Tekst-sammenbindere. Subjunksjoner; underordning ved bruk av leddsetning. Sammenbindingsuttrykk

Like dokumenter
Sjekkliste B2-nivå. 1 Har du brukt stor/liten forbokstav, punktum (.), komma (,) og spørsmålstegn (?) riktig?

VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse

Halvårsplan, 7. trinn. Norsk, høst 19

Samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen. Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst årstrinn

KORT REPETISJON AV ORDSTILLING:

Trene på å beskrive. Beskriv en handling, gi en forklaring: Hvordan lager du en omelett? Hvordan bestiller du flybilletter på Internett?

Årsplan i NORSK for 4. trinn 2014/2015

VENNSKAP OG FORELSKELSE KAPITTEL HJERNESTORM Hvilke assosiasjoner får du? Skriv så mange ord om vennskap som du klarer på to minutter.

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Rusmidler og farer på fest

Årsplan i norsk, 2. trinn

ER DET OM ULOVLIG BILDEDELING BLANT UNGDOMMER

Årsplan NORSK 1. trinn

Tallinjen FRA A TIL Å

Fasit til lytteøvelsene i kapittel 3

Enklest når det er nært

Øvelser innføringsdel. Turi Enoksen, Seniorrådgiver. KoRus-Nord

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Vårplan i norsk for 7.klasse Kaldfjord skole. Vi tar forbehold om endringer!

De unges sosiale verden

HALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

For oss, i vår kultur er det nærliggende å fokusere på å gi riktig svar på et spørsmål, både for barn og voksne.

uke Kapittel Språkbok Lesebok KL 06: Elvenene skal -

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

ÅRSPLAN Laudal skole

4.TRINN NORSK PERIODEPLAN 4

En nesten pinlig affære

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

Kontekst basisbok Gyldendal forlag. Læreverket har to tekstsamlinger. Tekster 2 er en av disse.

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Halvårsplan i norsk 3.trinn våren 2018 Karuss skole

Jo, Boka som snakker har så mange muligheter innebygget at den kan brukes fra barnehagen og helt opp til 10. klasse.

Språk Skriving Læringsmål Vurdering

jeg vet hva en setning er. Jeg vet at setninger begynner med stor bokstav. Jeg kan finne punktum i ensetning.

Zippys venner Modul 6. Zippy-time 6.1. Ulike mestringsstrategier. Les historie 6, og vis illustrasjonene. Ta en pause i historien ved?

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 1

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Til deg som er barn. Navn:...

Grønne Spillkort Venner og kjærester.indd :41:04

GUDSTJENESTE. Fjellhamar kirke 3. desember Lukas 4,16-22a. Hvordan kunne dette vært i dag (drama med barna): PREKEN

#talesomted - Introduksjon

Hva er egentlig kirken? Hvor kommer den fra,

(Det kommer at Silje er i et forhold på facebook, Silje skriver på tastaturet imens, som om hun skriver diktet)

Hei dere! Ta gjerne kontakt dersom dere har spørsmål eller tilbakemelding. Vi gleder oss til å få besøk! Alt godt, Emily F. Luthentun Dramapedagog.

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

Revidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter

Rollebeskrivelse klassekontakter (Sist oppdatert, august 2016)

Læringsstrategi Tankekart Nøkkelord Understrekning

Lese leksen med flyt Lære å letelese Fortelle hva teksten handler om Finne vanskelige ord i teksten. Zeppelin s. 6-7 Arbeidsbok s.

Analyse av elevtekst

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE PEDAGOGISK OPPLEGG

Årsplan i norsk 1.klasse,

Årsplan 2016/2017 NORSK 3. TRINN

På spor av forfatteren Læringsstrategier. Zeppelin SB kap.1 «Lær å lære» s Tankekart BISON Nøkkelord Sammendrag Samskjema

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

med sammenheng og forståelse. dagene i uka. - Samtale om sanger, regler fra fortid og nåtid. - Variere ordvalg og setningsbygning i egen skriving.

Kjære unge dialektforskere,

LÆRINGSSTRATEGIER. Vedlegg til planen LESING I LINDESNESSKOLEN ( trinn)

Undervisningsopplegg 1: Forberedelse til undervisningsopplegg 9, forkortet Alle barn har rett til å bli tatt vare på/omsorg fra voksne ( 20)

Årsplan for gul og grønn gruppe

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vassøy skole (Høst 2015) Høst Stavanger kommune (Høst 2015) Høst

TILVENNING FOR DE YNGSTE BARNA I ØSTERÅS BARNEHAGE

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet.

Faktatekster og skjønnlitteratur. bruke et egnet ordforråd til å samtale om faglige emner, fortelle om egne erfaringer og uttrykke egne meninger

Periodeplan i norsk for 6.trinn høsten 2017

Innhold DIN VEI TIL EN BEDRE HVERDAG

Veileder. for filmene "Det trygge huset" og "Fuglekassa"

Ved sist møte brukte vi tid på «Mobbingens psykologi» samt hvordan dere kan gjennomføre en økt i klasserommet om dette.

Jeg kjenner til forskjellige læringsstrategier og kan bruke den som passer best.

Da Jesus tok imot barna, tok han imot disse små menneskene som fortsatt liknet på de menneskene Skaperen hadde drømt at

KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL VURDERING Muntlig kommunikasjon lytte etter, gjenfortelle,

HJEM OG SKOLE FELLES FOKUS LESING

Zippys venner Partnership for Children. Med enerett.

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Zippys venner Partnership for Children. Med enerett.

Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41.

Rukia Nantale Benjamin Mitchley Espen Stranger-Johannessen bokmål nivå 5

8 temaer for godt samspill

Årsplan i norsk 7. trinn

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 7. trinn

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

Grunnregler for å snakke og tenke sammen

Psykiske plager blant ungdom

DIAGNOSERAPPORT. for. Dato: Utført av: Tommy Svendsen

Årsplan Norsk 3.trinn, Salto.

Lær deg å lære. Et hefte om læringsstrategier i bruk på Sædalen skole

Årsplan 2017/2018 NORSK 4. TRINN

Psykisk helse og barn. -Maria Ramberg, lege, snart ferdig barne- og ungdomspsykiater

Jeg kan fortelle hva og hvem teksten

Et godt hjem Porsgrunn 12 desember. Øyvind Dåsvatn Inge Bergdal

Leseveileder. Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder

Årsplan i norsk 4.klasse 2019/2020

Årsplan 2017/2018 NORSK 4. TRINN

Årsplan i norsk for 6. klasse

Zippys venner Partnership for Children. Med enerett.

Transkript:

Tekst-sammenbindere Betydningsrelasjon Tillegg Mot Konjunksjoner; sideordning ved å binde sammen heler Og eller samt Men mens Subjunksjoner; underordning ved bruk av ledd selv om enda Årsak For fordi slik/for at siden ettersom Tid Forut når da etter før så snart siden til mens Hvis om så lenge Sammenbindingsuttrykk Videre I tillegg Dessuten På samme måte Samtidig For eksempel Derimot Uansett Likevel På den ene siden, på den andre siden Tvert imot Til tross for dette Som følge av (dette) Derfor Når det er sagt På grunn av (dette) Ut fra (dette) Ifølge For det første For det andre For det tredje Til slutt Så Deretter Samtidig For å oppsummere For å konkludere

Setningsanalyse og sledd. En består av minst to sledd; et subjekt og et verbal. En uttrykker mening. En avsluttes med punktum. Eksempel: Mannen ler. Subjekt: subjektet er den tingen eller personen som gjør eller er noe i en ; det er det elementet en gir informasjon om. Subjektet kan være mer enn et ord. Eksempel: Jenten i bilen så lei seg ut. Verbal: verbalet sier noe om hva subjektet gjør. Verbalet uttrykker handlinger og tilstander. Eksempel: Jeg burde ha lagt meg tidligere. OPPGAVER: Finn subjektene og verbalene i ene under. Strek under de konjunksjonene du finner. Jeg tenker på krig. Jeg føler meg trist. Jeg tenker på krig, og jeg føler meg trist. Sangen er om kjærlighet. Sangen er om død. Sangen er om kjærlighet, men samtidig er sangen om død. Er du lei deg? Er du lei deg, eller er du glad? Du kan le nå, for nå hører de oss ikke.

Konjunksjoner Setninger kan kombineres ved at en bruker ulike typer konjunksjoner. Konjunksjoner befinner seg alltid mellom de elementene de binder sammen, og kan aldri starte en. Tilleggs-konjunksjoner (legger til et element): og, eller, samt S V S V Han sover, og han snorker. S V S V Kona er heldig, eller ho er uheldig. Mots-konjunksjoner (presenterer en mot): men, mens S V S V Han var trøtt, men han fortsatte med arbeidet. S V S V Kona liker rødt, mens mannen liker blått. Årsakskonjunksjon (presenterer en årsak): for Eksempel: S V S ( V ) Han kom tilbake, for han hadde lovt at han skulle det. Enkle og sammensatte er: Setninger med bare et subjekt er enkle er. Setninger som inneholder konjunksjoner er sammensatte er. OPPGAVER: Finn frem ene fra forrige økt. Identifiser hva slags betydningsrelasjon konjunksjonene uttrykker. Identifiser enkle og sammensatte er i eksemplene.

Subjunksjoner og adverbiale ledder Subjunksjoner introduserer ledder som gir ekstra informasjon om handlingen i en. De leddene som er listet her fungerer som adverbialer i ene, og gir ekstra informasjon om moter, årsaker, tid og foruter. Ledder kan befinne seg både i begynnelsen og i slutten av en. Eksempel S V ( A ) Jeg sovnet fordi jeg var trøtt. ( A ) V S Fordi jeg var trøtt, sovnet jeg. (Den ekstra informasjonen som ledden gir er årsaken til at jeg sovnet.) Motssubjunksjoner: Selv om, enda S V ( A ) Jeg fikk besøk selv om jeg ønsket å være alene. S V S V Gutten sovnet enda han sa at han ikke var trøtt. Årsakssubjunksjoner: Fordi, slik/for at, siden Eksempler S V ( A ) Han ryddet rommet for at han skulle få ukepenger. S v V ( A ) Hun ville ikke komme på festen siden eks-kjæresten skulle være der. Tidssubjunksjoner: Når, da, etter, før, så snart, siden, til, mens S V ( A ) Han ble trøtt mens han skrev på oppgaven. ( A ) v S V Når du er ferdig med å pusse tennene, kan du se på TV. Forutssubjunksjoner: Hvis, om, så lenge S ( V ) ( A ) Du skal få middag om du kommer. ( A ) V S Hvis det regner, så blir jeg hjemme.

Oppgaver Bind sammen ene ved å fylle inn riktig subjunksjon. Han var trøtt... han hadde vært våken hele natta. Han er syk i dag...han frøys i hele går....det ikke regner, kommer jeg på besøk til deg. Jeg kommer over til deg...jeg er ferdig....du vil, kan du bli med på kino. Dere må rydde klasserommet...dere går hjem. Du kan gå ut...du har gjort leksene....du er så snill, skal du få en gave av meg....jeg har spist mye, er jeg fremdeles sulten. Jeg liker ikke å fly...jeg har høydeskrekk.

Sammenbindingsuttrykk Sammenbindingsuttrykk blir ofte lagt til i begynnelsen av en for å indikere hvilken relasjon en har til den en som står foran. Så, de følgende uttrykkene finnes ofte i begynnelsen av er, men de finnes også i andre posisjoner. Tillegg: Videre, I tillegg, Dessuten, På samme måte, Samtidig, For eksempel Diktet får meg til å tenke på tapt kjærlighet. Videre får det meg til å tenke på ulykkelig kjærlighet. Samtidig minner det meg på at kjærlighet finnes. Mot: Derimot, Uansett, Likevel, På den ene siden, på den andre siden, Tvert imot, Til tross for dette På den ene siden handler diktet om forbudt kjærlighet. På den andre siden handler det om ekte kjærlighet. Ut fra teksten får en et inntrykk av at dikteren er ulykkelig. Til tross for dette har han et håp, og gir ikke opp. Årsak: Som følge av (dette), Derfor, Når det er sagt, På grunn av (dette), Ut fra (dette), Ifølge Dikteren bruker uttrykket du store umulige kærlighed to ganger. Ut fra dette skjønner vi at dette ikke kan få noen lykkelig slutt. Kjærligheten som dikteren føler er forbudt. Derfor er kjærligheten umulig. Tid: For det første, For det andre, For det tredje, Til slutt, Så, Deretter, Samtidig, For å oppsummere, For å konkludere Disse uttrykkene er nyttige til å organisere en tekst. For det første vil jeg si noe om hva teksten handler om. For det andre vil jeg si noe om hvilke assosiasjoner jeg får når jeg leser teksten. For det tredje vil jeg si noe om følelsen jeg får når jeg leser diktet. Til slutt vil jeg si noe om det inntrykket jeg sitter igjen med etter å ha lest teksten. Disse eksemplene viser hvordan en innledning kan bygges opp, bare husk å inkludere en i begynnelsen som presenterer teksten du kommenterer. For å oppsummere kan en si at denne teksten uttrykker en idé om at kjærligheten forsterkes gjennom at den er umulig. Dette eksempelet viser hvordan et oppsummeringsavsnitt kan starte

Oppgave Identifiser alle tekstsammenbindere i teksten «Internet en foreldrefri sone». Finn ut hvilken betydningsrelasjon de uttrykker, og om de er konjunksjoner, subjunksjoner eller sammenbindingsuttrykk. Oppgaven til teksten «Internet en foreldrefri sone» var som følger: Diskuter om foreldre til ungdom i alderen 12 til 14 bør kjenne til hva deres barn ser og leser på internett. Oppgave til tekst «Internet-en foreldrefri sone Les gjennom teksten og marker de ulike elementene som er listet i kolonnen til venstre for selve teksten. (eks. bruk to ulike farger, og bytt hver gang neste element begynner. Forklaring av begreper i margen: Innledning: Generell intro: introduksjon av emnet, fakta/er Spørsmål til diskusjon: problemstilling teksten skal diskutere Antyde hva som kommer videre: denne en forteller hva resten av teksten handler om Hovedavsnitt: Tema: Første i et avsnitt, inneholder en påstand eller fakta og forteller hva resten av avsnittet handler om : kommentarer som kommer med flere fakta eller argumenter : motargumenter/innvendelser : runder av avsnittet Konklusjon: Oppsummerende : innleder konklusjonen med å gjenta hovedpoengene fra foregående avsnitt Svar på spørsmål: en konklusjon på problemstillingen som er gitt i innledningen Tenkeskriving/før-skriving: Skriv ned dine umiddelbare tanker om temaet ca 3 minutter. Lag et tankekart ut fra notatene dine. Med utgangspunikt i tankekartet, lag to lister med argumenter med disse overskriftene: Argumenter for at foreldre bør ha kontroll over ungdommers internettbruk Argumenter mot at foreldre bør ha kontroll over ungdommers internettbruk Lag en felles liste i klassen over argumentene Skriv en felles tekst i klassen med utgangspunkt i skriveramme for saktekst hvor dere argumenterer for motsatt synspunkt av eksempelteksten.

Tittel Innledning Generell intro Spørsmål til diskusjon Antyde hva som kommer videre Hovedavsnitt 1 Tema Hovedavsnitt 2 Tema Hovedavsnitt 3 Tema Konklusjon Oppsummerende Svar på spørsmål Internett en foreldrefri sone? I en digital verden er det uendelige muligheter for barn og ungdom til å utforske ting. Det er kanskje ikke alt som er tilgjengelig som er så heldig for unge øyne. Bør foreldre til ungdom i alderen 12 til 14 år kjenne til hva deres barn ser og leser på internett? Denne teksten vil gi noen argumenter for at foreldre bør ha en viss kontroll på hva deres barn driver med i den digitale verdenen. Det finnes mye sykt på internett som ikke egner seg for barns øyne. Det kan være pornografiske videoer, vold og henrettelser. Når barn klikker på ulike linker, så vet de ikke hva som møter dem, og det kan være vanskelig for dem om de ser ting de ikke er klar for. Samtidig kan en jo ikke skjerme barn helt for alt det forferdelige som skjer i verden. De vil jo møte det en dag uansett. Likevel kan det være en fordel at foreldre har en viss kontroll på at ikke de møter for mye av verdens elendighet i for tidlig alder. En annen utfordring med internett er at det er en kanal for mobbing som det er vanskelig for voksne å kontrollere. Barn kan bli utsatt for negative kommentarer og eventuelt løgn på nettet. Dette kan selvfølgelig også skje i andre sammenhenger hvor voksne ikke kan få grepet inn, men det er viktig at foreldre i alle fall prøver å følge litt med på det som skjer der de har anledning til det. I den digitale verdenen er det mulig å følge med på noe i det minste, og da bør foreldre gjøre det for å kunne ta tak i det om deres barn blir mobbet via sosiale medier eller noe lignende. En tredje fare ved barns internettbruk er at det fort kan bli dyrt dersom foreldre ikke har noen kontroll. Det finnes spill på internett som koster penger, og som barn kan få tilgang til. Foreldre kan ende opp med store regninger dersom de ikke følger med. Samtidig er det jo viktig å lære barn opp til at de ikke må sløse vekk penger på nett, og dersom de gjør denne feilen i ung alder er det kanskje mindre alvorlig enn om de gjør den senere i livet. Likevel er det viktig at foreldre følger med slik at de kan oppdage dersom dette skjer, og gjøre noe med det. For å oppsummere, så er det ulike grunner til at foreldre bør følge med på deres barns internett-bruk. Det er mange ekstreme bilder og filmklipp på nett som kan være uheldige for barn å se, det kan foregå mobbing på nett, og det er mange fristelser for barn som fort kan koste penger. Jeg mener derfor at det er viktig at foreldre har en viss kontroll på hva barn driver med på internett.

Tittel Innledning Generell intro Spørsmål til diskusjon Antyde hva som kommer videre Hovedavsnitt 1 Tema Hovedavsnitt 2 Tema Hovedavsnitt 3 Tema Konklusjon Oppsummerende Kilder Svar på spørsmål