Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak - Innspill til videre arbeid med planen

Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2012/5342 NAK-MA-EP 20.09.2012 Arkivkode: 046.6/0 Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak - Innspill til videre arbeid med planen Direktoratet for naturforvaltning (DN) viser til brev datert 22. juni 2012, hvor Miljøverndepartementet ber om innspill til det videre arbeidet med forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. Hovedpunkter De særlig verdifulle områder (SVO) er sentrale elementer i forvaltningsplanene. DN mener således at disse områdene må hensyntas ved arealbruk og planlegging av framtidige aktiviteter. Man må sette rammer for den påvirkning og den utnyttelse som SVOene utsettes for, samt risiko for miljøskade. Det inngår som et viktig ledd i en økosystembasert forvaltning av Nordsjøen. SVO som et forvaltningsverktøy bør videreutvikles. Pr. i dag har SEAPOP-prosjektet for sjøfugl kartlagt viktige myteområder langs kysten sør til Vestlandet, men Sørlandet og Skagerrak gjenstår. Datagrunnlaget for sjøfuglbestandenes tilstand og utvikling i utredningsområdet er derfor langt mer mangelfullt enn i Norskehavet og Barentshavet. Vi foreslår en tilleggsmodul (kalt SEATRACK) som vil utnytte potensialet i SEAPOP til å kartlegge sjøfuglers bevegelser gjennom året. Det bør foretas en kartlegging av sårbare sjøfuglområder for beredskapsplanlegging i samarbeid med Kystverket og Fylkesmennene. Dette kan bl.a. gjøres ved å analysere viktige sjøfuglområder i Skagerrak. Videre bør en utrede konsekvensene av småbåtrafikk og friluftsliv på sjøfuglbestandene i utredningsområdet. Det er, som i de andre forvaltningsplanene, behov for et overordnet rammeverk for petroleum, som blant annet ivaretar beskyttelse for sjøfugl. DN anbefaler at det avsettes en sone på 50 km fra grunnlinjen og ut, hvor det ikke skal iverksettes ny petroleumsvirksomhet, som beskyttelse av kystsonen og miljøverdiene der. En slik sone vil innebære en viktig beskyttelse for de kystbundne sjøfuglene langs kysten, for andre verdier i kystsonen og for verdier i kystbeltet (avgrenset ut til 25 km fra kysten). Videre at det iverksettes boretidsbegrensninger i deler av året for beskyttelse av viktige perioder og livsstadier for sjøfugl og fisk. Det er viktig at konsesjonsrundene fremover benyttes som reelle høringsrunder, hvor behov for ytterligere reguleringer og vilkår i enkeltblokker kan iverksettes hvis innspill og grundigere vurderinger av områdene basert på tilgjengelig kunnskap, analyser etc. gir grunnlag for det. Besøksadresse: Tungasletta 2 Postadresse: Postboks 5672 Sluppen N-7485 Trondheim Telefon: 73 58 05 00 Telefaks: 73 58 05 01 Videokonf: 73 90 51 40 Internett: www.dirnat.no E-post: Postmottak@dirnat.no Saksbehandler: Egil Postmyr Telefon: 73 58 07 13

DN er enig med Klif i at det i dag er stor usikkerhet knyttet til mulige effekter av petroleumsaktivitet og ikke minst den samlede belastningen av petroleums og fiskeriaktivitet på tobis, og tobisområdene. Tobisfeltene ligger innenfor modne petroleumsområder som inngår i ordningen for tildelinger i forhåndsdefinerte områder. Det er derfor allerede tildelt utvinningstillatelser i områder hvor petroleumsvirksomheten kan påvirke tobisen. DN mener at det må legges til grunn en steng forvaltning i gyte- og leveområdene for tobis, og at det bør stenges for petroleumsaktivitet i disse områdene. Det er behov for å bygge opp et kartsystem som viser/dokumenterer eksisterende arealbruk i Nordsjøen og Skagerrak, og endringer i arealbruk over tid. Arealbruken bør kunne vises i forhold til arealbruksendringer i seg selv, og i forhold til sårbare habitater Generelt DN har deltatt i faggruppa og har bidratt inn i det faglige grunnlaget for forvaltningsplanen. Det er et omfattende arbeid som er lagt fram, og det gir et godt bilde både av de aktivitetene som foregår i området og påvirkningen på Nordsjøen. Faggrunnlaget viser også hvilke miljøverdier som befinner seg i havområdet og hvilken tilstand havområdet generelt er i. Dermed ser en også betydelige miljøutfordringer knyttet til havområdet; klimaendring og trusselen fra havforsuring, belastning fra forurensning og forsøpling av havområdene, overbeskatning av enkelte fiskebestander og ikke minst nedgang i sjøfuglbestandene. I denne høringsuttalelsen vil ikke DN gå mer inn på faggrunnlaget og kommentere de enkelte utredningene. Vi har som nevnt bidratt og vi har hatt muligheter til å kommentere underveis. Det vi derfor konsentrerer oss om her er innspill til arbeidet videre fram mot en melding om framtidas forvaltning av havområdet. Vi legger vekt på prosess og DNs ansvarsområder. Nordsjøen og Skagerrak står overfor store miljøutfordringer, men det er ikke like lett å finne de enkelte årsakene til problemene. Alle deler av Nordsjøen er i større eller mindre grad påvirket av menneskelig aktivitet, og de fleste aktiviteter i og i tilknytning til Nordsjøen og Skagerrak påvirker miljøet på en eller annen måte. Det er næringene som står bak aktiviteten i Nordsjøen, og disse som, med unntak av de globale problemene, forårsaker konsekvensene for miljøet. Det knytter seg bekymring til den samlede belastningen på havområdet. Aktiviteten skal foregå innenfor rammene av en økosystembasert forvaltning, og det er behov for å iverksette tiltak og virkemidler for å redusere den samlede belastningen på økosystemene. Dette betyr at tiltakene i stor grad må rettes mot alle aktiviteter tilknyttet havområdet. Metodikk Når Nordsjøen og Skagerrak nå er det tredje og siste havområdet som blir gjenstand for utarbeidelsen av en forvaltningsplan, er det viktig å ha metodeutvikling som et viktig punkt. Metodeutvikling må være langsiktig og grundig, og bør særlig knyttes til vurdering av samlede konsekvenser fra ulike påvirkningsfaktorer. En metodisk tilnærming til SVOenes kvalitet og tilstand bør også vurderes, med eventuelle indikatorer for å besvare hvordan den økologiske kvaliteten endres over tid, og hvordan en bedre identifiserer sårbarheten for både eksisterende påvirkninger og gitte sannsynlig påvirkninger. Det bør gjelde både normal drift og akutte uhell i og ved SVO. En metodisk tilnærming til SVOenes kvalitet og tilstand bør sees i lys av Verdi og sårbarhetsprosjektet som DN har ansvar for (Havmiljø.no). 2

Miljøutfordringer og tiltak: Globale utfordringer; klima og havforsuring Som for de fleste havområdene er Nordsjøen og Skagerrak ikke noe unntak når det gjelder å stå overfor store utfordringer i forhold til en stigende havtemperatur og en økende CO 2 konsentrasjon. Både klimaendringer og forsuring av havet vil tilta, og konsekvensene vil framgå tydeligere fram i tid og øke sårbarheten i økosystemet. Tiltakene på dette området angår globale politiske diskusjoner. DN vil her ikke gå inn på tiltak som gjelder utslippskutt, men peke på en del forvaltningsmessige utfordringer som følge av klimaendring og havforsuring. Nordsjøen og Skagerrak er utsatt for en stor grad av menneskelig påvirkning som sammen med naturlig påvirkning gjør at økosystemet blir ganske komplisert å studere. For i det hele tatt å ha en mulighet til å studere effekter av klimaendringer vil et tiltak være å skåne en del større områder for menneskelig påvirkning fra andre påvirkningsfaktorer enn klima. Videre bør man bygge opp gode indikatorer. Tidlige, følsomme og kostnadseffektive mål for habitatenes status bør etableres for å fange opp tilstandsendringer tidligst mulig. Ved store menneskelig klimapåvirkninger er det viktig å sørge for at de andre påvirkningsfaktorene som petroleum, fiskeriene, utslipp av miljøgifter opererer eller holdes innenfor bærekraftige rammer i forhold til effekter på økosystemet. Store endringer (f.eks. som følge av overfiske) på så vel høyere som lavere trofiske nivå for de ressursene som høstes, kan bidra til å redusere stabiliteten og gjøre økosystemet mer utsatt for klimaendringer og havforsuring. DN vil også vise til oppdrag for 2012 fra MD til Klif, DN og NP på klima og havforsuring. Dette er oppfølging av et av målene i forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten, men vil være aktuelt for alle tre havområdene. Ivaretagelse av Særlig verdifulle områder (SVO) De særlig verdifulle områder SVO er sentrale elementer i forvaltningsplanene. Gjennom faggrunnlaget for Nordsjøen og Skagerrak er det identifisert 12 SVOer i tillegg til kystsonen som et generelt sårbart område. Felles for disse områdene er at de representerer særlig viktige økologiske verdier, både med hensyn til direkte kommersiell ressursutnyttelse og/eller til ivaretagelse av biologisk mangfold. Man må sette rammer for den påvirkning og den utnyttelse som SVOene utsettes for samt risiko for miljøskade. Det inngår som et viktig ledd i en økosystembasert forvaltning av Nordsjøen. DN mener således at disse områdene må hensyntas ved arealbruk og planlegging av framtidige aktiviteter, og at forvaltningsplanen må sette vilkår for hva som skal gjelde for aktivitet i og ved SVO ene. Havbunn og marin arealplanlegging Det er vist at påvirkning på bunnen fra ulike aktiviteter kan føre til forandringer av bunndyrsamfunnene. Habitatfragmentering og ødeleggelse av arters levested regnes som en alvorlig trussel mot ivaretakelse av det biologiske mangfoldet. I faggrunnlaget er det flere steder påpekt at kunnskapen om bunnhabitatene er mangelfull. Dette gjelder både en kartframstilling av hvilke habitater det her er snakk om og hvilken funksjon de har i økosystemet i forhold til deres betydning for energi og karbonomsetning. Forvaltningsplanene legger opp til en arealbasert forvaltning. Grunnlagsmaterialet som nå foreligger viser et stort omfang av arealkrevende aktiviteter som forventes å øke ytterligere i framtiden. Menneskelig påvirkning på bunnen i deler av Nordsjøen er stor i forbindelse med fiskerier (spesielt bunntråling, men også garn og linefiske). Petroleumsindustrien slipper ut borekaks fra olje og gassrelatert virksomhet som også påvirker bunnen i de områdene der dette forekommer, i tillegg til at etablering av kabler og rørledninger til havs også påvirker bunnen. 3

For å kunne drive en arealbasert forvaltning med utgangspunkt i å ivareta verdifulle områder samtidig som man ønsker å opprettholde en høy aktivitet, krever dette at man har en god kunnskap om de miljømessige forholdene. Det er således et behov for en kartlegging av disse. Det er behov for å bygge opp et kartsystem som har til hensikt å vise/dokumentere eksisterende arealbruk og endringer i arealbruk over tid. Arealbruken bør kunne vises i forhold til arealbruksendringer i seg selv og i forhold til sårbare habitater. Et slikt system vil kunne brukes til å dokumentere arealbruken og endringer i arealbruk, både i utstrekning og frekvens. Det vil videre kunne brukes til å drive en god arealbasert forvaltning innenfor økosystemenes bæreevne og vil kunne bidra til å redusere habitatfragmentering. Datagrunnlaget som gjelder næringenes arealbeslag finnes hos sektorene petroleum, fiskeri og skipsfart. Sjøfugl Mange av våre sjøfuglbestander har vært i kraftig tilbakegang over lang tid. Med 40 % av sjøfuglartene våre på rødlista er det et akutt behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget om trusselfaktorenes reelle påvirkning og identifisere de mest sårbare områdene for å forhindre ytterligere negativ påvirkning. For å styrke ivaretakelsen av sjøfugl i oljevernberedskapen ber Miljøverndepartementet i brev av 24. august 2012 DN om å fortsette kartleggingen av viktige områder for sjøfugl samt å styrke og systematisere lokal kunnskap. Dette gjelder både videreutvikling av MOBområder og prioritering og identifisering av viktige myteområder gjennom SEAPOP. Per i dag har SEAPOP kartlagt viktige myteområder langs kysten sør til Vestlandet, men Sørlandet og Skagerrak gjenstår. Veritas analyse av sannsynlighet for akutte oljeutslipp fra skipstrafikk langs kysten av Fastlands-Norge framhever utslippssannsynlighet for Oslofjorden som hyppig for 2008 og 2025 og kystavsnittet sørover langs kysten av Vestfold og Telemark er forventet å øke til moderat hyppig fram mot 2025. Det samme gjelder Sør-Vestlandet og utløpet av Sognefjorden. Det er derfor viktig å kartlegge sårbare områder for beredskapsplanlegging i samarbeid med Kystverket og Fylkesmennene. SEAPOP-programmet har fremdeles forholdsvis kort historikk sør for 62 N. Datagrunnlaget for sjøfuglbestandenes tilstand og utvikling i utredningsområdet er derfor langt mer mangelfullt enn i Norskehavet og Barentshavet. Det gjenstår også store kartleggingsoppgaver, selv om kartleggingen av vinterbestandene ble fullført i 2012 og kartleggingen av mytebestandene er kommet godt i gang. Data for hekkebestandenes størrelser er mange steder utdatert, og fortsatt har man store mangler i kunnskapen om hvor de hekkende individene befinner seg utenfor hekkesesongen. Det er også behov for studier av helt konkrete påvirkninger der SEAPOP kan skaffe til veie helt nødvendige basisdata, men som vil trenge ytterligere finansiering for å kunne realiseres. Ny teknologi muliggjør nå kostnadseffektiv registrering av sjøfuglenes bevegelser gjennom hele året. Slike data vil ha avgjørende betydning for en faglig tilfredsstillende vurdering av hvordan miljøverdier, risiko og sårbarhet fordeler seg i tid og rom. Bruk av lysloggere for å kartlegge vandringene til enkeltindivider er i ferd med å revolusjonere vår kunnskap om hvor sjøfuglene oppholder seg utenom hekkesesongen. Analyser av deres habitatbruk vil, i kombinasjon med kartlegging av sjøfugl i åpent hav, bl.a. gi ny kunnskap om spesielt sårbare områder. Siden man vet hvor loggerfuglene kommer fra, får man også vital informasjon om bestandstilhørighet, særlig hvis en instrumenterer fugler samtidig i de viktigste hekkeområdene. Loggerdataene vil også avdekke viktige forskjeller i habitatbruk mellom kjønnene, ulike aldersgrupper og ulike bestander gjennom året. I samarbeid med SEAPOP har Norsk Polarinstitutt utviklet en helhetlig plan for en systematisk og koordinert bruk av lysloggere på sjøfugler i Norge og tilstøtende hekkeområder. Initiativet som er kalt 4

SEATRACK, er tilpasset SEAPOPs fagprofil og infrastruktur og basert på et vesentlig synergimoment for best mulig kostnadseffektivitet. Det tar også sikte på å samordne og koordinere innsatsen i bruk av denne type teknologi i hele den nordøstre delen av Atlanteren. En implementering av initiativet vil også kobles til det det sjøfuglfaglige ekspertnettverket mellom Norge og Russland og samarbeidet innenfor CAFFs ekspertgruppe på sjøfugl (CBird). Som norsk forvaltningsmyndighet for sjøfuglforekomstene i disse områdene, vil DN anbefale at det tas grep for å bidra til rask iverksetting av initiativet. Kunnskap om vandringer, habitatbruk og viktige leveområder er påpekt i en rekke internasjonale prosesser, ikke minst for å styrke plan- og beslutningsgrunnlaget for petroleumsvirksomhet. Bl.a. viser den nordiske handlingsplanen for sjøfugl (NMR, 2010) til slike behov: Map seabird populations and geographic distribution in time and space where petroleum exploration activities are planned Establish better information on seabird distribution and migration routes on open seas. Prepare common Nordic guideline for oil spill drift models that includes maps of sensitive areas and seabird colonies Data om hvilke bestander som rammes ved akutte utslipp til sjø har allerede vist seg viktige i forbindelse med utslippene fra både Full City og Godafoss. Men en forbedring av slike data vil i enda større grad kunne forklare hvilke bestander som rammes ved eventuelle akutte hendelser som oljesøl, bifangst eller andre potensielle trusler. SEATRACK-data vil således kunne inngå i oppbygningen av en bedre beredskap, men må avklares med hensyn til finansiering. Behov: Finansiering av initiativet til en tilleggsmodul (kalt SEATRACK) som vil utnytte potensialet i SEAPOP til å kartlegge sjøfuglers bevegelser gjennom året Kartlegging av sårbare områder for beredskapsplanlegging i samarbeid med Kystverket og Fylkesmennene Utrede konsekvenser og tiltak for å redusere negative effekter av friluftsliv på sjøfuglbestandene i utredningsområdet Utarbeide en analyse av viktige sjøfuglområder (SVO) i Skagerak etter modell av tilsvarende analyser for andre kystavsnitt. Fiskebestandene Noen bestander har ikke vært utnyttet på en bærekraftig måte. Tiltak kan her iverksettes via fiskeriforvaltningen og de internasjonale forhandlinger om kvoter som kan gi løsninger. Når det gjelder ivaretagelse av tobis som nøkkelart, har det også med forvaltningen av havbunn og dermed med konkrete SVOer å gjøre. Den viktigste påvirkningsfaktoren på tobis er fiskeri, men like viktig for forvaltningen er ivaretagelsen av leveområdene. Vi viser til egne avsnitt som berører dette. Marin forsøpling Det er dessverre store mengder søppel i havområdene og på kysten. Mye kommer fra skipstrafikk og fiskebåter selv om utkast er forbudt, men en vesentlig del kommer fra land. Marint søppel kan reduseres på to måter: Man kan redusere strømmen av nytt avfall som stadig tilføres eller man kan fjerne så mye som mulig av det som allerede befinner seg i det marine miljø. Det er selvfølgelig behov for å gjøre begge deler. 5

Fishing-for-litter er foreslått. Dette er et forholdsvis lite tiltak, men vi mener det vil ha en effekt og ikke minst en viktig signaleffekt. Et forslag som potensielt kan fjerne store mengder avfall fra det marine miljø, er å bruke de strendene og buktene hvor det naturlig samles mye søppel som verktøy i stedet for å se på dem som problemområder. Her har naturen selv ganske effektivt samlet sammen søppelet for oss slik at det er relativt enkelt å ta det opp. Dette må man anta er mye mer effektivt, både med hensyn til tidsforbruk og økonomi, enn å lete etter søppelet over store arealer. Det største praktiske hinderet for å få ryddet marint søppel i dag er at det er forbundet med en kostnad å håndtere det på en forsvarlig måte etter at det er tatt opp fra det marine miljø. Problemet med å bruke prinsippet forurenser betaler på marin forsøpling, jf. NML 11, er å finne forurenser. Man kan her f.eks. vurdere å innføre avgift på gjenstander som man finner mest av i søppelet ev dekke utgifter knyttet til mottak i forbindelse med opprydningsaksjoner over statsbudsjettet. Her må DN vise til fiskerisektoren som et godt eksempel. Denne sektoren har tatt initiativ til å bøte på påvirkningen fra egen sektor gjennom Fiskeridirektoratets årlige opprydding av tapte redskaper langs kysten. De har imidlertid begrensede midler satt av til dette. Deres opptak og fangst er nærmest proporsjonal med innsatsen. Det viser at man sannsynligvis kan fjerne vesentlig større mengder med spøkelsesgarn og annet fiskerirelatert avfall enn i dag, om det settes av større ressurser. Dagens aksjon drives fra Mørekysten og nordover. Lignende aksjoner bør vurderes også for forvaltningsplanområdet Nordsjøen/Skagerrak. Det bør forskes mer på hvordan man kan bruke det marine avfallet som en ressurs f.eks. om man kan benytte marint søppel til energigjenvinning. Kanskje kan man også gjenvinne noen av bestanddelene av marint søppel direkte? Dersom søppelet i seg selv får en verdi vil det være vesentlig enklere å få bukt med problemet. Petroleum forslag til vilkår for å redusere miljøpåvirkning I forvaltningsplanene for Norskehavet og Barentshavet og Lofoten er det identifisert noen rammer knyttet til petroleumsvirksomhet i områdene. I den kommende forvaltningsplanen for Nordsjøen er det tilsvarende behov for at det etableres et overordnet rammeverk for petroleum. I forbindelse med det faglige grunnlaget som er opparbeidet som underlag for forvaltningsplanen for Nordsjøen er forekomster av viktige arter og habitater i planområdet identifiser. Videre er det utpekt noen særlig verdifulle områder. Dette underlaget er egnet til å vurdere behov for noen rammer knyttet til petroleum på et overordnet nivå. Basert på dette er det mulig å identifisere noen viktige områder som bør skjermes, beskyttes og være gjenstand for tiltak. Vi har gjort noen slike vurderinger i det følgende. Det er imidlertid vanskeligere å identifisere vilkår og rammer for enkeltblokker, da det krever detaljert kunnskap om naturmiljøet i områdene som vil kunne påvirkes av aktiviteten i de enkelte blokker, formeninger om mulig påvirkningsområder for aktivitet i de enkelte blokker, eller kunnskap om mulig spredningsbilde for olje, og miljørisiko forbundet med potensielle uhellsutslipp fra den enkelte blokk. Dette er informasjon som i stor grad ikke foreligger. Det bør derfor legges inn som generelle vilkår til petroleumsaktivitet i Nordsjøen at: 6

Dersom kartlegging avdekker sårbare arter og habitater i mulig påvirkningsområde fra den enkelte blokk vil strenge krav for beskyttelse av sårbare områder og arter kunne stilles. Type vilkår tilpasses miljøutfordringene i den enkelte sak. Videre bør det legges inn som generelle vilkår at dersom oljedriftsberegninger knyttet til planlegging av den enkelte aktivitet, avdekker sannsynligheter (eks > 5 %) for å berøre områder som bør skjermes i deler av året, vil tidsbegrensing for aktiviteten inntre. Slike vilkår vil innebære at det er resultatene fra de undersøkelser og analyser som gjøres i planleggingsfasen av en aktivitet som identifiserer behov for nivå av reguleringer og tidsbegrensning knyttet til en virksomhet, heller enn at det settes eks. tidsbegrensing knyttet til blokker uten at det er kjent om aktiviteten vil kunne påvirke områder tidsbegrensningen er knyttet til. Slik vi ser det vil dette innebære en spissing av vilkår knyttet til områder ut i fra behov, og er i tråd med vår forståelse av en kunnskapsbasert forvaltning. I tillegg er det viktig at konsesjonsrundene fremover benyttes som reelle høringsrunder hvor behov for ytterligere reguleringer og vilkår for enkeltblokker kan iverksettes hvis innspill og grundigere vurderinger av områdene basert på tilgjengelig kunnskap, analyser etc. gir grunnlag for det. Eksempelvis kan iverksetting av boretidsbegrensninger knyttet til enkelte sjøfuglområder og gyteområder for fisk være et effektivt virkemiddel for å redusere miljørisikoen (og i noen tilfeller fjerne mye av miljørisikoen), uten at aktiviteten stoppes, men tilpasses miljøutfordringene og justeres i tid. Under har vi gjort noen vurderinger av mulige vilkår/rammer knyttet til enkeltområder som er viktige for de enkelte ressursgrupper: Petroleum sjøfugl: Mange av sjøfuglene våre er sårbare for olje, og enkelte grupper (pelagisk dykkende, og kystbundne dykkende arter) har høy sårbarhet for olje. Videre er mange av de viktige sjøfuglbestandene i Nordsjøen i nedgang. Det er viktig å ivareta beskyttelse for sjøfugl i rammeverket for petroleum. Nordsjøen har mange viktige områder for sjøfugl langs hele kysten, hvor enkelte områder har varierende sårbarhet gjennom året, avhengig av hvilke arter som lever der, og i hvilke perioder de er til stede. Men det som generelt preger Nordsjøen er forekomstene av kystbundne arter, som bruker kystområdene gjennom hele året. For slike forekomster og arter er det ikke hensiktsmessig å iverksette boretidsbegrensinger i perioder av året, da hele året er viktig. Samtidig er det viktig å ivareta tilstrekkelig beskyttelse for disse artene og forekomstene langs kysten og i deres funksjonsområder. DN mener generelt at kystnær petroleumsvirksomhet bør unngås, da det innebærer økt risiko for miljøskade ved eventuelle oljeutslipp (spesielt for sjøfugl), samt at det innebærer beredskapsmessige utfordringer, spesielt i kyst og strandsone. DN foreslår at det etableres en sone langs kysten hvor det ikke skal igangsettes ny petroleumsvirksomhet. En slik sone vil innebære en viktig beskyttelse for de kystbundne sjøfuglene langs kysten, for andre verdier i kystsonen og for verdier i kystbeltet (avgrenset ut til 25 km fra kysten). Funksjonen til en slik sone vil i hovedsak være å redusere risikoen for miljøskade knyttet til et potensielt kystnært oljeutslipp, samt sikre et vist handlingsrom for bekjempelse av olje ved et eventuelt oljeutslipp, før olje når kystbeltet, kysten og sårbare områder og arter. Erfaringer fra tidligere kystnære analyser viser at drivtider for oljeutslipp 50 km fra kysten kan være korte og ned til i verste tilfeller ca. 1 2 døgn. Jo nærmere kysten et potensielt utslipp skjer, jo kortere vil mulige drivtider til land være, handlingsrommet for håndtering av olje før evt stranding av olje blir mindre og sannsynligheten for å berøre viktige sjøfuglområder (og andre viktige verdier i kysten) og risikoen for miljøkonsekvenser blir større. Langs store deler av Nordsjøen går grunnlinjen 7

nært opp mot fastlandet. Åpnet areal i Nordsjøen følger grunnlinjen, og spesielt i sørlige deler av Nordsjøen er det blokker i åpnet areal som ligger svært nær kysten. DN har i mange sammenhenger, og for alle havområdene frarådet aktivitet innenfor et 50 km belte ut fra grunnlinjen. DN anbefaler at det avsettes en sone på 50 km fra grunnlinjen og ut, hvor det ikke skal iverksettes ny petroleumsvirksomhet, som beskyttelse av kystsonen og miljøverdiene der. Følgende områder er identifisert som særlig verdifulle områder (SVO) blant annet med basis i sjøfuglforekomstene. Utdrag av beskrivelser av de enkelte SVO, er hentet fra rapporten Sårbarhet for særlig verdifulle områder (markert som kursiv): Området Bremanger Ytre Sula SVO 1 - Hekke-, beite-, myte-, trekk-, overvintringsområde for sjøfugl. Kasteområde for steinkobbe: Området er viktig for sjøfugl, som hekkeområde og som myteområde utpå ettersommeren, og som overvintringsområde gjennom hele vinterhalvåret. Her ligger mange viktige fuglereservater, som Frøyskjæra, Ytterøyane, Kvalsteinane, Håsteinen, Gåsvær, Indrevær, Utvær og Smelvær. Generelt er det hekkelokaliteter og kolonier for mange arter; fiskemåke, svartbak, gråmåke og sildemåke, toppskarv, ærfugl, teist, terner, lunde, krykkje, alke og lomvi. Verdifulle vinterområder for ærfugl, havelle, svartand, skarver, måker og teist, noe alkefugl og lom. Hekkebestandene av de fleste sjøfuglartene har gått sterkt tilbake etter 2000. Området er vurdert som særlig sårbart for oljeforurensning. DNs vurdering: Området har viktige sjøfuglforekomster gjennom hele året, og det er ikke hensiktsmessig å iverksette boretidsbegrensninger i deler av året. Det er viktig å iverksette beskyttelse for sjøfugl gjennom hele året, noe som en sone langs kysten vil bidra til. I tillegg er det viktig at det stilles strenge krav til beredskap og beredskapsplanlegging i kyst og strandsone for aktiviteter som med > 5% sannsynlighet vil kunne berøre disse områdene. Boknafjorden / Jærstrendene SVO 4 - Hekke-, beite-, myte-, trekk- og overvintringsområde for sjøfugl. Kasteområde for kobbe: Tusenvis av vadefugl hviler og har matsøk langs strendene under trekkperiodene. Spesielt myrsnipe, dvergsnipe, polarsnipe, heilo, tundralo og vipe er blant de mer vanlige artene, i tillegg til et enormt antall fugl som trekker forbi området. Nord for og i forbindelse med Jærstrendene ligger Boknafjorden med fredningsområdene Heglane og Heime, som er viktige sjøfuglområder. Et flertall av fugleartene er redusert i bestand etter 1990, og det er registrert en særlig stor tilbakegang av artene fiskemåke, lunde, tyvjo og samt av begge terneartene. Det er også en stor reduksjon i sildemåkebestanden. Videre er det registrert en økning i hekkebestandene av artene havhest, toppskarv og storskarv (underarten mellomskarv). Området er vurdert som særlig sårbart for oljeforurensning. DNs vurdering: Området har viktige sjøfuglforekomster gjennom hele året, og det er ikke hensiktsmessig å iverksette boretidsbegrensninger i deler av året. Det er viktig å iverksette beskyttelse for sjøfugl gjennom hele året, noe som en sone langs kysten vil bidra til. I tillegg er det viktig at det stilles strenge krav til beredskap og beredskapsplanlegging i kyst og strandsone for aktiviteter hvor drivbaneberegninger knyttet til potensielle akutte oljeutslipp viser sannsynligheter (eks > 5%) for å berøre disse områdene. 8

Listastrendene SVO 5 - Landskapsvernområde, spesiell naturtype, fugler: Listastrendene er et svært viktig fugleområde, med et stort antall fugl i antall og arter i alle deler av året. Grågås (trekk), sjøorre (overvintring) horndykker, alkefugl (overvintring), rødstilk (hekking) og sildemåke (hekking). Området er vurdert som særlig sårbart for oljeforurensning. DNs vurdering: Områdene er viktige for fugl gjennom hele året, men området utpeker seg spesielt som trekk- og overvintringsområde, og utgjør i så måte et viktigere område om høsten enn om sommeren. I tillegg bruker arter sårbare for olje (alkefugl) området om høsten og vinteren. Det kan være behov for boretidsbegrensninger knyttet til høst/vinterperioden for dette området. DN kan være behjelpelige til å vurdere evt. behov for boretidsbegrensning for dette området litt nærmere. Ytre Oslofjord SVO 8 - Hekke-, trekk- og overvintringsområde for sjøfugl. Verdens største kjente innenskjærs korallrev: Hele området Ytre Oslofjord er et viktig hekke-, trekk-, og overvintringsområde for sjøfugl. Deler av området er dessuten viktige for sel. Viktig vinterstid for siland og ærfugl. Området er vurdert som særlig sårbart for oljeforurensning. DNs vurdering: Området er vurdert som særlig sårbart for oljeforurensning. Skagerrak er ikke åpnet for petroleumsvirksomhet, og det er ikke relevant å vurdere behov for vilkår og rammer knyttet til den type aktivitet i dette området. Skagerrak SVO 9: Myte- og overvintringsområde for sjøfugl. Hele Nordsjøen er viktig for sjøfugl, særlig i høst- og vinterperioden. For åpent hav er det ikke så enkelt å avgrense særlig verdifulle områder ut fra viktighet for sjøfugl, men noen områder peker seg likevel ut, som dette. Området rommer bl.a. store mengder lomvi og alke på sensommeren og vinteren. Lomvi er en kritisk truet art som i løpet av de siste årene har hatt dramatisk bestandsnedgang. De første lomviene kommer allerede i slutten av juli for å myte. I myteperioden mister de flygefjærene (håndsvingfjærene) og er flygeudyktige i 45 50 dager. Området er vurdert som særlig sårbart for oljeforurensning. DNs vurdering: Skagerrak er et svært viktig område for sjøfugl, særlig høst og vinterstid, og området er vurdert som særlig sårbart for oljeforurensning. Skagerrak er ikke åpnet for petroleumsvirksomhet, og det er ikke relevant å vurdere rammer knyttet til petroleumsaktivitet i dette området. Aktivitet i åpnet del av Nordsjøen vil imidlertid kunne berøre disse områdene gitt et eventuelt uhellsutslipp. Vi ser derfor behov for at det iverksettes boretidsbegrensninger i høst/vinterperioden (august første halvdel av oktober) for aktivitet som kan påvirke disse områdene ved et eventuelt oljeutslipp. Boretidsbegrensninger bør kunne tre i kraft dersom drivbaneberegninger basert på forventet petroleumsprodukt viser påslag/overlapp med det aktuelle området, med minst 5 % sannsynlighet. Andre viktige sjøfuglområder som bør hensyntas i rammeverket for petroleum: Fuglefjellet på Runde ligger innenfor arealene til forvaltningsplanen for Norskehavet. Samtidig er nordlige deler av Nordsjøen beiteområde for viktige bestander av pelagiske fugler fra Runde, samt at petroleumsaktivitet nord i Nordsjøen ligger nedstrøms Runde, men potensiale for påvirkning av Runde og fuglenes funksjonsområder rundt gitt et eventuelt oljeutslipp. DNs vurdering: I tillegg til beskyttelse knyttet til kystsonen, bør det iverksettes boretidsbegrensinger i perioden fom april tom august i fuglenes aksjonsområde på 100 km ut fra Runde. Dette for å redusere miljørisikoen knyttet til potensielle oljeutslipp i hekkeperioden. Boretidsbegrensinger bør tre 9

i kraft dersom drivbaneberegninger basert på forventet petroleumsprodukt viser påslag/overlapp med identifisert område med minst 5%. Fuglefjellet Einevarden er et av få fuglefjell sør for Runde, med hekkende alkefugl, krykkje og havhest. DNs vurdering: Tilsvarende som for Runde foreslås boretidsbegrensning i perioden fom april- tom august i fuglenes aksjonsområde på 100 km ut fra kolonien. Boretidsbegrensinger bør tre i kraft dersom drivbaneberegninger basert på forventet petroleumsprodukt viser påslag/overlapp med identifisert område med minst 5%. Sjøfugl på åpent hav i sentrale deler av Nordsjøen: Det foreligger en del kunnskap om sjøfugl i åpent hav i Nordsjøen, og det er kjent at det tidvis er store forekomster av alkefugl i havområdet, spesielt høst og vinterstid i norske farvann. Disse dataene har imidlertid ikke en oppløsning som gjør det mulig å identifisere nærmere avgrensede områder med store andeler fugl i perioder av året, og det er derfor ikke grunnlag for å foreslå evt. boretidsbegrensinger knyttet til foreliggende data på sjøfuglforekomstene i åpent hav. På sikt vil det imidlertid kunne forventes at det basert på ny kunnskap kan genereres nye data som gir grunnlag også for nærmere vurderinger av rammeverk knyttet til sjøfugl på åpent hav. Det er viktig at det gis mulighet for å justere rammer dersom ny kunnskap på sikt gir grunnlag for dette. Petroleum fisk: I Nordsjøen er det identifisert gytefelt for tobis, samt gyteområder for NVG sild og makrell som er prioritert som særlig verdifulle områder i Nordsjøen. Tobisfelt (nord og sør) SVO 10 og 11: Gyte og leveområde for tobis (havsil). Beiteområde for hval: Tobisen overvintrer og gyter i området som er kritisk for tobisbestandens tilstand. Siden tobis er en nøkkelart i økosystemet er området viktig for store deler av økosystemet i Nordsjøen. Som beskrevet i Arealrapporten er tobis (dekker flere arter sil, hvorav havsil er den viktigste her) svært stedbunden og har begrenset mulighet til å flytte på seg etter at den som yngel har funnet et passende område å bunnslå seg på. Dette skyldes at artsgruppen er nedgravd i sanden store deler av året og at den har strenge krav til bunnsubstrat (grov sand), noe som sterkt begrenser utvalget av egnede områder. Tobis er et viktig bindeledd i økosystemet i Nordsjøen ved at den spiser små dyreplankton og deretter selv blir mat for en lang rekke arter av fugl, sjøpattedyr og fisk. I tillegg finnes tobis tradisjonelt i store mengder og har et høyt energiinnhold (mye fett). Bestanden er nå kraftig redusert, noe en antar skyldes en kombinasjon av høyt fiskepress, dårlige naturgitte miljøforhold for tiden, og andre påvirkningsfaktorer inkludert habitatsforringelse gjennom påvirkninger av lokale bunnforhold der tobisen graver seg ned. Lav tobisbestand betyr også at de som spiser tobis får mindre mattilgang, og dette kan være en medvirkende årsak til at flere fiskearter i Nordsjøen (som torsk) for tiden har lav rekruttering og vekst, samt at flere arter av sjøfugl og sjøpattedyr har problemer. Disse artene er derfor delvis direkte påvirket av tilstanden i disse SVOene, da de til dels holder seg der, men vel så viktig er den indirekte effekten via områdenes betydning for tobis. DNs vurdering: Tobis er en nøkkelart i Nordsjøen, og har en viktig funksjon i økosystemene i havområdet. Det er svært viktig å iverksette tiltak for å ivareta de viktige tobis-områdene i Nordsjøen. 10

DN er enige med Klif i at det i dag er stor usikkerhet knyttet til mulige effekter av petroleumsaktivitet og ikke minst den samlede belastningen av petroleums og fiskeriaktivitet. Tobisfeltene ligger innenfor modne petroleumsområder som inngår i ordningen for tildelinger i forhåndsdefinerte områder. Det er derfor allerede tildelt utvinningstillatelser i områder hvor petroleumsvirksomheten kan påvirke tobisen. Det er stilt noen miljø- og fiskerivilkår knyttet til petroleumsvirksomhet i disse områdene. Miljøvilkårene omfatter krav til nullutslipp av borekaks for å unngå forringelse av habitatet. DN mener i likhet med Klif at det er behov for en grundig vurdering av hvilken aktivitet som kan foregå i og i tilknytning til tobisfeltene ut i fra den samlede belastning ved eventuell fremtidig petroleumsaktivitet og fiskeriaktivitet. Det er videre behov for å forbedre kunnskapen om artene og dens sårbarhet for ulike typer påvirkninger. DN mener at det bør stenges for petroleumsaktivitet i tobis-områdene. Fiskeriaktiviteten må vurderes en parallell streng forvaltning. Dersom allerede tildelte lisenser opprettholdes må det stilles strenge krav til aktiviteten, ved at det opprettholdes krav om null utslipp av borekaks, at det stilles strenge krav til bunnpåvirkning, at det iverksettes boretidsbegrensinger i gyteperiodene for tobis, og perioder med egg og larver i området, samt at det stilles strenge utslippskrav ved eventuell produksjon i områdene. DN mener som Klif at det frem mot neste oppdatering bør opparbeides mer kunnskap om arten og dens sårbarhet for ulike påvirkninger. Det bør inkluderes en sammenstilling av de ulike påvirkningene den blir utsatt for, inkludert fiskeriaktivitet for å finne gode helheltlige tiltak på tvers av sektorene. Karmøyfeltet SVO 3 - Retensjonsområde med høy biologisk produksjon. Gyteområde for norsk vårgytende (NVG) sild. Vest for Karmøy ligger en kystbanke, omtrent 30 km bred og med dyp mellom 30 og 100 meter. Denne banken, Karmøyfeltet, er et viktig retensjonsområde. Området er gyteområde for NVG sild. Det har gode nærings- og gyteforhold for flere arter av fisk og fungerer som samlingsplasser for drivende egg, larver og yngel. Siragrunnen SVO 6 - gyteområde for norsk vårgytende (NVG) sild, retensjonsområde: Siragrunnen er et retensjonsområde som gir gode nærings- og gyteforhold for flere arter av fisk og fungerer som samlingsplasser for drivende egg, larver og yngel. Dette kan igjen gjøre området attraktivt for predatorer som sjøfugl og sjøpattedyr. Den viktigste verneverdien for Siragrunnen er at dette har vært og igjen kan bli en viktig gyteplass for NVG sild. Silda ser ut til å foretrekke å gyte i områder med kvasi-stasjonære virvler slik som på Siragrunnen. Silda gyter på bunnen og er avhengig av et spesielt bunnsubstrat for å gyte vanligvis fra grov grus til stein. De strenge kravene til bunnsubstrat gjør at gytingen skjer i små adskilte områder og at silda ikke uten videre kan finne nærliggende alternativer. Egg og seinere larver av NVG sild kan finnes i utredningsområdet fra februar til mai. Larvene er fordelt over store områder, men typisk er transporten raskere over dype områder og oppholdstiden lengre over kystbanker som Siragrunnen, der larvekonsentrasjon kan være høy. DNs vurdering av Siragrunnen og Karmøyfeltet: Det er viktig å iverksette rammer som innebærer skjerming av sildegyteområdene mot potensiell påvirkning fra uhellsutslipp av olje knyttet til petroleumsvirksomheten i Nordsjøen. En beskyttelse knyttet til kystsonen vil i stor grad innebære beskyttelse av gyteområdene for sild. I tillegg bør beskyttelsessonen utvides der gyteområdene går ut over en slik sone, slik at hele gyteområdene/retensjonsområdene ivaretas. Videre bør det iverksettes 11

boretidsbegrensinger knyttet til gyteperioden og perioder med egg og larver i vannmassene, samt strenge utslippskrav til virksomhet som kan påvirke gyteområdene. Boretidsbegrensninger bør iverksettes dersom drivbaneberegninger basert på forventet petroleumsprodukt viser at skadelige konsentrasjoner av hydrokarboner i vannmassen vil kunne overlappe med områdene. Makrellfelt SVO 12: Det er også identifisert et SVO for makrell. Ref figur A.7.7 i arealrapporten er gyteområdene for makrell så store, at det er vanskelig å identifisere spesielle behov for rammer knyttet til makrellens gyteområder. Eventuelle behov for boretidsbegrensinger/evt. andre vilkår knyttet til gyteområdene for makrell, bør diskuteres direkte med fageksperter på makrell. Andre gyteområder: Fageksperter på fisk og gyteområder for fisk i Nordsjøen bør forhøres hvorvidt det er andre områder som er viktige, og som det kan være behov for å knytte rammer til. Slike vurderinger krever detaljkunnskap på feltet. Kystsonen Utover sjøfugl og gyteområder for fisk er det også andre verdier som er identifisert som viktige i Nordsjøen. Det er viktige kasteområder for steinkobbe, som er dekket av SVO 1 og SVO 4. Videre er kystsonen er et stort og diverst område, som sees på som et generelt viktig område med mange miljøverdier. Både kasteområder for kobbe og verdier knyttet til kystsonen som sådan vil beskyttes av en foreslått petroleumsfri sone i kystsonen. Skagerrak DN viser til Klif sin omtale om Skagerrak og er enige i denne. Klif skriver følgende: I Skagerrak er kun et begrenset område delvis åpnet for petroleumsvirksomhet (blokk 12 og 13, jf. ODs kart over den norske kontinentalsokkelen). Det faglige grunnlaget som nå foreligger inneholder ingen vurderinger av mulig miljøpåvirkning av fremtidig petroleumsvirksomhet i verken den åpnede eller den uåpnede delen av Skagerrak. Klif vil derfor understreke at det faglige grunnlaget på ingen måte er egnet for en ny vurdering av åpning av nye områder i Skagerrak. Vi vil også påpeke at det ikke er grunnlag i rapportene for å sette spesifikke miljøvilkår i den åpnede delen av Skagerrak. Dette området har vært åpnet for begrenset leteaktivitet siden 1994, men det er ikke gjennomført leteboringer. Klif vil derfor anta at disse blokkene ikke er spesielt interessante og at stenging kan vurderes.. Avslutning DN har vært dypt inne i arbeidet med faggrunnlaget. Det har vært en veldig interessant og viktig prosess, som det har vært med de to andre havforvaltningsplanene. Vi ønsker Miljøverndepartementet lykke til med det videre arbeidet med Stortingsmeldingen. Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Med hilsen Direktoratet for naturforvaltning Janne Sollie Direktør Helge Klungland Avdelingsdirektør 12

Kopi til: Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep 0032 Oslo 13