Nye Lindesnes Midlertidig fellesnemnd Vedlegg til saker til behandling Alle vedleggene er samlet til ett pdf-dokument. Vis bokmerker for enklere navigering (Klikk på helt til venstre i skjermbildet)
Info om konferanse i regi av Fagutvalget velferdsteknologi Lindesnesregionen Fremtidens helse- og omsorgsbygg Konferanse 7. september 2017, kl. 09.00-15.00 Sted: Buen kulturhus, Mandal Planlegger kommunen din nytt sykehjem, omsorgsboliger eller helsehus? Hvordan planlegge for fremtidens behov? Hvordan bygge helse- og omsorgsbygg som legger til rette for smarte og innovative tjenester og effektiv drift? En konferanse for politikere, rådmenn, ledere helse og omsorg og prosjektledere for offentlige bygg. Arrangør av konferansen: "Fagutvalget velferdsteknologi Lindesnesregionen" Kontaktperson er prosjektkoordinator velferdsteknologi Lindesnesregionen: Marit Svindland, tlf. 94 50 23 08 Nettreferanse: https://goo.gl/fvdwdf
Nye Lindesnes Midlertidig fellesnemnd REFERAT (UTKAST) Styre/organ: Midlertidig fellesnemnd Sted: Marnardal rådhus, kommunestyresalen Dato: Fredag 7.4.2017 Tidsrom: 08:00 09:00 Fellesnemnda: Fra Lindesnes kommune: Janne Fardal Kristoffersen Trond Hennestad Tor Magne Risdal Bente Skoie (vara for Per Olav Skutle) Stanley Tørressen Fra Marnardal kommune: Helge Sandåker Anju Choudhary Manneråk Vidar Tjelland Runhild Kjeldaas (vara for Janne Wigemyr) John Øyslebø Fra Mandal kommune: Alf Erik Andersen Jon Gunnar Ask Randi Fredriksen Ihme Even Tronstad Sagebakken Christoffer Westermoen Inviterte: Rune Stokke Rådmann Lindesnes kommune Hans S. Stusvik Rådmann i Marnardal kommune Erik Tronstad (vara for kst. Rådmann i Mandal Irene Lunde) Tom Egerhei Ass. Fylkesmann Dag Petter Sødal Prosessveileder Jonas Leyre Amstrup Innkjøpssjef Mandal kommune (sak 16/2017) SAKSLISTE: MFN-09/2017 Referatsaker...2 MFN-10/2017 Referat fra møte i midlertidig fellesnemnd 22.3...2 MFN-11/2017 Møteplan Midlertidig fellesnemnd/fellesnemnd 2017...2 MFN-12/2017 Varamedlemmer i arbeidsutvalget/partssammensatt utvalg...3 MFN-13/2017 Kontorsted...4 MFN-14/2017 Prosjektet Fornyelse og utvikling av lokaldemokratiet...4 MFN-15/2017 Felles kommunestyremøte...5 MFN-16/2017 Ansettelse av prosjektleder...5 Side 1 av 5
MFN-09/2017 REFERATSAKER Vedlegg Referat fra møte i arbeidsutvalget 31.3.17. MFN-10/2017 REFERAT FRA MØTE I MIDLERTIDIG FELLESNEMND 22.3 Vedlegg Referat fra møte i fellesnemnda 22.3.17. Fellesnemnda godkjente referatet. - - - * - - - MFN-11/2017 MØTEPLAN MIDLERTIDIG FELLESNEMND/FELLESNEMND 2017 Fellesnemnda har i sak 6/2017 fastsatt følgende føringer for møteplanleggingen: Møter i Fellesnemnda ca. månedlig Møter i arbeidsutvalget ca. hver 14. dag Møter i partssammensatt utvalg ved behov Møter fortrinnsvis på dagtid og på rundgang i kommunene Det bør være faste møtedager Mandager og fredager er «gode» dager, onsdager er «dårlige» Møter i arbeidsutvalget kan legges i etterkant av møter i fellesnemnda Forslag til vedtak Møteplan for 2017: Nemnd/utvalg Dag/dato Tidsrom Sted Midlertidig fellesnemnd Fredag 19.5 9:00 12:00 Lindesnes Arbeidsutvalget Fredag 19.5 12:00 15:00 Lindesnes Videre datoer forutsatt stortingsvedtak om sammenslåing. Midlertidig fellesnemnd Fredag 16.6 9:00 12:00 Mandal Arbeidsutvalget Fredag 16.6 12:00 15:00 Mandal Arbeidsutvalget Fredag 25.8 9:00 12:00 Marnardal Fellesnemnda Fredag 8.9 9:00 12:00 Lindesnes Arbeidsutvalget Fredag 8.9 12:00 15:00 Lindesnes Arbeidsutvalget Fredag 22.9 9:00-12:00 Mandal Fellesnemnda Fredag 6.10 9:00 12:00 Marnardal Arbeidsutvalget Fredag 6.10 12:00 15:00 Marnardal Arbeidsutvalget Torsdag 19.10 9:00-12:00 Lindesnes Fellesnemnda Fredag 3.11 9:00 12:00 Mandal Side 2 av 5
Nemnd/utvalg Dag/dato Tidsrom Sted Arbeidsutvalget Fredag 3.11 12:00 15:00 Mandal Arbeidsutvalget Fredag 17.11 9:00-12:00 Marnardal Fellesnemnda Fredag 8.12 9:00 12:00 Lindesnes Arbeidsutvalget Fredag 8.12 12:00 15:00 Lindesnes Fellesnemnda godkjente møteplanen. - - - * - - - MFN-12/2017 VARAMEDLEMMER I ARBEIDSUTVALGET/PARTSSAMMENSATT UTVALG Jfr. Referat fra møte i arbeidsutvalget 31.3.17. Bakgrunn Fellesnemnda behandlet 22.3 i sak MFN-02/2017 Opprettelse av arbeidsutvalg og valg av utvalgsmedlemmer. Det ble da drøftet hvordan vararepresentasjon i arbeidsutvalget (AU) skulle velges. Saken ble utsatt. AU hadde saken til behandling i møte 31.3, sak 1/2017. AU foreslår at det velges kommunevise varamedlemmer som angitt i forslaget til vedtak nedenfor. Siden medlemmene i AU også inngår i partssammensatt utvalg inngår også valgte varamedlemmer der. Også for tillitsvalgte som inngår i det partssammensatte utvalget bør det velges varamedlemmer. Oppnevnte tillitsvalgte har opplyst at også de vil oppnevne kommunevise varamedlemmer. Vedtak Arbeidsutvalget legger saken fram for fellesnemnda med følgende forslag til vedtak: Det velges kommunevise varamenn til Arbeidsutvalget. Følgende velges: Marnardal: Anju C. Manneråk Lindesnes: Per Olav Skutle Mandal: Randi Fredriksen Ihme Fellesnemnda vedtok: - - - * - - - Det velges kommunevise varamenn til Arbeidsutvalget. Følgende velges: Marnardal: Anju C. Manneråk Lindesnes: Per Olav Skutle Mandal: Randi Fredriksen Ihme Side 3 av 5
MFN-13/2017 KONTORSTED Jfr. Referat fra møte i arbeidsutvalget 31.3.17. Saken Det er ikke tatt stilling til hvor prosjektleder skal ha sitt kontorsted. Ut fra en totalvurdering, og forutsatt at det kan la seg realisere praktisk, legger AU saken fram for Fellesnemnda med følgende forslag til vedtak: Prosjektleders kontorsted skal være Lindesnes rådhus. Fellesnemnda vedtok: - - - * - - - Prosjektleders kontorsted skal være Lindesnes rådhus. MFN-14/2017 PROSJEKTET FORNYELSE OG UTVIKLING AV LOKALDEMOKRATIET Jfr. sak behandlet av fellesnemnda 22.3: MFN-08/2017 Eventuelt: Prosjektet Fornyelse og utvikling av lokaldemokratiet invitasjon. Vedlegg Saken Utkast til saksutredning: Deltakelse i prosjektet Fornyelse og utvikling av lokaldemokratiet Brev fra kommunal- og moderniseringsdepartementet 9.3.17: Invitasjon til å delta i prosjektet: Fornyelse og utvikling av lokaldemokratiet i kommuner som skal slå seg sammen Fellesnemnda ga i sak 8/2017 arbeidsutvalget i oppdrag å utarbeide saksutredning for by- /kommunestyrenes behandling/deltakelse i prosjektet Fornyelse og utvikling av lokaldemokratiet. Siden det ble nytt møte i Fellesnemnda ganske raskt legges like godt saken fram for behandling her. Vedtak Saken legges fram for fellesnemnda med følgende forslag til vedtak: Fellesnemnda viser til Utkast til saksutredning for by-/kommunestyrene og anbefaler at: 1. Kommunene ved første anledning tar saken opp til behandling. 2. Kommunene deltakelse i prosjektet forutsatt alle kommunene i Nye Lindesnes vil delta. 3. Departementet varsles om fellesnemndas anbefaling overfor kommunen. Fellesnemnda vedtok: - - - * - - - Fellesnemnda viser til Utkast til saksutredning for by-/kommunestyrene og anbefaler at: 1. Kommunene ved første anledning tar saken opp til behandling. 2. Kommunene deltakelse i prosjektet forutsatt alle kommunene i Nye Lindesnes vil delta. 3. Departementet varsles om fellesnemndas anbefaling overfor kommunen. Side 4 av 5
MFN-15/2017 FELLES KOMMUNESTYREMØTE Forutsatt Stortingsvedtak om sammenslåing skal det gjennomføres et felles kommunestyremøte for de 3 kommunestyrene. Møtet skal kalles inn av Fylkesmannen. Det vil umiddelbart etter det felles kommunestyremøtet også bli gjennomført kommunevise kommunestyremøter. Fylkesmannen har foreslått at det felles kommunestyremøtet legges til onsdag 21.6. Vedtak Saken legges fram for fellesnemnda med følgende forslag til vedtak: Det arbeides videre med planene om et felles kommunestyremøte 21.6. Det foreslås overfor Fylkesmannen at møtet skal starte kl. 18:00. Fellesnemnda vedtok: - - - * - - - Det arbeides videre med planene om et felles kommunestyremøte 21.6. Det foreslås overfor Fylkesmannen at møtet skal starte kl. 18:00. MFN-16/2017 ANSETTELSE AV PROSJEKTLEDER Sak unntatt offentlighet, jfr. Kommuneloven 31 nr. 4. Saken Det blir redegjort for saken i møtet. - - - * - - - Møtet ble lukket utfra bestemmelsene i kommuneloven 31 nr. 4. Leder redegjorde. Saken ble drøftet, og fellesnemd vedtok: Det delegeres til Arbeidsutvalget å inngå avtale om ansettelse som midlertidig prosjektleder fram til 1.4.2018 med Hans S. Stusvik. Opplysninger gitt i møte i Fellesnemnda 7.4 er rammen for avtalens betingelser. Møtet ble deretter åpnet igjen. Hans S. Stusvik ble informert om fellesnemndas vedtak. Stusvik takket for tilliten, og delte kort noen tanker om arbeidet som forestår. Prosess ved ansettelse av rådmann - - - * - - - Innkjøpssjef Jonas Leyre Amstrup informerte om den prosessen som tidligere har vært i forbindelse med ansettelse av rådmann Mandal, og evt. muligheten for å nyttiggjøre seg det arbeidet som allerede er gjort i den forbindelse, ved ansettelsen av ny rådmann i Nye Lindesnes. Fellesnemnda tok informasjonen til orientering. Side 5 av 5
MARNARDAL KOMMUNE Reglement for politisk virksomhet Politisk organisering, møtereglement, delegasjonsreglement, godtgjørelse til folkevalgte Forvaltningsavdelingen, Marnardal kommune 29.06.2015 Inneholder reglement for politisk virksomhet i Marnardal kommune. Dokumentet inneholder fellesbestemmelser, beskrivelse av politisk organisering, et delegasjonsreglement og en beskrivelse av godtgjørelse til folkevalgte.
Innhold Om dokumentets oppbygging... 3 Innledning... 4 Målsetning... 5 Delegeringsprinsipper... 5 Fellesbestemmelser... 7 Politisk organisering... 8 Samspillet mellom politikk og administrasjon... 8 Retningslinjer for valg til politiske organer... 9 Politisk organisering og styringsstruktur... 10 Kommunestyret... 10 Saksordfører... 10 Kontrollutvalget... 11 Formannskapet... 11 Økonomiutvalg... 11 Avtaleinngåelser... 12 Gjennomføring og oppfølging av byggeprosjekter... 12 Forvaltning, landbruk og miljøutvalg... 12 Mindretallsanke... 14 Klagenemnda/Særskilt klageutvalg... 14 Habilitet... 14 Rapportering... 14 Valgstyret... 14 Delegering... 15 Ad hoc-utvalg... 15 Administrasjonsutvalget /Partssammensatt utvalg... 15 Eldrerådet /Funksjonshemmedes råd... 16 Ungdomsrådet... 17 Delegasjonsreglement... 18 Bruk av delegert myndighet... 18 Andre utvalg... 20 Interkommunale ordninger... 23 Side 1
Reglement for politisk virksomhet 29. juni 2015 Fullmakt til å foreta justeringer i reglementet.... 23 Møtereglement... 25 Kommunale møter... 26 Møtegodtgjørelse... 34 Godtgjørelser til folkevalgte... 35 Vedlegg 1. Myndighet til å treffe vedtak, klagebehandle, og gi uttalelse etter særlover:... 39 Særskilt om delegering til kommunelegen Lov om vern mot smittsomme sykdommer av 05.08.1994 nr. 55... 43 Særskilt om delegering til administrativ leder av barnevernet... 43 Ansvarsfordeling mellom utvalg... 43 Vedlegg 2 - Klage på vedtak og anke av vedtak.... 45 Vedlegg 3 - Definisjoner... 50 Side 2
Om dokumentets oppbygging Reglementet for politisk virksomhet i Marnardal er en sammenstilling av fire temaer/dokumenter. Det er lagt inn fargekoder i dokumentet som korresponderer med denne oversikten slik at en lett skal kunne finne frem til riktig avsnitt. Politisk organisering Møtereglement Reglement for politisk virksomhet Delegasjonsreglement Godtgjørelse til folkevalgte Side 3
Reglement for politisk virksomhet 29. juni 2015 Innledning Bakgrunn: Kommunestyret i perioden 2007-2011 jobbet bevisst i årene 2009 2010 med å vitalisere dens langsiktige styringsrolle. Det ble etablert et endringsprosjekt Spenst 2012, der kommunepolitikerne skulle jobbe med visjon og mål. Representantene ønsket å styrke sin styringsrolle og overlate mer av lederrollen til administrasjonen. En av de førende premisser i dette arbeidet er et tydelig delegasjonsreglement. Kommuneloven, og den politiske strukturen som er valgt forutsetter at det blir gjort en avklaring av hvor de enkelte vedtak skal fattes, med andre ord hvilken delegering kommunestyret ønsker å gjennomføre. Selv om politikere og administrasjonen har et felles ansvar for at innbyggerne blir tatt hånd om på en forsvarlig og etisk akseptabel måte, ligger hovedansvaret politisk. Det er Marnardal kommunestyre som kollegium som har det overordnede ansvar når noe går galt på det etiske området. Ansvaret kan ikke delegeres nedover til administrasjonen. I spenningsfeltet mellom politikk og administrasjon samlet eller hver for seg, vil det være viktig for både politikere og administrasjonen; At innbyggere/brukere står i sentrum for all kommunal tjenesteyting, forvaltning og utvikling. At man videreutvikler arenaer for idéutvikling og uformell drøfting i politiske og administrative organer. Arbeider for en kultur preget av klar kommunikasjon, åpenhet, trygghet og tillit. At man ikke snakker om hverandre, men til hverandre. At man er aktive i å delta i utviklingsarbeid. Dette reglementet blir fundamentet i rådmannens arbeid med det administrative delegasjonsreglement/ansvarsmatrisen. Styringsrollen til politikerne er basert på tilfredsstillende rapporteringsrutiner. Politikere og administrasjon vil som følge av dette reglementet måtte jobbe frem gode styringsindikatorer. Etter kommuneloven av 1992 er all myndighet lagt til kommunestyret, men lovgivningen gir adgang til omfattende delegering av myndighet fra kommunestyret. En viktig målsetning for å delegere myndighet er å gjøre arbeidsformer og vedtaksprosesser mest mulig fornuftig og effektive. Ved å delegere myndighet fra kommunestyret til andre organ gir en politikerne mer tid til å drøfte og vedta saker og retningslinjer som er overordnet og prinsipiell karakter. Kommunelovens 6: Kommunestyret og fylkestinget er det øverste kommunale og fylkeskommunale organer. De treffer vedtak på vegne av kommunen eller fylkeskommune så langt ikke annet følger av lov eller delegasjonsvedtak. Side 4
Enkelte vedtak har lovgiver ansett å være så viktige at de må treffes av kommunens høyeste organ som er kommunestyret. I slike tilfeller legger kommuneloven beslutningsmyndigheten til kommunestyret "selv". Jfr. bl.a. 7 nr.3, 8 nr.1, 9 nr.1, 10 nr.1-3, 11 nr.1, 12 nr. 1-3, 13, 18 nr.1 og 3, 19 nr.1 og 3, 22 nr.2, 24 nr.3, 25 nr.2, 26 nr.4, 31 nr.4 og 5, 39 nr.1, 41, 42, 43 og 44 nr.3, 45 nr. 2 og 60 nr. 2 og 5. Målsetning Å legge forholdene til rette for at innbyggerne skal kunne få avgjort sine saker på en korrekt, forsvarlig og hurtig måte. Å sørge for å gi kommunestyret anledning til å kunne konsentrere seg om de viktige og prinsipielle sakene. Å legge til rette for politiske verksteder der beslutninger fremkommer etter involvering og deltakelse. Å foreta en saklig ansvarsfordeling mellom de politiske komiteene/utvalgene som er opprettet gjennom Marnardal kommunes til enhver tid gjeldende politiske organisering. Å legge til rette for innbyggermedvirkning. Å engasjere ungdom i utviklingen av kommunen. Å klargjøre hvilke saker administrasjonen skal avgjøre uten politiske vedtak. Delegert myndighet gir de politiske utvalgene og/eller rådmannen myndighet til å kunne iverksette tiltak og lede kommunens forvaltningsvirksomhet og tjenesteproduksjon innenfor de rammer som er vedtatt i kommunestyret gjennom økonomiplan, årsbudsjett og de øvrig gjeldende planer. Delegert myndighet er en tillit som blir vist vedkommende utvalg eller rådmannen til å opptre på kommunestyrets vegne og bistå med å realisere kommunestyrets vilje. Delegeringsprinsipper Følgende prinsipper er lagt til grunn for utarbeiding av reglementet. I Marnardal kommune skal vi: På en tydelig måte vise hvem som har ansvar og myndighet. Plassere avgjørelsesmyndigheten til lavest mulig nivå. Legge til rette for effektive vedtaksprosesser. Ivareta og sikre likebehandling og rettigheter til innbyggerne. All delegert myndighet skal utøves i tråd med de saksbehandlingsregler som gjelder og følge gjeldende lover, forskrifter, retningslinjer og god forvaltningsskikk. Side 5
Fellesbestemmelser Service Alle som har saker til behandling i eller som henvender seg til kommunen, skal sitte igjen med en opplevelse av at kommunen yter god service - selv om ikke alle kan få sine ønsker innfridd. Forvaltningslovens regler om svarfrist - også foreløpig svar - skal følges. Åpenhet Administrasjonen og det politiske miljøet skal legge vekt på en åpen dialog bygget på tillit og respekt. Begge parter skal ta initiativ til å informere når den mener å ha relevant informasjon å gi. Når delegert myndighet er utøvd, skal det meldes tilbake til gjeldende politisk organ. Lojalitet Ansatte med delegert fullmakt skal aldri overfor partene eller media kritisere de politiske retningslinjer som er gitt for behandling av enkeltsaker. Politikeres kritikk av administrative avgjørelser eller saksbehandling tas opp med rådmannen på en praktisk måte som beskrevet i kapittel vedrørende Åpenhet. Rettssikkerhet Alle som har saker til behandling i kommunen skal sikres en korrekt behandling i tråd med forvaltningslovens prinsipper. Side 7
Reglement for politisk virksomhet 29. juni 2015 Politisk organisering. Kommunestyret 21 medlemmer Kontrollutv. 3 medl. Eldre og funksj. råd Ungdomsråd 6 medl. Ad. Hoc. komite Formannsk. 5 medl. Forv. Landbruk og miljøutv. 7 medl. Samspillet mellom politikk og administrasjon Grenseoppgang mellom politikk og administrasjon Den nye politiske styringsmodellen som er innført i Marnardal kommune, skal bidra til: en ansvarliggjøring av de folkevalgte i og en vitalisering av kommunestyret at demokratiaspektet ivaretas ved at de fleste politiske avgjørelsene fattes i det øverste folkevalgte organet som er kommunestyret at alle politiske partier i sterkere grad deltar ved politiske avgjørelser i plenum at helhetsperspektivet ivaretas og sektortenkningen reduseres at en i stor grad kan unngå problemer med saksfordeling og kompetanse-problematikk i forhold til utvalgene kortere/raskere saksgang ved at flere saker legges direkte fram for kommunestyret Modellen innebærer at kommunestyrets medlemmer blir sterkere aktivisert i styringsfunksjonen i kommunen og mindre i enkeltsaker. Fokus flyttes til behandling av temaer, saksområder og ivaretakelse av utviklingsperspektivet. Modellen vektlegger en klar rolledeling mellom politikk og administrasjon, og baseres på stor grad av delegering og ansvar til rådmannen for forvaltning, tjenesteyting og utvikling. Det skal være et skille som markerer hvor politikken slutter og administrasjonen begynner, og hvor administrasjonen slutter og politikken begynner. Det skal etableres felles møteplasser som skal invitere til god dialog og med klare forpliktelser til aktørene: Side 8
Til å forholde seg til det som er deres rolle i styringen av Marnardal kommune. Til å benytte de kommunikasjonskanaler som er korrekte i de enkelte sammenhenger. Til å ivareta hensynet til gjensidig informasjonsplikt. Til å holde en høy standard i samspillet mellom politikk og administrasjon. Politisk og administrativt ansvar Det er et politisk ansvar å: sørge for at administrasjonen i god tid før møter i folkevalgte organer blir gjort kjent med nye opplysninger i sak på dagsorden, som er kommet til politisk kunnskap. stille krav til administrasjonen. sørge for å delegere nødvendig myndighet til rådmann. sikre god kontroll på all kommunal tjenesteyting. prioritere de økonomiske rammer i Marnardal kommune. sørge for en arbeidsgiverpolitikk foreta en prioritering mellom de oppgaver/oppdrag som gis til administrasjonen. forplikte seg på vedtatte overordnede mål. Det er rådmannens ansvar å: bidra til at kommunen er utadrettet og serviceorientert. utvikle en ledergruppe som makter å ta de strategiske føringer lagt i kommunestyret ut i organisasjonen med entusiasme og begeistring. styrke samarbeidet på tvers i organisasjonen. støtte opp om enhetslederne som rådmannens representanter i enhetene, med fokus på de beste tjenester innenfor de rammer som kommunestyret har bevilget. fremme et klima preget av kreativitet, nytenkning og vilje til forandring. etablere systemer for å sikre riktige tjenester til riktig kvalitet sikre korrekt lovanvendelse i forvaltningsaker. ta resultatvurderingene på alvor. utarbeide konsise og lettfattelige saksdokumenter med gode drøftinger. sikre oppfølging av vedtak og oversendelser fra folkevalgte organer. videreutvikle gode tilbakemeldingsrutiner fra administrasjon til folkevalgte organer. sørge for gjennomgående administrativ kvalitetssikring. Retningslinjer for valg til politiske organer Ordføreren Kommunestyret velger på konstituerende møte ordfører. Valget foretas etter reglene i kommuneloven. Formannskap og Varaordfører Kommunestyret velger på konstituerende møte formannskap og varaordfører. Valget foretas etter reglene i Kommuneloven. Side 9
Reglement for politisk virksomhet 29. juni 2015 Faste nemnder og utvalg Medlemmer og varamedlemmer til de faste nemnder og utvalg velges senest i påfølgende møte i kommunestyret. Ledere og nestledere oppnevnes av kommunestyret for alle organer når ikke annet framgår av lover eller forskrifter. Valgperioden er, når ikke annet er bestemt, fire år, og tilsvarer kommunestyrets. Politisk organisering og styringsstruktur Følgende modell legges til grunn for den politiske organiseringen i Marnardal kommune: Kommunestyret 21 medl. Øvrige utvalg: Kontrollutvalget 3 Formannskapet 5 Landbruk-, Plan- og bygningsråd 7 Klagenemnd 5 (Formannskap) Administrasjonsutvalget Valgstyret (5) Ad hoc-utvalg (oppnevnes for enkeltsaker) Kommunestyret Består av 21 representanter Kommunestyret er kommunens øverste myndighetsorgan som setter langsiktige mål for rammer og drift. Kommunestyret treffer vedtak på vegne av kommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegasjonsvedtak. Etter kommuneloven av 1992 er alt myndighet lagt til kommunestyret, men lovgivningen gir adgang til omfattende delegering av myndighet fra kommunestyret. Enkelte vedtak har lovgiver ansett å være så viktige at de må treffes av kommunens høyeste organ som er kommunestyret. I slike tilfeller legger kommuneloven beslutningsmyndigheten til kommunestyret "selv". Jfr. bl.a. 7 nr.3, 8 nr.1, 9 nr.1, 10 nr.1-3, 11 nr.1, 12 nr. 1-3, 13, 18 nr.1 og 3, 19 nr.1 og 3, 22 nr.2, 24 nr.3, 25 nr.2, 26 nr.4, 31 nr.4 og 5, 39 nr.1, 41, 42, 43 og 44 nr.3 og 45 nr. 2. Kommunestyret er det øverste politiske organ i Marnardal kommune. Saksordfører Som ledd i arbeidet med å utvikle og styrke den politiske virksomheten i kommunestyret, bidra til utviklingen av folkevalgtrollene og gjøre politisk arbeid mer interessant for flere folkevalgte kan kommunestyret oppnevne en saksordfører. Side 10
Saksordfører har følgende oppgave: Presentere saken i forbindelse med kommunestyrets behandling av utvalgets innstilling eller tilråding I saker hvor det oppnevnes saksordfører skal ikke rådmannen innstille overfor utvalget. Kontrollutvalget Består av 3 medlemmer Disse velges av og blant kommunestyrets medlemmer. Disse oppnevnes av kommunestyret i henhold til kommunelovens 77 nr. 1, og skal forestå det løpende tilsyn med hele den kommunale forvaltningen på vegne av kommunestyret. Kontrollutvalgets myndighet er i samsvar med kommunelovens 77 og forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner av 15.06.2004. Formannskapet Består av 5 medlemmer. Disse velges av og blant kommunestyrets medlemmer. Formannskapet har myndighet til å treffe avgjørelse i alle saker innenfor de begrensninger og rammer som følger av lov, forskrifter og kommunestyrevedtak. I hovedsak skal formannskapet kun behandle saker av prinsipiell eller politisk art. Kommunen er i kommunelovens 8 pålagt å ha formannskap. Formannskapet skal behandle forslag til økonomiplan, årsbudsjett og skattevedtak. Utenom de lovbestemte oppgavene etter kommuneloven, har formannskapet ansvar for strategisk og overordnet politisk ledelse, politiske initiativ, interkommunale spørsmål, kommuneplan og investeringer. Økonomiutvalg Formannskapet er økonomiutvalg og skal lede og samordne arbeidet med økonomiplanen og legge fram for Kommunestyret forslag til økonomiplan (langtidsbudsjett), årsbudsjett og skattevedtak, og enten lage innstillinger for Kommunestyret eller ta avgjørelse i alle andre saker av økonomisk karakter og som ikke er delegert til andre, eller skal avgjøres av kommunestyret selv. Formannskapets budsjettmyndighet fremkommer av økonomireglementet og det henvises til dette. Myndighet til å treffe vedtak eller gi uttalelse. Det er ikke tillatt til å gå ut over de rammene Kommunestyret har fastsatt. Side 11
Reglement for politisk virksomhet 29. juni 2015 Avtaleinngåelser Formannskapet har myndighet til inngå avtaler på vegne av kommunen under forutsetning av at slike avtaler ikke påfører kommunen vesentlige utgifter, har konsekvenser av prinsipiell karakter eller at myndighet ikke er delegert til andre. Formannskapet fastsetter lønn og avgjør andre lokale avtaler for rådmannen i h.h.t. Kap. 3.4.1 i Hovedtariffavtalen. Formannskapet treffer vedtak m.h.t. søknader om bevillinger for salg/skjenking av alkohol utenom den samlede behandlingen av alle bevillinger året etter at et nytt kommunestyre har tiltrådt. Denne samlede behandlingen skal kommunestyret selv foreta. Gjennomføring og oppfølging av byggeprosjekter I forkant av ukurante og prinsippielle byggeprosjekt skal det gjennomføres et forprosjekt med formål å få frem de behov som søkes ivaretatt ved prosjektet, og de økonomiske rammer med utfallsrom på pluss/minus 30 %. Dette arbeidet vil være å anse som et plandokument for prosjektet, som framlegges for kommunestyret til avgjørelse. Politisk delegeres så kontraktsinngåelse, gjennomføringen og ferdigstillelse av prosjektet til Rådmann. Byggeregnskap for det enkelte prosjekt skal godkjennes av formannskapet snarest mulig etter at prosjektet er utført. Forvaltning, landbruk og miljøutvalg Generell myndighet Forvaltning, landbruk og miljøutvalget (FLM-utvalget) er opprettet i medhold av kommunelovens 10. I medhold av kommuneloven 10 nr. 2 delegerer kommunestyret myndighet til FLM-utvalget til å treffe avgjørelse i alle saker innenfor sitt område med mindre det følger av lov eller reglement at myndigheten tilligger kommunestyret, eller et annet organ. Plan- og bygningsrådet har rett til å fremme innstilling i saker innenfor sitt område som skal avgjøres av kommunestyret. Sakene sendes direkte til kommunestyret. FLM-utvalget innstiller til kommunestyret de saker der kommunen skal gi uttalelse til Fylkesmannen, i plansaker og i andre saker med landbruksinteresser av betydning. FLM-utvalget innstiller til kommunestyret i landbrukssaker av prinsipiell betydning der kommunen har avgjørelsesmyndighet og hvor myndigheten ikke er lagt til andre organer. FLM-utvalget treffer vedtak innenfor sitt ansvarsområde i samsvar med kommunelovens 13 når saken skulle vært avgjort av kommunestyret, og det ikke er mulig/praktisk å kalle dette sammen for å behandle saken. Side 12
FLM-utvalget budsjettmyndighet fremkommer av økonomireglementet, og det henvises til dette. FLM-utvalget delegeres med hjemmel i forurensingslovens 83, 2. ledd myndighet til eventuelt å endre gebyrfastsettelsen etter lovens 73, innenfor minimums- og maksimumsbeløpene som loven fastsetter, dersom erfaringene tilsier behov for dette. Myndighet som etter de nedenstående lovene er lagt til kommunen, delegeres til FLM- utvalget i den utstrekning myndigheten ikke ligger hos kommunestyret selv eller er delegert til rådmannen. FLM-utvalget skal fortrinnsvis gjennomføres før formannskapsmøte. Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) av 17.6.2005 Forurensningsloven av 13.03.81 Friluftsloven av 28.06.1957. Jordloven av 12.05.95 Konsesjonsloven av 28.11.2003 Kulturminneloven av 09.06.1978, kap. VI Lakse- og innlandsfiskeloven av 15.05.1992, 6 Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10.06.1977 med forskrifter. Naturvernloven av 19.06.1970 nr 53. med tilliggende forskrifter. Odelsloven av 28.06.1974 med tilliggende forskrifter. Plan og bygningsloven av 27.6.2008 Skogbruksloven av 27.05.2005 med tilliggende forskrifter. Vann- og kloakkavgiftsloven av 31.05.1974 Vegloven av 21.06.1963, 9 Side 13 FLM-utvalget tillegges all myndighet så langt loven tillater, med unntak av 6-32 (vedta gebyrer). FLM-utvalget tillegges all myndighet så langt loven tillater. FLM-utvalget tillegges all myndighet så langt loven tillater. FLM-utvalget tillegges all myndighet så langt loven tillater. FLM-utvalget tillegges all myndighet så langt loven tillater. FLM-utvalget tillegges all myndighet så langt loven tillater. FLM-utvalget tillegges myndighet til å ivareta kommunens ansvar for fiskeforvaltningen. FLM-utvalget tillegges all myndighet så langt loven tillater. FLM-utvalget tillegges all myndighet så langt loven tillater. FLM-utvalget tillegges all myndighet så langt loven tillater. FLM-utvalget tillegges all myndighet så langt loven tillater. FLM-utvalget tillegges all myndighet så langt loven tillater. FLM-utvalget tillegges all myndighet så langt loven og Miljøvern-departementets forskrifter i medhold av denne lov og Kommunens forskrifter i medhold av denne lov, tillater. FLM-utvalget er vegstyremakt for kommunale veger. FLM-utvalget tillegges vedtaksmyndighet i forbindelse med overføring av veger/vegstrekninger mellom kommunen og private oppsittere, under visse kriterier som fastsettes av kommunestyret.. FLM-utvalget delegeres myndighet til å uttale seg på kommunens vegne i alle bevilgningssaker, også de som gjelder kollektivtrafikk Viltloven av 29.05.1981 med tilliggende Forskrifter FLM-utvalget tillegges all myndighet så langt loven tillater.
Reglement for politisk virksomhet 29. juni 2015 Mindretallsanke I et folkevalgt organ kan et mindretall på minst 2 av organets medlemmer kreve en sak lagt fram for overordnet eller delegerende organ til avgjørelse. Kravet må framsettes i møte. Adgang til mindretallsanke gjelder ikke i sak som er undergitt rett til partsklage. Klagenemnda/Særskilt klageutvalg Opprettet i medhold av forvaltningslovens 28. Består av de samme 5 personene som er valgt som formannskapets medlemmer. Klagenemnda behandler klager over enkeltvedtak fattet av andre kommunale organer med unntak av kommunestyret, så fremt klagebehandlingen ved lov, forskrift eller reglement ikke er lagt til annen klageinstans. Klagenemnda kan vurdere både saksbehandlingen, de faktiske og rettslige sider ved et vedtak og det skjønn som ligger til grunn for avgjørelsen. Klagenemnda har ingen myndighet til å disponere over kommunale bevilgninger. Klagenemndas avgjørelser er endelige. Tre eller flere medlemmer av kommunestyret kan sammen bringe en avgjørelse truffet av klagenemnda inn for departementet til prøving av lovligheten i samsvar med kommunelovens 59 nr. 1. Se forøvrig vedlegg 2 om anke og klage. Habilitet Om medlemmenes habilitet gjelder kommunelovens 40 nr. 3. Rapportering Klagenemnda avlegger anonymisert rapport til kommunestyret årlig. jfr. Rundskriv H-13/03, side 12 og 13. Valgstyret Opprettet i henhold til valglovens 4-1. Består av de samme 5 personene som er valgt som formannskapets medlemmer. Valgstyret er ansvarlig for forberedelsen og gjennomføringen av kommunevalg, herunder ta stilling til listeforslag og foreta valgoppgjør, og ellers forestå den praktiske avviklingen av både Side 14
stortings-, kommunestyre- og fylkestingsvalg. Delegering Kommunestyret delegerer til valgstyret den myndighet som i henhold til valgloven tilligger kommunestyret, og som det er anledning til å videredelegere. Det vises for øvrig til Kommunestyret og delegering til Rådmannen. Ad hoc-utvalg Opprettes av kommunestyret til å utrede spesielle oppgaver av stor politisk og prinsipiell betydning. Kommunestyret oppnevner medlemmer i adhoc utvalg. Utvalgene kan variere i størrelse og det kan også oppnevnes personer som har særskilt interesse eller innsikt i et tema og som ikke sitter i kommunestyret. Utvalget oppløses så snart oppgaven(e) er løst. Myndighet: Ingen selvstendig vedtaksmyndighet. Utfører enkeltstående utredninger på oppdrag av og med mandat gitt av oppnevnende organ. Oppnevnelse Ad hoc-utvalg skal utelukkende oppnevnes for enkeltstående utredningsoppgaver. Ad hoc- utvalg skal gis et mandat og en tidsramme for sitt arbeid. Når oppdraget som er gitt i mandatet er fullført, oppløses ad hoc-utvalget. Det organ som har oppnevnt et ad hoc-utvalg, eller kommunestyret, kan når som helst oppløse ad hoc-utvalget. De utvalgene som oppnevner ad hoc-utvalg, skal vurdere nøye før slike organer oppnevnes om oppgaven alternativt bør legges til et fast utvalg, eller om oppgaven bør løses administrativt. Rådmannens utredningsrett og -plikt For at rådmannens utredningsrett og -plikt skal ivaretas, særlig for å sikre at faglige, økonomiske og forvaltningsmessige hensyn blir ivaretatt, skal innstillinger/ sluttrapporter fra ad hoc-utvalg oversendes til administrasjonen for saksutredning før saken legges fram for ordinær politisk behandling. Administrasjonsutvalget /Partssammensatt utvalg Oppretta i henhold til kommunelovens 25. Side 15
Reglement for politisk virksomhet 29. juni 2015 Består av 7 medlemmer. Formannskapet og 2 som oppnevnes av og blant de ansatte (arbeidstakerorganisasjonene). Har ansvar for å behandle saker som gjelder forholdet mellom kommunen som arbeidsgiver og de ansatte. Ansvars- og arbeidsområder Administrasjonsutvalget ivaretar funksjonen som partssammensatt utvalg etter kommunelovens 25 og Hovedavt. 4. Administrasjonsutvalget ivaretar de oppgavene som har tilknytning til kommunens arbeidsgiverfunksjon som ikke kommunestyret selv skal ivareta, og med unntak av den myndighet som er delegert til formannskapet eller rådmannen. Oppnevnelse Administrasjonsutvalget er oppnevnt etter kommunelovens 25 og Hovedavtalens 4 og behandler saker som gjelder forholdet mellom kommunen som arbeidsgiver og de ansatte. Utvalget er kommunens likestillingsutvalg. Delegering I henhold til kommunelovens 25 (jfr. 10. 2 ), delegeres til administrasjonsutvalget selv å treffe avgjørelser på kommunens vegne etter følgende sakstyper og lover, og som ikke er delegert til rådmannen: Overordnede og prinsipielle spørsmål på personalsaksområdet som angår forholdet mellom kommunen som arbeidsgiver og arbeidstakerne, og hvor myndighet ikke er delegert andre. Anke på personalsaker der det er ankemulig, ikke ved ansettelsessaker. Drøfte og gi tilrådinger til: - kommunestyret - rådmannen på det personalpolitiske område. Ivareta spørsmål knytta til hovedavtalen som ikke er delegert til andre. Administrasjonsutvalget avgjør alle saker vedrørende organisasjonsmessige endringer som vesentlig endrer kommunens tjenesteproduksjon. Eldrerådet /Funksjonshemmedes råd Opprettet i henhold til lov om Eldreråd og lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. Består av 5 representanter oppnevnt av kommunestyret etter forslag fra pensjonistforeningene/funksjonshemmedes organisasjoner i kommunen. Side 16
Oppgavene til Eldrerådet/Funksjonshemmedes råd omfatter alle saker som angår disse gruppene i kommunen. Rådet skal også uttale seg i saker som er særlig viktig for disse gruppene. Ungdomsrådet Består av 6 medlemmer. Fortrinnsvis f.eks 3 representanter fra elevrådene fra skolene i Marnardal, i tillegg 3 ungdommer i videregående bosatt i kommunen. Kommunen stiller med administrativt personell til saksbehandling og forberedelse til møtene. Rådet er partipolitisk uavhengig og skal være et innflytelsesorgan som skal fremme ungdommens synspunkter. Har tale og forslagsrett til kommunestyret. FNs barnekonvensjon som Norge har ratifisert slår fast at alle barn har rett å si sin mening, rett til ytringsfrihet og rett til å bli hørt. Lovverk som plan- og bygningsloven tydeliggjør disse rettighetene. Blant annet skal kommunen legge særlig til rette for barns rett til medvirkning. På bakgrunn av dette gis barn og unge i Marnardal anledning til å delta - og bidra aktivt, i møter i kommunestyret gjennom sine valgte representanter i ungdomsrådet. Side 17
Reglement for politisk virksomhet 29. juni 2015 Delegasjonsreglement Bruk av delegert myndighet All delegert myndighet må brukes i samsvar med lover, forskrifter og retningslinjer, og innenfor gjeldende budsjettrammer og budsjettforutsetninger. Fullmakt Kommunalt organ eller tjenestemann kan ikke treffe vedtak uten å ha fullmakt til å avgjøre den aktuelle saken. I forbindelse med beslutning om delegering av myndighet skal det fastsettes hvordan, og til hvem tilbakerapportering skal skje. Rådmannen har myndighet til å justerer innen rammene på de respektive økonomiske områdene. Reelle omdisponeringer innen rammene rapporteres til respektive organ, helst før justering, eller i første påfølgende møte. Dette betyr likevel ikke at det delegerte organet kan sette i gang nye tiltak ut over årsbudsjettet eller gjøre vesentlige endringer i dette i strid med kommunestyrets ønsker inngå økonomiske forpliktelser ut over årsbudsjettperioden. Saksforberedelse for politiske organer Saksfremstillinger for alle politiske organ skal legge vekt på sakens prinsipielle, skjønnsmessige, samfunnspolitiske og kontroversielle sider. Faglige og administrative hensyn og synspunkter bør fremgå. Alle saksframlegg til politiske organer er i prinsippet rådmannens saksfremlegg, og alle forslag i sakene er rådmannens, så sant ikke annet framgår av særlov. Det innebærer at alle saksframlegg som skal til politisk behandling skal godkjennes av rådmannen selv eller av den rådmannen bemyndiger. I tvilstilfeller avgjør ordføreren, etter forslag fra rådmannen, hvilket politisk organ som skal Side 18
behandle en sak. Videredelegering Delegering beror på en tillit som kommunestyret gir andre for at disse skal kunne bistå med å virkeliggjøre kommunestyrets vilje. Organ som blir gitt en delegert myndighet, kan normalt delegere hele eller deler av myndigheten videre til underordnet organ eller til rådmannen. Organ kan ikke delegere myndighet til andre tjenestemenn enn rådmannen. Rådmannen kan normalt videredelegere til kommunale tjenestemenn, unntatt i de tilfeller det i delegasjonsreglementet er presisert at delegering er gitt til Rådmannen selv. Delegeringen må da utøves av rådmannen eller dennes stedfortredere. Det skal foreligge anvisninger for hvordan delegert myndighet til rådmannen skal utøves, herunder hvem som er gitt videredelegerte fullmakter. Dette meldes til formannskapet. Den som delegerer kan begrense adgangen til å videredelegere ved å delegere kun til funksjonen "selv". Ved bruk av delegert myndighet bør det så langt mulig i vedtak framgå at vedtaket er fattet i medhold av delegert myndighet. Når evt. (sær)lover ligger til grunn for vedtaket skal dette framgå. Videre skal det i partsforhold og i alle enkeltvedtak opplyses om klageadgang enten som del av vedtaket eller i eget vedlegg. Tvil Er det organ som har fått delegert myndighet i tvil om hvordan kommunestyret, eller det organ som har delegert denne myndigheten, ønsker at en type saker skal behandles, legges saken fram for prinsipiell drøfting og avklaring. Ordfører Myndighet ved hastesaker Ordføreren delegeres myndighet i henhold til kommunelovens 9 nr. 5 til å treffe vedtak i enkeltsaker som ikke er av prinsipiell art, som i reglementet er delegert til et politisk utvalg, dersom utsettelse av tidshensyn eller annen tvingende grunn vil være til ulempe for saken eller for den saken gjelder, og det ikke er mulig å innkalle vedkommende utvalg. Høringsdokumenter m.m. Alle sentrale høringsdokumenter, interkommunale, fylkes- og statlige saker legges først fram for Ordfører for avgjørelse hvorvidt saken skal behandles, i så fall i hvilket utvalg, og hvorvidt det skal delta folkevalgte i saksforberedelsen. Hvis det ikke er tid til å legge fram saken på denne måten for formannskapet, kan ordfører treffe denne beslutningen og ved første anledning referere sin Side 19
Reglement for politisk virksomhet 29. juni 2015 beslutning for formannskapet. Bestemmelsen gjelder kun dersom det ikke er mulig å sammenkalle et organ med myndighet etter kommuneloven 13. Vedtak fattet etter denne bestemmelse skal snarest mulig refereres for det aktuelle politiske organ. Representasjon Ordføreren gis myndighet til å møte på kommunens vegne på årsmøter og generalforsamlinger i selskaper, sammenslutninger o.l. der Marnardal kommune er deltaker/medeier dersom det ikke er gjort særlig vedtak om annen kommunal representasjon. Ordføreren kan delegere denne myndigheten i hvert enkelt tilfelle. Myndighet ved administrasjonens inhabilitet Ordføreren delegeres myndighet til å treffe vedtak i kurante saker som er delegert til rådmannen i de tilfeller hvor rådmannen selv er inhabil. Hvis rådmannen er inhabil til å avgi innstilling til politiske organer, skal ordføreren anmode en annen kommunes administrasjonssjef/rådmann om å behandle saken og gi innstilling. Rådmannen kan gi ordføreren råd om hvilken kommune en bør søke assistanse hos. Myndighet i økonomiske saker Rådmannen har sammen med ordføreren myndighet til å bevilge midler fra formannskapets løyvingsposter dersom bevilgningen ikke overstiger kr. 20.000. Myndighet ved kriseberedskap I krisesituasjoner har rådmannen fullmakter i henhold til kommunens beredskapsplan. Andre utvalg Andre lovpålagte utvalg og utvalg som kommunestyret selv har bestemt skal opprettes går fram av egen oversikt. Rådmann Ansvars- og arbeidsområder Side 20
Rådmannen er øverste leder av den samlede kommunale administrasjon. Rådmannen er ansvarlig for organisering, samordning og planlegging av kommunens administrative virksomhet. Rådmannen skal ha et særlig ansvar for å: Lede administrasjonens arbeid med å forberede saker for de folkevalgte organer og se til at disse er forsvarlig utredet bla. med hensyn til helhetsperspektiv og konsekvenser for økonomi, personell og publikums krav. Iverksette de vedtak som blir gjort i politiske organer Utvikle kommunens tilsatte innenfor en fleksibel og effektiv organisasjon Sørge for god forvaltning og effektiv bruk av kommunens økonomiske ressurser, herunder en effektiv internkontroll Videreutvikle, kvalitetssikre og gjennom innstillinger til politiske organer å foreslå tilpasninger av kommunens tjenester til de behov innbyggerne har. Lede det administrative strategiske plan- og utviklingsarbeidet i kommunen. Næringsutvikling i kommunen Generell myndighet Rådmannen har delegert myndighet i alle saker som ikke har prinsipiell karakter, jfr. kommuneloven 23 nr. 4, dersom ikke myndighet ved lov eller reglement er lagt til annet organ. Ved tvil om hvorvidt en sak er av prinsipiell betydning eller ikke, eller dersom det er tvil om hvordan en sak av prinsipiell betydning skal behandles i det politiske system, har ordfører/utvalgsleder og rådmann ansvaret for å avklare dette. Ved uenighet mellom disse avgjør ordfører/utvalgsleder saken. Rådmannen kan delegere sin myndighet videre til sin administrasjon, dersom ikke kommunestyret har bestemt noe annet. Ved slik intern delegering er det fortsatt rådmannen som står ansvarlig overfor kommunestyret. Rådmannen, eller den han bemyndiger, kan fremme innstilling i alle saker til kommunale utvalg og til kommunestyret, dog med unntak av kontrollutvalget. Saker om valg av medlemmer til folkevalgte organer og ombud forberedes og innstilles av rådmannen, dog uten forslag til kandidater. Rådmannen kan inngå avtaler med personell om privat helsevirksomhet (f.eks. leger, fysioterapeuter og jordmødre). Videre kan rådmannen godkjenne avtaler som er fremforhandlet av KS om basistilskudd, driftstilskudd og takster for bla. leger og fysioterapeuter (f.eks. ASA 4301, ASA 4310 og ASA 4313). Side 21
Reglement for politisk virksomhet 29. juni 2015 Rådmannen har myndighet til å vedta salg av regulerte tomter i samsvar med reguleringsformål når det allerede ligger klare føringer på pris. Myndighet i økonomiske saker Rådmannen har ansvar for, og myndighet til, å disponere over kommunens driftsbudsjett. Rådmannens budsjettmyndighet fremkommer også av økonomireglementet, og det vises for øvrig til dette. Rådmannen kan dele organisasjonen inn i økonomiske ansvarsområder og gi delegert myndighet for økonomiforvaltning og økonomistyring til de som har ansvar for de oppnevnte områder. Rådmannen har generelt anvisningsmyndighet, dette kan videre delegeres i organisasjonen. I krisesituasjoner, også i fredstid, har rådmannen fullmakt til å disponere midler fra kommunens budsjett, omdisponere personell m.m. etter retningslinjer som er gitt i plan for kommunal kriseledelse. Rådmannen kan inngi forliksklage og begjære tvangsauksjon i de tilfeller hvor kommunens krav ikke er sikret ved legalpant. Rådmannen avgjør søknader om tilskudd til reduksjon av boutgifter. Rådmannen kan avskrive restanser i henhold til økonomireglementet. Rådmannen kan tildele enkle kulturtilskudd o.l. på inntil kr. 10.000 pr. tilfelle. Rådmannen har sammen med ordføreren myndighet til å bevilge midler fra formannskapets løyvingsposter dersom bevilgningen ikke overstiger kr. 20.000. Rådmannen har myndighet til å frafalle pengekrav som anses uerholdelig i henhold til økonomireglementet. Rådmannen godkjenner krav om kompensasjon for tapt inntekt, møtegodtgjørelse, reise og diett godtgjørelse for folkevalgte og politisk oppnevnte borgere. Rådmannen har fullmakt til å beregne og fordele støtte til registrerte trosamfunn etter de regler som følger av lov og forskrifter. Myndighet i personalsaker Rådmannen har myndighet til å vedta ikke vesentlige organisasjonsendringer, for øvrig vises til Hovedavtalen og AML. Større endringer skal behandles i Administrasjonsutvalget. Side 22
Rådmannen kan opprette, omgjøre og nedlegge stillinger innenfor årsbudsjettet og økonomiplanens rammer og lovgivningen jfr. Kommuneloven 24 pkt 1 Rådmannen delegeres myndighet til å gjøre vedtak i ansettelsessaker, med de unntak som følger av lovgivningen. Under utøvelsen av denne myndighet skal Hovedavtalens medbestemmelsesregler legges til grunn. Rådmannen er kommunens forhandlingsutvalg, og forhandler med organisasjonene i alle saker / hjemler med unntak av rådmannen selv. Rådmann er tilsettingsmyndighet. Tilsvarende foretar rådmannen endelig vedtak i omplasseringssaker, oppsigelser og lignende Denne personalmyndighet kan ikke forvaltes i strid med kommunestyrets egne prioriteringer. Det forutsettes at rådmannen forvalter delegasjonsfullmaktene vedr personal og organisasjon innen for de til enhver tid gjeldende regler og retningslinjer i hovedavtale, tariffavtaler og lokale særavtalene, samt relevant lovgivning. Myndighet til å treffe vedtak, klagebehandle, og gi uttalelse etter særlover se vedlegg 1 Interkommunale ordninger Marnardal kommune er med i flere interkommunale ordninger/selskaper: For de interkommunale ordningene som Marnardal kommune administrerer er det ofte aktuelt at myndighet blir delegert fra de andre kommunene. Slik delegering gitt til Marnardal kommune generelt videredelegeres til rådmannen. For de interkommunale ordningene som andre kommuner administrerer bør delegering gis til disse kommunenes rådmann/administrasjonssjef. Fullmakt til å foreta justeringer i reglementet. Rådmannen gis fullmakt til fortløpende å foreta de justeringer i reglementet som er direkte konsekvenser av for eksempel vedtatte organisatoriske endringer eller vedtatte lovendringer, når disse klart ikke rokker ved reglementets prinsipper eller omfanget av gitte fullmakter. Det samme gjelder for andre typer endringer som må anses som kurante. Slike justeringer rapporteres til det/de politiske utvalg som berøres. Tilbakekalling av myndighet Side 23
Reglement for politisk virksomhet 29. juni 2015 Et overordnet politisk eller administrativt organ kan når som helst trekke tilbake delegert myndighet, enten generelt eller for en eller flere spesielle saker. Ikke-bruk av delegert myndighet Et organ som har fått delegert myndighet til å treffe vedtak eller til å gi uttalelse, kan unnlate å bruke sin myndighet og i stedet legge saken fram for kommunestyret eller det organet som har delegert myndigheten. Rådmannen har en tilsvarende adgang til å legge saker frem for kommunestyret eller det utvalget som saken naturlig hører under. Delegering etter særlovgivning Delegering av myndighet etter særlovgivning til utvalg, rådmann eller andre omfatter myndighet etter forskrifter som er gitt i medhold av vedkommende lov. Omgjøringsrett Et overordnet organ kan av eget tiltak omgjøre vedtak fattet av et underordnet politisk eller administrativt organ i samsvar med forvaltningslovens 35 (jfr. kommuneloven 60), og kan også kreve å få lagt frem for seg aktuelle saker. Melding om "hastevedtak" fattet i medhold av komm.lovens 13 Vedtak gjort i hastesaker etter kommunelovens 13 skal refereres skriftlig for kommunestyret eller det organ som ordinært skulle gjort vedtaket, i første møte etter at hastevedtaket er fattet. Klage på vedtak Enkeltvedtak som er fattet av et utvalg, rådmannen eller den han delegerer videre til, kan påklages dersom ikke annet følger av særskilte lovbestemmelser. Klagen fremmes for underinstansen, som har plikt til å se på om klagen inneholder nye opplysninger eller påpeking av konkrete feil. Hvis underinstansen finner at klagen ikke inneholder nye momenter eller påpeking av konkrete feil, sendes saken med klage til klageorganet for endelig behandling. Hvis underinstansen finner at klagen inneholder nye momenter eller påpeking av konkrete feil som er av en slik art at klagen kan tas til følge, fremmes omgjøringsvedtak. Side 24
Møtereglement Side 25
Reglement for politisk virksomhet 29. juni 2015 Kommunale møter Innbyggernes spørretime: I forkant av kommunestyremøtene settes det av tid til åpen spørretime for innbyggerne. Åpen post: I begynnelsen av hvert kommunestyremøte settes det av tid til åpen spørretime hvor kommunestyrerepresentantene kan rette spørsmål til ordføreren. Spørsmål av komplisert karakter bør dog fremmes som interpellasjon, slik at svar kan gis i møte. Forberedelser av saker for kommunestyret: Kontrollutvalget gir innstilling om kommunens regnskaper med revisjonsberetning og andre tilhørende dokumenter. Formannskapet gir innstilling i saker som angår økonomi og kommunens arbeidsgivervirksomhet samt saker som ikke behandles i plan- og bygningsrådet eller i ad- hoc utvalg. FLM-utvalget gir innstilling i saker som angår plan-, bygg- og landbrukssaker I innstillingen skal man kort og oversiktlig gjøre rede for alle vesentlige sider ved saken, samt gi forslag til vedtak. Innkalling til møte. Dokumentutlegging. Kommunestyret holder møte når det selv bestemmer det, når ordføreren finner det påkrevd eller minst 1/3 av medlemmene krever det. Ordføreren kaller kommunestyret sammen til møte. Innkallingen skal inneholde opplysninger om de saker som skal behandles. Innkallingen sendes hvert medlem av kommunestyret og de vararepresentanter som skal møte med 7 dagers varsel. Innkallingen legges samtidig ut til offentlig ettersyn på kommunens hjemmeside, på bibliotekene og rådhuset. Dette gjelder ikke dokumenter som skal unntas fra offentlighet etter lov om offentligheten i forvaltningen eller annen lov, og heller ikke dokumenter som Side 26
kan unntas fra offentlighet og som ordføreren finner er av den art at de ikke bør bli kjent av andre enn kommunestyrets medlemmer. Forfall. Vararepresentanter. Kan et medlem eller en innkalt vararepresentant ikke møte i kommunestyret på grunn av lovlig forfall eller ved inhabilitet, skal vedkommende snarest mulig melde dette til ordføreren eller servicekontoret og si fra om forfallsgrunnen. Ordføreren kaller straks inn vararepresentant etter reglene i kommunelovens 16. Det samme gjøres når ordføreren er kjent med at noen må fratre som inhabile i sak som skal behandles på møtet. Må noen på grunn av lovlig forfall forlate møtet under forhandlingene, melder vedkommende straks fra til møtelederen. Vararepresentanten som er tilstede, eller som om mulig blir kalt inn, trer etter reglene i kommunelovens 16 inn i stede for vedkommende. Et medlem som ankommer etter møtets begynnelse, har rett og plikt til å ta sete med den følge av ev. vararepresentant som har tatt sete, må tre ut, dog etter at sak som er tatt opp er ferdigbehandlet. På samme måte trer vararepresentanten ut dersom en annen vararepresentant som i nummerorden står foran denne, ankommer møte. Førstnevnte vararepresentant som har tatt sete deltar i møtet inntil den sak er ferdigbehandlet som var påbegynt da senere ankommet medlem/vararepresentant innfant seg. Hvilke andre enn kommunestyrets medlemmer tar del i møtet. Kommunale tjenestemenn. Administrasjonssjefen/rådmannen tar del i møtet med tale- og forslagsrett, personlig eller ved en av sine underordnede. Møteleder. Åpne eller stengte dører. Taushetsplikt. Ordføreren, eller om denne er fraværende varaordføreren, leder møtene i kommunestyret. Dersom begge er fraværende velges en møteleder ved flertallsvalg, jfr. kommunelovens 32. Side 27
Reglement for politisk virksomhet 29. juni 2015 Møte holdes for åpne dører. Dog kan kommunestyret etter kommunelovens 31 pkt. 3 gjøre vedtak om at en enkelt sak skal behandles for stengte dører. Forhandlinger om dette foregår for stengte dører hvis møtelederen krever det eller kommunestyret vedtar det. Blir det vedtatt å behandle en sak for stengte dører, plikter kommunestyrets medlemmer og de kommunale tjenestemenn som måtte være tilstede, å bevare taushet om opplysninger som er taushetsbelagt i lov eller i medhold av lov. Jf. veiledende normalreglement for folkevalgtes innsynsrett - kommuneloven 40 nr. 5, er det ikke adgang til å pålegge folkevalgte en generell taushetsplikt om opplysninger selv om disse er unntatt offentlighet etter offentlighetsloven. Likeledes er det ikke adgang til å pålegge taushetsplikt om forhandlingene i lukkede møter, kun om opplysninger som er taushetsbelagt i lov, eller i medhold av lov. Taushetsplikten varer inntil annet måtte bli bestemt. Møtets åpning Møtet starter med innbyggernes spørretime. Det avsettes 15 min. i starten av hvert kommunestyremøte til formålet. Deretter avsettes 15 min. til åpen spørretime hvor kommunestyrepolitikerne kan rette spørsmål til ordfører. Etter spørretimene starter ordinært kommunestyremøte og møtelederen orienterer om fraværene medlemmer og de vararepresentantene som skal møte for den. Er det lovmessig minste antall tilstede, jfr. kommunelovens 33, erklæres møtet satt. Fra dette tidspunkt og til møtets slutt kan ikke noen av forsamlingens medlemmer forlate salen for kortere eller lengre tid uten på forhånd å melde fra til møtelederen. Medlemmer og vararepresentanter som møter etter orienteringen, melder seg til møtelederen før de tar sete. Rekkefølgen for behandling av sakene. Sak som er tatt opp til behandling. Sak som ikke er nevnt i innkallingen. Er det under orienteringen reist tvil om gyldigheten av noe forfall, behandles først dette, under Side 28
det i tilfelle spørsmål om å ilegge bot etter kommunelovens 40. Deretter behandles de saker som er nevnt i innkallingen, og i den orden de er nevnt der. Kommunestyret kan vedta annen rekkefølge. Er en sak tatt opp til behandling, kan møtet ikke heves før saken er avgjort ved avstemning, eller kommunestyret vedtar å utsette forhandlingene om den. Sak som ikke er nevnt i innkallingen til kommunestyremøtet, kan ikke tas opp til realitetsavgjørelse dersom møtelederen eller 1/3 av forsamlingen setter seg mot at den avgjøres. I så fall sendes den til den kommunale instans den hører under, eller den føres opp til behandling i senere kommunestyremøte. Inhabilitet Den som etter kommunelovens 40, jfr. forvaltningslovens kap. II er inhabil i en sak, tar ikke del i behandlingen av vedkommende sak. Kommunestyret avgjør habilitetsspørsmålet. Møtelederens redegjørelse for saken. Talernes rekkefølge. Møtelederen leser opp den betegnelse saken har fått på innkallingen, gjengir det forslag eller den uttalelse administrasjonssjefen måtte ha gitt, om denne ikke er sendt medlemmene før møtet. Er det gitt innstilling i saken leses denne opp, og det redegjøres for ev. dissens innen den forsamling som har gitt innstilling. Videre redegjøres det for ev. dokument som er kommet inn etter at innstillingen var lagt fram. Møtelederen redegjør for saken så langt vedkommende finner det påkrevd. Møtelederen spør om noen ønsker ordet i saken. Talerne får ordet i den rekkefølge de ber om det. Ber flere om ordet samtidig, avgjør møtelederen rekkefølgen mellom dem. Særskilt om saker hvor det er oppnevnt saksordfører Er det valgt saksordfører for en sak i det utvalg som har gitt innstilling i saken, gis denne ordet først for å gi en kort redegjørelse for saken og innstillingen. Saksordfører har ansvaret for å legge fram utvalgets innstilling for kommunestyret. I de tilfeller hvor det foreligger et flertalls- og mindretallssyn, skal saksordfører legge fram begge syn på en partipolitisk nøytral måte. I større saker, gis gruppelederne for hvert parti ordet først. Etter dette gis medlemmene ordet i den rekkefølge de forlanger det. Side 29
Reglement for politisk virksomhet 29. juni 2015 Når medlemmene tar del i ordskiftet. Talerstolen benyttes og retter sine ord til møtelederen ikke til forsamlingen. Vedkommende skal holde seg nøye til den sak eller til den del av saken som ordskiftet gjelder. Møtelederen skal se til at det blir gjort. Kommunestyrerepresentanter som går på talerstolen skal holde seg til det saken gjelder. Upassende eller fornærmelig atferd eller tale er ikke tillatt. Slik atferd eller tale skal påtales av møteleder. Dersom en kommunestyrerepresentant setter seg ut over disse møtereglene, kan møteleder gi vedkommende en advarsel, som gjentas dersom det er nødvendig. Hvis kommunestyrerepresentanten likevel ikke retter seg etter møtereglene, setter møteleder under avstemning om vedkommende skal fratas ordet eller vises bort fra forhandlingene for dagen. Møtelederens stilling under ordskiftet. Møtelederen må ikke avbryte noen som har ordet, med mindre det skjer for å opprettholde de bestemmelser som er gitt i reglementet, eller for å rette misforståelser fra talerens side. Vil møtelederen utenfor utredningen ta del i ordskiftet med mer enn ganske korte innlegg, skal han tegne seg på talerlisten i likhet med de øvrige representantene. Avgrensning og avslutning av ordskiftet. Før ordskiftet i en sak er begynt og under ordskiftet, kan kommunestyret med 2/3 flertall vedta at taletiden skal avgrenses til et bestemt antall minutter for hvert innlegg. Fra dette kan med alminnelig flertall gjøres unntak for rådmann, ordfører og for hver politisk partigruppe innen forsamlingen og for anledningen er valgt som ordfører for andre grupper innen forsamlingen når møtelederen har fått melding om slikt valg før ordskiftet begynner. Finner kommunestyret at en sak er drøftet ferdig, kan det med 2/3 flertall vedta å slutte ordskiftet om saken. Side 30
Forslag Forslag kan settes fram av kommunestyrets medlemmer og av rådmannen. I tillegg har ungdomsrådet anledning til å stille spørsmål/komme med forslag gjennom interpellasjon. Forslag skal leveres inn skriftlig til møtelederen. Går forslaget ut på hvem som skal velges eller ansettes, eller på at den sak som behandles skal utsettes, sendes til annet kommunalt organ, eller på at forslag ikke skal vedtas, kan det gis muntlig. Skriftlige forslag skal undertegnes av forslagsstiller. Møtelederen refererer forslaget. Saken tas opp til avstemning. Når ordskiftet er ferdig, sier møtelederen fra at saken tas opp til avstemning. Fra da og til den er avgjort ved avstemning, må det ikke være mer ordskifte om den eller settes fram noe nytt forslag i den. Heller ikke er det i dette tidsrom anledning til å ta noen annen sak opp til behandling. Bare de medlemmer som er til stede i salen i det øyeblikk saken tas opp til avstemning, har rett til å stemme. De kan ikke forlate saken før avstemningen er ferdig, og plikter å stemme. Ved valg kan blank stemmeseddel brukes, jfr. kommunelovens 40. Er saken delt opp, eller det skal stemmes over flere forslag, setter møtelederen fram forslag om rekkefølgen av stemmegivningen. Blir det ordskiftet om dette, skal møtelederen nøye se til at talerne holder seg bare til avstemningsspørsmålet. Prøveavstemning. Før endelig avstemning i en sak, kan forsamlingen vedta prøveavstemninger, som ikke er bindende. Er innstilling eller det forslag som det skal stemmes over delt i flere poster eller paragrafer, bør det i alminnelighet stemmes foreløpig over hver enkelt post eller paragraf, og deretter til slutt i tilfelle også her etter en prøveavstemning over hele innstillingen eller hele forslaget. Stemmemåten. Avstemningen iverksettes på en av disse måter: Side 31
Reglement for politisk virksomhet 29. juni 2015 Ved stilltiende godkjenning, når ikke noen uttaler seg mot et forslag som møtelederen setter fram med spørsmål om noen har noe å uttale mot det. Ved at møtelederen oppfordrer de medlemmer som er mot et forslag, til å rekke opp hånden. Når møtelederen bestemmer det, eller ett medlem krever det, holdes kontraprøve ved at deretter de som stemmer for forslaget, rekker opp hånden. Ved sedler uten underskrift. To medlemmer som møtelederen oppnevner til det, teller opp stemmene. Benyttes ved valg og ansettelse av tjenestemann. Står ved avstemningen stemmene likt, gjør møtelederens stemme utslaget. Dette gjelder likevel ikke ved valg, jfr. kommunelovens 38, da avgjøres valget ved loddtrekning. Forespørsler interpellasjoner. Utenfor de saker som er ført opp i innkallingen til møtet, kan hvert medlem av kommunestyret gjøre forespørsler som rettes til ordføreren. Slik forespørsel må være meldt til ordføreren i god tid før møtet, i regelen minst 2 dager forut, og den bør være skriftlig. Forslag (om realiteten) som settes fram i forbindelse med slik forespørsel, kan ikke avgjøres i møtet dersom møtelederen eller 1/3 av forsamlingen setter seg mot det. Orden i salen og bygningen. Møtelederen skal sørge for å opprettholde god orden i møtesalen og i bygningen ellers. Han skal således se til at talerne ikke avbrytes eller forstyrres fra noen kant. Hvis tilhørerne ved meningsytring eller på annen måte forstyrrer forhandlingene eller for øvrig opptrer på en måte som strider mot god orden, kan møtelederen la tilhørerplassene tømmes eller vise vedkommende tilhører ut. Bokføring av forhandlingene. Møtets slutt. Kommunestyret fører bok for møtene sine. Side 32
I møteboka føres inn for hvert møte møtested og tid, fraværende medlemmer og møtende vararepresentanter. Trer noen fra eller trer noen til under forhandlingene, bokføres dette slik at en av boka sammenholdt med medlemsfortegnelsen ser hvem som har tatt del i behandlingen av hver sak. For øvrig bokføres det som må til for å vise gangen i forhandlingene, og at vedtakene gjøres etter rett framgangsmåte. Sakene bokføres i rekkefølge for kalenderåret, og slik at en kan se hva saken gjelder. Under hver sak bokføres de forslag som blir satt fram. Møtelederen eller kommunestyret i tilfeller protest blir reist mot denne avgjør om noen protokolltilførsel skal tillates. Etter møtet tas utskrift av møteboka. Denne behandles som referatsak i påfølgende møte. Anmodning om ny behandling av avgjort sak. Formannskapet eller faste utvalg, styrer og råd, når det gjelder saker som disse forbereder direkte til kommunestyret kan avslå anmodning om å ta opp til ny behandling sak som lovlig er avgjort av samme kommunestyre, når anmodningen kommer inn før det er gått tre måneder fra den dag da kommunestyret gjorde endelig vedtak i saken. Side 33
Reglement for politisk virksomhet 29. juni 2015 Møtegodtgjørelse Side 34
Godtgjørelser til folkevalgte Ordfører Stillingsstørrelse for ordføreren er inntil 100 % og godtgjørelse 90 % av stortingsrepresentantenes lønn. Etter søknad kan kommunestyret redusere stillingsstørrelsen til 80 %. Ved ordførerskifte er det viktig å legge til rette for en overlapping med ny ordfører. Avtroppende ordfører innvilges derfor 1,5 måneders etterlønn. Dersom avtroppende ordfører ikke har en jobb å komme tilbake til etter endt tjeneste utvides etterlønnsperioden til 3 måneder. Varaordfører Varaordførerens godtgjørelse settes til 6 % av ordførerens lønn. (ca 52.000) Leder av forvaltning, landbruk og miljøutvalget Leder av FLM-utvalgets godtgjørelse settes til 4 % av ordførerens lønn Formannskap Formannskapets medlemmer, med unntak av ordfører og varaordfører, ytes godtgjørelse med 4 % av ordførerens godtgjørelse. Gruppeledere Gruppeledere ytes godtgjørelse med 1,5 % av ordførerens lønn. Kommunestyret, formannskap og FLM-utvalg Kommunestyrets, formannskapet og FLM-utvalgenes medlemmer får møtegodtgjørelse med kr. 1000,- pr. møte. Øvrige utvalg, herunder AD-HOC-utvalg Side 35
Reglement for politisk virksomhet 29. juni 2015 Medlemmene får møtegodtgjørelse med kr. 800,- pr. møte. Utvalgets leder for møtegodtgjørelse med kr. 1000,- pr. møte. Valgnemnda Valgnemnda regnes som en del av kommunestyret og det gis ikke egen godtgjørelse for møter i dette utvalget når møtene holdes i forbindelse med møter i kommunestyret/formannskapet. Møter som ikke holdes i forbindelse med kommunestyremøter/formannskapsmøter godtgjøres med kr. 600,- pr. møte for samtlige medlemmer. Befaringer o.l. Deltakelse i befaringer og andre møter som representant for formannskap eller utvalg godtgjøres med vanlig møtegodtgjørelse. Møter/konferanser som går over mer enn en dag regnes som ett møte. Tapt arbeidsfortjeneste For tap i ordinær inntekt under utøvelse av kommunale verv yter kommunen følgende erstatninger: Inntil kr. 1500 pr. dag for legitimert inntektstap for møter med varighet inntil 4 timer Inntil kr. 3000 pr. dag for legitimert inntektstap for møter med varighet over 4 timer Tapt arbeidsfortjeneste til selvstendig næringsdrivende avgjøres av rådmannen. Skyssgodtgjørelse Skyss- og kostgodtgjørelse betales etter kommunens regulativ for alle reiser i kommunalt oppdrag der reiselengden er minst 3 km hver veg. Annet Telefongodtgjørelse m.v. er inkludert i møtegodtgjørelsen. Ordfører tilstås godtgjørelse for bredbånd samt gratis mobiltelfon. Den enkelt må selv hvert år, primært innen utgangen av november, sende inn regning for møtegodtgjørelse og skyss for møter, befaringer etc. Tvilsspørsmål avgjøres av rådmannen. Ved uenighet har klagenemda avgjørelsesmyndighet. Side 36
Endringsoversikt: Ansvar: Serviceavdelingen Saksnr. Utvalg Hva som er endret Oppført på side: 1 Klageutvalg etter Kommunehelselova 2 Overlatt til rådmannen 38 Side 37
Reglement for politisk virksomhet 29. juni 2015 Side 38
Vedlegg 1. Myndighet til å treffe vedtak, klagebehandle, og gi uttalelse etter særlover: Rådmannen gis delegert myndighet til å fatte vedtak, herunder saksforberedelse i klagebehandling, og gi uttalelser i følgende saker etter særlov, når ikke sakene er av prinsipiell karakter, i samsvar med lov og retningslinjer lagt i kommuneplan eller andre kommunale planer. Særlovene vil gi utfyllende bestemmelser om klage- og ankeadgang. Lovene er her sortert alfabetisk. Alkoholloven av 02.06.1989 nr. 27 Rådmannen delegeres følgende myndighet etter loven: Gi uttalelse fra sosialtjenesten i søknader om salg og skjenking av alkohol, jfr. lovens 1-7. Tildeling av ambulerende skjenkebevilling og tildeling av bevilling for en enkelt anledning. Fastsette og innkreve bevillingsgebyr etter alkoholloven 7-1. Organisere kontrollen i salgs- og skjenkestedene. Arkivloven av 04.12.1992 nr. 24 med forskrift av 11.12.1998. I kommunene er det overordna administrative ansvaret for arkivarbeidet tillagt administrasjonssjefen, jfr. Kommunelova 23. Barnehageloven av 05.05.1995 nr. 19 Rådmannen delegeres følgende myndighet etter loven: Gi midlertidig dispensasjon fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder i barnehage. Godkjenne hjem for familiebarnehage/godkjenne ordningen med familiebarnehage i h.h.t. forvaltningsverket. Godkjenne barnehager i h.h.t. forvaltningsverket. Opptak av barn til barnehagene. Bibliotekloven av 20.12.1985. Rådmannen delegeres all myndighet etter loven Matrikkellova av 17.6.2005 Rådmannen tillegges all myndighet etter loven så langt den tillater. Eierseksjonsloven av 23.5.1997. Rådmannen tillegges all myndighet etter loven så langt den tillater. Side 39
Reglement for politisk virksomhet 29. juni 2015 Eiendomsskatteloven av 06.06.1975 nr. 29. Rådmannen gis fullmakt til å engasjere en eller flere takstmenn til å foreta taksering av eiendommene. Film- og videogramloven av 15.05.1987 Rådmannen delegeres all myndighet etter loven. Forpaktningslova av 25.06.1965 nr. 1 Rådmannen gis myndighet etter 4 til å godkjenne forpaktningsavtaler, og ev. fastsette forpaktningsavgift etter 6, dersom partene ikke kommer til en frivillig ordning. Forurensingsloven av 13.03.1981 nr. 6 med forskrifter. Rådmannen delegeres kommunens myndighet etter loven. Myndighet fatta etter 48,49,50,51 og 73 i forurensningsloven er gitt ved delegasjon fra Miljøvern departementet til kommunene ved brev av 29.08.94 med virkning fra 05.12.1994. Vedtak fattet av kommunen etter disse kan påklages Fylkesmannen. Hundeloven av 04.07.2003 nr. 74 Rådmannen delegeres kommunens myndighet etter loven. Husbankloven av 01.03.1946 nr. 3 Rådmannen delegeres avgjørelsesmyndighet i saker som gjelder lån og tilskudd av husbankmidler. (Startlån, utbedringslån og tilskudd), og til å inngå betalingsavtaler. Lov om interkommunale selskaper av 29. 01.1999 nr. 6. Rådmannen gis myndighet til å utøve den myndighet som ikke er lagt til kommunestyret. Introduksjonsloven av 04.07.2003, nr 80. Rådmannen tillegges all myndighet etter loven så langt den tillater. Jordbruksoppgjøret etc: Rådmannen gis myndighet til å fatte vedtak og gi uttalelse på kommunens vegne etter forskrifter gitt i medhold av jordbruksoppgjør etc. Gjelder også klagesaker etter disse forskrifter. Jordloven av 12.05.1995 nr. 23 Rådmannen tillegges all myndighet etter loven så langt den tillater. Kommunehelsetjenesteloven av 19.11.1982 nr. 66 Side 40
Rådmannen gis kommunestyrets myndighet etter loven med unntak av 4 a. Konsesjonsloven av 28.11.2003 med forskrift. Rådmannen gis myndighet til å gi fritak fra bo- og driveplikt i inntil 5 år. ( 6, 2. ledd, jfr. Odelslovens 27a) Lov om barneverntjenester av 17. juli 1992 nr.100 Rådmannen gis myndighet innen de rammer og overordnede politiske føringer hjemlet i lova, når ikke disse oppgavene er lagt til fylkeskommunen eller til leder av Barnevern Sør, jfr. Barneverntjenesteloven 2-1 Lov om kulturminner av 9. juni 1978 Rådmannen tillegges all myndighet etter loven så langt den tillater. Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10.06.1977 nr. 82 med forskrift Rådmannen gis myndighet til å avgjøre søknader om bruk av snøscooter og motorfartøy på utmark og innsjø etter forskriften med unntak av 6 som ikke kan delegeres til kommunal tjenestemann. Se forøvrig delegering til plan- og bygningsrådet. Naboloven av 16.06.1961 nr. 15 Rådmannen gis myndighet til å opptre på vegne av kommunen som grunneier i naboforhold Odelsloven av 28.06.1974 nr. 58 Rådmannen gis myndighet til å gi fritak fra bo- og driveplikt etter 27a i inntil 5 år (jfr. Konsesjonsloven 6, 2. ledd) Se forøvrig delegering til plan- og bygningsrådet. Opplæringsloven av 17.07.1998 nr. 61 Rådmannen tillegges all myndighet etter loven så langt den tillater, med unntak av 2-5 1. ledd (målform), 8-1, 1. ledd (skolestrukturen) Plan- og bygningsloven av 27.juni 2008 nr.71. Rådmannen tillegges all myndighet etter loven så langt den tillater. Serveringsloven av 13.06.1997, nr. 55 Rådmannen gis fullmakt til å gi serveringsbevilling etter serveringslovens 3. Skogbruksloven av 27.05.2005 m/forskrifter Side 41
Reglement for politisk virksomhet 29. juni 2015 Rådmannen tillegges all myndighet etter loven og forskriftene så langt den tillater. Sosialtjenesteloven av 13.12.1991 nr. 81 Rådmannen delegeres de oppgaver som etter 2-1 og 2-3, er lagt til kommunen. Straffeloven av 22.05.1902 nr. 10 Rådmannen gis myndighet til å kreve offentlig påtale ( 79, 5. ledd). Tobakksskadeloven av 09.03.1973 nr. 14 Rådmannen delegeres kommunens myndighet etter loven Tvistemålsloven av 07.01.1927. Rådmannen delegeres myndighet til å oppnevne møtefullmektiger for forliksrådet. ( 44, 4. ledd) Valgloven (lov om valg av Storting, fylkest. og komm.st. av 28.06.2002 nr. 57.) Rådmannen gis fullmakt til å: forhandle med listeforslagenes tillitsvalgte for å bringe forslaget i samsvar med loven før valgstyrets endelige behandling av listeforslagene holde manntallet oppdatert så tett opp til valgdagen som mulig oppnevne stemmemottakere for forhåndsstemmer fastsette tidspunktet for mottaket av forhåndsstemmer på den enkelte institusjon i samråd med ledelsen ved institusjonen foreta suppleringer til stemmestyrene ved eventuelle søknader om fritak oppnevne de medarbeidere som er nødvendig for den praktiske gjennomføringen av valget fatte kurante avgjørelser i tilknytning til valget dele ut stønad til de politiske partiene Vegloven av 21.06.1963 nr. 23 Rådmannen delegeres kommunens myndighet etter loven. Alle plansaker vedrørende veier eller enkeltsaker av politisk eller prinsipiell karakter, skal behandles i og vedtas av kommunestyret. Vegtrafikkloven av 18.06.1965 nr. 4 Rådmannen har fullmakt til å treffe trafikkregulerende tiltak innenfor statlige forskriftskrav ( 4, 5 og 43) Fastsette midlertidig lavere fartsgrense på kommunale veger ( 6.5). Side 42
Midlertidig forbud eller avgrensing av trafikk på kommunale veger ( 7.2). Viltloven av 29.05.1981 nr.7 Rådmannen delegeres kommunens myndighet etter loven. Voksenopplæringsloven av 28.05.1976 nr. 5. Rådmannen delegeres kommunens myndighet etter loven. Videredelegering Med mindre særskilte bestemmelser er til hinder for det, kan rådmannen videredelegere sin myndighet til andre i administrasjonen. Det vises for øvrig til generelle bestemmelse om politisk avgjørelse om en sak er av ukurante eller prinsipiell art. Særskilt om delegering til kommunelegen Lov om vern mot smittsomme sykdommer av 05.08.1994 nr. 55 Kommunelegen ivaretar de oppgaver som loven pålegger. Kommunelegen har vedtakskompetanse etter loven. Annen navngitt lege i kommunen er dennes stedfortreder. Lov om kommunehelsetjenesten av 19.11.1982 nr. 66. Kommunelegen gis myndighet til å fatte vedtak etter 4 a 3. Særskilt om delegering til administrativ leder av barnevernet Lov om adopsjon av 28.02.1986 nr. 8 Den kompetanse som tilligger kommunen til å avgi uttalelse i saker om adopsjon av barn fra utlandet delegeres til administrativ leder for barnevernet. Lov om barneverntjenester av 17.07.1992 nr. 100 Kommunens myndighet etter loven delegeres til administrativ leder for barneverntjenesten, jfr. lovens 2-1. Ansvarsfordeling mellom utvalg En rekke lover legger oppgaver til kommunene uten at de er plassert på bestemte kommunale organ. Nedenfor er ansvar for en del lover som legger oppgaver på kommuner fordelt på utvalgene. Årstallet for loven er angitt. Side 43
Reglement for politisk virksomhet 29. juni 2015 Formannskap FLM-utvalg Andre organer Sysselsetting 1947 Skade på bufe av hund 1926 Borettslag 1960 Flagging på off. bygninger 1937 Åndsverksloven 1961 Friluft 1957 Trudomssamfunn 69 Beiteloven 1961 Likestilling 1978 Grannegjerde 1961 Tilskott til livssynssamf. 1981 Floghavre 1961 Film og videogram 1987 Husdyr 1962 Offentlige anskaffelser 1999 Handverksnæring 1970 Voksenopplæring - 1976 Naturvern 1970 Tobakkskade - 1973 Dyrevern 1974 Kontantstøtte - 1998 Naturskade 1994 Apotekloven - 2000 Eierseksjon 1997 Rekvisisjonsloven - 1951 Vannressurs 2000 Tvistemålsloven - 1915 Lov om avgrensing i retten til å sleppe hingster, okser, værer og geitebukker på beite 1970 Side 44
Vedlegg 2 - Klage på vedtak og anke av vedtak. Det er slik at en i ulike sammenheng lett blander uttrykkene klage og anke. Det er stor forskjell på betydningen av disse uttrykkene innenfor kommunalretten. Klage går på den retten en part har til å få et vedtak prøvd på nytt, mens begrepet anke gjelder den retten medlemmer i folkevalgte organer, evt. ordfører eller rådmann, har til å kreve en overprøving. En vil i det etterfølgende forsøke å omtale dette nærmere. Det er et vanskelig og svært omfattende regel- og lovverk som ligger til grunn for retten til å klage. Det som her blir omtalt er grunnleggende generelle regler. Forvaltingsloven sine regler gjelder i de fleste tilfelle, men mange særlover inneholder utfyllende regler for sitt særskilte område. Klage Reglene om klage over forvaltningsvedtak finner vi i Forvaltningsloven kap. VI. Med klage mener vi den rett en part i en sak i mange tilfelle har til å få en avgjørelse vurdert på nytt av en høyere instans. Klageretten gjelder bare for enkeltvedtak. Det er med andre ord ikke klagerett i alle typer saker. Vi må skille mellom vedtak gjort av eller på vegne av et offentlig organ, og den avgjørelsen som blir definert som enkeltvedtak. Vedtak Hva er så skillet på vedtak og enkeltvedtak? Definisjonen finner vi i Forvaltingsloven 2. Uttrykket vedtak er et samlebegrep på alle typer avgjørelser som blir gjort i de ulike sakene. Enkeltvedtak Dette er et vedtak som gjelder retter eller plikter til en eller flere bestemte personer. Vi kan kort si at et enkeltvedtak er en avgjørelse som er av særlig stor betydning for den det gjelder. Retter eller plikter innebærer at det er saker som det trengs hjemmel for gjennom lov, forskrifter eller lokale vedtak. Dette kan oppsummeres kort i 4 punkt: 1. Forbud 2. Løyve ( unntak fra forbud ) 3. Påbud 4. Dispensasjoner ( unntak fra påbud ) En rett kan og oppfattes som noe en har rett til, men i den senere tid har det fra ulike hold blitt Side 45
Reglement for politisk virksomhet 29. juni 2015 tolket slik at avgjørelse om tjenesteytelser som en strengt tatt ikke har krav på, som for eks. tildeling av barnehageplass i kommunal barnehage, også skal regnes som enkelt- vedtak. Enkeltvedtak kan også være avgjørelser om inngrep etter barnevernslova, opplæringsvedtak etter opplæringslova, rettslige påbud eller nødvendige løyve etter plan- og bygningslova m.v. Enkeltvedtak vil ofte være gjort ut frå skjønn eller tolking. Forskrift Ut fra definisjonen gjelder et enkeltvedtak en navngitt person, evt. et fåtall navngitte personer. Dersom en avgjørelse ikke retter seg mot navngitte personer, men til ei ubestemt gruppe, evt. til alle innbyggerne i en kommune, så vil vedtaket ikke være et enkeltvedtak, men må oppfattes som ei forskrift. Part Det er ikke slik at enhver som er misfornøyd med et forvaltningsvedtak kan påklage vedtaket. Retten til å klage gjelder først og fremst den som er part i saka. Hvem blir så definert som part og får klagerett på enkeltvedtak? Part er den eller de personer som avgjørelsen direkte retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder. Et eksempel kan være at en mann søker om løyve til å bygge et skur på eiendommen sin. Søkeren vil da være part i saken, for saken gjelder han direkte. Andre parter vil være naboene som ser dette skuret og opplever det skjemmende i sitt nabolag, Saken vil da ha innvirkning for dem eller deres interesser, og de vil få partsstatus og må ha rett til å uttale seg før saken kommer opp, og evt. klage på vedtak i ettertid. En tilfeldig person derimot, som kanskje går forbi området hver dag på vei til og fra arbeid, og som ergrer seg over skuret og opplever det som skjemmende, får likevel ikke partsstatus. Den som vil påklage ei sak må m.a.o. være en som avgjørelsen direkte vedkommer. Interesseorganisasjoner og andre med partsstatus Partsstatus kan og i ulike saker gis til interesseorganisasjoner, og der organisasjonene står som rettslige subjekt på vegne av ei gruppe av befolkninga. Som eksempel på dette kan vi nevne naturvernforbundet og evt. andre som vil ha rett til partsstatus i for eks. utbyggingssaker som fører til store naturinngrep. Enkeltvedtak i personalsaker Forvaltingsloven 2, 2. ledd, inneholder ei presisering av begrepet enkeltvedtak i forhold til tjenestemenn / ansatte i kommunen. Dette er saker som normalt blir sett på som personal- saker. Her står m.a. følgjande: Avgjørelser som gjelder ansettelse, oppsigelse, suspensjon, avskjed eller forflytning av offentlig tjenestemann, reknes som enkeltvedtak. Det samme gjelder vedtak om å ilegge ordensstraff eller tilstå pensjon. Side 46
Etter lovgivers mening var denne regelen å se på som uttømmende, d.v.s. at det bare er de avgjørelsene som særskilt er lista opp som skal regnes som enkeltvedtak i forhold til tilsette, og som kan behandles etter reglene i forvaltningsloven. Alle avgjørelser ut over de som særskilt er nevnt vil ikke være enkeltvedtak, og vil heller ikke være klagerett på. Som eksempel på avgjørelser som ikke særskilt er nevnt i loven, og som det dermed ikke er klagerett på, er: avgjersler om lønn for de enkelte tilsette spørsmål om lønnsansiennitet søknader om permisjon, stipend m.v. Unntak fra klageretten Forvaltningsloven presiserer også en del unntak der avgjørelsen som klart blir definert som enkeltvedtak likevel ikke kan påklages. Dette gjelder bl.a. vedtak i tilsettingssaker og vedtak om oppsigelse og avskjed. Klagerett for politikere En politiker i et organ som avgjør en sak, kan ved stemmegivning komme i et mindretall og være uenig i vedtaket i organet. Denne politikeren har ikke klagerett etter Forvaltnings- loven, og kan ikke klage vedtaket inn for et høyere politisk organ, bare fordi han er uenig i avgjørelsen. Politikeren som er med i et organ blir ikke part i saken. Han er delaktig i avgjørelsen som medlem i det politiske organet, men avgjørelsen retter seg ikke mot han personlig. Mindretallsanke Det begrepet som blir brukt i forhold til politisk behandling i ulike kommunale utvalg, er mindretallsanke. Det er ikke sagt uttrykkelig i kommuneloven, men det er akseptert at kommunestyret må kunne bestemme at det skal være en mulighet til å anke en avgjørelse i et kommunalt organ inn for et overordnet organ. Et eksempel på dette er regelen i Hovedavtalen 13 c, som seier : Avgjørelse fattet i administrasjonsutvalget / partsammensatte utvalg kan av et mindretall forlanges anket til et overordnet organ. Kommunestyret kan gi regler om intern mindretallsanke i forhold til avgjørelser som er delegert fra kommunestyret til andre folkevalgte organer enn kommunestyret selv. Dette må i så fall komme tydelig fram i reglementet for de ulike politiske organene, og det vanlig er at en mindretallsanke i en sak må legges fram før det aktuelle møtet er avsluttet, og den må protokollføres. Side 47
Reglement for politisk virksomhet 29. juni 2015 Det vil i en sak kunne være en part som har rett til å klage et vedtak inn til ny behandling i et overordnet politisk organ. Dette er ikke til hinder for at et gitt antall medlemmer i organet i møtet anker avgjørelsen inn til ny behandling. Dersom medlemmet i organet anker saken, så er vedtaket ikke endelig, slik at parten ikke blir underrettet om dette vedtaket. Ankesaken skal først behandles i det overordnede politiske organet før saken er avgjort. Lovlighetskontroll. En annen måte å få prøvd en sak på nytt, kan være det som kommuneloven kaller lovlighetskontroll. Reglene her kommer fram i Kommuneloven 59. Her står at 3 eller flere medlemmer av kommunestyret sammen kan bringe ei avgjørelse i et folkevalgt organ eller av administrasjonen inn for departementet til lovlighetskontroll. Tidsfristen for framsetting av krav om lovlighetskontroll er av Kommunaldepartementet fastsett til 3 uker. Kommunal klageinstans Etter forvaltningsloven 28, 2. ledd, skal en klage behandles i kommunestyret. Kommunestyret kan delegere denne myndigheten til formannskapet, eller til ei særskilt oppnevnt klagenemnd. Dersom kommunestyret velger å oppnevne en særskilt klagenemnd, så innebærer det at denne klagenemnda må ha klagebehandling som sitt eneste saksområde. Etter reglene i kommunehelseloven, 2-4, 1. ledd, har kommunen en plikt til å etablere et særskilt klageorgan på 3-5 medlemmer som skal behandle klage over vedtak om helsehjelp. I og med at dette er saker som også har klagerett til fylkesmannen overlates det rådmannen å oppnevne klageorgan etter kommunehelseloven 2-4, 1. ledd. Klager på vedtak i kommunestyret vil måtte oversendes aktuelt departement til behandling. Dersom kommunestyret ønsker å unngå å få kommunale vedtak overprøvd av statlige organ som følge av forvaltningsklage, må det delegeres myndighet til å gjøre enkeltvedtak til underordnet instanser i kommunen. Det går ikke heilt tydelig fram av lovverket, men når kommunestyret har oppnevnt formannskapet til klageorgan, så må klager over vedtak i formannskapet få sin klagebehandling i kommunestyret. Spørsmålet er mer usikkert om hvem som er klageorgan for vedtak i formannskapet i kommuner der kommunestyret har oppnevnt et særskilt klageorgan. Departementet har i rundskriv til kommunene uttalt at klage på vedtak i formannskapet av hensyn til de interne kompetanseforholdene i disse kommunene blir behandlet i kommunestyret, og ikke i det særskilte klageorganet (Klageutvalget). Det er ikke gitt særskilte regler om kvalifikasjonskrav for medlemmer i et klageorgan. Det er de vanlige reglene for valg av medlemmer til kommunale organ som gjelder. Det er viktig at kommunestyret ved valg av medlemmer er oppmerksomme på habilitetsreglene i forvaltningsloven slik at en unngår å velge medlemmer som ofte risikerer å bli inhabile. Folkevalgte som er med i flere organ - habilitetsspørsmål Side 48
Det er vanlig at en folkevalgt er medlem i flere ulike organ, for eks. medlem i formannskap, medlem i kommunestyret, medlem i administrasjonsutvalg mv. I mange tilfeller vil en da oppleve å få same sak til behandling i de ulike organer. Dette er ei heilt ordinær saksbehandling, og en er som hovedregel ikke inhabil til å håndtere saken i organ 2 fordi en har vært med å håndtert saken i organ 1. Dersom den fornya behandlingen skyldes klage på vedtak etter forvaltningslova, og saken er å se på som en klagesak, da vil reglene i Fvl. kap. 2, Om ugildhet, gjelde. Samme person som da var med i førstegangsbehandlingen av saken, blir innhabil ved behandlingen av klagesaken. Et spesielt forhold oppstår i de tilfellene der en er med og behandler en sak i f.eks. administrasjonsutvalget, og saken blir anket opp til ny behandling til høyere organ. Kommuneloven sine regler om inhabilitet i klagesaker gjelder ikke ved anke, og i slike saker kan samme person være med å avgjøre saken ved behandling i høyere organ. Et problem som kan oppstå er i de tilfellene der formannskapet med tillegg av ansatterepresentanter er administrasjonsutvalg, og der en sak blir anket fra administrasjonsutvalget. Slike tilfeller bør løses ved at kommunestyret er ankeinstans, eller at det blir oppnevnt et særskilt ankeorgan. Side 49
Vedlegg 3 - Definisjoner Reglement for politisk virksomhet 29. juni 2015 Organ: Et organ er definert som kommunestyre, formannskap, et politisk utvalg og rådmannen. Delegering: Delegering av myndighet gir organet myndighet til å kunne iverksette og lede kommunenes forvaltningsvirksomhet og tjenesteproduksjon innenfor de rammer som er trukket opp av kommunestyret gjennom kommuneplanen, økonomiplan, årsbudsjett og de øvrige gjeldende planer.ved delegering av myndighet blir myndigheten overført fra et organ til et annet. Det rettslige innholdet i et vedtak om delegering er at den en delegerer til kan treffe avgjørelser innen vedtakene sine rammer på vegne av det organet som delegerer(delegerende organ). Delegering av myndighet innebærer ikke at det delegerende organet gir fra seg myndighet eller reduserer sin egen kompetanse på vedkommende område. Den som delegerer myndighet kan når som helst ta tilbake den myndigheten som er delegert, og det delegerende organet kan alltid fatte vedtak på vedkommende område uten først å måtte ta tilbake det generelle delegeringsvedtaket. I en fleksibel organisasjon som en kommunen bør være, vil myndigheten og arbeidsoppgaver endre seg over tid. Delegeringsreglementet må derfor holdest ajour i forhold til de endringer som gjennomføres. Kurante saker: Avgjørelser som er faglig preget, som følger av lov, vedtekter/regelverk, kommunen s plan- og retningslinjevedtak og som ut fra dette har liten grad av skjønn, blir regnet som kurante saker. Sakene må ikke ha økonomiske konsekvenser utover de økonomiske rammene som er satt delegert organet. Prinsipielle saker Prinsipielle saker skal alltid avgjøres av politiske organ, normalt av kommunestyret. Dersom det prinsipielle spørsmålet klart er av en slik karakter at det kun hører inn under et politisk organs "fagområde" kan likevel dette organet gjøre vedtak. Ikke-prinsipielle saker Ikke-prinsipielle saker regnes her som saker der avgjørelsen i stor grad er faglig preget. Disse følger direkte av lov, forskrifter, regleverk, kommunens egne planvedtak eller retningslinjer og derfor har liten grad av skjønn. Side 50
Vilkår for folkevalgte Lindesnes kommune Vedtatt i kommunestyret 21.12.2011 sak 64/11. Oppdatert 27.08.2015, kommunestyresak 48/15 Dette reglementet gjelder godtgjøring til politisk valgte medlemmer av faste utvalg, komiteer, styrer og råd i Lindesnes kommune. En person uten frikjøpt tid og som i sin funksjon som kommunalt tilsatt (tillitsvalgte og lignende), er valgt/oppnevnt til medlem av kommunalt politisk organ, har rett til godtgjøring på lik linje med politisk valgte medlemmer i utvalget. 1. Godtgjøring 1.1. Generelt Godtgjøring og tap av inntekt er innberetningspliktig og skattepliktig Dersom medlemmet samme dag deltar i flere møter i forskjellige utvalg, har medlemmet rett på møtegodtgjøring pr. møte. Møtegodtgjøring er kun knyttet til politiske møter og befaringer der det foreligger en formell innkalling og agenda for møtet. Det betales ikke møtegodtgjøring for kurs, konferanser og lignende. Der det politiske råd/utvalg har sekretær, er det denne som er ansvarlig for å påse at tidspunkt for møtets start og avslutning samt frammøte blir notert og møtegodtgjøring blir utbetalt. For møter uten sekretær, må den enkelte selv levere krav. Fast årlig godtgjøring kommer enten i stedet for møtegodtgjøring eller i tillegg til møtegodtgjøring. Den faste godtgjøringen utbetales en gang i måneden fra kommunens lønnsavdeling. 1.2. Ordfører Ordførerens godtgjøring settes til 100 % av stortingsrepresentantenes til enhver tid gjeldende godtgjøring. Fra den dato stortingsrepresentantene får diettgodtgjørelse tillagt sin lønn so en økning i godtgjøringen, settes ordførerens godtgjøring til 96,5 % av stortingsrepresentantenes til enhver tid gjeldende godtgjøring. Ordfører har ikke krav på ytterligere møtegodtgjøring. Ordfører meldes inn i kommunens pensjonsordning og har samme rettigheter som andre arbeidstakere i kommunens forsikringsordninger. Ordfører får ved sykdom utbetalt godtgjøring like lenge som vanlige arbeidstakere har sykepengerettigheter. Dersom ordfører fratrer midlertidig og får utbetalt lønn/godtgjøring fra annet hold, utbetales ikke godtgjøring for denne perioden. Ordfører gis slik ettergodtgjøring ved valgperiodens utløp: 1½ måned dersom vedkommende har en jobb å komme tilbake til etter endt tjeneste. 3 måneder dersom vedkommende ikke har en jobb å komme tilbake til etter endt tjeneste.
1.3. Varaordfører Varaordførerens godtgjøring fastsettes til en fast og en variabel del. Den faste godtgjøring settes til 10 % av ordførerens godtgjøring. Denne skal dekke ordførerfunksjonen når varaordfører trer inn etter avtale med ordfører, samt ordinære varaordføreroppgaver så som å holde seg oppdatert på aktuelle saksfelt og lignende. Den variable godtgjøringen settes til kr. 350,- pr. møte som varaordfører deltar på. Det utbetales ikke møtegodtgjøring for de møtene varaordfører opptrer som ordfører. Dersom ordfører har sykefravær utover arbeidsgiverperioden eller fratrer midlertidig av andre grunner, trer varaordfører inn i stillingen med tilhørende godtgjøring og myndighet. I denne perioden utbetales ikke ytterligere møtegodtgjøring. 1.4. Godtgjøring til ledere av hovedutvalg Godtgjøring til ledere av teknisk utvalg og levekårsutvalget fastsettes i en fast og en variabel del. Den faste godtgjøring settes til 4 % av ordførers godtgjøring. Den faste godtgjøringen skal dekke møter m.v. som er nødvendig for å utføre funksjonen som leder. Dette vil være møter m.v. som relaterer seg til saker som er til behandling, har vært til behandling eller som kommer til behandling i det enkelte utvalget. Den variable godtgjøringen settes til 700 kroner per møte. Møtegodtgjøring for øvrige møter som ikke er relatert til lederfunksjonen godtgjøres i henhold til øvrige regler. 1.5 Medlemmer av kommunestyre, formannskap, teknisk utvalg, levekårsutvalg og kommuneplanutvalg. Godtgjøringen for medlemmer i disse utvalgene er 700 kroner per møte. 1.6. Annen møtegodtgjørelse Annen møtegodtgjøring er 400 kroner per hele møte. Dette gjelder også ad hoc møter. Deltidsdeltakelse (en/to saker pga inhabilitet) godtgjøres med kr. 140,-. 2. Tap av inntekt Hvis folkevalgtes deltakelse i kommunale møter medfører tap av inntekt, gis det erstatning dersom de ikke er frikjøpt. Det skilles mellom legitimert tap og ulegitimert tap.
Tapt arbeidsfortjeneste legitimert og ulegitimert dekkes ut fra faktisk medgodt møtetid inkl. reisetid. Satsene beregnes ut fra 7,5 t/dag. Skjema for tapt arbeidsfortjeneste skal brukes som dokumentasjon. 2.1. Legitimert tap Mot legitimasjon erstattes inntektstap med inntil en daglønn pr. møtedag inkl. feriegodtgjøring. Som legitimasjon godkjennes erklæring fra arbeidsgiver for trekk i lønn eller kvittering for utgifter til stedfortreder attestert av arbeidsgiver. Dette gjelder uavhengig av når på døgnet arbeidet er avtalt. Selvstendig næringsdrivende skal legge fram ligningsattest. Tap per time blir utregnet etter brutto årsinntekt dividert på 1850 timer. Dersom ligningsattesten ikke gir gode nok opplysninger for tapt arbeidsfortjeneste, kan man legge med utskrift av ligningen eller egenerklæring med utregning av inntektstap som kan godkjennes av rådmannen. Hovedregel er at tapt arbeidsfortjeneste kun betales for vanlig dagtid kl.0600 1600. Maksimumsbeløp for erstatning legitimert tap følger ordførerens godtgjøring (100 %): Kr. 3287,- per dag ( 01.05.2015) Kr. 438,- per time ( 01.05.2015) Maksimumsbeløpet reguleres hvert år i samsvar med ordførerens godtgjøring. 2.2. Ulegitimert tap Etter egenerklæring fra representanter som er uten vanlig lønnsinntekt når de utøver sitt verv, eller har udokumentert tapt arbeidsfortjeneste, utbetales erstatning som ulegitimert tap med 60 % av ordførerens godtgjøring: Kr. 1972,- per dag ( 01.05.2015) Kr. 263,- per time ( 01.05.2015) Ulegitimert tapt arbeidsfortjeneste betales for vanlig dagtid kl.0600 1600. Beløpet reguleres hvert år i samsvar med ordførerens godtgjøring. Som hovedregel ytes ikke tapt arbeidsfortjeneste for personer som mottar ulike former for pensjonsytelser. 3. Annet 3.1. Bruk av egen bil til og fra alle slags møter i kommunal regi godtgjøres med den til enhver tid gjeldende sats for kjøregodtgjøring. Kommunens reiseregningsskjema skal brukes som dokumentasjon. 3.2. Kommunen refunderer utgifter til barnepass i tilknytning til møter eller deltakelse i annen virksomhet som folkevalgt, mot framlegging av kvittering.
3.3. Representantene må selv dokumentere og fremme krav om godtgjøring etter pkt. 2 og 3 overfor kommunen. Krav kan fremmes en gang i måneden og minst hvert halvår, innen 1. mai og 1. oktober. Krav som er lengre tilbake enn 8 måneder utbetales ikke. 3.4. Dersom det oppstår tvilstilfeller, er det rådmannen som har avgjørelsesmyndighet. 4. Telefongodtgjøring Mobiltelefon dekkes fullt ut for ordfører. Varaordfører og leder av teknisk utvalg får dekket utgifter til mobiltelefon med kr. 5000,- 5. Møtetidspunkter Som hovedregel skal alle politisk møter starte tidligst kl.16.00. Utvalget kan etter egen vurdering med hensyn til saksmengde, befaringer, møtekostnader og lignende starte tidligere, men ikke før kl.12.00. Som hovedregel serveres det ikke mat på politiske møter med mindre møtet varer mer enn 3 timer.
MANDAL KOMMUNE Spesialrådgiver REGLEMENT FOR FASTE GODTGJØRELSER, MØTEGODTGJØRELSER, TAPT ARBEIDSFORTJENESTE M.M. Vedtatt av bystyret 14.05.2009 (gjeldende fra 01.07.2009). A. FASTE GODTGJØRELSER: 1. Ordfører Ordfører i 100 % stilling gis godtgjørelse med 100 % av godtgjørelsen til Stortingsrepresentantene til enhver tid. Ordfører gis ikke ekstra godtgjørelse for møteledelse, medlem i ad.hoc-komiteer o.a. Ettergodtgjørelse gis i 1 ½ måned fra konstituerende møte i valgåret - dersom vedkommende har en jobb å komme tilbake til etter endt tjeneste. Ettergodtgjørelse i 3 måneder dersom vedkommende ikke har en jobb å gå til. 2. Varaordfører Varaordfører godtgjøres med 10 % av ordførers godtgjøring. Dersom varaordfører er valgt til leder av utvalg, gis ledergodtgjørelse i tillegg. Er varaordfører medlem av et utvalg eller lignende gis møtegodtgjørelse pr. fremmøte. 3. Leder i planutvalget Godtgjøring er 10 % av ordførers godtgjøring. 4. Leder i landbruksnemnda: Godtgjøring er 8 % av ordførers godtgjøring. 5. Ledere i klageutvalget og kontrollutvalget: Godtgjøring er 5 % av ordførerens godtgjøring. 6. Overformynderiet: Leder gis godtgjøring med 5 % av ordføreres godtgjøring. Nestleder gis godtgjøring med 3% av ordføreres godtgjøring. GENERELT: Ved fravær med mer enn 25 % trekkes forholdsvis av fast årlig godtgjørelse. B. MØTEGODTGJØRELSER: 1. Medlemmer og varamedlemmer til bystyret, driftsstyret, planutvalg og landbruksnemnd, klageutvalg og kontrollutvalg gis godtgjørelse med 2,5 % av ordføreres månedsgodtgjørelse pr. fremmøte. 2. Medlemmer og varamedlemmer til Eldrerådet og Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne gis møtegodtgjørelse med 0,66 % av ordføreres månedsgodtgjørelse pr. fremmøte. Leder gis møtegodtgjørelse med 1,33 % av ordførerens månedsgodtgjørelse pr. fremmøte. POSTADRESSE: BESØKSADRESSE: TELEFON : 38 27 30 00 INTERNETT: www.mandal.kommune.no Serviceboks 905 Rådhuset, Ytre Sandgt. 25 TELEFAKS: 38 27 30 01 E-POST : fellespost@mandal.kommune.no 4509 Mandal BANKKTO : 3040.07.09900 ORG.NR : 964 968 519
3. Medlemmer av ad.hoc utvalg og stemmestyrer gis møtegodtgjørelse med 0,66 % av ordførers månedsgodtgjørelse pr. fremmøte. Dersom leder ikke er bystyremedlem, gis lederen møtegodtgjørelse med 1,33 % av ordførers månedsgodtgjørelse pr. fremmøte. Det gis bare møtegodtgjørelse til medlemmer av ad.hoc utvalg hvis planutvalget/landbruksnemnda/driftsstyret/bystyret har vedtatt dette. For ad.hoc utvalg som har vært i funksjon før dette reglementet trer i kraft, gis ordfører fullmakt til å fastsette om det skal gis møtegodtgjørelse. Generelt: Møtegodtgjørelser utbetales hvert halvår etterskuddsvis (august og januar). C. SKYSS: Krav om skyssutgifter dekkes uansett kjørelengde på den for kommunens rimeligste måte (buss, egen bil eller lignende). D. TAPT ARBEIDSFORTJENESTE: Hovedregel: Tapt arbeidsfortjeneste er IKKE feriepengeberettiget. Utbetaling til 1. Arbeidstaker som sender legitimert krav: Tapt arbeidsfortjeneste dekkes i sin helhet. Arbeidstaker må legge frem legitimasjon på tapt arbeidsfortjeneste fra arbeidsgiver. Attestasjon må spesifiseres med trekk i lønn + tapte feriepenger. Kommunen må dekke arbeidsgiveravgift. 2. Arbeidstakere i fast arbeidsforhold, pensjonister, hjemmeværende, studenter og andre som sender ulegitimerte krav, gis godtgjøring med 0,66 % av ordførers månedsgodtgjørelse. Kommunen må dekke arbeidsgiveravgift. 3. Selvstendig næringsdrivende: Tapt arbeidsfortjeneste dekkes med inntil 10 % av ordføreres månedsgodtgjørelse. Timer (7, 5 t/dag) godtgjøres tilsvarende. Kommunen må dekke arbeidsgiveravgift. 4. Arbeidsgiver: Kravet fra arbeidsgiver på ansatt som har fravær til kommunale oppdrag dekkes i sin helhet. 5. Barnepass: Barnepass dekkes med 0,66 % av ordførers månedsgodtgjørelse. E. MØTETIDSPUNKT FOR BYSTYRET m.m. Bystyret holder sine møter på ettermiddag/kveldstid. Driftsstyret og utvalgene holder møter på dag-/ettermiddagstid.
Kommunene Fylkeskommunene Deres ref Vår ref Dato 15/5265 05.04.2017 Tilskudd til veier og digitaliseringstiltak i kommuner som skal slå seg sammen Kommunal- og moderniseringsdepartementet kunngjør med dette at det er mulig å søke om tilskudd til veier og digitaliseringstiltak i kommuner som slår seg sammen i kommunereformen. Det er satt av 150 millioner kroner til tilskuddet i 2017. Mål for ordningen Ved behandling av statsbudsjettet for 2016 vedtok Stortinget å opprette en bevilgning til fylkesveier og andre infrastrukturtiltak i kommuner som søker om sammenslåing. Det ble lagt vekt på at bedre infrastruktur kan legge til rette for og forsterke effekten av en ny og mer hensiktsmessig kommunestruktur. Hvem kan søke? Tilskuddet er rettet mot kommuner som skal slå seg sammen. Kommunene i sammenslåingen må søke sammen (for rene kommunale tiltak), eventuelt kan det også søkes sammen med fylkeskommuner. Hva kan det søkes om støtte til? Det kan søkes om støtte til etablering eller forbedring av veier og digitaliseringstiltak. Med veier menes ulike typer veier og infrastruktur knyttet til vei. Med digitaliseringstiltak menes for eksempel utvikling av digitale tjenester til innbyggerne. Det kan også gis støtte til bredbånd til drift av den nye kommunen. Det vil ikke gis tilskudd til generell bredbåndsutbygging for kommunens innbyggere. Postadresse Kontoradresse Telefon* Kommunalavdelingen Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg. 59 22 24 90 90 Jørgen Teslo NO-0032 Oslo Org no. 22247260 postmottak@kmd.dep.no http://www.kmd.dep.no/ 972 417 858
Det kan søkes om tilskudd på inntil 5 mill. kroner. Hva skal søknaden inneholde? Søknaden må inneholde en beskrivelse av tiltaket og hvordan det vil gagne sammenslåingen. Videre må søknaden inneholde en kort plan for gjennomføring og ferdigstilling og finansiering av tiltaket. Ved tiltak der fylkeskommunen og kommunen søker sammen, må det også fremgå hvem som er prosjekteier og hvordan partene skal forholde seg til hverandre i gjennomføringen av prosjektet. Tildelingskriterier Det vil bli gjort en helhetsvurdering av søknadene opp mot målet for tilskuddet. Maksimal sum for tilskudd til den enkelte sammenslåing i 2017 vil være 5 mill. kroner. Det vil også være en målsetning at så mange sammenslåinger som mulig skal motta tilskudd, 2016 og 2017 sett under ett. Videre må følgende kriterier være oppfylt: - Kommunene må være vedtatt slått sammen i kommunereformen. - Tiltaket må være planlagt ferdigstilt innen 1. januar 2020. Søknadsfrist Søknadsfristen for tilskuddet er 1. juni 2017. Oppfølging og kontroll Midlene skal brukes i tråd med søknaden. Når prosjektet er ferdigstilt, og senest innen 31. desember 2020, skal det framlegges bekreftelse fra kommunerevisjonen om at midlene er brukt i henhold til formålet. Ubrukte midler (midlene er ikke brukt i henhold til formålet eller utgiftene er lavere enn antatt) kan bli krevd tilbakebetalt til departementet. Kontaktinformasjon Søknader sendes: postmottak@kmd.dep.no Ved spørsmål om tilskuddet, kontakt: Jørgen Teslo, seniorrådgiver, jorgen.teslo@kmd.dep.no, 22 24 72 60 Hanne Thonstad, seniorrådgiver, hanne.thonstad@kmd.dep.no, 22 24 72 59 Med hilsen Hans Petter F. Gravdahl (e.f.) avdelingsdirektør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Jørgen Teslo seniorrådgiver Kopi: Fylkesmennene Side 2
«MOTTAKERNAVN» «KONTAKT» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Direkte telefon: Arkivkode: Dato: 2017/268-0 Ann Karin 026 11.05.2017 Fuglestad Drøftingsmøte Nye Lyngdal og Nye Lindesnes - Fellesnemnd Den 3.5. 2017 hadde interimnemnda for Nye Lyngdal et møte der det ble gjort følgende vedtak: Fellesnemnda i Nye Lyngdal inviterer Fellesnemnda i Nye Lindesnes til et møte vedrørende videre vei for regiontilhørighet og interkommunale samarbeid. Om mulig avholdes drøftingsmøtet før sommerferien, men etter Stortingets vedtak den 8.6.2017. Som det fremgår av vedtaket er det ønskelig fra Nye Lyngdals interimnemnd å ha et slikt møte før sommeren. Håper at dette kan la seg ordne, og kom gjerne med forslag til mulig dato for et slikt møte. Mvh Reidun Bakken, ordfører Audnedal Leder av Fellesnemnd Nye Lyngdal Besøksadresse: Prost Birkelandsgt. 4 4580 Lyngdal Postadresse: Postboks 353 4577 Lyngdal Bankgiro: 3085 07 00202 Org. nr: 946 485 764 Tel: +47 38 33 40 00 Fax: +47 38 33 40 01 E-post: post@lyngdal.kommune.no