Høringsuttalelse fra Universitetet i Agder Denne uttalelsen er utarbeidet av barnehagelærerutdanningsmiljøet ved UiA. De ulike fagmiljøene har bidratt med innspill til sine fagområder. Til spørsmålet om forslaget til ny rammeplanen fungerer som et tydeligere styringsdokument og er et velegnet arbeidsdokument for barnehagepersonalet, vil vi svare at det gjør det i stor grad. Vi synes også at rammeplanen langt på vei ivaretar barnehagens brede samfunnsmandat. Vi vil samtidig peke på noen problematiske sider ved forslaget og noen forslag til endringer som vi mener vil gjøre rammeplanen bedre. Vi mener at de problematiske sidene særlig er knyttet til omfanget av alle kulepunktene under «personalet skal». En rask opptelling viser at det i alle fall er 100 ting personalet skal gjøre mot ca. 60 i den eksisterende rammeplanen, samtidig som omfanget på teksten er halvert. At alle kulepunktlistene også skal være gjenstand for dokumentasjon, kan bety mer tidspress i barnehagen. Det kan også bety flere planlagte, voksenstyrte aktiviteter og mindre tid til å ivareta barns interesser og initiativ. Dette vil i verste fall gå utover prinsippet om barns medvirkning i barnehagehverdagen. Rammeplanutkastet vil i tillegg kunne få en annen alvorlig konsekvens for barnehagelæreren. Med en slik detaljregulering kan en få inntrykk av at barnehagelærerprofesjonen har lite rom for egen faglig vurdering. Mens profesjonene i skolen gis stort handlingsrom i valg av metode og materiell samt i prioritering av undervisningsinnhold, må barnehagelærere instrueres til å gjøre de mest elementære tingene profesjonen har som en del av sin kunnskapsbase og yrkesetiske kodeks. Vi vil på bakgrunn av dette foreslå å kutte kulepunktlistene i kapittel 3. Se mer om dette i omtalen av dette kapitlet under. Kapittel 1 Barnehagens verdigrunnlag Høringsutkastet er uklart når det gjelder hva som er sitat fra barnehagelovens 1 (Formål), og hva som er den foreslåtte forskriftens tolkning av samme. Lovens 1 bør siteres i sin helhet og deretter tolkes eller presiseres. Slik det står nå, utelater forskriften viktige momenter og verdier fra det lovfestede verdigrunnlaget. Dette bør endres ved å sitere 1 og ellers følge lovrapagrafens progresjon. Rekkefølgen i loven er ikke tilfeldig, men den er likevel endret i høringsutkastet. Dette kan skape inntrykk av at forskriften legger opp til en annen prioritering enn loven. Det er uheldig og bør rettes opp. Mangfold og gjensidig respekt Det er positivt at forslaget fremhever mangfold, men forskriften bør også si noe positivt om de
tradisjonene lovens formålsbestemmelse særlig fremhever i sin verdiformulering: kristendom og humanisme, «kristen og humanistisk arv og tradisjon». Loven legger opp til at barnehagen både skal bygge på de kulturelle tradisjonene som i størst grad har preget og preger norsk og europeisk kultur og et større mangfold. Det er viktig at forskriften på dette punktet samsvarer med det verdigrunnlaget og samfunnsmandatet som er formulert i barnehageloven og ikke underkommuniserer deler av dette. Det er også påfallende og uheldig at ordet «religion» (eventuelt livssyn) ikke finnes i avsnittet om mangfold og gjensidig respekt. Dette ordet bør i alle fall inn en gang, gjerne i nest siste setning i avsnittet, slik: «Barnehagen skal synliggjøre variasjoner i verdier, religion og kultur». Bærekraftig utvikling Vi mener det er positivt å inkludere utdanning for bærekraftig utvikling i barnehagens verdigrunnlag. Vi anser tematikken som et aspekt av livslang læring hvor barn får erfaringer med bærekraftige verdier og holdninger. Dette bør imidlertid også komme tydeligere fram i beskrivelsen av barnehagenes formål, innhold og arbeidsmåter. Se kommentar senere. Barnehager med særskilte formål Her mangler noe, enten en bestemt, egen, annen eller alternativ: «Den enkelte barnehage kan derfor ha en innfallsvinkel til formålsbestemmelsen som samsvarer med [noe settes inn her] religiøs eller filosofisk overbevisning.» Siste avsnitt bør endres. Det virker inkonsekvent å åpne for en annen verdiforankring, men kreve tilslutning til de samme verdiene som i offentlige barnehager likevel. Er dette i tråd med religionsfrihetsprinsippet? Hvis en åpner for alternativ forankring, bør det også godtas at de konkrete verdiene er formulert noe annerledes enn for de offentlige barnehagene. Samtidig kan det kreves en tilslutning til menneskerettighetene/menneskerettighetserklæringene, f.eks. slik: «Uavhengig av om barnehagen velger en annen innfallsvinkel til formålsbestemmelsen, eller fastsetter særlige bestemmelser om livssynsformål, er den forpliktet på menneskerettighetene/menneskerettighetserklæringene.» Det bør være en selvfølge at alle barnehager forholder seg aktivt til alle fagområder i rammeplanen, men dette bør trolig presiseres, for eksempel slik: «Uavhengig av formålsbestemmelse er alle barnehager forpliktet på å arbeide med alle barnehagens fagområder, inkludert «Etikk, religion og filosofi». Kapittel 3. Barnehagens formål og innhold
I det innledende avsnittet i dette kapitlet bør begrepet «estetisk erfaring» føres inn. Vi foreslår at det skrives inn i setningen om at barnehagen skal være en kulturarena. Jf. ovenfor foreslår vi altså å kutte i kulepunktlistene i dette kapitlet. Det gjelder listene under overskriftene «Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg», «Barnehagen skal ivareta barns behov for lek», «Barnehagen skal fremme danning» og «Barnehagen skal fremme læring». Store deler av innholdet i disse kulepunktlistene er allerede beskrevet i teksten over, og listene blir derfor repeterende. Vi foreslår at det utarbeides veiledningsmateriell som utdyper disse fire sentrale områdene; altså omsorg, lek, læring og danning. Under avsnittet «Barnehagen skal ivareta barns behov for lek» Her savner vi en setning om barns egenstyrte lek. Under avsnittet «Barnehagen skal fremme kommunikasjon og språk» Her savner vi også mer om hva kommunikasjon er for små barn; kroppsspråk og nonverbal kommunikasjon. Dersom kulepunktene under «Barnehagen skal fremme danning» beholdes, savner vi et kulepunkt rettet mot å fremme bærekraftige verdier som solidaritet, gjensidighet, demokrati og samarbeid. Under dette avsnittet foreslår vi også å skrive en setning om høytlesning og leseglede som en viktig del av barnehagens arbeid med danning. Dette kan eventuelt utdypes i et veiledningshefte om begrepet danning. Vi vil også påpeke at det på slutten av avsnittet om danning bør stå «skal barnehagen bidra til at barna utvikler kritisk tenkning, etisk vurderingsevne..» Det er mer i tråd med hvordan barnehagens oppgave i forhold til det øvrige utdanningsløpet ellers er beskrevet jf. under bærekraftig utvikling hvor det står «Barnehagen skal legge grunnlaget for barnas evne til å tenke kritisk tenkning.». Kapittel 4. Barnehagens arbeidsmåter Under avsnittet mener vi de estetiske fagene bør tydeliggjøres. Under femte kulepunkt etter «Personalet skal» foreslår vi derfor følgende «gi barna varierte inntrykk og mulighet til å uttrykke seg på forskjellige måter, for eksempel med kroppslige - og estetiske uttrykk». Barnehagens digitale praksis Vi er kritiske til at digital praksis er et hovedpunkt under arbeidsmåter. Dette bør presenteres som en av flere mulige arbeidsmåter. Deler av fagmiljøet er også bekymret for barns stillesitting og ønsker derfor ikke at digital praksis skal være et hovedpunkt under arbeidsmåter. Vi mener at barnehagens bærekraftige praksis er et mer overordnet perspektiv enn digital praksis. Det er fordi vi mener at en bærekraftig praksis bør være i tråd med beskrivelsen av bærekraftig utvikling på s. 5. Sett fra vårt perspektiv vektlegger en slik praksis regelmessig veksling
med å være ute i natur og inne sammen med gode verdibevisste rollemodeller. Det er en veksling som syntes å fremme barns utvikling og danning på en holistisk måte gjennom lek, læring og fysisk utfoldelse. 5. Barnehagens fagområder Når det gjelder rekkefølgen på fagområdene, foreslår vi at disse kan stå alfabetisk. Kommunikasjon, språk og tekst Det er viktig at arbeidet med språk og litteratur i barnehagen inngår i meningsfulle, gode og hverdagslige opplevelser med barna, og at ikke arbeid med språk og litteratur kun blir et instrument for barnas språkstimulering. Vi er derfor kritiske til at enkelte formuleringer fra den nåværende rammeplanen er borte fra forslaget. Dette gjelder formuleringen «tilrettelegge for meningsfulle opplevelser» og at språkarbeidet i større grad knyttes til «hverdagsaktiviteter». Vi savner også et kulepunkt under «personalet skal» som handler om høytlesning og leseglede. I det siste kulepunktet under overskriften «Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal» bør «tegneaktiviteter» føres inn sammen med «lese- og skriveaktiviteteter» altså «utforsker og gjør seg erfaringer med ulike skriftspråksuttrykk, som lekeskrift, tegning og bokstaver, gjennom lese-, tegne- og skriveaktiviteter». Barn utforsker skriftspråket gjennom å tegne. Kropp, bevegelse, mat og helse Natur og friluftsliv bør inn her i og med at det er så sentralt i blant annet Folkehelsemeldingen mestring og muligheter dette med nærnatur. Her kunne vi også ønske oss en spesifisering av dette med grunnleggende bevegelser (som gå, løpe, hoppe, hinke, kaste osv). Det er positivt at mat og måltid har kommet inn i dette fagområdet. Det bør utarbeides retningslinjer for måltidspedagogikk og lages et eget kulepunkt som omhandler måltidssituasjonen. Kunst, kultur og kreativitet I fagområdet bør formuleringen «fremme estetiske erfaringer» skrives inn i innledingsteksen. «I arbeid med fagområdet skal personalet fremme estetiske erfaringer ved å stimulere barnas nysgjerrighet, utvide dere forståelse og bidra til undring, undersøkelse, utprøving og eksperimentering.» Det bør også inn et kulepunkt som bedre ivaretar de yngste i barnehagen. «Personalet skal: være lyttende og stimulere spesielt de yngste barnas kroppslige nonverbale kommunikasjon og uttrykksform.»
Natur, miljø og teknologi Vi støtter beskrivelsen av fagområdet. Samtidig ser det ut som dette er det eneste fagområdet hvor bærekraftig utvikling er nevnt. Vi savner en inkludering av bærekraftig utvikling i bla annet i fagområdet Etikk, religion og filosofi. Det er fordi bærekraftig utvikling er beskrevet som en del av barnehagens verdigrunnlag. Etikk, religion og filosofi Den første setningen fungerer dårlig språklig, og innledningen før målformuleringene i kulepunktene mangler referanse til barnehagens verdigrunnlag og forankring i norsk og europeisk kultur. Den kulturelle betydningen til kristendom og humanisme bør nevnes her samtidig som mangfoldsperspektivet fastholdes. Rammeplanen bør også konkretisere betydningen av kristendom og humanisme for de verdiene som skal formidles i barnehagen, samtidig som åpenheten for ulike tradisjoner og foreldrenes primære pedagogiske mandat ivaretas. Første kulepunkt er for ambisiøst og sluttleddet «i lokalsamfunnet» bør strykes når verbet ovenfor er «skal». Små barn, og særlig de minste i barnehagen, har trolig nok med å forholde seg til det mangfoldet som de møter i gruppa. Forskning viser dessuten at barnehagene jevnt over ikke innfrir dagens målformulering på dette området, som jo er begrenset til representasjon i barnehagen. I samsvar med dette bør også fjerde kulepunkt under «personalet skal» endres fra «i lokalsamfunnet» til «i barnehagen» Tredje kulepunkt bør suppleres med ordet «samfunnets/i samfunnet» slik: «får kjennskap til, forstår og reflekterer over (samfunnets) grunnleggende normer og verdier (i samfunnet)». Presiseringen om samfunnet gir referanse til det lovfestede verdigrunnlaget. Ordet «historier» bør skiftes ut med «fortellinger» i første kulepunkt om personalet. Dette punktet bør lyde slik: «Personalet skal formidle fortellinger om religion, livssyn, etikk og eksistensielle temaer og skape rom for barnas opplevelser, samtaler, erfaringer og tanker om dette». Ordet deltagelse bør endres til «væremåte» i femte kulepunkt om personalet. Nærmiljø og samfunn Dette fagområdet har en konkret geografisk lokalitet som kjerne for opplevelser, aktiviteter, erfaringer og kunnskap. En bærende ide i fagområdet har vært knyttet til utvikling av fellesskap, identitet og tilhørighet gjennom samspill med mennesker i lokalmiljøet. Det holdningsdannende elementet har vært sentralt i tillegg til kunnskaps- og ferdighetsdannelse.
Gjennom aktiv bruk av barnehagens nærmiljø kan barnehagen bidra til at barn får en forståelse av at stedet med alle sine virksomheter, samværsformer, tradisjoner, praksisformer og møtesteder tilhører alle på tvers av alder, kjønn, befolkningsgruppe eller sosial bakgrunn. Inkludering er en prosess som i første rekke skjer lokalt, og ved erfaringer i det lokale dannes grunnlag for en mer generalisert samfunnstillit. Det kan se ut som en svekkelse av det holdningsskapende elementet når det i andre ledd i andre setning står: «bidra til å gjøre barna kjent med nærmiljøet, samfunnet og verden.» Nytt forslag: «bidra til å gjøre barna kjent med og gi rom for å bygge tilhørighet og tillit til nærmiljø og lokalsamfunn, og kunnskap om det øvrige samfunn og en global verden.» Angående strekpunktene under «Gjennom arbeidet med:» Den historiske dimensjonen snevres i strekpunktene inn til lokalhistorie og lokale tradisjoner. Dette bør utvides til også å gjelde historiske endringer i samfunnet generelt, for eksempel temaer av typene kommunikasjon og utjevning av sosiale forskjeller. Forslag om videreføring av to strekpunkt i forrige plan: Blir kjent med noen historiske endringer i lokalmiljø og samfunn Erfare at alle mennesker, uansett alder og forutsetninger, inngår i og bidrar til barnehagens fellesskap Angående «Personalet skal»: Foreslås nytt punkt Tilegne seg tilstrekkelig kunnskap om lokale forhold til å kunne skape berikende samtaler og interesse for det lokale samfunnet Kapittel 7 Barnehagen som pedagogisk virksomhet Målet for virksomheten kan ikke være det samme som tiltakene for å nå målet jf. s 18 Forslag til mål: «Målet med barnehagen som pedagogisk virksomhet, er å gi barna et tilrettelagt tilbud som understøtter barnas sosiale, emosjonelle, kognitive og kulturelle utvikling best mulig. For å oppnå dette» Dokumentasjon
I nåværende rammeplan står det følgende setning i kapittel 4 s. 55 som bør videreføres: «Et etisk perspektiv må legges til grunn ved dokumentasjon av barnas lek, læring og arbeid. Både barn og voksne kan reagere dersom for mye av det som barn sier og gjør blir gjort til gjenstand for skriftlig observasjon og vurdering». Den andre setningen er nå fjernet og erstattet av en setning om personopplysningsloven. Dette mener vi er en svekkelse av barns rett til privatliv. (jf. barnekonvensjonen: «Ingen barn skal utsettes for vilkårlig eller ulovlig innblanding i sitt privatliv, sin familie, sitt hjem eller sin korrespondanse, eller for ulovlige angrep mot sin ære eller sitt omdømme». artikkel 16)