Byrådssak 197/17 Årsrapport for Bergen Kommunale Pensjonskasse (BKP) for 2016 GOMI ESARK-0870-201601215-52 Hva saken gjelder: Pensjon er i hovedsak langsiktig sparing, og størrelsen på avkastningen er derfor viktig. Summen av samlet innbetalt premie og garantert rente, (premiereserven), skal dekke fremtidige pensjonsforpliktelser og administrasjon. Meravkastning gir over tid et bidrag til redusert premie. BKP sitt resultat i fjor var svært godt. Verdijustert avkastning ble 7,2 %. Dette var høyere enn det langsiktige avkastningsmålet på 5,5 % og høyere enn de pensjonsleverandører som BKP sammenlignes med. Fjorårets gode resultat har dessuten medført at BKP har kommet opp på samme gjennomsnittlige avkastning de siste fem år som for kommunens avtale med KLP. Lavt rentenivå gjør det utfordrende å oppnå god avkastning. Det gode resultatet medførte at BKP satte av kr 244 mill. til premiefond. (inkludert avregning for reguleringspremie og ikke- forsikringsbare ytelser.) Om lag 94 % av beløpet tilfaller bykassen. Premiefond kan bare brukes til premiebetaling, og bruk av premiefond reduserer premieavvik. Styret i pensjonskassen vurderer BKP sin risikobærende evne til å være tilstrekkelig til at midlene kan forvaltes etter den vedtatte strategi. Årsrapporten burde også omtalt hvordan BKP tar hensyn til klima og bærekraft ved valg av de direkteinvesteringer BKP foretar i ulike selskaper og eiendommer. Bergen kommune kan velge mellom å ha egen pensjonskasse eller å inngå avtale med KLP om levering av kollektiv tjenestepensjon også for BKPs medlemmer. Selv om kommunen ikke har andre mulige leverandører, er det nyttig å sammenligne BKPs resultater over tid med tilsvarende leverandører til andre større kommuner. I tariffavtaler har kommunene gitt et pensjonsløfte som finansieres ved pensjonspremie og finansavkastning. Kommunene må svare arbeidsgiveravgift av betalt pensjonspremie, mens finansavkastning og egenkapitalinnskudd er fritatt for arbeidsgiveravgift. Dette innebærer også at bruk av premiefond er fritatt for arbeidsgiveravgift. Kommunen har tre pensjonsleverandører: BKP, KLP og Statens Pensjonskasse. Om lag 70 % av de ansatte har pensjonsordning gjennom BKP. De to andre har omtrent 15 % hver. Bykassens regnskap viser at samlede pensjonsmidler økte med nær kr 0,7 mrd. i fjor og utgjorde nær kr 18,4 mrd. ved årsskiftet. Av dette var kr 12,7 mrd. i BKP. Pensjonsforpliktelsene økte med kr 0,9 mrd. og utgjorde nær kr 20,9 mrd. ved årsskiftet. Av dette var kr 14,2 mrd. i BKP. Saksutredningen er delt inn i to deler. Den første delen omhandler BKP og sammenligner pensjonskassen med andre pensjonsleverandører og med seg selv. Den andre delen redegjør for noen endringer i rammevilkårene for kommunale tjenestepensjoner og den virkning dette har fått for bykassens regnskap for i fjor samt effekter i årene som kommer. 1
Pensjonskassens virksomhet er utenfor det rammeområde som bystyret har delegert til byrådet. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: I følge 7-1 i BKP sine vedtekter skal bystyret orienteres om pensjonskassens årsregnskap og årsberetning. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bystyret tar årsrapport fra Bergen kommunale pensjonskasse for 2016 til orientering. Dato: 16. mai 2017 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Harald Schjelderup byrådsleder Dag Inge Ulstein byråd for finans, innovasjon og eiendom Vedlegg: Årsrapport for Bergen kommunale pensjonskasse for 2016. Forsikringsteknisk oppgjør for Bergen kommunale pensjonskasse for 2016. 2
Saksutredning: Del 1. Det er arbeidsgiver som har ansvaret for å spare til pensjon for de ansatte. I offentlige ordninger bidrar den ansatte selv med to prosent av pensjonsgrunnlaget i pensjonsinnskudd. Grunnlaget består av lønn og faste tillegg. I offentlig tjenestepensjon må risikoytelsene også omfatte uførepensjon og etterlattepensjon. Arbeidsgiver dekker i tillegg en del ikke-forsikringsbare ytelser som AFP, tidligpensjon og bruttogaranti. Pensjonsvirkning av årlig lønnsregulering og regulering av grunnbeløpet i folketrygden av opptjente og oppsatte rettigheter (reguleringspremie), skal betales når faktisk kostnad for året er fastslått. Sammenligning av nøkkeltall blant leverandører av kommunal tjenestepensjon. Nøkkeltall som viser verdiskapning: Verdijustert avkastning i prosent *) Pensjonsleverandør 2016 2015 siste 5 år Bergen Kommunale Pensjonskasse 7,2 % 3,3 % 6,6 % KLP investeringsvalg fellesordning 6,2 % 4,0 % 6,6 % KLP sykepleierordning 5,8 % 3,9 % 6,0 % Oslo Pensjonsforsikring AS (Oslo kommune) 5,3 % 5,1 % 7,1 % Trondheim Kommunale Pensjonskasse 3,6 % 4,0 % 4,6 % *) Aritmetisk gjennomsnitt er benyttet i sammenligningen av avkastningen de siste fem år. Bergen kommune har avtale om investeringsvalg for pensjonsmidler i KLPs fellesordning. Forsikringsrelaterte driftskostnader i prosent av gjennomsnittlig kundefond. Pensjonsleverandør 2016 2015 siste 5 år Bergen Kommunale Pensjonskasse 0,22 % 0,21 % 0,21 % KLP Forsikring 0,26 % 0,25 % 0,27 % Oslo Pensjonsforsikring AS 0,24 % 0,24 % 0,26 % Trondheim Kommunale Pensjonskasse 0,26 % 0,25 % 0,26 % Nøkkeltall som viser soliditet: Fra og med 2016 er solvensmargin det sentrale nøkkeltallet for vurdering av soliditet. Solvensmargindekning pr. 31.12. i prosent av minstekravet Pensjonsleverandør 2016 2015 2014 2013 2012 Bergen kommunale pensjonskasse 335 % 318 % 286 % 292 % 262 % KLP Forsikring 209 % 280 % 228 % 229 % 233 % Oslo Pensjonsforsikring AS 495 % 323 % 294 % 292 % 281 % Trondheim kommunale pensjonskasse 348 % 288 % 296 % 279 % 218 % Utfyllende nøkkeltall for bufferkapital: Forsikringskapitalen er fellesbetegnelsen for premiereserve, premiefond, kursreguleringsfond og tilleggsavsetninger. Dette er flyttbare kundemidler. Premiereserve skal være tilstrekkelig til å dekke pensjonsforpliktelser og administrasjon. Kursreguleringsfond og tilleggsavsetninger inngår i finansielle buffere sammen med egenkapital. Det kan derfor være nyttig å sammenligne tilleggsavsetninger og kursreserver blant sammenlignbare pensjonsleverandører. Tilleggsavsetninger er tilbakeholdte overskudd som kan benyttes til å dekke garantert rente på pensjonsmidlene. Tilleggsavsetningene kan imidlertid ikke brukes til å dekke negativ avkastning. Kursreserver er differansen i prosent mellom virkelig verdi av eiendelene og den bokført verdi. 3
Tilleggsavsetninger i prosent av eiendeler i kundeportefølje pr. 31.12. Pensjonsleverandør 2016 2015 2014 2013 2012 Bergen kommunale pensjonskasse 6,3 % 6,1 % 5,0 % 4,8 % 3,5 % KLP Forsikring 5,3 % 4,7 % 4,4 % 3,9 % 4,4 % Oslo Pensjonsforsikring AS 5,4 % 2,9 % 3,0 % 2,9 % 2,6 % Trondheim kommunale pensjonskasse 5,8 % 5,4 % 5,7 % 4,5 % 4,9 % Kursreserver i prosent av eiendeler i kundeporteføljen pr. 31.12. Pensjonsleverandør 2016 2015 2014 2013 2012 Bergen kommunale pensjonskasse 7,1 % 4,7 % 5,5 % 4,0 % 0 KLP Forsikring 6,1 % 5,0 % 5,0 % 3,3 % 3,3 % Oslo Pensjonsforsikring AS 12,3 % 13,0 % 11,3 % 9,4 % 5,5 % Trondheim kommunale pensjonskasse 4,2 % 4,1 % 2,9 % 1,8 % 0,6 % Tallene betyr at BKP har nok tilleggsavsetninger og kursreserver (6,3 % + 7,1 %) til å dekke fjorårets garanterte rente, 2,6 % p. a, i fem år. Lavt rentenivå medfører redusert kapitalavkastning over tid. Soliditet er derfor viktig for å kunne gjennomføre valgt kapitalforvaltningsstrategi. Oslo Pensjonsforsikring AS har best soliditet, og avkastingen over fem år er høyere enn for de øvrige tre pensjonsleverandørene. Størrelsen på bufferkapital og aksjeandel har over tid betydning for størrelsen på avkastningen. (Trondheim Kommunale Pensjonskasse har mot slutten av 2016 fått økt solvenskapital. Dette påvirker solvensmargindekning pr 31.12.16 men har liten betydning for avkastningen i 2016.) Sammenligning mellom kommunens avtale med KLP fellesordning og BKP Fordi Bergen kommune kan velge mellom å ha egen pensjonskasse eller å inngå avtale med KLP om levering av kollektiv tjenestepensjon, foretas det en mer utfyllende sammenligning mellom disse to. a) Avkastning, kostnader, ord. premier og kapitalkostnader BKP KLP Gjennomsnittlig avkastning siste 5 år *) 6,6 % 6,6 % Gjennomsnittlig avkastning siste 10 år *) 5,4 % 5,6 % Gjennomsnittlige kostnader siste 5 år **) 0,21 % 0,27 % Gjennomsnittlige kostnader siste 10 år 0,23 % 0,32 % Ordinære premier i 2016 i prosent av pensjonsgrunnlaget ***) 9,66 % 9,74 % Kapitalinnskudd og rentegarantipremie i % av premiereserve 1.1. 0,59 % 0,70 % *) Rentesrente er ikke inkludert. **) Målt i prosent av gjennomsnittlig kundefond. ***) Inkluderer forsikringspremie, termintillegg administrasjonstillegg, administrasjonsreservepremie, bruttogaranti og tidligpensjon (85 års regelen og AFP 65-67 år.) For å kunne sammenligne inngår utgifter til BKP for AFP 65-67 i prosentsatsen. For KLP er dette inkludert i satsene som selskapet oppgir. Konklusjon: Det er liten forskjell når det gjelder avkastning, kostnader og ordinære premier. Det er høyere kapitalinnskudd til KLP enn BKP. b) Kapitalbinding og soliditet Solvensmargindekning, tilleggsavsetninger og kursreserver viser at BKP er langt mer solid enn KLP. Det vil etter all sannsynlighet komme år der finansielle verdier reduseres. God soliditet behøves for å kunne opprettholde vedtatt investeringsstrategi og skape tilfredsstillende framtidig avkastning også etter år med tap. KLP har i stor grad utnyttet sin risikokapasitet men også skapt minst like høy avkastning som BKP. BKP har investert mer forsiktig i forhold til å utnytte solvenskapitalen. 4
Finansdepartementet sendte høsten 2016 på høring et forslag om nye kapitalkrav for pensjonskasser. Pensjonskasser er ikke underlagt Solvens II regelverket, men forslaget innebærer at pensjonskassene underlegges en forenklet versjon av de nye kapitalkravene for forsikringsforetak (Solvens II-kravene). Finanstilsynet foreslår at nye kapitalkrav for pensjonskasser innføres med virkning fra 1.1.2018, men med en overgangsfase til 1.1.2032. Forslaget innebærer kapitalkrav grovt sett på samme nivå for pensjonskasser som for forsikringsselskaper, og ivaretar dermed hensynet til like konkurranseforhold. BKP er imidlertid godt kapitalisert og rustet til å møte skjerpede krav. For bykassen innebærer pensjonsordning i BKP langt større kapitalbinding enn tilsvarende avtale med KLP. Bykassen hadde kr 812,6 mill. i bokført egenkapitaltilskudd til BKP pr 31.12.16. Dette utgjorde 7,8 % av premiereserven. For nye avtaler krevde KLP pr. 31.12.15 et innskudd tilsvarende 2,84 % av premiereserven. Flytting av forsikringsavtalen fra BKP til KLP vil kunne frigjøre om lag kr. 0,5 mrd. for bykassen som kunde. Noe av årsaken til denne store forskjellen er at nye avtaler får del i KLPs opptjente egenkapital ved flytting av pensjonsordning til selskapet. På den annen side får en kunde som flytter avtalen fra KLP, ikke med mer egenkapital enn det som er skutt inn. c) Teknologi og samhandling BKP mangler pr. i dag et tjenlig pensjonssystem som legger tilrettelegger for effektiv samhandling med kommunen når det gjelder pensjonsregistrering, medlemskontroll og feilretting. Imidlertid forventes det at ny arbeidsgiverportal og bedre teknologisk løsning tas i bruk fra sommeren 2017. Forhåpentligvis vil dette gi et vesentlig bidrag til å rette opp systemsvakheter som BKP nå har. KLP sitt pensjonssystem er bedre tilpasset kommunens behov. Systemet er interaktivt slik at sentrale medarbeidere med utvidede tilganger kan foreta registreringer, legge inn lønnsgrunnlag og endringer i lønn- og stillingsstørrelse, foreta løpende inn- og utmeldinger av aktive medlemmer, slå opp medlemshistorikk samt å rette opp feil. Dette bidrar til å sikre sammenfallende data i kommunens lønnsog personalsystem og i KLP sitt pensjonssystem. Systemet er tilrettelagt for medlemskontroller for å sikre god datakvalitet. Dette medfører også bedre kvalitet av økonomiske størrelser som pensjonspremie og pensjonskostnader. d) Fordeler knyttet til medlemskap i pensjonsordning Kommunal tjenestepensjon er tariffestet og uavhengig av pensjonsleverandør. Utover dette har KLP gode nettbaserte tilbud og informasjonsløsninger til sine medlemmer når det gjelder banktjenester, forsikring og fondstjenester. BKP har også nettbaserte pensjonstjenester, men mangler helt eller delvis det øvrige tilbudet. Når det gjelder boliglån er renten høy, låneutmålingen lav og låneformål lite fleksibelt. I motsetning til KLP, Statens Pensjonskasse og private pensjonsordninger er ikke pensjonsrettigheter i BKP registrert gjennom Norsk Pensjon AS. Dette innebærer at de av BKP sine medlemmer som i tillegg har pensjonsrettigheter fra andre offentlige eller privat pensjonsordninger, ikke får samlet oversikt over rettighetene sine. Norsk Pensjon AS er knyttet til Finansportalen.no. Finansportalen.no er en tjeneste fra Forbrukerrådet, og skal gi forbrukerne makt og mulighet til å ta gode valg i markedet for finansielle tjenester. Portalen består av digitale verktøy som blant annet hjelper forbrukerne til å sammenlikne bank- forsikrings- og investeringsprodukter. Både banker og forsikringsselskaper har innrapporteringsplikt til finansportalen. 5
Tallstørrelser som ikke sammenlignes med andre pensjonsleverandører. De neste tabellene viser avkastning, fordeling av aktiva, resultatsammensetning og premieinntekter. Detaljoversikt over BKPs verdijusterte avkastning de fem siste år. Avkastning i prosent p.a. 2016 2015 2014 2013 2012 Norske aksjer 26,9 % -2,0 % 5,1 % 21,7 % 13,6 % Utenlandske aksjer 6,5 % 15,6 % 20,4 % 29,2 % 8,6 % Omløpsobligasjoner, norske 4,2 % -0,9 % 3,6 % 4,9 % 6,9 % Omløpsobligasjoner, utland 6,8 % -1,0 % 5,4 % 3,2 % *) Anleggsobligasjoner 5,3 % 5,2 % 5,1 % 4,8 % 5,2 % Hedgefond 1,2 % 12,1 % 15,0 % 10,7 % 4,2 % Eiendom 11,2 % 8,0 % 8,5 % 6,2 % 6,3 % *) Avkastning på utenlandske omløpsobligasjoner er rapportert særskilt fra og med år 2013. BKPs fordeling av aktiva de siste fem år. Fordeling av aktiva målt i % 2016 2015 2014 2013 2012 Pengemarked 4 % 2 % 3 % 3 % 2 % Utlån og fordringer 0 % 0 % 1 % 1 % 1 % Omløpsobligasjoner 47 % 47 % 43 % 42 % 40 % Anleggsobligasjoner 15 % 17 % 21 % 24 % 29 % Eiendom 10 % 9 % 9 % 7 % 8 % Aksjer 20 % 21 % 20 % 20 % 17 % Hedgefond 4 % 4 % 3 % 3 % 3 % Selv om aktiva er fordelt noenlunde likt over tid, varierer avkastningen mye fra år til år. Det er markedsrisiko knyttet til alle typer plasseringer. For å redusere risiko spres investeringene på flere typer aktiva. Den garanterte rente på pensjonsmidler var 2,61 % i fjor. Nær alle typer aktiva gav høyere avkastning i enn den garanterte rente. BKPs resultater de siste fem år (mill. kr.) og fordeling av resultatene. Beløp i mill. kr 2016 2015 2014 2013 2012 Avkastningsresultat 630,3 135,9 448,6 620,3 412,7 Risikoresultat 79,9 433,6 54,9 159,2 37,0 Administrasjonsresultat 7,2 8,1 5,9 6,8 7,1 Fortjenesteelement for risiko 1,1 Rentegarantipremie 11,0 10,0 14,5 12,0 8,3 Sum 728,4 587,5 523,9 799,3 465,1 Til/fra kursreguleringsfond -385,0 59,8-220,8-439,2 0 Resultat til fordeling 343,4 647,3 303,2 360,1 465,1 Til/fra tilleggsavsetninger -100,0-184,2-65,0-181,0 0 Tilført premiereserve/premiefond -225,2-445,0-299,3-159,2-449,7 Resultat av teknisk regnskap 18,2 18,1-61,1 19,8 15,4 Avkastingsresultatet viser virkningene av svingningene i finansmarkedet sammenholdt med den valgte risikoprofil. Premiefond i BKP for bykassen og øvrige administrasjoner Beløp i mill. kr. 2016 2015 2014 2013 2012 Premiefond pr. 1.1. 589 523 418 430 518 Årets avsetning 244 160 299 129 0 Renter 15 15 13 13 16 Årets bruk -133-109 -207-154 -103 Premiefond pr. 31.12 715 589 523 418 430 6
Premiefondet kan bare brukes til finansiering av premie. Bykassens bruk utgjorde kr 129 mill. i fjor. Bykassens saldo pr 31.12.16 utgjør kr. 674 mill. Disponering av fjorårets avsetning vil bli foretatt ved høstens rullering av bykasses handlings- og økonomiplan. BKP sine premieinntekter. Pensjonsrettigheter tjenes opp med 1/30 del hvert år. I tillegg skal det betales reguleringspremie av årets lønnsvekst og regulering av løpende pensjoner. Det er veksten i perioden 1.1.-31.12. (datolønnsveksten) hvert år som gir grunnlag for reguleringspremie. På grunn av ulikt lønnsoverheng fra år til år, (forskjellen mellom årets gjennomsnittslønn og lønnen pr 31.12.), er datolønnsveksten som regel størst i år med hovedtarifforhandlinger og lavere i år med mellomoppgjør. Lavere lønnsvekst vil imidlertid over tid gi lavere datolønnsvekst både i år med hovedoppgjør og år med mellomoppgjør. Sammensetning av BKP premieinntekter fra bykassen og øvrige administrasjoner: Beløp i mill. kr. 2016 2015 2014 2013 Medlemsinnskudd fra arbeidstakere (2 %) 98 96 93 88 Arbeidsgivers andel 428 408 405 382 Rentegarantipremie 11 10 15 12 Reguleringspremie 305 230 420 225 Sum 843 744 933 707 Tabellen viser at det er endringer i reguleringspremie som i hovedsak forklarer variasjon i BKP sine premieinntekter. Øvrige premier vokser noenlunde jevnt med økt lønnsnivå og antall ansatte i kommunen. BKPs egenkapital BKP hadde kr 1.381 mill. i egenkapital pr 31.12.16. Av dette utgjorde innskutt egenkapital kr 887 mill. Resten av egenkapitalen består av risikoutjevningsfond, kr. 101 mill. og opptjent egenkapital, kr 393 mill. I løpet av ti år har forpliktelsene økt med 133 % mens egenkapitalen har økt med 213 %. Dette er en indikator som viser at soliditeten er forbedret. Del 2: Rammevilkår. Bykassens likviditetsmessige utfordring knyttet til pensjon og utvikling i pensjonskostnader. Over tid har det blitt et betydelig avvik mellom bykassens regnskapsførte pensjonskostnader og betalte pensjonspremier til kommunens tre pensjonsleverandører. Differansen kalles premieavvik. Premieavviket utsetter belastning i bykassens driftsregnskap til senere år. Til gjengjeld svekkes likviditeten betydelig slik at kommuner må finansiere deler av premieavviket med lånemidler. Disse er avsatt til finansiering av investeringer. Er det ikke tilstrekkelig med lån som er øremerket investeringer, må kommunene ta opp likviditetslån i tillegg. Årets pensjonskostnader og amortisering av tidligere års premieavvik inngår i kommuners driftsbudsjettog driftsregnskap. Tabellen viser hovedtall for bykassens pensjonskostnader siste tre år 7
Årets netto pensjonskostnad (beløp i mill. kr) 2016 2015 2014 Årets pensjonsopptjening, nåverdi 894,7 855,8 900,6 Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse 808,6 772,4 742,1 Forventet avkastning på pensjonsmidlene -790,4-770,9-709,0 Netto pensjonskostnader 912,9 857,3 933,7 Årets pensjonspremie til betaling 1 182,7 997,9 1 225,1 Administrasjonskostnad -79,9-70,3-51,9 Årets premieavvik -189,9-70,2-239,5 Arbeidsgiveravgift premieavvik -26,8-9,9-33,8 Årets premieavvik inkludert arbeidsgiveravgift -216,7-80,1-273,3 Årets amortisering av tidligere års premieavvik -285,0-273,6-234,5 Endring i akkumulert premieavvik -68,3-193,5 38,8 Det akkumulerte premieavviket, inklusiv arbeidsgiveravgift, ble redusert i fjor med kr 68,3 mill. og utgjorde 1.806 mill. kr pr. 31.12.16 for alle pensjonsordningene samlet. I vedtatt økonomiplan er det lagt til grunn ytterligere årlig reduksjon. Det ser ut til at toppnivået ble nådd i 2014. Bruk av premiefond bidrar til lavere premieavvik fordi årets betalte pensjonspremie reduseres. Dessuten amortiseres stadig høyere årlige beløp av tidligere års premieavvik. Dette reduserer det akkumulerte premieavviket direkte. Utvikling i rammeverket ny offentlig tjenestepensjon. Arbeids- og sosialdepartementet la i desember 2015 fram en rapport som viser mulige løsninger for offentlig tjenestepensjon for årene som kommer. Sentralt i modellen er oppbygging av beholdninger som fordeles i pensjon basert på delingstall, i kombinasjon med en betydelig og livsvarig avtalefestet pensjon. I stat, kommune og helseforetakene er pensjonsordningene ulikt lov eller tariffregulert, men like fullt er de på det nærmeste like i innhold. Det må forventes at det vil ta tid å etablere det endelige regelverket for en ny offentlig tjenestepensjon, herunder hvilke grupper som vil omfattes av det eksisterende og hvilke av det nye regelverket. Det legges til grunn at det skjer avklaring i 2018. Inntil dette skjer er det ikke mulig å si noe om konsekvensene for utvikling i premier, solvenskapitalkrav, administrasjonskostnader eller for bykassens utgifter. Målsettingene for ny tjenestepensjon er: - Sikre gode pensjoner sikre at dagens unge kan opptjene tilstrekkelig pensjon uten å begrenses av dagens aldersgrenser. Forventet levealder øker. Hvis levealderen forsetter å øke, vil levealdersjustering av pensjoner gi yngre arbeidstakere lav pensjon i forhold til lønn. Departementet ønsker bedre vilkår for disse. - Sørge for bedre økonomiske incentiver til ansatte som utsetter pensjonering. (arbeidslinjen) - Gjennomføre tiltak med sikte på økt mobilitet mellom privat og offentlig sektor. - Forenkling og forutsigbarhet. 8