Høring. Møre og Romsdal Idrettskrets

Transkript

1 Høring Idrettspolitisk dokument Møre og Romsdal Idrettskrets

2 Deltakerliste Molde Grete Opheim Ellen Hammer Per Dagfinn Fagerli Heidi Falkhytten Rune Sjåholm Navn MRIK MRIK MRIK MRIK MRIK Org.ledd Arne Westad Ulrik Opdal Møre og Romsdal Orienteringskrets Molde IR Guro Grønningsæter Sigmund Julshamn Kåre Toven Møre og Romsdal Rytterkrets Fræna IR Nesset Idrettsråd

3 Deltakerliste Molde Navn Org.ledd Lisbeth Torvik Jon Henning Width Gunnar Sandvik Diane Rønsholm Øystein Standal Randi Barstein Noralf Heggem Ina Andersen Kari Anne Malo Ødegård Ola Eikebø Gjemnes IR Aure IR / Møre og Romsdal Bueskytterkrets / Tustna IL Molde Olymp Molde Olymp IL Molde Olymp IL Hjelset Fram NHF Region Midt Møre og Romsdal Brytekrets Molde IR Molde IR

4 Dokumentenes roller Idrettspolitisk dokument (IPD) formuleres som et program som gir føringer for hele perioden. Spillemiddelsøknadene dreies i retning av å være en årlige handlingsplaner. Nøkkeltall skal sikre gode resultatindikatorer for alle sentrale resultatmål som kan kvantifiseres. Spillemiddelrapportene skal gi årlig oversikt over ressursbruk og oppnådde resultater i forhold til angitte mål siste år. 4

5 Prosessen Utvikling av plan for sentrale temaer Undersøkelse blant 700 idrettslag Utvikling av et utkast til nytt idrettspolitisk dokument Formell høring av medlemsorganisasjonene nov 2010 til jan 2011 med link til en lukket Questback. Uformell høringen av alle andre som vil bidra gjennom link på idrett.no til en åpen QuestBack. Dialogmøter mellom idrettsstyret, idrettskretsene og særforbundene ved høringens avslutning. Revisjon før utsendelse sammen med tingpapirene.

6 Åpen høring

7 Oppbygging Del 1: Overordnede mål Visjon Den norske idrettsmodellen Fire prioriterte mål Ungdom Toppidrett Arrangementer Finansiering Del 2: Mål innenfor sektorene Aktivitet Organisasjon Finansiering Anlegg Folkehelse

8 Mål innenfor sektorene

9 Visjon Tydelig og verdibasert visjon NIF s formålsparagraf: Idrettsglede for alle NIF skal arbeide for at alle mennesker gis mulighet til å utøve idrett ut fra sine ønsker og behov. Idrettsstyret ønsker en visjon som i større grad utfordrer og engasjerer både emosjonelt og praktisk.

10 Hovedmål Forslag til prioriterte innsatsområder: 1. Styrke ungdomsidretten 2. Styrke toppidretten 3. Sikre idrettens eierskap til idrettsarrangementene 4. Sikre idrettens langsiktige finansiering

11 Hovedmål 1: Styrke ungdomsidretten Mål: Ungdomsidretten skal utvikles slik at flere velger å fortsette innenfor organisert idrett. Idretten skal på alle nivåer ha sterkere fokus på ungt lederskap, og det skal tilrettelegges for at ungdommen møter et inkluderende og variert aktivitetstilbud og får mulighet til å delta i utviklingen av eget idrettsmiljø og idrettstilbud får mulighet til kompetanseutvikling og innflytelse i sitt lokale idrettslagsmiljø får idrettslige utviklingsmuligheter ut i fra sine egne forutsetninger

12 Hovedmål 2: Toppidretten Mål Toppidretten skal videreutvikles for å opprettholde Norges posisjon som ledende internasjonalt gjennom å sikre unge talenter et helhetlig treningstilbud styrke den toppidrettsfaglige forskningen og utviklingsarbeidet styrke mulighetene for treningskvalitet på internasjonalt toppnivå

13 Hovedmål 3: Idrettsarrangementene Mål Norsk idrett skal sørge for at alle idrettsarrangementer eies av idretten, at konkurranser gjennomføres innenfor idrettens regelverk og at de gjenspeiler idrettens verdigrunnlag og vektlegger fair play og idrettsglede overskuddet tilbakeføres til den frivillige organisasjonen og idrettens formål

14 Hovedmål 4: Sikre langsiktig finansiering Mål Norsk idrett skal sørge for at idrettslagene kan holde kostnadene nede innenfor et åpent og inkluderende aktivitetstilbud gjennom gode rammevilkår for frivillig virksomhet økte ressurser til aktivitet og anlegg fra kommunene endret fordelingsnøkkel for spillemidlene, og minst 60 % til idrettsformål avvikling av etterslepet på spillemidler til idrettsanlegg styrket offentlig finansiering av særlig kostnadskrevende idrettsanlegg

15 Høringen Idrettslagene Åpen link på Idrett.no Særforbundene Bedriftsidrettslagene Idrettsrådene Nasjonal Questback Idrettskretsene Særkretser og regioner

16 Høringen: Slik ser det ut på internett Prinsipper: Innledningsvis velges de områdene man vil besvare Hvert område presenteres med forslaget til mål Viktigheten av hvert delmål markeres på en skala God plass til å komme med skriftlige innspill

17 I. Visjon Idrettsstyret ønsker å bruke NIFs visjon som et sterkere virkemiddel i aktivitetspolitikken. Dette kan oppnås gjennom å utforme en mer tydelig og verdibasert visjon. Idrettstyret foreslår derfor at NIFs visjon for tingperioden blir: Begrunnelse: Idrettsglede for alle Formålsparagrafen sier at NIF skal arbeide for at alle mennesker gis mulighet til å utøve idrett ut fra sine ønsker og behov. Idrettsstyret ønsker en visjon som i større grad utfordrer og engasjerer både emosjonelt og praktisk. Idretten er en plass for spenning og utfordringer. Det skapes store prestasjoner. Hele nasjonen er stolte og opplever glede når våre beste utøvere viser verden hva de kan prestere. Gleden ved å mestre er like viktig, uansett prestasjonsnivå, og idrettens største verdiutfordring er å tydeliggjøre verdiene i og gjennom den daglige aktiviteten i idrettslagene. Idrettsglede skal være den viktigste drivkraften for deltakelse. 17

18 I: Visjon God form Dårlig form 17 Kommentar: Viktig med felles visjon som omfatter samtlige nivå idrettsglede som primær drivkraft!

19 II. Den norske idrettsmodellen I Norsk idrett er en positiv verdiskaper for individ og samfunn og en viktig folkebevegelse og drivkraft i samfunnet. Organisasjonens arbeid er preget av frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd og all idrettslig aktivitet bygger på grunnverdier som idrettsglede, fellesskap, helse og ærlighet. Den norske idrettsmodellen skal kjennes igjen på følgende: Norges idrettsforbund er en folkebevegelse og landets største frivillige - og medlemsbaserte organisasjon. I internasjonal sammenheng er norsk idrett unik ved at all idrett er samlet i en og samme organisasjon. Idrettslagene er idrettsorganisasjonens fundament. Idrettslagene er frittstående og selveiende enheter, bygd på demokratiske prinsipper og frivillig innsats. Idrettslagene er viktige sosiale møteplasser og skal tilby åpne og inkluderende idrettsmiljøer. Virksomheten er basert på frivillig innsats. Frivillig arbeid gir mening, trivsel og skaper gode sosiale nettverk for den enkelte. Frivilligheten skaper derfor positive ringvirkninger både for den enkelte, idretten og samfunnet. Utviklingen av norsk idrett skal være kunnskaps- og verdibasert. Dette vises tydeligst i barneidretten og toppidretten, der Norge ligger helt i front. Norsk idrett kjennetegnes av faglig og organisatorisk samarbeid og erfaringsutvikling på alle nivåer og vektlegger en helhetlig tilnærming til mennesket. Barneidretten er tilpasset barnas fysiske utvikling og modningsnivå i motsetning til tidlig spesialisering. Aktiviteten skjer innenfor trygge miljøer, hvor betydningen av menneskeverd og likeverd er styrende. Konkurranseaspektet er sterkt nedtonet. 19

20 III. Den norske idrettsmodellen - II Ungdomsidretten gir ungdom mulighet til å ta eierskap og utvikle egen aktivitet. Ungdom finner sin plass i den organiserte idretten, med mulighet til å utvikle seg som utøvere på alle nivåer, og som ledere, trenere og fagpersoner. Toppidretten har en helhetlig tilnærming til utøverne og legger stor vekt på tverridrettslig samarbeid og integrering av ny kunnskap og forskning i det praktiske arbeidet. Norsk idrett arbeider for fair play, en ren idrett og sunne verdier. Toppidrettsutøverne er viktige forbilder. Mosjonsidretten har sin forankring i lokalmiljøet og idrettslagene. Idretten ser det som naturlig at den voksne befolkningen mosjonerer både innenfor og utenfor idrettslagene i tråd med egne ambisjoner, tilgjengelighet, tid og sosiale behov. Idretten er opptatt av å være en ansvarlig samfunnsaktør som bidrar til å utjevne sosiale forskjeller. Offentlige myndigheter og idretten har derfor en rekke sammenfallende nasjonale mål på alle forvaltningsnivåer. Det offentliges aksept og finansielle støtte gir norsk idrett økonomisk forutsigbarhet og organisatorisk kraft. Dette bidrar til at det ikke skal skapes sosiale skillelinjer i idrettsdeltakelsen. 20

21 III: Den norske idrettsmodellen God form Dårlig form 18 1 Kommentar: God utdyping av visjonen; Momentene som er opplistet støttes fullt ut og gir nødvendig fokus både ift lederrekruttering, frivillighet og kompetanse; topp og bredde utfyller hverandre og inngår i et avhengighetsforhold. Presisering ift ungdom: Ungdom finner sin plass i den organiserte idretten med mulighet til å utvikle seg som utøvere, ledere og fagpersoner på samtlige nivå.

22 IV. Idrettens overordnede mål for perioden 1. Styrke ungdomsidretten 2. Styrke toppidretten 3. Sikre idrettens eierskap til idrettsarrangementene 4. Sikre idrettens langsiktige finansiering 22

23 IV: Overordnede mål God form Dårlig form 12 6 Kommentar: Styrke barne- og ungdomsidretten (ikke kun ungdomsidretten); 1, 2 og 4 viktigere enn 3; Styring og eierskap må ikke forhindre samhandling med markedet vi er avhengig av god sponsing!

24 V. Hovedmål 1: Styrke ungdomsidretten Mål Ungdomsidretten skal utvikles slik at flere velger å fortsette innenfor organisert idrett. Idretten skal på alle nivåer ha sterkere fokus på ungt lederskap, og det skal tilrettelegges for at ungdommen møter et inkluderende og variert aktivitetstilbud og får mulighet til å delta i utviklingen av eget idrettsmiljø og idrettstilbud; får mulighet til kompetanseutvikling og innflytelse i sitt lokale idrettslagsmiljø; får idrettslige utviklingsmuligheter ut i fra sine egne forutsetninger 24

25 V: Styrke ungdomsidretten God form Dårlig form 18 1 Kommentar: Utnytt skolen som lærings og aktivitetsarena grunnskole og vgs; ungdom inn i styrene; samspill ungdom og erfaring / fornyelse og kontinuitet

26 VI. Hovedmål 2: Styrke toppidretten Mål Toppidretten skal videreutvikles for å opprettholde Norges posisjon som ledende internasjonalt gjennom å sikre unge talenter et helhetlig treningstilbud styrke den toppidrettsfaglige forskningen og utviklingsarbeidet styrke mulighetene for treningskvalitet på internasjonalt toppnivå 26

27 VI: Styrke toppidretten God form Dårlig form 17 1 Kommentar: Gode formuleringer; bedre stipendordninger til unge utøvere; pensjonsrettigheter; i det hele tatt bærekraftig økonomi som gir alle muligheten, ikke kun de som har rike foreldre; skole & idrett; friske midler må til.

28 VII. Hovedmål 3: Sikre idrettens eierskap til idrettsarrangementene Mål Norsk idrett skal sørge for at alle idrettsarrangementer eies av idretten, at konkurranser gjennomføres innenfor idrettens regelverk og at de gjenspeiler idrettens verdigrunnlag og vektlegger fair play og idrettsglede overskuddet tilbakeføres til den frivillige organisasjonen og idrettens formål

29 VII: Eierskap til arrangement God form 15 4 Dårlig form Kommentar: Det vesentlige er ikke nødvendigvis eierskap, men kontroll og styring og at inntekter pløyes tilbake til idretten; SF må bruke sin hjemmel i kap 14 i NIFs lov

30 VIII. Hovedmål 4: Sikre idrettens langsiktige finansiering Mål Norsk idrett skal sørge for at idrettslagene kan holde kostnadene nede innenfor et åpent og inkluderende aktivitetstilbud gjennom gode rammevilkår for frivillig virksomhet økte ressurser til aktivitet og anlegg fra kommunene endret fordelingsnøkkel for spillemidlene, og minst 60 % til idrettsformål avvikling av etterslepet på spillemidler til idrettsanlegg styrket offentlig finansiering av særlig kostnadskrevende idrettsanlegg 30

31 VIII: Langsiktig finansiering God form Dårlig form 19 Kommentar: Sikre at spillemidlene blir i landet og ikke i lomma til utenlandske profitører; ikke 60, men 50 % andel av spillemidlene; støtte norsk spillpolitikk; statlige stipend til unge, talentfulle utøvere under utdanning; NT har eneplikt på vegne av fellesskapet, slutt å bruke monopolbegrepet!

32 Hovedmål: Miljøansvar er et lederansvar og miljøstrategien må legge til rette for at idrettens organisasjonsledd tar aktive og miljøbevisste valg. Det å ta et aktivt ansvar for egen miljøpåvirkning peker på en handling til forskjell fra kun en verdimessig og holdningsmessig tydeliggjøring. Alle idrettslag, idrettskretser og særforbund skal ta et aktivt ansvar for egen miljøpåvirkning.

33 X: Miljøstrategi inn i IPD? God form Dårlig form 15 4 Kommentar: ikke bare et lederansvar, også et utøveransvar; miljøstrategien må tas inn i ipd; idretten er allerede gode på dette (miljøpolitikk og miljøansvar)