Kompetansehevingsplan 2009-2011 For undervisnings- og forskerstillinger ved
2 av 12 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag 3 2 Bakgrunn 3 3 Definisjoner 4 4 Mål 4 5 Situasjonsbeskrivelse 5 6 Strategi 6 7 Tiltak 6 8 Oppfølging 8 9 Kostnader 8 10 Evaluering 8 Vedlegg 10 1. Oppfølgingsrutiner kompetanseheving på avdelings- og individnivå. 10 2. Kompetansekrav synliggjort i utlysningstekst 10 3. Oversikt kompetansehevingsplan AHS 2009-2011. (Vedlagt) 11 4. Individuelle kompetansehevingsplaner pr program 2009-2011 (unntatt offentlighet) 11 5. Finansiering av kompetanseheving pr program perioden 2009-2011 (unntatt offentlighet) 11 6. Tabell: Sammenligning av kompetansehevingsplaner ved AHS for perioden 31.12.06-31.12.11 11 Kilder 11 2
3 av 12 1 Sammendrag Kompetansehevingsvirksomheten ved (AHS) skal som minimum føre til at utdanningene oppfyller de krav Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) stiller til godkjenning av studier og institusjoner i norsk høyere utdanning. For studier på lavere grads nivå innebærer dette at minst 20 % av fagmiljøet skal dekkes av ansatte med førstestillingskompetanse. Målsetning om minst 20 % førstestillingskompetanse ved AHS totalt ble i samsvar med opprinnelig plan oppnådd i løpet av 2007. Det er imidlertid 2 av 7 program som per 01.02.09 ikke tilfredsstiller dette kravet. Dette er Program for audiografutdanning og Program for vernepleierutdanning. Det er utsikter til at samtlige program skal oppnå kravet innen utgangen av 2010. AHS har startet en faglig og økonomisk prosess for å kunne tilby mastergradsutdanninger. Det tas sikte på å tilby en slik utdanning fra studieåret 2010/2011. Forskning og formell kompetanse vil kunne gjøre AHS formelt i stand til å tilby masterutdanning. For studier på høyere grads nivå innebærer NOKUT s krav at minst 50 % av fagmiljøet skal dekkes av ansatte med førstestillingskompetanse og minst 25 % skal være professorer. Det er utsikter til at fagmiljøene i AHS totalt vil ha minst 50 % førstestillingskompetanse innen utgangen av 2010. Det er forventet at 3 program vil oppnå dette i løpet av 2009. Disse 3 er Program for videreutdanning, eksternfinansiert virksomhet og strategisk forskning og utvikling (PVES), program for barnevernspedagogutdanning og program for ergoterapeututdanning. Det er per i dag ikke utsikter til at AHS skal nå målsetning tilstrekkelig med professorer til å tilby mastergradsutdanning innen utløpet av 2010. Dette er kritisk. Det antas at ekstern rekruttering til professorstillinger blir mer realistisk dersom forskningsmiljøene ved satsingsområdene bygges ytterligere opp og blir mer robuste. Samtidig bør det tilrettelegges slik at medarbeidere som er i professorkvalifiseringsforløp sikres best mulig arbeidsbetingelser, både med hensyn til organisering av forskning og utviklings (FOU)-virksomheten ved avdelingen og til administrativ støtte. Den økonomiske situasjonen ved avdelingen tilsier også at det bør satses på å kvalifisere fast tilsatte til professorstillinger, fremfor ekstern rekruttering. Avdelingen ligger noe etter de opprinnelige målsettinger og planer for perioden 2006 2010. I forhold til førstestillingskompetanse er det i mindre grad avgang og manglende ekstern rekruttering, og i større grad forsinkelser i de individuelle kompetansehevingsforløpene, som er årsaken til at avdelingen ligger etter målsettingene. Ytterligere forbedring i forhold til tilrettelegging og oppfølging kan muligvis sikre høyere gjennomstrømningshastighet for doktorgradsstipendiater og andre som er i et kompetansehevingsforløp. 2 Bakgrunn Høgskoleadministrasjonen har bedt avdelingene om å levere kompetansehevingsplaner for perioden 2009-2011. Den foreliggende kompetansehevingsplanen for AHS er utledet av foreliggende strategiplaner for og, samt Plan og budsjettarbeid AHS for perioden 2009-2011. Den er en videreføring og oppdatering av AHS for 2006-2008 (ref HS-sak 32/06), 2007 2010 (ref HSsak 15/07) og 2008-2010 (ref HS-O-13/08). Kompetansehevingsplanen for Avdeling for helseog sosialfag er revidert og oppdatert etter de rammer og føringer som er gitt i avdelingenes tildelingsbrev for 2009. 3
4 av 12 3 Definisjoner Kompetansehevingsplan: En plan for formell akademisk kompetanseheving / faglig opprykk for tilsatte i undervisnings- og forskerstillinger. Eksempel: Opprykk fra høgskolelektor til førsteamanuensis. En kompetansehevingsplan må også omtale vedlikehold og heving av kompetanse gjennom planlagt nyrekruttering. En kompetansehevingsplan kan også vise plan for heving av pedagogisk kompetanse og plan for hospitering i praksisfeltet når dette er relevant. Kompetanseutviklingsplan: En plan for kompetanseutviklende tiltak som ikke er ledd i en plan for formell akademisk kompetanseheving / faglig opprykk / vedlikehold av akademisk kompetanseprofil eller heving av formell pedagogisk kompetanse. Teknisk-administrativt tilsatte vil også omfattes av en slik kompetanseutviklingsplan. Eksempler: Kurs, utvekslingsopphold, deltakelse i prosjektarbeid, lederutvikling på ulike nivåer. Kompetanseutviklingsplaner legges foreløpig ikke fram for høgskolestyret. Pedagogisk kompetanse: Her brukes en skjønnsmessig vurdering basert på ordlyden som brukes i Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger ( 1), dvs dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning. Vitenskapelige stillinger: Tilsatte i undervisnings- og forskerstillinger, også benevnt som fagmiljøet. Førstestillingskompetanse: Tilsatte i stillingene førstelektor, førsteamanuensis, dosent og professor. 4 Mål Kompetansehevingsvirksomheten ved AHS skal minimum føre til at utdanningene oppfyller de krav NOKUT stiller for godkjenning av studier og institusjoner i norsk høyere utdanning, jfr. Forskrift av 25.01.06. Dette innebærer: For studier på lavere grads nivå: Minst 20 % av fagmiljøet skal dekkes av ansatte med førstestillingskompetanse Målsetning: Dette skal være ivaretatt per 01.02.09. For studier på høyere grads nivå: Minst 50 % av fagmiljøet skal dekkes av ansatte med førstestillingskompetanse og minst 25 % skal være professorer. Andre målsetninger: Tilnærmet 100 % av faste vitenskapelige stillinger skal til enhver tid dekkes av personale med minimum lektorkompetanse. Tilnærmet 100 % av fast tilsatt undervisningspersonale skal ha til en hver tid ha relevant pedagogisk kompetanse for undervisning på høgskolenivå. 4
5 av 12 For profesjonsutdanningene skal det sikres at det finnes tilstrekkelig erfaring fra praksisfeltet blant undervisningspersonalet. FoU-virksomheten skal tilsvare minst 25 % av avdelingens arbeidstid for vitenskapelige stillinger. 5 Situasjonsbeskrivelse I 2006 og 2007 tildelte avdeling til sammen kr 2 090 149 i midler til kompetanseheving for internt tilsatte i vitenskapelige stillinger. Det ble i den forbindelse utarbeidet kompetansehevingsplaner på individ-, program- og avdelingsnivå. For tilsatte som mottok midler til kompetanseheving ble det utarbeidet individuelle avtaler. Planene er siden blitt revidert og oppdatert årlig. Det kan derfor være hensiktsmessig å sammenligne status og planer pr 01.02.07 (opprinnelig plan) med status og planer pr 01.02.09 (per i dag). Fagmiljøet ved AHS er delt inn i 7 programmer. Ved inngangen til 2006 tilfredsstilte ingen av de 6 programmene med bachelor-utdanning NOKUT s krav til førstestillingskompetanse ved lavere grads utdanning. Det eneste programmet som tilfredsstilte dette kravet var PVES. Status pr 01.02.07 i forhold til NOKUT-krav var: 83,2 % av vitenskapelige stillinger ved AHS hadde minimum lektorkompetanse 18,6 % av vitenskapelige stillinger ved AHS hadde førstestillingskompetanse 1,9 % av vitenskapelige stillinger ved AHS hadde professorkompetanse. 3 av 7 program hadde allerede nådd målsettingen om min 20 % førstestillingskompetanse. 1 av 7 program hadde min 50 % førstestillingskompetanse. Status pr 01.02.09: 88,7 % av tilsatte i vitenskapelige stillinger ved AHS har min lektorkompetanse. Dette er noe mindre enn opprinnelig plan (91,9 %). 21,92 % av tilsatte i vitenskapelige stillinger ved AHS har førstestillingskompetanse. Målsetning om min 20 % førstestillingskompetanse ble i samsvar med opprinnelig plan oppnådd i løpet av 2007. Andelen er imidlertid noe lavere enn opprinnelig plan (30,2 %). Det er utsikter til at fagmiljøene i AHS totalt vil ha min 50 % førstestillingskompetanse innen utgangen av 2010. Dette er 1 år senere enn opprinelig plan. 1,84 % av tilsatte i vitenskapelige stillinger har professorkompetanse. Det er per i dag ikke utsikter til at AHS skal nå målsetning 3 professorer tilsatt på full tid innen utløpet av 2010, ei heller innen utløpet av 2011. 5 av 7 program har nådd målsettingen om min 20 % førstestillingskompetanse. I følge opprinnelig plan skulle samtlige program ha nådd denne målsetningen per i dag. Ingen program har min 50 % førstestillingskompetanse. Etter opprinnelig plan skulle 2 av 7 programmer ha oppnådd dette per i dag. Det er forventet at 3 programmer vil oppnå dette i løpet av 2009. Se for øvrig de vedlagte dokumentene Oversikt kompetansehevingsplan AHS 2009-2011 og Individuelle kompetansehevingsplaner pr program 2009-2011 for mer utdypende informasjon. 5
6 av 12 Kommentarer til status ved AHS pr 01.02.09 Kompetanseheving til førstestillingsnivå forutsetter meritterende forskning og utvikling (FoU). Avdelingens satsingsområder er organisatorisk plassert under PVES, som i samarbeid med studieledere på øvrige program ivaretar styring av den strategiske FoU-virksomheten ved AHS. Det er også funksjoner i dekanstaben som støtter opp under FoU-arbeidet. Det er forskjeller i akademisk kompetanse mellom de 7 programmene, både i forhold til nåværende status og planer. Dette blant fordi tilgangen til førstekompetanse er ulik på de forskjellige fagområdene, men også fordi programmene er i ulike situasjoner i forhold til ønsket kompetanseprofil. Ved flere program er praktisk ferdighetstrening viktig. En høy andel av førstestillinger ved disse programmene kan føre til utfordringer i forhold til slik undervisning. Visjonen til HiST er Med profesjon i fokus kvalitet basert på yrkeserfaring og forskning. Balansepunktet for kombinasjonen mellom forskning og praksiserfaring er altså ulik på de forskjellige programmene. 6 Strategi AHS skal nå sine målsettinger i forhold til kompetanseprofil gjennom: systematisk og planlagt kompetanseheving blant nåværende personale, mobilisering av ressurser internt mot utvalgte satsingsområder, at personale som rekrutteres eksternt som regel har minimum lektorkompetanse og pedagogisk kompetanse (unntak kan dog forekomme) ekstern rekruttering av personale med førstestillingskompetanse og ekstern/intern rekruttering av personale til stipendiatstillinger Ekstern rekruttering i professorstillinger kan også vurderes, men dette har tidligere vist seg å være vanskelig. Det blir mer realistisk dersom forskningsmiljøene ved satsingsområdene bygges ytterligere opp og blir mer robuste. Plan for heving av pedagogisk kompetanse og plan for hospitering i praksisfeltet skal, når dette er relevant, inngå i individuelle avtaler om kompetanseheving som inngås mellom fagansatte og studieleder. Inntil videre foreligger det ikke overordnede planer på avdelingsnivå som ivaretar slik kompetanseheving. Uttrykte ønsker og behov om tilegnelse av slik kompetanse håndteres på individuelt grunnlag i samråd med studieleder. Å kvalifisere flere til dosentstillinger kan være et virkemiddel for å tilføre prestisje og tyngde til kompetanse rettet mot yrkesfeltet og pedagogisk virksomhet. Det foreligger nå en innlevert søknad om opprykk til dosentstilling ved avdelingen. Den forventes ferdigbehandlet i løpet av 2009. 7 Tiltak Utarbeiding og oppfølging av kompetansehevingsplaner er et sentralt virkemiddel for å oppnå AHS sine målsettinger for kompetanseheving. Planene skal ha en tidshorisont på minimum tre år. Dekan vil sikre at planene blir fulgt opp i henhold til retningslinjer vedtatt av Høgskolestyret. Dekan vil også sikre at tiltakene fortløpende blir evaluert for å avdekke om resultatene står i forhold til avdelingen sine forventninger, ressursbruk og definerte mål for kompetanseheving. 6
7 av 12 Planene skal sikre måloppnåelse gjennom forankring blant avdelingens ledelse, synliggjøring, bevisstgjøring, kontinuitet og oppfølging. Planene distribueres til høgskoleadministrasjonen, avdelingsstyre, dekan, programansvarlige, personal og økonomi ved avdelingen. Akademisk kompetanseheving Avdelingsstyret mener at det på sikt er faglig grunnlag for å utvikle både en master i barnevern og familieforskning og en master i aktivitet og bevegelse. Det tas sikte på en mastersatsing ved avdelingen i form av at dedikerte ressurser settes inn i en masterutdanning fra studieåret 2010/2011, ref A-sak 36/08. For å oppnå målsetningen om å tilby to mastergradsutdanninger ved avdelingen er det av kritisk betydning at avdelingen har fast tilsatte i professorstillinger tilknyttet satsingsområdene. Det må derfor tilrettelegges slik at medarbeidere som er i professorkvalifiseringsforløp sikres best mulig arbeidsbetingelser, både med hensyn til organisering av FoU-virksomheten ved avdelingen og til administrativ støtte. Tilrettelegging for kompetanseheving blant fast tilsatte består i hovedsak av FoU-tid tildelt av programmet. I stadig større grad vil det også bli aktuelt å frigjøre tid til forskning finansiert gjennom eksterne midler. Ikke minst grunnet en stram budsjettsituasjon ved avdelingen. Se for øvrig kapittel 9 for mer informasjon om finansiering og de økonomiske utfordringene avdelingen står overfor. Støtte og veiledning til kompetanseheving foretas på ulike måter i avdelingen. Veiledning i forhold til vitenskapelig arbeid er en av de oppgaver som ligger til professorstillingene. Professor II stillingene vil i stor grad bli benyttet til dette. Samtidig vil II-erne bidra til økt forskning innen satsingsområdene. Blant annet viser erfaring at tilsatte med professorkompetanse bidrar til at avdelingen får innvilget søknader på eksterne FoU-midler. Dette bidrar til kompetanseheving ved at øvrige internt tilsatte deltar i forskningen og bruker dette i kvalifiseringsforløp. Det er også en førstelektor ved avdelingen som har fått tildelt tid i 2009 til å veilede førstelektorsøkere i 2009. Pedagogisk kompetanseheving Ved nytilsettinger bør det som regel kreves at kandidatene har pedagogisk kompetanse. Unntak kan dog forekomme. Dersom kandidater ikke har slik kompetanse ved tilsetting bør det ved hvert enkelt tilfelle vurderes om den nytilsatte skal forplikte seg til å skaffe seg denne innen 2 år. Fortrinnsvis gjøres dette via Avdeling for lærer- og tolkeutdanning sitt kurs i høgskolepedagogikk. Krav til pedagogisk kompetanse bør spesifiseres i utlysningstekster ved nytilsetting av forsknings- og undervisningspersonale (se vedlegg 2 for forslag til tekst). Individuell tilrettelegging for heving av formell pedagogisk kompetanseheving innen arbeidsplanen må selvsagt være gjenstand for en økonomisk vurdering. Kompetanse fra praksisfeltet Ved avdelingen er det stadig behov for oppdatert kompetanse fra praksisfeltet. Det kan derfor diskuteres om det er behov for at avdelingen, eller enkelte program, utarbeider en plan for hospitering i praksisfeltet. Kombinerte stillinger er formelt sett ikke hospitering, men i kompetanseøyemed kan utbyttet bli det samme. Den økonomiske situasjonen tilsier at kombinerte stillinger, der en ekstern part betaler deler av lønnen, per i dag er et mer aktuelt virkemiddel enn hospitering. Avdelingen er nå i dialog med Trondheim kommune omkring slike stillinger. 7
8 av 12 8 Oppfølging Studielederne er nærmeste leder for tilsatte i vitenskapelige stillinger. Utover fastlagte rutiner bør studielederne ha løpende kontakt med sine medarbeidere om deres FoU-virksomhet. Personalkonsulent ved avdelingen støtter og tilrettelegger for studielederne, koordinerer den samlede kompetanseoversikten for AHS, som aggregeres fra planer på individ- og programnivå, og evaluerer resultatene av de tiltak som iverksettes. Økonomikonsulent ved avdelingen involveres også i arbeidet. For forslag til oppfølgingsrutiner på avdelingsnivå og individnivå, se vedlegg 3. 9 Kostnader Studielederne (tidl. programansvarlige) hadde i perioden 2005-2006 samtaler med alle tilsatte i vitenskapelige stillinger. De har i samråd med dekan prioritert ansatte hvor det fram til og med 2008 var antatt realistisk å legge opp et løp for kompetanseheving. I tillegg hadde førsteamanuensis Hans Gøran Eriksson i samme periode samtaler med aktuelle ansatte, der målet med samtalene var å klarstille arbeid som gjenstår før opprykk til førstenivået kan anses som realistisk. Enkelte ansatte har underskrevet en avtale sammen med programansvarlig og dekan der arbeidsoppgavene og finansieringen av arbeidet er konkretisert. Finansieringen består i hovedsak av FoU-tid tildelt av programmet, samt midler til frikjøp overført programmet fra avdelingen. Sistenevnte midler beløp seg på totalt kr 2 090 149. I noen enkelte tilfeller er arbeidet også finansiert av eksterne midler. Den økonomiske situasjonen ved avdelingen er meget presset. For budsjettet for 2009 er det per 01.02.09 ikke balanse mellom den økonomiske driftsrammen og budsjetterte utgifter. Til kompetansehevingsplan for 2009 legges det derfor til grunn at det ikke er innvilges midler fra avdelingen til kompetanseheving. Tidligere tildelte kompetansehevingsmidler fra avdelingen skal etter regnskapet være brukt opp innen utløpet av 2007 (se vedlegg 2 for oversikt over kostnader fordelt pr program for perioden 2006 2007). Videre gjelder føringer om at tildeling av FoU-tid i 2009 ikke skal skje på bekostning av å få lønnsbudsjettet ved programmene i balanse, jfr A-sak 02/08. Dette vil trolig delvis måtte gå på bekostning av tildeling av budsjettfinansiert FoU-tid. Avdelingen har fremdeles som mål å kunne tildele minst 25 prosent budsjettfinansiert tid til FoU arbeid. Slik budsjettsituasjonen er for 2009 vil det imidlertid prioriteres å få den enkeltes FoU-tid i større grad finansiert via eksterne oppdrag og midler. 10 Evaluering Evaluering av kompetansehevingsplanene vil fokusere på nytteperspektivet. Evalueringen er derfor en kortfattet vurdering av hva avdelingen får igjen for investeringer i kompetanseheving blant vitenskapelig personale, i hvilken grad tiltakene bidrar til måloppnåelse og eventuelle behov for endringer av mål, strategier og tiltak. Avdelingen er stort sett i rute i forhold til målsettinger om å oppfylle NOKUT-krav omtalt under kap. 4. Avdelingen ligger imidlertid noe etter de opprinnelige målsettinger og planer for perioden 2006 2010. I forhold til førstestillingskompetanse er det i mindre grad avgang og manglende 8
9 av 12 ekstern rekruttering, og i større grad forsinkelser i de individuelle kompetansehevingsforløpene som er årsaken til at avdelingen ligger etter målsettingene i måltavlen. Eksempelvis mottok 15 personer kompetansehevingsmidler fra avdelingen i 2006/2007. Etter planen skulle alle disse ha oppnådd kompetanseheving innen utløpet av 2008. Kun 7 av 15 (47 %) har oppnådd dette. Forsinkelser i individuelle kompetansehevingsforløp kan muligvis reduseres ved ytterligere forbedring i forhold til tilrettelegging, samt tettere oppfølging fra programansvarlig. Se evt. vedlegg 1 for veiledning til oppfølgings- og medarbeidersamtaler. Samtidig medfører den økonomiske situasjonen ved avdelingen at det kan bli vanskeligere å tilby den enkelte tilsatte den tilrettelegging som skal til for å oppnå den kompetansehevingen det er lagt opp til i planen og avdelingens måltavle. Hvis utviklingen fortsetter kan det vurderes om målsettinger i måltavlen bør justeres. Det bør også vurderes å i større grad systematisere tilbudet av veiledning ved kompetanseheving; både i forhold til vitenskapelig arbeid og for utforming av søknader om opprykk. Avdelingen vil kunne bidra, men et robust og økonomisk effektivt apparat kunne kreve innsats fra høgskolen sentralt. Med hensyn til målsetningen om å tilby mastergrader ved avdeling fra studieåret 2010/2011 er det kritisk at det per i dag ikke er utsikter til at AHS skal nå målsetning 3 professorer tilsatt på full tid innen utløpet av 2011. Avdelingen er i ferd med å utvikle et fruktbart forskermiljø med stipendiater og professorer tilknyttet satsingsområdene. Det antas at ekstern rekruttering i professorstillinger blir mer realistisk dersom forskningsmiljøene ved satsingsområdene bygges ytterligere opp og blir mer robuste. Det er også verdt å merke seg at enn høy andel av førstestillinger ved enkelte program kan føre til utfordringer i forhold til undervisning i praktisk ferdighetstrening. Overføring til stipendiatstillinger, tid avsatt til kompetanseheving og et høyt akademisk nivå i fagstaben kan medføre et stadig behov for fortløpende tilsetting av midlertidig tilsatte med oppdatert praksiserfaring. Dette kan skape uro i arbeidsmiljøet. Samtidig som midlertidige fortløpende kan erverve seg rettigheter i forhold til fast tilsetting. Dette kan være problematisk i forhold til den økonomiske situasjonen ved avdelingen. Det kan også være problematisk med midlertidige tilsettinger i kvalifiseringsforløp mot doktorgrad/1. amanuensis, dvs eksternt rekrutterte PhD-stipendiater. For avdelingen må PhDstipender betraktes som et langsiktig virkemiddel for rekruttering av førstekompetanse. Dette kan være en hensiktsmessig måte å nyrekruttere førstekompetanse på sikt. Samtidig vil det grunnet den økonomiske situasjonen ved avdelingen være en utfordring å få tilsatt midlertidig tilsatte stipendiater i fast stilling etter endt stipendiatperiode. Dette må det tas høyde for i den langsiktige personalplanleggingen. 9
10 av 12 Vedlegg 1. Oppfølgingsrutiner kompetanseheving på avdelings- og individnivå. Forslag til oppfølgingsrutiner på avdelingsnivå: 1. Medarbeidersamtaler: Kompetanseheving er et tema i de årlige medarbeidersamtaler mellom programansvarlig og fagansatte. 2. Årlig rapportering av kompetansehevingsplaner til Høgskolestyret (Utføres i januar, med forbehold om endringer av Høgskolestyrets årshjul). Sammenfaller i tid med rapportering av avdelingenes årsplaner. Dekan utpeker en medarbeider (personalkonsulent for foreliggende plan) til å gjennomføre det praktiske arbeidet med rapportering av kompetanseplaner. Evaluering av tiltak inngår i rapporten. Forslag til oppfølging på individnivå: Følgende momenter relatert til kompetansehevingsplanen bør kartlegges via årlige medarbeidersamtaler mellom studieleder og medarbeider (Dette er kun en veiledning for programlederne, ikke retningslinjer): Behov for heving av pedagogisk kompetanse og behov for hospitering i praksisfeltet når dette er relevant. Hvor mye av de tildelte midlene og tid fra avdelingen er disponert til nå. Plan for videre anvendelse av midler og tid. Hvordan midlene og tiden står i forhold til det arbeid som er gjennomført og til det arbeid som gjenstår. Er det behov for å prioritere kompetanseheving på bekostning av andre prosjekter? Behov for støtte: Den ansattes behov for veiledning både i forhold til vitenskapelig arbeid og utforming av søknader om opprykk, samt tilrettelegging av arbeidssituasjon. 2. Kompetansekrav synliggjort i utlysningstekst Ved nytilsettinger av forsker- og undervisningspersonale kan følgende formulering legges inn i utlysningsteksten: Til stillingen kreves det vitenskapelig kompetanse på minimum [det angis] nivå. Videre kreves det praktisk høgskolepedagogisk kompetanse. Den som tilsettes uten å ha formell universitets- eller høgskolepedagogisk kompetanse og ikke kan dokumentere tilsvarende kvalifikasjoner, pålegges i løpet av to år å gjennomgå godkjent kurs i høgskolepedagogikk. vil gi tilbud om slikt kurs. 10
11 av 12 3. Oversikt kompetansehevingsplan AHS 2009-2011. (Vedlagt) 4. Individuelle kompetansehevingsplaner pr program 2009-2011 (unntatt offentlighet) 5. Finansiering av kompetanseheving pr program perioden 2009-2011 (unntatt offentlighet) 6. Tabell: Sammenligning av kompetansehevingsplaner ved AHS for perioden 31.12.06-31.12.11 KHP/Tidspkt 31.12.06 31.12.07 31.12.08 31.12.09 31.12.10 31.12.11 Min. lektor ihht KHP 07 83,2 % 88,7 % 91,9 % 94,5 % 96,8 % Min. lektor ihht KHP 09 83,2 % 87,9 % 88,7 % 92,7 % 91,5 % 94,0 % 1. komp ihht KHP 07 18,6 % 30,2 % 41,0 % 50,2 % 58,0 % 1. komp ihht KHP 09 18,6 % 21,9 % 27,2 % 40, 3 % 50,0 % 56,2 % Professorer ihht KHP 07 1,9 % 2,7 % 2,6 % 2,6 % 3,9 % Professorer ihht KHP 09 1,9 % 1,8 % 2,8 2,8 % 2,8 % 4,1 % Andel program m/ min 20 % 1. komp ihht KHP 07 Andel program m/ min 20 % 1. komp ihht KHP 09 Andel program m/ min 50 % 1. komp ihht KHP 07 Andel program m/ min 50 % 1. komp ihht KHP 09 3/7 5/7 7/7 7/7 7/7 7/7 3/7 3/7 5/7 6/7 7/7 7/7 1/7 1/7 2/7 3/7 5/7 1/7 0/7 0/7 3/7 4/7 5/7 Forklaringer til tabell: KHP 07: Status og planer ihht kompetansehevingsplan av 01.02.07. KHP 09: Status og planer ihht kompetansehevingsplan av 01.02.09. Fet skrift: Status Uthevet skrift: Planer Kilder 1. Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger (FOR 2006-02-09). 2. Forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studier og kriterier for akkreditering av institusjoner i norsk høyere utdanning (Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) 25.01.06) 3. Veiledende retningslinjer for søknad og vurdering av søknad om opprykk til dosent etter kompetanse. Skriv av 02.07.07 fra Universitets- og høgskolerådet. 4. Individuelle avtaler om kompetanseheving ved AHS. 5. AHS 2006-2008 (HS-sak 32/06). 6. Kompetansehevingsplan for AHS 2007 2010 (HS-sak 15/07). 7. Kompetansehevingsplan for AHS 2008 2010 (HS-O-13/08). 8. Mal for kompetansehevingsplan for undervisnings- og forskerstillinger (notat av 16.01.08 fra Seksjon for personaladministrasjon og organisasjonsutvikling). 11
12 av 12 9. Strategisk kompetansestyring. Lai., Linda, Fagbokforlaget, 2. utg. 2004. 10. Strategisk plan for 2007-2010 11. Strategisk plan for 2005-2010 (vedtatt i Høgskolestyret 16.03.05). 12. Tildelingsbrev 2009 for AHS 2009. 12