Trøgstad kommune Kommunedelplan for trafikksikkerhet 2014-2026 Høringsforslag 28. mai 2014
Trøgstad kommune Kommunedelplan for trafikksikkerhet, høringsforslag Side 2 av 33 Innholdsfortegnelse 1. Formål med planen... 3 2. Lovgrunnlag... 3 2.1. Vegtrafikkloven... 3 2.2. Vegloven... 4 2.3. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester... 4 2.4. Plan- og bygningsloven... 4 3. Prosess... 5 4. Status... 6 4.1. Trafikksituasjonen... 6 4.1.1 Årsdøgntrafikk... 7 4.1.2 Trafikktellingene ved skolene... 10 4.2. Ulykkessituasjonen... 11 4.2.1. Politirapporterte personskadeulykker (PPU)... 11 4.2.2. Trafikkulykkesstatistikk for Trøgstad... 12 4.3. Trafikksikkerhetsarbeidet i dag... 18 4.4. Planer som gir føringer for Trøgstads trafikksikkerhetsplan... 19 5. Visjon og målsettinger... 20 5.1. Visjon... 20 5.2. Mål... 20 6. Utfordringer og aktuelle tiltak... 21 6.1. Tiltak av organisatorisk karakter... 21 6.2. Atferdsrettede tiltak... 22 6.3. Aktuelle fysiske tiltak... 25 7. Handlingsplan... 30 7.1. Organisatoriske tiltak... 30 7.2. Atferdsrettede tiltak... 30 7.3. Fysiske tiltak... 32
Trøgstad kommune Kommunedelplan for trafikksikkerhet, høringsforslag Side 3 av 33 1. Formål med planen Formålet med å utarbeide en trafikksikkerhetsplan er: Å analysere behovet for tiltak Å målrette ressursbruken til de viktigste prosjektene Å sette fokus på trafikksikkerhet både internt i kommunen, skoler og barnehager og overfor befolkning og øvrige myndigheter å samle flere aktører om samarbeidsprosjekter, og lette oppfølgingen av disse og andre prosjekter nevnt i planen. 2. Lovgrunnlag Kommunen forholder seg til og benytter seg av ulike lover i sitt arbeid med trafikksikkerhet. Dette er: Vegtrafikkloven Vegloven Kommunehelsetjenesteloven Plan- og bygningsloven 2.1. Vegtrafikkloven Vegtrafikkloven gjelder for all trafikk med motorvogn. Den gjelder også annen ferdsel, men da bare på veg eller på område som har alminnelig trafikk med motorvogn. I loven heter det at enhver skal ferdes hensynsfullt og varsomt så det ikke kan oppstå skade eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret. Loven med tilhørende forskrifter og utfyllende bestemmelser danner grunnlaget for tiltak som skilting, parkering, trafikkontroller, trafikkopplæring, trafikkregler, krav til kjøretøy, personlig verneutstyr, straffebestemmelser osv. Loven slår også fast at fylkeskommunen har ansvar for å tilrå og samordne tiltak for å fremme trafikksikkerhet i fylket. Skiltforskriften Skiltforskriften av 2005 hjemler bruk av offentlige trafikkskilt, vegoppmerking, trafikklyssignaler og anvisninger. Hovedregelen er at regionvegkontoret kan treffe vedtak om å sette opp eller ta ned offentlige trafikkskilt for riksveg, fylkesveg og privat veg. Kommunen har slik myndighet for kommunal veg. Det fins enkelte unntak.
Trøgstad kommune Kommunedelplan for trafikksikkerhet, høringsforslag Side 4 av 33 2.2. Vegloven Formålet med loven er å trygge planlegging, bygging, vedlikehold og drift av offentlige og private veier, slik at trafikken på veiene kan gå på et vis som trafikantene og samfunnet til enhver tid er tjent med. Vegloven omfatter mange generelle forhold som er knyttet til trafikksikkerhet, og gir hjemmel til å fastsette vegnettets standard, både på hovedveier og lokalveier. Loven pålegger bl.a. kommunen å bære utgiftene til planlegging, bygging og vedlikehold av kommunale veier. På kommunale veier er det kommunen som forvalter vegloven, mens fylkeskommunen er forvalter på fylkesveiene. På riksveg er vegdirektoratet sentralmakten, og kan etter nærmere regler fastsatt av departementet delegere myndighet til fylkeskommune, vegkontor og kommune. 2.3. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester I lovens formålsparagraf står det at kommunen skal forebygge skade. 2.4. Plan- og bygningsloven Loven er viktig i forbindelse med gjennomføring av fysiske tiltak i kommunen. Lovens 3-1 sier at planer skal blant annet legge til rette for gode bomiljøer og oppvekst- og levekår, samt fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge tap av liv og skade på helse. Plan- og bygningsloven legger sterk vekt på barns interesser og muligheten for medvirkning. Kommuneplanarbeidet er hjemlet i plan- og bygningsloven. Plassering av nye boligfelt i kommuneplanens arealdel i forhold til skoler, butikker etc har stor betydning for trafikksikkerheten.
Trøgstad kommune Kommunedelplan for trafikksikkerhet, høringsforslag Side 5 av 33 3. Prosess Kommunestyret vedtok oppstart av kommunedelplanarbeid for trafikksikkerhet da den kommunale planstrategien ble vedtatt, 18. sept 2012. Et planprogram for arbeidet ble vedtatt 23.04.2013. Planarbeidet ble annonsert i Smaalenenes avis i forbindelse med oppstart (planprogram på høring). Gjennom annonse i oktober 2013 ble det også etterspurt innspill til planarbeidet, med frist 11. november. Det kom to innspill. Følgende har sittet i arbeidsgruppa for trafikksikkerhetsplanen: Organisasjon Representant NMK Trøgstad Ola Frøshaug Terra forsikring Tormod Walseth Gjensidige Fredrik Frøshaug FAU, Skjønhaug skole Hans Lund, deretter Tone Engen FAU, Båstad skole Stein Gunnar Moe, deretter Geir Paulshus FAU, Havnås skole Ole Dahl Ungdomsråd Aksel Lund Kvernenes Skolene Ragnar Buer Virksomhet Teknikk og næring Dag Arne Lier Virksomhet Helse Hege Bakke SLT-koordinator Hans-Petter Ringstad Planlegger Marit Haakaas Kommunen foretatt befaring ved alle skolene for å se hvordan trafikkområdene fungerer, med skoleelever som kommer på sykkel og til fots, foreldrekjøring, lærerparkering og buss- og drosjetransport. FAU har telt antall barn som blir kjørt til barneskolene. Kommunen har vært på befaring ved kunstgressbanen for å se på trafikkavvikling om kvelden i forbindelse med fotballtrening. Det har vært befaring sammen med vegvesenet på trafikkfarlige punkter og strekninger langs riks- og fylkesveier. Forslag til handlingsplan er laget med utgangspunkt i ulykkesstatistikk og trafikktellinger og innspill som har kommet i planperioden eller tidligere. Høring Trafikksikkerhetsplanen sendes på høring med høringsfrist 15. august. Høringen annonseres i Smaalenenes avis og på kommunens nettside. Relevante høringsparter tilskrives direkte. Det vil bli arrangert et informasjonsmøte om planen i høringsperioden.
Trøgstad kommune Kommunedelplan for trafikksikkerhet, høringsforslag Side 6 av 33 4. Status 4.1. Trafikksituasjonen Bygda er preget av spredt bosetting, noe som gir et høyt transportbehov. Et relativt lite utbygd kollektivtilbud gjør at bilen er et mye brukt fremkomstmiddel. E18 passerer gjennom kommunene i sør og riksvei 22 går gjennom kommunen i nordsørlig retning. Rv 22 er kommunens viktigste gjennomfartsåre og et viktig bindeledd med Osloregionen. Veien er svingete og har til dels lav standard gjennom kommunen. Fra nord krysser Rv 22 Fet grense, passerer tettstedene Båstad og Skjønhaug før den krysser E18 i sør og fortsetter gjennom Eidsberg kommune mot Rakkestad og Halden. Riksveien ligger gunstig til som forbindelsesåre til Gardermoen hovedflyplass, og vil også kunne benyttes som omkjøringsvei ved alvorlige hendelser på E6 og E18. Mange bruker rv 22 som pendlevei til arbeid i Oslo-regionen. Det er store utfordringer med kø i området Fetsund-Lillestrøm-Oslo om morgenen og ettermiddagen. Mellom Fet og Lillestrøm bygges veien ut til firefelts vei for å øke kapasiteten. Bygging av ny bru over Glomma ved Fetsund står som prosjekt mot siste del av planperioden i nasjonal transportplan 2014-2023. Det legges i tillegg opp til å gjennomføre en KVU for rv 22/rv 111 Fetsund Sarpsborg Fredrikstad. Fv 115 krysser Askim kommunegrense i vest, passerer Skjønhaug før den krysser Aurskog-Hølands grense i øst. Rv 22 og Fv 115 møtes i kommunesenteret Skjønhaug. Fv 123 krysser grensen til Eidsberg kommune i sør, passerer tettstedet Havnås før den bøyer østover og krysser grensen mot Aurskog Høland i øst ved Kroksund. Kollektivtilbudet i Trøgstad er bussbasert og er best utbygd for pendlere til Osloområdet og for skoleelever. Nærmeste togtilbud er i Mysen, Askim og Fetsund.
Trøgstad kommune Kommunedelplan for trafikksikkerhet, høringsforslag Side 7 av 33 4.1.1 Årsdøgntrafikk Årsdøgntrafikk forkortes ÅDT og er trafikkmengden i et snitt på veien i et år delt på 365. De siste trafikkmålingene i Trøgstad ble gjort i 2013. Trafikkmålinger i Trøgstad Målepunkt og år ÅDT* Snitt fart Tungtrafikk ** Fartssone Skjønhaug sør, rv 22 v Museet, 2013*** 4970 55 544 80 Skjønhaug øst, fv 115 v, 2013*** 1739 53 181 80 Skjønhaug vest, fv 115 v, 2013*** 1755 60 95 80 Skjønhaug nord, rv 22 n for Brannstasjonen, 2013*** 3680 78 378 80 Skjønhaug sentrum v kommunehus, rv 22, sept 2013 4065 31,3-40 Skoleveien Skjønhaug, sept 2013 146 36,4 - - Langholen, rv 22, 2006 2323 - - - Båstad sentrum, rv 22, sept 2013 2917 49,2-50 Båstad nord v Folkvang, rv 22, sept 2013 2176 80,1-80 Havnås, rv 123, 2013 1295 Langseter øst, fv 784, 2013 649 * ÅDT her er beregnet av Vegvesenet ut fra resultatene for trafikktellingen. Kilde: Statens vegvesen **Andel kjøretøy over 16 meter pr døgn i gjennomsnitt mandag til fredag i måleuka ***Tellingene er utført 4 ganger i 2013 Rv 22, Ventakrysset i Båstad
Trøgstad kommune Kommunedelplan for trafikksikkerhet, høringsforslag Side 8 av 33 Tabellene nedenfor viser utviklingen i årsdøgntrafikken fra 1996-2013. Riksvei 22. Skjønhaug sør År 1996 1997 1998 2000 2003 2006 2013 Årsdøgntrafikk 3700 3790 3890 4000 3900 4400 4970 (ÅDT) % tunge kjøretøy 11,6 10,3 9,3 10,6 12,0 10,0 10,9 Riksvei 22. Skjønhaug nord År 1996 1997 1998 2000 2003 2006 2013 Årsdøgntrafikk 2730 2880 3090 2900 3200 3700 3680 (ÅDT) % tunge kjøretøy 12,0 10,2 12,2 9,0 11,0 10,0 10,2 Fylkesvei 115. Skjønhaug vest År 1996 1997 1998 2000 2003 2006 2013 Årsdøgntrafikk (ÅDT) 1060 - - 1163 1763 1900 1755 Kilde: Statens vegvesen Variasjoner gjennom uka i ÅDT på rv 22 i Skjønhaug sentrum, hele døgnet.
Trøgstad kommune Kommunedelplan for trafikksikkerhet, høringsforslag Side 9 av 33 Variasjon i ÅDT gjennom døgnet (mandag-søndag) på rv 22 i Skjønhaug sentrum (1=kl 00-01, 2=01-02) Trafikktellingene viser at: Trafikkmengden avtar på rv 22 fra sør til nord i kommunen fra en ÅDT på nesten 5000 sør for Skjønhaug (ved museet) til ca 2200 helt nord i kommunen. ÅDT på fv 115 i retning Askim og Høland er omtrent lik, og ligger godt under halvparten av trafikkmengden på rv 22 nord for Skjønhaug Tungtrafikken utgjør 10-11 % av den totale trafikkmengden på målepunktene på rv 22 og fv 115 i 2013, med ett unntak. På fylkevei 115 mot Mønster bru er tungtrafikkandelen kun halvparten så stor, noe som må antas å skyldes veien dårlig standard (svinger, bakker). Trafikkøkningen fra 1996-2013 på rv 22 har vært på 34 %, mens økningen på fylkesvei 115 mot Askim har vært på hele 65 %. Størstedelen av økningen har kommet etter år 2000. Økningen på fylkesvei 115 kom mellom 2000 og 2003, og er antakelig et resultat av veibommen på E18 ved Sekkelsten som ble satt opp i mars 2001. Andelen tunge kjøretøy har hatt en svak nedgang i perioden. Trafikkmengden på rv 22 er lavest på lørdag og søndag og noe høyere fredager enn de andre hverdagene. Trafikkmengden i Skjønhaug sentrum har en topp kl 07-09 og en høyere topp kl 14-17.
Trøgstad kommune Kommunedelplan for trafikksikkerhet, høringsforslag Side 10 av 33 4.1.2 Trafikktellingene ved skolene Trafikktellingene ble gjennomført av FAU ved barneskolene torsdag 29. august og tirsdag 3. september 2013. Det ble telt en halv time før skolene startet. Begge dager var det pent vær. Noen elever var på SFO om morgenen og en del ble kjørt i drosje eller buss til skolene. Resultater: Antall elever totalt Antall som ble kjørt (gjennomsnitt) Skjønhaug skole 207 53 56 Båstad skole 155 59 48 Havnås skole 67 22 39 TUSK Ca 200 Ikke tellet 130 Antall som har fri skyss til skolen, høst 2013 Oppsummert Mellom 25 og 30 % av elevene ved barneskolene blir kjørt til skolen 25-30 % av elevene på Skjønhaug og Båstad skole har rett til fri skyss, og nærmere 60 % på Havnås. Det er ikke undersøkt hvor mange av elevene som blir kjørt, som har rett til fri skyss, men ved trafikktellingene ble det observert at det er en viss andel. Droppsone ved Havnås skole
Trøgstad kommune Kommunedelplan for trafikksikkerhet, høringsforslag Side 11 av 33 4.2. Ulykkessituasjonen 4.2.1. Politirapporterte personskadeulykker (PPU) I beskrivelsen av ulykkessituasjonen i kommunen benyttes begrepet politirapporterte personskadeulykker (PPU). Dette er ulykker i trafikken hvor kjøretøy er innblandet og hvor det oppstår ikke-ubetydelig personskade. Denne type ulykker skal uten unntak rapporteres til politiet, som da rykker ut til åstedet og skriver en rapport. PPUene kategoriseres etter tilstanden til den mest skadede personen innblandet i ulykken. Antall ulykker i de ulike kategoriene sier da noe om ulykkestilstanden på veinettet. Den mest skadede personen kan inngå i en av fire kategorier, som drept, som meget alvorlig skadd, som alvorlig skadd eller som lettere skadd. Det kan være en underrapportering av ulykker hvor kun myke trafikanter er innblandet og som har lav alvorlighetsgrad som har lav rapporteringsgrad. Kilde: Nasjonal plan for trafikksikkerhet på vei 2010-2013 Noen hovedtrekk i ulykkesbildet nasjonalt (kilde: Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017) - Siden 1970 har antall drepte i trafikken i Norge blitt redusert fra 560 til 145 i 2012. - Møteulykker og utforkjøringer utgjør henholdsvis 30-40% og 30 % av ulykkene der det er drepte/hardt skadde i i perioden 2009-2012 - 65% av alle drepte og hardt skadde i 2009-2012 var bilførere eller bilpassasjerer. - De ulike trafikantgruppene har svært ulik risiko for å bli drept eller hardt skadd når de ferdes i trafikken. Basert på ulykkesstatistikken og resultater fra den nasjonale reisevaneundersøkelsen fra 2009, finner vi at risikoen for å bli drept eller hardt skadd pr transportert km er om lag tre ganger høyere for syklister,
Trøgstad kommune Kommunedelplan for trafikksikkerhet, høringsforslag Side 12 av 33 om lag fire ganger høyere for fotgjengere og omlag femten ganger høyere for førere av tung MC, sammenliknet med førere og passasjerer i bil. Det presiseres at dette er omtrentlige forholdstall, med betydelig usikkerhet. - Ungdom er spesielt utsatt for å bli innblandet i bilulykker de første årene etter at de har fått førerkort. - 2/3 av alle som blir drept eller hardt skadd i trafikker er menn. Kjønnsforskjellen er størst i aldersgruppa 16-21 år. 4.2.2. Trafikkulykkesstatistikk for Trøgstad Figurene bygger på statistikk over politirapporterte personskadeulykker mottatt fra Statens vegvesen Østfold. Antall personskadeulykker, drepte og hardt skadde viser positiv trend i Trøgstad i perioden 2005-2012. Reduksjonen i personskadeulykker har vært på 14 %. 2003-06 var det 43 personskadeulykker og 2007-10 var det 37 personskadeulykker.
Trøgstad kommune Kommunedelplan for trafikksikkerhet, høringsforslag Side 13 av 33 Det skjer flest personskadeulykker i Trøgstad på fredager, etterfulgt av søndag, torsdag og mandag. Det skjer omtrent dobbelt så mange personskadeulykker i tidsrommet 14.00-1800 som i andre perioder av døgnet.
Trøgstad kommune Kommunedelplan for trafikksikkerhet, høringsforslag Side 14 av 33 De fleste personskadeulykkene i perioden 2005-2012 har skjedd på rv 22 (46 ulykker). 13 ulykker har skjedd på fv 115. Sett i forhold til trafikkmengden på rv 22 og fv 115 er det noe flere ulykker på rv 22, men forskjellen i ulykkesfrekvens jevnes i stor grad ut. 82 % av ulykkene i perioden 2005-2012 i Trøgstad har skjedd med bil, mot kun 65 % på landsbasis. (Tallene i kakediagrammet angir antall ulykker)
Trøgstad kommune Kommunedelplan for trafikksikkerhet, høringsforslag Side 15 av 33 Sammenlignet med landet for øvrig, utgjør utforkjøring en mye større andel av ulykkestypene i Trøgstad, mens det er færre møteulykker. Figuren viser ulykker meldt forsikringsselskapene. Kilde: TRAST, Trafikkskadestatistikk fra Finansnæringens hovedorganisasjon. I gjennomsnitt er det meldt 155 ulykker i Trøgstad (med og uten personskade) fra forsikringsselskapene hvert år.
Trøgstad kommune Kommunedelplan for trafikksikkerhet, høringsforslag Side 16 av 33 Antall ulykker, drepte og skadete fordelt på veikategori i Trøgstad 2005-2012 Veg Antall ulykker Antall drepte / skadde Antall drepte Antall meget alv skadde Antall alvorlig skadde Antall lettere skadde Fylkesveier 29 43 3 1 5 34 Kommunale veier 10 11 0 0 2 9 Private veier 2 2 0 0 2 0 RV22 55 79 2 3 3 71 Sum 96 135 5 4 12 114 Politirapporterte personskadeulykker (2005-2012) sammenlignet med ÅDT (på rv 22 i Skjønhaug sentrum) gjennom uka (PPU/ÅDT) Personskadeulykker (2005-2012) sammenlignet med ÅDT (på rv 22 i Skjønhaug sentrum) gjennom døgnet i to-timers intervaller.
Trøgstad kommune Kommunedelplan for trafikksikkerhet, høringsforslag Side 17 av 33 Oppsummering: Noen trekk ved ulykkessituasjonen i Trøgstad: Antall personskadeulykker, drepte og hardt skadde har vist en positiv trend og gått ned de siste årene. 1996-2006 var det langt flere alvorlige ulykker med drepte og meget alvorlig skadde i Trøgstad enn i Norge og Østfold sett i forhold til folketall. 2010-2012 er Trøgstad og Østfold på samme nivå når det gjelder antall ulykker med drepte og meget alvorlig skadde. Bil er innblandet i en større andel av ulykkene i Trøgstad enn i landet for øvrig. Utforkjøring er den vanligste typene ulykkestypen i Trøgstad. Ulykkesfrekvensen (antall PPU/ÅDT) er flere ganger høyere om, fra kl 22 06 enn andre tider på døgnet. Det er flest ulykker på fredager og søndager sett i forhold til trafikkmenngden. Det skjer flest ulykker på rv 22, men sett i forhold til trafikkmengden er ikke ulykkesfrekvensen så mye høyere her enn på fylkesvei 123 og 115. E18 ved Laugslet-krysset
Trøgstad kommune Kommunedelplan for trafikksikkerhet, høringsforslag Side 18 av 33 4.3. Trafikksikkerhetsarbeidet i dag Trafikksikkerhetsarbeidet drives av mange instanser. Dette er først og fremst Statens vegvesen, politiet, Østfold fylkeskommune og kommunen, men også av ulike foreninger. Statens vegvesen Statens vegvesen Østfold er satt til å forvalte de tilgjengelige ressursene på Europa-, riks- og fylkesvei. Etaten har eget personell som arbeider med trafikksikkerhet sentralt på vegkontoret og ute i distriktene. Staten er eier av riksveiene og Østfold fylkeskommune av fylkesveiene. Fylkestrafikksikkerhetsutvalget Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) er et fylkeskommunalt politisk organ. Sekretæren for utvalget har kontorplassering ved Statens vegvesen, Østfold. FTU fordeler årlig ca 8 millioner kroner i tilskudd til tiltak som bedrer trafikksikkerheten på skolevegene. Politiet Politiet er synlig i forbindelse med aktivitet rettet mot barnehager og skoler, hvor de har egne tjenestemenn som bedriver adferdsrettede tiltak. I tillegg har politiet ulike kontrollfunksjoner i trafikken, blant annet farts- og promillekontroller. Kommunen Kommunen har ansvar for kommunale veger og trafikksystemene rundt skoler, barnehager og andre offentlige institusjoner. Kommunen er planmyndighet. Det er kommunen som tildeler fri skoleskyss etter gitte regler. Trøgstad kommune betaler for skoleskyss utover kravet på visse veistrekninger som kommunen har definert som spesielt trafikkfarlige. Skoler og barnehager driver trafikkopplæring og kan oppfordre foreldre til god trafikkholdning i forbindelse med skolekjøring. Helsestasjonen driver holdningsskapende arbeid rundt sikring av små barn i bil. Trafikksikkerhetsarbeidet vil være et ledd i kommunens arbeid med å implementere intensjonene i «Sjumilssteget». «Sjumilssteget» er et satsingsområde initiert av Fylkesmannen, der målet er å sette fokus på barn og unges oppvekstkår basert på FN s barnekonvensjon. Frivillige organisasjoner og Trygg trafikk En del organisasjoner, frivillige lag / foreninger og lignende, driver fra tid til annen med ulike typer forebyggende trafikksikkerhetsarbeid. NMK Trøgstad er en forening som driver trafikksikkerhetsarbeid blant sine medlemmer.
Trøgstad kommune Kommunedelplan for trafikksikkerhet, høringsforslag Side 19 av 33 For øvrig må det nevnes at mange av barna i alderen fra 3 til 6,5 år i kommunen er medlem av barnas trafikklubb, en klubb som drives av Trygg Trafikk og som gjennom sang, lek og fortelling prøver å påvirke barna til å opptre korrekt og være påpasselig i trafikken. Trygg trafikk har også for læremidler til skolene. 4.4. Planer som gir føringer for Trøgstads trafikksikkerhetsplan Nasjonalt: Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg Norsk transportplan Regionalt: Regional transportplan for Østfold Lokalt: Kommuneplan for Trøgstad 2011 2023 Skjønhaug torv
Trøgstad kommune Kommunedelplan for trafikksikkerhet, høringsforslag Side 20 av 33 5. Visjon og målsettinger 5.1. Visjon Nullvisjonen Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet legger Nullvisjonen til grunn for sitt arbeid med trafikksikkerhet. Denne visjonen ligger også til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet i Trøgstad. Ordet visjon henspiller på at dette er en ideell ønskesituasjon som vi skal arbeide for å nærme oss. 5.2. Mål Det er satt følgende mål for trafikksikkerhetsarbeidet i Trøgstad: 1. Antall ulykker med drepte og meget alvorlig skadde skal ikke ligge høyere enn gjennomsnittsnivået for Østfold* 2. Antall personskadeulykker skal reduseres med 15 % innen 2018. Dette måles gjennom å sammenligne gjennomsnitt for 2014-2017 med gjennomsnitt for 2010-2013.** 3. Alle elever skal ha en sikker skolevei. 4. Gode holdninger skal fremme god atferd i trafikken. 5. Alle boligfelt skal være sikre for alle beboere, både små og store. Det bør på sikt etableres fysiske tiltak i alle boligfelt der hastighet på ferdsel ikke har et forsvarlig nivå. *Fram til 2010 har antall ulykker med drepte og meget alvorlig skadde i Trøgstad ligget høyere enn Østfold sett i forhold til folketallet. 2010-2012 har Trøgstad vært på nivå med Østfold. ** I planen fra 2007 var mål 2: «Antall personskadeulykker skal reduseres med 15 % innen 2010. Dette måles i gjennomsnitt 2007-2010 i forhold til gjennomsnitt 2003-2006.» Statistikken viser at antall personskadeulykker er redusert med 14%, dvs at målet nesten er oppnådd.
Trøgstad kommune Kommunedelplan for trafikksikkerhet, høringsforslag Side 21 av 33 6. Utfordringer og aktuelle tiltak Aktuelle tiltak fungerer som en idebank for handlingsplanen. Tiltakene bygger blant annet på innspill fra enkeltpersoner, myndigheter og andre, samt trafikksikkerhetsplanen fra 2006. Tiltakene er inndelt i 3 ulike hovedgrener, organisatoriske tiltak, atferdsrettede tiltak og tiltak på veinettet. 6.1. Tiltak av organisatorisk karakter Kommunal planstrategi rulleres hvert fjerde år, innen ett år etter at nytt kommunestyre har blitt valgt. Planstrategien forteller hvorvidt trafikksikkerhetsplanen skal rulleres i inneværende kommunestyreperiode. Handlingsplanen bør rulleres en gang hvert år. Dette bør gjøres i forkant av at kommunen søker Fylkestrafikksikkerhetsutvalget om tilskudd til fysiske tiltak på skoleveg, vanligvis i vårhalvåret. Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) har to tilskuddsordninger: 1. Støtte til lokale TS-tiltak. Gjelder støtte til ikke-fysiske tiltak, og aktuelle søkere er barnehager, skoler og foreninger og lag. Tilskuddspotten har vært på ca 350.000 kr, og det er ingen krav til egenandel. 2. Skolevegtiltak. Gjelder i hovedsak fysiske tiltak på veg for å sikre skoleveger som ellers ikke ville blitt prioritert. Tilskuddspotten er på ca 8 mill kr, og det er krav om egenandel på minst 25 % av totalkostnadene.
Trøgstad kommune Kommunedelplan for trafikksikkerhet, høringsforslag Side 22 av 33 6.2. Atferdsrettede tiltak SKOLEVEI Av kommunens 429 elever på barneskolene er det 143 som har innvilget transport med buss eller drosje til skolen. 32 av disse får transport selv om de bor nærmere skolen enn 4 (2) km fordi skoleveien av kommunen er definert som særlig trafikkfarlig. Dvs at 286 elever forventes å gå eller sykle til barneskolen. Vi ser at rundt 135 elever blir kjørt i privatbil til skolen. Dette er overraskende mange. Det kan være flere årsaker til dette, blant annet at mor eller far likevel kjører forbi skolen på vei til jobb, at skoleveien (eller veien til bussholdeplassen) føles utrygg eller skolebussen/drosja går tidlig i forhold til om man kjører med bil. Privatkjøring skaper en utfordring med hensyn til trafikksikkerhet rundt barneskolene. I tillegg er gang/sykling til skolen sett på som en fordel for elevenes konsentrasjon i timene og for elevenes helse. Befaringene og trafikktellingene rundt skolestart har avdekket at alle tre barneskoler har utfordringer når det gjelder trafikkavvikling og trafikksikkerhet i droppsonene. For å sette inn målrettede tiltak, bør kommunen vite mer om hvorfor foreldrene velger å la barna bli kjørt i privatbil. Følgende tiltak foreslås/er aktuelle: Tiltak i droppsonene Kartlegging av og tiltak på skoleveiene Oppfordre til gå- og sykkeltrening på skoleveien ved skolestart, eventuelt å bytte på å følge elevene (gåbuss) Oppfordre flere til å gå eller sykle Reflekskonkurranse slik at skolebarn langs veien blir sett i mørket. Utdeling av refleksvest i 1. klasse. Ta i bruk undervisningsopplegget som Østfold kollektivtrafikk bruker: «Hvordan bli en trygg og sikker bussbruker» Undervisningsplaner for oppnåelse av kompetansemålet trafikk på 4., 7. og 10. trinn Særlig trafikkfarlige skoleveier Trøgstad kommune har definert flere strekninger som særlig trafikkfarlige der skoleelever har rett til skoleskyss selv om de bor nærmere skolen enn 4 km ifølge opplæringslovens 7-1. I 2013-14 vil dette beløpe seg til ca 1 mill kroner. Hittil har veiene blitt definert som særlig trafikkfarlige etter hvert som det har kommet søknad fra foreldre. Etter hvert har det dannet seg et mønster der rv 22 og tidligere riksveier (nå fv 123 og fv 115) er identifisert som særlig trafikkfarlige innenfor 4 km fra skolen, men ikke andre mindre trafikkbelastede fylkesveier. Det foreslås at dette gjøres til en regel, slik at elever langs strekningene beskrevet i punktlista nedenfor, automatisk får innvilget offentlig transport. Hovedregelen vil da være at elever innenfor 4 km fra skolene, som ikke behøver å bruke de særlig trafikkfarlige veiene som skolevei, ikke vil få innvilget transport.
Trøgstad kommune Kommunedelplan for trafikksikkerhet, høringsforslag Side 23 av 33 Følgende veier er av kommunen definert som trafikkfarlige ifølge opplæringslovens 7-1: Rv 22 inntil 4 km nord og sør for Skjønhaug og Båstad skoler og Trøgstad ungdomsskole, der ikke trafikksikkert alternativ finnes. Fv. 115 i en avstand på inntil 4 km fra Skjønhaug skole og Trøgstad ungdomsskole i østlig og vestlig retning, der ikke trafikksikkert alternativ finnes. Fv. 123 i en avstand på inntil 4 km fra Havnås skole i begge retninger, der ikke trafikksikkert alternativ finnes. Sikring i bil Riktig sikring av barn i bil er viktig. Det gjelder både å ha alderstilpasset utstyr og å kunne bruke det riktig. Helsestasjonen er et viktig treffpunkt for å nå ut med informasjon til de aller fleste familier. Informasjon om barneseter gis i dag og vil få økt fokus for alle alderstrinn 0 6 år. Sykkelmobilisering Tidligere har det blitt arrangert sykkeldager ved alle skolene. Skjønhaug skole har dette fortsatt. Det er et ønske om å gjeninnføre disse ved alle barneskolene for å stimulere til økt sykkelbruk og mindre bilkjøring, til å bedre sykkelferdighetene og påse at sykkelen er i god sikkerhetsmessig stand. Sykkeltesting med reparatør til stede har vært lansert som ide. Det foreslås å fokusere på helseaspektene ved sykling og tenke sykkelferdighet gjennom året, ikke bare på sykkeldagen. Skolesykler til utlån til sykkelturer og god sykkelparkering er andre forslag. Informasjon om trafikksikkerhet og sikkerhetsutstyr Barnehager og skoler er en god arena for å påvirke til gode holdninger i trafikken og bruk av sikkerhetsutstyr. Dette kan være i form av små drypp når elevene skal ut på tur, som konkurranser eller som eget tema i undervisningen. Trafikksikkerhet og trafikkultur bør også tas opp som tema på foreldremøter med det formål å bevisstgjøre foreldrene som rollemodeller og stimulere til at barna blir lært opp i trafikken og ikke alltid kjøres. Det må formidles klare regler til foreldrene for kjøring i droppsonene ved skolene. Aksjon skolestart De siste 10-15 årene har kampanjen Aksjon skolestart blitt gjennomført ved alle tre barneskoler i kommunen. Hensikten med kampanjen er å gjøre bilførerne oppmerksomme på at 6-åringene kommer som en fersk gruppe fotgjengere ut på veiene. Aksjon skolestart markeres ved at det settes opp ulike skilt, bannere med mer og at politi og foreldre med gule vester er synlige i trafikkbildet. Førsteklassingene får også utdelt en oransje skolesekk. Skolepatrulje på Skjønhaug Skjønhaug skole har i mange år hatt skolepatrulje ved Bunnpris for å sikre kryssingen av rv 22. Det er 7. klasse som er skolepatrulje.
Trøgstad kommune Kommunedelplan for trafikksikkerhet, høringsforslag Side 24 av 33 Reflekskonkurranse Refleksvest er et enkelt og godt sikkerhetstiltak for å bli sett i trafikken. Båstad skole har hatt dette i flere år i vinterhalvåret. De har premie til klassen som er flinkest til å huske refleksvest. Ungdom og holdninger til trafikk Ungdom er den aldersgruppen som har høyest ulykkesrisiko i trafikken. Ungdom er en sammensatt gruppe. Det er viktig å differensiere kommunikasjonen i forhold til målgruppen og bruke ulike arenaer og metoder. Det bør arbeides målrettet mot de gruppene som søker betydelig risiko og har en farlig atferd i trafikken. Skolene er de arenaene der vi treffer de fleste ungdommene. Trygg Trafikk tilbyr undervisningsmateriell. Andre arenaer er skolehelsetjenesten, fritidsklubben og lag og foreninger. Trøgstad ungdomsskole har i flere år hatt kampanjen Ikke tøft å være død! For elever i videregående skole har Trygg trafikk og Statens vegvesen flere tiltak: russestyreseminar, temadag og russebiltreff. Kommunen deltar i den fylkeskommunale ordningen Flexx med bestillingsdrosjer utenfor tettbygde strøk. Dette kan fungere som trafikksikkerhetstiltak dersom ungdom benytter seg av det særlig om kvelden på vei hjem fra fest. FLEXX Kommunen deltar i den fylkeskommunale ordningen FLEXX. Dette er et opplegg med bestillingsdrosje og skal være et tillegg til det ordinære kollektivtilbudet utenom byområdene. Det er viktig at dette tilbudet utvides til å være et godt tilbud for ungdom, slik at de kan komme seg trygt hjem. Stormøte Det er et ønske om å sette fokus på trafikksikkerhet gjennom å få flere skoleelever til å gå og sykle til skolene, og samtidig fremme helse. Ungdom som får førerkort på moped og bil har størst risiko for å komme ut for alvorlige ulykker. Det er derfor forslag om å vie et stormøte for foreldre ved de tre barneskolene og ungdomsskolen til temaene: Trafikksikkerhet, grensesetting og folkehelse.
Trøgstad kommune Kommunedelplan for trafikksikkerhet, høringsforslag Side 25 av 33 Trafikksikker kommune Kommunestyret vedtok da planprogrammet ble sendt på høring, at Trøgstad skal blir en «Trygg Trafikk kommune». Organisasjonen Trygg Trafikk har utarbeidet kriterier som verktøy for at kommunene skal sikre et godt og helhetlig arbeid. Kriteriene dreier seg om forankring i kommuneorganisasjonen, tenke trafikksikkerhet i planarbeid, saksbehandling, skoler og barnehager, ha oversikt over trafikkulykker og prioriteringsliste over behov for fysiske trafikksikkerhetstiltak. Kommunen skal ha et eget utvalg med ansvar for trafikksikkerhet. Kommunen er en stor arbeidsplass. Mange av de ansatte har ofte eller i blant behov for bil i arbeidstida. Det kan være verdt å vurdere trafikksikkerhet som tema i kommunens arbeid med ny helse-, miljø- og sikkerhetsplan (HMS-plan). Farts- og promillekontroller Politiet driver farts- og promillekontroller. Fartskontroller holdes ofte der der er kjent at farten er høyere enn fartsgrensen tilsier. Slike kontroller har en preventiv virkning på overskridelse av loven. Innføre parkeringsforskrift Kommunen har i dag ikke hjemmel til å utskrive bøter ved feilparkering. Enkelte steder og perioder kan det være behov for dette, blant annet ved uvettig parkering rundt kunstgressbanen. Det bør derfor lages en forskrift som gir kommunen mulighet til bøtelegge trafikkfarlig parkering 6.3. Aktuelle fysiske tiltak Droppsoner trafikkforhold rundt skolene Trafikkområdene ved alle fire skolene har blitt befart av kommunen i forbindelse med planarbeidet. For tiltak på kommunal skolevei er det mulig for kommunen å søke midler fra fylkestrafikksikkerhetsutvalget. Båstad skole og barnehage Droppsonen er for liten og er også gangareal for elevene. Droppsonen utvides med parkering på fotballbanen, noe som hindrer aking og fotballsparking før og etter skoletid. På kort sikt vil det bli gjort enkle tiltak. Barnehagen i Båstad har en vanskelig utkjøring tett ved sving og krysser gang- og sykkelveien til Båstad skole. Det er kun plass til en bil i bredden på veien og oppkjøringen, som er bratt, kan være glatt om vinteren. Dersom det blir bygget ny barnehage, vil det bli utarbeidet en helhetlig plan for trafikkavviklingen for både skole og barnehage. FAU ved Båstad skole har spilt inn at det burde være lavere fartsgrense forbi skolen og at den faktiske farten er altfor høy. Ved utarbeidelse av plan for trafikkavvikling i området bør det også vurderes tiltak som reduserer farten på rv 22. Statens vegvesen er klare på at senking av fartsgrensen kun
Trøgstad kommune Kommunedelplan for trafikksikkerhet, høringsforslag Side 26 av 33 med skilt, neppe vil senke faktisk fart, fordi det er forholdsvis oversiktlig langs veien forbi skolen. Havnås skole og barnehage Droppsone og kryss ved Havnås skole består av store utflytende områder, der det i liten grad er skilt på vei, droppsone og parkering. Selv om trafikkmengden er forholdsvis liten, er det mange elever, barnehagebarn og ansatte som trafikkerer et lite område ved skolestart og -slutt. Det er god gangvei langs fv. 123 og humper og 40-sone vil komme i løpet av nærmeste framtid. Skolen og barnehagen har gjort enklere tiltak for å skille elever fra biltrafikken. Det bør utarbeides en helhetlig plan for området inkludert kryss, parkering og droppsone. Skjønhaug skole Droppsonen ved skolen er plassert slik at sjåførene må rygge over fortau og ut i Skoleveien etter avlevering, noe som er uheldig. Dersom det bygges ny Skjønhaug skole er det viktig å få til en sikker trafikkavvikling der mindre veier i boligområdene belastes i minst mulig grad. Trøgstad ungdomsskole Droppsonen er veldefinert og biler og fotgjengere er atskilt. Skjønhaug sentrum, krysset rv 22/fv 115 mot Bjørkelangen
Trøgstad kommune Kommunedelplan for trafikksikkerhet, høringsforslag Side 27 av 33 Droppsone ved kunstgressbanen Ved kunstgressbanen er det om kvelden stor trafikk av foreldre som kjører barn og ungdom til trening. Mange ønsker å sette av passasjerene nærmest mulig inngangen til banen og å vente i nærheten. Dette resulterer i en del parkering ved og til dels på fortauet, noe reduserer trafikksikkerheten for myke trafikanter. Kommunen har hatt befaring med fotballgruppa, som forsøker å påvirke foreldre til å parkere/slippe av på dertil egnede og planlagte steder. Det er ønskelig med «stopp-forbudt-skilt» langs fortauet. Det er viktig å vurdere trafikkforholdene ved bygging av nytt klubbhus for fotballgruppa. RIKS- OG FYLKESVEIER Blant innspillene til trafikksikkerhetsplanen, var det mange konkrete forslag til forbedringer langs riks- og fylkesveier. Det er Statens vegvesen som er veieier av riksveien og Østfold fylkeskommune av fylkesveiene. Handlingsplanen for de fysiske tiltakene på disse veiene blir derfor for ønsker å regne. Høringen av forslag til trafikksikkerhetsplan blir en del av kommunens kommunikasjon med fylkeskommunen og vegvesenet rundt gjennomføring av tiltakene. Kommunen vil bruke handlingsplanen til å argumentere for tiltak langs disse veiene ved behandling av nasjonal transportplan, regional transportplan og ved andre relevante anledninger. Det er behov for mange tiltak for å bedre trafikksikkerheten, først og fremst langs rv 22. Her må det ideelle veies mot det realistiske. Det er ønsker om gang- og sykkelveier langs både rv 22, fv 115 og fv. 123.. Gang- og sykkelveier er kostbart og i konkurranse med andre trafikkerte veier i fylket er det ikke realistisk å få mange strekninger med gang- og sykkelvei. I planen er det derfor kun tatt med den strekningen og tiltakene som vurderes som de høyest prioriterte. Trøgstad kommune har tatt til orde for å finne enklere og rimeligere løsninger for å bedre framkommeligheten og trafikksikkerheten for myke trafikanter langs de mest trafikkerte veiene. Manglende veiskulder og autovern gjør det nesten umulig å ferdes til fots eller på sykkel langs særlig rv 22, men også fv. 115 og fv. 123. Trafikken langs veiene gjør at den oppvoksende generasjon vender seg av med å forflytte seg til fots, på sykkel og med buss, og ser bilen som eneste framkomstmiddel. Veier og punkter som ble befart av kommunen og vegvesenet 13. november 2013: Rv 22 Betelkrysset Utforkjøringer på jordet nord for krysset. Vegvesenet har gjort forbedringer. Veien er nyasfaltert og dosering forbedret. Dette synes å ha gjort svingen mindre utsatt for utforkjøringer. Rv 22 Tvetensvingene og videre mot Skjønhaug Svinger og uoversiktlig, smal vei. Svært trafikkfarlig for myke trafikanter. Vegvesenet har ingen gode kortsiktige tiltak. Langsiktige tiltak vil være breddeutvidelse/sykkelskulder. Det ligger en omkjøringsvei på kommuneplankartet, men denne er ikke satt opp på vegvesenets handlingsplan (nasjonal transportplan). Etter befaringen med vegvesenet, beboere i området gjort kommunen oppmerksom på at det er dårlig sikt ved utkjøring fra Bratseth/Stensrud.
Trøgstad kommune Kommunedelplan for trafikksikkerhet, høringsforslag Side 28 av 33 Rv 22 Mellom Esso og Festningsveien Ferdsel mellom tettsted og bensinstasjon/verksted. Trafikkfarlig for myke trafikanter. 80-sone. Vegvesenet vurderer om det er riktig å sette ned fartsgrensen til 60 km/t. Kommunen har foreslått gang- og sykkelvei, men vegvesenet har ikke midler til dette. Rv 22 Løkenveien nord for minnelunden Påkjørsel bakfra i nordgående retning. Flere ulykker. Det kan være mulig å gjøre avkjøringen og ventende biler mer synlig ved å fjerne noe av rekkverket og senke høyden på tilvisningsskiltet. Droppsone ved Båstad skole Rv 22 60-sone sør for Båstad Denne ønsker kommunen å forlenge til Raknerudveien. Krysningspunkt bør forbedres. Skoleelever krysser der gangvei slutter. Vegvesenet mener at forlengelse av 60-sonen i liten grad vil redusere den faktiske hastigheten, siden det er oversiktlig og skog/jorder på begge sider. Rv 22 Sikker kryssing i Båstad sentrum Mye kryssing av rv 22 mellom gangvei og butikk/boligomr vest for rv. Kommunen ønsker å forbedre krysningspunkt (ev 2 punkter), senke hastighet/øke oppmerksomhet for sjåfører. Tiltaket bør ses i sammenheng med innstramming av krysset ved Lunderveien og naturlig gangvei over parkeringsplassen ved butikken. Rv 22 Ventakrysset Kryssing mellom gangvei og boligomr, fotball- og skøytebane nær 80-sone. Mange biler har høy fart gjennom krysset og det er fristende å krysse på skrå over for unge syklister. Det bør vurderes tiltak for å redusere farten og gjøre sikker kryssing mer naturlig.
Trøgstad kommune Kommunedelplan for trafikksikkerhet, høringsforslag Side 29 av 33 Fv 773 Gjennom gårdstun på Ringstad Bakketopp og høy fart gjennom gårdstun. Flere gårdstun på strekningen. Bør hele strekningen få 60 km? Tiltaket er meldt inn på vegvesenets liste over gårdstun som trenger fartsreduserende tiltak. FV 115 Kryssing ved Mølla Udefinert krysningspunkt fra gangvei til boligfelt Åssiden og Gopperudåsen. Det er ikke tilrettelagt for kryssing over fv. 115 på denne strekningen. Der gangveien til Gopperudåsen krysser Sluppenveien er krysningspunktet vanskelig å oppdage for sjåfører som kommer nordfra på Sluppenveien. Fv 123 Langs fengselet i Havnås fra brua til Faugliavkjøring. Hele området rundt skole/barnehage: På fv. 123 forbi fengselet, skolen og gjennom Havnås vil det komme humper og 40- sone. Droppsone ved Havnås skole er beskrevet over, under droppsoner ved skolene. Fv 123 Kryss fv 123/fv 784 ved Langseter Svært bred avkjøring med muligheter for misforståelser. Mulig at krysset må være så stort pga vogntogtrafikk. Tiltak vil bli vurdert av vegvesenet. --- Autovern ved Skramrudsvingen Det er kommet ønsker om autovern for å skille fortau fra veien i yttersvingen. Siktforhold God sikt i veikryss og avkjøringer er viktig for trafikksikkerheten. Dette er en viktig oppgave på riks- og fylkesveier og kommunale veier. I vegloven 31 står det at trær, busker og annen plantevekst innenfor byggegrenser kan kreves fjernet eller skåret ned i den grad det blir funnet nødvendig av hensyn til ferdsel og vegvedlikehold. Påkjøringsrampe der veien fra Langsrudåsen munner ut i rv 22 Utkjøring fra rv 22 på Langsrudåsen er vanskelig fordi mange blir stående i en oppoverbakke og har forholdsvis dårlig sikt sørover rv 22. Veien til Langsrudåsen bør heves de siste 6-10 meterne før rv 22, slik at bilene som venter på at det er klart, blir stående vannrett. Dette vil bedre sikten noe og gjøre det enklere å kjøre ut på riksveien.
Trøgstad kommune Kommunal Trafikksikkerhetsplan Side 30 av 33 7. Handlingsplan 7.1. Organisatoriske tiltak Tiltak Beskrivelse Ansvarlig O 01 Handlingsplan rulleres en gang hvert år. Kommunen O 02 Trafikksikkerhetsplanen rulleres i henhold til kommunal planstrategi Kommunen 7.2. Atferdsrettede tiltak Tiltak Beskrivelse Ansvarlig A-01 Fri skyss på særlig trafikkfarlige veier Kommunen A-02 Samtale om sikring av barn i bil før fødsel og ved ulike alderstrinn Helsestasjonen A-03 Sykkelmobilisering: Sykkeldager ved skolene Barneskolene A-04 Trafikkopplæring i barnehagene gjennom turer Barnehagene - A - 05 Aksjon skolevei Statens vegvesen - Ressurskrav utover daglig drift 1 mill kroner (allerede i budsjett) - Søke midler fra FTU. Samarbeid med lokale aktører.
Trøgstad kommune Kommunal Trafikksikkerhetsplan Side 31 av 33 Tiltak Beskrivelse Ansvarlig A-06 Informasjon til foreldre om risiko ved foreldrekjøring og riktig bruk av droppsoner. Informasjon om trafikksikkerhet og sikkerhetsutstyr på foreldremøter etc. Arrangere stormøte for alle foreldre. Skolene/FAU - Ressurskrav utover daglig drift A-07 Skolepatrulje på Skjønhaug Skjønhaug skole Søker FTU om midler til premie A-08 Reflekskonkurranse på skolene i vinterhalvåret Barneskolene A-09 Kampanje: «Ikke tøft å være dø» A-10 Trafikksikker kommune A-11 Farts- og promillekontroller Politiet A-12 Flexx Ungdomskolen/Lions club Administrasjonen/Flere virksomheter Østfold fylkeskommune A-13 Innføre parkeringsforskrift Kommunen Kan søke FTU om midler til premie
Trøgstad kommune Kommunal Trafikksikkerhetsplan Side 32 av 33 7.3. Fysiske tiltak FYSISKE TILTAK Pnr. Prosjekt / Ansvar F-01 F-02 Ansvar Breddeutvidelser langs trafikkerte veier (rv 22, fv 115 og fv. 123) for å øke framkommelighet for myke trafikanter SVØ, ØFK Rv 22 Mansrud Tveten. Framkommelighet for myke trafikanter SVØ F-03 Sikker kryssing over rv 22 i Båstad sentrum Kommune, SVØ, private F-04 F-05 F-06 F-07 F-08 Trafikksikker droppsone ved Båstad skole og utkjøring fra barnehage. Tiltak som senker faktisk fart forbi skolen. Gjennomføres ved eventuell bygging av ny barnehage Kommune/SVØ Trafikksikker løsning av trafikkforhold ved eventuell ny skole på Skjønhaug Kommune Strekning Festningsveien til Esso SVØ (kommune) Ventakrysset, sikker kryssing fra gangvei i retning fotballbane SVØ/kommune Bedre sikt og krysningsforhold for fotgjengere og syklende på fv 115 fra Åssiden og Gopperudåsen forbi Trøgstad Kornsilo og Mølle F-09 Droppsone og kryssfv 123/696 ved Havnås oppvekstsenter bør strammes opp for å unngå trafikkfarlige misforståelser/rygging etc. F-10 RV22: Gang- og sykkelvei fra Skjønhaug til Riserbukken. SVØ Ivareta siktforhold i avkjøringer og kryss langs riksveier og fylkesveier. F-12 Rekkverk/autovern i langs rv 115 Skramrudsvingen SvØ F-13 Påkjøringsrampe der veien fra Langsrudåsen munner ut i rv 22 SvØ F-14 Avkjøring fra rv 22 sørfra til Løkenveien markeres bedre SVØ SVØ/ØFK Kommune/SVØ/ØFK F-15 Stopp-forbudt-skilt v/kunstgressbanen Kommunen SvØ ØFK = Østfold fylkeskommune. SVØ = Statens vegvesen Østfold
Trøgstad kommune Kommunal Trafikksikkerhetsplan Høringsfrist 15. august Innspill til planen sendes adressene nedenfor. Trøgstad kommune Pb 34, 1861 Trøgstad postmottak@trogstad.kommune.no www.trogstad.kommune.no Tlf. 69 68 16 00