Handlingsplan. Telemark idrettskrets Vedtatt på Telemark idrettskrets Ting

Transkript

1 Handlingsplan Telemark idrettskrets Vedtatt på Telemark idrettskrets Ting Forslag revidert utgave til Telemark idrettskrets Ting 25.april

2 Innledning Telemark idrettskrets Handlingsplan Idrettskretsen er et felles organ for idrettslag, idrettsråd og særidretter i Telemark som er tilsluttet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité(nif). Telemark idrettskrets (TIK) høyeste myndighet er idrettskretstinget som avholdes hvert annet år. Mellom tingene er TIK styre ansvarlig for iverksettelse og oppfølging av prioriterte oppgaver vedtatt av kretstinget, i tillegg til oppfølging av lovpålagte oppgaver. Idrettskretsens lovpålagte oppgaver er definert i Norges idrettsforbunds lov og Lov for Telemark idrettskrets sist vedtatt på NIF Ting 2015 og Telemark idrettskrets Ting i TIK Handlingsplanen bygger på Idrettspolitisk dokument som er styrende for norsk idrett. Det er ikke meningen at alle organisasjonsleddene skal gjennomføre alle vedtatte tiltak, men ut fra egne utfordringer, behov og muligheter fokusere på tiltak mot en felles måloppnåelse med grunnlag i status, rammebetingelser og tilgjengelige ressurser. TIK Handlingsplan svarer på det idrettskretsen som organisasjonsledd kan og skal bidra til på vegne av «teleidretten». TIK skal arbeide for å styrke idrettslagenes rammebetingelser slik at de kan gi et best mulig aktivitetstilbud og bli en positiv verdiskaper for individ og samfunn. De viktigste rammebetingelsene er knyttet til idrettspolitiske innsatsområder, anleggssituasjonen, lagenes økonomi, kompetanseutvikling, veiledning, informasjon og service overfor organisasjonsleddene. Handlingsplanen beskriver hva idrettskretsen skal «levere», og ha fokus på i perioden, innenfor de prioriterte mål-/fokusområder idrettskretstinget vedtar. Planen rulleres på neste idrettskretsting i I Telemark er det aktivitet innenfor 51 særidretter (av 54 særforbund), 18 idrettsråd, 300 ordinære idrettslag og til sammen medlemskap. Inkludert bedriftsidretten med 64 lag og medlemmer, er tallene totalt 364 idrettslag og medlemskap. (ref. idrettsreg. per ) 2

3 Grunnlagsdokumenter Offentlige dokumenter: Stortingsmelding nr. 26 ( ) - «Den norske idrettsmodellen» Strategi for idrett og friluftsliv (Telemark fylkeskommune) Frivillighetsmeldingen 26.april 2017 (Telemark fylkeskommune) Regional plan for folkehelse Telemark vedtas i april 2018 (Telemark fylkeskommune) Norges idrettsforbund sentrale dokumenter: Idrettspolitisk Dokument Anleggspolitisk Handlingsplan for norsk idrett (2007-) Rapport: Den norske toppidrettsmodellen norsk idrett fram mot 2022 NIFs spillemiddelsøknad 2016, 2017 og 2018 Spillemidler til idrettsanlegg rapport 2015, 2016 og 2017 NIF Utviklingsplaner Olympiatoppen Sørøst - Modellbeskrivelse Telemark idrettskrets regionale dokumenter: Strategidokument for Telemark idrettskrets Telemark idrettskrets styre Beretning for tingperioden og Idrettens anleggsplan for Telemark

4 Visjon og Verdigrunnlag «TELEIDRETTEN- Idrettsglede for alle» Visjonen «idrettsglede for alle» skal prege både organisasjonsarbeidet og aktivitetspolitikken. Formål «Idrettskretsen skal arbeide for at alle mennesker gis mulighet til å utøve idrett ut fra sine ønsker og behov, og være en positiv verdiskaper for individ og samfunn» Verdigrunnlag Organisasjonens arbeid skal preges av frivillighet, demokrati, lojalitet, likeverd og folkelighet. Idrett er en arena for lek, spenning, utfordringer og opplevelser. Gleden ved å mestre er viktig for alle. Alle som deltar er like viktige - uansett prestasjonsnivå. All idrettslig aktivitet skal bygge på grunnverdier som idrettsglede, fellesskap, helse og ærlighet. 4

5 Hovedmålsettinger Telemark Ut fra vedtatt PROGRAMERKLÆRING i Idrettspolitisk dokument vil «teleidretten» prioritere fokus på følgende områder: Modernisere organisasjonen slik at det blir enkelt å delta Speile mangfoldet i samfunnet Redusere økonomiske hindringer for barn og unges deltakelse Styrke Norge som toppidrettsnasjon Arbeide for en åpen og inkluderende idrett Etablere og utvikle tanken om «Idrettsturisme» (regionalt vedtatt fokusområde) IDRETTSMÅL Idrettspolitisk dokument har synliggjort idrettsmål gjennom kjerneprosessene; og knyttet dette til resultatmål innenfor de aldersmessige målgruppene. Telemark idrettskrets vil ha fokus først og fremst på resultatmålene som er definert rettet mot Ungdom (13-19 år) og Unge voksne (20-35 år) i perioden. For «teleidretten» er det å viktig å rekruttere og ivareta ungdom og unge voksne, med mål om å beholde medlemmene lengst mulig, gjennom god tilrettelegging og tilbud om aktivitet i den organiserte idretten uavhengig av ambisjonsnivå. Videre er utdanning, involvering og engasjement av ungdom som tillitsvalgte og aktivitetsledere-/trenere viktig for å utvikle og legge grunnlag for en ny generasjon frivillige ressurspersoner. Norsk idrett har en formidabel andel av den norske befolkningen i barneidretten (80%) som det nødvendigvis ikke er noe mål å ha fokus på å øke. Voksenidretten vil på sikt naturlig ha en økning ved fokus på ivaretakelse av ungdom og unge voksne i idretten. Av de overordnede idrettspolitiske føringer som omhandler toppidrett er etableringen av regional avdeling - Olympiatoppen Sørøst - nødvendig å bygge videre på og utvikle med forutsigbar og langsiktig finansiering. I den forbindelse også etablering av kompetansesenter for toppidrett i nytt fylket. «Teleidretten» står også overfor viktige utfordringer for å redusere økonomiske hindringer, tilrettelegge for allsidighet og valgfrihet, styrke inkluderingen og bidra til økt integrering av medlemmer med ulik etnisk bakgrunn. 5

6 ORGANISASJONSMÅL Idrettspolitisk dokument har definert noen viktige områder og støtteprosesser som grunnlag for måloppnåelse innfor organisasjonsutvikling. For Telemark idrettskrets vil det prioriteres en eller flere tiltak innenfor de fleste strategiområdene, med hovedfokus på; Medlemskap og organisasjon Kompetanseutvikling Idrettsarrangement Talentutvikling og toppidrett Andre målområder er: Idrettens finansiering Idrettsanlegg Kommunikasjon Idrettens samfunnsbidrag Telemark idrettskrets Handlingsplan vil som langtidsplan beskrive mål og tiltak på et overordnet regionalt nivå. Videre vil planen og henvise til føringer i Idrettspolitisk dokument med; beskrivelse av hva disse innebærer, beskrivelse av nåsituasjon i «teleidretten», på hvilken måte arbeidet innenfor områdene kan måles og beskrivelse av type tiltak innenfor de enkelte organisasjonsmålene. 6

7 Medlemskap og organisasjon Idrettspolitisk dokument I Idrettspolitisk dokument (IPD) står det at organisasjonen må opptre ryddig, og følge opp idrettens lovverk og retningslinjer. Dette være seg korrekte medlemsregistre og en ansvarlig økonomistyring. Norsk idrett skal være en levende frivillig medlemsorganisasjon som fornyer seg i takt med samfunnet er krevende. Organisasjonen har som mål å modernisere seg slik at det blir enklere for flere å delta. Dagens samfunn utvikler seg gradvis fra «dugnad og fellesskap» til «kunde og leverandør». Dette er en utfordring for den tradisjonelle idrettsorganisasjonen, og norsk idrett må finne måter å involvere stadig nye generasjoner. Idrettens verdigrunnlag setter krav til hele organisasjonen om å bidra til en sunn og helsefremmende livsstil, herunder sørge for at prestasjonsutviklingen og aktivitetstilbudet ikke går på bekostning av utøverens helse. Samarbeid på tvers av organisasjonslinjene er en viktig side ved den norske idrettsmodellen. I et lite land betyr dette mye for effektivisering og rasjonell bruk av tilgjengelige ressurser. Hva innebærer dette? Dette innebærer blant annet å ha ansvarlig organisasjonsarbeid, med god økonomiforvaltning og demokratiske prosesser. Det er også viktig med åpenhet og kontroll av organisasjonsleddenes regnskaper, å gi juridisk veiledning, samt å avdekke økonomisk mislighold. Noen idrettslag må få støtte til ambisjoner å utvikle seg utover det å driftes godt og i tråd med idrettens lovverk. Opplevelsen av hva idrett skal være og bety for den enkelte og nærmiljøet er i stadig forandring. De idrettslag som ønsker å bli morgendagens idrettslag må derfor få ekstra støtte. 7

8 Nåsituasjon teleidretten TIK har over tid hatt stor fokus på oppfølging av den årlige idrettsregistreringen nå Samordnet rapportering - og kan med det vise til en ryddig organisasjon ut fra målet om at idrettslagene skal tilfredsstille lovens grunnleggende forutsetning om minimum 10 medlemmer over 15 år. Årlige medlemsundersøkelser med innhenting av dokumentasjon fra ca. 10% av idrettslagene for kvalitetssikring og oppfølging bidrar også til at tilfredsstiller de forpliktelser som er pålagt. TIK har generelt et forbedringspotensial med kompetanseløft og oppfølging av idrettsrådene. Dette for at idrettsrådene skal kunne følge opp den rolle og det ansvar de har som idrettspolitisk organ på kommunalt nivå. Et tettere samarbeid med særidrettene for å nå de mål som norsk idrett har satt seg er nødvendig og klart mål for kommende periode. Moderniseringsprosessen av norsk idrett vil også legge føringer på idrettskretsens rolle og ansvar i forbindelse med medlemstilknytninger og «Enklere idrettslag» i fremtiden. Målbarhet Den årlige idrettsregistreringen er det viktigste verktøyet for oppfølging av idrettslagene. Idrettslagenes lovpålagte oppgave om å ta i bruk elektronisk medlemsregister og innføring av KlubbAdmin (eller andre godkjente systemer) vil også være et hjelpemiddel i denne sammenheng. Fra 2017 er det et mål å innføre «Idrettslagenes selvangivelse» som forenkler innhenting av data, dokumentasjon og registreringer. Dette vil forhåpentligvis lette både idrettslagenes og idrettsrådenes hverdag - og idrettskretsens oppfølging av organisasjonsleddene. Idrettskretsens rolle TIK skal støtte og samhandle med idrettsråd, særidretter og idrettslag gjennom kompetanse, veiledning, informasjon og påvirkningstiltak på utfordringer innen organisasjonens drift og utvikling. Prioritert mål: Bedre samhandling mellom organisasjonsleddene. Utrede og prøve ut ulike tilknytningsformer som kan gjøre aktivitetstilbudet og medlemskap lettere tilgjengelig. Følge opp organisasjonsleddenes praksis når det gjelder idrettens lovverk, ansvarlig organisasjonsarbeid, økonomiforvaltning og demokrati. Satse på et bredt ungdomsløft, hvor ungdom tar ansvar og gis handlingsrom til å forme sitt eget aktivitetstilbud og idrettslige fellesskap, som for eksempel å invitere og motivere ungdom til å ta ansvar som leder, trener, arrangør og dommer. Teleidretten skal, i samarbeid med Antidoping Norge, legge til rette for at alle idrettslag med et omfattende idrettstilbud skal slutte seg til konseptet «rent idrettslag». 8

9 Tiltak: Samhandling organisasjonsledd Videreføre etableringen av faste møtearenaer for ledere og daglig ledere på tvers av særidretter Videreføre etableringen av faste møteplasser for bedre samhandling idrettskrets, særidretter, idrettsråd og idrettslag Medlemskap Aktivt bidra, støtte og prøve ut nye tilknytningsformer av nyetablerte aktivitetsfelleskap i Telemark «prøvemedlemskap» Støtte bedriftsidrettens fokus på utredning og utprøving av nye tilknytningsformer i tråd med det bedriftsidrettskretsen jobber med Organisasjon Alle organisasjonsledd skal ha tatt i bruk godkjent elektronisk medlemsregister i løpet av 2018 Gjennomføre årlige medlemsundersøkelser og kvalitetskontroller av idrettslagene Arrangere årlige «Styrelederkurs» (forutsatt at kursmodul fra NIF utarbeidet) Tilpasse innhold i kompetansehevende tiltak i og ut fra særskilt behov i det enkelte idrettslag Ungdom Utvikle et ungt idrettsnettverk i Telemark med utgangspunkt i Telemark idrettskrets ungdomsutvalg Kartlegge og arbeide aktivt ut mot klubbene som aktivt fokuserer på ungt lederskap og engasjement av unge frivillige Arrangere attraktive møteplasser og kompetansesamlinger for unge tillitsvalgte og frivillige Fronte målet med minst ett ungt styremedlem under 29 år i alle idrettslagsstyrer Antidoping Arrangere årlige antidopingkurs-/seminarer Motivere og sørge for at minst 10% av idrettslagene i Telemark har gjennomført og er registrert som «Rent idrettslag» 9

10 Kompetanseutvikling Idrettspolitisk dokument Målet om å tilby alle barn et variert aktivitetstilbud tilpasset barnas fysiske utvikling innenfor trygge og stimulerende miljøer, stiller tydelige krav til alle organisasjonsleddene. Hvert organisasjonsledd har et selvstendig ansvar for at de som leder organisasjonen eller aktivitetene har forsvarlig kompetanse. På alle nivåer i organisasjonen er det også behov for at styrene er godt kjent med sine formelle forpliktelser og evner å ta et overordnet ansvar for virksomheten. Hva innebærer dette? Dette innebærer at den norske idrettsmodellen og idrettens verdigrunnlag, organisasjonsverdier og aktivitetsverdier, skal være styrende for administrativ ledelse og aktivitetstilbudet i organisasjonsleddene. Kompetanse innenfor organisasjonshjulets områder; organisasjon, ledelse, trenere, aktivitetstilbud, anlegg og arrangement er da en forutsetning som skal være dekket innenfor organisasjonsleddet. Kompetanseutvikling er en kontinuerlig prosess innenfor norsk idrett ved at det er stor grad av turnover på tillitsvalgte. Nåsituasjon teleidretten TIK har en bred aktivitet når det gjelder kursvirksomhet. Klubbutviklingsprosesser, kompetansemoduler og fellesidrettslige kurs, seminarer og konferanser har varierende oppmøte. Et gjentakende og klart mål for idrettskretsen er å øke både antall tiltak ut i idrettslag og idrettsråd, samt totalt sett øke antall kursdeltakere. Riktig mengde og form på informasjon ut til - og kommunikasjon med - organisasjonsleddene er et utfordrende og viktig område å ha fokus på for å lykkes med innsalget og få idrettslagenes tillitsvalgte og medlemmer til å se nytten av å benytte seg av tilbudet, som vil gi økt kompetanse for idrettslagene som helhet innenfor utvikling av organisasjon, ledelse, arrangement, aktivitet, anlegg og trenerrollen. Tettere dialog med idrettsråd, særidretter og idrettslag må settes i system og prioriteres for å nå flest mulig med grunnleggende kompetansetilbud. Idrettskretsen har hatt og vil ha stor fokus på norsk idrett sitt «Ungdomsløft» og engasjere ungdom i tingperioden fremover. Foregående periode har vi ved siste NIF Idrettsting i 2015 fått inn en ungdomsrepresentant sentralt i Idrettsstyret, etablert et Ungdomsutvalg i idrettskretsen og til nå i perioden etablert regional avdeling - Olympiatoppen Sørøst for å styrking og tilrettelegging for «Morgendagens utøvere» var definert som «Ungdommens idrettsår» og vårt arbeid må nå fokusere på å rette fokus på utdanning av og ungdom inn som engasjerte ressurser i idrettslag og idrettsråd. Dette i sammenheng med NIF sitt 10-årige løp knyttet til ungdomsløft i norsk idrett. 10

11 Målbarhet Idrettskurs som verktøy for å hente ut statistikker på hvor mange prosesser og andre tiltak som skal bli gjennomført er det viktigste verktøyet i denne forbindelse. Videre å evaluere hvert enkelt kurs og temakveld for å se hvilken kvalitet idrettskretsen gir deltakerne. Antall ungdommer og kjønn med styreverv som gjennomfører lederkurs med styreverv (15-29 år). Antall som gjennomfører Lederkurs for ungdom. Idrettskretsens rolle TIK skal tilrettelegge og sørge for at organisasjonsleddene har tilgang til økt kompetanseutvikling i form av kurs, seminarer og konferanser lokalt og regionalt Prioriterte mål: Klubb- og gruppestyrer må følges opp regelmessig av idrettskretsene og særforbundene når det gjelder styrets ansvar, godt organisasjonsarbeid og strategisk ledelse. Inngå tettere samarbeid med aktuelle særidretter for avvikling av kursvirksomhet, seminarer og konferanser Klubbene må jobbe for at alle treningstilbud ledes av personer med nødvendig idrettsfaglig kompetanse og forståelse for idrettens verdigrunnlag. Systematisk skolere idrettsrådene i godt organisasjonsarbeid og strategisk arbeid for å sikre lokalidretten gode rammevilkår i kommunene og slik at de blir bedre i stand til å arbeide for større kommunale investeringer i anlegg. Tiltak: Kompetanseutvikling og samarbeid Tilby «Kurs i klubb» gjennom Telemark idrettskrets sitt kompetansenettverk Inngå forpliktende samarbeid om tverridrettslige arrangementer og kompetansesamlinger Samarbeid om promotering av kompetansetiltak på tvers av organisasjonsleddene Vedlikeholde og utvikle veilederkorpset Øke antall kurs og antall kursdeltakere sammenlignet med forrige periode Faglig kompetanse Gjennomføre 10 kurs og utdanne 150 nye personer i «Aktivitetslederkurs barneidrett» Avholde verdiseminarer med attraktive foredragsholdere Idrettsråd Bistå idrettsråd i prosess med sammenslåinger Konkretisere et idrettsrådsløft frem mot eventuelle kommunesammenslåinger Bistå og sørge for at alle idrettsråd har inngått samarbeidsavtaler med kommunen Arrangere idrettsrådskonferanse og regionale samlinger for idrettsråd 11

12 Idrettsarrangement Idrettspolitisk dokument Konkurranser er et av idrettens kjennetegn og er ofte et viktig grunnlag for finansiering av idrettslagenes aktivitet. Norsk idretts medlemmer arrangerer i dag de fleste idrettsarrangementene i Norge, og dette gjøres gjennom en kompetent organisasjon og arrangementskonsepter som er utviklet over lang tid. For norsk idrett er det avgjørende at konkurransene arrangeres i tråd med idrettens regler, verdigrunnlag og et ansvarlig antidopingarbeid. Store internasjonale idrettsbegivenheter er en viktig del av toppidretten og en forutsetning for den enkelte særidretts internasjonale utbredelse. De er samtidig viktige for idrettens rolle som kulturformidler og identitetsskaper. Hva innebærer dette? Norsk idrett må nasjonalt, regionalt og lokalt opprettholde sin rolle som dominerende eier og tilrettelegger av idrettsarrangementer. Medlemsorganisasjonene må opptre lojalt og bare delta eller bidra til arrangementer hvor idretten har direkte innflytelse på arrangementet, og hvor en betydelig del av inntektene går tilbake til det frivillige arbeidet. Norsk idrett kan utvikle sine arrangementer gjennom samarbeid og integrasjon med kommersielle aktører på en måte som gjør at idrettens eierskap og rettigheter ivaretas. Nåsituasjon teleidretten Særidrettene har, i regi av lokale idrettslag, de siste årene påtatt seg ansvar for nasjonale og internasjonale arrangementer. Arrangementene har skapt fokus og oppmerksomhet på Telemark som fylke og har vært viktig ved at fylket har blitt «satt på kartet». Dette også i sammenheng med dekning i mediekanaler. Samarbeidet med det offentlige, næring- og reiselivsvirksomhet har også lagt et godt grunnlag for vekst, og at publikum både nasjonalt og internasjonalt får øynene opp for hva fylket har å tilby, som gjør at de kommer tilbake både i idrettslig og privat sammenheng. Det viktigste er at det har blitt bygget opp en arrangementskompetanse som bør utnyttes og brukes for kompetanseutvikling på tvers. Arrangementer og oppmerksomhet rundt disse har også en effekt på rekruttering og aktivitetsutvikling innenfor den idrett det gjelder. Videre har tildelinger av større mesterskap gjort at anlegg og arenaer har blitt bygd nytt eller rehabilitert for å tilfredsstille de krav som er pålagt. Dette har hatt verdi for det lokale idrettslaget og ikke minst at Telemark har fått anlegg av en standard som er tilrettelagt for toppidrett regionalt. Det er et potensiale til å ta på seg vertskapsrollene innenfor flere idretter som bør være et mål for fremtiden. 12

13 Målbarhet Antall gjennomførte nasjonal og internasjonale konkurranser eller mesterskap i Telemark Idrettskretsens rolle Idrettskretsen vil bidra som fasilitator og støttespiller på et overordnet nivå for politisk påvirkning og nettverksbygging Prioriterte mål: Teleidretten skal systematisk utvikle og vedlikeholde erfaringer innen arrangørkultur og arrangementskompetanse Telemark som vertskap for årlige nasjonale og/eller internasjonale idrettsarrangementer/- konkurranser Idrettsarrangementer skal gjennomføres på en miljøvennlig og energieffektiv måte. Arrangører oppfordres til å miljøsertifisere arrangementer. Tiltak: Samarbeide med Telemark fylkeskommune om å opprette et «arrangementsforum» Kartlegge hvilke anlegg som tilfredsstiller nasjonale og internasjonale krav for avvikling av mesterskap for å oppfylle kriteriene om anlegg med regional status I dialog med særkretser, regioner og særforbundene motivere og arbeide for flere nasjonale idrettsarrangementer og mesterskap lagt til Telemark Nettverksbygging- og samlinger Motivere idrettslagene om miljøsertifisering av anlegg og arrangementer 13

14 Idrettens finansiering Idrettspolitisk dokument For norsk idrett er det avgjørende å ha gode og forutsigbare rammevilkår for både aktivitets- og anleggsutviklingen. Derfor må norsk idrett engasjere seg i grunnlaget for dagens finansieringsmodell, samtidig som det utvikles beredskap for andre modeller for offentlig grunnfinansiering. I dag representerer en videreføring av dagens enerettsmodell en stabil finansiering, men det kan være stor usikkerhet knyttet til utviklingen på lengre sikt. Hva innebærer dette? Den norske enerettsmodellen og Norsk Tippings rammevilkår skal forsvares mot initiativ som setter det norske spillemonopolets fremtid og utvikling i fare. Bevilgningene til utviklingen av voksenidretten må økes i tråd med organisasjonens mål. De kommunale og fylkeskommunale tilskuddene til idrettslagenes drift skal, som et minimum, økes i takt med den alminnelige prisstigningen i samfunnet. Norsk idrett skal ta vare på sine rettigheter og utvikle kommersielle samarbeidsløsninger som gir organisasjonsleddene en rimelig andel av den økonomien som skapes rundt formidling av idrett. Nåsituasjon teleidretten Telemark idrettskrets og andre organisasjonsledd i Telemark må ha fokus på å styrke de regionale bidragene gjennom synliggjøring av idrettens betydning i samfunnet mot fylkeskommune og kommuner. Langsiktige, forutsigbare og forpliktende rammebetingelser til drift, kompetanseutvikling, aktivitetsutvikling, inkluderingsarbeid, talentutvikling og folkehelsetiltak er nødvendig. Inngåelse av samarbeidsavtaler har vist seg å være et godt grunnlag for å nå de mål som settes - og skape trygghet for igangsatte tiltak og prosjekter over i fast drift. Skal idretten ha mulighet til å være åpen, inkluderende og gi idrettsglede til alle, må også kostnadsnivået holdes nede. Det må være mulig for alle å delta. Bevissthet på aktivitetsnivå i idrettslagene i form av kostbare treningssamlinger, reisevirksomhet og regulering av utstyrsnivået vil kunne være noen eksempler på å begrense kostnadsnivået. Dette er et gjentakende område fra forrige tingperiode som ikke er innfridd og fortsatt må ha fokus. Telemark er et av fylkene i Norge hvor det offentlige bidrar minst når det gjelder investering og bygging av idrettsanlegg. Prosentvis står lokale idrettslag for både finansiering av og eierskap ca. 50% av nye anlegg i Telemark. Det er nødvendig med fortsatt målrettet arbeid for å styrke det offentlige bidraget innenfor regionale og interkommunale anleggsprosjekter. I forbindelse med fylkessammenslåinger fra er det vedtatt at også idrettskretsene skal følge ny regionaliseringsstruktur (Telemark og Vestfold). En viktig oppgave i forbindelse med regionaliseringen er å jobbe for forutsigbare og langsiktige rammebetingelser for ny idrettskrets - både økonomisk og i forhold til administrative ressurser. Dette med bakgrunn i at vi er to av idrettskretsene med lavest omsetning i landet. 14

15 Målbarhet Nasjonale rapporter i form av den årlige Årsrapporten til NIF, den årlige Spillemiddelrapporten, Idrettsindeksen og SSB er eksempler på kilder for målbarhet. Idrettskretsens rolle Idrettskretsen er det organisasjonsleddet innenfor forvaltningslinjen i norsk idrett som, på vegne av idretten i fylket, har fylkeskommunen som sin offentlige samarbeidspartner for politisk påvirkning, styrking og prioritering av rammebetingelser til idretten og rapporteringsansvar av idrettens forvaltning regionalt. Idrettskretsen har også ansvar for oppfølging, utvikling og det å være en støttespiller for idrettsrådene med tanke på lokal påvirkning og samarbeid med kommuner. Videre har idrettskretsen et overordnet ansvar for lovpålagte oppgaver og saker av felles interesse for idretten, informasjons- og opplysningsvirksomhet og verdiarbeid på vegne av idretten i fylket. Prioriterte mål: Jobbe for å opprettholde og styrke Telemark idrettskrets (og Vestfold) sine rammebetingelser og grunnfinansiering, knyttet til sammenslåingen og en idrettskrets fra Større offentlig bidrag fra fylkeskommune og kommuner på bygging og investering av anlegg Veilede og bidra for at økonomiske forutsetninger ikke skal være til hinder for -og ekskludere noen fra deltakelse i idretten Tiltak: Jobbe for opprettholdelse og mulig styrking av driftstilskudd og grunnfinansiering fra fylkeskommune og idrettsforbund for å sikre de administrative ressurser i idrettskretsen Aktivt jobbe for å posisjonere Telemark og Skien som en foretrukken lokasjon for administrasjon og Idrettens Hus i nye Vestfold og Telemark idrettskrets fra Påvirke kommunene gjennom idrettsrådene til å ha et større fokus på eget bidrag til bygging av ordinære idrettsanlegg i den enkelte kommune Idrettskretsen; Aktiv høringsinstans på alle nye kommunedelplaner for idrett og fysisk aktivitet Kartlegge idrettens rammevilkår per kommune av tilskudds- og investeringsordninger, kostnader og administrative prioriteringer 15

16 Idrettsanlegg Idrettspolitisk dokument Idrettsanlegg er en grunnleggende forutsetning for ønsket aktivitet. Det er behov for mange nye anlegg over hele landet, og det er store ulikheter i tilgangen til anlegg i fylkene og kommunene. Dagens etterslep i spillemidler medfører store lokale utfordringer i frivillighetens evne til lokal utvikling og finansiering. Hva innebærer dette? Som del av et «Idrettsløft» bevilges det minimum én milliard kroner til idrettsanlegg hvert år over statsbudsjettet. De regionale forskjellene i anleggsdekning skal reduseres systematisk fra år til år, slik at alle medlemmene får god tilgang til idrettsanlegg uavhengig av bosted. Spillemidlenes andel av finansieringen økes til 30 prosent ved bygging av idretts- og nærmiljøanlegg. Kapasiteten ved idrettshaller bør utvides, ved bygging av tilleggsarealer for flere idretter gjennom nye bestemmelser i normen for søknad om spillemidler. Nåsituasjon teleidretten Telemark har en generell god anleggsdekning sett i forhold til andre fylker og scorer høyt på idrettsanleggsdekning selv i de befolkningstette områdene. Dette er noe vi må arbeide for å videreføre fremfor å si oss fornøyde, slik at vi sikrer en enda bedre tilgjengelighet til idrettsanlegg for alle. Samtidig vil det isolert være enkelte kommuner i fylket som har mangel og et reelt behov for å styrke anleggsdekningen. Selv om den generelle situasjonen er god, har vi en spesifikk utfordring med å dekke behovene for større, regionale anlegg i fylket, noe både TIK og Telemark fylkeskommune har arbeidet med gjennom henholdsvis Idrettens anleggsplan for Telemark og Strategi for idrett og friluftsliv i Telemark. Gjennom arbeidet med idrettens anleggsplan har TIK god oversikt over eksisterende, planlagte og ønskede anlegg av regional betydning innenfor de fleste idretter som drives i fylket. TIK har arbeidet og arbeider stadig med å synliggjøre behovet for disse idrettsanleggene overfor det offentlige og TFK har som resultat av det blant annet vedtatt forankring i idrettens anleggsplan som en forutsetning for å kunne tildele et anlegg regional status. TIK arbeider kontinuerlig med å synliggjøre behovet for denne type anlegg slik at det vil være mulig å dra noen fordeler av å bli tildelt regional status, for at flere idretter i Telemark skal få minimum ett anlegg av høy kvalitet og kapasitet og slik at Telemark kan være i stand til å påta seg større mesterskap/konkurranser innenfor mange idretter. Målbarhet Antall og total søknadssum knyttet til årlige spillemiddelsøknader, etterslep, Idrettsindeksen og anleggsregisteret. 16

17 Idrettskretsens rolle TIK skal være idrettspolitisk pådriver, koordinator og veileder for å synliggjøre og støtte anleggsutvikling og planer av regional interesse Prioriterte mål: Påvirke at fylkeskommunen følger opp og inntar en aktiv rolle i utviklingen av interkommunale anlegg og anlegg av regional verdi. Arbeide for at anleggsenheter med regionale verdi i fylket får en status som også innebærer goder i form av investering- og driftstilskudd Synliggjøre at bruken av offentlige idrettsanlegg skal være gratis for idrettstilbud rettet mot barn og ungdom, og idrettslag med egne anlegg bør få kommunal driftsstøtte. I samarbeid med idrettsrådene, sørge for at det i samarbeidsavtalene med kommunene sikres at offentlig eide anlegg og gymnastikksaler er tilgjengelig for den aktive idretten på helårsbasis. Idrettsrådene må arbeide for at kommunene vedtar førende prinsipper om at det ved bygging av nye skoler skal bygges fleridrettshaller og utendørs aktivitetsområder. Bygging av idrettsanlegg skal gjøres på en miljøvennlig og energieffektiv måte. Ved bygging av nye idrettsanlegg i regi av det offentlige skal idrettens organisasjonsledd/ aktuelle særidretter aktivt brukes som sparringspartner og høringsinstans Tiltak: Arbeide for å revidere kriteriene for status som regionalt idrettsanlegg i samarbeid med Telemark fylkeskommune Bistå i prosesser og involvere kompetanse fra særidrettene der det planlegges å utvikle idrettsanlegg av regional betydning Kartlegging og oppfølging av nye idrettshallprosjekter Prioritere interkommunale idrettsanleggsprosjekter i den årlige spillemiddelfordelingen Løfte frem særidrettenes behov for idrettsanlegg av regional betydning som Telemark mangler Påvirke kommunene til å prioritere tilstrekkelig tilgang på kompetanse innenfor idrettsanlegg og spillemiddelsøking Tett samarbeid med fylkeskommunen i utvikling av anleggsfaglig kompetanse og søknadskompetanse på spillemidler i Telemark Øve påtrykk for at tilgangen til anleggsfasiliteter også styrkes for tilstrekkelig kapasitet også for voksenidretten Arrangere årlig anleggskonferanse 17

18 Kommunikasjon Idrettspolitisk dokument En stor organisasjon som er mye i medienes søkelys må, både i det vi sier og det vi gjør, kommunisere med utgangspunkt i våre kjerneverdier. Åpenhet og informasjon internt er viktig for å sikre reell innflytelse. Bare et fåtall av særidrettene får oppmerksomhet i media. Det påvirker både deres rekruttering og deres kommersielle potensial. Hva innebærer dette? Norsk idrett skal etablere fellesløsninger som setter alle i stand til å ta i bruk moderne kommunikasjonsmuligheter. Det skal i tingperioden etableres en kommunikasjonsplan for norsk idrett. Denne skal gi grunnlag for god, helhetlig og samordnet kommunikasjon på felles saksområder i NIF, særforbund og idrettskretser. Idrettsstyret skal i tingperioden, godt forankret i særforbund og idrettskretser, utvikle en felles strategi og systematisere sin informasjonsvirksomhet innenfor idrettsorganisasjonen. Nåsituasjon teleidretten Teleidretten og de største idretten har en god mediedekning via fylkes- og lokalaviser. Telemark idrettskrets har et tett samarbeid med en av fylkesavisene for dekning av idrettspolitiske saker og saker som har stor betydning for synliggjøring av verdiarbeid og verdiskapning. Regionale og lokale TV-kanaler har og blir brukt aktivt knyttet opp til arrangementer. Vi ser et potensiale for å styrke samarbeidet med flere mediekanaler, og ikke minst aktivt jobbe for bedre dekning av mindre idretter i fylket. Sosiale medier har den siste perioden blitt brukt mer aktivt for å nå flere målgrupper og ikke minst ungdom. Nettsideløsningen til organisasjonsleddene er den viktigste informasjonskanalen for idretten, noe som igjen setter krav til kvalitet og vedlikehold for at den skal bli brukt aktivt av medlemmene. Kommunikasjon fra idrettskretsen ut til organisasjonsleddene via e-post skal sikre at det ytterste ledd i kjeden får nyttig og viktig informasjon, invitasjoner og innkallinger. En utfordring er at det som sendes via denne kommunikasjonskanalen ikke stopper opp hos mottaker, men at organisasjonsleddet har en god rutine for intern informasjonsflyt ut til den enkelte tillitsvalgte og enkeltmedlemmet som kan og vil ha interesse av dette. En balansegang er hva, hvor mye og hyppigheten på informasjon som formidles underliggende ledd, slik at ikke prioritert og viktig informasjon «drukner». 18

19 Målbarhet Antall medieoppslag, omtaler og redaksjonelle saker på trykk. Antall «følgere» i sosiale medier og antall treff på teleidrettens nettside. Idrettskretsens rolle Sørge for at organisasjonsleddene veiledes for tilgang til nødvendig kvalitetssikret informasjon, og følge opp at kommunikasjonsflyten tilfredsstiller det behovet som er nødvendig. Gå foran som et godt eksempel for åpenhet av informasjon og ha fokus på norsk idrett sine grunnleggende verdier i det som formidles. Prioriterte mål: Kvalitetssikre en regionale plan for kommunikasjon og informasjonsflyt i tråd med den overordnede planen for norsk idrett Sørge for at organisasjonsleddene har gode rutiner for vedlikehold og til enhver tid oppdatert kontaktinformasjon til idrettslaget, gruppene og tillitsvalgte Utforske og etablere samarbeid med medieaktører og andre med mål om økt oppmerksomhet av teleidretten Tiltak: Arbeide for at Idrettens barnerettigheter og Bestemmelser for barneidrett overholdes og følges opp av organisasjonsleddene Økt informasjon- og opplysningsarbeid Utarbeide en kommunikasjonsplan- og informasjonsstruktur for Telemark idrettskrets Kvalitetssikre og forsterke bruken av egen nettside og sosiale medier Øke antall følgere på Facebook, Twitter og Instagram 19

20 Idrettens samfunnsbidrag Idrettspolitisk dokument Norsk idrett har som en viktig oppgave å være en pådriver for idrett og fysisk aktivitet i samfunnet. Det aktivitetstilbudet som gis daglig i hele landet gjennom idrettslagene, er idrettens viktigste bidrag til folkehelsen. Norsk idrett har kompetanse innenfor mange områder, og har mulighet til å være en lokal partner med mange organisasjoner, blant annet skolen, arbeidslivet og friluftslivet. Hva innebærer dette? Stortinget må vedta at alle elever skal ha én time fysisk aktivitet om dagen, tilrettelagt eller ledet av kompetent personell. Det offentlige må ta ansvar for at alle barn kan svømme før de er 10 år. Idretten vil være del av en bred samfunnsallianse som motarbeider mobbing, og som praktiserer nulltoleranse for diskriminering og trakassering uansett kjønn, etnisitet, livssyn, seksuell orientering og funksjonsevne. Norsk idrett må oppnå aksept for sin kompetanse og potensial som tilrettelegger av fysisk aktivitet for helse og trivsel, herunder offentlig finansiering av idrettens folkehelsetiltak nasjonalt, regionalt og lokalt. Norsk idrett skal være en samfunnsaktør som tar hensyn til natur, klima og miljø. Nåsituasjon teleidretten Idrettskretsen har en forpliktende, langsiktig og forutsigbar samarbeidsavtale med Telemark fylkeskommune for perioden Avtalen er en trygghet for idrettens engasjement utover kjerneaktiviteten. Teleidretten, som den største frivillige organisasjon, har alle forutsetninger for å være en viktig aktør for et utvidet samfunnsbidrag. Det er viktig å påpeke at idrettens bidrag forutsetter finansiering fra det offentlige eller andre bidragsytere for aktiv medvirkning. Teleidretten bør ta et større ansvar for integrering av ikke etnisk norske i de lokale idrettslagene. Idrettskretsen har siden oppstart av «Forum for frivillighet og folkehelse» etablert på initiativ av Telemark fylkeskommune, fått et tettere samarbeid spesielt med de største frivillige organisasjonene etter idretten. Samarbeid om tiltak for synliggjøring av frivillighetens verdiskapningen og politisk påvirkning har vært sentralt her. Konkrete tiltak innenfor kompetanseutvikling på tvers bør prioriteres. Aktiv365 (tidligere AktivSkole365) har over flere år vært idrettskretsen viktigste tiltak med mål om økt aktivitet i skolehverdagen og utdanningen av unge aktivitetsledere. Tiltaket har ved enkelte skoler også hatt en effekt på trivsel, samhold og mobbing. Tiltaket har ble evaluert av ekstern aktør med gode resultater. Tiltaket har sikret forutsigbar og langsiktig finansiering for perioden Her også knyttet til samarbeid med Vestfold og Buskerud idrettskrets med en felles administrativ ressurs. 20

21 Målbarhet Antall etablerte tiltak og prosjekter som teleidrettens organisasjonsledd er eier av eller samarbeidspartner på Idrettskretsens rolle Fasilitator og koordinerende aktør på vegne av idrettens organisasjonsledd Prioriterte mål: Styrke integreringstiltak i regi av lokale idrettslag I samarbeid og form av «Forum for frivillighet og folkehelse» være en aktiv bidragsyter I form av samarbeid med det offentlige - få på plass langsiktige og forutsigbare rammebetingelser for videre drift av Aktiv365 Være en pådriver for innføring av én time fysisk aktivitet i skolen I samarbeid med bedriftsidretten, fokusere på voksenidretten og betydningen den har i forhold til folkehelsen Tiltak: Søke tettere offentlig samarbeid på tiltak og prosjekter i regi av idretten utover kjernevirksomheten Styrke rammebetingelsene for prosjekter og tiltak i idrettslag med offentlige bidrag for kryssfinansiering Følge opp og kvalitetssikre innholdet i prosjekter/tiltak som mottar tilskudd fra spillemiddelordningen «Inkludering i idrettslag» (Porsgrunn og Skien) Styrke samarbeidet og dialogen med Telemark Bedriftsidrettskrets knyttet til aktivitetsprosjekter- og tiltak 21

22 Talentutvikling og toppidrett Idrettspolitisk dokument Norsk toppidrett skal være grensesprengende og skape store prestasjoner innenfor rammen av en ren idrett og fair play. Nasjonen skal oppleve stolthet og glede over hva våre beste utøvere presterer. Være en ledende toppidrettsnasjon som utvikler en prestasjonskultur innenfor alle særidretter og gir store opplevelser til det norske folk. Hva innebærer dette? For å styrke Norge som en ledende toppidrettsnasjon, blir følgende viktig: Hver enkelt særidrett må utvikle resultatmål for egen idrett gjennom systematiske målprosesser. Særforbundene må sikre etterveksten av morgendagens toppidrettsutøvere, herunder utvikle egne kraftsentra og utviklingsmiljøer. Olympiatoppen må ha kapasitet og finansielle midler til å bistå vesentlig flere utøvere tilknyttet landslagene med tjenester på høyt faglig medisinsk og idrettsfaglig nivå. Norsk toppidrett må fortsette å være verdensledende på kunnskap og verdier. Campus Sognsvann påbegynnes som ledd i den videre utviklingen av det nasjonale toppidrettssenterets tilbud om treningsforhold på et høyt internasjonalt nivå. Satsingen på regionale kompetansesentra/toppidrettssentra opprettholdes og styrkes Nåsituasjon teleidretten I tråd med idrettspolitiske mål og strategier hadde NIF/OLT som mål å etablere Olympiatoppen Sørøst (OLT Sørøst). Etableringen ble fullført i løpet av Olympiatoppens regionale avdelinger har en strategisk rolle i utviklingen av morgendagens toppidrettsutøvere, som er et av hovedmålene i norsk toppidrett. OLT Sørøst skal utfordre, kvalitetssikre og støtte prioriterte særforbunds toppidrettsarbeid i regionen. OLT Sørøst er etablert som èn avdeling der avdelingsleder er tilknyttet Marienlyst i Drammen, og vil være et samarbeidsprosjekt mellom NIF/OLT sentralt, særforbundene, idrettskretsene, Buskerud, Vestfold og Telemark fylkeskommuner, samt relevante kommuner. Det etableres sportslige hovedtyngdepunkt/møteplasser ved Marienlyst i Drammen og Skien Fritidspark. Det vitenskapelige samarbeidet vil være konsentrert rundt Høyskolen i Sørøst Norge (HSN) Campus på Bø i Telemark, Bakkenteigen i Vestfold, og Drammen i Buskerud. Olympiatoppen har ansvaret for OLT regionale avdelinger, både styringsmessig og faglig. Avdelingsleder i OLT regional avdeling rapporter til Olympiatoppens utviklingssjef og inngår i OLT utviklingsavdeling. Idrettskretsene er ikke et operativt ledd i toppidrettsarbeidet, men skal bidra til å styrke rammevilkår innenfor sitt fylke og koordinere idrettens behov overfor fylker og kommuner. Særforbundene har et helhetlig eierskap og ansvar for egen toppidrett 22

23 Målbarhet Utøvere i og fra Telemark med representasjonsoppgaver og gode prestasjoner i konkurranser på nasjonalt og internasjonalt nivå. Idrettskretsens rolle Telemark idrettskrets skal være en fasilitator og ha en koordinerende rolle på vegne av idretten i Telemark med fokus på rammebetingelser og samarbeid med aktuelle institusjoner. I denne sammenheng også arbeide tett på Olympiatoppen regionalt og sentralt. Prioriterte mål: Jobbe for regional avdeling Olympiatoppen - «OLT Sørøst» - med fremtidig større tyngde i Telemark/Skien Realisering av et kompetansesenter for toppidrett i Skien Fritidspark Etablere en prestasjonskultur i Telemark som utvikler idrettsprofiler fra fylket Økning av antall utøvere på yngre landslag og representasjoner internasjonalt Tiltak: Prosjektutvikling av regional avdeling/kompetansesenter lokalisert i Skien Fritidspark Jobbe for langsiktig, forutsigbar og forpliktende samarbeid med ny fylkeskommune og kommuner for regional avdeling Olympiatoppen Sørøst, på vegne Olympiatoppen sentralt, for fast drift fra 2020 Bygge nettverk av fagkompetanse med institusjoner i Telemark OLT Sørøst Søke samarbeid, faglig støtte og økonomiske ressurser fra næringslivet i Telemark Opprettholde og styrke fylkeskommunens toppidrettsstipend til «Morgendagens utøver» Beste praksis kunnskap i fra toppidretten i regi av OLT Sørøst 23