Vernet natur Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/vernet-natur/ Side 1 / 7
Vernet natur Publisert 18.03.2016 av Miljødirektoratet Hovedmålet med å opprette verneområder er å sikre et representativt utvalg av Norges naturtyper og landskap for kommende generasjoner. Vern skal også bidra til å sikre områder av spesiell verdi for planter og dyr. Gammelt setermiljø, med gammel kulturmark og lafta bygninger i Gutulia nasjonalpark, Engerdal, Hedmark. Foto: Bård Bredesen, naturarkivet.no http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/vernet-natur/ Side 2 / 7
Bildet er fra Almedalen i Asker kommune. I 2003 ble Almedalen inkludert i Hagahogget Naturreservat. Her er det et almetre som har falt overende og mose og lav finner gode levekår på den døde stokken. Foto: Kim Abel, naturarkivet.no Dette er en av Norges største eiker. Den står i Berge landskapsvernområde i Kvam i Hordaland. Formålet med vernet av dette området er å ta vare på en lund med gamle styva eiketrær, et vann med interessant sumpvegetasjon og gamle bygninger. Foto: Kim Abel, naturarkivet.no http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/vernet-natur/ Side 3 / 7
Bildet er fra Gjermundsholmen naturreservat. Formålet med vernet er å bevare et vakkert og egenartet kystlandskap med kalkfuruskog, kalkbergvegetasjon, kalktørrenger og havstrandvegetasjon, med et stort antall kravfulle og sjeldne plante og insektarter. Foto: Sigve Reiso, naturarkivet.no Tømmervika i Semsvannet landskapsvernområde er et viktig våtmarksområde med flere sjeldne arter av starr og insekter. Foto: Kim Abel, naturarkivet.no http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/vernet-natur/ Side 4 / 7
TILSTAND 17,1 prosent av Norges landareal vernet De største truslene mot det biologiske mangfoldet i Norge er at leveområder for dyr og planter blir ødelagt og oppdelt. Nasjonalparker og andre naturvernområder sikrer sårbare og truede naturtyper, og de bevarer områder av internasjonal, nasjonal og regional verdi. Konvensjonen om biologisk mangfold er en global avtale om bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold. På partsmøtet (COP10) høsten 2010 ble landene enige om nye mål for 2020. Nå er det et felles mål å sikre et effektivt og representativt vern av 17 prosent av arealet på land og i ferskvann og 10 prosent av verdens kyst og havområder. Verneområder i Norge Av de 17,1 prosent av Norges fastlandsareal som er vernet, dominerer høyfjellsområder i arealomfang. Flere viktige naturtyper er ennå ikke tilstrekkelig fanget opp, blant annet er kyst og sjøområder foreløpig dårlig representert. Du finner mer informasjon om dette i nasjonalt miljømål for naturmangfold om å bevare et representativt utvalg av norsk natur (mål 1.3), og de indikatorene som benyttes for å evaluere dette målet. Utvikling i vernet landareal (km2) 60000 40000 km2 20000 0 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 Andre fredninger Naturreservat Landskapsvernområde Nasjonalpark Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Se tabell for antall og areal vernede områder i Norge Av Norges sjøareal innenfor grunnlinjen på totalt 90 000 km², er ca. 2900 km² vernet. I tillegg er ca. 4315 km² sjøareal vernet omkring øya Jan Mayen. Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på et utsnitt av fjord og kystområdene som en knapt finner tilsvarende av andre steder i verden. Nasjonalparkene Ytre Hvaler og Færder omfatter store skjærgårdsområder, men fjordområder er ellers i liten grad representert. I 2013 ble de tre marine verneområdene Saltstraumen, Tauterryggen og Framvaren vernet. Klikk deg inn på kartet og finn områder som er vernet. Her finner du både nasjonalparker, naturreservater m.m. Verneområder på Svalbard Verneområdene på Svalbard er forankret i Svalbardmiljøloven. Naturvernområdene på Svalbard omfatter til sammen ca. 65 prosent av øygruppens landareal, og ca. 87 prosent av territorialfarvannet ut til 12 nautiske mil. http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/vernet-natur/ Side 5 / 7
Vernet natur på Svalbard Totalt 39 800 km2 vernet km2 Naturreservater Nasjonalparker Andre fredningsområder Kilde: Miljødirektoratet Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Se tabell for antall og areal vernede områder på Svalbard KONSEKVENSER Naturtyper og arter kan forsvinne En fortsatt oppsplitting og nedbygging av naturarealene vil virke negativt inn på det biologiske mangfoldet. Viktige naturtyper står i fare for å forsvinne. Kommende generasjoner vil kunne få dårligere muligheter til bærekraftig bruk og opplevelse av biologisk mangfold enn oss. PÅVIRKNING Økende press på naturen Den generelle samfunnsutviklingen, med drivkrefter som befolkningsvekst, forbruksvekst, teknologi og handel, gjør at presset på naturområdene øker. Store, inngrepsfrie områder splittes opp og viktige leveområder for planter og dyr bygges ned, dyrkes opp, dreneres og hogges. Jord og skogbruk, turistindustrien og veisektoren er blant de faktorene som endrer arealene mest. Årlig rapporterer forvaltningsmyndigheten hvilke trusselfaktorer som de mener er mest alvorlig i de enkelte verneområder. Da nevnes oftest gjengroing, fremmede arter og forstyrrelser. Deretter følger tekniske inngrep og slitasje på naturen. TILTAK Økt vern og bedre forvaltning av vernet natur Naturmangfoldloven er det viktigste virkemiddelet for å øke og å skape et mer representativt vern i Norge. I tillegg gir den mulighet for å forvalte de vernede områdene på en bedre måte. Over en fjerdedel av verneområdene har en forvaltningsplan eller skjøtselsplan (se indikator under miljømål 1.3). I sin årlige rapportering for verneområdene oppgir forvaltningsmyndigheten både behov knyttet til tilrettelegging og til skjøtsel. http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/vernet-natur/ Side 6 / 7
For tilrettelegging nevnes aller mest behov for å sette opp infotavler og verneskilt. Ut over dette vises det også til vesentlig behov for å merke verneområdene bedre med grensemerker, vedlikeholde eller etablere veier, stier og løyper, samt å få laget brosjyrer, kart og bedre informasjon på internett. Når det gjelder skjøtsel er det særlig behov for å fjerne fremmede/uønskede arter og å foreta hogst, brenning, eller annen rydding av trevegetasjon. Mer beiting av vegetasjonen og søppelrydding nevnes også hyppig. Behov for mer kunnskap gjennom kartlegging av naturtyper og restaurering, særlig av myr og våtmark, er også tydelige utfordringer i verneområdene. Arbeid for vern av natur Gjennomføring av nasjonalparkplanen fører til at vi når målet om et representativt vern av fjellområdene. Gjennom Innst.S.nr. 46 (2003-2004) har Stortinget sluttet seg til at det skal arbeides for utvidet vern av skog. Det pågår et langsiktig arbeid med frivillig vern av skog. I tillegg arbeides det med skogvern på statsgrunn og annen offentlig eid grunn. Ved utgangen av 2015 var ca. 2,9 prosent av den produktive skogen vernet. Fylkesvise verneplaner for myr, våtmark, edelløvskog, rik løvskog og sjøfugl ved kysten er i all hovedsak vedtatt. Det pågår et omfattende arbeid med en marin verneplan. Den skal sikre et representativt nettverk av marine verneområder. Norsk institutt for naturforskning (NINA) har evaluert vernet i Norge. Evalueringen viser at det fortsatt finnes klare mangler ved vernet i Norge. Mye fjell er vernet, men lite skog. Mer enn halvparten av de 65 naturtypene NINA har vurdert regnes å ha et stort udekket behov for vern. Forskerne mener det er et klart behov for å supplere vernet for naturtyper som ligger i lavlandet og nær kysten. Les rapporten fra NINA (PDF-fil) Mange verneområder er avhengige av skjøtsel for at verneverdiene skal kunne bevares. De siste årene er det bevilget mer midler til å lage forvaltnings og skjøtselsplaner og midler til skjøtselstiltak. Samtidig utvikles også et nytt og samordnet oppfølgingssystem for verneområdene. Vern er viktig, men ikke nok Verneområder er viktige for å bevare en natur med levedyktige bestander av planter og dyr, men er ikke tilstrekkelig alene. Etter gjennomføring av det planlagte vernet vil det fortsatt være naturtyper som i mindre grad er fanget opp. Hovedtyngden av Norges areal vil ikke være vernet. Måten vi behandler og forvalter vår "hverdagsnatur" på vil derfor ha stor betydning for bevaring av det biologiske mangfoldet. Verneområder > Med verneområder mener vi både områder opprettet etter den gamle naturvernloven og etter naturmangfoldloven som trådte i kraft 1. juli 2009. http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/vernet-natur/ Side 7 / 7