STRATEGIPLAN FOR AUST-AGDER IDRETTSKRETS MED LANGTIDSBUDSJETT

Like dokumenter
Troms idrettskrets Handlingsplan

IDRETTSPLAN Idrettsglede for alle mest mulig og best mulig aktivitet for flest mulig

Virksomhetsplan. Møre og Romsdal idrettskrets Idrettsglede for alle

Idrettsglede for alle

Voksenidrett. NIFs utviklingsplan nr. 02 for norsk idrett

STRATEGIPLAN. for Vestfold idrettskrets

VIRKSOMHETSPLAN SØR-TRØNDELAG IDRETTSKRETS

Strategiplan rev

1 Modernisere organisasjonen slik at det blir enkelt å delta. 2 Speile mangfoldet i samfunnet. 3 Redusere økonomiske hindringer for barn og unges

NORD-TRØNDELAG IDRETTSKRETS STRATEGIPLAN (Vedtatt på Idrettskretstinget 2016)

Idrettsglede for alle

GLEDE% %FELLESSKAP% %HELSE%-%ÆRLIGHET%

IDRETTSTINGET 2015 TRONDHEIM juni

HANDLINGSPLAN FOR TROMS IDRETTSKRETS

IDRETTSPOLITISK DOKUMENT

STRATEGIPLAN FOR VESTFOLD IDRETTSKRETS

Olympiatoppen Sørøst om Olympiatoppens utviklingsfilosofi. Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité

Virksomhetsplan for Akershus idrettskrets

STRATEGIPLAN FOR VESTFOLD IDRETTSKRETS

STRATEGIDOKUMENT. Sør-Trøndelag Idrettskrets

Formål. HSK skal arbeide til beste for skiidretten i Hedmark gjennom å utvikle egen aktivitet og organisasjon.

STRATEGIPLAN

IDRETTSPOLITISK DOKUMENT

Norges Orienteringsforbund

BUSKERUD IDRETT ENS STRATEGIPLAN

Oppstart kommundedelplan for idrett og fysisk aktivitet, Fjell kommune

Velkommen til høstmøte

Strategi Tingperiode retning mot 2020

Idrettsglede for alle

Norges Orienteringsforbund

Idretten vil! og veien videre

Aktiv inspirasjon. Strategi for idrettens rolle for et fysisk aktivt samfunn

En anleggspolitikk for fremtiden

Idrettspolitisk dokument

VIRKSOMHETSPLAN NORDLAND IDRETTSKRETS Sammen skaper vi. fremtidens idrettslag!

Barne og ungdomsidrett

Strategisk plan for Oslo Idrettskrets Vi skaper idrettsglede!

Pressekonferanse. Ullevaal 5. mai 2015

Strategi Ungdom og idrett VP

Buskerud Skikrets 8.mai 2019

Nordland Fylkesting. Børre Rognlien, President Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité. Mo i Rana 11. Juni 2012

Troms idrettskrets. Langtidsbudsjett

STRATEGISK PLAN FOR ÅS IL

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité Postboks OSLO

HANDLINGSPLAN FOR AUST-AGDER IDRETTSKRETS IDRETTSGLEDE FOR ALLE

Regionalisering. Idrettstinget 2015 vedtok under behandling av IPD at følgende tiltak skal stå sentralt:

Handlingsplan. Idrettsglede for alle

Status nå og veien videre Vest-Agder idrettskrets, tinget mai 2018

Handlingsplan. Telemark idrettskrets

Samarbeid med OLT og regionene, hvordan kan dette utnyttes

Rogaland idrettskrets 2019

STRATEGISK PLAN FOR ÅS IL

FINNMARK SKIKRETS HANDLINGSPLAN

HANDLINGSPLAN. Region Møre og Romsdal

Strategiplan Norges Kickboxingforbund

Idrettskretsen?!! Svømmeforbundet? Idrettsrådet? NIF? Du?

Spillemidler til Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité for 2018

«Strategi for utvikling av større kostnadskrevende idrettsanlegg i Rogaland»

NVBF Region Trøndelag Handlingsplan satsingsområder

Høring. Møre og Romsdal Idrettskrets

HANDLINGSPLAN. NVBF Region Nord Trenerutvikling. Handlingsplan Region Nord - s. 1

Verdier. HSK skal preges av frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd. All skiaktivitet skal bygge på grunnverdier som

Retningslinjer. for samarbeid på kompetanseområdet mellom NIF, særforbundene og idrettskretsene. Revidert oktober 2018

8.1 Idrettens barnerettigheter og Bestemmelser om barneidrett

Norsk idrett skal moderniseres - et unikt tidsvindu for golfen!

INNHOLDSFORTEGNELSE. 1. Nye Asker idrettsråds plandokumenter. 2. Idrettsglede for alle. 3. Idrettens verdigrunnlag. 4. Formål og oppgaver og

Strategi- og handlingsplan for

1. FELLES PLAN FOR NORGES BEDRIFTSIDRETTSFORBUND

HANDLINGSPLAN. NVBF Region Nord Handlingsplan NVBF Region Nord - s. 1

Retningslinjer. for samarbeid på kompetanseområdet mellom NIF, særforbundene og idrettskretsene. Revidert mai 2017

mot nye horisonter! Virksomhetsplan Norges Padleforbund

Evalueringsrapport Strategisk plan for Oslo Idrettskrets Januar 2016

Høringsmøter Modernisering - Regionalisering Troms og Finnmark idrettskretser. Nov 2018

Strategiutvalg for idrett

Strategiplan

18/ ,0 mill. kroner

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité Postboks OSLO

IK HIND. Virksomhetsplan

Olympiatoppen Regionale avdelinger

FINNMARK SKIKRETS HANDLINGSPLAN

Født som en mester født som en helt å nei det ble da ingen!

APRIL 2017

Norges Biljardforbund. Idrettspolitisk plan

FREMTIDEN NORSK IDRETT 2020

IPD idrettspolitiske utfordringer

Handlingsplan. Telemark idrettskrets Vedtatt på Telemark idrettskrets Ting

HANDLINGSPLAN SEKSJON RSM

Vi ønsker flere barn, unge og deres familier med i våre idrettslag. I denne brosjyren kan du lese mer om hva et idrettslag er, hva du kan være med på

Strategi ND Høringsutkast

Arendal Cykleclub Stiftet 1975 Klubbstrategi

Visjon, verdier og hovedmål.

Vi ønsker flere barn, unge og deres familier med i våre idrettslag. I denne brosjyren kan du lese mer om hva et idrettslag er, hva du kan være med på

Norges studentidrettsforbund. Strategi. NSIs STRATEGI

Idrettens barnerettigheter Bestemmelser om barneidrett

Vår referanse: Deres referanse: Dato: SF / oktober 2016

Klubbens styrearbeid i praksis. Robert Olsvik

HØRINGSRUNDE: NAIFs Strategiplan Forbundsstyret i NAIF skal legge frem en ny strategiplan for den

STRATEGI FOR. Snarøya Sportsklubb

Strategi for perioden Skisse

Idrettsråd SVØMMEANLEGG

Transkript:

STRATEGIPLAN FOR AUST-AGDER IDRETTSKRETS 2016-2018 MED LANGTIDSBUDSJETT Idrettsglede for alle mest mulig og best mulig aktivitet for flest mulig

Strategiplan 2016-2018 for Aust-Agder idrettskrets 1. INNLEDNING Norges Idrettsforbund og Olympiske og Paralympiske Komite (NIF) avholdt sitt siste ordinære Idrettsting i juni 2015. På Idrettstinget ble Idrettspolitisk Dokument 2015-2019 (IPD) vedtatt. Idrettstinget, som avholdes hvert 4. år, er norsk idretts høyeste organ og IPD staker ut retningen for alle underliggende organisasjonsledd de kommende 4 år. NIF er Norges største frivillige organisasjon med over 2 millioner medlemskap og består av en særforbundslinje og en NIF-linje (idrettskretsene/idrettsrådene). De ulike organisasjonsleddene i NIF har forskjellige oppgaver og roller. Idrettskretsenes pålagte oppgaver er av organisatorisk og politisk art. Men styret i AAIK har også utvidet oppgavene innen aktivitetsutvikling. Anlegg, økonomi, organisasjon, lovsaker, kompetanse og politikk er virkemidler for å styrke, opprettholde og forbedre aktiviteten. AAIK s basisoppgaver kan defineres innenfor disse kjerneområdene: Idrett og samfunn Organisasjon og kompetanse Aktivitetsutvikling. Langtidsplanen 2014 2016 for Aust-Agder Idrettskrets bygger således på IPD og er en operasjonalisering av IPD innen Aust-Agder Idrettskrets ansvarsområder. Planen følges opp med en konkret tiltaksplan som det rapporteres på underveis i perioden. Definisjoner: NIF brukes som forkortelse for Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité. Norsk idrett brukes som betegnelse for hele den organiserte idrettsbevegelsen. Idrettslag inkluderer både fleridrettslag, allianseidrettslag, særidrettslag og bedriftsidrettslag. AAIK brukes som forkortelse for Aust-Agder Idrettskrets. Aust-Agderidretten brukes som forkortelse for hele den organiserte idretten i Aust-Agder SK er forkortelse for særkrets SF er forkortelse for særforbund STRATEGIPLAN FOR AUST-AGDER IDRETTSKRETS 2016 2018 Side 2

2. IDRETTSGLEDE FOR ALLE Visjonen idrettsglede for alle skal prege organisasjonsarbeidet og aktivitetspolitikken. Det skal legges til rette for at alle skal få utøve idrett ut fra sine ønsker og behov. Idrettsglede for alle er en krevende ambisjon, og skal være den viktigste drivkraften for de som deltar. Den utfordrer både den enkelte og fellesskapet. Vi har først lyktes når alle føler seg velkomne, og når samhold og ekte glede preger hverdagen i idrettslagene. Norsk idrett skal gjennom aktivitetstilbudet, og de som deltar, gjenspeile mangfoldet i det norske samfunnet. Gleden ved å mestre er viktig for alle. Alle som deltar er like viktige, uansett prestasjonsnivå. Norsk toppidrett skal være grensesprengende og skape store prestasjoner innenfor rammen av en ren idrett og fair play. Nasjonen skal oppleve stolthet og glede over hva våre beste utøvere presterer. I Agder er det i 2015 etablert Olympiatoppen Sør, som er det organisasjonsleddet som skal hjelpe klubbene med tilrettelegging for en god utvikling med toppidrett i regionen. En gruppe mennesker som ofte blir passivisert, er de som blir satt utenfor arbeidslivet. Her har AAIK etablert et meget vellykket lavterskeltilbud i Arendal og Grimstad, Aktiv På Dagtid, som man ønsker å videreutvikle slik at hele fylket kan ta del i tilbudet. Mange skoleelever blir mindre fysisk aktive i skolegården når de går fra barneskole til ungdomsskole. For å bedre den fysiske aktiviteten i skoledagen, har AAIK etablert Aktiv Skole 365 i 14 skoler i 6 kommuner. Elever blir opplært til ressurselever, og leder fysiske aktiviteter i skolegården. En meget vellykket tiltak som ønskes utvidet. 3. FORMÅL OG VIRKSOMHETSIDE AAIK skal støtte idrettslagene i fylket, slik at ansatte, ledere og tillitsvalgte i klubbene får en best mulig hverdag i sitt daglige arbeid, slik at klubbene kan sørge for at norsk idrett kan: a. Tilby alle barn et variert aktivitetstilbud tilpasset barnas fysiske utvikling innenfor trygge og stimulerende miljøer. b. Ta vare på alle sine medlemmer og legge til rette for idrett og fysisk utfoldelse for alle gjennom hele livet. c. Være en ledende toppidrettsnasjon som utvikler en prestasjonskultur innenfor alle særidretter og gir store opplevelser til det norske folk. d. Være en levende frivillig medlemsorganisasjon som utvikler og fornyer seg i takt med samfunnet for øvrig. e. Være en pådriver for idrett og fysisk aktivitet i samfunnet. STRATEGIPLAN FOR AUST-AGDER IDRETTSKRETS 2016 2018 Side 3

4. IDRETTENS VERDIGRUNNLAG Norsk idrett har åtte grunnverdier som skal ligge til grunn for idrettsorganisasjonens arbeid. 5. FOKUSOMRÅDER Aust-Agder idrettskrets vil i perioden arbeide for å: 1. Modernisere organisasjonen. 2. Gjøre idretten mer tilgjengelig for mangfoldet av mennesker i samfunnet. 3. Redusere økonomiske hindringer for barn og unges deltakelse. 4. Bli det mest attraktive treningsfellesskapet for voksne. 5. Styrke toppidretten i fylket. 6. Engasjere flere kvinner og unge i trener- og lederroller. 7. Arbeide for en god og forutsigbar økonomi for AAIK og idretten for øvrig i fylket. 8. Arbeide for en åpen og inkluderende idrett. STRATEGIPLAN FOR AUST-AGDER IDRETTSKRETS 2016 2018 Side 4

6. IDRETTS- OG AKTIVITETSMÅL 6.1. Kjerneprosesser i norsk idrett Organisasjonens virksomhet er bygget opp rundt de kjerneprosessene som bidrar til at norsk idrett leverer et aktivitetstilbud til medlemmene i tråd med sitt formål. Treningsglede/idrettsglede for alle REKRUTTERE IVARETA OG UTVIKLE PRESTERE Alle aldersgrupper Redusere frafall Gode trenere Nye nordmenn Allsidighet Støtteapparat Ledere Variasjon Ernæring og rest. Tillitsvalgte Mangfold Tilrettelegging Trenere Med «rekruttere» mener vi økning i antall personer som blir medlem og deltar i én eller flere aktiviteter. I en stor organisasjon med mange grener og tilbud for alle aldre, er rekruttering av tidligere medlemmer til fornyet aktivitet likeverdig med førstegangsrekruttering. Med «ivareta og utvikle» mener vi organisasjonens oppfølging av medlemmene gjennom deres ulike livsfaser og aktivitetsvalg. Utvikling av kompetanse, idrettslig ferdighet og mestring, samt tilbud om fellesskap og treningsaktivitet, er viktige deler i den helheten som utgjør denne prosessen. Organisasjonens ivaretakelse anses å ha stoppet når et medlem velger å slutte eller innta en passiv rolle i organisasjonen. Med «prestere» mener vi organisasjonens samlede tilrettelegging for prestasjoner på et høyt idrettslig nivå med tanke på toppidrett og internasjonale prestasjoner. 6.2. Målgrupper Siden norsk idrett ønsker å være inkluderende og ta vare på mangfoldet, og vil gi alle mulighet til å utøve idrett, får vi mange målgrupper med ulike behov. Norsk idretts prioriteringer starter etter «småbarnsalder» (under 5 år), selv om en evt tilrettelegging også for denne gruppen må følge idrettens grunnleggende prinsipper. I strategiplanen for Aust-Agder idrettskrets er mål og planer rettet inn mot fire målgrupper. For å arbeide målrettet mot disse fire gruppene, vil vi støtte oss til utviklingsplanene til NIF: Med «barn» mener vi alle i aldergruppen 6-12 år, dvs. barneskolealder fra det år de fyller 6 år t.o.m. det år de fyller 12 år. Med «ungdom» mener vi alle i aldersgruppen 13-19 år, dvs. perioden med ungdomsskole og videregående skole. Med «unge voksne» mener vi alle i aldersgruppen 20-35 år, dvs. perioden med studier og yrkesvalg, samt etableringsfasen for unge familier. STRATEGIPLAN FOR AUST-AGDER IDRETTSKRETS 2016 2018 Side 5

Med «voksne» mener vi alle fra det år de fyller 36 år og eldre, dvs. den perioden hvor det er grunn til å anse de fleste for relativt «etablerte». For å speile mangfoldet i samfunnet, blir følgende viktig: Norsk idrett skal praktisere nulltoleranse for enhver form for diskriminering og trakassering innenfor idretten - uansett årsak. Norsk idrett skal inkludere nye aktiviteter i idrettstilbudet og prioritere tilrettelegging av idrettsanlegg for disse. Særforbundene må integrere konkurranser for mennesker med nedsatt funksjonsevne i det ordinære konkurransetilbudet. Norsk idrett vil speile mangfoldet i samfunnet, og skal arbeide for å øke antall medlemmer med ulik etnisk bakgrunn. 6.3. Resultatmål AAIK skal for perioden 2015-2019 støtte opp om NIF s overordnede resultatmål som fremkommer i denne figuren: REKRUTTERE IVARETA OG UTVIKLE PRESTERE «Åpen og inkluderende» «Livslang idrettsglede» «Sammen om de store prestasjonene» Barn 6-12 år 80 % aktive 1) 70 % aktive når de fyller 12 år 2) Ungdom 13-19 år 40 % aktive 1 35 % aktive når de fyller 19 år 2) Alle særforbund har planer for sin talentutvikling 3) Unge voksne 20-35 år 15 % aktive 1 15 % aktive når de fyller 35 år 2) a) Topp 3 i verden i vinteridrettene 4) b) Topp 25 i verden i sommeridrettene 4) Voksne 36 år + 20 % aktive 1 20 % aktive når de fyller 50 år 2) 1) Prosenttallet angir hvor stor andel av befolkningen med medlemskap i organisasjonen i dette aldersintervallet. 2) Prosenttallet angir hvor stor andel av befolkningen med et aktivt medlemskap ved angitt alder. 3) Angår alle de særforbundene som deltar i konkurranseidrett innenfor i et internasjonalt særforbund. 4) Samlet måloppnåelse for olympiske, ikke-olympiske og paralympiske idretter. Kravene til samlet måloppnåelse skal gjøres på objektive kriterier og ikke alene basert på olympiske og paralympiske medaljer. Det er topprestasjonene i en samlet norsk idrettsbevegelse som skal ligge til grunn for målkravene, og bør derfor omfatte også de idrettene som ikke er olympiske. STRATEGIPLAN FOR AUST-AGDER IDRETTSKRETS 2016 2018 Side 6

7. ORGANISASJONSMÅL FOR TINGPERIODEN Hvis norsk idrett skal nå sine overordnede mål, må organisasjonen klare å understøtte virksomheten på viktige områder. 7.1. Medlemskap og organisasjon 7.1.1. Organisasjonsutviklingsplan Det skal utvikles en organisasjonsutviklingsplan for norsk idrett hvor følgende tiltak skal stå sentralt: a) Effektivisering av ressursbruken internt i klubber, idrettsråd og idrettskretsen. b) Bedre samhandling mellom organisasjonsleddene c) Strukturelle endringer for å tilpasse organisasjonen til statens forvaltningsreform dersom denne gjennomføres i tingperioden 7.1.2. Organisasjon Idrettsorganisasjoner som mottar offentlige tilskudd må opptre ryddig. Vi må ha korrekte medlemsregistre og en ansvarlig økonomistyring. For å realisere dette, vil idrettskretsen: a) Ved hjelp av kurs og kontrollvirksomhet, følge opp klubbers og idrettsråds praksis når det gjelder idrettens lovverk, ansvarlig organisasjonsarbeid, økonomiforvaltning og demokrati. b) Bruke gode rutiner for åpenhet og kontroll av organisasjonsleddenes regnskaper, juridisk veiledning, avdekking og oppfølging av eventuell økonomisk mislighet. c) Ta i bruk moderne informasjons- og kommunikasjonsmidler for å rasjonalisere organisasjonsarbeidet og effektivisere dialogen med medlemmene. d) Fortsette og tilby billige regnskapstjenester til våre org.ledd slik at kvaliteten på det som leveres av årsregnskap sikres 7.1.3. Frivilligheten Dagens samfunn utvikler seg gradvis fra «dugnad og fellesskap» til «kunde og leverandør». Dette er en utfordring for den tradisjonelle idrettsorganisasjonen, og norsk idrett må finne måter å involvere stadig nye generasjoner. For å realisere dette, vil AAIK understøtte arbeidet for å.: a) Verne om den frivillige organisasjonens særpreg, og involvere stadig nye generasjoner i kulturen med ansvar, dugnad og fellesskap. STRATEGIPLAN FOR AUST-AGDER IDRETTSKRETS 2016 2018 Side 7

b) Inkludere underrepresenterte grupper i styringen av norsk idrett, herunder invitere til styredeltakelse og ansvar for eget idrettstilbud. c) Satse på et bredt ungdomsløft, hvor ungdom tar ansvar og gis handlingsrom til å forme sitt eget aktivitetstilbud og idrettslige fellesskap, som for eksempel å invitere og motivere ungdom til å ta ansvar som leder, trener, arrangør og dommer. AAIK skal fortsette å støtte et ungdomsutvalg i kretsen, slik at dette arbeidet kan utvikles. d) Legge til rette for eldre som fortsatt ønsker å være frivillige innenfor fellesskapet. e) Ta i bruk modeller som setter våre demokratiske og frivillig styrte klubber bedre i stand til å møte utfordringene med faglig og organisatorisk profesjonalisering. Slike modeller skal utvikles av NIF ila perioden 2015-2019 (ref IPD) f) Forenkle den administrative hverdagen gjennom enkel klubbadministrasjon, regnskapsførsel, rapportering, enkle søknads- og støtteordninger, samt gjennom initiativ overfor offentlige myndigheter. 7.1.4. Helse, sikkerhet og antidopingarbeid Idrettens verdigrunnlag setter krav til hele organisasjonen om å bidra til en sunn og helsefremmende livsstil, herunder sørge for at prestasjonsutviklingen og aktivitetstilbudet ikke går på bekostning av utøverens helse. AAIK skal ha antidopingarbeid med i sine handlingsplaner for neste periode. 7.1.5. Sentralt samarbeid Samarbeid på tvers av organisasjonslinjene er en viktig side ved den norske idrettsmodellen. I et lite land betyr dette mye for effektivisering og rasjonell bruk av tilgjengelige ressurser. For å forsterke samarbeidet, vil norsk idrett bl.a.: a) Etablere felles utviklingsplaner på viktige områder som avklarer mål, ansvar og oppgaver mellom organisasjonslinjene på alle nivåer. b) Etablere og videreutvikle kostnadsbesparende fellesfunksjoner på områder hvor store deler av organisasjonen har sammenfallende behov. c) Arbeidet med å sluttføre og sette i drift et elektronisk medlemsregister skal forseres og gis høyeste prioritet. 7.2. Kompetanseutvikling Målet om å tilby alle barn et variert aktivitetstilbud tilpasset barnas fysiske utvikling innenfor trygge og stimulerende miljøer, stiller tydelige krav til alle organisasjonsleddene. Hvert organisasjonsledd har et selvstendig ansvar for at de som leder organisasjonen eller aktivitetene har forsvarlig kompetanse. På alle nivåer i organisasjonen er det også behov for at styrene er godt kjent med sine formelle forpliktelser og evner å ta et overordnet ansvar for virksomheten. For å realisere dette, vil idrettskretsen jobbe for at: a) Klubb- og gruppestyrer, gjennom klubbesøk og kompetansetilbud, følges opp regelmessig når det gjelder styrets ansvar, godt organisasjonsarbeid og strategisk ledelse. b) Alle treningstilbud ledes av personer med nødvendig idrettsfaglig kompetanse og forståelse for idrettens verdigrunnlag. c) Idrettsrådene støttes i å gjøre et godt organisasjonsarbeid og strategisk arbeid for å sikre lokalidretten gode rammevilkår i kommunene og slik at de blir bedre i stand til å arbeide for større kommunale investeringer i anlegg. STRATEGIPLAN FOR AUST-AGDER IDRETTSKRETS 2016 2018 Side 8

d) Ungdommens rekruttering til frivillig arbeid i våre organisasjonsledd, blir en del av idrettskretsens planer. 7.3. Idrettens finansiering For norsk idrett er det avgjørende å ha gode og forutsigbare rammevilkår for både aktivitetsog anleggsutviklingen. Derfor må norsk idrett engasjere seg i grunnlaget for dagens finansieringsmodell, samtidig som det utvikles beredskap for andre modeller for offentlig grunnfinansiering. I dag representerer en videreføring av dagens enerettsmodell en stabil finansiering, men det kan være stor usikkerhet knyttet til utviklingen på lengre sikt. Idrettskretsen vil, gjennom påvirkning i de kanaler der det er naturlig, støtte opp om at følgende skjer: a) De samlede statlige bevilgningene til idretten i form av spillemidler og midler over statsbudsjettet skal økes gradvis gjennom et «Idrettsløft» til 0,5 prosent av statsbudsjettet. b) Den norske enerettsmodellen og Norsk Tippings rammevilkår skal forsvares mot initiativ som setter det norske spillemonopolets fremtid og utvikling i fare. c) Den frivillige organisasjonen må få kompensert all betalt merverdiavgift forbundet med det frivillige arbeidet og anleggsutviklingen. d) Rammebevilgningene fra fylkeskommunen økes i takt med lønns- og prisstigningen, og at prosjektstøtten økes i takt med økte tiltak som det er naturlig å søke støtte til. 7.4. Idrettsanlegg Idrettsanlegg er en grunnleggende forutsetning for ønsket aktivitet. Det er behov for nye anlegg over hele fylket, og det er store ulikheter i tilgangen til anlegg i kommunene. Dagens etterslep i spillemidler medfører store lokale utfordringer i frivillighetens evne til lokal utvikling og finansiering. For å skape en fremtidsrettet anleggspolitikk, vil idrettskretsen støtte arbeidet som er definert i IPD. I Aust-Agder er det brukbar dekning av mange anleggstyper, men enkelte anlegg mangler i en del kommuner, samt at det trengs enkelte store, regionale anlegg for at aktiviteten i noen idretter skal kunne utvikles videre på alle plan. AAIK vil, sammen med idrettsrådene, være aktiv medspiller i arbeidet med å få på plass de typene anlegg som klubber og idrettsråd mener skal prioriteres i perioden. AAIK vil fortsatt samarbeide med Idrettsfinans AS slik at klubbene kan benytte seg av et godt hjelpeapparat i sitt arbeid med å planlegge og bygge idrettsanlegg. Likedan vil samarbeidet med kommuner og fylkeskommune opprettholdes på et best mulig nivå, slik at klubbene får god hjelp og smidig behandling i sitt planarbeid. 7.5. Idrettsarrangementer 7.5.1. Eierskap Konkurranser er et av idrettens kjennetegn og er ofte et viktig grunnlag for finansiering av idrettslagenes aktivitet. Norsk idretts medlemmer arrangerer i dag de fleste idrettsarrangementene i Norge, og dette gjøres gjennom en kompetent organisasjon og arrangementskonsepter som er utviklet over lang tid. For norsk idrett er det avgjørende at STRATEGIPLAN FOR AUST-AGDER IDRETTSKRETS 2016 2018 Side 9

konkurransene arrangeres i tråd med idrettens regler og verdigrunnlag, herunder respekterer et ansvarlig antidopingarbeid. Norsk idrett må nasjonalt, regionalt og lokalt opprettholde sin rolle som dominerende eier og tilrettelegger av idrettsarrangementer i Norge. 7.5.2. Store arrangementer i regionen Store internasjonale idrettsbegivenheter er en viktig del av toppidretten og en forutsetning for den enkelte særidretts internasjonale utbredelse. De er samtidig viktige for idrettens rolle som kulturformidler og identitetsskaper. I Aust-Agder arrangeres det tidvis store arrangementer, men vår landsdel kan bli betydelig bedre på dette feltet. a) AAIK skal støtte klubber og særkretser i å ta på seg store arrangementer av nasjonal og internasjonal betydning. b) AAIK skal, sammen med Vest-Agder IK stimulere til å etablere en regional organisasjon som har som mål å trekke til seg store arrangementer til Sørlandet c) Idrettsgalla Sør AS er etablert sammen med VAI for å arrangere idrettsgalla hvert år. Dette arrangementet skal gjøres til en tradisjon. 7.6. Kommunikasjon En stor organisasjon som er mye i medienes søkelys må, både i det vi sier og det vi gjør, kommunisere med utgangspunkt i våre kjerneverdier. Åpenhet og informasjon internt er viktig for å sikre reell innflytelse. Norsk idrett skal etablere fellesløsninger som setter alle organisasjonsledd i stand til å ta i bruk moderne kommunikasjonsmuligheter. Det skal i tingperioden etableres en kommunikasjonsplan for norsk idrett. AAIK skal tilpasse denne planen til vårt behov, bruke den, og sørge for at den blir tilgjengeliggjort for alle org.ledd i Aust-Agder. 7.7. Samfunnsbidrag Norsk idrett har som en viktig oppgave å være en pådriver for idrett og fysisk aktivitet i samfunnet. Det aktivitetstilbudet som gis daglig i hele landet gjennom idrettslagene, er idrettens viktigste bidrag til folkehelsen. Norsk idrett har kompetanse innenfor mange områder, og har mulighet til å være en lokal partner med mange organisasjoner, blant annet skolen, arbeidslivet og friluftslivet. AAIK har over mange år etablert tiltak i tillegg til de oppgavene vi er pålagt gjennom NIF s lov. Disse tiltakene har stor betydning for de deltakerne som er med, og vi mener også at de har stor samfunnsmessig betydning mht helse, inkludering, sosialisering og livskvalitet. Disse tiltakene vil vi bygge videre på, videreutvikle og til dels utvide. Tiltakene det gjelder: a. Idrettsleiren for ungdom 11-17 år Vår fantastiske og unike allidrettsleir med tradisjoner helt tilbake til 1950. Leiren har siden 2000 vært avholdt på Hove, Tromøy, og hadde i 2015 rekordstor deltakelse på 570 deltakere, 70 instruktører og 18 hovedledere. b. Hovdenleiren for utv.hemmede Vår årlige vinterleir på Hovden for 50-60 deltakere med litt ekstra hjelpebehov. Leiren har en historie fra 1986, og den har som mål å arrangere vinteraktiviteter og STRATEGIPLAN FOR AUST-AGDER IDRETTSKRETS 2016 2018 Side 10

sosiale kveldsaktiviteter med hjelp fra 30 elever fra Åmli VGS og ca 30 andre frivillige ledere. c. Aktiv Skole 365 8-10 ressurselever fra deltakende ungdomsskoler kurses av instruktører fra AAIK i å arrangere fysiske aktiviteter/idretter/leker på egen skole i friminutter/midttimer, slik at aktivitetsnivået blant grunnskoleelever bedres. Idretten har som mål at alle skoleelever bør ha 1 time fysisk aktivitet pr dag i skolen. I påvente av at dette blir lovpålagt, er dette vårt bidrag til å nærme seg et slikt mål. d. Aktiv På Dagtid Tiltaket går ut på å tilby trening på dagtid til personer som er midlertidig eller permanent utenfor ordinært arbeidsliv. Aktiv På Dagtid (APD) har foregått i Arendal og Grimstad i 2 ½ år, og har p.t. over 400 deltakere fordelt på de totalt 20 ukentlige tilbudene som tilbys. Tiltaket er en stor suksess, og det skal tilbys til resten av kommunene i løpet av neste tingperiode. Styret og administrasjonen i Aust-Agder idrettskrets vil bruke denne strategiplanen i sitt daglige arbeid for idretten i Aust-Agder den neste perioden. Det nye styret vil vedta en handlingsplan basert på denne strategiplanen, som skal brukes i det daglige arbeidet i administrasjonen og som rapporteringsverktøy til styret. STRATEGIPLAN FOR AUST-AGDER IDRETTSKRETS 2016 2018 Side 11

8. LANGTIDSBUDSJETT 2016-2018 Langtidsbudsjett AAIK 2016-2018 Tekst R-2015 B-2016 B-2017 B-2018 INNTEKTER Service og salgsinntekter 1029 960 1000 1050 Tilskudd AA Fylkeskommune 1 694 1 466 1 800 1 850 Tilskudd kommune 488 660 650 750 Tilskudd idrettsorg 1 648 1 904 2 050 2 100 Tilskudd A-Agder idrettsfond 400 400 400 400 MVA-kompensasjon 305 360 360 370 Deltakeravgifter 1 749 1 970 1 970 2 000 Inntekter bingo/spill 48 143 45 50 Diverse inntekter 221 736 750 750 Sum inntekter 7 582 8 559 9 025 9 320 KOSTNADER Personalkostnader 3 108 4 050 4 300 4 465 Administrasjon/drift 891 1 150 1 425 1 455 Aktivitetsutgifter 2 003 2 206 2 200 2 300 Tilskudd til særkretser, klubber osv 1 450 1 080 1 100 1 100 Sum kostnader 7 452 8 486 9 025 9 320 Finansinntekter 52 40 45 50 RESULTAT 182 113 45 50 STRATEGIPLAN FOR AUST-AGDER IDRETTSKRETS 2016 2018 Side 12