Udekket/udisponert - - - - - - 29
Budsjettskjema 2B - investering Regn. 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Div. IT-investeringer 2 756 3 141 1 514 1 220 Homme idrettsanlegg, tilkobling avløp Maskiner/utystyr 1 400 700 800 460 Vennesla ungdomsskole, uteareal 300 750 1 000 Hægeland kirkegård 200 2 000 Nytt toppdekke, kunstgressbanen Gågate, lekeareal 2 000 2 500 Innløsning / grunnerverv 1 000 1 000 1 000 1 000 Strandsti Venneslafjorden 1 500 Lydanlegg kinoen 110 Varmegardin til dør til kafé på Kulturhuset 100 Rullestolrampe, Øvrebø kirke 250 Brannalarm m.v., Hægeland herredshus Div. vann og avløpsinvesteringer Maskiner og utstyr, Teknisk forvaltning 250 23 300 41 800 52 050 19 900 800 2 200 1 200 800 Rassikring 500 500 500 500 Oppgradering broer, hengebroer og tunneller Hovedplan veg / trafikksikkerhet 500 500 Oppgradering veglysanlegg 1 000 200 200 200 425 Ny bru Åsvegen 6 500 1 500 Veg, Horrisland 100 500 Rus-/psyk.boliger, inventar og utstyr Lokaler til Teknisk forvaltning 5 500 Lokaler til Byggforvaltning 200 2 700 Ombygging av Herredshuset 4 500 Måleutstyr, plan og utbygging 150 Svømmehallen 80 000 36 000 Barnehage / skole 20 500 19 600 Utbedre bad, Måneglytt 200 Inventar og utstyr til kantina, Skarpengland skole 110 500 30
Budsjettskjema 2B - investering Regn. 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Oppgradering lysløyper 480 Bru Tveite 450 Utbedring Støavegen 700 Rakkestad (veg) 200 385 Enøk-tiltak 2 000 2 000 2 000 2 000 Diverse prosjekt 72 774 134 474 Totalt 72 774 134 474 153 031 113 576 65 614 30 580 Vedlegg: Rådmannens forslag til årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 (utdelt i møte 06.11.14) 31
Bakgrunn for saken: I følge kommunelovens 45 skal kommunestyret innen utgangen av året vedta budsjett og skattesatser for kommende kalenderår. Det legges opp til at økonomiplan og årsbudsjett behandles i samme sak. Begge sakene er lagt inn i samme dokument. Saken skal behandles i de aktuelle utvalgene før plan- og økonomiutvalget gjør sin/sine innstillinger i møte 2. desember. Innstillingen/innstillingene skal legges ut til offentlig ettersyn i minst 14 dager før behandlingen i kommunestyret. Det vises for øvrig til forskrift om årsbudsjett. I henhold til hovedavtalen skal årsbudsjettet behandles i arbeidsmiljøutvalget. Eventuelle uttalelser til forslaget som vi mottar etter saksutsendelsen vil bli lagt fram i møtene. Merknader: Det vises til kommentarene i rådmannens forslag til budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018 Arbeidsmiljøutvalget har behandlet saken i møte 14.11.2014 sak 12/14. Votering: Enstemmig Arbeidsmiljøutvalgets innstilling til neste møte: AMU tar rådmannens forslag til orientering, men påpeker samtidig viktigheten av at ansattes arbeidsforhold blir ivaretatt. 32