1 EKSPORTEN I FEBRUAR 2017 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Februar 2017 Verdiendring fra feb. 2016 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 71 244 18,0 - Råolje 18 600 51,9 - Naturgass 19 067 21,8 - Kondensater 590 633,8 - Skip og plattformer 1 077 728,5 - Fastlandseksport (trad. varer) 31 909-1,2 Januar-feb. 2016 Verdiendring fra jan.-feb. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 146 668 21,2 - Råolje 40 483 66,7 - Naturgass 38 480 19,1 - Kondensater 1 025 58,2 - Skip og plattformer 2 862 364,6 - Fastlandseksport (trad. varer) 63 818 1,1 Svak utvikling i fastlandseksporten i februar Sammenlignet med februar 2016, økte samlet vareeksport i februar med hele 18 prosent. Det er økte priser, spesielt økte petroleumspriser som trekker eksporten opp. Holder vi skip, råolje og naturgass utenom, og bare ser på fastlandseksporten var det en nedgang på 1,2 prosent fra februar i fjor. En virkedag mindre enn i fjor, 20 mot 21 dager, bidro til nedgangen. Januar i år hadde to virkedager mer enn året før, og markert eksportøkning. Ser vi begge månedene samlet, var det en økning i fastlandseksporten på 1,1 prosent fra samme periode i fjor. NOK Milliarder 40 38 36 34 32 30 28 26 24 Fastlandseksport - varer 2015 2016 2017 Figuren viser utviklingen i fastlandseksporten fra måned til måned. Både råolje- og naturgasseksporten gikk noe ned i volum fra februar 2016, begge med 3,6 prosent. I januar var det volumøkning med henholdsvis 6,9 og 4,2 prosent. Råoljeprisen har økt nesten kontinuerlig fra bunnen i januat 2016 og fram til januar i år, da den var 452 kroner fatet. I februar var den 447 kroner, mens den i februar i 2016 var 284 kroner. Leverandørindustrien er inne i en utfordrende periode. Samtidig som økt oljepris bidrar til å «normalisere» forholdene i eksisterende markeder, ligger både usikkerhet og grønt skifte der og tilsier enda mer satsing på omstillinger.
2 RÅOLJE- OG NATURGASSEKSPORTEN NOK Milliarder 55 50 45 40 35 30 25 20 JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES 2015 2016 2017 Statistisk sentralbyrås «Økonomisk utsyn over året 2016» viser at norsk fastlandseksport hadde et svakt år i 2016 og at volumet (faste priser) falt med 8,2 prosent. Spesielt eksporten av raffinerte oljeprodukter bidro negativt og ble redusert med en fjerdedel. Autodiesel sto for den største delen av denne nedgangen. Det var også andre store varegrupper som dro ned eksportvolumet mot slutten av 2016 og for året som helhet, metaller, kjemiske og mineralske produkter, kjemikalier og oppdrettslaks. Den aller største gruppen, verkstedprodukter ble redusert med rundt 20 prosent, først og fremst som følge av svak etterspørsel fra olje- og gassvirksomhet i mange land. Varegruppene i eksporten Ser vi på de store varegrupper, er det gruppene raffinerte petroleumsprodukter, metaller og fisk som drar eksporten opp i februar. De andre store gruppene har nedgang. Fra 2015 til 2016 økte verdien av fiskeeksporten med 22,9 prosent, og i så langt i 2017 er det en økning på 10,9 prosent. Høye priser for laks og annen fisk drar fortsatt eksportverdien opp. I januar-februar i år økte lakseeksporten med 19,3 prosent, til tross for 3,6 prosent lavere volum. For samlet fiskeeksport falt eksportvolumet med hele 13,5 prosent fra samme periode i fjor, men høyere gjennomsnittlig kilopris ga likevel 9,2 prosent høyere eksportverdi i kroner. Eksport av raffinerte petroleumsprodukter (bensin, diesel propan mv., som inngår i fastlandseksporten) har økt med 1,7 milliarder kroner eller 29,2 prosent så langt i år, etter fall på 15,3 milliarder kroner eller 29,1 prosent i hele 2016, og nesten like stort fall året før. Regnet uten varegruppen energiprodukter, som omfatter raffinerte petroleumsprodukter og elektrisk strøm, er det så langt i år en nedgang i den øvrige fastlandseksporten på 1,2 milliarder kroner eller 2,2 prosent, sammenlignet med samme periode i 2016. I februar var det en nedgang på 7,2 prosent. For kjemiske produkter falt eksportverdien i februar med 7,3 prosent, og så langt i år er det en nedgang på 2,7 prosent eller 0,2 milliarder kroner. Den større gruppen metallvarer, metaller, papir og andre commodities registrerer en eksportøkning på 1,5 milliarder eller 12,5 prosent så langt i år, etter 6,4 prosent økning i februar. Den store undergruppen, metaller unntatt jern og stål (aluminium og nikkel) har økt eksportverdien med 15,7 prosent eller 1,0 milliarder kroner så langt i år. Det har enkelte måneder vært store svingninger for undergruppen, varer av metaller. Dette skyldes blant annet at det blir eksportert større konstruksjon til oljeplattformer fra Værdal i Nord-Trøndelag. Dette har også bidratt til store svingninger i månedlig eksport fra Nord-
3 Trøndelag i den fylkesfordelte statistikken. For den undergruppen (varer av metaller) er det så langt i år en nedgang på 5,5 prosent, etter 14,9 prosent nedgang i februar. Gruppen forskjellige ferdige varer, bl. a. tekniske instrumenter, møbler og klær, har så langt i år nedgang i eksportverdien med 0,5 milliarder kroner eller 11,7 prosent. Den største undergruppen, tekniske og vitenskapelige instrumenter (maritim elektronikk mv.), hadde nedgang på 27 prosent, mens det for klær var 6,7 prosent økning og for møbler 3,0 prosent nedgang. Den store og viktige gruppen maskiner og transportmidler (verksted- /teknologiindustri) har en nedgang i eksportverdien på 1,1 milliarder kroner eller 7,9 prosent så langt i år. Skip er med i disse tallene. Regnet utenom skip, plattformer er nedgangen 3,4 milliarder kroner eller 24,3 prosent. Så langt i år er det eksportert nye skip for 1,6 milliarder kroner og brukte skip for 1,3 milliarder. I samme periode i fjor var det ingen eksport av nye skip og bare 0,6 milliarder i eksport av brukte skip. Det ble ikke eksportert plattformer i denne perioden hverken i år eller i fjor. Det er undergruppene andre industrimaskiner og elektriske apparater og maskiner som har falt mest. For denne hovedgruppen har også større enkeltleveranser gitt svingninger i eksporten fra måned til måned. Figuren viser utviklingen innen undergruppene fra 2016 til 2017. Mrd. Kr. 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 EKSPORTEN AV VERKSTEDPRODUKTER - Januar-februar 2016-2017 2016 2017 Norsk fastlandseksport fordelt på markeder Sammenlignet med samme periode i 2016, var det i januar-februar i år økning i norsk fastlandseksport til Europa og Nord-Amerika, med henholdsvis 28 og 20 prosent. Til Asia var det 16,5 prosent ned, til Afrika 21 prosent ned, til Sør-Amerika 0,6 prosent ned og til Oceania var det 32 prosent nedgang. Kina er så langt i år det viktigste norske markedet i Asia foran Japan og fulgt av Sør- Korea og Singapore. Endringen for disse fire landene fra samme tid i fjor er henholdsvis ned 17 prosent, opp 41 prosent, ned 35 prosent for Korea og ned 46 prosent for Singapore. Eksporten til USA økte med 19 prosent, og eksporten til Canada økte med 80 prosent. For Brasil har 2017 startet med en økning på 20 prosent. Import og handelsbalanse Vareimporten falt med 3,7 prosent sammenlignet med februar 2016, og tas januar med er det en økning på 3,5 prosent. Så langt i år har importen fra europeiske land økte med 6,1 prosent. Fra Asia har den falt med 0,5 prosent (ned 1,3 prosent utenom skip/plattformer), mens det for Afrika var 12 prosent nedgang. Importen fra Nord-Amerika har falt med 3,1 prosent og importen fra Sør-Amerika har falt med 2,9 prosent. Importen fra Oceania økte
4 med 13 prosent. Importen fra Kina falt med 5,6 prosent (1,6 prosent nedgang utenom skip). Importen av kjøretøy har økt med 1,0 milliarder kroner eller 9,8 prosent til 11,1 milliarder kroner så langt i år. Samlet har Norge så langt i år et overskudd i varehandelen med utlandet på 50,2 milliarder kroner, opp 81 prosent fra samme periode i 2016. Figuren under viser at importen de siste årene har utviklet seg sterkere enn eksporten. Differansen mellom disse, handelsbalansen, har vært den store styrken i norsk økonomi, og har gitt Norge stor utenriksøkonomisk handlefrihet gjennom mange år med høye oljepriser. Gjennom de to siste årene er handelsoverskuddet sterkt redusert. Økt oljepris og høy produksjon har, som figuren viser, gitt ny økning de siste månedene. Store prisendringer De to figurene under viser prisindekser for store industribransjer. Spesielt Konjunkturfølsomme industrier som metallindustrien (aluminium mv) og raffineriene har hatt stek prisvariasjoner, mens næringsmiddelindustrien har hatt jevn prisøkning. Produsentprisindekser 2000=100
5 Den andre tabellen viser også utviklingen for grupper innen verksted- og ferdigvareindustrien. Flere av disse har meldt om stek priskonkurranse. For verkstedindustri har prisene den siste tiden endret seg lite. For data og elektronikk har det ikke vært nevneverdig prisøkning siden 2000. 220 200 180 160 140 120 100 80 Produsentprisindekser 2000=100 240 Metallvareindustri Data-, elektrisk utstyrsindustri Annen verkstedsindustri Møbel- og annen industri Maskinreparasjon og - installasjon Oljeraff., kjemisk farmas. Industri (i alt) Fylkesfordelt vareeksport Den fylkesfordelte eksportstatistikken viser at 9 fylker hadde eksportøkning i februar 2017, sammenlignet med februar 2016. Størst prosentvis økning hadde Vestfold (37%), Sør- Trøndelag (33%), Rogaland (28%) og Sogn og Fjordane (27%). Deretter fulgte Finnmark (25%), Oppland (9%), Nord-Trøndelag (-13%), Nordland (10%) og Vest-Agder (13%). Det var 10 fylker som hadde lavere eksportverdi i februar i år. Disse var Hordaland(-4%), Troms (-5%), Hedmark (-8%), Østfold (-14%), Oslo (-17%), Telemark (-20%), Buskerud(- 21%), Aust-Agder (-22%), Møre og Romsdal (-23%) og Akershus (-44%). Tar vi med januar, og ser på utviklingen så langt i år er det også 9 fylker som har eksportøkning, sammenlignet med samme periode i 2016. Størst prosentvis økning hadde Vestfold (43%), Sogn og Fjordane (41%), Sør-Trøndelag (33%) og Rogaland (31%). Deretter fulgte Finnmark (27%), Oppland (16%), Nordland (11%), Vest-Agder (6%) og Nord-Trøndelag (0,6%), Det er 10 fylker som har lavere eksportverdi så langt i år. Disse er Hedmark (-2%), Troms (-4%), Oslo (-4%), Hordaland(-10%), Buskerud(-11%), Telemark (-12%), Møre og Romsdal (-14%) Østfold (-20%), Aust-Agder (-21%) og Akershus (-28%). Nord-Trøndelag har skilt seg ut med spesielt store variasjoner, noe som skyldes eksport av store konstruksjoner til petroleumsindustrien i enkelte måneder. Mens det var stor nedgang i fjor, har Rogaland stor økning i år. Dette skyldes store svingninger i eksportverdien for raffinerte petroleumsprodukter, som hittil i år har økt med 57 prosent. For bearbeidede varer var det 6,2 prosent økning. For Hordaland, der petroleumsproduktene også spiller en stor rolle (Mongstad) er det så langt i år nedgang på 7,6 prosent for disse produktene. I Hordaland har gruppen bearbeidede produkter nedgang på 13 prosent, sammenlignet med januar-februar 2016.
6 Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer - januar-februar 2017 Prosent endring fra året før Vestfold Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Rogaland Finnmark Oppland Nordland Vest-Agder Nord-Trøndelag 42,6 40,9 32,6 30,5 26,6 16,4 11,1 6,1 0,6 Hedmark Troms Oslo Hordaland Buskerud Telemark Møre og Romsdal Østfold Aust-Agder Akershus -2,0-3,8-4,1-10,4-10,6-11,6-14,3-20,3-21,2-27,6-50 0 50
7 Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer januar-februar 2016 og - 2017 NOK Millioner Hordaland 8274 Rogaland Møre og Romsdal 6612 6148 Vest-Agder Nordland Vestfold Sør-Trøndelag Telemark Sogn og Fjordane Østfold Buskerud Oslo Finnmark Troms Oppland Akershus Nord-Trøndelag Hedmark Aust-Agder 4836 4227 3501 3145 3096 2534 2241 1997 1395 1250 1215 1126 899 820 623 505 2016 2017 0 5000 10000
8 Fylkesfordelt eksport februar 2017 Prosent endring fra februar året før Vestfold Sør-Trøndelag Rogaland Sogn og Fjordane Finnmark Oppland Nord-Trøndelag Nordland Vest-Agder Hordaland Troms Hedmark Østfold Oslo Telemark Buskerud Aust-Agder Møre og Romsdal Akershus -3,8 37,1 33,1 28,4 27,1 24,9 24,2 16,7 12,2 0,2-5,0-7,8-14,2-17,2-20,0-21,3-21,8-23,0-43,9-60 40
9 Fylkesfordelt eksport for varegrupper i februar 2017 Den fylkesfordelte statistikken for vareeksport som Statistisk sentralbyrå publiserer månedlig, begrenser inndelingen til fire varegrupper; matvarer, råvarer, brenselstoffer (raffinerte produkter mv) og bearbeidede varer. Årstallene, som ble gitt i desemberutgaven, har utvidet inndelingen til sju grupper. Dette er gjort ved å splitte opp den store gruppen bearbeidede varer i fire undergrupper, noe som ikke blir gjort på månedsbasis. Matvarer er den eneste som har undergruppe, og undergruppen fisk utgjør i praksis det meste av norsk matvareeksport, som vi ser av tabellen. Utviklingen i fylkesfordelt eksportverdi fra februar 2016 til februar 2017, er vist i tabellen under. På landsbasis var det som tabellen viser en nedgang på 6,9 prosent i gruppen bearbeidede varer (kjemiske produkter, metaller, maskiner og andre beararbeidede varer). 2016M02 2017M02 Endring 0 Hele landet Varer i alt 63103 63818 1,1 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 14535 15981 9,9 % Fisk 13457 14919 10,9 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 2753 2757 0,1 % Brenselsstoffer 7246 9157 26,4 % tobakk 38569 35923-6,9 % 01 Østfold Varer i alt 2811 2241-20,3 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 188 178-5,3 % Fisk 9 19 111,1 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 343 388 13,1 % Brenselsstoffer 1 2 tobakk 2279 1673-26,6 % 02 Akershus Varer i alt 1241 899-27,6 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 123 61-50,4 % Fisk 6 9 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 23 28 21,7 % Brenselsstoffer 1 0 tobakk 1095 810-26,0 % 03 Oslo Varer i alt 1454 1395-4,1 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 97 63-35,1 % Fisk 3 2-33,3 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 129 99-23,3 % Brenselsstoffer 1 1 tobakk 1227 1232 0,4 % 04 Hedmark Varer i alt 636 623-2,0 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 30 15-50,0 %
10 Fisk 1 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 260 234-10,0 % tobakk 345 374 8,4 % 05 Oppland Varer i alt 967 1126 16,4 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 12 4-66,7 % Fisk 0 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 23 20-13,0 % Brenselsstoffer 2 1 tobakk 931 1100 18,2 % 06 Buskerud Varer i alt 2233 1997-10,6 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 4 8 100,0 % Fisk 0 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 49 71 44,9 % tobakk 2180 1917-12,1 % 07 Vestfold Varer i alt 2455 3501 42,6 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 57 103 80,7 % Fisk 0 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 126 126 0,0 % Brenselsstoffer 780 1629 108,8 % tobakk 1493 1643 10,0 % 08 Telemark Varer i alt 3501 3096-11,6 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 15 31 106,7 % Fisk 2 11 450,0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 89 66-25,8 % Brenselsstoffer 46 31-32,6 % tobakk 3351 2968-11,4 % 09 Aust-Agder Varer i alt 641 505-21,2 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 73 55-24,7 % Fisk 0 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 38 29-23,7 % tobakk 531 421-20,7 % 10 Vest-Agder Varer i alt 4560 4836 6,1 %
11 Matvarer, drikkevarer, tobakk 29 27-6,9 % Fisk 28 26-7,1 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 120 97-19,2 % tobakk 4412 4712 6,8 % 11 Rogaland Varer i alt 5066 6612 30,5 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 475 704 48,2 % Fisk 363 553 52,3 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 271 302 11,4 % Brenselsstoffer 1997 3139 57,2 % tobakk 2324 2467 6,2 % 12 Hordaland Varer i alt 9236 8274-10,4 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 2761 2447-11,4 % Fisk 2721 2405-11,6 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 105 98-6,7 % Brenselsstoffer 3521 3252-7,6 % tobakk 2849 2476-13,1 % 14 Sogn og Fjordane Varer i alt 1799 2534 40,9 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 662 1269 91,7 % Fisk 661 1269 92,0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 47 57 21,3 % tobakk 1089 1208 10,9 % 15 Møre og Romsdal Varer i alt 7178 6148-14,3 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 2998 2847-5,0 % Fisk 2907 2749-5,4 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 284 213-25,0 % Brenselsstoffer 2 2 0,0 % tobakk 3894 3086-20,7 % 16 Sør-Trøndelag Varer i alt 2371 3145 32,6 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 1505 2403 59,7 % Fisk 1480 2371 60,2 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 33 32-3,0 % tobakk 833 710-14,8 % 17 Nord-Trøndelag Varer i alt 815 820 0,6 %
12 Matvarer, drikkevarer, tobakk 299 353 18,1 % Fisk 295 348 18,0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 81 100 23,5 % tobakk 436 367-15,8 % 18 Nordland Varer i alt 3803 4227 11,1 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 1936 1953 0,9 % Fisk 1927 1936 0,5 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 120 120 0,0 % tobakk 1747 2154 23,3 % 19 Troms Romsa Varer i alt 1263 1215-3,8 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 1148 1073-6,5 % Fisk 1145 1047-8,6 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 14 15 7,1 % tobakk 100 127 27,0 % 20 Finnmark Finnmárku Varer i alt 987 1250 26,6 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 899 957 6,5 % Fisk 899 952 5,9 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 76 71-6,6 % Brenselsstoffer 0 209 tobakk 12 12 0,0 %