Finnmarkseiendommen under lupen

Rapport 2010:4 Finnmarkseiendommen under lupen Vigdis Nygaard Eva Josefsen

Forsidefoto Garnfiske under isen Foto: NJJF, Alta Vuorasjavrre hytterforening lager bru til tursti Foto: Vuorasjavrre hytterforening Kvartsittbrudd Austertana Foto: Nils Henrik Måsø, NRK FeFo er hovedsponsor for Team Finnmark, Foto: Team Finnmark

Tittel : Forfatter : Finnmarkseiendommen under lupen Vigdis Nygaard og Eva Josefsen Norut Alta - Áltá rapport : 2010:4 ISBN : 978-82-7571-193-7 Oppdragsgiver : Prosjektleder : Finnmarkseiendommen Vigdis Nygaard Oppsummering : Denne evalueringen tar for seg Finnmarkseiendommens etablering i 2006, interimsperioden og ordinær virkesomhet fram til januar 2010. Formålet er å undersøke om FeFo har utført sitt samfunnsoppdrag slik det var gitt i Finnmarksloven og hvordan dette er fulgt opp i den første strategiperioden 2007-2010. Konklusjonen på rapporten er at FeFo i det store og hele har utført sitt samfunnsoppdrag på en bra måte. Loven og dens intensjon er fulgt, og det er lagt et godt grunnlag for gode interne rutiner og prosesser. Den delen av samfunnsoppdraget som er rettet mot FeFo sine omgivelser, har et forbedringspotensial. Dette gjelder i særdeleshet for holdet til ett av oppnevningsorganene fylkeskommunen, og kommunikasjonen ut til media og allmenheten. FeFo er ikke helt i mål med å skape legitimitet for sitt virke og tillitt i forhold til sine omgivelser. Emneord : Finnmarkseiendommen, grunneier, strategiplan, Finnmarksloven, brukergrupper, oppnevningsorganene, Sametinget, Finnmark fylkeskommune Dato : 25. mai 2010 Antall sider : 97 Utgiver : Norut Alta - Áltá as Kunnskapsparken, Markedsgata 3 9510 ALTA Foretaksnummer: 983 551 661 MVA Telefon: 78 45 71 00 Telefaks: 78 45 71 01 E-post: post@finnmark.norut.no www.norut.no/alta Trykk : Norut Alta Àltá as Norut Alta Áltá as 2010

Forord Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodat FeFo ble etablert som en følge av vedtaket av Finnmarksloven, og førte til at 95 % av grunnen i Finnmark ble overført fra Staten til lokalt eierskap. Denne evalueringen tar for seg etableringen og virksomheten til FeFo fra styret ble oppnevnt i desember 2005 og fram til 1. januar 2010. Arbeidet med rapporten er utført av forsker Vigdis Nygaard og forsker/stipendiat Eva Josefsen. Nygaard har vært prosjektleder. Prosjektet er utført i perioden januar mai 2010. Vi vil takke FeFo for et svært interessant oppdrag, og alle i Finnmarkseiendommen som har stilt opp som våre informanter og delt sin kunnskap med oss. Videre vil vi takke informanter fra oppnevningsorganene Finnmark fylkeskommune og Sametinget, og representanter for FeFos viktigste brukergrupper som gjennom sitt samarbeid med FeFo sitter på verdifull kunnskap om hvordan FeFo forholder seg til omgivelsene. Alta, 25. mai 2010 Sveinung Eikeland Direktør Norut Alta Àltà Vigdis Nygaard Prosjektleder

Innhold Forord... 1 Sammendrag... 1 1 Innledning... 6 1.1 Evalueringens formål... 6 1.1.1 Evalueringens mandat... 7 1.2 Problemstilling... 7 1.3 Metode... 8 2 Historien bak Finnmarkseiendommen... 11 2.1 Forarbeidet og prosessen... 11 2.2 Om Finnmarksloven... 12 2.3 Hva betydde vedtaket om Finnmarksloven?... 14 2.4 En introduksjon til Finnmarkseiendommen... 14 2.4.1 FeFo s forhistorie og tilblivelse... 14 2.4.2 FeFos oppgaver... 15 2.4.3 FeFo styret... 16 2.4.4 FeFo s administrasjon... 19 2.4.5 FeFo s kontrollkomité... 20 2.5 Om oppstarten interimsperioden... 21 2.5.1 FeFo styret... 21 2.5.2 Interimsadministrasjonens rolle... 22 2.5.3 De ansattes rolle i interimsperioden... 23 2.5.4 En konfliktfylt start... 25 2.6 Vurdering... 26 3 Styret i ordinær virksomhet... 28 3.1 Oppfølging av Finnmarkslovens formålsparagraf... 28

3.1.1 Vurdering... 30 3.2 Styrets arbeidsform... 31 3.2.1 Vurdering... 32 3.3 Ansattes representant i styret... 32 3.3.1 Representantens rettigheter og plikter... 32 3.3.2 Valg av ansattes representant og dennes rolle i styret... 33 3.3.3 Styrets måte å jobbe på ansattes representant sitt syn... 34 3.3.4 Vurderinger av ansattes representasjon i styret... 35 3.4 Kontrollkomiteen... 35 3.4.1 Vurdering... 36 3.5 Oppnevningsorganene og FeFo... 37 3.5.1 Finnmark fylkeskommune... 37 3.5.2 Sametinget... 40 3.5.3 Kontaktmøter og samarbeid... 41 3.5.4 Vurdering... 42 3.6 En oppsummering... 45 4 Strategisk plan 2007 2010... 47 4.1 Arbeidet med den strategiske planen... 47 4.1.1 Temamøter... 47 4.1.2 Høringsutkast... 49 4.2 Planens hovedstruktur... 52 4.3 Oppfølging av den strategiske planen... 54 4.3.1 Utmarksavdelingen... 54 4.3.2 Eiendomsavdelingen... 55 4.3.3 Nærings og utviklingsavdelingen... 57 4.4 Midtveisevaluering av strategisk plan... 59 4.5 Vurderinger av planens oppfølging... 59 4.5.1 Brukergrupper sitt syn... 60 4.5.2 Vurdering av suksessfaktorer... 61 5 Finnmarkeiendommens administrasjon... 63 5.1 Lokalisering... 63 5.2 En desentralisert avdelingsstruktur... 64 5.3 Kompetanseoppbygging og rekruttering... 65 5.3.1 Likestillingsdimensjonen i rekrutteringen... 67

5.3.2 Kapasitet... 68 5.4 Vurdering... 68 6 Finnmarkseiendommens utadrettede virksomhet kontakt med brukere... 70 6.1 Kommunene er FeFos viktigste brukergruppe... 70 6.1.1 FeFo stiller plankrav... 71 6.1.2 Utmarkssaker... 72 6.1.3 Markedsorienterte priser... 72 6.1.4 Prinsipper for regulering av festeavgift for hyttetomter... 73 6.1.5 FeFo som utviklingsaktør... 74 6.2 Utmarksbrukere... 74 6.2.1 Jakt og fiske... 74 6.2.2 Friluftsliv... 76 6.3 Næringsgrupper... 77 6.3.1 Landbruk... 77 6.3.2 Reindrift... 80 6.4 Kommunikasjon... 81 6.5 Har FeFo utført sitt samfunnsoppdrag?... 82 6.6 Vurdering... 82 7 Konklusjon og anbefalinger... 84

1 Sammendrag Da Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodat FeFo ble etablert i 2006 medførte det en betydelig endring for mange Finnmarkinger da statens rolle som grunneier ble overført til lokal forvaltning. 1. juli ble 95 % av grunnen i Finnmark overført fra Statskog til FeFo, og samtidig ble de fleste ansatte overført til den nye virksomheten. Denne rapporten gir en evaluering av FeFos etablering og virksomhet gjennom den første strategiperioden 2007 2010. Vi ønsker i denne rapporten å finne ut hvordan FeFo gjennom etableringen og virksomheten fram til januar 2010 har utført sitt samfunnsoppdrag. Enkelt sagt dreier dette seg om de har utført de oppgavene de var pålagt gjennom Finnmarksloven og dens forarbeider, og om dette er gjort i henhold til forventningene. Her er det snakk om forventninger fra to ulike grupper; fra FeFo selv, dets styre og administrasjon, og fra de viktigste samarbeidspartene og brukergruppene. Vi gjør altså en analyse av interne og eksterne synspunkter på om FeFo har løst sitt samfunnsoppdrag. Historien bak Finnmarkeiendommen Kapittel to gir en analyse av forarbeidet og prosessen bak opprettelsen av Finnmarkeiendommen, en kort beskrivelse av innholdet i Finnmarksloven, og hva vedtaket av Finnmarksloven har betydd for Finnmarks befolkning. Videre gis en introduksjon i Finnmarkeiendommen, FeFos oppgaver og hvordan styret velges ut av de to oppnevningsorganene Finnmark fylkeskommune og Sametinget, samt Kontrollkomiteens oppgaver. Den andre delen av dette kapittelet tar for seg interimsperioden fra 01.01.2006 01.07.2006 hvor FeFos styret var i virksomhet for å forberede den reelle virksomhetsoverdragelsen hvor grunn og ansatte ble overført fra Statskog i juli. Dette var en periode preget av mye usikkerhet og hvor styret måtte etablere interne administrative ordninger fra grunnen av. Styret hadde blant annet ingen egen administrasjon, men fikk etter hvert på plass en interimadministrasjon med nøkkelpersoner fra Statskog. Samtidig skulle styret sikre at Statskogansatte med rett til overgang fikk sine rettigheter og ønsker ivaretatt og at det ble utviklet et godt tillitsforhold mellom styret og de ansatte. Lokalisering av kontorer var et usikkerhetsmoment som skapte mye frustrasjon, men hvor de ansatte etter hvert fikk avklart at alle skulle få beholde sine daværende kontorsteder mens en del nye funksjoner skulle legger til hovedkontoret i Lakselv. Konstitueringen av styret og valget av den første lederen fra Sametinget var også omstridt, og synliggjorde for første gang utfordringen med lojalitet i forhold til oppnevningsorganene versus politisk parti. Norut Northern Research Institute, Alta

2 Styret vurderte det som nødvendig å lukke møtene sine for innsyn da de hadde behov for å bli kjent med hverandre og den oppgaven de hadde tatt på seg. Dette skapte mye debatt i media som ikke fikk tilgang til informasjon. Det kan være mange gode grunner til at styret ønsket å holde de første møtene lukket, men i ettertid vil de fleste hevde at de forble lukkede for lenge da dette fortsatte ut hele året. Styrets ordinære virksomhet Kapittel tre tar for seg styret i ordinær virksomhet og omfatter både konkrete saker styret har behandlet og styrets arbeidsform. Videre vurderes oppnevningsorganenes forhold til styret og Kontrollkomiteens funksjon. I oppfølgingen av Finnmarkslovens formålsparagraf, FeFo s strategiske plan og konkretisering av strategiene gjennom for eksempel markedsorientering av tomtepriser og etablering av Finnmark Kraft, har det funnet sted et styringsmessig taktskifte når det gjaldt forvaltningen av ressurser og arealer i Finnmark. Dette skiftet i ideologi rundt forvaltningen har også vist seg å utfordre politiske aktører i Finnmark, fordi FeFo med sitt aktive eierskap etter få år har synliggjort et potensial og en vilje til å bli en maktfaktor i fylket. Det er uenighet om FeFo s status. Særlig fra fylkeskommunalt hold har statusen som selvstendig rettssubjekt og privatrettslig selskap blitt utfordret. Fylkeskommunen har også sett på seg selv som eier av FeFo, et begrep som loven ikke benytter. Denne uklarheten, kombinert med bredden i oppgaver og ansvar, kan sannsynligvis bidra til å forklare det høye konfliktnivået som har vært rundt FeFo siden starten. Et annet element er at endringer ofte medfører konflikt. FeFo s forhistorie, med den samiske rettighetskampen i bunnen, var sterkt konfliktpreget. I evalueringsperioden har samarbeidet mellom styret og Kontrollkomiteen vært preget av veiledning på lovanvendelse, saksbehandling, og om ulike interne regelverk er fulgt. Komiteen har fått alle saker tilsendt og kan ta opp de sakene som de selv ønsker å se nærmere på og også be om tilleggsinformasjon. Oppnevningsorganenes viktigste oppgave er å peke ut styrerepresentanter til FeFo. De har ikke myndighet til å instruere FeFo styret eller på annen måte gi pålegg. Forholdet mellom FeFo og oppnevningsorganene er derfor ikke hierarkisk ordnet i et styringshierarki. Likevel har oppnevningsorganene et annet forhold til FeFo enn andre offentlige og private institusjoner, formelt sett fordi fylkestinget og Sametinget har et medlem hver i Kontrollkomiteen og fordi styret i FeFo kan vedta at et eventuelt overskudd FeFo s drift skal utbetales disse to institusjonene. Vår analyse har

3 vist at de to oppnevningsorganene har inntatt veldig ulike holdninger til å utøve innflytelse over FeFos virksomhet. Mens Sametinget var aktiv i å påvirke utformingen av Finnmarksloven, har de hatt en passiv rolle etter at FeFo ble etablert. Representantene oppnevnt av Sametinget er gitt stor frihet til å fatte beslutninger på selvstendig grunnlag. Finnmark fylkeskommune har inntatt en annen mer aktiv holdning ved at utformingen av et policydokument og styringsdokument forsøker å legge premisser for hvordan fylkeskommunens oppnevnte styrerepresentanter skal opptre. Etter at FeFo ble opprettet har det vært jevnlig kontakt mellom FeFo, Finnmark fylkeskommune og Sametinget men det var først i desember 2008 at kontaktmøter mellom partene kom inn i en mer ordnet form med en forberedt dagsorden og et referat fra møtene. Siden har det vært avholdt halvårige kontaktmøter mellom FeFo, Finnmark fylkesting og Sametinget. I kontaktmøtene deltar både politisk og administrativt nivå. Likevel har fylkesordføreren i enkelte situasjoner valgt å bruke media for å kanalisere kritikk av FeFo som egenrådig. Vår vurdering er at de etablerte kontaktmøtene er de arenaene som bør benyttes til å drøfte strategiske valg. Disse kontaktmøtene bør utvikles videre slik at FeFo får omforente signaler om veivalg fra oppnevningsorganene. Dette vil også være et viktig bidrag til å etablere en bred legitimitetsbase for FeFo. Dette betyr ikke at kritikk av FeFo ikke skal framkomme i det offentlige rom. Som et framtidig maktorgan i Finnmark både bør og vil FeFo måtte akseptere at det er en sterk offentlig interesse for virksomheten. Det vil være både viktig og riktig at oppnevningsorganene framfører saklig begrunnet kritikk av FeFo, fordi konstruktive innspill også bidrar til å underbygge FeFo s legitimitet og troverdighet som virksomhet. Strategisk plan 2007 2010 FeFo satte i gang en grundig prosess i forbindelse med utarbeidelse av sin første strategiplan. Gjennom åpne folkemøter hadde ulike brukergrupper og interessenter mulighet til å komme med innspill og disse ble utgangspunkt for administrasjonens videre arbeid med å utforme planen. I tillegg ble det avholdt møter med kommunene gjennom regionrådene, og med oppnevningsorganene Finnmark fylkeskommune og Sametinget. De siste fikk også mulighet til å kommentere et høringsutkast. FeFo har vært tro mot sin plan og administrasjonen har lagt mye energi i å følge opp hvert eneste punkt. De ansatte ser ut til å ha et sterkt eierforhold til planen da det ble arbeidet grundig i hele organisasjonen med å skrive planen og gjennomføre gode interne prosesser. Det har også vært gode rutiner for oppfølging av planen ved at det ble foretatt en intern midtveisevaluering. Det er svært få punker i planen som ikke på en eller annen måte er fulgt opp av FeFo. Norut Northern Research Institute, Alta

4 Vi har et inntrykk at brukergruppene i begrenset grad forholder seg til og kjenner til detaljene i strategiplanen, noe som understreker at dette nok primært er et internt dokument. Når de uttaler som om FeFos oppfølging av planen er det kanskje mer farget av hva de er fornøyde eller misfornøyde med, og i mindre grad basert på en vurdering av om FeFo faktisk har fulgt sin plan. I sin strategiplan har FeFo skissert sju suksessfaktorer som bør være på plass for at iverksettelsen av strategien skal lykkes. Vi har vurdert at vel halvparten av disse er oppfylt. FeFo har i mye større grad lykkes med sine strategier knyttet til interne forhold i virksomheten enn strategiene som går på de eksterne forholdene. Når det gjelder strategiene knyttet til FeFos samhandling med omgivelsene, det vil si befolkningen, politikere og media, er det en del som gjenstår før vi vil kan kalle det en suksess. Finnmarkseiendommens administrasjon I kapittel fem ser vi på oppbyggingen av FeFos administrasjon. Ved virksomhetsoverdragelsen fra Statskog var det 15 personer som hadde vært i fjelltjenesten og ikke ble med over til FeFo. Disse ble overført til Statens naturoppsyn, og denne kompetansen måtte erstattes med nye folk i FeFo. Det har vært en utfordring å rekruttere nye folk og få disse på plass på de ønskede lokalitetene. Dette gjelder særlig lokaliseringen i Lakselv. I tillegg til de politiske føringene som lå med å legge hovedkontoret og nye funksjoner til Lakselv, har de ansattes ønsker om å forbli på sine respektive kontorer i Alta og Vadsø ved virksomhetsoverdragelsen fra Statskog vært avgjørende for lokaliseringen. Den tredje faktoren som har påvirket lokaliseringen er ønsket om å være plassert på flere steder nær brukerne og ressursene. Dette har resultert i små lokalkontor i Kirkenes, Karasjok og, Varangerbotn. FeFo har tre fagavdelinger. Eiendomsavdelingen er plasser ti Vadsø, mens utmarksavdelingen og nærings og utviklingsavdelingen har en spredt lokalisering. Vår vurdering er at FeFos forholdsvis desentaliserte avdelingsstruktur og spredte lokalisering har skapt mange utfordringer, men at dette er noe de ansatte og ledelsen har lagt mye innsats i for å få til å fungere godt. Ut i fra de forutsetningene og rammebetingelsene som lå til grunn for organiseringen, har FeFo klart å balansere ulike organisasjonsløsningers negative og positive sider, og etablere en velfungerende administrasjon. Finnmarkseiendommens utadrettede virksomhet I kapittel fem har vi sett på Finnmarkseiendommens utadrettede virksomhet, det vil si kontakten med ulike brukergrupper. Gjennom intervjuer med de viktigste brukergruppene har vi fått innblikk i hvordan de oppfatter FeFo, hvilke saker som har vært vanskelig å håndtere og hvilke oppgaver FeFo har utført bra. Hovedkonklusjonen er at brukergrupper knyttet til utmarksbruk er mer fornøyd med

5 FeFo enn de som har hatt kontakt i forbindelse med eiendomsutvikling og næringsutvikling. Dette henger trolig sammen med at det har vært flere vanskelige saker som har hatt et høyt konfliktnivå innenfor kjøp og salg av eiendom/jordbruksjord, prisfastsettelse, festeavgift og utvikling av energistrategier. Utmarksbrukere innenfor jakt/fiske og friluftsliv har ikke i samme grad hatt konfliktsaker med FeFo, og heller ikke opplevd at forvaltning av ressursene er blitt vesentlig endret fra Statskogs tid. På bakgrunn av våre intervjuer ser det ut til at representantene for brukergrupper som har mye kontakt med FeFo også har et positivt helhetsinntrykk av virksomheten. Disse opplever å få fram sine synspunkter, bli lyttet til og tatt hensyn til. Det å ha faste kontaktpunkter, formaliserte møter og møteplasser, bidrar til å skape rutiner og forutsigbarhet i kontakten. Konklusjon Hovedspørsmålet for denne evalueringen har vært om FeFo har utført sitt samfunnsoppdrag, og vår konklusjon er, ja, FeFo har i det store og hele utført sitt samfunnsoppdrag på en bra måte. FeFo har vært spesielt god på den delen av oppdraget som går på å følge opp loven og dens intensjon, og har lagt et godt grunnlag for gode interne rutiner og prosesser. Den delen av samfunnsoppdraget som er rettet mot FeFos omgivelser, det å nå ut med sitt budskap og ha gode relasjoner til omverden, har etter vår mening et forbedringspotensial. Dette gjelder i særdeleshet forholdet til ett av oppnevningsorganene fylkeskommunen, og kommunikasjonen ut til media og allmennheten. I noen grad gjelder det også enkelte brukergrupper, men her mener vi å se en utvikling i positiv retning. FeFo er ikke helt i mål med å skape legitimitet for sitt virke og tillit i forhold til alle sine omgivelser. Norut Northern Research Institute, Alta

6 1 Innledning Etter mange år med usikkerhet omkring rettsforholdene i Finnmark ble den nye Finnmarksloven vedtatt i Stortinget i mai/juni 2005. Sametinget og Finnmark fylkesting var med på å utforme loven gjennom konsultasjoner med Stortinget. Med loven ble 95 % av grunnen i Finnmark overført til lokalt eierskap gjennom Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodat FeFo. Finnmarkseiendommen er en privat grunneier av sitt eget slag 1 som ledes av et styre oppnevnt av Finnmark fylkesting og Sametinget. Finnmarkseiendommen FeFo har vært i virksomhet i fem år, og i mars 2007 ble den første strategiske planen vedtatt av styret. Den første strategiperioden (2007 2010) nærmer seg slutten, og forberedelsene til arbeidet med en ny strategiplan er så vidt kommet i gang. Det er da naturlig at FeFo tar et tilbakeblikk på sin virksomhet i den strategperioden som er gått. Styret i FeFo har vært bevist på at Finnmarkseiendommens virksomhet skal evalueres, og at denne skulle gjøres eksternt. Norut Alta Áltá fikk oppdraget med å utføre evalueringen. 1.1 Evalueringens formål Evalueringens formål er å gi styret i FeFo og administrasjonen en vurdering av etableringsfasen og den første strategiperioden. Dette vil både være en gjennomgang av hva som har skjedd i det aktuelle tidsrommet, men også en analyse av hvordan oppgaven er løst og hvilken erfaring som er høstet. Videre vil evalueringen bidra til å gi innspill til arbeidet med en ny strategiplan. Evalueringen vil foreligge på et tidspunkt hvor arbeidet med en ny strategiplan 2011 2014 starter opp, og det vil være naturlig å ta med seg erfaringene fra den første strategiplanen inn i dette arbeidet. Vi vil avslutningsvis i dette arbeidet også gi FeFo vår vurdering av hva de bør vektlegge i arbeidet framover. Evalueringen er primært ment for internt bruk. Det vil si at resultatene og anbefalingene som kommer fram i rapporten hovedsaklig er rettet mot FeFos styre og administrasjon. Like fullt er det et 1 Denne formuleringen er hentet fra Kontrollkomiteens leder Kristin Normann fra Styreseminaret i januar 2010.

7 mål at rapporten også skal være til nytte for FeFos omgivelser og gi samarbeidsparter og andre med interesse for FeFos virksomhet kunnskap om FeFos rammebetingelser og plass i Finnmarkssamfunnet. Videre er det et mål for oss å gi innsikt i hva som ligger bak FeFos beslutninger og handlingsmåter og hvordan disse henger sammen med omgivelsenes posisjoner og reaksjoner. 1.1.1 Evalueringens mandat Evalueringen skal ta for seg perioden fra FeFos styremedlemmer ble oppnevnt på slutten av desember 2005 og fram til utgangen av 2009. Vi er spesielt blitt bedt om å se på interimsperioden (1. januar 1. juli 2006) fram til den faktiske virksomhetsoverdragelsen fra Statskog til Finnmarkseiendommen fant sted sommeren 2006. Videre skal vi se på perioden som fulgte hvor Finnmarkseiendommen kom i ordinære virksomhet. Innledningsvis gir vi en kort gjennomgang av historien forut for vedtaket av Finnmarksloven og etableringen av FeFo for å ha et bakteppet for å vurdere de siste fire fem års aktivitet. En evaluering av denne type vil alltid ha en rekke begrensinger i hva det er mulig å undersøke ut i fra det datatilfang som er tilgjengelig, samt tid, ressurser og kompetanse hos forskerne. Blant annet har vi ikke juridisk kompetanse til å gå inn i lovarbeidet eller vurdere FeFos rettslige stilling 2. Dette er en evaluering av virksomheten Finnmarkseiendommen, og ikke en evaluering av Finnmarksloven. Det er videre kapitler i Finnmarksloven som ikke berører vårt mandat. Dette gjelder kapitlene om Finnmarkskommisjonen og forvaltningen av Neiden og Tanavassdraget. 1.2 Problemstilling Hovedproblemstillingen for denne evalueringen er å finne ut hvordan FeFo gjennom etableringen og virksomheten fram til januar 2010 har utført sitt samfunnsoppdrag. Enkelt sagt dreier dette seg om de har utført de oppgavene de var pålagt gjennom Finnmarksloven og dens forarbeider, og om dette er gjort i henhold til forventningene. Hvem sine forventninger vil det være naturlig på spørre her. Vi vil bare kunne uttale oss om de forventningene som er kommet fram i intervjuene med våre informanter i denne evalueringen og de skriftlige dokumentene som ligger til grunn. Dette dreier seg i hovedsak om forventingene som kommer til uttrykk blant medlemmene i FeFo sitt styre, ledelse og ansatte i FeFo, oppnevningsorganene Finnmark fylkeskommune og Sametinget (både politisk og administrativt nivå), samt representanter for viktige brukergrupper. Dette dreier seg altså om å kartlegge og analysere 2 Dette er blant annet nylig gjort av advokatfirmaet Hjort. Norut Northern Research Institute, Alta

8 1. FeFos eget syn (styret og administrasjonen) på hvordan de har utført samfunnsoppdraget 2. Viktige samarbeidspartnere/brukergrupper sitt syn på hvordan FeFo har utført samfunnsoppdraget Vi skal altså vurdere om FeFo har utført sitt samfunnsoppdrag i henhold til Finnmarksloven. Loven vil imidlertid bare gi rammene for hvordan FeFo skal opptre, og det er derfor nødvendig å operasjonalisere dette i mer håndgripelige undersøkelsesområder. De viktigste vil etter vår oppfatning være: Hvordan loven følges opp gjennom Strategisk plan 2007 2010 Hvordan loven og strategiplanen følges opp gjennom utarbeidelse av andre strategier, og retningslinjer Praksis Samhandling med omgivelsene Finnmarkseiendommen har virket i et svært politisert felt hvor det har vært mange meninger om hva FeFo er og hvordan FeFo bør opptre. Vår oppgave har blant annet vært å prøve å formidle ulike synspunkter som kommer til uttrykk, vise bredden i holdninger og oppfatninger. Vi vil prøve å finne ut hva som ligger bak de ulike synspunktene og holdningene og hvordan forskjellige konflikter og gode samhandlingsmønstre har oppstått. Vi har videre sett at det er svært viktig å kjenne til kronologien i FeFos aktivitet da ulike saker og konflikter ofte oppstår som en reaksjon på FeFos eller andres handlinger. 1.3 Metode De metodiske grep som er valgt for denne evalueringen er gjort ut i fra evalueringens formål og tilgjengelige data. Datagrunnlaget for denne evalueringen består av tre hovedelementer: Skriftlig materiale, intervjuer og observasjoner. Det skriftlige materialet vi har hatt til disposisjon er hovedsaklig styrepapirer (saksframlegg og protokoller). Videre Kontrollkomiteens protokoller, utarbeidede strategier og notater, ulike referater fra møter og korrespondanse mellom FeFo og andre. Vi har også brukt Finnmarksloven og ulike dokumenter som tar for seg forarbeidet. Videre har vi brukt metodisk og teoretisk litteratur som kan

9 gjøre oss i stand til å vurdere FeFo og deres omgivelsers roller ut i fra erfaring med andre mulig sammenlignbare virksomheter. Det er foretatt en rekke intervjuer med informanter som sitter på mye kunnskap om FeFo. Våre informanter har vært åtte av styrerepresentantene fra oppstarten i 2006 til 31.12. 2009. Dette er til sammen 9 personer, pluss at vi har snakket med de to som har hatt vervet som ansattes representant i styret. Vi har snakket med oppnevningsorganene Sametinget og Finnmark fylkeskommune representert med to administrativt ansatt fra hver, pluss den øverste politiske ledelse (fylkesordfører, Sametingspresident). Vi har intervjuet hele FeFos ledergruppe på fem personer, og i alt åtte representanter for ulike brukergrupper. I alt er det gjennomført i overkant av 30 intervjuer. Det var et ønske fra oppdragsgivers side at brukeres synspunkter på FeFo måtte komme fram i evalueringen. Ideelt sett kunne det vært interessant å gjøre en generell omdømmeundersøkelse blant Finnmarks befolkning eller en spørreundersøkelse til viktige brukergrupper. Vi kom likevel fram til at det ikke var verken økonomisk eller tidsmessig rom for en stor undersøkelse og at verdien av denne typen kvantifiserbar informasjon ikke ville være det som best kan belyse de aktive brukernes synspunkter. Vi valgte derfor å gå for en løsning der vi gjorde dybdeintervjuer med noen representanter for sentrale brukergrupper, og at ledelsen i deres interesseorganisasjoner ble våre informanter. Det er gjennomført intervjuer med fem organisasjoner. I tillegg har vi foretatt intervjuer med 3 kommuner da kommunesektoren må anses for å være den kanskje viktigste samarbeidsparten til FeFo. Kunnskapen vi har fått gjennom å gjennomføre intervjuer brukes på litt ulike måter. De gir oss en samling med en rekke fakta om hva som faktisk har skjedd i løpet av FeFos virkeperiode. Men de gir oss også en rekke gode og kanskje av og til mindre gode analyser av det som har skjedd. Dette tar vi med oss i arbeidet både indirekte men også direkte ved å bruke konkrete sitater i teksten. Våre informanter har om de selv ønsker det fått mulighet til å lese gjennom sine sitater og gi sin godkjennelse. De har også hatt mulighet til å trekke sitatene tilbake eller modifisere dem i etterkant. Vi har valgt en praksis med å gjøre identifisering av informanter mulig, men uten å gjøre dette eksplisitt. Vi har valgt litt ulik måte å gjøre dette på. Ved styreinformantenes sitater og oppnevningsorganenes politikere har vi valgt å bruke fullt navn da disse på mange måter kun representere seg selv og uttaler seg ikke på vegne av andre. Når det gjelder informantene fra Sametingets og Finnmark fylkestings administrasjon, FeFos ledergruppe og de ansattes representant i styret, er disse identifisert med tittel/stilling da vi mener de uttaler seg i kraft av sin stilling. Våre Norut Northern Research Institute, Alta

10 brukerinformanter er identifisert med den organisasjonen de representerer. Alle våre informanter vil indirekte la seg identifisere ved at vi har en liste bak i rapporten med alle navn. Vi har også fått kunnskap om FeFo og dets virke gjennom deltakende observasjon. Vi har deltatt på FeFos styremøte i januar 2010 og en styresamling som ble gjennomført i forbindelse med dette. Vi har også deltatt på et møte i Kontrollkomiteen i februar 2010. Å kunne observere hvordan styret kommuniserer seg i mellom og i forhold til administrasjonen og Kontrollkomiteen, har gitt oss innsikt i virksomhetens interne liv og samarbeidsklima. Vi har i den perioden vi har jobbet med evalueringen fulgt nøye med i media på de debatter som har gått om og rundt FeFo. Det har gitt oss mange ulike perspektiver på hvilke bilder som skapes av virksomheten. Vi har imidlertid ikke gjort noen grundig analyse av medias omtale av FeFo da dette ikke er en del av denne evalueringens mandat.

11 2 Historien bak Finnmarkseiendommen 2.1 Forarbeidet og prosessen Fram til 2005 var Finnmark i en spesiell stilling når det gjelder arealforvaltning. Finnmarks arealer var det eneste fylket som hadde en egen jordsalgslov allerede fra 1863. Denne loven bygde på forutsetningen om at staten eide grunnen i Finnmark og staten relativt fritt kunne disponere denne. Innbyggernes bruk var i lang tid en tålt bruk, det vil si at innbyggernes bruk av grunn og ressurser var betraktet som en rettighet gitt dem av staten. Dette innebar at innbyggerne i Finnmark ikke ble ansett å ha selvstendige landrettigheter opparbeidet gjennom alders tids bruk slik befolkningen lengre sør i landet hadde. I Sør og midt Norge ble det gjennomført identifisering av landrettigheter gjennom Høyfjellskommisjonen fra 1908 til 1953, noe som ledet fram til etableringen av statsallmenninger og bygdeallmenninger. Dette er eier og forvaltningsordninger som er nedfelt i Fjelloven, Lov om statsallmenninger og Lov om bygdeallmenninger. Utmarkskommisjonen for Nordland og Troms ble opprettet for å ordne rettsforholdene mellom staten og private utmarksområder fra 1985 til 2004 og det ble foretatt en gjennomgang for disse fylkene. I 1994 ble forvaltningen av statens grunn i Norge, også i Finnmark, overdratt til statsforetaket Statskog SF. Finnmarkseiendommen og Finnmarksloven har sin bakgrunn i spørsmålet om samiske landrettigheter som ble satt på den nasjonale dagsorden gjennom konflikten på 70 og tidlig 80 tall rundt neddemmingen av Alta Kautokeinovassdraget. Det ble satt ned to utvalg, Samekulturutvalget og Samerettsutvalget. Med grunnlag i Samerettsutvalgets innstillinger ble Sameloven vedtatt i 1987 og gjennom loven ble Sametinget opprettet fra 1989. Videre ble grunnlovparagraf 110 a om samenes rettsstilling vedtatt i 1988, og Stortinget ratifiserte ILO konvensjon nr 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater i 1991 (ILO k 169). Samerettsutvalget fortsatte sitt arbeid gjennom hele 1990 tallet. På grunnlag av dette arbeidet la regjeringen i 2003 fram et forslag om en ny finnmarkslov. Lovforslaget var til behandling i Stortingets justiskomité i to år, fra 2003 til 2005 i en unik prosess hvor både Sametinget og Finnmark fylkesting deltok gjennom konsultasjoner. Finnmarksloven ble endelig vedtatt av Stortinget 8. juni 2005 og Finnmarkseiendommen ble formelt etablert 1. juli 2006. Regjeringens opprinnelige lovforslag la opp til at staten skulle beholde eiendomsretten over arealene og ressursene i Finnmark, og at forvaltningen fortsatt skulle være en blanding av offentlig forvaltningsorgan og eierorgan ledet av et styre satt sammen av Sametinget, Finnmark fylkesting og staten. En uavhengig folkerettslig vurdering bestilt av justisdepartementet konkluderte i forkant av justiskomiteens behandling med at deler av lovforslaget ikke var i tråd med statens folkerettslige Norut Northern Research Institute, Alta

12 forpliktelser etter ILO k 169. Det var blant annet ikke lagt opp til en aktiv identifisering av samers eier og bruksrettigheter. Stortingets endelige vedtak av Finnmarksloven kom derfor etter et mangeårig arbeid med å styrke samiske rettigheter. Samtidig er loven en etnisk nøytral lov i den forstand at den ikke fordeler rettigheter utfra etnisk tilhørighet. Videre framgår det av referatene fra justiskomiteens konsultasjoner med Finnmark fylkesting og Sametinget at skillet mellom offentlig forvaltning og eierforvaltning skal tydeliggjøres. Denne grensegangen har imidlertid vist seg å fortsatt være relativt uavklart (Sivilombudsmannen 2009, Advokatfirmaet Hjort 2010). 2.2 Om Finnmarksloven Finnmarkslovens formål er å legge til rette for at grunn og naturressurser i Finnmark fylke forvaltes på en balansert og økologisk bærekraftig måte til beste for innbyggerne i fylket og særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv. Loven er delt inn i seks kapitler. I kapittel én er de alminnelige bestemmelsene samlet. I tillegg til formålsparagrafen gjelder dette lovens virkeområde, forholdet til folkeretten, Sametingets retningslinjer for endret bruk av utmark og forholdet til bestående rettigheter. I kapittel én har urfolksdimensjonen fått en tydeligere plass blant annet gjennom en begrenset inkorporering av ILO k 169 ( 3, Inst. O. nr. 80 (2004 2005):33) og presiseringen av at samene har kollektivt og individuelt gjennom langvarig bruk av land og vann opparbeidet rettigheter til grunn i Finnmark ( 5). Her gir lovgiver en prinsipiell og politisk anerkjennelse av at også samene har slike opparbeidede rettigheter. Den faktiske identifiseringen av rettigheter skal skje gjennom en kartleggingsprosess med utgangspunkt i at allerede opparbeidede rettigheter og uavhengig av etnisk bakgrunn (Inst. O. nr. 80 (2004 2005):15). Kapittel to regulerer Finnmarkseiendommens status, virksomhet og formelle saksbehandling, herunder oppnevning og sammensetning, avstemningsregler, ansattes rettsstilling, behandling av saker om endret bruk av utmark og forholdet til offentlighetsloven og forvaltningsloven. Sametinget og Finnmark fylkesting oppnevner tre medlemmer hver til FeFo styret. Et av medlemmene oppnevnt av Sametinget skal være representanter for reindrifta. Styrets oppgaver framkommer i 9 og omfatter fastsetting av planer, budsjett, retningslinjer og instrukser for virksomheten. Styremedlemmene står personlig ansvarlige for virksomheten etter 17 i loven. Kapittel tre gir regler for forvaltning av fornybare ressurser på FeFo grunn og fastsetter hvilke rettigheter innbyggere i kommunen og fylket har. Personer bosatt i kommunen har blant annet rett til fiske etter innlandsfisk med garn, sjølaksefiske, sanking av egg og dun, vedhogst og stikking av torv ( 22). Personer bosatt i Finnmark har blant annet rett til jakt på storvilt, jakt og fangst av småvilt,

13 fiske i vassdrag med stand og håndsnøre, plukking av multebær og uttak av trevirke til duodji. Til jordbrukseiendom ligger rett til beite for så stor buskap som kan vinterføs på eiendommen ( 23). I tillegg kan enkeltpersoner eller grupper av personer i tilknytning til en bygd og som helt eller delvis har sitt livsgrunnlag knyttet til utnyttelsen av fornybare ressurser, få særskilt rett til lokal utnyttelse ( 24). Loven slår videre fast at også andre enn finnmarkinger har adgang til Finnmarkseiendommens grunn for jakt og fangst av småvilt og fiske i vassdrag med stang og håndsnøre samt plukking av multebær til egen husholdning. Lokal organisasjoner kan få tildelt områder for forvaltning av jakt, fangst og fiske for inntil ti år ( 26). Kapittel fire omhandler Tanaelva og Neidenelva hvor lokalbefolkningen har særskilte rettigheter. Kapittel fem gjelder kartlegging og anerkjennelse av eksisterende rettigheter gjennom opprettelsen av en finnmarkskommisjon og en finnmarksdomstol. Dette kapitlet er helt nytt i loven og kom med som et resultat av justiskomiteens konsultasjoner med Finnmark fylkesting og Sametinget. Finnmarkskommisjonen skal utrede bruks og eierrettigheter til den grunnen som FeFo i dag forvalter, og skal skje med utgangspunkt i gjeldende nasjonal rett. Som gjennomgangen viser er loven relativt detaljert på enkelte områder. Hele kapittel tre omhandler forvaltning av fornybare ressurser. Loven regulerer imidlertid ikke eierforvaltningen av grunnen utover bestemmelsene om endret bruk av utmark utover 4 og 10 hvor spørsmål knyttet til endret bruk av utmark og avhendelse av eiendom reguleres. Loven omfatter heller ikke bestemmelser om FeFo som næringsaktør og eierdisponering av arealer og ressurser i forretningsøyemed. I og med at det skjedde relativt store tilføyelser og endringer i komitébehandlingen er det begrenset med forarbeider til deler loven. Hele kapittel fem om Finnmarkskommisjonen kom til i denne fasen. Men det ble også gjort endringer i andre deler av loven som angår FeFo, blant annet forholdet til offentlighetsloven og forvaltningsloven. Etter at Finnmarksloven var vedtatt ble det igangsatt et informasjonsprosjekt i oktober 2005. Prosjektet var eid i fellesskap av Sametinget, Finnmark fylkeskommune, Justis og politidepartementet og Arbeids og inkluderingsdepartementet. 3 Det ble blant annet sendt en informasjonshefte med tittelen Mest ditt til alle husstander i Finnmark. Prosjektet ble avsluttet i desember 2006. 3 Se: http://finnmarksloven.web4.acos.no/artikkel.aspx?aid=181&mid1=4 Norut Northern Research Institute, Alta

14 2.3 Hva betydde vedtaket om Finnmarksloven? FeFo s formål er omfattende, hvor både hensynet til Finnmarks befolkning, samisk kultur og økologisk bærekraft skal ivaretas i forvaltningen av naturressurser og arealer i Finnmark. Virksomheten er derfor ikke avgrenset til én eller noen få veldefinerte oppgaver. Tvert om favner virksomheten vidt og de aller fleste i Finnmark vil en eller annen gang komme i kontakt med FeFo. I det tidligere forvaltningsregime opptrådte Statskog som grunneier på vegne av staten, og jordsalgsstyret hadde begrensede muligheter til å bruke grunneierretten til å regulere forhold som dekkes av offentlige myndigheter med hjemmel i eget lovverk. Statskog hadde innenfor Jordsalgsloven små muligheter til å føre en offensiv forvaltning av fylkets ressurser og arealer. Statens rolle som forvaltningsorgan ble ivaretatt av Fylkesmannen. Skillet mellom staten som grunneier og offentlig forvaltningsorgan var derimot uklart ved at Fylkesmannen hadde en dobbeltrolle, også som leder av jordsalgsstyret. Etableringen av FeFo utgjorde en stor endring i forvaltningen av Finnmarks arealer og ressurser som de færreste klarte å se rekkevidden av. Slike dyptgripende endringer med stor symbolsk kraft vil utløse usikkerhet og dermed ha potensialet for konflikter (Jacobsen & Thorsvik 1997). Åpenhet, informasjon og kommunikasjon med omgivelsene i endringsprosesser er derfor nødvendig for å etablere tillit og troverdighet. Kunnskapen om både Finnmarksloven og FeFo var lav, ikke bare i befolkningen generelt men også i offentlige organer, blant politikere og i media. De endringene som skjedde gjennom etableringen av FeFo gjorde at behovet for informasjon og kunnskap var stort. Og ikke minst, slike endringsprosesser må forankres i befolkningen for å få legitimitet og oppslutning om veivalgene som gjøres. Samtidig handler ikke FeFo s omdømme og legitimitet bare om tillit. Det handler også om historie. Vedtaket av Finnmarksloven er forankret i kampen om samiske rettigheter, et spørsmål som har vært på dagsorden siden Altasaken kom opp for over tretti år siden. 2.4 En introduksjon til Finnmarkseiendommen 2.4.1 FeFo s forhistorie og tilblivelse FeFo ble født i et klima av motsetninger og konflikt. I justiskomiteens lovprosess utøvde Sametinget innflytelse gjennom en målrettet innsats mens Finnmark fylkesting inntok en passiv rolle. På den ene siden ble motstanden mot lovfesting av samiske landrettigheter og Sametingets innflytelse som var i deler av befolkningen, med stor sannsynlighet overført til en mistro til FeFo. Dette kommer blant annet til uttrykk i debatter hvor FeFo, Sametinget og reindriftsspørsmål blir blandet sammen. På den andre siden var det også forventninger til at forvaltningen av ressursene skulle endres, hvor mange nok også så for seg en langt sterkere finnmarkslinje, i kombinasjon med mindre reguleringer og lavere priser for fylkets befolkning. I dette klimaet av både motsetninger og

15 forventninger skulle FeFo styret i januar 2006 starte opp et halvårig arbeid med å forberede overtakelsen av forvaltningen av Finnmarks arealer fra Statskog. Styret for Finnmarkseiendommen leder en institusjon som i henhold til lovgiver er et selvstendig rettssubjekt (Innst. O. nr. 80 (2004 2005), Ot.prp. nr. 53 (2002 2003)). Både aksjeselskaper, stiftelser og interkommunale selskaper er selvstendige rettssubjekter, det vil si selskapsformer som benyttes også i offentlige institusjoner (Ringkjøb, Aars & Vabo 2008). Når folkevalgte institusjoner bruker slike organisasjonsformer for oppgaveløsning avgrenses den politiske styringsretten over selskapets virksomhet, det overlates til et selvstendig styre. Stiftelser er forskjellig fra aksjeselskap og interkommunale selskaper, ved at de er selveiende selskaper som ikke kan instrueres (Carlenius & Fagerli 2005). Dette er derfor en selskapsform som ikke er mye benyttet av kommuner og fylkeskommuner. Finnmarkseiendommen kan sammenlignes med en stiftelse ved at FeFo ikke har noen formelle eiere. Forklaringen på hvorfor en slik form for organisering ble valgt kan søkes i prosessen i forkant av lovvedtaket. Et av Sametingets hovedargumenter mot regjeringens opprinnelige lovforslag var nemlig at eier og bruksrettighetene ikke var identifisert, et krav som ble imøtekommet under konsultasjonene og innarbeidet i loven. Dette identifiseringsarbeidet hadde også konsekvenser for valg av organisasjonsform. Så lenge denne prosessen pågår og ingen vet hvem som er rettmessige eiere til arealene i Finnmark så kunne verken Finnmark fylkeskommune eller Sametinget stå som eiere av Finnmarkseiendommen. Det er derfor FeFo styret som forvalter eierrettighetene inntil eventuelle rettmessige eiere er identifisert. Vår rapport vil imidlertid ikke komme nærmere inn på FeFo s status ettersom den er under utredning (se Sivilombudsmannen 2009, Advokatfirmaet Hjort 2010), men vil likevel søke å belyse hvilke utfordringer denne uklare statusen gir. 2.4.2 FeFos oppgaver FeFo styrets oppgaver kan sies å være tredelt: forvaltning av de fornybare ressursene, eiendomsforvaltning og næringsvirksomhet. Forvaltningen av de fornybare ressursene er viet et helt kapittel i Finnmarksloven og loven definerer relativt detaljert hvem som har rett til hva når det gjelder høsting av disse ressursene. Dette er også et ansvarsområde hvor det var etablerte ordninger, blant annet for rypejakt, elgjakt og vedhogst. Også når det gjelder eiendomsforvaltningen så fantes det etablerte ordninger ved overtakelsestidspunktet. Det var inngått langsiktige avtaler, ikke bare om feste av hus og hyttetomter, men også om for eksempel uttak av grus og sand og andre mineraler som tilligger grunneier 4. Dette betyr at selv om Finnmarkseiendommen er et selvstendig rettssubjekt 4 Mineraler kan deles i to grupper: grunneiers mineraler og statens mineraler. For en nærmere presentasjon av dette skillet, se:http://www.dirmin.no/bergrettigheter/default.aspx Norut Northern Research Institute, Alta

16 så kan verken FeFo styret eller administrasjonen fritt fatte vedtak eller foreta disposisjoner. Både for de fornybare ressursene og for arealdisponeringen må styret i tillegg forholde seg til en rekke andre lover som griper inn i og regulerer grunneiers handlingsrom for disponering av egne ressurser, slik denne modellen viser: Kilde: Finnmarkseiendommen 2.4.3 FeFo styret Finnmarkseiendommens styre ble oppnevnt av henholdsvis Sametinget og Finnmark fylkesting før jul i 2005. FeFo styret har i evalueringsperioden hatt utskiftinger av styremedlemmer, og ved inngangen til 2010 var det bare et styremedlem igjen som hadde vært med siden starten. Finnmark fylkesting foretok en ny oppnevning av styremedlemmer våren 2009, mens Sametinget oppnevnte nye

17 styremedlemmer både høsten 2007 og høsten 2009. Sametingets oppnevninger i 2009 hadde virkning fra 1. januar 2010 (se Sametingets plenumssak 46/09). Nedenfor følger en oppstilling av de oppnevnte styremedlemmene i perioden 2006 2009. Finnmark fylkesting oppnevnte sine styremedlemmer i møte 6. 7. desember 2005, sak nr. 32/05: Medlemmer: Erling Fløtten Inga Manndal Tormod Bartholdsen Personlige varamedlemmer: Inger Anne Dokken Knut Mortensen Randi Tennefoss En ny oppnevning av Finnmark fylkesting skjedde i møte 25. 26. mars 2009, sak nr. 09/9, Medlemmer: Harald Larssen Inga Mandal Lise Svenning Personlige varamedlemmer: Lisbeth Sandtrøen Knut Mortensen Svein Iversen Sametinget oppnevnte sine medlemmer i plenumsmøte 06. 08. desember 2005, sak 56/05 Medlemmer: Berit Ranveig Nilssen Egil Olli Per A. Bæhr Personlige varamedlemmer: Lemet Jon Ivvár (Odd Ivar Solbakk) Kristine Jørstad Boch Inger Anita Smuk Høsten 2007 ble det et parlamentarisk skifte på Sametinget hvor Ap dannet et sametingsråd i mindretall. Som et resultat av dette ble det under konstitueringen i plenum 28. september 2007 oppnevnt nye styremedlemmer til FeFo, jf sak 53/07: Medlemmer: Berit Ranveig Nilssen Josef Vedhugnes Personlige varamedlemmer: Lemet Jon Ivvár (Odd Ivar Solbakk) Ingrid Smuk Rollstad Norut Northern Research Institute, Alta

18 Per A. Bæhr Inger Anita Smuk Sametinget oppnevnte nye styremedlemmer under Sametingets konstituering etter valget i 2009. Disse medlemmenes valgperiode startet 1. januar 2010. Alle styremedlemmene i FeFo styret har hatt en bred og langvarig politisk erfaring fra kommunepolitikk, fylkestingspolitikk og/eller Samepolitikk. I tillegg har flere av medlemmene både erfaring fra styrer i både offentlige institusjoner og private selskap, og også erfaring som selvstendig næringsdrivende. Noen har også kurs i styreverv. Flere av styremedlemmene som ble valgt i 2005 sier at de i utgangspunktet takket nei til vervet av ulike årsaker, men at de på bakgrunn av sterke oppfordringer fra egne partier og det utfordrende i å være med på oppstarten av FeFo valgte å takke ja. I henhold til Finnmarkslovens 11 Saker som angår de ansattes arbeidssituasjon og rettsstilling skal det av og blant de ansatte i Finnmarkseiendommen velges en representant som møter i Finnmarkseiendommens styre ved behandling av saker som angår de ansattes arbeidssituasjon eller rettsstilling. Representanten for de ansatte har tale og forslagsrett, men ikke stemmerett. De ansatte har i perioden 10.10.2006 31.12.2009 vært representert ved følgende personer: Medlemmer: Gaute Henriksen 01.01.2006 31.12.2006 Erik Sundland 01.01.2007 Personlige varamedlemmer: Erik Sundland Beate Søvsø FeFo styret har i løpet av de fire årene de har vært i virksomhet hatt totalt 371 saksnummer, inkludert godkjenning av møteinnkalling, møteprotokoll fra forrige møte og valg av protokollfører fordelt på til sammen 34 styremøter: 2006 *) 2007 2008 2009 Antall saksnummer pr år 121 77 94 79 Antall styremøter 12 7 8 7 *) Fra 01.01.2006 til 30.06.2006 behandlet styret 78 saker fordelt på syv styremøter. Fra 01.01.2007 til 31.12.2007 behandlet styret 43 saker fordelt på fem styremøter.

19 Som tallene viser var det høy aktivitet i 2006, men også de påfølgende årene har styret hatt hyppige møter og mange saker til behandling. Styret har i løpet av de fire første årene vedtatt en hel rekke prinsipper og retningslinjer for forvaltning av ressurser og arealer, herunder prissetting. Noen få av disse har fått stor oppmerksomhet, skapt engasjement og dels også vært belastende for FeFo. Av saker som kan nevne som eksempler er bestemmelsen om å innføre et saksbehandlingsgebyr for vedutvisning (sak 91/06, 114/06), prisfastsetting ved salg og feste av tomter (09/07, 19/08, 62/08, 08/09, 61/09) og salg av jordbruksarealer (47/07, 28/08), vindkraftstrategi og etablering av Finnmark Kraft (06/08) og disponering av overskudd og etablering av to fond (80/08). Allerede på styremøtet 6. 7. mars hadde styret en sak om Politikkutvikling strategiutvikling prosess (sak 36 2006). Når det gjaldt informasjonsarbeidet så har styret hatt til behandling kommunikasjon som et strategisk spørsmål kun en gang siden 2006 (sak 61/08) 5. Noen av disse konkrete sakene vil bli fulgt opp i senere kapitler. 2.4.4 FeFo s administrasjon FeFo s administrasjon besto pr. 1. juli 2006 av til sammen 19 ansatte. Da var 15 av Statskog Finnmarks tidligere ansatte blitt overført til Statens Naturoppsyn. Pr. 31. Desember 2009 besto administrasjonen av 34 ansatte. FeFo s administrasjon er bygd opp slik: Direktør Fellesfunksjoner: Serviceenhet Fellesfunksjoner: Stab, økonomi Utmarksavdeling Lakselv Eiendomsavdeling Vadsø Nærings og utviklingsavdeling Alta 5 Temaet informasjon har vært behandlet uformelt ved en rekke anledninger, men altså ikke som egen sak. Norut Northern Research Institute, Alta

20 FeFo s hovedkontor er i Lakselv, mens avdelingene er desentalisert med avdelingskontorer i henholdsvis Lakselv, Vadsø og Alta. I tillegg har FeFo ansatte i Kirkenes, Varangerbotn og Karasjok. 2.4.5 FeFo s kontrollkomité Det skal føres tilsyn med FeFo styrets virksomhet. Det oppnevnes derfor etter Finnmarkslovens 16 en kontrollkomité med medlemmer oppnevnt av Kongen, Sametinget og Finnmark fylkesting. Lederen av Kontrollkomiteen oppnevnes av staten. Medlemmer: Personlige varamedlemmer: Kristin Normann, leder (2006 ) Hans Petter Graver Ole Henrik Magga, Sametinget (2006 01.06.2007) Wiebke Slåttsveen Jan Erik Henriksen, Sametinget (01.06.2007 2009) Eva Danielsen Husby, Finnmark fylkesting (2006 ) Einar Johansen Kontrollkomiteens oppgaver framkommer i Finnmarkslovens 16: a) kontrollere at virksomheten i Finnmarkseiendommen drives i samsvar med Finnmarksloven og annen lovgivning, b) velge en eller flere statsautoriserte revisorer til å revidere Finnmarkseiendommens regnskap, c) godkjenne Finnmarkseiendommens årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning, d) godkjenne styrets godtgjørelse, e) godkjenne låneopptak og garantistillelser og f) godkjenne utdeling av overskudd. Kontrollkomiteen hadde sitt første møte 28. mars 2006, hvor arbeidsformen var en av sakene som ble behandlet. Komiteen var enig om at de ønsket å få oversendt FeFo styrets signerte protokoller og også dokumentasjon av beslutningsunderlag i utvalgte saker. Kontrollkomiteen har gjennomgått en rekke saker med underlagsdokumentasjon, blant annet alle saker som har vært unndratt offentlighet. Også saker som har fått stor medieomtale har vært gjennomgått. Komiteen har årlig møte med revisor. Kontrollkomiteen avgir også hvert år en rapport til Finnmark fylkesting, Sametinget og departementet hvor det blant annet redegjøres for egen virksomhet, styrets årsberetning og gis en vurdering av hvordan loven virker og behovet for eventuelle endringer i loven. I rapporten skal det blant annet framgå om det er områder hvor virkningen av loven er utilsiktet og eventuelt foreslå endringer i loven. Det er foreløpig ikke fremmet slike endringsforslag. I årsrapporten for 2008 peker imidlertid komiteen på behovet for en avklaring av spørsmålet om FeFos virksomhet faller inn under Sivilombudsmannens arbeidsområde.