Hvorfor helhetlig boligplanlegging? Fagdag 8. juni 2017 i Larvik Anita Pettersen
Bolig for velferd (2014-2020) 1. Alle skal ha et godt sted å bo 2. Alle med behov for tjenester skal få hjelp til å mestre boforholdet 3. Den offentlige innsatsen skal være helhetlig og effektiv planlegge for gode bomiljøer, eks. nok boliger samt boliger og nærmiljø av god kvalitet 2
Fag møter fag 3
«Boligen er roten til alt godt» - den er forutsetningen for et godt liv Bolig - den fjerde velferdspilaren ved siden av helse, inntekt og utdanning Avgjørende for deltakelse i samfunnet og dermed også for integrering og inkludering 4
Noen fakta 122 000 vanskeligstilte på boligmarkedet i 2014 3909 bostedsløse pr. des. 2016, nedgang på 36 % siden 2012 færre bostedsløse barn (fra 679 i 2012 til 229 i 2016). En av ti personer bor trangt - oftest barnefamilier og de med lav inntekt Andelen barn som vokser opp i familier med lavinntekt øker (10 % i 2015, mot 9,4 % året før) - over halvparten er barn med innvandrerbakgrunn. 85 % eier egen bolig, ca. halvparten enebolig Kraftig økning i «eldre eldre» over 80 år Vekst i omsorgsbehov blant yngre brukergrupper 5
Kommunene må ha en helhetlig tilnærming Dersom kommunen skal kunne løse utfordringene på en god måte for de mest vanskeligstilte, må også boligpolitikken for de «ordinære» husstander være velfungerende Bergen kommune 6
Boligsosiale hensyn må inn på alle nivåer i kommunens planlegging Grunnstrukturen i det kommunale plansystemet 7
Hvordan «løfte fram» bolig i planstrategien - en «ryddejobb» i kommunenes planer hvert fjerde år Ta stilling til utarbeidelse evt. revisjon av en helhetlig boligplan Kobling til Folkehelse ( 5) forhold som påvirker helsen, bl.a. bomiljø og bolig (se bl.a. rapporten Bolig og folkehelse hva er sammenhengen? NIBR 2015:22) 8
Kommuneplanens samfunnsdel - langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunen som samfunn og som organisasjon Samfunnsdelen er ikke altomfattende viktig å gjøre prioriteringer Kan ha tydelige mål og satsingsområder om bolig, eks. Larvik kommune er bolig en av fire velferdspilarer. Verdigrunnlag, KST-vedtak (jfr. «Rom for alle»). Verdier og mål om boligpolitikk for å få til integrering, eks. «I 2020 har Trondheim kommune en boligpolitikk som utjevner sosiale forskjeller. Kommunen vil tilrettelegge nye boområder for mennesker i ulike alders- og inntektsgrupper mm og motvirke ensidige bomiljøer» 9
Ja takk, begge deler 10
Kommuneplanens arealdel - viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk obs! er juridisk bindende Arealdelen kan fastsette planformål til boligsosiale arealer (PBL 11-7). Mulig å gi føringer for videre planarbeid, eks. fordeling av boligstørrelser ved regulering av områder ( 11-7) Utbyggingsavtaler som virkemiddel; Frivillig avtale hvor dette boligstørrelse*, boligens utforming, førsterett for kommunen til å erverve boliger og kjøpe et bestemt antall boliger eller prosentandel av oppførte boliger (eks. Sandnes og Asker) * Minste og største størrelse kan også tas inn i reguleringsbestemmelser som sikrer det enda bedre i og med at dette er rettslig bindende (PBL 12-7) 11
Økonomiplan og årsbudsjetter Sikres sammenhengen mellom boligtiltakene som kommunen prioriterer i sin kommuneplan, fag/tema plan og økonomiplan? 12
Veiviser Bolig for velferd Et verktøy for kommunene på bolig og tjenesteområdet www.veiviseren.no/ 13
Eksempel - områdeplan 14
Hva er status i din kommune? 15
Diskusjon 1. Hva er de viktigste problemstillingene knyttet til boliger i din kommune og hvordan håndteres disse i kommunens planer? 2. Hvilke konkrete problemstillinger og innspill tas med i planprosessen? 3. Hvordan legger dere til rette for at det jobbes tverrfaglig i planarbeidet? 16
Hvordan sikre egnede arealer til: Eksempel arealplaner boliger tilpasset befolkningens behov kommunens eget behov for areal til utleieboliger, omsorgsboliger og sykehjem barn og unges behov for aktivitet og trygge helsefremmende bo- og oppvekstmiljøer Er det behov for nærmere angivelse av antall boliger i et område, største og minste boligstørrelse? 17