AKERSHUSSTATISTIKK NR. 1-2017 INNTAK TIL VIDEREGÅENDE SKOLER OG FORMIDLING TIL LÆREPLASS SKOLEÅRET 2016-2017
VIDEREGÅENDE SKOLER I AKERSHUS HURDAL EIDSVOLL 22 29 GARDERMOEN NITTEDAL GJERDRUM 24 JESSHEIM 23 30 NES 20 SØRUM OSLO BÆRUM 6 8 7 9 5 12 11 10 SANDVIKA 3 4 ASKER 15 1 2 NESODDEN 16 OPPEGÅRD 32 SKEDSMO 33 26 LILLESTRØM 28 27 31 FET RÆLINGEN LØRENSKOG ENEBAKK 34 25 21 AURSKOG HØLAND FROGN 14 ÅS 19 17 13 SKI 18 VESTBY Asker og Bærum 1. Asker videregående skole 2. Bleiker videregående skole 3. Holmen grunn- og videregående skole 4. Nesbru videregående skole 5. Dønski videregående skole 6. Eikeli videregående skole 7. Nadderud videregående skole 8. Rosenvilde videregående skole 9. Rud videregående skole 10. Sandvika videregående skole 11. Stabekk videregående skole 12. Valler videregående skole Follo 13. Drømtorp videregående skole 14. Frogn videregående skole 15. Nesodden videregående skole 16. Roald Amundsen videregående skole 17. Ski videregående skole 18. Vestby videregående skole 19. Ås videregående skole Romerike 20. Bjertnes videregående skole 21. Bjørkelangen videregående skole 22. Eidsvoll videregående skole 23. Hvam videregående skole 24. Jessheim videregående skole 25. Kjelle videregående skole 26. Lillestrøm videregående skole 27. Lørenskog videregående skole 28. Mailand videregående skole 29. Nannestad videregående skole 30. Nes videregående skole 31. Rælingen videregående skole 32. Skedsmo videregående skole 33. Strømmen videregående skole 34. Sørumsand videregående skole
Forord Akershus fylkeskommune har i 2016 behandlet 25 016 søknader til videregående opplæring, og det er etablert 23 340 elevplasser skoleåret 2016-2017. I planleggingen av nye elevplasser vektlegges søkermønsteret, slik at søkernes individuelle rett til inntak på ett av tre søkte utdanningsprogram på videregående trinn 1, samt rett til å bygge videre på den opplæringen de alt har fått, kan innfris. Statistikk over inntak til videregående skoler og formidling til læreplass er fylkeskommunens offisielle statistikk, og den gir et godt bilde av hvem som søker og hva de blir tatt inn på. Elever som søker om fortrinn og individuell behandling, er omtalt i kapittel 3. Minoritetsspråklige søkere er omtalt i kapittel 4. Fylkeskommunen har to skoleavdelinger som er knyttet opp mot fengsler. Elevtall her er omtalt i kapittel 5. Akershus fylkeskommune har veiledningssentre i Asker og Bærum, Follo og Romerike, som bl.a. skal ivareta de voksnes rettigheter til opplæring i samarbeid med inntakskontoret. Inntakskontoret foretar inntaket også for de voksne. Opplysninger om voksne som søkte opplæring gjennom veiledningssentrene, står i kapittel 6. I kapittel 7 er søkning og formidling av lærlinger beskrevet. I enkelte fag er det ikke godt nok samsvar mellom antall skoleplasser og bransjenes behov for lærlinger. Akershus fylkeskommune vil jobbe for å øke statusen og rekruteringen til yrkesfagene. I tillegg er det behov for flere bedrifter som er villige til å ta inn lærlinger eller lærekandidater. Tallene i statistikken er basert på ajourhold per 1. september 2016. Kildene for statistikken er søker- og elevregisteret i det sentrale inntaks- og formidlingssystemet VigoOpplæring, samt VigoVoksen. Oslo, 18. januar 2017 Tron Bamrud fylkesrådmann 1
2
Innhold Side Forord...1 Innhold... 3 1 Innledning... 5 2 Søkere, tilbud og inntak... 7 3 Inntak etter fortrinnsrett og individuell behandling... 19 4 Minoritetsspråklige søkere... 23 5 Fylkeskommunens skoleenheter knyttet til fengsler... 25 6 Voksne søkere... 27 7 Søkning og formidling til læreplass... 29 8 Tabeller... 31 3
4
1 Innledning Statistikken omtaler fellesinntaket for skoleåret 2016-2017. Tallene i denne statistikken er basert på ajourhold etter at inntaket var avsluttet per 01.09.2016. Telledato i denne statistikken er derfor i hovedsak 01.09. I tillegg omfatter statistikken formidling til læreplass. Koder og forkortelser Trinn Vg1 Videregående trinn 1 Vg2 Videregående trinn 2 Vg3 Videregående trinn 3 Utdanningsprogram Kode Beskrivelse ID Idrettsfag KD Kunst, design og arkitektur MD Musikk, dans og drama MK Medier og kommunikasjon ST Studiespesialisering BA Bygg- og anleggsteknikk DH Design og håndverk EL Elektrofag HS Helse- og oppvekstfag NA Naturbruk RM Restaurant- og matfag SS Service og samferdsel TP Teknikk og industriell produksjon AO* Alternativ opplæring * Elever og søkere til innføringsklasse for minoritetsspråklige, registreres som Alternativ opplæring. Fra og med skoleåret 2016-2017 er strukturen i videregående opplæring endret. Det er kommet et nytt utdanningsprogram; Kunst, design og arkitektur som er et studieforberedende utdanningsprogram. Samtidig gikk utdanningsprogrammet Medier og kommunikasjon fra å være et yrkesfaglig utdanningsprogram til å bli et studieforberedende utdanningsprogram. De som allerede er i videregående opplæring, følger gammel ordning, slik at den nye strukturen dette skoleåret bare gjelder for Vg1. Rettsgruppene Vi opererer med fire ulike rettsgrupper. De ulike rettsgruppene presenteres nedenfor: Ungdomsrett (U) Søkere med rett til videregående opplæring etter 3-1 i opplæringsloven har rett til tre års videregående opplæring. Hele retten må tas ut i løpet av en sammenhengende periode på fem år, og innen utgangen av det året vedkommende fyller 24 år. Opplæringslovens 3-1 gir rett til inntak på ett av tre søkte utdanningsprogram på Vg1 og til to års videre opplæring innenfor utdanningsprogrammet. 5
Rett til omvalg Retten kan etter søknad om omvalg utvides fra tre til fire år. Omvalg defineres som nytt programområde på samme eller lavere nivå, dog ikke etter fullført 3-årig videregående opplæring eller bestått fag-/svennebrev. Retten til inntak på ett av tre søkte utdanningsprogram gjelder også søkere som gjør omvalg. Utvidet rett I henhold til opplæringsloven har alle elever rett til 3 års opplæring. Etter sakkyndig vurdering kan de som har behov for det, få innvilget inntil 2 år ekstra. Minoritetsspråklige søkere som gjennomfører ettårig forberedende opplæringsår, bruker ikke av opplæringsretten det året. Voksenrett (V) Etter 4A-3 i opplæringsloven har voksne søkere rett til videregående opplæring spesielt tilpasset for dem fra og med det året de fyller 25 år. Retten gjelder voksne som har fullført grunnskolen, men som ikke har fullført videregående opplæring. Fullføringsrett (F) Opplæringslovens 4A-3 andre ledd gir voksne som er tatt inn til videregående opplæring, rett til å fullføre opplæringsløpet. Fullføringsretten gjelder også de som ikke har voksenrett ved inntak. Ikke rett (I) Søkere uten rett til videregående opplæring i Akershus. 6
2 Søkere, tilbud og inntak Søkere per 1. mars Antall søkere til videregående opplæring i Akershus har økt i mange år. Denne økningen har nå flatet noe ut. Tabell 2.1 Antall søkere til skole og lærlingplass etter skoleår per 01.03. Skoleår Søkning totalt Søkning til skoleplass Søkning til læreplass 2005-2006 21197 20068 1129 2006-2007 22410 21190 1220 2007-2008 22887 21764 1123 2008-2009 22970 21793 1177 2009-2010 23194 21998 1196 2010-2011 23147 21909 1238 2011-2012 23572 22276 1296 2012-2013 24002 22736 1266 2013-2014 24087 22874 1213 2014-2015 24135 22888 1247 2015-2016 24829 23292 1537 2016-2017 25016 23440 1576 Fra skoleåret 2005-2006 til 2016-2017 har søkningen til skoleplass per 1. mars økt med 3372 søkere. Fra forrige til dette skoleåret har det vært en økning på 187 søkere. Søkningen til læreplass har ikke hatt samme utvikling som økningen i søkning til skoleplass. Søkningen til læreplass har i mange år endret seg lite. I forhold til skoleåret 2005-2006 var det 447 flere søkere til læreplass dette skoleåret. Tallene ovenfor viser søkertall ved søknadsfristens utløp 1. mars. Fram til telledatoen for ajourhold som er 1. september i Akershus, skjer det en del endringer i disse tallene. Nye søkere kommer til. I den grad disse er rettssøkere, blir de behandlet sammen med øvrige søkere. En del søkere faller dessuten fra i søkeperioden, ved at de flytter ut av fylket, begynner i private skoler, skal jobbe eller av andre grunner ikke begynner i videregående opplæring i Akershus. Opplæringstilbudet For skoleåret 2016-2017 er det tatt i bruk 23 340 elevplasser fordelt på 1004,3 klasser. Tabell 2.2 Oversikt over antall elevplasser Skoleår Elevkull* Elevplasser Endring Prosentvis endring fra året før 2011-2012 22665 21949 +338 +1,7 2012-2013 22869 22038 +89 +0,4 2013-2014 23117 22565 +527 +2,4 2014-2015 23274 22918 +353 +1,6 2015-2016 23484 22762-156 -0,7 2016-2017 23564 23340 +578 +2,5 * Med elevkull menes avgangselever fra grunnskolene i Akershus de tre foregående skoleår. Fra skoleåret 2012-2013 er elevkull antall 16-18 åringer bosatt i Akershus ifølge befolkningsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå. 7
Dekningsgrad Dekningsgraden viser hvor stor andel de inntatte til skoleplass utgjør av et elevkull. Tabell 2.3 Dekningsgrad etter skoleår og trinn, i prosent Skoleår Trinn 2011-2012 2012-2013 2013-2014 2014-2015 2015-2016 2016-2017 Vg1 110,3 109,0 107,9 106,1 106,7 109,5 Vg2 91,7 91,5 91,0 91,4 91,2 90,7 Vg3 71,7 74,9 74,7 76,5 75,6 76,5 Sum 91,4 92,0 91,5 91,4 91,2 92,3 Den totale dekningsgraden for dette skoleåret er den høyeste som har vært siden Kunnskapsløftet ble innført i 2006. At dekningsgraden er over 100 (for Vg1), betyr at det er tatt inn flere elever til Vg1 enn det var 16-åringer samme år. Dette kan være elever som har gjort et omvalg eller tatt et hvileår. I tillegg blir de som blir tatt inn til tilrettelagt opplæring, tatt inn til Vg1 hvert skoleår. At dekningsgraden generelt er lavere på Vg3, skyldes at flere utdanningsprogram på yrkesfag ikke har programområder i skole på Vg3-nivå. Dekningsgraden er viktig ved beregning av behovet for elevplasser. En økning i dekningsgraden vil bety økt behov for elevplasser, selv om elevgrunnlaget ikke øker. Tabell 2.4 Dekningsgrad etter region i prosent. Skoleåret 2016-2017 Asker og Trinn Samlet Bærum Follo Romerike Vg1 109,5 105,2 103,2 115,6 Vg2 90,7 89,3 86,0 93,8 Vg3 76,5 81,6 75,0 73,9 Sum 92,3 92,1 88,3 94,4 Dekningsgraden er høyest på Romerike og lavest i Follo. Utviklingen i dekningsgraden for trinn er veldig forskjellig i de tre regionene. Mens dekningsgraden er høy på Vg1 på Romerike, er den lavest i Follo. På Vg3 er dekningsgraden høyest i Asker og Bærum. Forskjellen på Vg3 kan blant annet forklares med at andelen som går på studieforberedende utdanningsprogram, er høyere i Asker og Bærum enn på Romerike. Inntak Tabellene nedenfor viser oversikter over søkningen og inntaket for de ulike rettsgruppene per 1. september. Tallene gjelder søkning og inntak til egne skoler. 8
Tabell 2.5 Søkere og inntatte etter rettsgrupper per 01.09.2016 Egne Andre Egne Sum søkere Rettsgruppe søkere søkere inntatte Andre inntatte Sum inntatte U 21858 30 21888 21440 36 21476 V 34 0 34 12 0 12 F 16 0 16 8 0 8 I 454 38 492 211 42 253 Sum 22362 68 22430 21671 78 21749 Antall søkere til skoleplass har økt med 86 fra forrige skoleår, mens antall inntatte til skoleplass har økt med 324. Inntatte etter utdanningsprogram-/programområdeønske Tabellene nedenfor viser prosentvis fordeling av egne inntatte med ungdomsrett, etter hvilket ønske de ble tatt inn på. Tabell 2.6 Egne inntatte med ungdomsrett etter utdanningsprogram-/programområdeønske og skoleår Skoleår 1. ønske 2. ønske 3. eller lavere ønske 2006-2007 90,8 6,3 3,0 2007-2008 91,0 6,0 3,1 2008-2009 92,2 5,2 2,6 2009-2010 91,8 5,6 2,5 2010-2011 91,4 5,8 2,7 2011-2012 91,4 5,7 2,9 2012-2013 92,5 5,2 2,3 2013-2014 93,4 5,0 1,6 2014-2015 94,1 4,6 1,3 2015-2016 93,2 5,0 1,8 2016-2017 94,1 4,5 1,4 Tabellen viser at av de som er tatt inn skoleåret 2016-2017, har 94,1 prosent kommet inn på sitt første ønske. Det er 0,9 prosentpoeng høyere enn forrige skoleår. Tabell 2.7 Egne inntatte med ungdomsrett etter utdanningsprogram-/programområdeønske og trinn per 01.09.2016 1. ønske 2. ønske 3. eller lavere ønske Trinn Inntatte Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Vg1 8 531 7663 89,8 646 7,6 222 2,6 Vg2 7 140 6860 96,1 227 3,2 53 0,7 Vg3 5 769 5 651 98,0 97 1,7 21 0,4 Sum 21 440 20174 94,1 970 4,5 296 1,4 Når vi fordeler inntatte skoleåret 2016-2017 på trinn, viser tabellen at størst andel har kommet inn på sitt første ønske på Vg3 (98,0 prosent) og lavest andel på Vg1 (89,8 prosent). På Vg3 går elevene stort sett på studieforberedende utdanningsprogram. 9
Disse er inne i et løp som ikke har flere programområder å velge mellom. Dermed kommer de fleste inn på det programområdet de har søkt. Tabell 2.8 Egne inntatte med ungdomsrett til Vg1 etter utdanningsprogram per 01.09.2016 Utdanningsprogram 1. ønske 2. ønske 3. eller lavere ønske Inntatte Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent ID 631 565 89,5 57 9,0 9 1,4 KD 143 132 92,3 10 7,0 1 0,7 MD 241 233 96,7 8 3,3 0 0,0 MK 476 368 77,3 77 16,2 31 6,5 ST 3567 3357 94,1 153 4,3 57 1,6 BA 311 260 83,6 37 11,9 14 4,5 DH 277 234 84,5 29 10,5 14 5,1 EL 560 494 88,2 54 9,6 12 2,1 HS 832 722 86,8 85 10,2 25 3,0 NA 136 129 94,9 2 1,5 5 3,7 RM 270 222 82,2 30 11,1 18 6,7 SS 505 431 85,3 57 11,3 17 3,4 TP 377 311 82,5 47 12,5 19 5,0 Sum fylket 8326 7458 89,6 646 7,8 222 2,7 Utdanningsprogrammet Musikk, dans og drama er det utdanningsprogrammet hvor høyest andel er tatt inn på sitt første ønske. Dette er et utdanningsprogram som det er stor søkning til. Til inntil halvparten av plassene på dette utdanningsprogrammet blir elevene tatt inn på bakgrunn av ferdighet i tillegg til karakterer. Bare søkere som har Musikk, dans og drama som sitt første ønske, blir invitert til ferdighetsvurdering. Medier og kommunikasjon er det utdanningsprogrammet hvor færrest av de inntatte hadde dette som sitt første ønske. Dette kan skyldes at det totalt er få som har dette utdanningsprogrammet som sitt førstevalg. Inntatte etter primærønske Primærønske er det første ønsket søkeren setter opp på søknaden sin. Det vil si både første utdanningsprogram-/programområdeønske og første skoleønske. Tabellen viser om egne inntatte med ungdomsrett er tatt inn på sitt primærønske eller ikke. Tabell 2.9 Egne inntatte med ungdomsrett etter primærønske og skoleår Skoleår Primærønske Alle andre ønsker 2006-2007 84,3 15,7 2007-2008 85,0 15,0 2008-2009 85,8 14,2 2009-2010 86,2 13,8 2010-2011 85,7 14,3 2011-2012 85,2 14,8 2012-2013 86,6 13,4 2013-2014 86,4 13,6 2014-2015 88,2 11,8 2015-2016 86,1 13,9 2016-2017 88,7 11,3 10
Andelen som er tatt inn på sitt primærønske, er 2,6 prosentpoeng høyere dette året sammenlignet med forrige år. Tabell 2.10 Egne inntatte med ungdomsrett fordelt etter primærønske per 01.09.2016 Primærønske Alle andre ønsker Skolenavn Inntatt Antall Prosent Antall Prosent Asker 650 636 97,8 14 2,2 Holmen 85 79 92,9 6 7,1 Bleiker 445 358 80,4 87 19,6 Dønski 437 359 82,2 78 17,8 Eikeli 411 379 92,2 32 7,8 Nadderud 522 504 96,6 18 3,4 Nesbru 778 646 83,0 132 17,0 Rosenvilde 766 710 92,7 56 7,3 Rud 750 642 85,6 108 14,4 Stabekk 418 394 94,3 24 5,7 Valler 530 513 96,8 17 3,2 Sandvika 837 756 90,3 81 9,7 Drømtorp 538 460 85,5 78 14,5 Nesodden 532 502 94,4 30 5,6 Roald Amundsen 477 419 87,8 58 12,2 Ski 665 625 94,0 40 6,0 Vestby 613 514 83,8 99 16,2 Ås 1137 1029 90,5 108 9,5 Frogn 651 580 89,1 71 10,9 Bjørkelangen 550 487 88,5 63 11,5 Bjertnes 591 533 90,2 58 9,8 Sørumsand 524 412 78,6 112 21,4 Lillestrøm 904 872 96,5 32 3,5 Lørenskog 767 697 90,9 70 9,1 Skedsmo 1032 909 88,1 123 11,9 Strømmen 644 538 83,5 106 16,5 Kjelle 126 115 91,3 11 8,7 Rælingen 622 460 74,0 162 26,0 Hvam 406 363 89,4 43 10,6 Eidsvoll 709 599 84,5 110 15,5 Jessheim 1194 1054 88,3 140 11,7 Nes 455 413 90,8 42 9,2 Nannestad 815 712 87,4 103 12,6 Mailand 859 747 87,0 112 13,0 Sum Fylket 21440 19 016 88,7 2424 11,3 Det er Asker som har høyest andel som har kommet inn på sitt primærønske. Dette er en skole som bare har studieforberedende utdanningsprogram. Det kan være vanskelig å komme inn på Vg1, men når elevene først er inne, så fortsetter de fleste på samme skole, og de kommer i stor grad inn på sitt primærønske på Vg2 og Vg3. Hvis vi bare ser på de elevene som er tatt inn til Vg1, blir andelene noe lavere. Det kan skyldes at hvis en elev først er begynt på en skole, selv om det var en skole han/hun ikke ønsket i utgangspunktet, ønsker han/hun som oftest ikke å bytte skole underveis 11
i utdanningsløpet. Dessuten kan fortrinnet til egen skole i de studieforberedende utdanningsprogrammene gjøre at det blir vanskeligere for elever å skifte skole underveis i løpet. Figur 2.1 Egne inntatte til Vg1 med ungdomsrett r 01.09.2016, prosent 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Alle andre ønsker Primærønske Asker Holmen Bleiker Dønski Eikeli Nadderud Nesbru Rosenvilde Rud Stabekk Valler Sandvika Drømtorp Nesodden Roald Ski Vestby Ås Frogn Bjørkelangen Bjertnes Sørumsand Lillestrøm Lørenskog Skedsmo Strømmen Kjelle Rælingen Hvam Eidsvoll Jessheim Nes Nannestad Mailand Sum fylket Ledige plasser og oppfylling Av 23 340 elevplasser er det registrert 1591 ledige elevplasser per 01.09.2016. Dette gir en oppfylling på 93,2 prosent. Tabell 2.11 Plasser, ledige plasser og oppfylling Ledige Skoleår Plasser plasser Oppfylling i prosent 2001-2002 15610 1076 93,1 2002-2003 16130 1061 93,4 2003-2004 16963 953 94,4 2004-2005 18060 902 95,0 2005-2006 19217 989 94,9 2006-2007 20277 1215 94,0 2007-2008 21207 1632 92,3 2008-2009 21398 1553 92,7 2009-2010 21519 1374 93,6 2010-2011 21611 1267 94,1 2011-2012 21949 1376 93,7 2012-2013 22038 1007 95,4 2013-2014 22565 1355 94,0 2014-2015 22918 1635 92,9 2015-2016 22762 1337 94,1 2016-2017 23340 1591 93,2 12
Oppfyllingsgraden gikk ned sammenlignet med forrige år. Oppfyllingsgraden som blir brukt i forbindelse med dimensjonering av opplæringstilbudet, er oppfyllingen ved skolestart. Ved skolestart 2016-2017 var oppfyllingen 94,7 prosent. Tabell 2.12 Plasser og oppfylling i ordinære programområder og tilrettelagt opplæring Ordinære programområder Tilrettelagt opplæring Skoleår Plasser Oppfylling i prosent Plasser Oppfylling i prosent 2006-2007 19292 94,5 985 84,1 2007-2008 20217 92,6 990 86,0 2008-2009 20384 93,1 1014 86,0 2009-2010 20459 93,8 1060 90,2 2010-2011 20658 94,1 953 94,1 2011-2012 20669 94,3 1280 83,8 2012-2013 20823 95,6 1215 91,8 2013-2014 21342 94,3 1223 89,4 2014-2015 21661 93,1 1257 88,9 2015-2016 21568 94,1 1194 95,1 2016-2017 21858 93,9 1482 82,7 Tabellen viser at det har vært en nedgang i oppfyllingen både for ordinære programområder og for tilrettelagt opplæring sammenlignet med forrige år. Fra skoleåret 2010-2011 blir alle elever, også elever med særskilte behov, tatt inn på utdanningsprogram. Tabell 2.13 Plasser, ledighet og oppfylling i ordinære programområder fordelt på trinn 2015-2016 2016-2017 Trinn Plasser Ledige plasser Oppfylling Plasser Ledige plasser Oppfylling Vg1 7 887 484 93,9 7 953 472 94,1 Vg2 7 454 471 93,7 7 568 407 94,6 Vg3 6 227 324 94,8 6 337 455 92,8 Sum 21568 1279 94,1 21858 1334 93,9 Oppfyllingen har gått opp for Vg1 og Vg2 i forhold til foregående skoleår, mens oppfyllingen for Vg3 har gått ned. 13
Tabell 2.14 Plasser, ledighet og oppfylling i ordinære Vg1 fordelt på utdanningsprogram per 01.09.2016 Utdanningsprogram Plasser Ledige plasser Oppfylling ID 665 29 95,6 KD 145 2 98,6 MD 225 2 99,1 MK 496 66 86,7 ST 3 648 223 93,9 BA 267 10 96,3 DH 210 7 96,7 EL 561 18 96,8 HS 756 30 96,0 NA 117 16 86,3 RM 174 28 83,9 SS 383 28 92,7 TP 306 13 95,8 Sum 7953 472 94,1 Tabellen over viser at oppfyllingen for Vg1 varierer med utdanningsprogram. Oppfyllingen er høyest på Musikk, dans og drama (MD) og lavest på Restaurant- og matfag (RM). Fordeling etter kjønn Tabellen under gir oversikt over andelen søkere og inntatte fordelt på kvinner og menn for de ulike utdanningsprogrammene. Tabellen viser primærsøkere og inntatte til Vg1, til egne skoler. Tabell 2.15 Egne søkere og inntatte til Vg1 fordelt etter kjønn per 01.09.2016 Søkere Kvinner Menn Inntatte Kvinner Menn Utdanningsprogram Antall Prosent Antall Prosent ID 718 35,4 64,6 640 36,1 63,9 KD 191 75,4 24,6 143 80,4 19,6 MD 333 59,2 40,8 241 61,0 39,0 MK 452 47,1 52,9 476 45,2 54,8 ST 3650 52,6 47,4 3 582 53,2 46,8 BA 311 2,3 97,7 321 2,8 97,2 DH 303 66,7 33,3 283 70,7 29,3 EL 603 3,8 96,2 565 3,5 96,5 HS 888 79,7 20,3 839 80,3 19,7 NA 153 57,5 42,5 141 58,2 41,8 RM 240 51,3 48,8 271 51,3 48,7 SS 546 32,4 67,6 506 33,4 66,6 TP 357 8,4 91,6 382 7,3 92,7 Sum 8745 46,7 53,3 8390 46,9 53,1 Som tabellen over og figuren under illustrerer, er kjønnsfordelingen blant søkere og inntatte svært forskjellig til de ulike utdanningsprogrammene. Dette gjør at tradisjonelle yrkesvalg opprettholdes. De mest markante eksemplene er Helse- og oppvekstfag (HS) og Kunst, design og arkitektur (KD) der henholdsvis 79,7 og 75,4 prosent av søkerne er kvinner, og på den andre siden Bygg- og anleggsteknikk (BY) og Elektrofag (EL) der henholdsvis 97,7 og 96,2 prosent av søkerne er menn. 14
Blant de inntatte er det Restaurant- og matfag (RM) som har jevnest fordeling mellom kvinner og menn. Figur 2.2 Egne inntatte til Vg1 fordelt etter utdanningsprogram og kjønn 100 90 80 70 60 Prosent 50 40 30 20 10 Kvinner Menn 0 KD HS DH MD NA ST RM MK ID SS TP EL BA Progresjon I dette og det neste avsnittet ser vi på elever som er tatt inn til videregående skoler skoleåret 2016-2017, og som ikke har fulgt normal progresjon. Vi skiller mellom elever som går samme programområde begge skoleårene elever som går et annet programområde, men dette programområdet ikke er på nivået over det de gikk forrige skoleår, og elever som ikke gikk i videregående skole forrige skoleår. Elever i tilrettelagt opplæring er ikke tatt med, mens elever som har sluttet i løpet av forrige skoleår, er tatt med i tallene. De av elevene som har sluttet mellom skolestart og 1. desember, bruker ikke ett år av ungdomsretten. Omvalg Av de elevene som er tatt inn til våre videregående skoler skoleåret 2016-2017, hadde 285 elever gått samme programområde skoleåret 2015-2016. Den største gruppen er de som går Vg3 om igjen, med 117 elever. Noen av disse har sluttet i Vg3 året før og prøver derfor på nytt, noen kan være i et utvidet løp, mens noen går om igjen for å fullføre Vg3. 88 elever går samme Vg1 om igjen. Noen av dem kan være elever som har et planlagt Vg1-løp over to år, men som er registrert som elever i et ordinært utdanningsprogram. 80 elever går et programområde på Vg2 om igjen. Elever som går samme programområde to ganger, får som hovedregel ikke utvidet ungdomsrett. Av elever som er tatt inn til våre videregående skoler skoleåret 2016-2017, er det 561 som ikke gikk trinnet under forrige skoleår. Disse elevene har gjort et omvalg som 15
kan utløse utvidelse av ungdomsrett. Elever som går samme programområde begge skoleårene, er ikke med her (se over). Tabell 2.16 Elever som skoleåret 2016-2017 ikke går ett nivå over forrige skoleår Trinn skoleåret Trinn skoleåret 2016-2017 2015-2016 Vg1 Vg2 Vg3 Sum Vg1 262 25 287 Vg2 55 124 179 Vg3 8 17 70 95 Sum 325 141 95 561 Tabell 2.16 viser at 262 elever har gått Vg1 begge årene. Disse har byttet utdanningsprogram etter forrige skoleår. Den største gruppen (55 elever) gikk Vg1 Studiespesialisering forrige skoleår og har byttet til ulike andre utdanningsprogram. Av de som har byttet utdanningsprogram, har flest byttet til Helse- og oppvekstfag (58 elever). Grunnen til omvalg kan være at eleven har gjort et feilvalg eller ikke kom inn på førsteønsket forrige år. Av elevene som går Vg1 om igjen, er det imidlertid 103 som kom inn på sitt primærønske forrige skoleår. Det vil si både første utdanningsprogram- og første skoleønske. Tas de med som har kommet inn på første ønske om utdanningsprogram, eller har byttet utdanningsprogram underveis i forrige skoleår, har langt de fleste gått et utdanningsprogram på Vg1 forrige skoleår som de ønsket seg. Det er 124 elever som har gått Vg2 begge skoleårene. Også blant disse er det flest som fikk oppfylt førsteønsket forrige skoleår. 70 elever har gått Vg3 begge skoleårene. 34 av disse går påbygging til generell studiekompetanse etter fullført læretid. Hvileår Av de elevene som er tatt inn til videregående skoler skoleåret 2016-2017, er det 425 som ikke var elever forrige skoleår. Det vil si at de har hatt et hvileår. Tabell 2.17 viser at noen færre hadde hatt et hvileår dette skoleåret enn de tre foregående skoleårene. Tabell 2.17 Antall elever i skole, etter et hvileår Skoleår Nivå/trinn 2012-2013 2013-2014 2014-2015 2015-2016 2016-2017 Vg1 154 177 193 219 174 Vg2 228 173 127 131 117 Vg3 158 121 152 130 134 Sum 540 471 472 480 425 Ungdom som ikke er elever i Akershus Tabellen nedenfor viser hvor mange personer med ungdomsrett i Akershus som ikke har ønsket videregående opplæring i fylkeskommunale skoler i Akershus. 16
Tabell 2.18 Ungdom med ungdomsrett som ikke er i opplæring i Akershus fylkeskommune Beskrivelse 2012-2013 2013-2014 2014-2015 2015-2016 2016-2017 Har ikke søkt videregående opplæring i Akershus fylkeskommune 1689 1575 1417 1364 1251 Har svart nei til tilbud 401 433 376 311 402 Er ikke elev av andre grunner 797 394 364 371 289 Har sluttet etter skolestart og før 1. oktober 197 203 322 193 148 Elever i fylkeskommunale skoler i andre fylker 198 236 280 328 271 Elever i private videregående skoler 1133 1543 1511 1570 1563 Elever på utveksling i utlandet 315 286 253 275 237 Sum 4730 4670 4523 4412 4161 Tabellen viser at omlag 2040 ungdommer med ungdomsrett ikke er i videregående opplæring i 2016-2017. Denne gruppen er sammensatt og inneholder f.eks. ungdom som er i jobb, har fått barn og er hjemmeværende, er i militæret eller går på folkehøyskole. Ungdom har fem års frist, fra opplæringen begynte, til å ta ut opplæringsretten sin. Alle som ikke fullfører videregående opplæring, blir fulgt opp av oppfølgingstjenesten til de er 21 år. Det vil si at ungdom i noen tilfeller blir fulgt av oppfølgingstjenesten i inntil fem år selv om de ikke har til hensikt å ta ut retten til videregående opplæring. 17
18
3 Inntak etter fortrinnsrett og individuell behandling Noen søkergrupper kan tas inn til videregående skole etter fortrinnsrett eller individuell behandling. Dette er regulert i bestemmelser i kapittel 6 i forskrift til opplæringsloven. Følgende søkergrupper kan søke om inntak etter fortrinnsrett: Søkere som har omfattende behov for spesialundervisning, og som på grunn av sine vansker har et særlig behov for inntak til et bestemt utdanningsprogram på Vg1, kan søke om fortrinnsrett til et særskilt utdanningsprogram etter 6-15. Søkere med sterkt nedsatt funksjonsevne kan søke om fortrinnsrett til Vg1 etter 6-17 og til Vg2/Vg3 etter 6-30. Søkere med vedtak om utvidet tid etter opplæringsloven 3-1 femte ledd kan søke om fortrinnsrett til Vg1 etter 6-19 og til Vg2/Vg3 etter 6-32. Søkere med rett til opplæring i eller på tegnspråk etter opplæringsloven 3-9 kan søke om fortrinnsrett til Vg1 etter 6-18 og til Vg2/Vg3 etter 6-31. Slike søkere tas inn før det ordinære inntaket, enten til ordinære tilbud eller til tilrettelagt opplæring i mindre eller større grupper. Alle som tas inn til tilrettelagte grupper, får tilbud om plass før det ordinære inntaket. Dette gjelder også søkere som tas inn etter individuell behandling. Målgruppen for inntak etter individuell behandling er: 1) søkere til Vg1 som har rett til spesialundervisning, og som mangler vurdering med karakter i mer enn halvparten av fagene fra grunnskolen, 6-22 2) søkere til Vg2/Vg3 som har enkeltvedtak om spesialundervisning eller planlagt grunnkompetanse, og som mangler vurdering med karakter i flere fag, 6-35 3) søkere som av andre særlige grunner må behandles individuelt, 6-25 og 6-38 Disse søkergruppene inngår også i tallene for søkere og inntatte som er presentert i kapitlet foran. Det er også mulig å søke om inntak etter individuell behandling til ordinære tilbud etter de nevnte bestemmelsene. Disse søkerne tas inn gjennom det ordinære inntaket, jf. 6-14 og 6-29 i forskrift til opplæringsloven, som regulerer inntaksrekkefølgen. Inntak til tilrettelagt opplæring i mindre og større grupper Det tilbys tilrettelagt opplæring i mindre og større grupper innenfor de fastsatte utdanningsprogrammene. Mindre grupper er et tilbud til elever som har behov for spesialundervisning i svært stort omfang, og som har omfattende hjelpebehov. Disse elevene går mot planlagt grunnkompetanse. 19
Større grupper er et tilbud til elever med behov for spesialundervisning i stort omfang. Disse elevene går også primært mot grunnkompetanse, men de som har forutsetninger og muligheter for det, kan gå mot full kompetanse, som oftest etter et utvidet løp i videregående opplæring. For skoleåret 2016-2017 ble det tatt inn 872 elever til tilrettelagt opplæring i mindre og større grupper. 299 av dem ble tatt inn til 1. år, mens 573 ble flyttet opp til 2. til 5. år. Dette var totalt sett en økning på 46 fra skoleåret 2015-2016, da 292 elever ble tatt inn til 1. år og 534 ble flyttet opp til 2. til 5. år. Elever med rett til spesialundervisning kan etter sakkyndig vurdering fra fylkeskommunens PP-tjeneste få innvilget rett til videregående opplæring i inntil to år ekstra. Totalt ble 90 elever innen tilrettelagt opplæring tatt inn til et 4. år, mens 26 ble tatt inn til et 5. år. For skoleåret 2015-2016 ble 78 elever tatt inn til et 4. år og 24 til et 5. år. Av de 872 elevene ble 298 tatt inn til tilrettelagt opplæring i mindre grupper, mens 574 ble tatt inn til større grupper. For skoleåret 2015-2016 ble 278 elever tatt inn til mindre grupper og 548 til større grupper. Tabellen under viser hvilke utdanningsprogram elevene ble tatt inn til. Tabell 3.1 Inntatte i tilrettelagte grupper per utdanningsprogram Utdanningsprogram 2015-2016 2016-2017 Sum Kvinner Menn Sum Kvinner Menn ID 4 0 4 4 0 4 MD 17 9 8 18 9 9 ST 91 39 52 101 47 54 BA 73 3 70 67 1 66 DH 67 43 24 82 51 31 EL 23 1 22 22 0 22 HS 93 63 30 117 83 34 MK 56 13 43 49 9 40 NA 39 8 31 41 6 35 RM 129 62 67 130 62 68 SS 135 40 95 154 46 108 TP 99 9 90 87 3 84 Sum 826 290 536 872 317 555 Inntak etter fortrinnsrett til ordinære Vg1, Vg2 og Vg3 Det ble tatt inn totalt 40 elever med fortrinnsrett til ordinære Vg1. 11 av disse ble tatt inn etter 6-15 i forskrift til opplæringsloven (fortrinnsrett til et særskilt utdanningsprogram), 7 ble tatt inn etter 6-17 (på grunn av sterkt nedsatt funksjonsevne), mens 22 ble tatt inn etter 6-19 (behov for utvidet tid etter opplæringsloven 3-1 femte ledd). Den sistnevnte gruppen trengte flere år på å gjennomføre et påbegynt Vg1. For skoleåret 2015-2016 ble det tatt inn totalt 36 elever med fortrinnsrett til ordinære Vg1. Fordelingen mellom søknadskategoriene var nesten lik begge årene. 20
Til Vg2 og Vg3 ble det til sammen tatt inn 24 elever med fortrinnsrett etter 6-30 eller 6-32 i forskrift til opplæringsloven (på grunn av sterkt nedsatt funksjonsevne eller behov for utvidet tid etter opplæringsloven 3-1 femte ledd). Tilsvarende antall for skoleåret 2015-2016 var 33. Elevene som ble tatt inn med fortrinnsrett etter 6-19 eller 6-32, hadde enten rett til spesialundervisning eller rett til særskilt språkopplæring og av den grunn behov for utvidet tid i videregående opplæring. Inntak etter individuell behandling til ordinære Vg1, Vg2 og Vg3 731 søkere ble behandlet individuelt i forbindelse med det ordinære inntaket. 386 av disse ble tatt inn til Vg1, mens 345 ble tatt inn til Vg2/Vg3. Til sammenligning gjaldt dette totalt 563 søkere for skoleåret 2015-2016, 308 til Vg1 og 255 til Vg2/Vg3. Inntak til tilbud tilpasset for hørselshemmede utenfor Akershus 18 elever fra Akershus ble tatt inn til tilbud tilpasset for hørselshemmede elever ved videregående skoler i andre fylker. Dette er samme antall som for skoleåret 2015-2016. 21
22
4 Minoritetsspråklige søkere Begrepet minoritetsspråklige brukes om elever som ikke har norsk eller samisk som morsmål. De aller fleste minoritetsspråklige søkere søker om ordinært inntak. Til skoleåret 2016-2017 var det 4575 søkere til videregående skoler i Akershus som oppga at de har et annet morsmål enn norsk eller samisk. Dette er 258 flere enn foregående skoleår. Antallet er sannsynligvis høyere, da ikke alle søkere velger å oppgi at de har et annet morsmål enn norsk. De største morsmålsgruppene blant søkerne var polsk, urdu og somalisk. Noen grupper minoritetsspråklige blir oppfordret til å søke om individuell behandling med en tidligere søknadsfrist, 1.februar. Saksbehandlingen omfatter blant annet vurdering av om søkerne oppfyller kravene for inntak til videregående opplæring, vurdering av utenlandske vitnemål og kartlegging av faglige ferdigheter for å finne tilpassede tilbud for søkerne. Følgende grupper minoritetsspråklige ble oppfordret til å søke om individuell behandling: søkere til 1. året i tilbud tilpasset for minoritetsspråklige elever søkere med utenlandsk grunnskolevitnemål/uten dokumenterte norskkunnskaper elever fra årets innføringsklasse for minoritetsspråklige søkere til 2. og 3. året i tilbud for minoritetsspråklige Det kom inn 584 slike søknader innen 1. februar 2016 og fram mot juli 2016. Tilsvarende tall for i fjor var 476 Det er søkerens hjemkommune som har ansvar for at det foretas kartlegging av kvalifikasjonene til søkere som ikke kan dokumentere at de har gjennomført norsk grunnskole eller minimum 9 år med tilsvarende grunnopplæring fra utlandet (jf. forskrift til opplæringsloven 6-13 c). Av søkerne i denne kategorien var det 19 som ikke oppfylte kriteriene for rett til videregående opplæring. Tilsvarende tall i fjor var 5. Disse ble henvist til kommunen som etter opplæringsloven da har ansvaret for å oppfylle rettigheten til grunnskoleopplæring. 94 søkere gjennomførte i april 2016 en norskprøve i regi av avdeling for videregående opplæring i Akershus fylkeskommune. Hensikten med prøven er å finne ut hvilken videregående opplæring søkeren vil ha best utbytte av, og prøveresultatet danner bakgrunn for fylkeskommunens anbefaling. Tilsvarende tall for i fjor var 84. Etter denne prøven ble 23 av søkerne overført til ordinær søknadsbehandling på bakgrunn av gode norskkunnskaper og norsk grunnskolevitnemål som kunne poengberegnes, eller etter eget ønske. Ytterligere 47 søkere som kunne poengberegnes, ble overført til det ordinære inntaket på Vg1, Vg2 og Vg3 etter saksbehandling. Av de 584 som søkte, var det 6 søkere som trakk søknaden sin, og 13 søkere oppfylte ikke kriteriene iht. flytting, lovlig opphold eller lignende. Av de 546 som ble vurdert, ble 476 inntatt etter en individuell vurdering i 2016. 23
Tabell 4.1 Minoritetsspråklige inntatte etter individuell behandling per utdanningsprogram/programområde Utdanningsprogram/programområde 2015-2016 2016-2017 Ettårig forberedende Vg1 for minoritetsspråklige 158 224 Studiespesialiserende for minoritetsspråklige, 1. år 67 52 Ordinære Vg1 79 85 Sum Vg1 304 361 Studiespesialiserende for minoritetsspråklige, 2. år 61 58 Studiespesialiserende for minoritetsspråklige, 3. år 28 57 Sum 393 476 Morsmål De største morsmålsgruppene blant de inntatte var tigrinja, somali, arabisk og polsk. De inntatte fordelte seg på 54 forskjellige morsmål. Kjønnsfordeling Blant de inntatte var kjønnsfordelingen 44 prosent kvinner og 56 prosent menn i 2016. I 2015 var fordelingen 49 prosent kvinner og 51 prosent menn. 24
5 Fylkeskommunens skoleenheter knyttet til fengsler Fylkeskommunen står faglig og administrativt ansvarlig for opplæringen som gis innenfor kriminalomsorgen. Ansvaret for videregående opplæring er hjemlet i opplæringsloven 13-3. Fylkeskommunen har i tillegg fått ansvar for grunnskoleopplæring i kriminalomsorgen gjennom tilskuddsordningen i St.prp. nr. 1 fra Finansdepartementet (statsbudsjettet). Tabellen nedenfor viser elevtall i de to fengslene Ullersmo og Ila som er plassert i Akershus. Tabell 5.1 Antall elever ved fylkeskommunens skoleenheter knyttet til fengsler per 01.10.2016 Grunnskole Videregående skole Opplæring organisert for voksen Jessheim vgs, fengselsundervisning Ullersmo 16 2 40 Rud vgs, fengselsundervisning Ila 12 26 36 Sum 28 28 76 Antall elever er helårselever per 01.10.2016 Det understrekes at tallene for opplæring innen kriminalomsorgen ikke er dekkende, for i tillegg til opplæring på grunn- og videregåendeskolenivå gis det tilbud om ulike kurs, samt tilrettelegging for studier på universitets- og høyskolenivå. Ved den nyopprettede ungdomsenheten Øst (UE) er det fire soningsplasser for innsatte under 18 år. Samtlige innsatte ved UE mottar opplæring utfra sine evner, motivasjon og behov. Jessheim videregående skole er ansvarlig for opplæringen ved UE som regnes som en avdeling av Ullersmo. 25
26
6 Voksne søkere I dette kapitlet omtales søkere til videregående opplæring for voksne i Akershus fylkeskommune. Informasjon om videregående opplæring for voksne Videregående opplæring for voksne er et tilbud som først og fremst retter seg mot voksne som har fullført grunnskole eller tilsvarende, men som ikke har fullført videregående opplæring. Voksne i målgruppen har, fra det året de fyller 25 år, rett til kostnadsfri vurdering av sin realkompetanse og et tilbud om videregående opplæring. I Akershus fylkeskommune er inntakskontoret ansvarlig for rettsvurdering av den enkelte søknad, og gjennomføring av inntak til videregående opplæring for voksne. Veiledningssentrene er ansvarlig for veiledning av kandidatene, bestilling av eventuell realkompetansevurdering og kartlegging av den enkelte kandidats opplæringsbehov. Opplæringstilbudet er organisert ved følgende videregående skoler i Akershus fylkeskommune: Stabekk, Rud, Ås, Ski, Strømmen, Lørenskog, Jessheim og Nannestad. Opplæringen for voksne skal så langt det er mulig tilpasses behovene til den enkelte søker. Akershus fylkeskommune tilstreber å tilby alle søkere et opplæringstilbud i tråd med ønsket sluttkompetanse. Selve opplæringen foregår enten på dag- eller kveldstid. Inntak til videregående opplæring for voksne Tabellen nedenfor viser en samlet oversikt over antall søkere i perioden 01.10.15-30.09.16, og voksne i opplæring per 01.10.2016. Statistikken skiller ikke mellom søkere til veiledning, realkompetansevurdering eller opplæring, men ser alle søkere under ett. Tabell 6.1 Antall voksne søkere og voksne i opplæring per 01.10 2014 2015 2016 Søkere med voksenrett/fullføringsrett 953 1090 1318 Søkere uten rett til videregående opplæring for voksne 1110 1305 1632 Søkere med manglende rettsstatus 48 67 160 Sum søkere 2111 2462 3110 Voksne i opplæring per 01.10.2016 902 789 970 I perioden 01.10.2015-30.09.2016 var det 3110 søkere til videregående opplæring for voksne. Dette er en oppgang fra 2015, da det var 2462 søkere til videregående opplæring for voksne. I 2014 var det 2111 søkere til videregående opplæring for voksne. 27
I henhold til 6-13 c i forskrift til opplæringsloven skal søkere som ikke er skrevet ut av norsk grunnskole, eller som ikke kan dokumentere at de har fullført allmenn grunnopplæring i utlandet i minst 9 år, realkompetansevurderes av kommunen. Av de som har blitt henvist, har 65 søkere ikke sendt inn dokumentasjon på at de har realkompetanse tilsvarende fullført norsk grunnskoleopplæring for voksne, og søknaden har derfor ikke blitt behandlet videre. 95 søkere har i løpet av året avbrutt søknadsprosessen. Realkompetansevurdering Voksne elever blir tatt inn på bakgrunn av søknad og realkompetansevurdering. Realkompetansevurdering er en kartlegging av all formell, ikke-formell eller uformell kompetanse som den voksne søkeren har. Gjennom en realkompetansevurdering kan hele eller deler av faget godkjennes og restopplæringsbehovet kartlegges og tilbys. Tabellen under viser antall gjennomførte realkompetansevurderinger per region. Tabell 6.2 Antall realkompetansevurderte etter region per 01.10.16 2014 2015 2016 Asker og Bærum 13 35 22 Follo 20 14 8 Romerike 55 67 77 Sum 88 116 107 I perioden 01.10.2015-30.09.2016 var det 107 søkere som hadde blitt realkompetansevurdert. Dette er en nedgang fra 2014 da 116 søkere ble realkompetansevurdert. I 2014 ble det gjennomført 88 realkompetansevurderinger. 28
7 Søkning og formidling til læreplass Fristen for å søke læreplass gjennom fylkeskommunen var 1. mars 2016. Innen fristen var det kommet inn 1184 søknader. Søkere fra andre fylker tas ikke med i formidlingen i Akershus og er ikke med i tallene som presenteres her. Dette er samme praksis som i de fleste andre fylker. Bare søkere med opplæringsrett i Akershus formidles til bedrifter i første runde. Det reelle antall søkere ble da 1162 søkere med ungdomsrett og 22 søkere med fullføringsrett. Til sammen blir dette 1184 søkere med opplæringsrett. I tillegg var det registrert 138 søkere med Akershus-tilhørighet uten rett til videregående opplæring. Per 1. mars hadde 15 søkt opplæringskontrakt (lærekandidat). Dette er 8 færre søkere enn på samme tid i 2015. Per. 1. oktober hadde imidlertid tallet økt til 23 lærekandidatsøkere. Søkerne kunne endre sin søknad en gang innen 1. juni. Noen endrer rekkefølgen på sine læreplassønsker. Andre bytter fra å ha læreplass som lavere ønske til å ha dette som høyeste ønske. Noen får endret rettsstatus i løpet av formidlingsperioden. Fylkeskommunen mottar fortløpende lærekontrakter for personer som ikke har søkt i Vigo. Disse innlemmes da i søkertallene. Alt dette gjør at søkertallene ikke er statiske, men endrer seg hele tiden. Det totale antall søkere med rett hadde per 1. oktober økt til 1275. Tabell 7.1 Søkere med ungdoms- og fullføringsrett som er formidlet År 2014 2015 2016 Søkere til læreplass med rett per 01.03 1 085 1 140 1184 Søkere til læreplass med rett per 01.10 1 204 1 282 1275 Formidlet til læreplass med rett per 01.10 888 893 996 Formidling til læreplass fortsetter også etter 1. oktober, og tallene her er derfor ikke endelige tall for formidling. Resultat av formidlingen Tallene i tabell 7.1 inkluderer bare søkere med opplæringsrett. Antallet formidlede søkere til læreplass er 996, og det er 103 flere enn på samme tid i fjor, da 893 var formidlet. Dette tilsvarer 78,1 prosent av søkerne. I 2014 og 2015 var henholdsvis 73,7 og 69,6 prosent av søkerne formidlet til læreplass per 1. oktober. Tabell 7.2 viser hvor mange søkere som har takket ja til et skoletilbud fra fylkeskommunen eller har valgt å trekke søknaden av årsaker som førstegangstjeneste, folkehøyskole eller at de ønsker å jobbe et år. Tabell 7.2 Søkere som ikke lenger skal formidles. Søkere med ungdoms- og fullføringsrett Årsak 2014 2015 2016 Skole; påbygg eller omvalg 81 88 53 Søker har trukket søknaden 27 32 21 Sum 108 120 77 29
Vg3 i skole som alternativ til læreplass Akershus fylkeskommune tilbyr Vg3 fagopplæring i skole til søkere med opplæringsrett i de tilfellene der det ikke har vist seg mulig å få tak i læreplass. Per 8. november hadde 97 søkere (hvorav 65 hadde ungdomsrett eller fullføringsrett) takket ja til slikt tilbud. 23 av disse var søkere til læreplass i elektrikerfaget. Vg3- kursene i 2016-2017 tilbys på fire videregående skoler i Akershus. Vg3-tilbudet startet på høsten, etter at læreplasskurset var avsluttet. Full opplæring i bedrift 14 elever valgte å starte i lære uten å følge det normale 2+2 løpet i det aktuelle lærefaget. De startet i lære rett etter grunnskole, etter Vg1 eller på bakgrunn av Vg1 eller Vg2 fra et annet utdanningsprogram enn lærefaget tilhører. Disse lærlingene får lenger læretid enn to år og må ta fagene de mangler i løpet av læretiden. Organisering av formidlingsprosessen I januar 2016 ble det sendt brev til godkjente lærebedrifter og opplæringskontorer om årets formidling av søkere til læreplass. Brevet inneholdt informasjon om hvordan bedriftene kan finne informasjon om søkerne. Bedriftene fikk også muligheten til å reservere seg mot å være med i årets formidling. I 2015 fikk skolene nye oppgaver knyttet til formidlingen av søkere til læreplass i Akershus. De to siste årene har det blitt arrangert læreplasskurs etter skolestart. Veiledningssentrene har også hatt en viktig rolle i å hjelpe søkere og innhente informasjon om søkernes status, spesielt om sommeren. Årsaker til manglende læreplasser i enkelte fag Problemene med å skaffe tilstrekkelig antall læreplasser har særlig sammenheng med: konjunktursvingninger manglende samsvar mellom antall skoleplasser og bransjenes faktiske behov for lærlinger 30
8 Tabeller Tabell 8.1 Nøkkeltall per skole per 01.09.2016 Plasser Klasser Primærsøkere totalt Tatt inn totalt Solgte plasser Ledige plasser Asker 674 24 736 651 0 23 Holmen 82 0 88 90 0-8 Bleiker 522 29,8 428 448 0 74 Dønski 493 19 394 448 4 45 Eikeli 442 17 407 411 0 31 Nadderud 548 20 604 529 0 19 Nesbru 853 35,5 715 788 1 65 Rosenvilde 811 33 882 778 5 33 Rud 828 46 794 771 0 57 Stabekk 453 18 430 424 0 29 Valler 567 20 539 532 0 35 Sandvika 883 33 877 848 0 35 Sum Asker og Bærum 7156 295,3 6894 6718 10 438 Drømtorp 566 28 577 542 0 24 Nesodden 604 25 533 539 0 65 Oppegård 529 19 447 485 0 44 Ski 713 28 739 668 1 45 Vestby 715 30,5 572 632 0 83 Ås 1 215 59 1328 1 157 0 58 Frogn 740 25 620 654 0 86 Sum Follo 5082 214,5 4816 4677 1 405 Bjørkelangen 598 26,5 537 556 0 42 Bjertnes 634 28 571 597 0 37 Sørumsand 602 25 443 536 0 66 Lillestrøm 933 36 1093 910 0 23 Lørenskog 788 32 848 793 0-5 Skedsmo 1 159 51 1125 1 052 2 107 Strømmen 677 48 779 650 0 27 Kjelle 164 6 131 128 0 36 Rælingen 669 26 507 629 0 40 Hvam 501 25 394 418 7 83 Eidsvoll 795 34 665 711 0 84 Jessheim 1 298 57 1359 1 224 0 74 Nes 528 25 445 472 0 56 Nannestad 861 39 846 818 1 43 Mailand 895 36 977 860 0 35 Sum Romerike 11102 494,5 10720 10354 10 748 Sum fylket 23340 1004,3 22430 21749 21 1591 31
Tabell 8.2 Nøkkeltall for trinn og utdanningsprogram for fylket per 01.09.2016 Trinn og utdanningsprogram Plasser Klasser Primærsøkere totalt Tatt inn totalt Solgte plasser Ledige plasser Videregående trinn 1 Idrettsfag 669 23 718 640 4 29 Kunst, design og arkitektur 145 5 191 143 0 2 Medier og kommunikasjon 548 18 452 476 0 72 Musikk, dans og drama 243 8 333 241 0 2 Studiespesialisering 3834 131,5 3650 3582 0 252 Bygg- og anleggsteknikk 351 18 311 321 1 30 Design og håndverk 305 14 303 283 0 22 Elektrofag 592 38 603 565 0 27 Helse- og sosialfag 884 49 888 839 0 45 Naturbruk 166 10 153 141 3 25 Restaurant- og matfag 334 12 240 271 0 63 Service og samferdsel 563 23 546 506 0 57 Teknikk og industriell produksjon 420 22 357 382 0 38 Alternativ opplæring 216 18 212 206 0 10 Sum videregående trinn 1 9270 389,5 8957 8596 8 674 Videregående trinn 2 Idrettsfag 620 22 553 557 2 63 Musikk, dans og drama 228 8 215 215 0 13 Studiespesialisering 3666 129,5 3646 3586 0 80 Bygg- og anleggsteknikk 218 16,8 220 197 1 21 Design og håndverk 167 11,2 162 157 1 10 Elektrofag 511 39 479 456 0 55 Helse- og oppvekstfag 684 44 697 674 5 10 Medier og kommunikasjon 502 28 426 427 0 75 Naturbruk 117 7 97 96 2 21 Restaurant- og matfag 162 11 157 153 1 9 Service og samferdsel 484 30 479 447 0 37 Teknikk og industriell produksjon 291 22,5 264 253 0 38 Sum videregående trinn 2 7650 369 7395 7218 12 432 Videregående trinn 3 Idrettsfag 633 23 560 561 1 72 Musikk, dans og drama 230 8 195 194 0 36 Studiespesialisering 3713 126,5 3665 3626 0 87 Påbygging til generell studiekompetanse 1202 47 1152 1065 0 137 Design og håndverk 30 2,5 19 18 0 12 Elektrofag 110 8,8 48 48 0 62 Helse- og oppvekstfag 69 5 59 55 0 14 Medier og kommunikasjon 367 21 332 319 0 48 Naturbruk 66 4 48 49 0 17 Sum videregående trinn 3 6420 245,8 6078 5935 1 485 Sum fylket 23340 1004,3 22430 21749 21 1591 32
Tabell 8.3 Nøkkeltall for trinn og utdanningsprogram for Asker og Bærum per 01.09.2016 Trinn og utdanningsprogram Plasser Klasser Primærsøkere totalt Tatt inn totalt Solgte plasser Ledige plasser Videregående trinn 1 Idrettsfag 178 6 239 172 2 6 Kunst, design og arkitektur 60 2 72 61 0-1 Medier og kommunikasjon 182 6 153 169 0 13 Musikk, dans og drama 86 3 103 86 0 0 Studiespesialisering 1 414 49 1324 1 318 0 96 Bygg- og anleggsteknikk 79 4 71 69 1 10 Design og håndverk 68 3 75 65 0 3 Elektrofag 117 8 109 109 0 8 Helse- og sosialfag 194 11 191 186 0 8 Naturbruk 23 1 30 22 0 1 Restaurant- og matfag 81 2 61 68 0 13 Service og samferdsel 78 3 70 68 0 10 Teknikk og industriell produksjon 85 4 85 80 0 5 Alternativ opplæring 48 4 49 48 0 0 Sum videregående trinn 1 2693 106 2632 2521 3 172 Videregående trinn 2 Idrettsfag 159 6 142 144 1 15 Musikk, dans og drama 82 3 81 81 0 1 Studiespesialisering 1 383 50 1393 1 368 0 15 Bygg- og anleggsteknikk 56 4,3 47 48 0 8 Design og håndverk 43 3,7 33 38 0 5 Elektrofag 107 8 98 94 0 13 Helse- og oppvekstfag 170 11 173 172 5-2 Medier og kommunikasjon 180 10 172 169 0 11 Naturbruk 33 1 30 30 0 3 Restaurant- og matfag 30 2 24 25 0 5 Service og samferdsel 67 4 64 62 0 5 Teknikk og industriell produksjon 51 4 43 44 0 7 Sum videregående trinn 2 2361 107 2300 2275 6 86 Videregående trinn 3 Idrettsfag 147 6 128 130 1 17 Musikk, dans og drama 83 3 69 68 0 15 Studiespesialisering 1 377 48 1337 1 325 0 52 Påbygging til generell studiekompetanse 301 13 286 254 0 47 Design og håndverk 6 0,5 3 3 0 3 Elektrofag 23 1,8 13 13 0 10 Helse- og oppvekstfag 24 2 18 16 0 8 Medier og kommunikasjon 126 7 96 101 0 25 Naturbruk 15 1 12 12 0 3 Sum videregående trinn 3 2102 82,3 1962 1922 1 180 Sum Asker og Bærum 7156 295,3 6894 6718 10 438 33
Tabell 8.4 Nøkkeltall for trinn og utdanningsprogram for Follo per 01.09.2016 Trinn og utdanningsprogram Plasser Klasser Primærsøkere totalt Tatt inn totalt Solgte plasser Ledige plasser Videregående trinn 1 Idrettsfag 148 5 163 139 1 9 Kunst, design og arkitektur 25 1 48 23 0 2 Medier og kommunikasjon 135 5 79 105 0 30 Musikk, dans og drama 58 2 79 56 0 2 Studiespesialisering 837 28,5 784 787 0 50 Design og håndverk 75 4 72 70 0 5 Elektrofag 68 4 70 66 0 2 Helse- og oppvekstfag 142 8 160 134 0 8 Medier og kommunikasjon 211 10 217 204 0 7 Restaurant- og matfag 60 3 34 44 0 16 Service og samferdsel 157 7 142 143 0 14 Teknikk og industriell produksjon 89 5 75 84 0 5 Alternativ opplæring 48 4 42 41 0 7 Sum videregående trinn 1 2053 86,5 1965 1896 1 157 Videregående trinn 2 Idrettsfag 118 4 103 101 0 17 Musikk, dans og drama 58 2 52 53 0 5 Studiespesialisering 743 26,5 728 714 0 29 Bygg- og anleggsteknikk 45 3 41 38 0 7 Design og håndverk 30 2 36 31 0-1 Elektrofag 105 8 103 103 0 2 Helse- og oppvekstfag 108 7 116 109 0-1 Medier og kommunikasjon 112 6 80 81 0 31 Restaurant- og matfag 45 3 43 39 0 6 Service og samferdsel 147 9 158 138 0 9 Teknikk og industriell produksjon 72 5 52 53 0 19 Sum videregående trinn 2 1583 75,5 1512 1460 0 123 Videregående trinn 3 Idrettsfag 146 5 119 118 0 28 Musikk, dans og drama 57 2 45 45 0 12 Studiespesialisering 785 24,5 799 787 0-2 Påbygging til generell studiekompetanse 304 12 240 251 0 53 Design og håndverk 12 1 5 4 0 8 Elektrofag 15 1 9 8 0 7 Helse- og oppvekstfag 15 1 15 14 0 1 Medier og kommunikasjon 112 6 107 94 0 18 Sum videregående trinn 3 1446 52,5 1339 1321 0 125 Sum Follo 5082 214,5 4816 4677 1 405 34
Tabell 8.5 Nøkkeltall for trinn og utdanningsprogram for Romerike per 01.09.2016 Trinn og utdanningsprogram Plasser Klasser Primærsøkere totalt Tatt inn totalt Solgte plasser Ledige plasser Videregående trinn 1 Idrettsfag 343 12 316 329 1 14 Kunst, design og arkitektur 60 2 71 59 0 1 Medier og kommunikasjon 231 7 220 202 0 29 Musikk, dans og drama 99 3 151 99 0 0 Studiespesialisering 1 583 54 1542 1 477 0 106 Bygg- og anleggsteknikk 197 10 168 182 0 15 Design og håndverk 169 7 158 152 0 17 Elektrofag 333 22 334 322 0 11 Helse- og sosialfag 479 28 480 449 0 30 Naturbruk 143 9 123 119 3 24 Restaurant- og matfag 193 7 145 159 0 34 Service og samferdsel 328 13 334 295 0 33 Teknikk og industriell produksjon 246 13 197 218 0 28 Alternativ opplæring 120 10 121 117 0 3 Sum videregående trinn 1 4524 197 4360 4179 4 345 Videregående trinn 2 Idrettsfag 343 12 308 312 1 31 Musikk, dans og drama 88 3 82 81 0 7 Studiespesialisering 1 540 53 1525 1 504 0 36 Bygg- og anleggsteknikk 117 9,5 132 111 1 6 Design og håndverk 94 5,5 93 88 1 6 Elektrofag 299 23 278 259 0 40 Helse- og oppvekstfag 406 26 408 393 0 13 Medier og kommunikasjon 210 12 174 177 0 33 Naturbruk 84 6 67 66 2 18 Restaurant- og matfag 87 6 90 89 1-2 Service og samferdsel 270 17 257 247 0 23 Teknikk og industriell produksjon 168 13,5 169 156 0 12 Sum videregående trinn 2 3706 186,5 3583 3483 6 223 Videregående trinn 3 Idrettsfag 340 12 313 313 0 27 Musikk, dans og drama 90 3 81 81 0 9 Studiespesialisering 1 551 54 1529 1 514 0 37 Påbygging til generell studiekompetanse 597 22 626 560 0 37 Design og håndverk 12 1 11 11 0 1 Elektrofag 72 6 26 27 0 45 Helse- og oppvekstfag 30 2 26 25 0 5 Medier og kommunikasjon 129 8 129 124 0 5 Naturbruk 51 3 36 37 0 14 Sum videregående trinn 3 2872 111 2777 2692 0 180 Sum Romerike 11102 494,5 10720 10354 10 748 35
36